TILTAKSPLAN FOR BERGEN HAVN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILTAKSPLAN FOR BERGEN HAVN"

Transkript

1 22. november 2002 Fjellanger Widerøe AS Rapport utarbeidet for: Fylkesmannen i Hordaland

2 Forord Statens forurensningstilsyn (SFT) definerer miljøgiftforurensing av fjordområder som et av våre største gjenværende lokale miljøproblem. Miljøgifter og andre skadelige stoffer har i over hundre år blitt sluppet ut i sjøen, og miljøet har enkelte steder blitt så forurenset at folk er advart mot å spise skalldyr eller fisk. En landsomfattende kartlegging har vist at tilstanden er verst i flere av de viktigste havneområdene. SFT har bedt 11 havner, deriblant Bergen, om å komme med forslag om hvordan en kan sette i gang opprydding av de forurensede sedimentene. Som en følge av kartlegging av miljøgiftsituasjonen i Byfjorden i Bergen i 1994 er det innført kostholdsråd for torskelever og omsetningsforbud for ål i et sjøområde som utgjør ca 180 km 2 i Bergensområdet. I tillegg til kilder i Bergen havn er det påvist andre sterkt forurensede sjøsediment i Florvåg, Kollevågen og ved Haakonsvern. Arbeidet med å utarbeide tiltaksplan for Byfjorden i Bergen startet sommeren Fylkesmannen i Hordaland har ledet arbeidet sammen med en styringsgruppen som ellers har bestått av representanter fra Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen og Forsvarets Bygningstjeneste- Region Sør- og Vestlandet. De samme institusjonene, samt SFT, har finansiert utarbeidelsen av planen. Styringsgruppen har, ut fra økonomien i prosjektet, måttet avgrense området for handlingsplanen til Store Lungegaardsvannet, Puddefjorden og Vågen. Ytre avgrensing er linjen fra Lyreneset til Skoltegrunnskaien I prosjektet har det også vært en referansegruppe bestående av Gamle Laksevåg velforening, NHO, Fiskarlaget Vest, Vestlandet Natur og Ungdom, Bergen og Omland Friluftsråd, Kongelig Norsk Båtforbund, Region Vest og Bergen Sportsfiskere. Planen er utarbeidet av en gruppe bestående av Interconsult ASA, NIVA, NGI, Asplan-Viak Bergen AS, NCC Anlegg AS og Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen/Høgskulen i Sogn og Fjordane. Ambisjonsnivået for tiltakene vil bli bestemt ut fra kostnadene ved oppryddingen og av politikernes og myndighetenes vilje til å få ryddet opp. Her vil det gjøres en politisk avveining. Utgiftene ved oppryddingene vil i første rekke måtte bæres av bedrifter/institusjoner med et klart ansvar for forurensingen. Der hvor det ikke er mulig å påvise hvem som har ansvaret for forurensingen, vil ventelig kommunen og staten dekke kostnadene. Slike spleiselag er allerede etablert for andre havner som Kristiansand og Stavanger. Handlingsplanen vurderer også den økonomiske nytten av en fremtidig opphevelse av kostholdsråd og omsettingsforbud i området. Her må tiltak i Bergen havn sees i sammenheng med opprydding ved andre forurensede lokaliteter rundt Byfjorden. Handlingsplanen illustrerer behovet for mer omfattende overvåkning som på sikt kan dokumentere den samlede miljøgevinsten av de ulike tiltakene og ambisjonsnivået i området. Det er mange interesser som blir direkte eller indirekte berørt av de miljøgiftholdige sedimentene i Bergen havn. Den viktigste direkte restriksjonen er kostholdsrådet og omsetningsforbudet for ål og torskelever. I tillegg kommer problematikken rundt mudring og omfattende utredningskrav ved ny utbygging i havneområdene. Fylkesmannen i Hordaland Bergen Håkon Kryvi Kirsten Grevskott

3 Sammendrag Fylkesmannen i Hordaland har fått i oppdrag fra SFT å koordinere arbeidet med tiltaksplan for Interconsult ASA, NGI og NIVA har utarbeidet en tiltaksplan for Bergen havn på oppdrag av Fylkesmannen i Hordaland. Asplan Viak Bergen AS, Geologisk Institutt, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og NCC Anlegg har bidratt i levering av underlagsmateriale for tiltaksplanen. Styringsgruppen har bestått av representanter for Bergen kommune, Bergen og omland havnevesen, Forsvarsbygg og Fylkesmannen i Hordaland (ledet gruppen). Målsettingen med tiltaksplanen har vært å framskaffe grunnlagsmateriale for å vurdere behov for tiltak og for å kunne velge optimale tiltaksmetoder. Tiltaksplanen vil i det videre arbeidet bli brukt til å detaljere ytterligere hvilke områder hvor tiltak bør gjennomføres og på grunnlag av en vurdering av brukerinteresser, miljøgevinster og kostnader velge tiltaksform. Det er lagt vekt på å få fram et bilde av forurensningssituasjonen i overflatesedimentene som reflektere forurensing de siste 10 år. Det er laget forurensingskart som viser hvilke områder som er mest forurenset, hvilken type forurensing det gjelder og hvor store arealer det omfatter. Disse kartene er sammenholdt med opplysninger om historiske forurensningstilførsler og kunnskap om dagens landbaserte tilførsler. Det påpekes at det ikke er gjort en grundig nok kartlegging av mengde forurensning i sedimentet (tykkelse av forurenset lag) spesielt i Puddefjorden, med tanke på endelig valg av tiltaksmetode. Ulike former for tiltak er vurdert på bakgrunn av det erfaringsgrunnlaget som finnes, lokale forhold, sannsynlig miljøgevinst, brukerinteresser og samfunnsøkonomiske vurderinger. Målsettingen med tiltakene er å sørge for at havnesedimentene ikke overskrider tilstandsklasse II ( god ) med hensyn til innhold av miljøgifter (spesielt kvikksølv og PCB) og at dette vil bidra til opphevelse av kostholdsråd og omsetningsforbud i området på lengre sikt. Tiltaksanalysen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Kartlegging av forurensningsnivået i overflatesedimentene i det definerte tiltaksområdet viser at store deler av Vågen og deler av Puddefjorden er i tilstandsklasse > III med hensyn til kvikksølvinnhold. Innholdet av tjærestoffer PAH (polyaromatiske hydrokarboner) viser det samme med tilstandsklasse > III i stort sett hele det undersøkte området (det er gjort forholdsvis få PAH-analyser). Når det gjelder PCB (polyklorerte bifenyler) så er det mere flekkvis fordeling som reflekterer tidligere punktkilder. Høyeste nivåer (tilstandsklasse > III) ble påvist utenfor ubåt-bunkeren på Laksevåg, store deler av Solheimsviken og enkelte steder i Puddefjorden og i Vågen. Oversikten over historiske og nåtidige landbaserte forurensningskilder for miljøgifter med hensyn til kvantitet er mangelfull. Spesielt gjelder dette eldre virksomhet som i dag er nedlagt. Forurensning med kvikksølv kan delvis skyldes tilførsler via kommunal kloakk fra tannlegevirksomhet og sykehus og delvis fra skipsverft som tidligere brukte kvikksølv i bunnstoff. Tjærestoffer (PAH) skyldes oljeprodukter og fossilt brensel (kull og koks) og er typiske forurensningsstoffer i havner. Av PCB-kilder så er kun ubåtbunkeren på Laksevåg definert som en klar punkt-kilde, men det er kjent at skipsverftsindustrien kan være en betydelig kilde (tidligere bruk av PCB i maling). Det bør påpekes at det kan være flere punktkilder for PCB like utenfor tiltaksområdet (f.eks. Florvåg og Kollevågen på Askøy).

4 Forurensede sedimenter lekker miljøgifter, men på grunn av liten vannløslighet av stoffer som PCB er denne lekkasjen liten. Lekkasjen øker når sedimentlevende dyr graver i de forurensede massene og anslagene viser at gram PCB tilføres vannmassen innenfor tiltaksområdet. De forurensede sedimentene ligger til dels på grunt vann (<10 m dyp) og er dermed utsatt for oppvirvling, bl.a fra skipstrafikk. Det innebærer at miljøgifter fraktes i vannmassen og kan påvirke fisk og skalldyr (f.eks. blåskjell) som brukes til konsum. Beregninger viser at tilførslene av PCB til vannmassene ved oppvirvling av PCB-forurensede sedimenter er ganger større enn lekkasjen av løst PCB. Det er derfor sannsynliggjort at denne forurensingen bidrar til opprettholdelse av kostholdsråd og omsetningsforbud i Byfjorden på grunn av høyt PCB-innhold. Det er fire hovedalternativer til tiltak mot forurensede sedimenter; tildekking på stedet med uforurenset masse, fjerning (mudring) av sedimentene og deponering på land eller i sjø eller behandling. I forhold til spesialavfall så er sedimentene lite forurenset, slik at behandling i forhold til definisjonen av spesialavfall ikke er aktuelt ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. Valg av tiltaksmetode må gjøres ut fra framtid bruk av området. Det er lite aktuelt å dekke til et grunnområde hvor det er stor skipstrafikk på grunn av at dekkmassene vil virvles opp og fjernes over tid. I områder med begrenset skipstrafikk eller i områder dypere enn 10 m kan dette være et miljømessig og økonomisk godt valg. I områder hvor man velger å fjerne sedimentene er forutsetningen at det finnes gode disponeringsløsninger. Det er skissert flere alternative løsninger: Strandkantdeponi Fjelldeponi Deponering på NOAHs anlegg ved Holmestrand Deponering i de dypeste delen av Store Lungegårdsvann etterfulgt av overdekking med rene masser (eventuelt bruk av geotekstilbager) Vurdert ut fra ren kostnadseffektivitet vil deponering i Store Lungegaardsvann etterfulgt av fullstendig tildekking være det rimeligste disponeringsalternativet I områder hvor man velger å fjerne sedimentene er forutsetningen at det finnes gode disponeringsløsninger. Når det gjelder prioritering av tiltaksområder synes det å være riktig å gjøre tiltak i ubåt-bunkeren på Laksevåg for å stoppe denne PCB-kilden. Forøvrig vil en opprydding i Vågen gi en stor miljøgevinst ettersom dette området er velavgrenset, betydelig forurenset og en del av Bergens nære bybilde. Etter at tiltak er gjennomført er målet at sedimentene i tiltaksområdet ikke skal inneholde miljøgifter som overskrider tilstandsklasse II. I områder hvor man velger tildekking er det grunn til å forvente en forbedring som gir tilstandsklasse I-II, forutsatt at de landbaserte kildene er noenlunde under kontroll. I områder hvor det mudres er det mer realistisk at tilstandsklasse II oppnås på grunn av variabel tykkelse på det forurensede laget og en viss ineffektivitet i fjerning av all forurenset masse. En viktig forutsetning for at tiltakene i sjø skal bli vellykket er at utslipp fra landbaserte kilder kommer under tilstrekkelig kontroll.

5 Innhold Side FORORD...I SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING BAKGRUNN MILJØMÅL GJENNOMFØRT ARBEID BESKRIVELSE AV FORURENSNING SITUASJON I SEDIMENT OG BLÅSKJELL VÅGEN Indre Vågen Ytre Vågen STORE LUNGEGÅRDSVANN PUDDEFJORDEN - SOLHEIMSVIKEN Solheimsviken Damsgårdssundet Indre Puddefjorden Ytre Puddefjorden DIGITALE FORURENSINGSKART Sediment Blåskjell KILDER / TILFØRSELSOMRÅDER KOMMUNALT AVLØPSNETT VED BERGEN HAVN Rensing Avløpsmengder Spillvann og overvann INDUSTRIUTSLIPP Vågen Puddefjorden TILSTAND AV BYJORDEN I BERGEN DISKUSJON BRUKERINTERESSER METODE RESULTAT Arealbruk langs strandsonen Havnedrift BRUK AV SJØOMRÅDER KONKLUSJON VURDERING AV TILTAKSSCENARIER NULLALTERNATIVET Ingen tiltak fordi sedimentene ikke representerer noen risiko Naturlig restitusjon TILDEKKING IN SITU BEHANDLING MUDRING Hydraulisk mudring Mekanisk mudring FJERNING OG DEPONERING PÅ LAND FJERNING OG DEPONERING UNDER VANN Strandkantdeponi Gruntvannsdeponi... 74

6 5.6.3 Dypvannsdeponi FJERNING OG BEHANDLING Separering Avvanning og stabilisering Destruksjon av forurensning Biologisk behandling Kostnader BEHOV FOR OVERVÅKNING TILTAKSLØSNINGER FOR BERGEN HAVN Direkte kostnader for de ulike tiltaksalternativer MILJØRISIKOVURDERING FOR DE LIKE TILTAKSLØSNINGENE DISKUSJON SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER INNLEDNING AVGRENSNINGER IDENTIFISERING AV EKSTERNE VIRKNINGER VED TILTAKSALTERNATIVENE Vurdering av miljøkostnader ved tiltaksplanen Vurdering av nytte knyttet til brukerinteresser MILJØGEVINSTER VED REDUKSJON I KOSTHOLDSRÅD OG OMSETNINGSFORBUD Verdien av fjerning av kostholdsråd Verdien av fritidsfiske KRITERIER FOR REVURDERING AV KOSTHOLDSRÅD KONKLUSJONER PRIORITERING AV TILTAKSPAKKER BASERT PÅ SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER REFERANSER Vedlegg 1: Innkomne kommentarer Vedlegg 2: Toktrapport fra innsamling av nytt sedimentmateriale Vedlegg 3: Metallanalyser av sediment 2002 Vedlegg 4: PCB Analyser av sediment 2002 Vedlegg 5: PCB Analyser av blåskjell innsamlet i 2002 Vedlegg 6: Overview over miljøtekniske undersøkelser Vedlegg 7: Kartserie 2 - Reguleringsstatus Vedlegg 8: Samfunnsøkonomiske vurderinger - bakgrunnsinformasjon

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Statens forurensningstilsyn har utarbeidet en rapport som tar for seg ambisjonsnivå og strategi for arbeidet med forurenset sjøbunn i norske fjorder (SFT-rapport 1774/2000). De forurensede sedimentene i fjordområdene rundt om i landet er et nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt problem som både offentlige myndigheter og private aktører er tjent med å få ryddet opp i. Norge er avhengig av kysten, og det er viktig med rent miljø i våre byer og tettsteder. Nødvendige aktiviteter i havneområdene kan være med på å spre miljøgiftene som finnes i sedimentene på sjøbunnen. Forurenset sjøbunn er også et lokalt problem fordi det kan legge restriksjoner på aktiviteter i disse områdene. Sedimentene i deler av Bergen havn har høye nivåer av en rekke tungmetaller (f.eks. kvikksølv), og organiske miljøgifter som polyklorertebifenyler (PCB) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). I flere områder er konsentrasjonene i sedimentene oppe i Tilstandsklasse V ( meget dårlig ) i henhold til SFTs miljøklassifiseringssystem. I tillegg til de nevnte miljøgiftene er det grunn til å anta at også nivåene av Tributyltinn (TBT) i området gjennomgående er i samme høye tilstandsklasse. SFT-rapport 98:11, Forurensede marine sedimenter, gir følgende hovedkonklusjon for fjordene ved Bergen: I henhold til SFT-veileder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann kan store deler av Puddefjorden og Vågen karakteriseres som sterkt til meget sterkt forurenset med hensyn til tungmetaller og organiske miljøgifter. (Tilstandsklasse IV og V). Det er ønskelig på sikt å oppgradere området til tilstandsklasse III. Handlingsplanen for Bergen havn skal gi en oversikt over forurensningene av de viktigste miljøgiftene i området. Planen skal også gi en prioritering ved å angi hvilke områder hvor tilstanden er verst og hvilke tiltaksscenarier som gir den største miljømessige gevinst ved opprydding. 1.2 Miljømål Fastsettelse av mål for tiltaksarbeidet har vært en prosess gjennom hele prosjektperioden. Diskusjonen ble spesielt tatt opp i forbindelse med et felles møte/seminar med styringsgruppen og referansegruppen 12 april På seminaret orienterte prosjektet om samfunnsøkonomiske aspekter ved tiltak for opprydding av forurensede sedimenter i Bergen havn. Målsetning med seminaret var bl.a. å diskutere hvilke miljømål som skal ligge til grunn for vurderingene samt hvilke beslutningskriterier som skal brukes i valg av tiltaksalternativer. Etter møtet ble det utarbeidet et notat (IC, NGI, NIVA) til styringsgruppen som inkluderte disse prinsipielle spørsmål. Ettersom Bergen kommune ikke har utarbeidet miljømål for Byfjorden, har styringsgruppen derfor tatt utgangspunkt i sine egne vurderinger. Basert på tilbakemelding fra styringsgruppen er det langsiktige målet for tiltak i Bergen havn at: Tiltak skal bidra til at kostholdsrestriksjonene for torskelever skal kunne oppheves og å redusere innholdet av miljøgifter i andre spiselige organismer. Et slikt mål innebærer også at andre kilder til PCB utover forurenset sediment i havnebassenget må fjernes. Side 1

8 Styringsgruppen har valgt å konsentrere om de områdene som er i tilstandsklasse III eller verre med hensyn til parametrene PCB 7 og kvikksølv (Hg). Disse miljøgiftene er blant de farligste og er også relatert til kostholdsrådet. Ved gjennomføring av tiltak i disse områdene vil selvfølgelig andre miljøgifter som PAH og TBT i de samme områdene uskadeliggjøres. Vestlandet Natur og Ungdom har levert en kommentar til dette miljømålet. Kommentarene i sin helhet er vist i vedlegg Gjennomført arbeid Tiltaksplanen gjelder Store Lungegårdsvann, Puddefjorden og Vågen (se figur 1-1). BYFJORDEN V ågen Puddefjorden D ams gå rd s su ndet Sto re Lungegårdsvann Figur 1-1. Tiltaksplanen gjelder Store Lungegårdsvann, Puddefjorden og Vågen. Rød strek viser planens avgrensing mot Byfjorden. Utarbeidelsen av tiltaksplanen har vært organisert gjennom 5 delaktiviteter: 1. Tilførsler og kildeoversikt 2. Utarbeide digitalt forurensningskart over området 3. Tilleggsundersøkelser i sjøsediment 4. Kartlegging av brukerinteresser 5. Vurdering av tiltaksscenarier Interconsult ASA har hatt det overordnede prosjektansvar for gjennomføringen av arbeidet. Faglig har prosjektet vært styrt av Interconsult, NIVA og NGI. Interconsult har hatt hovedansvar for aktivitet 1 og 4, NIVA har hatt hovedansvar for aktivitet 2 og 3 og NGI har hatt hovedansvar for aktivitet 5. Asplan Viak Bergen AS har deltatt i aktivitet 1, 2 og 4. Geologisk inst., Universitetet i Bergen/Høgskulen i Sogn og Fjordane og NIVA har gjennomført tilleggsundersøkelsene og NCC Anlegg AS har bidratt i aktivitet 5. Styringsgruppen har bestått av representanter for Bergen kommune, Bergen og omland havnevesen, Forsvarsbygg og Fylkesmannen i Hordaland (ledet gruppen). Side 2

9 2 Beskrivelse av forurensning situasjon i sediment og blåskjell Det aktuelle tiltaksområdet for Bergen havn er delt inn i følgende delområder: Vågen Store Lungegårdsvann Solheimsviken Damgårdssundet Indre Puddefjorden Ytre Puddefjorden Delområdene er beskrevet i kapitlene nedenfor. Omfang av forurensningen er også summert. 2.1 Vågen Vågen er ca. 1,4 km lang og m bred. En terskel deler Vågen i to basseng, indre og ytre basseng. Det dypeste punktet i indre basseng er ca. 14 m, og terskelen som skiller indre og ytre basseng ligger på 7,5-10 m dyp. Det dypeste punktet i ytre basseng ligger også på ca. 14 m, men rett utenfor dette bassenget stuper det ned til 300 m dyp i Byfjorden Indre Vågen Det er kvikksølv (Hg) som peker seg ut som miljøgiften av størst betydning for beskrivelse av forurensnings-omfanget, men tykkelsen av forurensningslaget er varierende. Ved å beskrive sedimentologien til prøvekjerner, har Mathisen og Prestmo (1999) lokalisert en markant lagdeling mellom det som var avsatt før og etter perioden Sediment avsatt før er beskrevet som nærmest upåvirket av menneskelig aktivitet, og består hovedsakelig av minerogent materiale i sandfraksjonen. Spormetallkonsentrasjonene er lave (gjennomsnittlige verdier for kobber, sink, sølv, tinn, bly og kvikksølv ligger i tilstandsklasse I). Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon over dette laget tilsvarer tilstandsklasse IV og V. Mektigheten av laget avsatt etter varierer mellom ca cm. Sedimentprøver tatt fra et prøvetakingspunkt i Indre Vågen i forbindelse med det marine miljøovervåkings-programmet Byfjordsundersøkelsen, viste et svart finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt (ca. 20 % leire og ca. 70 % silt). Glødetapet var på 19 %, samme nivå som er målt tidligere av Botnen et al. (2000). Glødetap representerer prosent organisk innhold i prøven. Glødetap kan regnes om til prosent organisk karbon ved å dele % glødetap med en korreksjonsfaktor. For jordprøver er en faktor på 2 alminnelig godkjent, men dette er avhengig av innhold av leire. NIVA har sett på korrelasjon mellom en rekke prøver, og har foreslått en korreksjonfaktor på 4 for marine sedimenter (Hauge et al., 1999). Denne informasjonen er viktig, spesielt i forhold til deponering av mudret sediment. Deponier og behandlingsanlegg har konsesjoner som begrenser innhold av organisk karbon i mottatte masser. Oksygeninnholdet på 9 m vanndyp i Vågen de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle (bortsett fra en måling tatt i oktober 1992) over 4,5 ml O 2 /l. Det er tilfredsstillende høyt oksygeninnhold i bunnvannet, tilsvarende tilstandsklasse I (Botnen et al., 2001) Ytre Vågen Prøvene tatt fra Ytre Vågen har ikke den samme tydelige lagdeling mellom forurenset og ikke-forurenset sediment som kjernene fra Indre Vågen. Det finnes imidlertid en lagdeling Side 3

10 som viser gjennomsnittlige verdier for bly og kvikksølv i tilstandsklasse III, og gjennomsnittlige kvikksølv-konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse IV og V. Dybde av laget varierer mellom cm. Analyseresultatene av PCB 7 i overflatelaget tilsvarer tilstandsklasse III og IV. Ingen prøver for analyse av PCB 7 ble tatt nedover i sedimentet. Årsaken til at kjernene fra Indre og Ytre Vågen er så ulike, kan forklares med at Indre Vågen avsettes i roligere farvann, og at de i mye mindre grad er utsatt for ytre, naturlige prosesser som vind, strømningsforhold og bølger fra den åpne Byfjorden. Det er begrenset med observasjoner av bunnfauna i Vågen. En prøve fra indre del av Vågen indikerer dårlig faunatilstand (klasse IV) (figur 2-1). Dyp (m) > 100 Lyr1 Lyr4 Lyr2 St14 St13 Vågen1 Artsmangfold (H') hos bløtbunnsfauna > Dødt So2 So4 So3 So1 Lung2 # Lung Meters Figur 2-1: Faunatilstand i Bergen havn, sediment Side 4

11 2.2 Store Lungegårdsvann Store Lungegårdsvann er en poll og ligger sør-øst for Bergen sentrum. Maksimumsdybden er ca. 26 m, og overflatearealet er beregnet til ca. 500 mål. Store Lungegårdsvann har forbindelse ut til Puddefjorden gjennom det relativt trange og grunne Damgårdssundet. Området tilføres hovedsakelig ferskvann fra Møllendalselva innerst i vannet. Terskelen under Gamle Nygårdsbro hindrer fri utskifting av bunnvannet i Store Lungegårdsvann med utenforliggende sjøområder. Bunnvannet er derfor oksygenfritt i lange perioder. Overvåking gjennomført på 15 m vanndyp målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, viser oksygenverdier under 2,5 ml O 2 /l. Ved flere av målingene ble det kun detektert hydrogensulfid (Botnen et al., 2001). Bunnfaunaprøver fra vannet viser død fauna i de dypere delene hvor det er lite eller ingen oksygen, mens grunnere områder har en dårlig fauna (klasse IV) (figur 2-1). Strømmålinger utført av Johnsen et al (1998) viste variable strømforhold i Store Lungegårdsvann. Den største strømskapenede effekten så ut til å være tidevann. Ved to prøvepunkter på 5,5 m dyp ble det målt en strømstyrke med middelverdi 2,0 og 2,5 cm/s. Sedimentprøver tatt fra to prøvetakingspunkter i Store Lungegårdsvann i forbindelse med miljøovervåkingsprogrammet Byfjordsundersøkelsen, viste et bløtt, svart, finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt. Prøver med stein, blåskjell og mye søppel var også rapportert. Glødetap på de dypeste prøvepunktene var på 7,8 %, mens glødetap på grunnere vann i gjennomsnitt var 12 % (Botnen et al., 1999). Noteby har gjennomført geotekniske undersøkelser av Store Lungegårdsvann i forbindelse med utfylling av sprengsteinmassene fra Sentrum Syd Hovedavløpsanlegg (Noteby, 1994). Grunnundersøkelsene viste at i de uberørte delene av sjøbunnen utenfor fyllingen langs østsiden av vannet (utfylling av utsprengte steinmasser fra Ulrikstunnelen), ligger det løse, siltige og sandige, bløte sedimenter på skrånende underlag i en tykkelse som varierer fra 4-6 m og opp til m. De største mektighetene av bløte sedimenter finnes i det dypeste området av vannet. Under det bløte sedimentlaget er det et 1-3 m tykt lag av sand- og grusmasser. Over fjellet ligger et lag av antatt morene med varierende tykkelse. Johnsen et al. (1998) har gjennomført innsamling av bunnsedimenter fra 7 stasjoner i Store Lungegårdsvann (tabell 2-1). Fra alle 7 prøvene ble sedimentets overflatelag (0-2 cm) analysert på PCB 7, PAH, TBT og andre tungmetaller. Tre stasjoner ble plukket ut for å analysere PAH og Hg nedover i sedimentet. Det ble ikke analysert. To av de 7 prøvetakingsstasjonene som lå nær Nygårdsbroen samt prøvestasjonen i dypområdet i Store Lungegårdsvann, viser at PCB 7 i overflatesedimentene klassifiseres som tilstandsklasse III. De øvrige stasjonene viste relativt lite forurensning i sedimentets overflatelag (tilstandsklasse I og II). Resultatene av PAH og TBT bør uttrykkes eksplisitt. Resultatene for kvikksølv viser konsentrasjoner i sedimentets øvre 2 cm som tilsvarer tilstandsklasse I, II og III. Konsentrasjonene dypere ned i sedimentet økte imidlertid betydelig (tilstandsklasse V for 2 av de 3 stasjonene som ble analysert nedover i sedimentlag cm). Side 5

12 Tabell 2-1: PAH 16, TBT, PCB 7 og Hg i sediment fra Store Lungegårdsvann (Johnsen et al., 1998) Stasjon Sedimentdybde 16 TBT PCB 7 Hg PAH (µg/kg t.v.) (µg/kg t.v.) (µg/kg t.v.) (µg/kg t.v.) (cm) ,0 2,12 St , , ,07 St ,0 1,49 St ,7 0,10 St ,9 0, u.d. 0,07 St , , ,91 St u.d. 0, ,0 0,44 St , ,4 u.d.: under deteksjonsgrensen - : ikke analysert Resultatene tyder på at miljøgiftene blir dekket til over tid i Store Lungegårdsvann. To prøver analysert for spormetaller og som ble aldersbestemt med 210 Pb bekrefter dette (Paetzel og Schrader, 1999). De høyeste kobber- og bly-konsentrasjonene finnes i lagene fra perioden (ca cm). Dette samsvarer med utfyllingsaktiviteten i 1928 da passasjen mellom Store og Lille Lungegårdsvann ble lukket. I tillegg er den nordlige og vestlige sjølinjen blitt endret mye over de siste 150 år ved både utfyllinger og utbygginger. Alle slike aktiviteter tilfører partikulært materiale som dekker til sedimentene. 2.3 Puddefjorden Solheimsviken Puddefjorden er en fjordarm av byfjorden utenfor Bergen. Den er lokalisert mellom Nordnes og Laksevåg og strekker seg 3,5 km gjennom Damsgårdssundet til Solheimsviken. Solheimsviken har et dypbasseng på 13 m dyp. Vanndybden avtar til 7-8 m over en terskel (S2) ved skipsverftet Mjellem & Karlsen. Damsgårdssundet er m dypt mellom denne terskelen og en mindre tydelig ytre terskel (S1) utenfor Frieleneskaien. Utenfor terskel S1 øker vanndybden fra 50 m i Indre Puddefjorden til 250 m i midten av Byfjorden (Sivertsen, 2000). Avgrensning av de ulike arealene er: Solheimsviken: Fra Solheimsviken til S2 terskel Damsgårdssundet: Området mellom S1 og S2 terskel Indre Puddefjorden: Området mellom S1 til linje mellom Laksevåg og Sydnes Ytre Puddefjorden: Området fra Indre Puddefjorden til grense for tiltaksområde Side 6

13 2.3.1 Solheimsviken Damsgårdssundet Indre Puddefjorden Nesten hele overflatelaget (0-2 cm) er forurenset med enten PCB 7 eller Hg over tilstandsklasse III. Et lite areal ( m 2 ) på vestsiden av terskel S1 viser analyseresultater som tilsvarer tilstandsklasse III for både PCB 7 og kvikksølv. Sivertsen (2000) analyserte spormetaller nedover i sedimentkjerner fra området. Figur 2-2 illustrerer resultatene for Hg. Forurensningslaget med konsentrasjoner av Hg over tilstandsklasse III er ca. 15 cm i Solheimsviken og cm i Damsgårdssundet. Analyseresultatene av kvikksølv nedover i sedimentet fra Indre Puddefjorden viser en betydelig økning i konsentrasjon. I laget mellom cm ligger nesten alle analyseresultatene i tilstandsklasse V. Figur 2-2: Konsentrasjoner av sølv og kvikksølv i sedimentkjerner i Solheimsviken (Siversten, 2000) Sedimentprøver tatt fra et prøvetakingspunkt i Solheimsviken i forbindelse med det marine miljøovervåkingsprogrammet Byfjordsundersøkelsen, viste et svart, finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt (15-20 % leire og % silt). Det er også funnet mye søppel, skrot og kloakkavfall (Botnen, 1999). Lignende prøver tatt fra et punkt i Damsgårdssundet har vist svart, finkornet sediment med sterk H 2 S-lukt (ca. 10 % leire og % silt). Det er også funnet mye skrot, kloakkavfall, stein og slagg. Prøver fra et punkt i Indre Puddefjorden viste svart finkornet sediment med grålig overflate med litt slagg og stein (ca. 10 % leire og % silt) (Botnen, 1999). Sivertsen (2000) beskriver et grovere sediment langs nordsiden av Solheimsviken samt nær terskelene. Finere sediment er funnet på sørsiden av kanalen hvor strømhastigheten er litt lavere. Eidnes (1991) tok strømmålinger fra en stasjon i Indre Puddefjorden i perioden 30 april - 5 september På et måledyp på 7-8 m var strømmens midlere hastighet 3,5 cm/s Side 7

14 (uavhengig av retningen). Den høyeste registrerte strømhastigheten var 28 cm/s og var rettet innover fjorden. Høyeste registrerte hastighet ut av fjorden var 25 cm/s. Oksygeninnholdet på 9 m vanndyp i Solheimsviken de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle (bortsett fra en verdi målt i oktober 1992) over 3,5 ml O 2 /l. Det er en forbedring i målingene utført i år 2000 sammenlignet med målingene utført på samme årstid tidlig på 90-tallet (Botnen et al., 2001). Oksygeninnholdet på 27 m i Indre Puddefjorden de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle over 4,5 ml O 2 /l. Målingene er tilfredsstillende høye og tilsvarer tilstandsklasse I, meget god (Botnen et al., 2001). Selv med uproblematiske oksygenforhold i fjordområdet er bunnfaunaen meget dårlig til dårlig (klasse IV til V) i Solheimsviken og Damsgårdssundet. I indre deler av Puddefjorden blir forholdene noe bedre, fra mindre god til god (klasse III til II) (figur 2-1) Ytre Puddefjorden Arealet er ca.1,6 km 2, dvs. større enn hele tiltaksområdet for Haakonsvern, som er ca. 1,2 km 2. Under tiltaksarbeidene på Haakonsvern hadde man 112 prøver av bunnsedimentet, mens for Ytre Puddefjorden er det 12 prøvetakingspunkter som skal gi en indikasjon på omfanget av forurensningen. Det er derfor relativt stor usikkerhet i forurensningsomfanget i dette området. Alle overflateprøvene tatt grunnere enn 50 m, har høye PCB-konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV og V. To prøver tatt ved vanndybde m har en konsentrasjon som tilsvarer tilstandsklasse III i de øverste 2 cm. Konsentrasjon av kvikksølv i overflatelaget varierer mellom tilstandsklasse III, IV og V. Prøven tatt ved 50 m vanndyp har en konsentrasjon som tilsvarer tilstandsklasse IV, mens PCB 7 -analysen for samme punkt er tilstandsklasse III. Det finnes ingen informasjon om forurensningen nedover i sedimentet. En sedimentundersøkelse fra Puddefjorden på 115 m vanndyp (St. 14) ble gjennomført i forbindelse med Byfjordsundersøkelsen i Sedimentet var grått til svart på farge, og inneholdt blant annet treflis. Det var også stein i prøvene. Sedimentet bestod av 48 % leire og silt, 43 % sand og 9 % grus. Glødetapet var 6 %. Siden 1973 har kornfordelingen på St.14 variert en del, trolig på grunn av naturlig variasjon i sedimentet innen et begrenset område (Botnen og Johannessen, 1999). Et annet prøvetakingspunkt lengre inn i Ytre Puddefjorden (SO 2 ) viste svart, finkornet sediment med litt slagg og stein (10-20 % leire og % silt) (Botnen et al., 1999). Strømmålinger ble tatt av Eidnes (1999) fra en stasjon i Ytre Puddefjorden i tidsperiode 30 april - 5 september På et måledyp på 15 m (totalt vanndyp på 80 m) var strømmens midlere hastighet 5,7 cm/s (uavhengig av retningen). Den høyeste registrerte strømhastigheten var 43 cm/s og var rettet ut av fjorden. Høyeste registrerte hastighet inn fjorden var 30 cm/s. Oksygeninnholdet på 100 m vanndyp i Ytre Puddefjorden de gangene det er målt i februar, oktober og desember fra 1991 til 2000, er alle over 4,5 ml O 2 /l. Målingene er tilfredsstillende høye og tilsvarer miljøtilstandsklasse I, meget god (Botnen et al., 2001). Bunnfaunaen i ytre deler av Puddefjorden kan karakteriseres som god (klasse II) (figur 2-1), men det er imidlertid også her begrenset med observasjoner. Bunnfaunaen i grunnområdene utenfor Lyreneset er imidlertid redusert, klassifisert som mindre god (klasse III). Side 8

15 2.4 Digitale forurensningskart Det er laget digitale forurensingskart over Puddefjorden, Vågen og Store Lungegårdsvann. Kartene er basert på eksisterende sedimentdata, samt supplert med nye undersøkelser. Det er laget kart av tilstandsklasser både i sediment og i blåskjell. Blåskjell (Mytilus edulis) er bløtdyr som finnes i de øvre vannlag og lever av å filtrere partikler ut fra vannmassene. Under filtreringen kan blåskjellene også få i seg partikler forurenset med miljøgifter. Flere av miljøgiftene vil lagres i disse organismene, og det gjør blåskjellene egnet for overvåking av miljøgifttilførsler til overflatelaget Sediment De fleste tungmetalldata er fra innsamlinger gjort i 1998 og i 2002, (Schrader og Paetzel, Universitetet i Bergen/Høgskulen i Sogn og Fjordane). Noen tungmetalldata, samt data for PCB og PAH er fra innsamlinger gjort av NIVA i 1992 og 1993 (Skei og medarb. 1994). Datamaterialet er vist i Vedlegg 3-5. Figurene viser konsentrasjoner av utvalgte tungmetaller (Pb, Hg, Cd, Zn, Cu) polyklorerte bifenyler (PCB) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i de øverste 2 cm av sedimenter i sjøområder ved Bergen, hovedsakelig Vågen og Puddefjorden. Konsentrasjonene er gruppert i tilstandsklasser (SFT 1997), symbolisert i Figur 2-3. Tilstandsklasser (SFT, 1997) Klasse I - Meget god Klasse II - God Klasse III - Mindre god Klasse IV - Dårlig Klasse V - Meget dårlig Figur 2-3. Symboler for SFTs system for tilstandsklassifisering Side 9

16 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U Figur 2-4: Bly i sediment Side 10 Bly (ppm) < > 1500 Bly 2002 (ppm) %U %U < %U %U %U > 1500

17 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U # S %U %U %U Kvikksølv (ppm) < > 5 %U %U Meters %U %U %U %U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U Figur 2-5: Kvikksølv i sediment Side 11 Kvikksølv 2002 (ppm) %U %U%U < %U > 5 %U

18 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U Kadmium (ppm) < > 10 %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U Figur 2-6: Kadmium i sediment Side 12 Kadmium 2002 (ppm) %U %U%U 1-5 %U %U < > 10

19 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U Sink (ppm) < > %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U Figur 2-7: Sink i sediment Side 13 Sink 2002 (ppm) %U < 150 %U%U %U %U > 10000

20 Dyp (m) > 100 %U%U %U %U %U %U %U %U %U Kobber (ppm) < > 1500 %U %U Meters %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U %U %U %U %U%U %U %U %U %U Figur 2-8: Kobber i sediment Side 14 Kobber 2002 (ppm) %U < 35 %U%U %U %U > 1500

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Hammerfest Havnevesen Hammerfest Havn Emne: Dato: 2. november 2005 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710256-2 Oppdragsleder: Elin O. Kramvik Sign.: Saksbehandler:

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Iselin Johnsen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Iselin Johnsen KOPI

Detaljer

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Miljøundersøkelser...3 2.1 Feltarbeider...3 2.2 Kjemiske analyser...3 2.3 Resultater miljøundersøkelser...3 2.3.1 Sedimenter / geologi...4 2.3.2 Kjemiske analyser...4

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: 26.10.05 HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10.

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: 26.10.05 HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10. Saksnr: 413/05 i Bystyret: HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV 06.10.2005 SAKSFRAMLEGG Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 10.10.2005 Fra: Vår

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn Vedlegg 2 Kravspesifikasjon - Utarbeidelse av tiltaksplan for Horten Indre Havn 1. Bakgrunn Figur 1: Kart over Horten Indre Havn Horten Indre Havn ligger nord for Horten by (figur 1). Havna er relativt

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2013/8824 Deres ref: Vår dato: 31.03.2014 Deres dato: 06.12.2013 Arkivkode:

Detaljer

Bergen havn. Tiltaksplan fase II

Bergen havn. Tiltaksplan fase II Bergen havn Tiltaksplan fase II Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Statens forurensingstilsyn Tiltaksplan for Bergen havn, fase II foreløpig utgave Oppdragsnummer: 114863 Rapportdato: 30.11.2005 Versjonsnr.:

Detaljer

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven

Strandkantdeponi* Avfallsdeponi Fyllmasse * Forutsetter egen tillatelse etter forurensningsloven 1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING, DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG 1 Generell informasjon a Søker (tiltakshaver) Navn: Veidekke Industri Adresse: Husøyveien 6520 Frei Org.nr: 992 095 709 Kontaktperson

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

TEKNISK RAPPORT TILTAKSANALYSE FOR OPPRYDDING I FORURENSEDE RAPPORT NR. 2001-0807 REVISJON NR. 01 30.11.01 DET NORSKE VERITAS

TEKNISK RAPPORT TILTAKSANALYSE FOR OPPRYDDING I FORURENSEDE RAPPORT NR. 2001-0807 REVISJON NR. 01 30.11.01 DET NORSKE VERITAS TILTAKSANALYSE FOR OPPRYDDING I FORURENSEDE SEDIMENTER I KRISTIANSANDSFJORDEN RAPPORT NR. 2001-0807 REVISJON NR. 01 30.11.01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2001-11-30 59000398

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord Kommune Rapportnr.: 2010-0714/DNV Referansenr.: 12NT2ZH-3 Rev. 01, 2011-06-14 DET NORSKE VERITAS Rapport for

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 27.6.2014 2014/2670-6 461.5 Deres dato Deres ref. Norsk Boligprosjekt AS Postboks 95 9305 FINNSNES Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

RAPPORT. Bergen. Bergen

RAPPORT. Bergen. Bergen Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.058 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: PCB i barns lekemiljø i Bergen Forfatter: Andersson,

Detaljer

Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn. Horten Kommune. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV

Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn. Horten Kommune. Foto: Rozemarijn Keuning, DNV DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for Horten Indre Havn Horten Kommune Foto: Rozemarijn Keuning, DNV Rapportnr.: 2013-1246/DNV Referansenr.: 18FMT78-13 Rev. 02, 2014-02-24 DET NORSKE VERITAS Rapport

Detaljer

Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse 3 av fire nordmenn bor i byer/tettsteder Byer/tettsteder utgjør 1 % av landarealet Gjennom

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Eydehavn. opprydding etter 100 år med forurensende industri ARENDAL KOMMUNE

Eydehavn. opprydding etter 100 år med forurensende industri ARENDAL KOMMUNE Eydehavn opprydding etter 100 år med forurensende industri ARENDAL KOMMUNE 2 3 Eydehavn fra industristed til havneby Stor industriutbygging 12. juni 1913 fikk Nes og Staksnes i datidens Stokken kommune

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT Basert på bystyrevedtakene 26.10.2005 sak 413 helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

Rapport nr.: 2005.012 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøtilstanden ved opplagsplasser og pussesteder ved 11 småbåthavner i Trøndelag

Rapport nr.: 2005.012 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøtilstanden ved opplagsplasser og pussesteder ved 11 småbåthavner i Trøndelag Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.012 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøtilstanden ved opplagsplasser og pussesteder

Detaljer

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011 Hovedpunkter Mudring av forurensede sedimenter Gjenbruk av sedimenter til byggegrunn Lavere miljøbelastning på

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse

Detaljer

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Thomas Getz Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte Eiendom Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Orientering om prosjektet Miljømål Metode og utstyr Oppnådde resultater

Detaljer

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Eksempler på grunnforurensningssaker Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Hvor kommer vi fra og hvorfor er vi her? Multiconsult Kontor på Nenset i Skien Totalleverandør av rådgivningstjenester

Detaljer

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, i mai 2001 gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i bunnsedimentene

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER KOMMUNEPLANKONFERANSEN 2009 Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland Bakgrunn Bergen havn med områdene utenfor er omfattet

Detaljer

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Grønn Bygg Allianse, 3. Februar 2004 Tone Westby, Statsbygg Fornebu 1998 Statsbygg og Oslo kommune: Forvaltningsansvar fra 8. oktober 1998. Miljøoppfølgingsprogram

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

STORVANNET I HAMMERFEST

STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje.

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Miljøringens 20-årsjubileum, 20.-21. november 2013. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Arendal kommune 43 459

Detaljer

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Regnklærene inneholder mer enn 10000 mg/kg bly og 3000 mg/kg krom Farlig

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002

Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Tel. +47 77 75 03 00, Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Miljøgifter i marine sediment ved Storelva i Hammerfest havn 2002 Forfatter(e) / Author(s) Nina Skjegstad

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT

TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Delrapport 12. Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 12 VURDERING AV RENHETSMÅL MOT FREMDRIFT FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326 Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 326 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til

Detaljer

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune Dokid: 16041025 (14/3819-7) Brev fra Fylkesmannen i Rogaland til Kannsund Mantime Eide AS datert 12.082015 FYLKESMANNEN I ROGALAND Deresref.: Ann Helen HystadVår dato: 12.08.2015 Vårref.: 2010/4211 Arkivnr.:

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult 1 Terskelverdier for sigevann Vurdering fra Sørlandskonsult Oppdragsgivere 2 Risør og Tvedestrandsregionens avfallsselskap AS (RTA) Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (HÅR) Agder Renovasjon DA MAREN

Detaljer

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B.

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B. Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015 Hilde B. Keilen Innhold Status for arbeidet med forurenset sjøbunn i

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Forurenset grunn - innføring

Forurenset grunn - innføring Forurenset grunn - innføring Erling Ytterås, seksjonsleder miljøgeologi Seminar om byggavfall og miljøgifter Stjørdal, 9. november 2015 Multiconsult ASA 1 700 fast ansatte 30 kontorer Rundt MNOK 2 000

Detaljer

Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling?

Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling? Norsk Vannforening Hvor representerer forurenset sjøbunn et problem som påkaller handling? Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Bakgrunn for arbeidet: St. meld nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer