Om sorte svaner, norsk samfunnsplanlegging og forvaltning og sånn. Hva kan scenariometodikken bidra med?

Transkript

1 Om sorte svaner, norsk samfunnsplanlegging og forvaltning og sånn. Hva kan scenariometodikken bidra med? Erik F. Øverland, Institut Futur - Freie Universität, Berlin Editor and founder, European Journal of Futures Research EJFR Board Member, World Futures Studies Federation, Managing Director, Subito! Research&Futures Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg 28. januar 2014

2 Utvalgte publikasjoner (bøker) Norge2030, 2000 CarpeFuturum, 2010 Leve av, leve med, leve for, 2005

3 Verdens første vitenskapelige tidsskrift for framtidsforskning, lansert H2012

4 The European Journal of Futures Research provides an international platform for leading and upcoming scholarly work on possible, probable and desirable European and global futures. We invite submissions of articles focusing on both interdisciplinary and disciplinary studies of future societal developments in politics, economics, science and technology and other emergent (and cross-cutting) issues. The journal will publish empirically oriented articles as well as contributions of a more methodological, epistemological or theoretical nature. A central objective of the journal is to strengthen the European dimension of futures research. It also seeks to foster comprehensive analyses of key European policies, such as those for research and education. With these aims the EJFR intends to fill a gap in the research landscape. The EJFR addresses readers in academia, business, government, and civil society in Europe and beyond.

5 Temaer Sorte svaner. Hva er det egentlige budskapet? Utfordringer for utvalgte deler av norsk samfunnsplanlegging hvorfor er scenariometodikk viktig? - samfunnssikkerhet og beredskap - politikkutvikling på utvalgte områder Eksempel fra transportsektoren Litt om framtidsforskningens og scenariometodikkens framtid Er scenariometodikk og framtidsforskning en betimelig respons på Talebs påpekninger?

6 Sorte svaner hva er egentlig budskapet? William Shirer: Berliner Tagesbuch historieskriving som ikke er belemret med historikeres etterpåklokskap og teoretisering den ubesudlede historiefortelling Forutsigelser er umulig! Sant/usant? Framskrivninger er en form for fortidens tyranni kalkunens forventing Sentral utfordring: hvordan forberede seg på det uventede? unknown unknowns. Er det mulig i det hele tatt?

7 Sorte svaner hva er egentlig budskapet? Samfunnsutviklingen går raskere enn før Ting går ikke helt sånn vi har tenkt. Det utenkelige skjer Å tenke framover krever en bevisst holdning til usikkerheter Det usannsynlige får større betydning Krav til framovertenkning aksentueres Framskrivninger og prognoser får ikke med seg trender i emning, teknologiske skift, endringer som kan forventes å inntreffe langt fram i tid, eller kompleksitet godt nok

8 Usikkerhet, tvetydighet, kompleksitet, forventning hvordan håndterer vi det uhåndgripelige? I en verden som er preget av stadig større usikkerheter økende grad av tvetydighet i fortolkninger av alt fra samfunnsendringer til egen identitet fremtrer som mer og mer kompleks men allikevel preget av folks forventninger til en robust samfunnsutvikling er det et voksende behov for nye virkemidler innen planlegging, politikkutvikling og endringsledelse. Foresight Management framsynsledelse kan være ett av slike virkemidler.

9 Mediokristan perspektiver, eller antakelser som har slått feil (endimensjonale fremskrivninger /Lock In s): We will never make a 32 bit operating system. Bill Gates Heavier-than-air flying machines are impossible. Lord Kelvin, British mathematician and physicist, president of the British Royal Society, The Americans have need of the telephone, but we do not. We have plenty of messenger boys. Sir William Preece, Chief Engineer, British Post Office, Vi produserer lastebiler (les: minimaskiner), ikke tråbiler (les: PC er) Heinz Nixdorf, 1986 Television won t last. It s a flash in the pan. Mary Somerville, pioneer of radio educational broadcasts, 1948.

10 Utfordringer for utvalgte deler av norsk samfunnsplanlegging

11 Norge etter 22. juli 2011: Beredskapskrise og forvaltningskrise? Hva kan vi lære av 22. Juli? Kan forvaltningen og beredskapstenkningen lære noe om behovet for langsiktig tenkning og mental og praktisk beredskap? Situasjonen i helsevesenet illustrerer vanskelighetene med byråkratiske planleggingsformer, kompliserte hierarkier, dårlig forankring osv. Likevel svarer politikere og teknokrater på problemene med å dosere mer av det samme - mer målstyring, utskiftning av ledere, budsjettkutt m.v. Er ikke tiden overmoden for mer involverende former for strategiutvikling, der langsiktighet diskuteres, der usikkerhet reflekteres, og der de gode ideene får bedre spillerom? Mao, hvordan skape prosesser som oppleves som mer meningsfylte?

12

13

14

15 Hvor er vi? Hva skjer? Vi ser store behov på dette feltet i transportsektoren JVV og SVV arbeider med å videreutvikle sine metodiske tilnærminger bla. ved hjelp av framsyn Det er for tiden et stor vakuum innenfor det sentrale politisk administrative apparatet - Forskningsrådet, Departementene, Innovasjon Norge mv. Arbeiderpartiet har lansert 2029 prosessen, som ved hjelp av interaktive fremtidsverksteder skal skolere og bidra til debatt og nye ideer i programprosessen NFR har vært gjennom en evaluering som igjen har pekt på NFRs strategiske rådgiver rolle overfor politiske myndigheter, der de har etterlyst foresight som virkemiddel. NFR publiserte i 2009 en rapport om foresight. IN er i ferd med å oppdage dette virkemiddelet og arbedier med å innarbeide slike i sin portefølje Internasjonalt samarbeid

16 lav mddels høy Foresight - Usikkerhetsanalyse Grad av betydning/ påvirkning Relativt sikre faktorer (ett utkomme) Kritiske faktorer (flere typer utkomme) Irrelevante faktorer (tas ikke hensyn til videre) lav middels høy Grad av usikkerhet

17 Vi trenger imidlertid både konvensjonelle framskrivninger og mer utforskende mulighetsanalyser som også forholder seg til usikkerhet på kreative og interessante måter. Framtidstenkning (foresight) skiller seg fra framskrivninger og prognoser Framskrivninger = enkel mekanisk forutsigelse Prognoser = større vekt på sannsynlighet/stor betydning (X) Foresight ser i tillegg på forhold som i tidlig fase utredninger kan framtre som meget usikkert og usannsynlig (Z) B e S t y d M n i n L g Sannsynlighet S M L X z x x z x Z z S=Stor;M=Middels;L=Liten

18 Konvensjonell forskning er heller ikke nok! - Forskning handler først og fremst om fortiden. Vi samler på og skaper kunnskap fra såkalte fakta som med nødvendighet hører fortiden til. - Det er et paradoks at mens det aller meste både av forskning og kunnskapsutvikling er tilbakeskuende, så er det som først og fremst kreves i vårt samfunn dag atskillig mer fremsynthet om hvor vår verden kan være på vei - Post-positivistisk tilnærming - Fortid, nåtid og framtid kan ikke sees isolert fra hverandre. Derfor er forskning alltid allerede en multitemporal virksomhet - Forskning og kunnskapsutvikling er best når den er dialogisk, dvs i inngrep med omgivelsene -> fremtidstenkning styrker dialog

19 Faser i en explorativ scenarioprosess Modul 1: Module 2 Module 3 Module 4 Modul 4: Modul 2: Modul 3: Omverdensanalyse Nøkkelfaktoranalyse Scenariokonstruksjon Utarbeidelse av strategiske handlingsmulig heter Module 4 Modul 5 (eventuelt + parallelt): Kvantitativ Modellering Hvilke er de viktigste påvirkningsfaktore ne, som kan tenkes å våre bestemmende for firmaets fremtid? Hvilke av disse er de viktigste driverne? Hvilke alternative fremtidige utviklingsretninger er tenkbare for disse faktorene? Hvilke av alternativene er konsistente i forhold til hvernadre? Hvilke scenarier er plausible og sannsynlige? Hvilke sjanser, risiki og generelle Handlingsopsjone r kann vi lese ut av scenariene? Hvilke strategier er robuste og passer til virksomheten? Hvilken strategi fremtrer mest lovendemed tanke på utviklingen av markedsparametre og bedriftswrelevante suksessindikatorer Påvirkn.faktorer Nøkkelfaktorer Scenarier Strategiopsjoner Strategivurdering (utvidet) Scenario-Monitoring (årlige oppdatering) + Løpende strategiprosess

20 Eksempel fra transportsektoren Metode21

21 Hvorfor Metode21? Trendbaserte modeller brukes både når de er godt egnet og når de er mindre godt egnet Vedtatte mål for samferdselssektoren vil sannsynligvis måtte innebære trendbrudd Å bruke trendbaserte modeller til å analysere trendbrudd er i seg selv en selvmotsigelse Å håndtere langsiktighet er å håndtere usikkerhet Hvilke andre metoder finnes? Er de brukbare for samferdselssektoren? Hvordan kan de brukes? (mer profesjonelt og sidestilt)

22 Jo lengre tidsperspektiv, desto større usikkerhet Ikke peiling Tror vi vet Sikre på Ikke peiling Tror vi vet Sikre på Ikke peiling Sikre på Tror vi vet Herfra Evigheten Når kan vi stole på trendbaserte framskrivninger? Og når kan vi ikke det?

23 Hva tenkte de i 1960 om framtiden? Massebilismen? Kvinners yrkesdeltakelse? Oljevirksomheten? Globaliseringen? Innvandringen? Klimaspørsmålet? Mobiltelefonen? Pc og internett? Hva vil dukke opp de neste 50 år? Terrorfrykt?

24 Når og hvordan kommer transportmodeller til kort? Langsiktighet Trendbrudd Annet (mer enn tid og penger) Utprøving av noen utvalgte metoder : Seminar : Case en egnet form : Andre metoder kan gi en merverdi Ca 20 metoder identifiseres og gjennomgås kort : Metodene er mer brukt i andre sektorer og andre land Skisse til fase 2 I forprosjektet diskuteres persontransportmodeller, men diskusjonen antas relevant også for : Etatenes godsmodeller : Etatenes nytte/kost analyser : Input til disse (f.eks fra SSB)

25 En modell er alltid er en forenkling av virkeligheten Modell Hvilke forenklinger må vi være særlig observante på? Hva er modellen best egnet til å gi svar på?

26 Modellen hviler tungt på to variable Tid Penger

27 Modellen hviler tungt på to variable Tid Penger I tillegg deles befolkningen inn i en rekke sosioøkonomiske grupper, basert på : Kjønn : Alder : Tilgang til transportressurser : Annet Dvs. grupper med ulik atferd. Innenfor hver gruppe opptrer alle likt, og 100 prosent rasjonelt.

28 Hva skjer med modellene når tiltakene som iverksettes ikke kun handler om tid og penger, men f.eks om kvalitet? (bedre plass, punktlighet, komfort, sammenheng i transportnettet) folk begynner å oppføre seg vesentlig annerledes, f.eks fordi rammevilkårene endres? (nye holdninger, nye grupper, nye priser, nye reguleringer, nye strukturer ) noe uventet plutselig skjer?

29 Jeg er skeptisk til statistikere. For i bakhodet på enhver statistiker ligger alltid troen på at en utvikling som godt og vel er påbegynt, også skal fortsette, og at ingenting kan stanse den. Kåre Valebrokk, kronikk i Aftenposten søndag Kjell Aukrust, «Bror min», 1960

30 Minimere eller håndtere usikkerhet? Minimere: Bruke statistiske metoder, som ofte blir en høy/middels/lav tilnærming

31 Basert på European Foresight Monitoring Network og «Carpe Futurum» (Karlsen og Øverland, 2010) Hvilke metoder finnes?

32 Basert på European Foresight Monitoring Network og «Carpe Futurum» (Karlsen og Øverland, 2010)

33 Transportanalyser Scorer høyt på ekspertise, ganske høyt på evidens, men lavt på kreativitet og medvirkning Basert på the European Foresight Monitoring Network,

34 Andre metoder kan utvide perspektivet F.eks Ekspertpanel kan gi anledning til mer inngående samtaler der synspunkter utvikles og skjerpes (kan trigges ytterligere med intervju m/vekt på ville ideer) F.eks Tilbakeskuing m/vekt på hva som skal til for å, og krever at man snakker med berørte «stakeholdere» F.eks Scenarier kan utløse et kreativt potensial hvis man gjør dette ordentlig og involverer «de riktige» Basert på the European Foresight Monitoring Network,

35 Kilde: Øverland (2001a: 43) Strategisk handlingsplanarbeid i en ny tidsalder Rasjonell planleggingsanalyse Modifis. Kommunikativ planleggingsprosess Fremsynsbasert planlegging SITUASJONSANALYSE SITUASJONSANALYSE SITUASJONSANALYSE F (Utredet av administrasjonen som en faglig utredning) (Drøftes av samfunnsaktørene i en diskurs. Det utvikles en felles erkjennelse, situasjons- og handlingsoppfatning) Hva skjer? Hvorfor skjer det? (trender/faktorer) (en bred sammensatt gruppe) R E M GJEN FASTSETTELSE AV MÅL ØNSKET SITUASJON (Gjøres av politiske organer) FASTSETTELSE AV UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER (Drøftes av samfunnsaktørene i en diskurs) FREMSYN (eks. SCENARIER) Hva kan skje? Hvilke aktører/beslutningstakere har bidratt til utviklingen? (bred sammensatt gruppe) S Y N UTREDNING AV LØSNINGER UTREDNING AV LØSNINGER FREMSYNSANALYSE NOMF (Gjøres av administrative organer) (Gjøres av relevante aktører via pragmatiske diskusjoner) Visjonsutforming (bred sammensatt gruppe samt en mindre gruppe som regisserer planl.diskursen) PLANLEGGINGSDISKURS UTREDNING AV LØSNINGER PL UTREDNING AV KONSEKVENSER (Gjøres av adminstrative organer) UTREDNING AV KONSEKVENSER (Gjøres av relevante aktører via pragmatiske diskusjoner) Hva vil vi? Hvordan skal vi komme dit? (relevante aktører) A N Ø R L I VALG AV LØSNING VALG AV LØSNING VALG AV LØSNING E N (Bestemmes av politiske organer) GJENNOMFØRING (Gjøres instrumentelt av administrative organer) (Blir resultatet av pragmatiske diskusjoner relevante aktører i mellom. Politiske organer har allikevel det siste ordet) GJENNOMFØRING (Gjøres både pragmatisk og instrumentelt av relevante aktører. Det samarbeides og etableres nettverk mens gjennomføringen spikres i utviklingskontrakter) (relevante beslutningstakere, evt. politiske organer) FORTSETTELSE AV GJENNOMFØRING/LÆRING/EVALUERING (relevante grupper i kommunikative prosesser) G G I N G G EVALUERING/LÆRING (En instrumentell vurdering mht om målene ble nådd) EVALUERING/LÆRING (Gjøres i kommunikative prosesser) FORTSETTELSE AV GJENNOMFØRING/LÆRING/EVALUERING (relevante grupper i kommunikative prosesser) Planlegging for samfunnstyring Planlegging for samfunnsutvikling Planlegging for samfunnsutvikling gjennom morsom læring

36 Framtidsforskningens og scenariometodikkens framtid Den Oxford baserte forskeren Alex Soojung-Kim Pang presenterte en tid tilbake et konsept han har kalt for Futures 2.0 ( Her stiller han et viktig og interessant spørsmål: hvordan ville framtidsforskningen ah sett ut, dersom den hadde blitt funnet opp og etablert i dag? Den måtte, sier han, ta hensyn til 4 premisser: 1. De store problemene vi er konfrontert med i det 21 århundret er helt annerledes enn de som preget det 20 århundret. 2. Antallet aktører som er med på å forme framtiden, har steget dramatisk. 3. Mennesket, er fra naturens side dårlig utrustet til å forestille seg langsiktige rasjonelle framtider. 4. Ekspertkunnskap er i atskillig mindre grad en garanti for en adekvat forståelse av framtiden enn de vi later til å tro.

37 Framtidsforskningens og scenariometodikkens framtid Videre er Futures 2.0 koblet til fire overordnede kjennetegn: 1. Hovedmålet med framtidsforskning er bedre å kunne omgås kompleksitet, usikkerhet og hurtigheten i samfunnsendringene. 2. Pang viser til eksperimentell Psykologi og Neuroøkonomi, for å stimulere vår evne til å forestille oss langsiktige framtider for dernest å kunne handle i tråd med slike perspektiver. 3. Framtidsforskningen i framtida bør inneholde verktøy som software, prediksjonsmarkeder og beslutningsarkitekturer, som en del av forskningsmetodikken. 4. Framtidsforskningen bør forlenge framtidens skygger shadow of the future i de hverdagslige beslutningssituasjonene (everyday choices), og styrke innflytelsen på våre handlinger gjennom kumulative skritt til et stort antall mennesker over lang tid (flere tiår/århundrer).

38 Er framtidsforskning og scenariometodikk en betimelig respons på Talebs påpekninger? JA! Den drar Talebs løsningsforslag et par skritt videre ved bla. å gå tungt inn i metode- og prosessutvikling Vår tilnærming: også noe kritisk til det endimensjonale ved sorte svaner metaforen. Man vet også mer enn man tror Eksemplet fra transportsektoren viser evne og vilje til å tenke nytt i planleggingssammenheng, men hensynet til beslutningsaspektet gjør at man må tenke sorte svaner aktiviteter som en del av en større planleggingsprosess Spesielt Pangs Futures 2.0 metafor møter Talebs bekymring for menneskets manglende evne til a) å tenke langsiktig, og b) handle i tråd med langsiktige målsettinger

39 Tilløp til en konklusjon Det må utvikles nye tilnærminger til fremtiden som håndterer usikkerhet på andre og kreative måter Framtid er forskbart! Men trigger også i høy grad handling! Slike tilnærminger må kobles til forskningsdiskurser og selv ta mål av seg å være forskning (ref. virkelighetsfremmende - kritisk til ideologisk diagnostikk alá det brutale arbeidslivet ) Politikkutvikling trenger langsiktighet og mer mot. Her kan fremtidsforskningen bidra Perspektiver på fremtiden kan også ta utgangspunkt i ønskebilder Framtidsforskning er og bør være morsomt Fremtiden ikke et tema lukket med 7 segl, men uendelig åpen! Vi trenger både nye arenaer og virkemidler Post-Governance Framtidsforskning må integreres i det beredskapsarbeid og de departementale system

40 Takk for oppmerksomheten!