Kommunikativ planlegging planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling
|
|
- Trine Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunikativ planlegging planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling Prof. Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2015 ja@hivolda.no 1
2 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing Kommunal og regional planlegging Planleggingsteori Regional og lokal utvikling Virkemiddel- og forvaltningssystem Evaluering regionalt folkevalgt nivå Ordførar Volda
3 Master i samfunnsplanlegging og leiing Samansetting av emne til 120 p Relevante valfrie emne 30 p ved HVO Leiing i helse- og sosialsektoren, 30p Helse i plan. KS. 15p Samplan 30p Valfrie emne til saman 45 p Regional planlegging og utvikling, 15p Obligatoriske emne 75 poeng Offentleg organisering og leiing, 15p Forskingsmetode, 15p MA-oppgåve 30-45p Leiing og personalutvikling, 15p Andre emne Relevante valfrie emne 15 p ved HVO Samfunnsarbeid og prosessleiing, 15 p Livsløp, velferd og planlegging, 15 p Lokal og regional historie, del 1, 15 p Helsepedagogikk og pasientinformasjon, del 1 eller 2, 15 p 3
4 Onsdag - torsdag ONSDAG: 14-17: Forventningar - Teorigjennomgang TORSDAG: PLANLEGGINGSTEMA. Dugnadsmetoden - evaluering Svake og sterke sider (øving) Presentasjonar og øving tiltak Etterlesing, kompleksitet, strategiarbeid - oppsummering 4
5 Kva forventningar har eg/vi til dei to dagane? GJENSIDIG FORVENTNINGSANALYSE SOSIAL KONTRAKT 5
6 6
7 ARBEIDSMÅTAR Tilnærming - metode SKRIV FØRST SMAKK ETTERPÅ Instrumentell analyse fag Substans å analysere seg fram til løysing DAD Decide, Announce, Defend SNAKK FØRST SKRIV ETTERPÅ Kommunikativ dialog politikk Prosess å leite/drøfte seg fram til løysing DIAD Diversity, Interdependence, Authentic Dialogue 7
8 Planlegging - strategi Kvar står vi? Sterke og svake sider så langt behov Kvar bør vi gå? (Visjon) Kva er det behov for å gjere for å nå visjonen (Strategi) substans, prosess? 8
9 PROSESSLEIING SAMTALE PROBLEMLØYSING KALKYLE 9
10 Livsrom Territorium Offentleg administrasjon Folkevalde styringsorgan Det sivile samfunn Privat verksemd J. Friedmann EMPOWERMENT Det globale rommet 10
11 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT SEGMENTERING 11
12 Stat Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment
13 Korleis få til god fellesstyring samarbeid - kommunikasjon? Aktørar roller Arenaer møteplassar Prosessar Relasjonar Reglar MAKT 13
14 Planlegging: Kommunikativ - Instrumentell SAMTALE Kvalitativ Subjektiv: du og eg Dialog - tvangsfri samtale Maktlikevekt Heilskapleg og strategi forståingsorientert Tid = modning Velferd som kontroll over eigen situasjon KALKYLE Kvantitativ Objektiv: eg - dei Informasjon - einvegskommunikasjon Øvrigheit - kommando Problemavgrensa og løysingsorientert Tid = tidsplan Velferd som eit sett av goder - klient/kunde 14
15 Instrumentell og kommunikativ rasjonalitet (Urealistiske ideal?) Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velge det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandre at alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetente at alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument at alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel) 15
16 Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking Produktutvikling Kompetanse Produksjon Produksjon Krevjande kunde Marknadsføring Samfunnsmiljø rammevilkår Kunde FORVALTNINGSMODELL EINV EGSKOMMUNIKASJON UTVIKLINGSMODELL SAMRØRE, SAMKOMMUNIKASJON 16
17 Figur 1.1. Systematisering av planleggingstradisjoner (Friedmann 1987:76). KNOWLEDGE TO ACTION: Kunnskap for handling: CONSERVATIVE Verdikonservativ RADICAL Verdiradikal IN SOCIETAL GUIDANCE i samfunnsstyring POLICY ANALYSIS Analyse for politikkutforming SOCIAL REFORM Reformvirksomhet, småskrittsprosesser IN SOCIAL TRANSFORMATION i samfunnsomdanning og -utvikling SOCIAL LEARNING Læring gjennom medvirkning samfunnslæring SOCIAL MOBILIZATION Sosial mobilisering 17
18 INSTRUMENTELL KOMMUNIKATIV 18
19 Garbage can INPUT Beslutningsanledning Problem Løsninger Deltakere Aktiviseringsprosess Defineringsprosess OUTPUT Problemløsning Overser problemet Flukt fra problemet 19
20 Torsdag 20
21 21
22 MIXED SCANNING ORKANOVERVAKING KONTINUERLEG OVERVAKING FOR Å FINNE UTFORDRINGAR PROSJEKT FOR Å FØLGJE/LØYSE KONKRETE UTFORDRINGAR LANGSIKTIG - KORTSIKTIG 22
23
24 Verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i leiing Institusjonell planlegging/leiing Strategisk planlegging/ leiing Taktisk planlegging/ leiing Operativ Planlegging/ leiing Årsmelding/evaluering 24
25 25
26 TRENDER Politiske Økonomiske Sosiale Teknologiske INNBYGGER KLIENTER KUNDER BETALERE KONKURRENTER Konkurransestyrke SAMARBEIDS- PARTER Samarbeidsstyrke EKSTERNT MILJØ (Scenario) ENIGHET OM STARTGRUNNLAG (Plan for planlegging) MANDAT FORVENTNING/ VERDIER Interessenter Muligheter/Trusler STRATEGISKE SPØRSMÅL Styrke/Svakheter STRATEGIER Praktiske alternativ Barrierer Viktige forslag Handling Handlingsprogram BESKRIVELSE AV ORGANI- SERING I FRAMTIDEN (Visjon av suksess) HANDLING RESULTAT INTERNT MILJØ RESSURSER Folk Økonomi Informasjon Kompetanse EKSISTER- ENDE STRATEGIER Helhetlige Sektorvise BETEENDE Resultat Historie STRATEGIFORMULERING 26 IMPLEMENTERING
27 TEMA SMÅ KOMMUNAR (TROMS OG NORDLAND) 27
28 OMFORDELING - FORVALTNING - KONTROLL LIKSKAP, RIMELIG, FORUTSEIBART KOMMUNE- SAMFUNNET: Innbygger Bruker Kunde Klient Aksjonist Eiger... BRUKERMEDVIRKNING MONOPOL PRODUKSJON AV TJENESTER, VARER M.M. KONKURRANSE MARKED - KUNDE KOMMUNE- ORGANISA- SJONEN Politiker Tjenestemann Produsent... "DET GODE LIV" SAMARBEID OM SAMFUNNSUTVIKLING
29 Produksjonsutfordringar Hyppige kan oppnå stordriftsfordelar sjølve: Barnehage og grunnskular Sosiale tenester og heimebasert omsorg Bustader og sjukeheimar Skjeldne truleg stordriftsfordelar Administrasjon planlegging, system og forvaltning Pleie- og omsorg - sjeldan institusjonsomsorg samhandlingsreforma rus, psykiatri Barnevern Kultur - store funksjonar og bygg Helsestell legevakt Infrastruktur; tekniske tenester - utbygging Nye oppgåver (fylkeskommunens)? Problemdesentralisering frå stat til kommune?
30 Dei vanskelege kommunane dei mange kommunetypane Lite folketal smådriftsulempar for få folk Spreidd busetting kontaktulempar langt mellom folk Perifer lokalisering avstandsulempar langt frå folk Utfordring: Generalist - spesialist Harald Baldersheim 50 kommunar er i denne kategorien
31 Møre og Romsdal Folketall 1 Nr Kommune jul Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Volda Herøy Sula Sykkylven Ulstein Rauma Sunndal Giske Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Vanylven Eide Aukra Nesset Tingvoll Gjemnes Sande Smøla Ørskog Rindal Midsund Norddal Halsa Sandøy Stordal 1030 Hele fylket
32 NIVI (2013): seks hovedsvakheter ved dagens kommuneinndeling Hovedstadsområdet. Dette er belyst i flere utredninger spesielt knyttet til manglende territoriell samordning. Samtidig er den kombinerte fylke/kommune modellen skissert som et alternativ i flere storbyområder. Flerkommunale byområdet. Kommunikasjonsforbedring, befolkningsvekst m.m. skaper samordningsutfordringer både innen samfunnsutvikling og for tjenesteproduksjon. Mindre tettsteder som er oppdelt av kommunegrenser. Befolkningsvekst og kommunikasjonsforbedring har ført til at senter «flyter sammen» til ett for området funksjonelt senter. Små kommuner i folketall. Her er det stor forskjell mellom små kommuner som over tid er blitt inkludert i større bo- og arbeidsmarked og kommuner som «har lite folk, er langt fra folk og langt mellom folk» - dvs. som er isolert fra større bo- og arbeidsmarked. Mikrokommuner under 1000 innbyggere. De fleste slike er en del av periferiutfordringene ovenfor. Uhensiktsmessig avgrensing på grunn av kommunikasjonsendring. 32
33 Alternative kommunestrukturer etter reformen våre skisser Variert populasjon, ca. 300 kommuner både store og små Store kommuner (ABS), ca. 150, men fremdeles opp mot 50 små 80 under Regionkommuner (handelsregioner), ca. 80 kommuner alle med minst innbyggere. Fleksibel kommunestruktur store kommuner har store oppgaver - basisoppgaver har alle. Regionstruktur som avhengig variabel av kommunestruktur 33
34 Utviklings- og planleggingsvariablar Mobiliseringsvariabelen Organisasjonsvariabelen Gjennomføringsvariabelen Læringsvariabelen Kontekstvariabelen Mobilisering Gjennomføring Organisering Kontekst Læring 34
35 I dag Framtid STYRKE OPNINGAR (MOGLEGHEITER) FEIL (SVAKE) TRUSLAR 35
36 36
37 37
38 38
39 DUGNADSBOK 5. KREATIV PROSESS- OG RESULTATEVALUERING + - KAN POSITIVE SIDER no og i framtida ved evalueringstemaet NEGATIVE SIDER no og i framtida ved evalueringstemaet Tenkedugnad ENDRING a. Vi kan gjere b. Samarbeid c. Andre kan ARBEIDSPROSESS: Problemstilling Arbeidsmåte (Plenum max. 1 t.) Tenkedugnad 30 minutt Gruppearbeid Tenkedugnad 30 minutt Gruppearbeid Forslag til tiltak og endring Prioritering, gruppearbeid 1 time Plenum - presentasjon og diskusjon 39
40 KOMMUNIKASJON KREATIVITET Skille mellom ideskaping og vurdering utsett vurdering bli enig om kva ein er enig om og uenig om Skille mellom sak/substans og person/interesse Skille mellom prosess (saksgang, arbeidsmåte ) og substand (innhald, interesser..) Samtidig arbeide med desse som ein heilskap ulike fasar, sjå samanhengar 40
41 41
42 42
43 43
44 44
45 ADMINISTRATIV VURDERING - kalkyle KLARE MÅL UKLARE MÅL KLAR PROGRAM- FORHANDLING MERING KUNN- SKAP UKLAR KUNN- SKAP GJENNOM- FØRING EKSPERIMENT- ERING KAOS HESTE- HANDEL PRØVING OG FEILING POLITIKK- UTVIKLING POLITISK VURDERING - samtale 45
46 46
47 Lineær - Instrumentell planlegging Utfordring - konkret, målbar, forutseibar Målformulering - kvantitativ Innsats - respons (plan) bygd på kunnskap om årsak/virkning - kalkyle Resultat - måling av måloppfylling Må forenkle problemet til det kalkulerbare - enkle og målretta virkemiddel - substansretta. 47
48 POLITIKKANALYSE 1. Situasjonsanalyse 2. Målformulering 3. Alternativsøking 4. Konsekvensvurdering 5. Valg 48
49 49
50 INSTRUMENTELL PROSESS DYNAMISK PROSESS Utfordring - konkret, målbar, forutseibar Målformulering - kvantitativ Innsats - respons (plan) bygd på kunnskap om årsak/virkning - kalkyle Resultat - måling av måloppfylling Må forenkle problemet til det kalkulerbare - enkle og målretta virkemiddel - substansretta. 50
51 51
52 52 PLANLEGGINGSDIALOG - PROSESS FOR PROBLEMLØYSING Avgrensa kommunikativ planlegging avgrensa sak, aktørar
53 53
54 Arbeidsmåtar REAKTIV Avhengig posisjon "Ovanfrå og ned" Ytre interesser dominerar Fokus på rolle, domene Oppteken vesentleg av gjennomføring - forvaltning Sein reaksjon, statisk Liten fleksibilitet Individuelle, separate program og handlingar PROAKTIV Leiande posisjon "Nedanfrå og opp" Framheving av lokale interesser Fokus på handling, nødvendige tiltak Oppteken av å leie utviklinga Rask respons, endringsorientert Fleksibel Integrert, problemorientert 54
55 ALLOKERING NYSKAPING TRENG BEGGE I SAMFUNN 55
56 Government Styring frå toppen Governance Sams leiing fleiraktør og fleirnivå Kommando og kontroll Fleksibel beslutningsfatting å få konsensus mellom mange partar Byråkratisk rutine Eit mangfald av praksis finne vegen Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av profesjonelle politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og accountability (rapportering, stå til ansvar) Dialog dreven av regulerande praksis tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og accountability (rapportering, stå til ansvar) 56
57 Plantype Kriterie Planleggingslov (formalitetar) Mål/føremål Positiv v.s. negativ planlegging Initiativ Interessentane sin posisjon Argument for planavgrensing Økonomi Resultat Tradisjonell fysisk planlegging Fastlegger prosedyrar/- prosessar Koordinering og sikring av materielle interesser Negativ (låse, nekte, legge rammer, osv) Utelukkande offentlege aktørar Skjult eller manglande Avleia av plansystemet/ planhierarkiet (både det formelle og det uformelle) Ikkje eit viktig/avgjerande element i planen Arealplan/verkemiddelorientert Prosjektdreven planlegging (marknad) Marginal betydning Nyutvikling Positiv (visjonær, sjå moglegheiter) Offentlege og private aktørar Sentral Avleia av prosjektet Sentral Figur 6.1 Tradisjonell arealplanlegging og prosjektplanlegging. (Basert på Zoete, 2002, s 12.) Kontrakt/produkt-orientert 57
58 Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam..) Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar Silicon Valley foretak/fou. Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem hemmeleg, avgrensande, framandfrykt Lukka samfunn - hierarki og kontroll - Jantelov vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m. 58
59 Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar Offentleg verksemd Regional evne Privat næringsliv Strategiar Tiltak Utfordring: -Interne -Eksterne Det sivile samfunnet 59
60 K KUNNSKAPSRESSURSAR M MOBILISERINGSEVNE R RELASJONSRESSURSAR DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 60
61 RELASJONSKVALITETAR: Rekkevidde - omfang Struktur - aktørar, arena, relasjon.. Integrasjon av nettverk Maktstruktur K R KUNNSKAPSRESSURSAR RELASJONSRESSURSAR KUNNSKAPSKVALITETAR: Omfang og tilgang av kunnskap - kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openheit M MOBILISERINGSEVNE MOBILISERINGSKVALITET: Moglegheiter Område - tema Repertoar - metode Endringsagentar DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 61
62 Healey
63 Eksterne krefter og utfordringar Intern omstilling og utvikling 63
64 Tilbaketrekking Fragmentering Lokalt valt utvikling og omstilling 64
65 65
66 66
67 67
68 UTVIKLINGSARBEID SOM Å STARTE EIT RAS VISJON FINNE VILKÅR - SITUASJON FINNE SAK - "SNØVBALL" FINNE ENTUSIASTAR FINNE FORANKRING HANDLING LÆRING SKAPE EIGARAR KONKRETISERING DELTAKING ANSVARLIGGJERING UNNGÅ "BRÅSTOPP" AVGRENS AKTIVITETAR PRIORITER HANDLINGSPROGRAM 68
69 Hovudbudskap om samfunnsplanlegging (Healey 1997): Utfordringa er å lage fornuft i lag samstundes som ein lever forskjellig. The challenge of making sense together while living differently. 69
70 Kompleksitet (Uhlin) System Levande, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkjelineært Læring lære å lære, læringsevne, erfaringslæring Tillit aktørar, arenaer, kunnskap, relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaring klassemotsetning/egalitær Styring frå toppen er umogleg kan påverke styring frå botn er også umogleg om ikkje sterke sams verdiar og mål mobilisering Regionar er ikkje like i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring Organisasjonar er ikkje like Virkningar av tiltak er usikre over tid på grunn av den sjølvregulerande evnen til system kontinuerleg deltakande påverking/styring/maktkamp 70
71 KOMPLEKSITETSTEORI Nye teoriar om komplekse system og har sitt opphav i ei ny samansmelting av biologisk evolusjonsteori med økonomisk og geografisk system- og innovasjonsteori, men spesielt samfunnsforsking på opne system. Man kan alltså säga att planet och fabriken är exempel på slutna system. Komplexa system, å andra sidan, är öppna, dynamiska och ickelinjära, dvs. i sådana system kan små orsaker få stora konsekvenser, och tvärtom. Icke-linjära system kan bara ses som totaliteter. De kan inte reduceras till sina konstituerande delar som i sin tur kan sättas ihop igen till en helhet. De är oupplösliga. Nilsson og Uhlin (2002: 24)
72 KOMPLEKSITETSTEORI Lukka system Det som kjenneteiknar lukka system, er kontroll og fokus på funksjon. Systemet kan delast opp i delsystem og med sine byggesteinar, og til kvar av desse kan det knytast bestemte funksjonar eller roller i totalsystemet. Dette kan då planleggast separat fordi ein eintydig veit kva samanheng det skal fungere og korleis. Typiske døme på slike lukka system er ein bil eller eit instrument og instrumentell prosjektplanlegging mål-middel-hierarki.
73 Opne (komplekse) system 1. Systemet kan ikkje delast opp og reduserast til mindre biter utan å miste eigenskapar. 2. Dei ulike delane av systemet har ufullstendig informasjon om korleis heile systemet oppfører seg. 3. Fordi eit komplekst system ikkje kan reduserast til eller simulerast i eit enkelt system eller ein modell, kan ein berre tilnærme seg eit komplekst system med komplekse ressursar (forståing) 4. Eit komplekst system må ha evne til å lagre kunnskap om sine omgivnader til framtidig bruk - læring. 5. Eit komplekst system må kunne tilpasse og forandre strukturen sin når dette trengs, dvs. drive sjølvorganisering og dynamisk endring spontant.
74 Planleggingsstrategiar for opne system den instrumentelle der ein går ut frå at ein matematisk kan modellere komplekse system (berre ein får nok midlar til forsking m.m.) og gjennom dette skal kunne styre gjennom påvirking av parametrar i modellen (Døme: økonometriske modellar). den kommunikative at kompleksitet i sitt grunnlag også handlar om mangel på informasjon og kommunikasjon «fellesstyring» krev kommunikasjon og nettverk utvikling av felles vilje.
75 KOMPLEKSITET, KOMMUNIKATIV PLANLEGGING OG REGULERING Planning with Complexity Innes and Booher (2010:5): Traditional linear methods are replaced by nonlinear socially constructed processes engaging both experts and stakeholders. Traditional expert scientific knowledge is competing with lay knowledge and knowledge is seen as socially constructed and dependent of values, norms and interests of stakeholders. New forms of reasoning are beginning to play a larger role and gain scholarly recognition and legitimacy. There is a shift from instrumental to communicative planning where storytelling and experience is important.
76 Kollaborativ praksis In collaborative practice, by contrast, problems are treated as puzzles as participants work jointly to put pieces together to create shared picture of the future and a strategy for getting there. This open ended approach is at odds with both bureaucratic norms and the ideal of finding the right policy. Politicians and agency heads, moreover, tend to see collaboratively produced decisions as a threat to their power and often preempt them. (Innes and Booher 2010 p9)
77 DIAD teori Innes & Booher Diversity diversitet forskjelligheit Interdependence gjensidig avhengigheit Authentic Dialogue autentisk dialog (Habermas)
78 Innes & Booher 2010 p. 32
79 Innes and Booher 2010.
80 Kollaborativ Praksis (p 89) Nødvendige vilkår for suksessfull policy-dialog Incentive structure - Belønnande struktur det lønner seg å delt i planleggingsprosessar og arbeide mot enigheit. Leaders and sponsors - Leiarar og sponsorar for å starte og fungere Inclusionary decision making - Inkluderande beslutningstaking kjernegruppe som inviterer interessesentar inn i prosessen Dedicated staffing - Dedikert stab motiverte planleggarar og tilretteleggarar A negotiating text and evolving agreement - Forhandlingstekst og utviklande enigheit kollaborativ beslutningsfatting er meir ein sti enn eit mål. Adaptiveness Tilpassingsevne, fleksibilitet
81 Autentisk dialog: prosess i praksis Speech conditions vilkår for samtale (Habermas) Learning new ways to thing and talk together lære nye måtar å samtale og tenke i lag Achiving diversity oppnå diversitet fleirfoldigheit Choosing and keeping stakeholders velge og halde på interessentar
82 Viktige forhold Agonism pleie og handtere motsetningar utvikle semje Process design planlegge prosessen kven skal delta på kva, korleis, kvifor. Collaborative dialogue and power maktrelasjonar i den kollaborative dialogen forholdet til demokratisk makt m.m. Maktutøving og maktkontroll: Forum, arena, domstol. Contradictions and paradoxes både oppnå eigen interesser og bidra til fellesskapen bygge konsensus When collaborative dialogue are appropriate ikkje eit universalmiddel når instrumentell planlegging kan fungere betre komplekse «wicked» problemer
83 Dialogue as a community of inquiry An inquiry is any process that has the aim of augmenting knowledge, resolving doubt, or solving a problem Dialog krev at fire funksjonar er oppfylt: Mover ein som set retning og startar prosessar Tilskoder for å bidra med perspektiv Opponent for å finne feil og manglar nye perspektiv Følgar ein som fullfører prosessen ja dette er løysinga
84
85 ADMINISTRATIV VURDERING - kalkyle KLARE MÅL UKLARE MÅL KLAR PROGRAM- FORHANDLING MERING KUNN- SKAP UKLAR KUNN- SKAP GJENNOM- FØRING EKSPERIMENT- ERING KAOS HESTE- HANDEL PRØVING OG FEILING POLITIKK- UTVIKLING POLITISK VURDERING - samtale 85
86 Tema Utviklingsaktør-rolla, regionreform utfordringar samfunnsplanlegging standardisering lokal tilpassing Sosial kapital deltaking, aktivisering, mobilisering, interesseanalyse Plansystem, uenigheit om mål, planleggingssituasjonar, arealplanlegging 86
87 Sosial kapital Sosial kapital relaterer seg til sambandet samspelet mellom individ sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit det at ein kan stole på nokon er eit resultat av slike samband SOSIAL LIM Positiv sosial kapital samfunnsbygging - inkludering.. Sosialt entreprenørskap Negativ sosial kapital samfunnsoppbryting konflikt ekskludering Ku-Klux klan IDENTITET gruppe, område, familie, organisasjon 87
88 88
89 Sivilt engasjement Politisk likskap Solidaritet, tillit og toleranse Fellesorganisasjonar: Kooperativ sosial struktur 89
90 KVIFOR SLIKE VARISJONAR? NORD SØR KVA BETYR DETTE? 90
91 Borgarkontroll Delegert makt Partnerskap Neddemping Konsultasjon Informasjon Terapi Manipulering Grader av borgarmakt Grader av symbolisme Ikkjedeltaking Arnstein
92 Interessentanalyse: Opne: Idedugnad kven er interessentane? Få fram flest moglege som kan vere aktuelle Lukke: Sorter/prioriter desse etter (matrise): - Behov for at dei deltek - Lett å få tak i 92
93 Strategisk mobilisering Behov for Få tak i Lett å få kontakt med Middels Meget viktig HURRA!!!!! SETT I GANG!! Viktig Lite viktig BRUK FOR Å FÅ FART (jfr. GAP) Vanskelig å få kontakt med JOBB MED STRETEGI! BRUK IKKE ENERGI PÅ DISSE. 93
94 GAP = Global action plan (for LA21) Bakstreverne Sen majoritet Tidlig majoritet Pilotene 94
95 Nøkler til mobilisering = What s in it for me? + Moralsk imperativ Mange dimensjoner: Saklig få til noe viktig Sosialt ha det gøy sammen Mestring greie noe utfordrende Tilhørighet vi gjør det sammen Gjensidighet neste gang gjør de noe for meg Selvbilde jeg er snill jeg VIKTIG: Oppleve rimelig forhold mellom ytelse og belønning Folk er ulike!!! 95
96 Interessegruppe: Kor viktig er gruppa i planarbeidet? Kven er med i interessegruppa? Kva interesser har gruppa i temaet? Fakta, interesser, verdiar, reglar - kva er den opptatt av? Kva mål har gruppa mht tema kva er idealresultat kva vil den oppnå - korleis? Kva kompromiss kan gruppa gå med på, kva er det mogleg å argumentere/forhandle om? Andre forhold (relasjonar, alliansar, maktposisjon m.m.) Sannsynlege strategiar gruppa vil bruke for å nå ønskt resultat? 96
97 R Interessentanalyse er å finne fram til hvem som har: I K Interesse interesse, makt, posisjon. Ressurser penger, kapasitet, maskiner, tid Kompetanse fag-/lokal-/prosesskompetanse Interessenter = Alle de som har interesser i saken: De som vil gjøre noe, de som vil bli berørt av det, vil hindre det, som har ressursene eller kompetansen som trengs..osv. 97
98 Hvorfor analysere interessenter? Få oversikt over gjennomføringsbetingelsene: -Hvem har felles mål? Hvem har konflikterende mål? -Hvem har hvilke ressurser? -Hvem har hva slags kompetanse? Mobilisere til deltakelse -Hvem vil være med på hva? -Gjensidig forventningsavklaring Kople ressurser og organisere deltakere -Hvem kan og vil bidra med hva når og på hvilke betingelser? -Hvem skal ha hvilke roller? Utvikle strategi og prosessopplegg -Mulige framgangsmåter -Hvem gjør hva når? 98
99 Må bidra aktivt - trengs som bidragsyter Informeres må selv vurdere aktivitet Vil bli sterkt påvirket av resultat Har ansvar for å drive fram prosessen Blir ikke direkte/særlig berørt 99
100 Rasjonalitet og makt - Flyvbjerg. Rasjonalitetens makt maktens rasjonalitet 1. Makt definerer virkelegheit 2. Rasjonalitet er kontekstavhengig, kontekst er ofte makt og i konteksten av makt er grensene ofte flytande 3. Rasjonalisering framstilt som rasjonalitet er ein hovudstrategi i maktens rasjonalitet 4. Jo større makt, desto mindre saklegheit 5. Stabile maktrelasjoner er meir typiske enn antagonistiske konfrontasjonar 6. Maktrelasjonar er ikkje konstante, men produseres og reproduseres konstant 7. Maktens rasjonalitet har djupare historiske røtter enn rasjonalitetens makt 100
101 Makt - rasjonalitet 8. I open konfrontasjon viker rasjonalitet for makt 9. Rasjonalitet makt relasjoner kjenneteikner stabile maktrelasjonar i høgare grad enn dei kjenneteiknar konfrontasjonar 10. Rasjonalitetens makt ligg i stabile maktrelasjoner, ikkje i konfronntasjon Ikkje kunnskap er makt men makt er kunnskap Makta her ein rasjonalitet som rasjonaliteten ikkje kjenner 101
102 Rasjonalitet - fornuft «I kommunikative sammenhenger kaller vi ikke bare den rasjonell som framsetter en påstand og overfor en kritiker kan begrunne den ved å vise til overensstemmende belegg (instrumentell rasjonalitet). Rasjonell kaller vi også den som følger en etablert norm (kontekstuell rasjonalitet) og som kan rettferdiggjøre sine handlinger overfor en kritiker ved å forklare en gitt situasjon i lys av legitime forventninger (kommunikativ rasjonalitet)» Kjelde: Habermas (1984:34) 102
103 Habermas kommunikativ handling Korleis rekonstituere den offentlege sfæren gjennom open, offentleg debatt? Abstrakte system (systemverden - markedssystem, byråkrati) livsverdenen (personleg eksistens) Meiningar til ord kan berre forståast i samanhengen dei vert brukt Resonnement, fornuft 3 typar: Instrumentelle tekniske begrunnelse Moralsk begrunnelse Emosjonell begrunnelse Treng alle tre typane og dei må takast omsyn til samstundes Intersubjektiv bevisstheit er sosialt konstruert vi kan ikkje løyse spørsmål om sams handling ved berre å bruke ein av fornuftstypane kollektiv handling gjennom interaksjon gjennom sosialt konstruerte debattar Teori om kommunikativ handling med dens kommunikative etikk. Gjennom reflekterande dialog, gjennom å overvake mekanismane vi skaper for å styre oss sjølve, kan vi nå fram til den mest fullstendige oppfatninga om kva som er sant og rett resonnement og kulturell bevisstheit Kommunikativ etikk 103
104 Strategiformuleringsprosessen 4. Skape transformativ kraft 3. Makt - mobilisering: Formalkrav lov Intellektuell og kreativ makt Makta til økonomiske interesser Strategiske aktørar og leiarar P. Healey Filtreringsprosess: Når, kvar, korleis, kven? 2. Fokusering og «framing»: Utfordring Utvikling Skape vilkår Oppdage
105 Oppsummering planlegging 1 Planlegging bør bruke alle typar teknikkar og presentasjonsformer og ut frå den aktuelle situasjonen, det finst ingen universaloppskrift eller teori. Felles språk kan ikkje bli utvikla mellom diskursfelleskap. Planlegging må derfor fokusere på og søke etter mulige høgare nivå av felles forståing. Planlegging bør tilretteleggje respektfull diskusjon innan og mellom diskursfellesskap. Planlegging bør involvere konstruksjon av arenaer der prosesser blir utvikla og formulert og konfliktar identifisert. Alle former for kunnskap og rasjonalitet er tillatt.
106 Oppsummering planlegging 2 Ein refleksiv og kritisk kapasitet må vedlikehaldast gjennom bruk av idealsamtale. Alle om har interesser er inkludert (eller i det minste ikkje ekskludert). Dilemma må tilnærmast interdiskursivt. Interesser er ikkje stabile og endelege. Folk vil skifte interesser gjennom interaksjon og felles læring. Det er mulig å endre eksisterande maktstrukturar gjennom kritikk og ved å framheve undertrykking og dominerande krefter. Målet er å hjelpe planleggarar (leiarar) til å arbeide på måtar som er felles akseptable og basert på interdiskursiv forståing.
107 I tillegg vil vi også fremheve: Planlegging må gjennom teori- og metodeutvikling og i praksis styrke det demokratiske arbeidet og demokratiske institusjoner slik at man får høyest mulig input- og outputlegitimitet i samfunnet Dette kan gjøres ved å forsterke arbeidet med videreutvikling av styringsmodeller og samfunnsplanlegging innen demokratimodellens rammer og Ved å motvirke fragmentering og reguleringseksplosjon.
108 Planlegging og danning og bruk av Forum, Arenaer og Rettssal Planlegging organisering av håp Kommunikasjon FORUM deltaking i meiningsdannande prosessar offentleg debatt Beslutningsfatting ARENA politiske organ m.m. - vedlikehalde eller endre politiske og økonomiske relasjonar Handtering av resterande konflikter og handheving av grunnleggande normar i systemet - RETT 108
109 109
Planlegging og politikk. Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam
Planlegging og politikk Rådmannsamplan Bodø Professor og ordførar Jørgen Amdam 6.4.16 1 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing
DetaljerNye verkemiddel sett i eit regionalt perspektiv. Rektor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Sept 2008
Nye verkemiddel sett i eit regionalt perspektiv Rektor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Sept 2008 ENDRING AV VERDIAR OG HALDNINGAR MULTIKULTURELL FRAGMENTERING LEVE SAMMEN MEN FORSKJELLIG VERKEMIDDEL INSTRUMENT
DetaljerKommune- og regionreform
Kommune- og regionreform Ordfor- Jorgen Amdam Opplegg Kommunereform? KVIFOR KORLEIS? Kommune og region 1 Positiveproofofglobalwarming. 18th Century MON 1960 1970 1980 19196 1900 2007 2030 2050 NOVV UHE
DetaljerOppgåvefordeling og regionar Kommunale utfordringar. Ordførar Jørgen Amdam Volda kommune
Oppgåvefordeling og regionar Kommunale utfordringar Ordførar Jørgen Amdam Volda kommune UTGREIINGA PRIMÆRT FORHOLDET STAT - FYLKESKOMMUNE DESENTRALISERING AV OPPGÅVER FRÅ STATEN TIL FYLKESKOMMUNANE UTVALET
DetaljerInvolvering av kommunene i omstillingsprosessene
Involvering av kommunene i omstillingsprosessene Torgeir Dahl, styreleder Romsdal Regionråd 20. mai 2019 5/22/2019 Hva sier samhandlingsavtalen om endringer i pasienttilbud? Omtales i hoveddel kap 5: «Større
DetaljerKommune og kommunestruktur myter og fakta. Jørgen Amdam
Kommune og kommunestruktur myter og fakta Jørgen Amdam Kommunestruktur Bakgrunn Ekspertutvalget U:ordringar Alterna
DetaljerKommunikativ planlegging planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling
Kommunikativ planlegging planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling Prof. Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 ja@hivolda.no http://tilsett.hivolda.no/ja/ 1 Jørgen Amdam
DetaljerKorleisblir folketaletpåverkaav balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her?
Korleisblir folketaletpåverkaav balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar
DetaljerSamfunn som lukkast? Professor Jørgen Amdam HVO Mai 2013
Samfunn som lukkast? Professor Jørgen Amdam HVO Mai 2013 Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar Offentleg verksemd Regional evne Privat næringsliv Strategiar Tiltak Utfordring: -Interne
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv
-Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6
DetaljerNye Viken Virkemiddelbruk og politikkutforming. Jørgen Amdam September 2018
Nye Viken Virkemiddelbruk og politikkutforming Jørgen Amdam September 2018 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Ansvar for Master i samfunnsplanlegging og leiing Kommunal
DetaljerALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ. Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda
ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og
DetaljerALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ
ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo 2.desember 2014 Lars J. Halvorsen Møreforsking 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og stortingsdokumenter med relevans
DetaljerOle Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke
Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større
DetaljerKommunikativ planlegging planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling
Kommunikativ planlegging planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling Prof. Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2016 ja@hivolda.no http://tilsett.hivolda.no/ja/ 1 Jørgen Amdam
DetaljerKan kommunen/regionen bli ein offensiv samfunnsutviklar?
Kan kommunen/regionen bli ein offensiv samfunnsutviklar? Prof. Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2006 ja@hivolda.no http://tilsett.hivolda.no/ja/ 1 Jørgen Amdam Professor i samfunnsplanlegging kommunal og
DetaljerInnovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010
Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerKorleis blir folketalet påverka av balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her?
Korleis blir folketalet påverka av balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar
DetaljerKommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane
Kommuneplanlegging = samfunnsutvikling og verdiskaping? Kva kompetanse treng kommunane Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Kva vil eg sei noko om? 1. Kommunane sitt dilemma
DetaljerVil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv
Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre
DetaljerMedverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det?
Medverknad i planlegging kva er det og kvifor skal vi det? Dagskonferanse God samfunnsplanlegging og helsefremmande stedsutvikling Steinkjer 29. oktober 2016 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 1.
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerGjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal
Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,
DetaljerARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?
ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.
DetaljerTILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad
TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet
Detaljer03.10.2011 08:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal
Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal Publisert fra 02.09.2011 til 23.10.2011 52 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Sula "NAV-kontor" = "NAV Sula" Filter på tid: 2 uker Fra 12.09.2011
DetaljerFordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020
KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerEin god leiar er ein god planleggar
Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast
DetaljerForum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.
Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier
DetaljerStyresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
DetaljerKommunereform Personalseminar
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre
DetaljerVOLDA KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.
VOLDA KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar
DetaljerKommunestruktur i Molde-regionen
Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene
DetaljerOmgrepet tilpassing i organisasjonsteorien
Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien Oddbjørn Bukve, Høgskulen i Sogn og Fjordane Seminar om institusjonar, klima og tilpassing Vestlandsforsking, Sogndal 12. juni 2013 Tilpassing i organisasjonsfagleg
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
DetaljerAlternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
DetaljerLærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd
Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk
DetaljerPlanlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.
Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet
DetaljerPowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.
PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2014 Innhald Kvardagsregionar Demografi,
DetaljerQ1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du
INNBYGGERUNDERSØKELSE: Skodje kommune Skodje kommune har inngått to intensjonsavtalar og vurderer no å danne ei ny kommune med: a. «Ålesund kommune» = Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula,
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerPartnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.
Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerKommunereform Samfunnsutviklerrollen
-Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver
DetaljerInnspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL
Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar
DetaljerOle Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer
DetaljerENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland
ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland Kva er entreprenørskap? Entreprenørskap er ein dynamisk og sosial prosess, der individ, aleine eller
DetaljerTotalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1
Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre
DetaljerKommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev
DetaljerNy kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse
Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre spørsmål 1. Hva er en kommune? 2. Hvorfor kommunereform? 3. Hva er argumentene
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerKF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal
KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling
DetaljerKommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel
Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Bø i Telemark, 19. mars 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagsseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståing
DetaljerRefleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk. Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512
Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk Eigen bakgrunn for framstillinga Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap, samfunnsplanlegging Lang fartstid i yrkesliv,
DetaljerKommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015
Kommunereform Ope møte i Volda 09.03.2015 Historie - Formannskapslovene Formannskapslovene 1837 Inndeling etter prestegjeld Volda og Ørsta eitt distrikt 392 formannsskapsditrikt Oppretta folkevalde organ
DetaljerIPAS Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag
IPAS Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag Studieprogram IPAS Som den einaste høgskulen i landet tilbyr vi Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og leiing (120 stp) Vidareutdanning
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
Detaljeregevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst
Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerOrganisering av folehelsearbeidet
Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget
DetaljerHordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no
Hordalandsmodellen med kurs for - ein tilnærmingsmåte Tiltak: Utvikle modell og verktøy for intern kompetanseheving Tverrkulturell forståing Målgruppe: Kommunalt og fylkeskommunalt tilsette i Bergensregionen
DetaljerKommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016
Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare
DetaljerKOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm
KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,
DetaljerAnbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015
Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra
DetaljerKva kjenneteiknar kommunar som har suksess med tilrettelegging for næringsutvikling?
Kva kjenneteiknar kommunar som har suksess med tilrettelegging for næringsutvikling? Rektor/Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 16.01.08 ja@hivolda.no www.hivolda.no 1 Jørgen Amdam Jordskiftekandidat
DetaljerKompetansearbeidsplassutvalget
Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave
DetaljerKommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel
Kommunal planlegging (PBL) med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Hamar 8. januar 2015 Professor dr. Roar Amdam Dagskurs: Folkehelse i planverk, statistikk, analyse og forståing 1 Ny rapport:
DetaljerEigarskapspolitisk plattform for Aurland
Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa
DetaljerDistriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerFrivillige organisasjonar i samfunnsbygginga
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerOversikt over regionar og funksjonar hausten 2013
Stranda, 09.08.13 Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013 Region 1 Ålesund m/omland Ålesund(m/omland Ålesund 6 Giske 3 Sula 1 Haram 0 Sykkylven 3 Tillitsvald3Ålesund Tillitsvald3Giske Stig3Johansen
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerBransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal
Bransjeprogrammet Møre og Romsdal 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Antall bedrifter i Møre og Romsdal innenfor hver bransje 300 284 250 234 200 169 150 100
DetaljerArbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes
Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet
Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon
DetaljerUTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.
UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast
DetaljerTilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerForord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.
HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal
Detaljer«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste
«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller
DetaljerSamarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg
Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er
DetaljerUtvalgte KOSTRA tall.
Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane
DetaljerHyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune
Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing
DetaljerGodt. Lokaldemokrati. ei plattform
Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.
DetaljerSANDE KOMMUNE. PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.
SANDE KOMMUNE PowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk på kommunenivå, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet. Plan og analyseavdelinga - desember 2013 Innhald Kvardagsregionar
DetaljerREGIONAL MAKTSTYRKING Nytt forskingsprogram om regional utvikling i bygd og by?
REGIONAL MAKTSTYRKING Nytt forskingsprogram om regional utvikling i bygd og by? REGIONALFORSKINGSPROGRAMMET PROGRAMSTYRELEIAR JØRGEN AMDAM Hell 22.04.04 OPPLEGG TANKAR OM REGIONALFORSKING: NYTT PROGRAM
DetaljerAurland kommune Rådmannen
Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel
DetaljerFrå planlaging til planlegging Kva skapar handling? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune
Frå planlaging til planlegging Kva skapar handling? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Kva vil eg sei noko om? 1. Føremålet med Planlegginga kvifor nytte tid til planlegging
DetaljerVil du bli internkonsulent/prosessveileder?
Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerKommunereforma i Møre og Romsdal
Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget
Detaljer