revlsoren mrno TI o Bankrevisjon i 8(Hrene o Bankinspeksjonens rundskriv o Data, sikkerhet Mars 1982

Transkript

1 mrno TI Mars 1982 revlsoren ORGAN for NORSK BANKREVISORFORENING DENNE GANG OM BIANT ANNET: o Bankrevisjon i 8(Hrene o Data, sikkerhet o Bankinspeksjonens rundskriv

2

3 Et nytt ar er pa gang - en ny spennende tid - 60 ar har foreningen lagt bak seg, med en utvikling i den senere tid som fa av oss hadde tenkt muligheten avo Hine medarbeidere, det vcare seg i styret eller i komiteer har v~rt en inspirasjon til a mote de utfordringer som har meldt seg. Vi har ogsa i ar gleden av a innby til konferanser - stykker - den ene i Loen og den andre i Tromso. i ar to formannen har ordel... Konferansekomiteen som be star av: Revisor Knut Bergersen, Kreditkassen, Oslo Revisor Hans l1arden~r, Sparebanken Oslo Akershus Revisor Jahn-Roy Pettersen, Sparebankenes Sikringsfonds revisjonskontor Revisor John Haukland, A/S De Forenede Revisorer Revisor Oddvar Lavik, Bergen Bank, Bergen Revisor Unni Nilsen, Kreditkassen, Oslo har viet arets konferanser til bankenes utlansvirksomhet i sin helhet. Eventuelle henvendelser vedrorende disse konferanser kan rettes til Knut Bergersen, Unni Nilsen, telefon (02) eller (02) bankrevisoren 1

4 Jeg gleder meg til a mote de utfordringer disse konferanser gir og til a treffe venner - utveksle erfaringer og ideer. Foreningens generalforsamling har vi iar valgt a legge til Loen, tirsdag II.mai, og i sakens anledning er valgkomiteen som bestar av Revisor Jahn-Roy Pettersen, Sparebankenes Sikringsfond Revisjonskontor Revisor Bjorn Hampland, B.B.S. Revisor Aud Salte, Hedemarken Sparebank allerede i arbeid for a sikre foreningens fremtidige drift. Til na har medarbeiderne, det v~re seg i styret eller i komiteer, gjort en innsats det star respekt av og som har v~rt en inspirasjon til a mote de utfordringer som til enhver tid har meldt seg. Den gode samarbeidsvilje og evne til a lose de ulike oppgaver som fori anger sin Iosning, haper jeg ogsa vii prege de kommende styrer og utvalg. En av de utfordringer som idag ligger latent er de ulike revisjonsordninger som idag finnes i bank - og som etter min mening er en av de vanskeligste saker Norsk Bankrevisorforening har hatt til behandling. I brev av 15.desember orrige ar til Bankinspeksjonen papekte vi behovet for forskrifter/retningslinjer for interne revisjonsordninger i bank. I svarbrev datert 29.desember ber Bankinspeksjonen om n~rmere redegjorelse om hvilke problemer sam foreningen mener disse interne revisjonsordninger vii kunne fore til. Svar pa dette skriv er for tiden til hering i styrene i lokalavdelingene. Jeg skal komme tilbake til denne sak i neste nummer av Bankrevisoren. Ved tidligere anledninger har jeg tilkjennegitt det verdifulle i forskjellig artet syn - og at medlemmene i sterkere grad er med pa a prege den utvikling som er pa gang - sa mine venner - SKJERP DERE -. w 2 bankrevisoren

5 En dynamisk 24 timers bank med flere spesialtilbud. Forvaltningskapital pro mill. kroner 4 Faste filialer Bankbuss 2 Mini Banker Egen eiendomsavdel ing HOVE-DKONTOR.JfRNHANf All.EI:;N 2J 0(, p, rosl HOKS SANDE:FJQRO< NORCil SEN fral ROAD (034) 66 {)(X'

6 INNHOLD IDETTE NU-MMER Side 1 Formannen har ordet 6 Bankrevisjon ~o-iirene v/revisjonssjef Petter J. Lundgreen 23 I Bankrevisorkbnferanser I Fra Bankinspeksjonen Fra 16/81-17/81-1/82-4/82 31 I DATA, SIKKERHET V/EDB-revisor S.E.Dovran 35 I Kare Belsjo - in memoriam 4 bankrevisoren

7 Side 36 Foreningsnytt - Bergen _ Rogaland _ ERFA-gruppe Nord-Trondelag - DEBATTFORUM - Nytt brevark 42 I Leserinnlegg 43 I Gj0f en innsats du ogsa. bankrevisoren 5

8 BANKREVISJON I 80-ARENE Petter Johan Lundgreen: Foredrag ved Sparebankenes Sikringsfonds revisorkonferanse p~ Gausdal 24/ Jeg synes det kan vrere riktig A begynne foredraget med A vise en plan over hvordan Fellesbankens revisjon er organisert. Som bakgrunn kan jeg gi f01gende stikkord: Fellesbanken har en forvaltnlngskapital pa mellom 6 og 7 milliarder kroner, den har 750 ansatte. Revisjonsavdelingen har foruten ansvarlig revisor 27 rnedarbeidere i heldagsstilling og 1 medarbeider i halvdagsstilling. Av disse arb eider 8 i heldagsstilling og 1 i halvdagsstilling ved distriktsavdelingene. Foruten revisjonen av selve banken, utferer ogsa revisjonsavdelingen revisjon av Fellesbankens datterselskaper. Som det fremg~r av organisasjonsplanen, ledes revisjonen av revisjonssjef som er ansvarlig revisor. Revisjonssjefen sorterer under representantskapet og rapporterer til kontrollkomiteen og representantskapet. Ansettelser og lennsfastsettelser i revisjonen foretas av revisjonssjef med rapportering til kontrollkomiteen. Oppbyggingen av revisjonsavdelingen fremg~r av organisasjonsplanen. Som det fremkommer, er revisjonsavdelingen delt opp i seksjoner. Seksjonene og revisorene ved avdelingskontorene rapporterer til soussjef"som er nestkommanderende i revisjonen. PA organisasjonsplanen er det angitt visse stikkord under de forskjellige seksjonene, som viser de viktigste omradene de arb eider med. Jeg vii understreke at de enkelte revisorer ikke er last fast i sine spesielle seksjoner, men at det foretas en viss rotasjon. De enkelte seksjoner er ansvarlig for A utarbeide revisjonsplaner. Seksjonene,og avdelingsrevisorene rapporterer slik organisasjonsplanen viser. 6 bankrevisoren

9 Jeg vii spesielt henlede opprnerksornheten pa systempruppen, en gruppe som er direkte underlagt soussjef. Systemgruppens oppgayer er A foreta rutine- og systemgjennomganger sarnt utarbeide revisjonsprogrammer. I tillegg til systemgruppen er en av avdelingsrevisorene utpekt som den som skal ha ansvaret for system- og rutinegjennomgangen ved avdelingskontorene og utarbeidelse av revisjonsprogrammer for disse. Det arbeid som revisjonen for tiden Iegger mest vekt pa er rrjennomgan~ av systemer og rutiner for A bevirke at bankens interne kontroll blir styrket of foreta en grenseoppgang mellom intern kontroll og revisjon. Idette arbeidet er for0vrig ikke bare systemgruppen engasjert, men o~s~ revisorene i de andre seksjonene. NAr det gjelder utbyggingen av den interne kontroll, er jeg mest opptatt av at bankens forskjellige arbeidsrutiner blir sa seivkontrollerende som ITluIig, fremfor at det blir opprettet kontrollgrupper. Det er derfor ytterst fa kontrollgrupper i banken, og de man har beskjeftiger seg stort sett med bankavstemninger. Revisjonen tilstreber stadig A ta i bruk nye og mer effektive revisjonsmetoder, og det siste vi har tatt i bruk er s~kalt testdata. Testdata vii si at man sender transaksjoner gjennom bankens systemer, ved bilag eller Iignende for A teste hvordan den interne kontrollen virker. Etter denne korte presentasjonen av Fellesbankens revisjonso~dle~g. skal jep' g~ over til det ep.:entlige tema for foredrap'et som er revisjonens fremtidi~e organisasjon i norsa~ banker. Jeg rna innromme at jeg hadde en viss ulyst til :'\ holde foredra,~ her, blant annet fordi net har v:t'rt en p1 man,-e m<'lter opprlvende debatt bankrevisoren 7

10 om denne saken. Den har ihvertfall vert opprivende for de av oss sorn debatten gjelder, hvor underholdende den enn kan ha vrert for andre. Man rna nemlig vere klar over at for de ansatte ansvarlige revisorer er denne saken meget alvorlig, ja jeg vii si mange foler det vel slik at det er dodsens alvor. Dette gjelder faktisk var fremtid, og dette bevirker selvfelgelig at man blir sterkt engasjert i dette. Jeg finner det meget beklagelig at det har forekommet en del usaklige debattinnlegg. Jeg vii derfor minne om at vi aile er kolleger, og at man bar vere saklig nar man skriver eller uttaler seg om andre kolleger. Saklighet kan ofte virke tart og kjedelig, men saklighet er likevel det beste. Vi ansatte ansvarlige revisorer spar oss na "hva na?". Vi har kanskje et inntrykk av at det er yare tlmotstandere u som forst og fremst blir hart. Jeg skal imidlertid ikke ga inn med noen sterk argumentasjon i den ene eller annen retning i dette foredraget. Hvorfor bankene har den ordn~ng at ansvarlig revisor kan ansettes skyldes blant annet i folge Bankinspeksjonen historiske Arsaker. Det kunne derfor kanskje vere pa sin plass med en liten historikk. Dessverre har jeg ikke satt meg sa godt inn i denne forhistorien at jeg kan gi no en utredning om det, men jeg antar at bakgrunnen er at det var bankene som forst begynte med en systematisk revisjon, og at revisorene var ausatte. Hva n~ enn forhistorien er, ordningen har stort sett virket godt jeg vii si den har vert hverken verre eller bedre enn andre revisjonsordninger. Idag kan man si at de ansvarlige ansatte revisorer er like opptatt med utvikling av nye revisjonsmetoder og kontrollfilosofi som sine valgte kolleger, sa om vi ansatte ansvarlige revisorer er historisk betinget, sa er vi ikke gammelmodige. 8 bankrevisoren

11 Et av sporsmalene sam reises er hvilken revisjonsordning bankene er best tjent med. Jeg kan ikke helt si meg enig i en slik spersmalsstiiling, det vii sorn regel vrere revisors person som avgj0r om banken er tjent med ham og den revisjonsordning han representerer Etter min mening kan imidlertid de eksisterende revisjonsordninger i norske banker deles inn i 3 hovedgrupper, hvorav den ene igjen kan deles OPP i to undergrupper. For det f0rste har man den ordning at man har en ekstern revisor som reviderer banken ved hjelp av egne assistenter. Denne ordningen passer best i mindre banker som er for sma til at de kan ha en egen intern revisjonsavdeling. Den andre ordningen - og den vanligste i dag - er at ansvarlig revisor er den daglige leder av bankens revisjonsavdeling, eller man kan si at revisjonsavdelingen er administrativt underlagt den ansvarli~e revisor. Jeg kan her vise til annonsen fra Sparebanken Vestfold hvor man saker etter "ekstern ansvarlig revisor til leder av fylkesbankens revisjonsavdeling. 1I I slike tilfeller, hvor den ansvarlige revisor er den administrative leder av revisjonsavdelingen, har man igjen 2 undergrupper, revisor kan v~re ansatt eller han kan vrere valgt. Her er det bare tilknytningsforholdet til banken som er forskjellig ellers er det liten eller ingen forskjell. Hvor revisor er ansatt, er han ansatt av representantskapet, som har fastsatt lann og vilk<\r. Han arbeider uavhengig av bankens administrasjon, han kan o'-s~ overta andre klienter men er ~, ikke valgt sam ansvarlig revisor i banken. bankrevisoren 9

12 er <I> 1 Forenede Forsikring er fellesbetegnelsen for et landsomfattende samarbeide mellom Forenede Liv Livs- og Pensjonsforsikring a;s og Forenede Skadeforsikring O/S ~ f2 * FO""'"

13 Er han valgt, -o~ leder av bankens revisjonsavdeling er han i navnet mer ekstern og uavhengig enn den ansatte. Men er forskjellen s~ stor i virkeligheten, kan man s-parre. Jeg skj0nner at anst0tstenen er at ansvarlig revisor kan yare ansatt. Dette er nemlig ikke i samsvar med de teorier som forfektes nar det gjelder revisorer og heller ikke i samsvar med praksis i utlandet. Etter min mening m~ dette vrere den eneste saklige innvending. Revisor er imidler~id ansatt av representantskapet, ikke av administrasjonen, han rapporterer til kontrollkomite og representantskap, slik den valgte gjer. Han har s~ledes en fri og uavhengig stilling overfor den bank han reviderer. De innvendinger som ellers har vert reist fra forskjellige hold mot ordningen, kan like~odt reises mot revisorer generelt. Forskjellen er hovedsaklig formell, ansvarlig ansatt revisor kan ikke kalles ekstern fordi han ikke er ~ og Uekstern ll er tydeligvis for mange et saliggj0rende QE, men ellers har han en like sterk stilling som den valgte; fordi han er ansatt har han faktisk et sterkere vern mot A bli oppsagt enn det den valgte har. N~r dette er sagt. m~ vi imidlertid vrere klar over at Bankinspeksjonen n~ anbefaler at ansvarli~ revisor b0r velges. Dette vii si at nar revisjonsverv skal besettes i fremtiden, vii Bankinspeksjonen tilra at revisor blir valgt. Dette tar jeg til etterretning - utviklin~en i de senere ~r har ogsa vrert en "myk" over gang fra ansatt til valgt revisor. Denne utviklingen har faktisk gatt stadip' raskere, og grunnene til dette har vrert flere. Likevel, ordningen med ansvarlig revisor - valgt eller ansatt - som den daglige leder av bankenes revisjonsavdelinger er stadig den fremherskende. bankrevisoren 11

14 Endelig har vi den tredje ordning hvor man ~ar en ekstern revisor og en intern revisjoneavdeling med en leder som vanligvis har tittelen revisjonssjef - med sapass hey status at han kan rapportere hoyt opp i ledeleen og bli hert. Sjefen fo~ reviejonsavdelingen ber i alike tilfelle vere direkte underordnet etyret eller administrerende direkter. Det er denne ordningen som er den fremherskende i utlandet. Det er ogsa denne ordningen eom best kan sikre at den eksterne revisor virkelig er ekstern, og som best kan sikre at man far en sterk intern revisjon. Ordningen ~ar imidlertid hatt vanskeligheter for A vinne Innpass i Norge, i farten vet jeg bare om 2 banker Born har denne ordningen og begge steder er den relativt nylig Innfert. Det har vist seg at de valgte revlsorer ofte har foretrukket A administrere bankenes revisjonsavdelinger selv, fremfor A etablere selvstendlge interne revisjonsavdelinger. Man kan stille spersmai om norske banker og revisorer faktisk er rnodne for denne ordningen. NAr det gjelder den interne revlsjonens rolle ved en slik dellng mellom eketern o.g intern reviejon, kan jeg vise til The Institute of Internal Auditors'retningslinjer for intern revisjon. NAr det gjelder uavhengighet sier reglene felgende: "Den interne revisor skal vrere uavhengig i forhold til den virksomhet og de personer som revideres". Uavhengighet oppnas blant annet gj ennom organisasj onsmessig status og obj ekti vi tet." Og under organisasj onsmessig status heter det: tlrevisj onssj ei'en ber vrere direkte underlagt styret eller administrerende direkter (ledelsen).» NAr det gjelder forholdet. til den eksterne revisor: "Revisjonssjefen skal tilstrebe samordning av de interne og eksterne revisjonsoppgaver for A sikre en fullgod revisjonsdekning og 12 bankrevisoren

15 begrenae unadvendi'g dobbeltarbeid. Samordningen medferer: 1. Informasjon om utarbeidede revisjonsplaner og utfert arbeid. 2. Utveksling av revisjonerapporter. 3. Periodiake meter og diekusjoner og samrad om.benyttede revisjonsmetoder, anvendte revisjonsteknikker og andre saker av fellee interesse." Ikke alltid virker denne revisjonsmetoden sa godt Born beskrevet i diase retningslinjene. Fra interne bankrevisorhold i utlandet - f.eks. fra Sverige - har jeg hart beklagelser over at de er palagt internt kontrollarbeid - noe som kan skyldea manglende forstaelse, savel fra bankens som fra den eksterne revisors side. Det er imidlertid meget viktig at det ikke blir en sammenblanding av intern revisjon og intern kontroll. Ellers kan den interne revisjonaavdeling lett bli en sovepute for administrasjonen, slik at nedvendige interne kontrolltiltak blir forsemt. Her er det nemlig mange misforstaelser og sammenblandinger av begreper, blant bankens administrasjon og tydeligvis ogsa blant revisorer. Ofte sammenblandes begrepene intern revisjon, intern kontroll og interne kontrollgrupper. Intern reviajon akal ikke vere intern kontroll, og intern revisjonaavdeling akal ikke vere noen intern kontrollgruppe. Jeg vii nar det gjelder intern og ekstern reviajon ikke legge meat vekt pa ordene intern og ekstern, men pa reviajon. En intern revisjonsavdeling ber vere lagt slik opp at den eksterne revisor kan bygge pa avdelingens arbeid. HeIst ber han kunne innskrenke seg til nermest en kvalitetskontroll av den interne revisjon. bankrevisoren 13

16 Siden det tydeligvis er en stor forvirring om definisjonene, sa vii jeg forsake her A forklare hva jeg mener ligger i disse uttrykkene; 1. Intern revisjon. Det er en revisjonsavdeling som er underlagt bankens styre eller administrasjon. Den interne revisjonsavdeling skal vrere uavhengig i forholdet til den virksomhet og de personer som revideres. Uavhengighet oppnas blant annet gjennom organisasjonsmessig status og objektivitet. Led~ren av den interne revisjonsavdeling bar vrere direkte underlagt styret eller administrerende direktar. Den interne revisjonsavdeling ber falge grunnsetningene for god revisjonsskikk, slik at den ansvarlige revisor i starst mulig utstrekning kan bygge pa den interne revisjonsavdelingens arbeid. Den interne revisjonsavdeling rna felgelig ikke v~re engasjert i inter~kontrollarbeid. 2. Interne kontrollgrupper (kontrollpersonale) En intern kontrollgruppe er en gruppe som er opprettet for A utfare forskjellige former for internt kontrollarbeid. Dette kan vrere f.eks. bankavstemninger og avstemninger av andre konti. Interne kontrollgrupper kan ogsa utfare f.eks. etterkontroll av EDB-registrering. Interne kontrollgrupper har ikke noe med intern revisjon A gjere. 3. Intern kontroll Intern kontroll kan beskrives som de enkelte arbeidsrutiners innebyggede selvkontroll, det vii si at aile bank ens rutiner skal vrere selvkontrollerende. God intern kontroll oppnas best ved sikre og forsvarlige arbeidsrutiner for de enkelte operasjoner i banken. For mye detaljkontroll av, det vrere seg kontrollgrupper, iilterne revisjonsavdelinger eller revisorer generelt, 14 bankrevisoren

17 kan svekke den interne kontroll som bar vrere tilstede i de enkelte avdelinger i banken. Siden det er sa viktig at intern revisjon ikke sammenblandes med intern kontroll - sa kan det kanskje vere behov for forskrifter for intern revisjon for A innskjerpe dette og for A sikre at den interne revisjon far den uavhengige stilling den rna ha i forhold til bank ens ledelse og forsavidt ogsa i forholdet til den ansvarlige revisor. Sammenblandingen av revisjon og intern kontroll som har vrert tradisjonell ikke bare i banker, men ogsa i nreringslivet er na under full avvikling, og dette er et stort og meget viktig arbeid. I Fellesbanken ser revisjonen dette som sitt fremste og viktigste arbeid. Problemene som revisorene kan mate er en manglende forstaelse for betydningen av intern kontrol~ og manglende interesse for systemer og rutiner. Et pro~lem er f.eks. at organisasjonsavdelinger ofte er mer opptatt av maskiner og EDB-systemer enn A sikre at interne rutiner har den nadvendige innebyggede selvkontroll. Vi rna ogsa vrere klar over at faget revisjon har vert i sterk utvikling, m~ge oppgaver som revisorer fant selvsagte for noen AT siden, vii vi i dag karakterisere som internt kontrollarbeid og ikke som revisjon. Denne utviklingen fortsetter. Jeg bar vel ogsa komme med en slags konklusjon. Da vii jeg s1 at det ikke farst og fremst er problemet ansvarlig valgt/ansatt revisor som er det vesentligste idag. Ordningen med ansvarlig ansatt revisor virker idag tilfredsstillende - bade faglig - og jeg vii pasta ogsa nat det gjelder reell uavhengighet. bankrevisoren 15

18 Utbygging av intern kontroll er igang i bankene - revisorene gjer her en sterk innsate. Utvikling gar i retning av bedre og mer intern kontroll og mindre revisjonsavdelinger. Grenseoppgangen intern kontroll - revisjon er nd i ferd med A bli forstatt av bankene. Men det er ofte et uklart skille mellom intern revisjon og intern kontroll. Det er behov for en grenseoppgang ogsa her" ofte er det sammenblanding av begreper. Fer en slik grenseoppgang ~lir trukket opp, kan det vrere et problem A finne forstaelse for hva intern revisjon virkelig er. Inntil en slik forstaelse har vunnet frem, vii en revisjonsordning med todeling ekstern/ intern revisjon slik som i utlandet, kunne ha problemer med A fungere. Ellers er denne ordningen etter min mening den beste ordningen hvis man har en ordning med ekstern revisjon. Jeg ser da bort ira de helt sma bankene, hvor det ikke er praktisk A opprette en egen intern revisjonsavdeling. Overgangen fra ansatt ansvarlig revisor til valgt ansvarlig revisor som har vrert i gang og som fortsatt er ~ gang, haper jeg iortsatt vii bli myk. Det har den vrert, og jeg haper at den videre overgang vii bli like lempelig. Jeg mener nemlig at det er ingen grunn til A forsere overgangen ira ansatt til ansvarlig revisor - utviklingen gar likevel sin gang. Jeg haper imidlertid at der hvor man innferer ordningen med ekstern revisjon, ber man ferst og fremst legge an pa A benytte den modell Som er i bruk i utlandet. Om den daglige Ieder av bankens revisjonsavdeling er valgt eller ansatt er i grunnen mindre interessant - hva vinnes egentlig med en slik forandring, bortsett fra at visse teorier tilfredsstilles. 16 bankrevisoren

19 Jeg mener altsa at den videre overgang til ekstern revisjon ber vrere lempelig og ta menneakelige henayn. Jeg finner ikke no en grunn til at vi akal diakutere overgangstormer her, det er ogsa andre revisorer som er interessert og aom ikke er representert her idag. Jeg synes derfor ikke det er noen grunn til A ha flere offentlige diskuajoner om denne BakeD. De anaatte anavarlige revisorer ber na heller diakutere problemet med revisorforeningene, Bankinspeksjonen og Sikringsfondeta Reviajonakontor. Vi har ogad apersmalet om reviajonspersonalets demokratiake rettigheter. Jeg sikter da til problemet hvorv,idt de kan velgea til bankens styrende organer; representantakap/forstanderakap eller styret. Rvor sterkt et sllkt krav er na - blant bankrevisorer og bankfunksjonmrer - vet jeg lkke. Vi har imidlertid Bankinspekajonens brev av i Ar til Norske Bankfunksjonrerers Forbund som jeg gar ut fra at aile her kjenner til og som vii kunne bli retningsgivende. Jeg skulle onake brevet hadde vert klarere, og at det kunne blitt endret. Rent bortsett fra at begrepene intern revisjon/internt kontrollpersonale blandes, er jeg uenig i at man setter skille mellom revisjonspersonale og internt revisjonspersonale. Begge utferer reviajon som en ansvarlig revisor bygger pa og burde derfor vrert behandlet likt. ~eg synes derfor lasningen burde vere: Revisorer - revisjonspersonale og interne revisorer, det vii si aile Bom utferer revisjonsarbeid skal ikke kunne velges til styret, men de bar kunne velges til representantskapet. bankrevisoren 17

20 Hvis interne revisorer skal betraktes 80m fullverdige, og det ber de hvia anavarlige revisorer akal kunne bygge pa deres arbeid, ber de behandles likt med andre revisorer hva valgbarhet angar. Annet kontrollperaonale har ikke noe med revisjon A gjere og ma selvfelgelig kunne velges ogsa til styret. Jeg haper Bankinspeksjonen kan vurdere dette problemet en gang til. Til avslutning vii jeg si at mye av det som diskuteres her er formelle problemer. VAr viktigste oppgave idag er omlegging av revisjonsarbeidet til stadig mer avanserte metoder og A pavirke bankene til A utbygge sine rutiner og systemer slik at den interne kontroll blir styrket. Det er dette sam er vat viktigste oppgave idag. 18 bankrevisoren

21 KontorsjefG) ~ I SoussJef <D Avd.s)ef 0 Avd.sjef (2) Avd.sjef (j) tlan. Avd. sjef (2) Sakretar 1& t Syatem- Utland lkkorhatar gruppe velv j ~anker Fonda.vd. :E1ond.avll. Innskudd Drlftskont1 I- 8udajott 1 1 I 3E:'IaN r )(R.smo I' ",n""r 1 Avd.. rev iaor r Avd..revleor l Avd. nrv 1.eor r Avd.rov1aor r AVdoreV1S0rJ Avd.~ D

22 ~#" ~~ ~ C)i1:<:) ~ ~~.$?~ ~~ 'v.#'<'~ HER SKUll Dm INNlEGG STArr! Bankrevisoren er ett talemr for medlemmene, sa hvorfor ikke benytte det. Du er vel ikke alltid enig i alt vi skriver, eller som skjer i revisorkretser. 20 bankrevisoren

23 Velkommen til Nordfjord mai lnnvik Sparebank Stryn Spare ban k Gloppens Sparebank Hornindals Sparebank Nordfjord Sparebank

24 Eit opphald pa Alexandra blir ikkje kjedeleg. Her har vi laga ei kort oversikt over kva du kan finne i hotellet og i det ni raste omradet: l. Symjehall/trimrom. 2. Romfl0yene. 3. Spisesalen. 4. M0terom Vest 5. Markus Bar. 6. CafeZandra. 7. Hageanlegg med 501- terasse og uteservering. 8. Planlagd bru til bathamna og den store plenen ved fjorden. 9. Bamehage/parkering. 10. Uteaktivitetar (tennis. minigolf, gangstiar). 11. Var nye dansesal Alex. 12. Souvernirbutikk. 13. Nyti inngangsparti og resepsjon. 14. Parkeringsplass/ parkeringshus i 2 etasjar. 9. ~ > ""'J, ~.~, "' > '/ Ilo/pl AI(,XdIHir<l, hh7h l.(wil. N()rdljord. T(,\( joll : 'C"

25 KURS 1982 BANKREVISORKONFERANSER 1982 NORSK BANKREVISORFORENING vii i ar avholde 2 konferanser. Den f rste vii finne sted pa Hotel Alexandra, 1.o0.n, fra mal og den andre pa SAS Royal Hotel, '1'1-0"'50 fra juni i ar. Konferansekomiteen har i ilr tatt opp emner i forbindelse med bankenes utlansvirksomhet. I grove trekk vii f lgende bli tatt opp: finansierinq av bedriftens kapitalbehov i fremtiden, utl1.n, depot og utl1i.nsvirksomhetens resultatelementer. }~onferansene er apne for aile bankrevisorer. Foredragsholdere er statsautorisert l-e':isar Gunnar A. Dahl, Kontor for bedriftsnidgi vninq, Kredi tk;j.sscn, 5 to tsau toriscrt revisor Sven N. Eriksen, AjS Forenede Revisorer og revisor John Haukland, A/S Forenede Revisorer. Kurskomiteen be star av revisor Knut Berqersen, Kreditkasscn (formann), og revisorene Hans Hardena.:r, SpZlrebanken Oslo ll.kershus I Jahn-Roy Pettersen, Sparcbankenes Sikringsfonds revisjons}:ontor I John liaukland I A/5 Forenede Rev isorer, Qddvar Lavik, Bergen Bank, og Unni Nilsen, Kreditkasscn (sekrcta>r). lnvitasjonen med paiticldingsskjem2'l. vil bli sendt ut ultimo februar. bankrevisoren 23

26 Velkommen til Troms juni En solid bankforbindelse i nord! -Troms0 -Andselv -Bardu -Finnsnes - Harstad ~Tron1Shanken as

27 BANKREVISORKONFERANSER 1982 Sorn vel de fleste medlernrner allerede har sett gjennom var kursinnbydelse vii foreningen i ar arrangere to konferanser henholdsvis i Loen i Nordfjord og i TrornS0. Nytt av aret er det at konferansene er utvidet noe slik at man har he Ie tre dager til disposisjon. Var erfaring fra de forrige konferansene var at prograrnmet ble noe stramt og ettersom vi ikke onsket a redusere arets program valgte vi a utvide konferansen noe. Vi haper at dette ogsa skal medfere at deltagerne far noe bedre tid til a diskutere faglige emner utenom de som tas opp pa konferansen. En rekke av vare tidligere deltakere har ansett dette som en meget viktig del av vare konferanser. Revisjon av bankenes utlansvirksornhet er emnet pa arets konferanser. Konferansekorniteen har lagt vekt pa a finne et aktuelt ernne som kan interessere flest rnulige av vare medlernmer. Hed den utvikling som foregar inn en for bankvesenet bade med hensyn til nye vurderingskriteria som f.eks. storre vekt pa regnskapsanalyser og desentralisering av bevilgningsfullmakter samt det faktum at utlansvirksomheten er et rneget vesentlig element i bankenes virksomhet burde emnet vrere av stor interesse for revisor. Problemstillinger som f.eks. hva rna til for at de rutinene skal tilfredsstille kravene om god intern kontroll? Hvilke nye momenter rna innarbeides i revisjonsprogramrnene? B0r revisor prioritere annerledes, er eksempler pa noe av det som tas opp og dr0ftes. Konferansekomiteen haper at medlemmene ogsa ~ ar har funnet vart konferansetilbud interessant og i sa fall 0nsker vi velkommen til Hotell Alexandra, Loen Nordfjcrd 9-13 mai SAS Royal Hotell, TromS juni Konferansekomiteen J. Haukland bankrevisoren 25

28 BO ITROMS0 Da far du mer for pengene! Frokost inkludert - Ekstra toalettartikler pi! badet Morgenavis pi! d0ren - TV med video, 3 kanaler med diverse underholdning og 2 helaftens spillefilmer. Videre vare anerkfente restauranttflbud: Caravel Ie Grill - Caravel Ie Dancing - Charly Bar Jonas Discoteque - Rorbua Pub C~J1A7J1 a ROYAL HOTEL PoslbokS TROMSO Til SSO

29 , ~ ~ jo~y,~ c,",?y,p,,,.,.:.,~,\-o' ~,~ "'"~o~~_,-(~"t)i"" i.~\.." s~"t" Q'.".yP'-""... ~\- )O,,~~. "'~ 'i-;osi.",q~ RUNDSKRIV nr. 16/1981 Fra Bankinspeksjonen er det kommet disse rundskriv siden 5ist; Oslo, den 14. desember 1981 Til forretnings- og sparebanken~ ENDRINGER I FORSKRIFTENE FOR OPPGAVEGIVINGEN Bankinspeksjonen sendte i juli maned 1981 nytrykk av forskriftene for oppgavegivingen (rundskriv nr. 9/1981). Senere har det vert n dvendig A foreta f lgende endringer i forskriftene:. Kapittel II..1. Side 21 skal byttes ut med vedlagte nytrykk. Under opplysningene pa side 34 b om ttna!rmere spesifikasjon av eiendelspost 18 - Andre eiendeler u, skal annen setning i 5. avsnitt lyde: IIPA linje 6.7 skal f res det som er avhendet eller utrangert i Aret vurdert til bokf rt verdi pa avhendingseller utrangeringstidspunktet". Kapittel III og IV..f. Sidene ~3j 50, 51 a, 52, 58, 59, 66, 70 og 7~ skal byttes ut med vedlagte nytrykk. i p". ;/t.'to I' ('(""...:,~ j~ /// Tom Emil ASj/ ~t~!t.... ~ c\,. Jarle Nuri bankrevisoren Z7

30 RUNDSKRIV ~r. 17/1,981 Til styrene for de private obliga?jonsutstedende kredittforetak og styret for Den Norske Industripank A/S' FORSKRIFTER 0'4 ARSQPPGJ0R, DELARSRAPPORTER OG ARSREGNSKAP I AVISER KUNNGJ0RING AV RUNDSKRIV Oslo, den 1. februar 1982 Nr. 1/1982 Til institusjonene under Bankinspeksjonens tilsyn. BANKINSPEKSJONENS RUNDSKRIV I 1981 RUNDSKRIV Nr. 2/1982 Oslo, den 2. februar 1982 Til registrerte ianeformidlere. INFORMASJON OM REELL LANGIVER OVERFOR GARANTERENDE SKADE FORSIKRINGSSELSKAP RUNDSKRIV OS,10, den B. febrtlar 1982 Nr Til finansieringsselskapene KONSERNBIDRAG FRA FINANSIERINGSSELSKAPER 28 oankrevisoren

31 RUNDSKRIV Nr.' / 1982 Oslo, den 2Q. februar 1982 Til sparebankene og forretningsbankene BANKERS EIENDONS~lEGLING I forbindelse med bankers eiendomsmegling er det reist sp rsmal om denne megling skjer uavhengig av 0konomiske interesser i salgsobjektet. Det hal' v<ert pekt pa mulig kobling av Ian og omsetning av eiendommer, bi.a. at det i de siste arene hal' v~rt en kende tendens til at profesjonelle utbyggere overlater sine salgsoppdrag til bankenes eiendomsavdelinger i forbindelse med at bankene yter byggelan. r'leglerkontrollen hal' tatt opp sp rsmalet om kobling av Ian og megleroppdrag rued Bankinspeksjonen. I denne forbindelse er det utarbeidet et sp rreskjema som bes besvart av banker som driver eller medvirker til eiendomsformidling, jfr. det som er nevnt nedenfor. Svarene skal danne grunnlag for en vurdering av om banker driver eiendomsmegling pa et grunnlag som er forenlig med de prinsipper som ligger til grunn for meglerlovgivningen. For a fa en oversikt over hvor mange banker og pa hvilken mate de driver eiendomsformidling, skal en dessuten be aile sparebanker og forretningsbanker gi svar pa f lgende soorsmal: 1) Har banken egen eiendomsavdeling? 2) Har banken datterselskap som driver eiendomsmegling? 3) Har banken aksjer, andeler eller andre eierinteresser i noen eiendomsmeglerforretning? lj) Har banken sar:1arbeidsavtale med no en eiendof'lslheglerforretning? 5) Driver banken noen form for eiendomsformidling gjenno~ dery ordin~re driften?.f. Sporsmalene kan besvares med ja eller nei. Sn vedlegeer skjema som skal fylles ut oc sendes til Bankinspeksjonen, se skjema 1. De banker som svarer ja pa sp rsmal 1-2 eller 3 rna besvare sp rsmalene i punkt Il vedlae;te skjema 2. De banker sorn svarer ~ pa sp rsmal lj rna besvare sp rs~alene i okt. II i skjef'la 2. De bankene som besvarer skjema 2 skal sende de vedlegg som er nevnt pa side 2 i skjema Skjemaene bes sendt i ett eks~mplar til Bankinsppksjonen innen 31. mars " --~~J-.~It-;-... '.. --.~