TILTAKSPLAN FOR BERGEN HAVN

Transkript

1 22. november 2002 Fjellanger Widerøe AS Rapport utarbeidet for: Fylkesmannen i Hordaland

2 Forord Statens forurensningstilsyn (SFT) definerer miljøgiftforurensing av fjordområder som et av våre største gjenværende lokale miljøproblem. Miljøgifter og andre skadelige stoffer har i over hundre år blitt sluppet ut i sjøen, og miljøet har enkelte steder blitt så forurenset at folk er advart mot å spise skalldyr eller fisk. En landsomfattende kartlegging har vist at tilstanden er verst i flere av de viktigste havneområdene. SFT har bedt 11 havner, deriblant Bergen, om å komme med forslag om hvordan en kan sette i gang opprydding av de forurensede sedimentene. Som en følge av kartlegging av miljøgiftsituasjonen i Byfjorden i Bergen i 1994 er det innført kostholdsråd for torskelever og omsetningsforbud for ål i et sjøområde som utgjør ca 180 km 2 i Bergensområdet. I tillegg til kilder i Bergen havn er det påvist andre sterkt forurensede sjøsediment i Florvåg, Kollevågen og ved Haakonsvern. Arbeidet med å utarbeide tiltaksplan for Byfjorden i Bergen startet sommeren Fylkesmannen i Hordaland har ledet arbeidet sammen med en styringsgruppen som ellers har bestått av representanter fra Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen og Forsvarets Bygningstjeneste- Region Sør- og Vestlandet. De samme institusjonene, samt SFT, har finansiert utarbeidelsen av planen. Styringsgruppen har, ut fra økonomien i prosjektet, måttet avgrense området for handlingsplanen til Store Lungegaardsvannet, Puddefjorden og Vågen. Ytre avgrensing er linjen fra Lyreneset til Skoltegrunnskaien I prosjektet har det også vært en referansegruppe bestående av Gamle Laksevåg velforening, NHO, Fiskarlaget Vest, Vestlandet Natur og Ungdom, Bergen og Omland Friluftsråd, Kongelig Norsk Båtforbund, Region Vest og Bergen Sportsfiskere. Planen er utarbeidet av en gruppe bestående av Interconsult ASA, NIVA, NGI, Asplan-Viak Bergen AS, NCC Anlegg AS og Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen/Høgskulen i Sogn og Fjordane. Ambisjonsnivået for tiltakene vil bli bestemt ut fra kostnadene ved oppryddingen og av politikernes og myndighetenes vilje til å få ryddet opp. Her vil det gjøres en politisk avveining. Utgiftene ved oppryddingene vil i første rekke måtte bæres av bedrifter/institusjoner med et klart ansvar for forurensingen. Der hvor det ikke er mulig å påvise hvem som har ansvaret for forurensingen, vil ventelig kommunen og staten dekke kostnadene. Slike spleiselag er allerede etablert for andre havner som Kristiansand og Stavanger. Handlingsplanen vurderer også den økonomiske nytten av en fremtidig opphevelse av kostholdsråd og omsettingsforbud i området. Her må tiltak i Bergen havn sees i sammenheng med opprydding ved andre forurensede lokaliteter rundt Byfjorden. Handlingsplanen illustrerer behovet for mer omfattende overvåkning som på sikt kan dokumentere den samlede miljøgevinsten av de ulike tiltakene og ambisjonsnivået i området. Det er mange interesser som blir direkte eller indirekte berørt av de miljøgiftholdige sedimentene i Bergen havn. Den viktigste direkte restriksjonen er kostholdsrådet og omsetningsforbudet for ål og torskelever. I tillegg kommer problematikken rundt mudring og omfattende utredningskrav ved ny utbygging i havneområdene. Fylkesmannen i Hordaland Bergen Håkon Kryvi Kirsten Grevskott

3 Sammendrag Fylkesmannen i Hordaland har fått i oppdrag fra SFT å koordinere arbeidet med tiltaksplan for Interconsult ASA, NGI og NIVA har utarbeidet en tiltaksplan for Bergen havn på oppdrag av Fylkesmannen i Hordaland. Asplan Viak Bergen AS, Geologisk Institutt, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og NCC Anlegg har bidratt i levering av underlagsmateriale for tiltaksplanen. Styringsgruppen har bestått av representanter for Bergen kommune, Bergen og omland havnevesen, Forsvarsbygg og Fylkesmannen i Hordaland (ledet gruppen). Målsettingen med tiltaksplanen har vært å framskaffe grunnlagsmateriale for å vurdere behov for tiltak og for å kunne velge optimale tiltaksmetoder. Tiltaksplanen vil i det videre arbeidet bli brukt til å detaljere ytterligere hvilke områder hvor tiltak bør gjennomføres og på grunnlag av en vurdering av brukerinteresser, miljøgevinster og kostnader velge tiltaksform. Det er lagt vekt på å få fram et bilde av forurensningssituasjonen i overflatesedimentene som reflektere forurensing de siste 10 år. Det er laget forurensingskart som viser hvilke områder som er mest forurenset, hvilken type forurensing det gjelder og hvor store arealer det omfatter. Disse kartene er sammenholdt med opplysninger om historiske forurensningstilførsler og kunnskap om dagens landbaserte tilførsler. Det påpekes at det ikke er gjort en grundig nok kartlegging av mengde forurensning i sedimentet (tykkelse av forurenset lag) spesielt i Puddefjorden, med tanke på endelig valg av tiltaksmetode. Ulike former for tiltak er vurdert på bakgrunn av det erfaringsgrunnlaget som finnes, lokale forhold, sannsynlig miljøgevinst, brukerinteresser og samfunnsøkonomiske vurderinger. Målsettingen med tiltakene er å sørge for at havnesedimentene ikke overskrider tilstandsklasse II ( god ) med hensyn til innhold av miljøgifter (spesielt kvikksølv og PCB) og at dette vil bidra til opphevelse av kostholdsråd og omsetningsforbud i området på lengre sikt. Tiltaksanalysen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Kartlegging av forurensningsnivået i overflatesedimentene i det definerte tiltaksområdet viser at store deler av Vågen og deler av Puddefjorden er i tilstandsklasse > III med hensyn til kvikksølvinnhold. Innholdet av tjærestoffer PAH (polyaromatiske hydrokarboner) viser det samme med tilstandsklasse > III i stort sett hele det undersøkte området (det er gjort forholdsvis få PAH-analyser). Når det gjelder PCB (polyklorerte bifenyler) så er det mere flekkvis fordeling som reflekterer tidligere punktkilder. Høyeste nivåer (tilstandsklasse > III) ble påvist utenfor ubåt-bunkeren på Laksevåg, store deler av Solheimsviken og enkelte steder i Puddefjorden og i Vågen. Oversikten over historiske og nåtidige landbaserte forurensningskilder for miljøgifter med hensyn til kvantitet er mangelfull. Spesielt gjelder dette eldre virksomhet som i dag er nedlagt. Forurensning med kvikksølv kan delvis skyldes tilførsler via kommunal kloakk fra tannlegevirksomhet og sykehus og delvis fra skipsverft som tidligere brukte kvikksølv i bunnstoff. Tjærestoffer (PAH) skyldes oljeprodukter og fossilt brensel (kull og koks) og er typiske forurensningsstoffer i havner. Av PCB-kilder så er kun ubåtbunkeren på Laksevåg definert som en klar punkt-kilde, men det er kjent at skipsverftsindustrien kan være en betydelig kilde (tidligere bruk av PCB i maling). Det bør påpekes at det kan være flere punktkilder for PCB like utenfor tiltaksområdet (f.eks. Florvåg og Kollevågen på Askøy).

4 Forurensede sedimenter lekker miljøgifter, men på grunn av liten vannløslighet av stoffer som PCB er denne lekkasjen liten. Lekkasjen øker når sedimentlevende dyr graver i de forurensede massene og anslagene viser at gram PCB tilføres vannmassen innenfor tiltaksområdet. De forurensede sedimentene ligger til dels på grunt vann (<10 m dyp) og er dermed utsatt for oppvirvling, bl.a fra skipstrafikk. Det innebærer at miljøgifter fraktes i vannmassen og kan påvirke fisk og skalldyr (f.eks. blåskjell) som brukes til konsum. Beregninger viser at tilførslene av PCB til vannmassene ved oppvirvling av PCB-forurensede sedimenter er ganger større enn lekkasjen av løst PCB. Det er derfor sannsynliggjort at denne forurensingen bidrar til opprettholdelse av kostholdsråd og omsetningsforbud i Byfjorden på grunn av høyt PCB-innhold. Det er fire hovedalternativer til tiltak mot forurensede sedimenter; tildekking på stedet med uforurenset masse, fjerning (mudring) av sedimentene og deponering på land eller i sjø eller behandling. I forhold til spesialavfall så er sedimentene lite forurenset, slik at behandling i forhold til definisjonen av spesialavfall ikke er aktuelt ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. Valg av tiltaksmetode må gjøres ut fra framtid bruk av området. Det er lite aktuelt å dekke til et grunnområde hvor det er stor skipstrafikk på grunn av at dekkmassene vil virvles opp og fjernes over tid. I områder med begrenset skipstrafikk eller i områder dypere enn 10 m kan dette være et miljømessig og økonomisk godt valg. I områder hvor man velger å fjerne sedimentene er forutsetningen at det finnes gode disponeringsløsninger. Det er skissert flere alternative løsninger: Strandkantdeponi Fjelldeponi Deponering på NOAHs anlegg ved Holmestrand Deponering i de dypeste delen av Store Lungegårdsvann etterfulgt av overdekking med rene masser (eventuelt bruk av geotekstilbager) Vurdert ut fra ren kostnadseffektivitet vil deponering i Store Lungegaardsvann etterfulgt av fullstendig tildekking være det rimeligste disponeringsalternativet I områder hvor man velger å fjerne sedimentene er forutsetningen at det finnes gode disponeringsløsninger. Når det gjelder prioritering av tiltaksområder synes det å være riktig å gjøre tiltak i ubåt-bunkeren på Laksevåg for å stoppe denne PCB-kilden. Forøvrig vil en opprydding i Vågen gi en stor miljøgevinst ettersom dette området er velavgrenset, betydelig forurenset og en del av Bergens nære bybilde. Etter at tiltak er gjennomført er målet at sedimentene i tiltaksområdet ikke skal inneholde miljøgifter som overskrider tilstandsklasse II. I områder hvor man velger tildekking er det grunn til å forvente en forbedring som gir tilstandsklasse I-II, forutsatt at de landbaserte kildene er noenlunde under kontroll. I områder hvor det mudres er det mer realistisk at tilstandsklasse II oppnås på grunn av variabel tykkelse på det forurensede laget og en viss ineffektivitet i fjerning av all forurenset masse. En viktig forutsetning for at tiltakene i sjø skal bli vellykket er at utslipp fra landbaserte kilder kommer under tilstrekkelig kontroll.

5 Innhold Side FORORD...I SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING BAKGRUNN MILJØMÅL GJENNOMFØRT ARBEID BESKRIVELSE AV FORURENSNING SITUASJON I SEDIMENT OG BLÅSKJELL VÅGEN Indre Vågen Ytre Vågen STORE LUNGEGÅRDSVANN PUDDEFJORDEN - SOLHEIMSVIKEN Solheimsviken Damsgårdssundet Indre Puddefjorden Ytre Puddefjorden DIGITALE FORURENSINGSKART Sediment Blåskjell KILDER / TILFØRSELSOMRÅDER KOMMUNALT AVLØPSNETT VED BERGEN HAVN Rensing Avløpsmengder Spillvann og overvann INDUSTRIUTSLIPP Vågen Puddefjorden TILSTAND AV BYJORDEN I BERGEN DISKUSJON BRUKERINTERESSER METODE RESULTAT Arealbruk langs strandsonen Havnedrift BRUK AV SJØOMRÅDER KONKLUSJON VURDERING AV TILTAKSSCENARIER NULLALTERNATIVET Ingen tiltak fordi sedimentene ikke representerer noen risiko Naturlig restitusjon TILDEKKING IN SITU BEHANDLING MUDRING Hydraulisk mudring Mekanisk mudring FJERNING OG DEPONERING PÅ LAND FJERNING OG DEPONERING UNDER VANN Strandkantdeponi Gruntvannsdeponi... 74

6 5.6.3 Dypvannsdeponi FJERNING OG BEHANDLING Separering Avvanning og stabilisering Destruksjon av forurensning Biologisk behandling Kostnader BEHOV FOR OVERVÅKNING TILTAKSLØSNINGER FOR BERGEN HAVN Direkte kostnader for de ulike tiltaksalternativer MILJØRISIKOVURDERING FOR DE LIKE TILTAKSLØSNINGENE DISKUSJON SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER INNLEDNING AVGRENSNINGER IDENTIFISERING AV EKSTERNE VIRKNINGER VED TILTAKSALTERNATIVENE Vurdering av miljøkostnader ved tiltaksplanen Vurdering av nytte knyttet til brukerinteresser MILJØGEVINSTER VED REDUKSJON I KOSTHOLDSRÅD OG OMSETNINGSFORBUD Verdien av fjerning av kostholdsråd Verdien av fritidsfiske KRITERIER FOR REVURDERING AV KOSTHOLDSRÅD KONKLUSJONER PRIORITERING AV TILTAKSPAKKER BASERT PÅ SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER REFERANSER Vedlegg 1: Innkomne kommentarer Vedlegg 2: Toktrapport fra innsamling av nytt sedimentmateriale Vedlegg 3: Metallanalyser av sediment 2002 Vedlegg 4: PCB Analyser av sediment 2002 Vedlegg 5: PCB Analyser av blåskjell innsamlet i 2002 Vedlegg 6: Overview over miljøtekniske undersøkelser Vedlegg 7: Kartserie 2 - Reguleringsstatus Vedlegg 8: Samfunnsøkonomiske vurderinger - bakgrunnsinformasjon

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Statens forurensningstilsyn har utarbeidet en rapport som tar for seg ambisjonsnivå og strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn i norske fjorder (SFT-rapport 1774/2000). De forurensede sedimentene i fjordområdene rundt om i landet er et nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt problem som både offentlige myndigheter og private aktører er tjent med å få ryddet opp i. Norge er avhengig av kysten, og det er viktig med rent miljø i våre byer og tettsteder. Nødvendige aktiviteter i havneområdene kan være med på å spre miljøgiftene som finnes i sedimentene på sjøbunnen. Forurenset sjøbunn er også et lokalt problem fordi det kan legge restriksjoner på aktiviteter i disse områdene. Sedimentene i deler av Bergen havn har høye nivåer av en rekke tungmetaller (f.eks. kvikksølv), og organiske miljøgifter som polyklorertebifenyler (PCB) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). I flere områder er konsentrasjonene i sedimentene oppe i Tilstandsklasse V ( meget dårlig ) i henhold til SFTs miljøklassifiseringssystem. I tillegg til de nevnte miljøgiftene er det grunn til å anta at også nivåene av Tributyltinn (TBT) i området gjennomgående er i samme høye tilstandsklasse. SFT-rapport 98:11, Forurensede marine sedimenter, gir følgende hovedkonklusjon for fjordene ved Bergen: I henhold til SFT-veileder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann kan store deler av Puddefjorden og Vågen karakteriseres som sterkt til meget sterkt forurenset med hensyn til tungmetaller og organiske miljøgifter. (Tilstandsklasse IV og V). Det er ønskelig på sikt å oppgradere området til tilstandsklasse III. Handlingsplanen for Bergen havn skal gi en oversikt over forurensningene av de viktigste miljøgiftene i området. Planen skal også gi en prioritering ved å angi hvilke områder hvor tilstanden er verst og hvilke tiltaksscenarier som gir den største miljømessige gevinst ved opprydding. 1.2 Miljømål Fastsettelse av mål for tiltaksarbeidet har vært en prosess gjennom hele prosjektperioden. Diskusjonen ble spesielt tatt opp i forbindelse med et felles møte/seminar med styringsgruppen og referansegruppen 12 april På seminaret orienterte prosjektet om samfunnsøkonomiske aspekter ved tiltak for opprydding av forurensede sedimenter i Bergen havn. Målsetning med seminaret var bl.a. å diskutere hvilke miljømål som skal ligge til grunn for vurderingene samt hvilke beslutningskriterier som skal brukes i valg av tiltaksalternativer. Etter møtet ble det utarbeidet et notat (IC, NGI, NIVA) til styringsgruppen som inkluderte disse prinsipielle spørsmål. Ettersom Bergen kommune ikke har utarbeidet miljømål for Byfjorden, har styringsgruppen derfor tatt utgangspunkt i sine egne vurderinger. Basert på tilbakemelding fra styringsgruppen er det langsiktige målet for tiltak i Bergen havn at: Tiltak skal bidra til at kostholdsrestriksjonene for torskelever skal kunne oppheves og å redusere innholdet av miljøgifter i andre spiselige organismer. Et slikt mål innebærer også at andre kilder til PCB utover forurenset sediment i havnebassenget må fjernes. Side 1

8 Styringsgruppen har valgt å konsentrere om de områdene som er i tilstandsklasse III eller verre med hensyn til parametrene PCB 7 og kvikksølv (Hg). Disse miljøgiftene er blant de farligste og er også relatert til kostholdsrådet. Ved gjennomføring av tiltak i disse områdene vil selvfølgelig andre miljøgifter som PAH og TBT i de samme områdene uskadeliggjøres. Vestlandet Natur og Ungdom har levert en kommentar til dette miljømålet. Kommentarene i sin helhet er vist i vedlegg Gjennomført arbeid Tiltaksplanen gjelder Store Lungegårdsvann, Puddefjorden og Vågen (se figur 1-1). BYFJORDEN V ågen Puddefjorden D ams gå rd s su ndet Sto re Lungegårdsvann Figur 1-1. Tiltaksplanen gjelder Store Lungegårdsvann, Puddefjorden og Vågen. Rød strek viser planens avgrensing mot Byfjorden. Utarbeidelsen av tiltaksplanen har vært organisert gjennom 5 delaktiviteter: 1. Tilførsler og kildeoversikt 2. Utarbeide digitalt forurensningskart over området 3. Tilleggsundersøkelser i sjøsediment 4. Kartlegging av brukerinteresser 5. Vurdering av tiltaksscenarier Interconsult ASA har hatt det overordnede prosjektansvar for gjennomføringen av arbeidet. Faglig har prosjektet vært styrt av Interconsult, NIVA og NGI. Interconsult har hatt hovedansvar for aktivitet 1 og 4, NIVA har hatt hovedansvar for aktivitet 2 og 3 og NGI har hatt hovedansvar for aktivitet 5. Asplan Viak Bergen AS har deltatt i aktivitet 1, 2 og 4. Geologisk inst., Universitetet i Bergen/Høgskulen i Sogn og Fjordane og NIVA har gjennomført tilleggsundersøkelsene og NCC Anlegg AS har bidratt i aktivitet 5. Styringsgruppen har bestått av representanter for Bergen kommune, Bergen og omland havnevesen, Forsvarsbygg og Fylkesmannen i Hordaland (ledet gruppen). Side 2

9 2 Beskrivelse av forurensning situasjon i sediment og blåskjell Det aktuelle tiltaksområdet for Bergen havn er delt inn i følgende delområder: Vågen Store Lungegårdsvann Solheimsviken Damgårdssundet Indre Puddefjorden Ytre Puddefjorden Delområdene er beskrevet i kapitlene nedenfor. Omfang av forurensningen er også summert. 2.1 Vågen Vågen er ca. 1,4 km lang og m bred. En terskel deler Vågen i to basseng, indre og ytre basseng. Det dypeste punktet i indre basseng er ca. 14 m, og terskelen som skiller indre og ytre basseng ligger på 7,5-10 m dyp. Det dypeste punktet i ytre basseng ligger også på ca. 14 m, men rett utenfor dette bassenget stuper det ned til 300 m dyp i Byfjorden Indre Vågen Det er kvikksølv (Hg) som peker seg ut som miljøgiften av størst betydning for beskrivelse av forurensnings-omfanget, men tykkelsen av forurensningslaget er varierende. Ved å beskrive sedimentologien til prøvekjerner, har Mathisen og Prestmo (1999) lokalisert en markant lagdeling mellom det som var avsatt før og etter perioden Sediment avsatt før er beskrevet som nærmest upåvirket av menneskelig aktivitet, og består hovedsakelig av minerogent materiale i sandfraksjonen. Spormetallkonsentrasjonene er lave (gjennomsnittlige verdier for kobber, sink, sølv, tinn, bly og kvikksølv ligger i tilstandsklasse I). Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon over dette laget tilsvarer tilstandsklasse IV og V. Mektigheten av laget avsatt etter varierer mellom ca cm. Sedimentprøver tatt fra et prøvetakingspunkt i Indre Vågen i forbindelse med det marine miljøovervåkings-programmet Byfjordsundersøkelsen, viste et svart finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt (ca. 20 % leire og ca. 70 % silt). Glødetapet var på 19 %, samme nivå som er målt tidligere av Botnen et al. (2000). Glødetap representerer prosent organisk innhold i prøven. Glødetap kan regnes om til prosent organisk karbon ved å dele % glødetap med en korreksjonsfaktor. For jordprøver er en faktor på 2 alminnelig godkjent, men dette er avhengig av innhold av leire. NIVA har sett på korrelasjon mellom en rekke prøver, og har foreslått en korreksjonfaktor på 4 for marine sedimenter (Hauge et al., 1999). Denne informasjonen er viktig, spesielt i forhold til deponering av mudret sediment. Deponier og behandlingsanlegg har konsesjoner som begrenser innhold av organisk karbon i mottatte masser. Oksygeninnholdet på 9 m vanndyp i Vågen de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle (bortsett fra en måling tatt i oktober 1992) over 4,5 ml O 2 /l. Det er tilfredsstillende høyt oksygeninnhold i bunnvannet, tilsvarende tilstandsklasse I (Botnen et al., 2001) Ytre Vågen Prøvene tatt fra Ytre Vågen har ikke den samme tydelige lagdeling mellom forurenset og ikke-forurenset sediment som kjernene fra Indre Vågen. Det finnes imidlertid en lagdeling Side 3

10 som viser gjennomsnittlige verdier for bly og kvikksølv i tilstandsklasse III, og gjennomsnittlige kvikksølv-konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse IV og V. Dybde av laget varierer mellom cm. Analyseresultatene av PCB 7 i overflatelaget tilsvarer tilstandsklasse III og IV. Ingen prøver for analyse av PCB 7 ble tatt nedover i sedimentet. Årsaken til at kjernene fra Indre og Ytre Vågen er så ulike, kan forklares med at Indre Vågen avsettes i roligere farvann, og at de i mye mindre grad er utsatt for ytre, naturlige prosesser som vind, strømningsforhold og bølger fra den åpne Byfjorden. Det er begrenset med observasjoner av bunnfauna i Vågen. En prøve fra indre del av Vågen indikerer dårlig faunatilstand (klasse IV) (figur 2-1). Dyp (m) > 100 Lyr1 Lyr4 Lyr2 St14 St13 Vågen1 Artsmangfold (H') hos bløtbunnsfauna > Dødt So2 So4 So3 So1 Lung2 # Lung Meters Figur 2-1: Faunatilstand i Bergen havn, sediment Side 4

11 2.2 Store Lungegårdsvann Store Lungegårdsvann er en poll og ligger sør-øst for Bergen sentrum. Maksimumsdybden er ca. 26 m, og overflatearealet er beregnet til ca. 500 mål. Store Lungegårdsvann har forbindelse ut til Puddefjorden gjennom det relativt trange og grunne Damgårdssundet. Området tilføres hovedsakelig ferskvann fra Møllendalselva innerst i vannet. Terskelen under Gamle Nygårdsbro hindrer fri utskifting av bunnvannet i Store Lungegårdsvann med utenforliggende sjøområder. Bunnvannet er derfor oksygenfritt i lange perioder. Overvåking gjennomført på 15 m vanndyp målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, viser oksygenverdier under 2,5 ml O 2 /l. Ved flere av målingene ble det kun detektert hydrogensulfid (Botnen et al., 2001). Bunnfaunaprøver fra vannet viser død fauna i de dypere delene hvor det er lite eller ingen oksygen, mens grunnere områder har en dårlig fauna (klasse IV) (figur 2-1). Strømmålinger utført av Johnsen et al (1998) viste variable strømforhold i Store Lungegårdsvann. Den største strømskapenede effekten så ut til å være tidevann. Ved to prøvepunkter på 5,5 m dyp ble det målt en strømstyrke med middelverdi 2,0 og 2,5 cm/s. Sedimentprøver tatt fra to prøvetakingspunkter i Store Lungegårdsvann i forbindelse med miljøovervåkingsprogrammet Byfjordsundersøkelsen, viste et bløtt, svart, finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt. Prøver med stein, blåskjell og mye søppel var også rapportert. Glødetap på de dypeste prøvepunktene var på 7,8 %, mens glødetap på grunnere vann i gjennomsnitt var 12 % (Botnen et al., 1999). Noteby har gjennomført geotekniske undersøkelser av Store Lungegårdsvann i forbindelse med utfylling av sprengsteinmassene fra Sentrum Syd Hovedavløpsanlegg (Noteby, 1994). Grunnundersøkelsene viste at i de uberørte delene av sjøbunnen utenfor fyllingen langs østsiden av vannet (utfylling av utsprengte steinmasser fra Ulrikstunnelen), ligger det løse, siltige og sandige, bløte sedimenter på skrånende underlag i en tykkelse som varierer fra 4-6 m og opp til m. De største mektighetene av bløte sedimenter finnes i det dypeste området av vannet. Under det bløte sedimentlaget er det et 1-3 m tykt lag av sand- og grusmasser. Over fjellet ligger et lag av antatt morene med varierende tykkelse. Johnsen et al. (1998) har gjennomført innsamling av bunnsedimenter fra 7 stasjoner i Store Lungegårdsvann (tabell 2-1). Fra alle 7 prøvene ble sedimentets overflatelag (0-2 cm) analysert på PCB 7, PAH, TBT og andre tungmetaller. Tre stasjoner ble plukket ut for å analysere PAH og Hg nedover i sedimentet. Det ble ikke analysert. To av de 7 prøvetakingsstasjonene som lå nær Nygårdsbroen samt prøvestasjonen i dypområdet i Store Lungegårdsvann, viser at PCB 7 i overflatesedimentene klassifiseres som tilstandsklasse III. De øvrige stasjonene viste relativt lite forurensning i sedimentets overflatelag (tilstandsklasse I og II). Resultatene av PAH og TBT bør uttrykkes eksplisitt. Resultatene for kvikksølv viser konsentrasjoner i sedimentets øvre 2 cm som tilsvarer tilstandsklasse I, II og III. Konsentrasjonene dypere ned i sedimentet økte imidlertid betydelig (tilstandsklasse V for 2 av de 3 stasjonene som ble analysert nedover i sedimentlag cm). Side 5

12 Tabell 2-1: PAH 16, TBT, PCB 7 og Hg i sediment fra Store Lungegårdsvann (Johnsen et al., 1998) Stasjon Sedimentdybde 16 TBT PCB 7 Hg PAH (µg/kg t.v.) (µg/kg t.v.) (µg/kg t.v.) (µg/kg t.v.) (cm) ,0 2,12 St , , ,07 St ,0 1,49 St ,7 0,10 St ,9 0, u.d. 0,07 St , , ,91 St u.d. 0, ,0 0,44 St , ,4 u.d.: under deteksjonsgrensen - : ikke analysert Resultatene tyder på at miljøgiftene blir dekket til over tid i Store Lungegårdsvann. To prøver analysert for spormetaller og som ble aldersbestemt med 210 Pb bekrefter dette (Paetzel og Schrader, 1999). De høyeste kobber- og bly-konsentrasjonene finnes i lagene fra perioden (ca cm). Dette samsvarer med utfyllingsaktiviteten i 1928 da passasjen mellom Store og Lille Lungegårdsvann ble lukket. I tillegg er den nordlige og vestlige sjølinjen blitt endret mye over de siste 150 år ved både utfyllinger og utbygginger. Alle slike aktiviteter tilfører partikulært materiale som dekker til sedimentene. 2.3 Puddefjorden Solheimsviken Puddefjorden er en fjordarm av byfjorden utenfor Bergen. Den er lokalisert mellom Nordnes og Laksevåg og strekker seg 3,5 km gjennom Damsgårdssundet til Solheimsviken. Solheimsviken har et dypbasseng på 13 m dyp. Vanndybden avtar til 7-8 m over en terskel (S2) ved skipsverftet Mjellem & Karlsen. Damsgårdssundet er m dypt mellom denne terskelen og en mindre tydelig ytre terskel (S1) utenfor Frieleneskaien. Utenfor terskel S1 øker vanndybden fra 50 m i Indre Puddefjorden til 250 m i midten av Byfjorden (Sivertsen, 2000). Avgrensning av de ulike arealene er: Solheimsviken: Fra Solheimsviken til S2 terskel Damsgårdssundet: Området mellom S1 og S2 terskel Indre Puddefjorden: Området mellom S1 til linje mellom Laksevåg og Sydnes Ytre Puddefjorden: Området fra Indre Puddefjorden til grense for tiltaksområde Side 6

13 2.3.1 Solheimsviken Damsgårdssundet Indre Puddefjorden Nesten hele overflatelaget (0-2 cm) er forurenset med enten PCB 7 eller Hg over tilstandsklasse III. Et lite areal ( m 2 ) på vestsiden av terskel S1 viser analyseresultater som tilsvarer tilstandsklasse III for både PCB 7 og kvikksølv. Sivertsen (2000) analyserte spormetaller nedover i sedimentkjerner fra området. Figur 2-2 illustrerer resultatene for Hg. Forurensningslaget med konsentrasjoner av Hg over tilstandsklasse III er ca. 15 cm i Solheimsviken og cm i Damsgårdssundet. Analyseresultatene av kvikksølv nedover i sedimentet fra Indre Puddefjorden viser en betydelig økning i konsentrasjon. I laget mellom cm ligger nesten alle analyseresultatene i tilstandsklasse V. Figur 2-2: Konsentrasjoner av sølv og kvikksølv i sedimentkjerner i Solheimsviken (Siversten, 2000) Sedimentprøver tatt fra et prøvetakingspunkt i Solheimsviken i forbindelse med det marine miljøovervåkingsprogrammet Byfjordsundersøkelsen, viste et svart, finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt (15-20 % leire og % silt). Det er også funnet mye søppel, skrot og kloakkavfall (Botnen, 1999). Lignende prøver tatt fra et punkt i Damsgårdssundet har vist svart, finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt (ca. 10 % leire og % silt). Det er også funnet mye skrot, kloakkavfall, stein og slagg. Prøver fra et punkt i Indre Puddefjorden viste svart finkornet sediment med grålig overflate med litt slagg og stein (ca. 10 % leire og % silt) (Botnen, 1999). Sivertsen (2000) beskriver et grovere sediment langs nordsiden av Solheimsviken samt nær terskelene. Finere sediment er funnet på sørsiden av kanalen hvor strømhastigheten er litt lavere. Eidnes (1991) tok strømmålinger fra en stasjon i Indre Puddefjorden i perioden 30 april - 5 september På et måledyp på 7-8 m var strømmens midlere hastighet 3,5 cm/s Side 7

14 (uavhengig av retningen). Den høyeste registrerte strømhastigheten var 28 cm/s og var rettet innover fjorden. Høyeste registrerte hastighet ut av fjorden var 25 cm/s. Oksygeninnholdet på 9 m vanndyp i Solheimsviken de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle (bortsett fra en verdi målt i oktober 1992) over 3,5 ml O 2 /l. Det er en forbedring i målingene utført i år 2000 sammenlignet med målingene utført på samme årstid tidlig på 90-tallet (Botnen et al., 2001). Oksygeninnholdet på 27 m i Indre Puddefjorden de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle over 4,5 ml O 2 /l. Målingene er tilfredsstillende høye og tilsvarer tilstandsklasse I, meget god (Botnen et al., 2001). Selv med uproblematiske oksygenforhold i fjordområdet er bunnfaunaen meget dårlig til dårlig (klasse IV til V) i Solheimsviken og Damsgårdssundet. I indre deler av Puddefjorden blir forholdene noe bedre, fra mindre god til god (klasse III til II) (figur 2-1) Ytre Puddefjorden Arealet er ca.1,6 km 2, dvs. større enn hele tiltaksområdet for Haakonsvern, som er ca. 1,2 km 2. Under tiltaksarbeidene på Haakonsvern hadde man 112 prøver av bunnsedimentet, mens for Ytre Puddefjorden er det 12 prøvetakingspunkter som skal gi en indikasjon på omfanget av forurensningen. Det er derfor relativt stor usikkerhet i forurensningsomfanget i dette området. Alle overflateprøvene tatt grunnere enn 50 m, har høye PCB-konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV og V. To prøver tatt ved vanndybde m har en konsentrasjon som tilsvarer tilstandsklasse III i de øverste 2 cm. Konsentrasjon av kvikksølv i overflatelaget varierer mellom tilstandsklasse III, IV og V. Prøven tatt ved 50 m vanndyp har en konsentrasjon som tilsvarer tilstandsklasse IV, mens PCB 7 -analysen for samme punkt er tilstandsklasse III. Det finnes ingen informasjon om forurensningen nedover i sedimentet. En sedimentundersøkelse fra Puddefjorden på 115 m vanndyp (St. 14) ble gjennomført i forbindelse med Byfjordsundersøkelsen i Sedimentet var grått til svart på farge, og inneholdt blant annet treflis. Det var også stein i prøvene. Sedimentet bestod av 48 % leire og silt, 43 % sand og 9 % grus. Glødetapet var 6 %. Siden 1973 har kornfordelingen på St.14 variert en del, trolig på grunn av naturlig variasjon i sedimentet innen et begrenset område (Botnen og Johannessen, 1999). Et annet prøvetakingspunkt lengre inn i Ytre Puddefjorden (SO 2 ) viste svart, finkornet sediment med litt slagg og stein (10-20 % leire og % silt) (Botnen et al., 1999). Strømmålinger ble tatt av Eidnes (1999) fra en stasjon i Ytre Puddefjorden i tidsperiode 30 april - 5 september På et måledyp på 15 m (totalt vanndyp på 80 m) var strømmens midlere hastighet 5,7 cm/s (uavhengig av retningen). Den høyeste registrerte strømhastigheten var 43 cm/s og var rettet ut av fjorden. Høyeste registrerte hastighet inn fjorden var 30 cm/s. Oksygeninnholdet på 100 m vanndyp i Ytre Puddefjorden de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle over 4,5 ml O 2 /l. Målingene er tilfredsstillende høye og tilsvarer miljøtilstandsklasse I, meget god (Botnen et al., 2001). Bunnfaunaen i ytre deler av Puddefjorden kan karakteriseres som god (klasse II) (figur 2-1), men det er imidlertid også her begrenset med observasjoner. Bunnfaunaen i grunnområdene utenfor Lyreneset er imidlertid redusert, klassifisert som mindre god (klasse III). Side 8

15 2.4 Digitale forurensningskart Det er laget digitale forurensingskart over Puddefjorden, Vågen og Store Lungegårdsvann. Kartene er basert på eksisterende sedimentdata, samt supplert med nye undersøkelser. Det er laget kart av tilstandsklasser både i sediment og i blåskjell. Blåskjell (Mytilus edulis) er bløtdyr som finnes i de øvre vannlag og lever av å filtrere partikler ut fra vannmassene. Under filtreringen kan blåskjellene også få i seg partikler forurenset med miljøgifter. Flere av miljøgiftene vil lagres i disse organismene, og det gjør blåskjellene egnet for overvåking av miljøgifttilførsler til overflatelaget Sediment De fleste tungmetalldata er fra innsamlinger gjort i 1998 og i 2002, (Schrader og Paetzel, Universitetet i Bergen/Høgskulen i Sogn og Fjordane). Noen tungmetalldata, samt data for PCB og PAH er fra innsamlinger gjort av NIVA i 1992 og 1993 (Skei og medarb. 1994). Datamaterialet er vist i Vedlegg 3-5. Figurene viser konsentrasjoner av utvalgte tungmetaller (Pb, Hg, Cd, Zn, Cu) polyklorerte bifenyler (PCB) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i de øverste 2 cm av sedimenter i sjøområder ved Bergen, hovedsakelig Vågen og Puddefjorden. Konsentrasjonene er gruppert i tilstandsklasser (SFT 1997), symbolisert i Figur 2-3. Tilstandsklasser (SFT, 1997) Klasse I - Meget god Klasse II - God Klasse III - Mindre god Klasse IV - Dårlig Klasse V - Meget dårlig Figur 2-3. Symboler for SFTs system for tilstandsklassifisering Side 9

16 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U Figur 2-4: Bly i sediment Side 10 Bly (ppm) < > 1500 Bly 2002 (ppm) %U %U < %U %U %U > 1500

17 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U # S %U %U %U Kvikksølv (ppm) < > 5 %U %U Meters %U %U %U %U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U Figur 2-5: Kvikksølv i sediment Side 11 Kvikksølv 2002 (ppm) %U %U%U < %U > 5 %U

18 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U Kadmium (ppm) < > 10 %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U Figur 2-6: Kadmium i sediment Side 12 Kadmium 2002 (ppm) %U %U%U 1-5 %U %U < > 10

19 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U Sink (ppm) < > %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U Figur 2-7: Sink i sediment Side 13 Sink 2002 (ppm) %U < 150 %U%U %U %U > 10000

20 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U Kobber (ppm) < > 1500 %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U Figur 2-8: Kobber i sediment Side 14 Kobber 2002 (ppm) %U < 35 %U%U %U %U > 1500