grunns flaggskip til 110 millioner Som seg hør og bør var det en av brukerne som fikk den store ære å klippe den røde snora da STpsykiatriens

Transkript

1 Nr mars 2008 Bruk uker klipp lippet snora til DPS Pors- grunns flaggskip til 110 millioner Som seg hør og bør var det en av brukerne som fikk den store ære å klippe den røde snora da STpsykiatriens bygningsmessige flagg skip i Porsgrunn ble offisielt åpnet nylig. Marius Hansen håpet at menneskene inne i det flotte nybygget til 110 millioner kroner, ville gi ham og hans likesinnede så god behandling som mulig. - Takk til alle som har bidratt til dette fantastiske nybygget som er blitt vårt Soria Moria. Det er fylt av fantastisk kunst samtidig som det er fleksibelt med hensyn til å drive god behandling i fram-tida, sa en strålende opplagt Hege Holmern Lederen for DPS Porsgrunn gledet seg over at et Endelig sengepost for unge som debuterer med psykose Endelig har også ST åpnet en egen sengepost øremerket for unge som debuterer med en psykose: -Dette er viktig for en gruppe som har et stort lidelsestrykk, sier enhetsleder Lars Magne Glesnes.1 a skal samarbeide tett med TIP. Mer på side 8 Pasientene får lyse og fine rom. 90-talls ansatte som har vært lokalisert på tre ulike steder, nå er samlet under ett tak: Pasientene kan glede seg over lyse og smakfulle enerom med eget bad- og de ansatte kan se fram til funksjonelle fellesrom. -Denne bygningen må være noe av det flotteste som er bygget i norsk Marius Hansen klipper snora helsevesen, konstaterte ST-direktør Arne Rui. ST har de siste årene investert 250 millioner for å ruste opp psykiatrien som tidligere var i en kontinuerlig ressurskrise. Les mer på side 3: Ven entetida etida har økt på ST de siste månedene- Waage er bek ekymr ymret Selv om ST fremdeles ligger lavt på ventetid i Helse Sør- Øst, så har ventetida økt markant siden november ifjor. Det bekymrer leder for Kirurgisk klinikk -Halfrid Waage i en tid der Helse Sør Øst skal i gang med å fordele medisinske funksjoner i de nye sykehusområdene. Mer på side 6: Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

2 Lubomir Chengarov ble tildelt KAMs begeistringspris under et seminar i konferansesenteret:- Jeg ble så overrasket at jeg ikke klarte å takke ordentlig, sier en rørt prisvinner.. Assistentlegen som nå utdanner seg til gastrospesialist i mage-tarm-seksjonener var fortvilet over at han ikke fikk takket skikkelig: Fordi han ble helt himmelfallen da navnet hans ble ropt opp: NYHETER ST-urologien har nesten ikke ventetid lenger -Med unntak for robotoperasjoner har ikke urologien ventelister av betydning. Her er vi blant sykehusene med lavest ventetid i Norge, konstaterer Børre Olsen. Nå jakter seksjonsoverlegen på pasienter som ikke vil vente så lenge I en pressemelding til mange fylkesog lokalaviser frister han med noen av de korteste ventelistene for alvorlige og plagsomme urinveislidelser i Norge. Til sammenligning er ventetida ved en rekke sykehus i Helse Sør Øst på opptil flere måneder for å få utredning og behandling. Nå går Urologisk seksjon aktivt ut for å få henvist pasienter som står i kø ved andre sykehus.. Sammen med kollegene har seksjonsoverlegen tatt kontakt med SiV og helseforetakene i Østfold, Buskerud og på Sørlandet: For å se om det er mulig å få henvist pasienter som står på ventelister derfra. Foreløpig er det Chengarov ble tildelt KAMs BegeistRingspris Rørt prisvinner takker alle - Tusen takk til alle som støttet meg. Men jeg fikk altfor mange godord, sier den beskjedne vinneren som kom fra Bulgaria til ST for åtte år siden. Etter den tid har han jobbet i akuttmottaket, på sengepost og på intensiven: - Å være lege er først og fremst et team-arbeid. Det hjelper ikke hva jeg gjør hvis ikke alle andre også gjør sitt. Jeg er sikker på at mange som klappet for meg, har fortjent prisen minst like mye som meg, sier den sympatiske ST-legen som stortrives på sykehuset og med kollegene:- Det er åpenbart på innspillene fra sykepleierne på intensiven at Lubomir henvist et ti-talls pasienter fra Buskerud. Men ambisjonen er å få flere av dem som står i ventekø til å nytte sin rett til å velge et sykehus der ventetida er kortere. Alle har rett til å velge sykehus Med medieutspillet håper de på å gjøre flere klar over at de faktisk har rett til å be fastlegen henvise dem til sykehus med kortere ventetid. -Mange pasienter er fremdeles ikke klar over at de har fritt sykehusvalg. Alle er ikke i stand til å finne fram til informasjon om hvor det er kortest ventetid for det inngrepet de skal ta,konstatererolsen. Hvis tilstanden pasienten lider av er litt mer alvorlig, kan han slippe til på operasjonsbordetallerede innen to-tre uker. For andre inngrep som operasjon av forstørret prostataog blærekreft etc. er ventetida et sted mellom tre og seks uker. De korte ventelistene har vært et faktum helt siden desember i fjor. har nettopp de egenskapene som kvalifiserer for BegeistRingen konstaterer klinikksjef Frank H vaal.10.april var et 70-talls ansatte fra KAM-og Kirurgisk klinikk på KAMs 8.marsarrangement for å få med seg et seminar med Karin Fevaag Larsen. Hun snakket om hvordan man skal klare å gjøre det beste ut av arbeidssituasjonen på jobben: Har evne til å skape miljø -Chengarov har den evnen til å skape begeistring og godt arbeidsmiljø rundt seg som foredragsholderen snakket om. I begrunnelsen fra en kollega står det at han har stor entusiasme for å lære og at han er meget engasjert i forhold til faget og pasientene. Han kjennetgnes også ved at han ikke nøyer seg med enkle løsninger, men går i dybden. På den måten oppdager han ting hos pasientene som andre sikkert hadde oversett, forklarer KAM-sjefen basert på innspillene han har fått. I begrunnelsen for prisen får vinneren en omtale som er få forunt: Han er tilgjengelig, med et åpent smil, høflig, omtenksom, lyttende, interessert, engasjert og ydmyk. 42- Børre Olsen: Kort ventetid for alt unntatt roboten -Det skyldes nok en kombinasjon av at vi har jobbet mye for å få ned ventetida, kombinert med at innsøkningen av nye pasienter ikke har vært så stor i det siste, sier seksjonsoverlegen. Han understreker at de fremdeles fyller operasjonsprogrammet hver dag. Men de trenger litt flere pasienter for å ha en rimelig planleggingshorisont for operasjonene som skal gjennomføres. Frank Hvaal gratulerte Lubomir Chengarov åringen må også leve med at han er positiv, lett å spørre, flink til å veilede og ikke minst god på å følge opp kolleger og pasienter.-i år hadde vi 4-5 veldig gode kandidater å velge mellom. Chengarov er en meget verdig vinner som føyer seg fint inn i rekken, understreker Hvaal. Tidligere har sykehusprest Terje Talseth Gundersen, intensivsykepleier Hilde Frydenlund og overlege Ørnulf Paulsen fått prisen. I tillegg til hederen får ST -legen, en symbolsk sølvring, en bok og invitasjon til den årlige Begeistringskonferansen på Brunstad konferansesenter i juni i år. 2

3 boten NYHETER ST-psykiatriens storstue endelig offisielt innviet Det var Marius Hansen- en av brukerne av psykiatrien-som klippet snora da ST-psykiatriens storstue ble offisielt innviet 4. mars.han uttrykte sitt håp om at menneskene inne i det flotte nybygget til DPS Porsgrunn, ville gi ham og hans likesinnede så god behandling som mulig. -Takk til alle som har bidratt til dette fantastiske nybygget som er blitt vårt Sora Moria. Det er fyllt av fantastisk kunst samtidig som det er fleksibelt med hensyn til å drive god behandling i forhold til framtidas behov, fastslo en glad DPS-leder Hege Holmern da nybygget til 110 millioner kroner ble offisielt innviet. Åpningen skjedde med flere ti-talls gjesterbåde fra ST-styret, ST-psykiatrien, representanter for entreprenørene og Porsgrunns ordfører Øystein Beyer tilstede. Med en generøs vintersol inn gjennom det vakre glassmaleriet til Kjell Nupen, kunne en minst like stolt ST-direktør gi uttrykk for sin begeistring: Arne Rui minnet om at STpsykiatrien de siste årene har fått nybygg for tilsammen 250 millioner kroner. Først akuttbygget i Skien som Hege Holmern med symbolsk nøkkelkort. Marius Hansen fikk æren av å klippe snora.. har vakt nasjonal oppsikt, så nybygget til Ungdomspsykiatrisk seksjon- og nå DPS Porsgrunns nybygg. Det tilbyr 4500 kvadratmeter fordelt på to fløyer med henholdsvis tre og fire etasjer og plass til et 90-talls ansatte: -Noe av det flotteste i norsk helsevesen -Denne bygningen må være noe av det flotteste i norsk helsevesen. Før var de ansatte spredt rundt omkring i byen og i Bamble. Nå er de under ett tak i et moderene nybygg med en flott arkitektonisk utforming. Her har vi den tredje store bygningsinvesteringen i psykiatrien etter at opptrappingsplanen ble vedtatt. Det er gledlig ikke minst når en husker tilbake til all elendigheten i psykiatrien for noen år tilbake, sa ST-direktøren. I tillegg til allmennpsykiatriske funksjoner og en barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, huser det nye DPSet 30 døgnplasser som tar imot fra Porsgrunn, Bamble, Kragerø og Drangedal.Også den langveisfarende statsekretæren -Kari Henriksen gratulerte:-i Telemark har dere bygget opp likeverdige tjenester av god kvalitet. Nå blir utfordringen å samhandle med 1.linja og samarbeide godt med brukerene og pårørende, påpekte statssekretæren.hun framholdt også at opptrappingsplanen som nybygget er en del av har doblet behandlingskapasiteten og ført til nye ansatte i det psykiske helsevernet i Norge. -Har fått de beste rammer for pasientbehandling Nybygget til 110 millioner har en rekke spesialrom-b.la bibliotek og eget aktivitetsrom. Etterhvert skal også snekkerverkstedet og keramikkverkstedet komme på plass. - Før var vi spredt på Bamble psykiatriske senter, Gamlevegen og i St Olavsgate. Nå er vi samlet ett sted med bedre muligheter for å gi en mer helhetlig behandling uten avbrudd mellom f. eks poliklinikk og døgntjenester, oppsummerer Hege Holmern.DPS-lederen ser for seg at det også kan bli lettere å lokke flinke fagfolk og utvikle behandlingsformene i det fleksible lyse og moderne nybygget som bugner av kunst- og som tilbyr f. eks døgnpasientene lyse og romslige enerom med eget bad. - Hva får dere for 110 millioner? Optimale rammer for behandling - Vi får først og fremst en fleksibel bygning som skal kunne utnyttes av alle ansatte. Ingen eier fellesrommene. De skal kunne brukes av alle- når det passer slik. På kveldstid skal f. eks døgnpasienter kunne gå ned i aktivitetsrommet i underetasjen og ha tilgang til ulike aktiviteter der. De kan også benytte rom som team for gruppeterapi benytter på dagtid- hvis de ønsker det,svarer Holmern. Hun er glad for at aktivitetsrommet ikke bare er avsatt til trim og trening. Rommet skal også kunne benyttes til undervisning av ansatte- også fra somatiken, pasientgrupper og naturlig nok av ulike terapeutiske grupper. - Nå har vi fått de beste rammene for å drive god pasientbehandling, understreker Holmern. Fine fellesrom -og pasientrom i nybygget: 3

4 NYHETER Fler ST-terapeuter trekker inn barna i kjølvannet av 3-årig prosjekt- barn- av- psykisk- syke Fremdeles er det langt til mål. Men 1.4 millioner til å ta vare på barna som har en mor eller far som sliter psykisk har gitt målbare resultater, mener Espen Halvorsen. I dag gjennomfører f. eks langt flere terapeuter familiesamtaler. Den lille informasjonen kan lette byrden for barna som har en mor eller far til behandling. Men det er bare ett av mange store og små tiltak ikjølvannet av prosjektet som fikk penger i regi av Mental Helse for få år siden og som ble avsluttet ved årsskiftet. En 50-siders sluttrapport oppsummerer hva som er oppnådd:-vi kan se at f. eks akutteamet har økt møtene med barn og foreldre med 70 prosent. Enhet for gruppeterapi har også hatt enstor økning.andre enheter har hatt en viss framgang, men her varierer det mye. Uansett gjelder det nå at vi tar vare på framgangen og at vi ikke faller tilbake til gamle synder igjen, sier Espen Halvorsen. Sammen med Nina Midgaard Døli fra barnevernet i Skien har han vært pådriver for at ST-psykiatrien og gode krefter i kommunen skulle bli bedre til å hjelpe barn og unge til å klare hverdagen når mor eller far f. eks må legges inn med psykiske problemer. Forskning har vist at unge i den situasjonen har større risiko for å utvikle psykiske problemer seinere i livet. Myndighetene har lenge prioritert den innsatsen høgt:for å unngå at unge som sliter med syke foreldre- selv blir pasienter seinere-fordi belastningen de ble påført, ble for stor. Nettverk og ny innsikt Prosjektpengene er brukt til en rekke tiltak for tilsammen 50-talls nøkkelpersoner fra kommunen og DPS-Skien. De har fått påfyll av kunnskaper gjennom to seminardager og fem veiledningsmøter. Det har gitt en ekstragevinst ved at de har blitt kjent med hverandre og fått større forståelse for hverandres oppgaver: -Vi i barnevernet merker f. eks at vi får flere bekymringsmeldinger fra terapeuter på ST. De er også blitt flinkere til å melde fra til oss f. eks om en mamma ikke lenger går til behandling. Det kan være nyttig for Nina Midgaard Døli og Espen Halvorsen oss å vite, sier Døli. Når de får en melding, kan de utløse store og små hjelpe-tiltak rundt f. eks en jente som sliter fordi mor nok en gang er innlagt på psykiatrisk. Litt omsorg fra læreren eller en miljøarbeider, kan gjøre hverdagen littl ettere. I tillegg har prosjektet ført til at det er dannet en gruppe der barn og unge som alle har en mor eller far i psykiatrien, kan hjelpe hverandre: - Det kan være mye hjelp i å vite at en ikke er alene med å ha enslik hjemmesituasjon Hjelp til barna kan gi psykisk syke et positivt puff Etter at terapeuten la et opplegg for å hjelpe barna til den kvinnelige pasienten, slapp mye av hennes bekymringer taket. Snart ble tobarnsmoren bortimot fri for symptomene somførte til at hun gikk til samtaler på poliklinikken... Den nydeligepasienthistorien viser hvormye positiv kraft som ligger i å «se» behovene til barna som går hjemme og bekymrer seg mens mor eller far er innlagt eller går til samtaler i ST-psykiatrien.- Ungene er jo det kjæreste foreldrene har. Når de ser at ungene deres får det bedre, kan det bidra positivt i behandlingen, sier Nina M Døli. Gjennom «prosjektbarn av psykisk syke» har hun og prosjektleder Espen Halvorsen sammen med et femtitalls fagpersoner både i ST-psykiatrien og i Skien kommune gjort sitt for å erstatte gjensidig mistenksomhet med tillit og samarbeid: Til beste både for psykisk syke mødre og fedre- og selvsagt aller viktigst: Barna deres... Krav om å snakke med barna Nye retningslinjer sier at terapeutene skal innkalle også barna til en samtale der hvor en mor eller far er pasient i psykiatrien. Regelen som ble innført med full tyngde ifjor høst, bidrar til å dytte i riktig retning. Andre tiltak i samme lei erveiledning i hvordan slike familiesamtaler best kan gjennomføres og nye retnings-linjer forhvordan samarbeidet mellom DPS et og kommunen skal foregå til beste for barna: Den psykiatriske polikinikken på ST er i gang med veiledning for foreldre med psykiske lidelser for at de skal takle situasjonen bedre. En gruppe ble ferdig før jul og nå skal en ny gruppe avvikles før våren... I kommunen jobber jordmødre og helsesøstre for å oppdage gravide som står i fare for å utvikle fødelsdepresjon slik at de kan få hjelp før fødeselen.- Det handler statitsisk om et 60- talls mødre hvert år i Skien, fastslår Døli. Også det er et bidrag til å gi de aller yngste en bedre start på livet- og dermed kanskej forebygge at de blir syke seinere i livet. 4

5 Snart går Inger-Lise Hansteen -ST-forskningens grand old lady -stillferdig ut av døra i bygg 6 for siste gang. Samtidig forsvinner en veteran som har vært med på å bygge opp et forskningsmiljø ved ST. Genetikeren var med på forskningen som førte til at Hydro stengte PVCfabrikken på 70-tallet. 73- åringen har også vært med på et 60-talls forskningsartikler der hun bl.a har påvist at babyer i industri-grenland hadde lavere fødselsvekt enn de fra bygde-telemark. Og nå nylig fant hun ut at mobilstråling ikke ser ut til å gi genetiske skader. Da PVC-skandalen på Herøya eksploderte i riksmediene i 1974 var hun ansatt som genetiker på St. Joseph hospital. Overlege Leif Hillestad var opptatt av sammenhengen mellom arvestoffskader og kreft. På oppdrag fra Hydro var Hansteen med på å slå fast sammenhengen mellom vinylklorid og kromomskader som kunne føre til kreft. Ektemannen jobbet på samme tid ved Hydros forskningssenter. Men hva ekteparet snakket om ved frokostbordet da det blåste som verst, sier ikke historien noe om... Medieomtalt forskning Ett er sikkert: Inger-Lise Hansteen har signert atskillige medieomtalte og spennende forskningsrapporter og -artikler på mange områder: Om koblingen mellom f. eks industri-grenland og fødselsvekt.om sammenhengen mellom arbeidere som utsettes for kvikksølv og helseskader. Og hun har konstatert at lave løsemiddelverdier hos Jotunarbeiderne faktisk ikke ga arvestoffskader.trass iat hun aldri tok seg tid til å ta doktorgraden, er ST-Bulletin-por ortr trett ettet Forskningens grand old lady går av etter 60 forskningsrapporter om alt fra kreft til babyvekt hun en en av de få her i landet som er tildelt professor-2-tittel:fordi sensorene vurderte forskningsarbeidenehennes til å kvalifisere på professoralt nivå.da ekteparet flyttet til Grenland i 1971 hadde Inger-Lise allerede tre års farstid fra et kreftforskningsinstitutt i London og nesten fire års forskning ved Rikshospitalet i Oslo. Da de flyttet inn i villaen på Rødborge var det etter råd fra SFT. Der var nemlig røyken minst plagsom på en tid da Grenland virkelig var tungt forurenset:- Etter ST-Bulletin-por ortr trett ettet at industrien ryddet opp på utslippsida, er det like trygt å bo her som i enhver annen norsk by, konstaterer den erfarne forskeren som vet hva hun snakker om: Også det har hun faktisk forsket på. Kanskje er det turene i Grenlandsområdet og alle fjellturene på hytta på Kvambekkheia som forklarer at damen ser så uforskammet ungdommelig ut? Når den siste rapporten er levert før sommeren blir det enda mer tid til friluftsliv- og til å skjemme bort ni barnebarn.. Faglig engasjert Inger-Lise fester blikket på veggen og gestikulerer med begge hendernår hun blir faglig ivrig. Hun vil gjerne formidle noe av den dype kunnskapen hun har tilegnet seg: Om et spennende mikokosmos bestående av DNA, kromosomer og gener som ligger i et utilgjengelig mørke for en lekmann uten mikroskop og dybdekunnskap. Så ivrig har hun vært at hun har pådratt seg enliten yrkesskade etter mange og lange timer bøyd over mikroskopet: Der har hun jaktet på svar i kromosomene som fanget hennes interesse allerede som realfagsstudent på 50- tallet ioslo.fra hun begynte ved St. Josephs i 1971 har hun hatt et godt samarbeide- først med barneavdelingen- seinere også med KK og Fertilitetsklinikken. En halv stilling har hele tida vært rettet mot kliniske problemstillinger ved sykehuset.hansteen var med da Yrkesmedisinsk avdeling etablerte seg godt støttet av fagbevegelsen i en ærverdig villa i Porsgrunn på 70-tallet. I 1994 flyttet YMA inn i Bygg 6.Avdelingen har deltatt i store EUprosjekter, men mye av innsatsen har gått med til å jakte på oppdragsgivere som var villig til å finansiere forskning basert på spisskompetansen ved den lille forskningsenheten som i dag er knyttet til Medisinsk Inger-Lise Hansteen Serviceklinikk. -Hva er du mest stolt av? -At sykehuset fortsatt vil satse på genetikk og at vi har fått til et forskningsmiljø på ST. Den linja ST-ledelsen har lagt seg på de siste årene med å satse på forskning er veldig bra, mener Hansteen. Spent på når kreftgåten er løst I en fryser i Bygg 6 ligger et genmateriale fra 600 personer. Den tror hun vil bli en skattekiste å øse av etterhvert som ny kunnskap og tekonoligi gjør det mulig å jakte på nye gåter.i et EU-prosjekt fant de f. eks en kobling mellom arvestoff-skader og kreftutvikling. Genetikere har forlengst påvist at visse gener forårsaker kreft. Og nå forskes det internasjonalt for å utvikle metoder som kan hindre at kreftgenene blir aktivert. - Men gen-terapi er vanskelig. Det er ikke lett å putte gener inn i de riktige cellene og det er trolig et godt stykke fram til vi kan bekjempe kreft, tror forskningveteranen om framtida for eget fagfelt. 5

6 NYHETER Ventelistene på ST har økt de siste månedene Ventelistene for pasienter som har ventet mer enn tre måneder har økt ved ST de siste månedene.ved utgangen av februar var tallet det er en klar økning i forhold til november ifjor da ventelistene var på sitt laveste det året. Ventelistetallene har krøpet tydelig oppover sammenlignet med utgangen av november i fjor: Etter en merkbar ekstrainnsats høsten 2007 var de på et lavmål med 1253 pasienter som hadde ventet mer enn tre måneder: Flest venter på Ø-N-H og plastikk Det er ingen nyhet at hovedtyngden av ventelisteproblematikken fortsatt er knyttet til pasienter som venter enten på plastikkkirurgi eller øre-nese-hals-inngrep: -I mars i fjor var 3-månedersventerne på plastikkkirurgien nede i 216. Etter den tid har ventelistene krøpet oppover -og ved utgangen av februar var vi oppe i 533. På øre-nese-hals klarte de å ta unna ganske mange ventelistepasienter i fjor høst slik at de kom ned mot 308 pasienter ved utgangen av november Men så har det økt på også der til 468 pasienter som har ventet mer enn tre Arne Larsen viser på skjemaet til høyre at ventetida kryper oppover igjen.. måneder ved utgangen av ferbuar i år, opplyser rådgiver Arne Larsen i STs økonomiavdeling. Ventelistene for ortopedi-hovedsaklig poliklinikk- lå på 235 og gastro var på 183 ved utgangen av februar. ST på fjerdeplass i regionen ST som har ligget lavt i Helse Sør-Øst på gjennomsnittlig ventetid- rykker nå litt ned- men ligger fremdeles som 4.beste sykehus på ventetid: Ved utgangen av januar lå gjennomsnittlig ventetid på 62 dager for Sykehuset Innlandet som var klart best på det punktet.ahus kom på 2. plass med 65- så kommer Østfold med69 på tredje. ST ligger på fjerdeplass med sine 70 dagers ventetid. Bak ST kommer Buskerud på 78- deretter Sørlandet med 85, Ringerike på 88 og SiV på 96 dagers ventetid. Sist på lista av sykehus det er greit å sammenligne seg med kommer Asker og Bærum med 117 dagers gjennomsnittlig ventetid. Bekymret for økt ventetid nå som Helse Sør Øst skal i gang med å fordele medisinske funksjoner Halfrid Waage er bekymret for at ventelistene øker på ST akkurat nå: Det passer dårlig i en tid der Helse Sør-Øst er i gang med å fordele funksjoner innenfor de nye sykehusområdene. Telemark og Vestfold kan som kjent bli ett slikt område som skal fordele medisinske funksjoner mellom sykehusene i det nye nedslagsfeltet: - Her vil det være viktig for ST å framstå som et sykehus som har korte ventetider og som driver effektivt og godt. I tillegg er det et faktum at pasientene kan velge hvor de vil behandles - og mange legger vekt på kort ventetid. Det ryktes fort blant pasientene hvor ventetida er kort, poengterer lederen for Kirurgisk klinikk. Halfrid Waage ser ingen grunn til å gi opp kampen for å få ned ventelistene som fremdeles er ett av de viktigste strategiske målene for Sykehuset Telemark i den nye strategiperioden: - Vi ser at det er fullt mulig å få til noe. Se på urologien som for ett år siden hadde ganske lange ventelister. Nå er de nesten borte. Seksjon for nevrologi har hatt lange ventelister for et par år siden, som nå er betydelig lavere.ifjor høst klarte øre-nesehals å jobbe seg ned i ventelistene som var nede på rundt 300 ved utgangen av november. Det viser at det går an, understreker Halfrid Waage. - Hva må gjøres i 2008? Må jobbe annerledes.. -Det er f. eks en kontinuerlig jobb å rydde i ventelistene slik at det ikke står pasienter der som ikke har noe på ventelistene våre å gjøre. Men den viktigste utfordringen blir å få til endringer i måten vi jobber på som kan Halfrid Waage er bekymret... bidra til at flere får behandling.det å korte ned ventelistene handler ikke først og fremst om å løpe fortere, men om å gjøre endringer i måten vi jobber på. Det er f. eks fullt mulig å stille spørsmålstegn ved hvorfor vi har så mange kontroller av pasienter.det er ikke sikkert alle behøver å utføres av oss. Her kan det være behandlingskapasitet å vinne, tror Halfrid Waage. 6

7 NYHETER Fritt fram for å bli med på den nye ST-revyen - Det er mye godt revystoff å øse av i Helse Norge akkurat nå. Tenk bare på det som skjer i Helse Sør Øst, konstaterer Olav Flemmen med munter røst. Urologen med bred revyerfaring gleder seg over at en ny ST-revy er på beddingen... Nylig fikk Flemmen og en gjeng revyildsjeler på ST beskjed fra direktøren om at de får kroner å følge opp revysuksessen fra 2006 med.flemmen har revyerfaring fra gymnasdagene, fra Medisinerrevyen i Bergen og som tekstforfatter i den siste ST-revyen. Både han og kona som også jobber på ST vil legge bredsida til for en ny revy som være sceneklar en helg i november. Revyen sveiser sammen på tvers - Mange er interessert i å være med. Revyarbeid er fin avkobling og gir oss som jobber i helsevesenet en fin mulighet til å se på hverdagen i helse- Norge med et humoristisk blikk. Dessuten er det en usedvanlig fin måte å bli kjent med hverandre på tvers- over klinikk- og seksjonsgrensene, synes Flemmen.Det synet tiltrer også sykehusprest Terje Talseth Gundersen som lover at Børre fra Bergsbygda ennå ikke har sunget ut sin siste kraftsalve fra Forsker slo ihel mange myter om seniorene... Forsker Anna Inga Hilsen skal evaluere STs senior-politikk. 6. mars trakk hun 70 seniorer og ledere på et seminar der hun avlivet myter om eldre arbeidstakere som f. eks lite effektive eller omstillingsdyktige... -Mange reagerte positivt på budskapet hennes, fastslår Anlaug Botnen. Med belegg i forskning ga Hilsen tilhørerne tro på at de faktisk kan ha mye å tilby i arbeidslivet- selv om de ikke er helt unge lenger. Innen utgangen av 2009 skal Hilsenlegge fram en sluttrapport. Da vil ST-ledelsen vite om ST har nådd mål ene om å øke gjennomsnittlig tidligpensjonalder- og at ansatte føler at sykehuset har strukket seg for å få dem til å stå lenger.mange vil vite hva ST gjør i seniorpolitikken. Anlaug Botnen har f. Det blir revy på ST igjen: Her er nøkkelspillere under en opptreden på et landsmøte i Skien: f.v: Morten Pedersen, Frode Johansen, Olav Flemmen, og Terje Talseth Gundersen. scenekanten:- Vi er kjempefornøyd samles og har det gøy sammen for med at vi har fått penger til en ny revy. en gangs skyld. Jeg er som sirkushesten og gleder meg allerede. Men nå trenger vi all den hjelp Drømmer om fest for alle på ST vi kan få. Vi trenger skuespillere, tekstforfattere, folk som kan sy kostymer, gjøre. Men vi vurderer å leie en sal -Vi vet jo ikke om det lar seg sørge for sminke og f. eks hjelpe til på Ibsenhuset. Og da hadde det jo praktisk med kulissene, lyder oppfordringen fra revypresten. seksjoner og enheter som mulig f. vært fantastisk om f. eks så mange Torsdag 13. april ble han bønnhørt eks kunne legge julebordet til da en gjeng ST-ansatte møtte fram i STkantina i Skien for å være med på årets bli med full samhandling på tvers Ibsenhuset. Tenk så OK det kunne store revydugnad.mindre entusiastisk er av seksjoner, klinikker og profesjoner,sier Karianne Hansen. Hun ikke KAM-sekretær Karianne Hansen. Hun har en drøm om at den helga som tror ikke hun er alene om å ønske ST-revyen går av stabelen kan føre til at seg en festkveld sammen for alle sykehusets ulike seksjoner og klinikker som jobber på sykehuset... eks holdt innlegg på en nasjonal Spekterkonferanse. Neste utfordring er innlegg på en landsdekkende NAVkonferanse: Botnen er glad for å ha fått inn kompetansen til Hilsen som er i ferd med å ta doktorgrad i seniorpolitikk: Forskeren vil sørge for innspill til evalueringen fra to fokusgrupper- en med ledere og en som består av seniorer fra ST. ST får inn tung seniorkompetanse -Til høsten vil hun vil legge fram foreløpige evalueringsresultater for ledere på ST. Fordelen er at hvis hun har fått klar tilbakemelding om at det f. eks er et virkemiddel som ikke fungerer, så kan vi endre kursen - før prosjektet er avsluttet, understreker seniorprosjektlederen. Hun ser verdien i at ST kan dra nytte av forskerens kunnskaper Forsker slo ihel myter om seniorer... om hva som virker- og ikke virker når det gjelder seniorpolitikk. - Trenden ute i arbeidslivet nå er at flere satser på den linja ST har valgt: Individuell tilnærming der en spør hva den enkelte trenger for å bli lenger, sier Botnen. 7

8 LITT T AV HVERT Endelig en sengepost for unge som får psykose 1. februar skiftet 1 A status fra intermediær allmennpsykiati til en åtte-sengerspost: Den er øremerket for unge som debuterer med psykoseutbrudd.- Nå kan vi endelig spisse et tilbud til denne pasientgruppa, konstaterer Lars Magne Glesnes som allerede har en smekkfull sengepost. I tett samarbeid med TIP som jobber poliklinisk mot de samme pasientene, ser han nå muligheter for å gi et bedre tilbud til målgruppa: Pasienter mellom 18 og 35 som har fått konstatert gjennombrudd av psykose. De vil få tilbud om utredning og behandling innenfor en liggetid som man regner med vil ligge på rundt tre måneder i snitt. Endelig egen sengepost Enhetslederen mener det er på høg tid at en gruppe som til nå har fått hjelp på mange ulike avdelinger i ST-psykiatrien, får en egen sengepost. Det er ti år siden psykiatriplanen la opp til denne endringen. Men først nå som DPS Porsgrunn åpner i nye lokaler og overtar allmennpsykiatrioppgavene, kan planen settes ut i livet.-pasientene har fått hjelp før også. Men vi mener det fram til nå har vært et «hull» i tiltakskjeden vår. De fleste helseforetakene har hatt en egen sengepost for nysyke. Nå får ST det også.- Vi gjør mye under tre «overskrifter». Vi kan tilby pasientene Bulletin-vitsen: Den mannen blir stadig rikere Hilde Johansson på Servicekontoret bidrar stadig til humorstafetten. Den dama har åpenbart mange venner som forer henne med små humorglimt i hverdagen: En liten gutt snakker med pappa på nudiststanda. Faren forklarer at de fattige har en kort tiss- og de rike en lang en: -Men se pappa! Mannen som prater med mamma blir rikere og Ny psykosepost: F.v Nina A. Knudsen, Lars Magne Glesnes, Liv Enstad og Inger Torvund Næs. våre miljøterapi, individuell behandling og den medisineringen de trenger. Mye av innholdet går på struktur og egostyrking. Det er også et uttalt mål å bli gode på å avdekke kognitive svikt hos pasientene. Dette er for mange et stort handicap i hverdagen, forklarer Glesnes. Tilbyr mer spisskompetanse Han trekker fram som et klart pluss for pasientene en svært erfaren stab : De aller fleste- både sykepleiere, spesialsykepleiere og spesialhjelpepleiere har SEPREP- en videreutdanning nettopp i psykosebehandling. For øyeblikket har 1A to psykologer.men fra sommeren vil de ha den bemanningen de må ha - en psykolog og en psykiater.glesnes er glad for at STpsykiatrien har sikret seg et bedre tilbud. Fra før har ST TIP-en tidlig-intervensjonspoliklinikk for de samme pasientene. Nå rikere...så enda en «søtis» : «Eil lita jente satt og gomlet på en sukkerstang mens frisøren klippet: -Unge dame. Du kommer til å få få hår på godteriet ditt.- Yepp, svarer jenta kjekt:-og jeg kommer til å få pupper også!... Din tur neste gang... «I bryllup pleide gamle tanter å dunke meg i ryggen og si: -Det er din tur neste får de som ikke klarer seg med samtaler på dagtid- en mulighet til å bli innlagt. -Tilbudet er viktig for en gruppe med stort lidelsestrykk. Vi får nå mer spisskompetanse til pasienter som har blitt flyttet litt rundt i behandlingssystemet vårt. For mange vil det være viktig å ikke bli eksponert for et postmiljø som kan påføre dem negativt emosjonelt stress, understreker Glesnes. I dag har posten noe av det mest nedslitte ST-psykiatrien rår over av lokaler. Men nå øyner de 25 ansatte berettiget håp om bedre tider. Et forprosjekt er i gang med sikte på å komme opp med en plan for å modernisere 70-tallslokalene som i dag er håpløst foreldet. gang! De sluttet med det da jeg begynte å gjøre det sammen med dem i begravelser». Ogs så en siste halvgrov en: «Forskjellen mellom kvinnetrusen i gamle dager mot i dag, er at i gamle dager måtte man åpne trusa for å finne rumpa. I dag må man åpne rumpa for å finne trusa... Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: / / Telefaks: / Tips oss! 8