Rapport - Prosjekt bolighjelp Et utviklingsarbeid på oppdrag fra IMDi. Juni 2009 Hero kompetanse avdeling Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport - Prosjekt bolighjelp Et utviklingsarbeid på oppdrag fra IMDi. Juni 2009 Hero kompetanse avdeling Bergen"

Transkript

1 Rapport - Prosjekt bolighjelp Et utviklingsarbeid på oppdrag fra IMDi Juni 2009 Hero kompetanse avdeling Bergen

2

3 Sammendrag, Prosjekt bolighjelp Introduksjon Introduksjon av prosjektdeltakere...7 Hero Norge AS...7 Time kommune...7 Hamar kommune...8 Bergen kommune...8 IMDi Sør Prosjekterfaringer, Bergen kommune Prosjektforberedelser og etableringer av samarbeid Metode og gjennomføring Organisering av bosetting av flyktninger i Bergen Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS) Boligetaten og Bergen Bolig og Byfornyelse Sosialtjeneste, Byrådsavdeling Involvering av flyktning i egen bosettingssak Bergen som asylmottakskommune Bosetting og behov for utleieboliger Utleiemarked, geografisk spredning Løsning tilpasset kommunens behov Metode og verktøy boliganskaffelse God kommunal forankring Skaffe oversikt over utleieboliger: Etablere gode relasjoner med utleiere Befaring og kvalitetssikring av boligen teknisk og kontraktmessig Finne riktig flyktning til boligen Leiepris og flyktningens økonomiske situasjon Kontraktinngåelseog depositumsgaranti Avtale med flyktning for innkjøp og møblering Innflytting (Bolighjelp total) Oppfølging av bosatte flyktning Resultater Prosjekterfaringer, Hamar kommune Prosjektforberedelse og etablering av samarbeid Metode og gjennomføring Boligtilgang og bosetting i Hamar Verktøy og forslag til tiltak Kommunen som attraktiv leietaker Bedre depositumsgarantiordning Oppfølging av boligen Beliggenhet Tilgang på kommunale boliger Startlån som depositum Resultater Prosjekterfaringer, Time kommune Prosjektforberedelser og etableringer av samarbeid Boligmarked og bosetting i Time Sett fra ikke-kommunale aktører Fra Kommunens synspunkt Prosjekttilpassning, metodeutvikling og implementering Metode for prosjektsamarbeid med Time kommune Om prosjektmøtene Times ønsker i forhold til prosjektet: Kommunale premisser for leie av private boliger Plan for implementering av Prosjekt bolighjelp Metoder og verktøy for boliganskaffelse Kommunale premisser for innleie og oppfølgning av resultater Evaluering av metoder og verktøy Resultater

4 6. Oppsummering og forslag til tiltak Oppsummering 1: Erfaringer og utfordringer Organisere et fleksibelt tilbud om bolighjelp Oppfølging og koordinering mellom kommunale etater Samle erfaringer og metoder for bosetting Forskjellige lokale boligmarked Stor variasjon i behov for boliger Boligstrategi og muligheter på boligmarkedet Responstid og supplering av kommunalt bosettingsarbeid Kommunale boliger er foretrukket Tidlig informasjon til flyktning om hva en kan forvente seg Familiegjenforening Etiske dilemmaer ved bosetting Økonomiske virkemidler for å bedre boligsituasjonen Oppsummering 2: Lokal tilpasning og tilretteleggerrollen Arbeid med og mellom enkeltstående kommunale enheter Arbeid med alle aktører; flyktninger, leiemarked og kommune Evaluere den lokale situasjonen og tilpasse konseptene Etablere tillit og gode samarbeidsforhold Å kunne bidra i alle faser i en bosettingsprosess Forslag til tiltak Bolighjelpkonsepter Stimulere lokale boligmarked Erfaringsutveksling og lokal tilrettelegging...35 Vedlegg 1. Tidslinje Time Kommune 2. Brosjyre 1 - boligsatsing i Time kommune 3. Brosjyre 2 - boligsatsing i Time kommune (tosidig) 4. Artikkel, Stavanger Aftenblad Kommunen vil leie bolig av deg (04. feb. 09) 5. Artikkel, Jærbladet leter etter utleiere (13. feb. 09) 6. Sjekkliste Lær å Bu (Eksempel) 3

5 Sammendrag, Prosjekt bolighjelp Prosjekt bolighjelp er et fire måneders pilotprosjekt på bosetting av flyktninger i det private leiemarked. Arbeidet har blitt ledet av Hero kompetanse Avd. Bergen, på oppdrag fra IMDi, og har vært et samarbeid med kommunene Hamar, Bergen og Time. Prosjektet har blitt ledet fra Bergen, og hver deltakerkommune har samarbeidet med en av tre prosjektmedarbeidere. Formålet med arbeidet har vært å utvikle og teste ut nye tjenester som kan supplere og forenkle det kommunale bosettingsarbeidet, samt å framskaffe informasjon om mulige hindringer for rask og effektiv bosetting. Et delmål har vært å bosette 35 personer I løpet av prosjektperioden. I arbeidet ble det også lagt vekt på å sikre bredde i innsamlingen av erfaringer, for dermed å søke å gi prosjektarbeidet relevans for alle norske kommuner. Dette ble gjort ved å samarbeide med tre kommuner av forskjellig størrelse, bosettingshistorikk og beliggenhet. Prosjektet er dermed utført og evaluert i forhold til spesifikke lokale utfordringer, som igjen har dannet grunnlaget for denne rapportens generelle diskusjoner og forslag. Tjenestene som har blitt testet ut er basert på tre konsepter: Bolighjelp standard, som inkluderer anskaffelse av boliger, informasjon til utleiere, kvalitetssikring, intensjonsavtaler om utleie og formidling til kommune. Bolighjelp ekstra, som basert på standardpakken inkluderer videre visning med boligsøker, informasjonsarbeid, veiledning i kontraktskrivning og gjennomgåelse av kontrakt med tolk. Bolighjelp total, som inkluderer konseptene over, og i tillegg vil bistå boligsøker med innkjøp av møbler, hjelp i flytteprosessen, samt oppfølgingsmøte to uker etter innflytting. Prosjekterfaringen indikerer at boligmarkedet kan svinge sterkt fra plass til plass, og at det i noen tilfeller kan være vanskelig å implementere konseptene over på grunn av mangel på tilgjengelige boliger. Innsatsen har derfor også blitt rettet mot å utvikle verktøy for lokalisering av boliger, for de kommuner som har et lite eller stramt boligmarked. Gjennom prosjektperioden ble det lagt vekt på å holde en åpen og inkluderende arbeidsmetode, og sikre kommunale innspill i alle ledd av prosjektet. En slik metode har bidratt både til å sikre god tilbakemelding fra deltakerkommunene, lokal tilpassing av prosjektkonseptene, samt erfaringer med behovet for et slikt tilbud. I løpet av prosjektarbeidet har en møtt en rekke utfordringer, både i forhold til implementering av konseptene og varierende lokale forhold i norske kommuner. Erfaringene som har blitt gjort i denne prosessen har skapt god forståelse av bruksmåter og potensialet i valgte arbeidsmetoder. Selv om en i alle prosjektstedene har støtt på flere og overlappende utfordringer, kan en likevel peke på noen hovedtrekk i de forskjellige deltakerkommunene. I Bergen har hovedutfordringen vært å tilpasse et tilbud basert på prosjektkonseptene til en stor kommune med fragmentert organisering. På Hamar har den vært å anvende konseptene uten kommunale økonomiske garantier til utleier, mens den i Time har vært å fremskaffe boliger i et relativt tomt marked. I alle kommunene har det vært lagt vekt på å sikre at arbeidet tar hensyn til generelle kommunale behov og boligsosiale handlingsplaner. Dette gjelder både i forhold til å finne hus med tilfredsstillende teknisk standard og størrelse, og at en tar hensyn til faktorer som kommunikasjon og tilgjengelighet til tjenestetilbud for de som bosettes. 4

6 Løsningen på utfordringene en sto ovenfor i hver kommune, var å jobbe ut i fra konseptene slik de opprinnelig var tenkt, men i tillegg å legge stor vekt på tilretteleggerrollen som hver prosjektmedarbeider hadde i sin kommune. Med de tildels store forskjeller som eksisterer mellom norske kommuner, blir det svært viktig at et tilbud om ekstern assistanse enkelt kan tilpasses lokale forhold, kommunal organisering og arbeidsformer. I Bergen kan dette illustreres ved at prosjektmedarbeider fungerte som kontaktpunkt og tilrettelegger for flere kommunale enheter, og gjennomført bosettinger på bakgrunn av dialog med både flyktningenhet og boligavdelinger. På Hamar var også samarbeidet nært, og prosjektmedarbeideren hadde en fast ukentlig arbeidsdag hos kommunen. Her ble løsningen å jobbe etter konseptene, men å legge stor vekt på finne huseiere som godtok utleie uten kommunale garantier om depositum. Det ble også fokusert på å bidra til å finne løsninger i forhold til hvordan et kommunalt depositum eller tilsvarende kunne ordnes. I Time var utfordringen at det manglet tilgjenglige leieobjekter. Kommunen hadde allerede etablert en struktur for anskaffelse av boliger og bosetting, men led under et stramt boligmarket. Her ble det derfor fokusert på informasjonsarbeid om kommunens behov for boliger, og stimulering av markedet gjennom alternative strategier for boliganskaffelse. Dette inkluderte bruk av media, trykking av brosjyrer, samt informasjonsarbeide i sivilsamfunnsorganisasjoner, eiendomsselskap og via kommunale arenaer som kino, bibliotek, og helseinstitusjoner. Resultatene ble at en fikk testet hvordan et tilbud om boliganskaffelse kan tilpasses kommunale behov, og samlet erfaringer om utfordringer og logninger både i forhold til market, kommune og samarbeidsformer mellom kommune og ekstern tilrettelegger. En fikk også testet konseptene i kommuner som har forskjellig tilnærming til innleie av boliger. I Bergen og Hamar står flyktning som leietaker, mens i Time er det kommunen som leier inn. Til sammen ble det i prosjektperioden skaffet bolig til 32 flyktninger. Dette inkluderer ca. 43 mulige leiligheter til leie, hvorav 9 ble leid inn. For hver kommune er tallene for prosjektperioden som følger: Antall bosatte personer Innleide boliger Lokaliserte boliger Bergen Time Hamar Metodene som ble testet ut i prosjektet kan deles i to grupper med ulike formål, som vist i tabellen under. Sted Formål Aktiviteter Ressurser Bergen og Boligformidling og Hamar innflyttingshjelp Kartlegging av leiligheter Assistanse ved kontraktstegning og innflytting Etablere et kontaktpunkt for huseiere Arbeidstimer Leie av tolk Leie av bil Budsjett til møblering Time Stimulere markedet; frambringe nye boliger i markedet Sette vilkår for innleie Kartlegging av lokale boligaktører Kartlegging av informasjonsarenaer Produksjon av informasjonsmateriell Etablere kontaktpunkt for huseiere Arbeidstimer Evt. budsjett til informasjonsarbeid 5

7 1. Introduksjon Bosetting av flyktninger er en omfattende oppgave, som krever betydelig innsats fra kommunal sektor. Utfordringene hver enkelt kommune står overfor kan variere fra sted til sted, og fra år til år, men en fellesnevner er tiden det tar å bosette en flyktning. Mange kommuner opplever en stor etterspørsel etter kommunale boliger, og lang ventetid på å få tildelt bolig for folk som har rett på bistand her. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har estimert at antallet bosettinger i 2009 vil bli om lag personer, det vil si 3000 flere enn i Dette innebærer at norske kommuner vil bli anmodet om å motta flere flyktninger enn foregående år. Det betyr også at mange kommuner vil bli spurt om å motta flyktninger for første gang. Oppgaven som skal løses er dermed stor, og det er behov for å tenke nytt rundt hvordan en få til en rask og trygg bosetting, samt øke antallet bosettinger. 1 Prosjekt bolighjelp er en fellessatsing mellom IMDi Sør, Hero Norge AS og kommunene Hamar, Time og Bergen, som sammen søker å finne løsninger på denne oppgaven. Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvilke utfordringer en har i bosettingen av flyktninger, og hvordan en kan støtte opp om den kommunale innsatsen på dette feltet. Prosjektets hovedmål har vært Å utvikle og teste ut nye tjenester som kan supplere og forenkle det kommunale bosettingsarbeidet Å framskaffe informasjon om mulige hindringer for rask og effektiv bosetting Et delmål har vært Å bosette 35 personer Over en periode på fire måneder, fra 16. november til 16. mars, har Hero Norge tatt kontakt og opprettet samarbeidet med flyktningkontorer og boligavdelinger i hver av de tre prosjektkommunene. Utgangspunktet for dette arbeidet har vært konseptene som er skissert i prosjektskissen fra 12. oktober Konseptene er forslag til hvordan en ekstern aktør kan bistå kommunene i bosettingsarbeidet, og har dannet grunnlaget for prosjektsamarbeidet. Konseptene omfattet følgende forslag til bosettingsverktøy: Bolighjelp standard, som inkluderer anskaffelse av boliger, informasjon til utleiere, kvalitetssikring, intensjonsavtaler om utleie og formidling til kommune. Bolighjelp ekstra, som basert på standardpakken inkluderer videre visning med boligsøker, informasjonsarbeid, veiledning i kontraktskrivning og gjennomgåelse av kontrakt med tolk. Bolighjelp total, som inkluderer konseptene over, og i tillegg vil bistå boligsøker med innkjøp av møbler, hjelp i flytteprosessen, samt oppfølgingsmøte to uker etter innflytting. Utover konseptene over, har organisering av kommunalt bosettingsarbeidet, boligsosiale handlingsplaner og prosjektkommunenes ønsker for prosjektarbeidet, samt eksterne faktorer som utformingen av lokale boligmarket i den enkelte kommune vært grunnleggende for prosjektutviklingen. 1 I rapporten vil en bosetting vise til en bosatt person. 6

8 2. Introduksjon av prosjektdeltakere I pilotprosjektet ønsket en å prøve ut prosjektene i kommuner som representerte forskjellige bosettingsscenarioer. En tok derfor kontakt med Bergen kommune i Hordaland, Time kommune i Rogaland og Hamar kommune i Hedmark, og inviterte disse til å delta. Disse kommunene valgt ut fordi de til sammen dekker utfordringer tilknytning til: Størrelse på bosettingskommune Pressområder i forhold til tilflytting og boligmarked Ulik erfaring med bosettingsarbeid Avstand til nærmeste asylmottak Ulik grad av minoritetsbefolkning i kommunene Hero Norge AS Hero Norge AS er en privat virksomhet som tilbyr tjenester rettet mot målgruppene flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Hero er en flerkulturell arbeidsplass der om lag 40 prosent av de ansatte har flyktning- eller innvandrerbakgrunn. Hero er en av de største organisasjonene i Norge innenfor sitt fagfelt. Hero har flere tiårs erfaring med flyktningarbeid. I 1987 ble Heros første asylmottak etablert og virksomheten over lang tid vært en sentral aktør i fremveksten av det norske mottakssystemet. Hero har imidlertid de siste årene gjennomgått en betydelig utvikling i form av å bruke flyktningkompetansen på et bredere nedslagsfelt. Som et resultat av dette er Hero nå organisert i virksomhetsområdene mottak, kompetanse, tolk og oppvekst. Blant Heros største kunder er UDI, NAV, Asker og Bærum sykehus, Sykehuset Østfold, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Bergen kommune og Arbeidstilsynet. Prosjektarbeidet er ledet av Hero kompetanse, avdeling Bergen. Hero kompetanse er en kursleverandør for minoritetsspråklige med kurs- og kompetansesentre i Oslo, Bergen og Stavanger. Hero kompetanse er et supplement til de offentlige tilbudene som allerede finnes for flyktninger og innvandrere. Hovedaktivitetene er innenfor feltene kurs, opplæring, og veiledning. Time kommune Time kommune ligger på Midt-Jæren, omgitt av Klepp og Sandnes i nord, Gjesdal og Bjerkreim i øst og Hå i sør. Kommunen har et areal på 182 km2, hvorav av 68 km2 er jordbruksareal. Befolkningen utgjorde, per 1. januar 2009, innbyggere, og kommunene har de fem foregående år opplevd en gjennomsnittlig tilvekts på 312 personer i året. Bryne er eneste by i Time, og huser kommunens administrasjonssentrum. I tillegg utgjør Lye, Kvernaland og Undheim viktige tettsteder sentrale tettsteder i kommunen. De første flyktningene kom til kommunen i Time har siden den, gang nesten uten unntak, fortatt nye bosetting hvert år. De siste ni årene har kommunen bosatt 25 flyktninger per år, og har vedtatt ytterligere fem bosettinger for Kommunen har fokusert på at en hvert år skal forsøke å bosette mennesker med felles språklig bakgrunn, og en har i dag miljøer med bakgrunn fra en rekke land i Asia og Afrika på midt-jæren. 7

9 Arbeidet har vært preget av kontinuitet, og de som deltok i de tidlige faser av bosettingsarbeidet jobber fremdeles i kommunen. Fra 1994 ble innsatsen på feltet styrket ved opprettelse av en stilling som flyktningsekretær. Den organisatoriske innsatsen ble ytterligere styrket gjennom opprettelsen av en halv stilling som sosialkonsulent i året etter. Kommunen har siden tidlig på 90-tallet iverksatt en rekke tiltak for å bedre kompetansebygging og integrering blant flyktninger. Språk og arbeidstrening er blant de tidlige tiltakene som i dag er videreført som en del av introduksjonsprogrammet alle flyktninger går igjennom. Blant andre tiltak som kommunen fått god respons på, samværsgrupper for innvandrermødre og barn i lokal barnehager. Per i dag har Time en fagkonsulent og programrådgiver, som jobber med mottak og integrering av flyktninger. I tillegg kommer oppfølgning av en sosialkonsulent og folk fra kommunes boligavdeling. Arbeidet er preget av samarbeid og kommunikasjon mellom involverte kommunale enheter. Hamar kommune Hamar er innlandets landbrukshovedstad, og det er lokaliseringen av virksomhet i tilknytning til landbruket som gir oss grunnlaget for benevnelsen. Hamar kommune med sine innbyggere og har lang erfaring som bosettingskommune. Innbyggerne i kommunen kommer ikke bare fra bygdene omkring, men fra alle verdensdeler. Flyktningtjenesten har ikke hatt som politikk å bosette flyktninger av samme kulturell bakgrunn, men alle som har ønsket Hamar som sin første bosettingskommune, har blitt ønsket velkommen. I de siste 10 årene har kommunen bosatt ca. 600 flyktninger, og i dag deltar det 25 personer i introduksjonsprogrammet. Norskundervisningen og opplæringssentret er et interkommunalt samarbeid med Hamar, Løten og Stange kommune, her har også beboerne på Hamar Mottak sin norskundervisning, et samarbeid som fungerer meget bra. En naturlig følge av at beboerne på mottaket benytter samme opplæringssentret, er at de fleste bosettingene kommer derfra. Dette har flere positive ringvirkninger, ikke minst for barne- og ungdomsskolene som får en bedre stabilitet i elevmassen. Flyktningtjenesten i kommunen er en velorganisert etat med 5 årsverk fordelt på 5 ansatte og i tillegg kommer, rådgiver for psykososialt team og en miljøterapeut. Etaten har også en boligkonsulent som samarbeider med boligavdelingen i kommunen. I 2008 hadde Hamar kommune et politisk vedtak på å bosette 30 flyktninger i tillegg til bistand i boligformidlingen for familiegjenforening, dette lyktes de med er det et vedtak på 40 bosettinger og med total mangel på kommunale boliger kommer utfordringen. Bergen kommune Bergen kommune ligger i Hordaland Fylke og er nest største by i Norge med ca ( , SSB) innbyggere, hvorav (9,6 %) er innvandrere. Bergen er også administrasjonsby for Hordaland fylke. Bergen kommune har lang erfaring med mottak og bosetting av asylsøkere og flyktninger. Kommunen har selv drevet asylmottak fra slutten av 80- og fram til begynnelsen av 90- tallet. Kommunen har også stilt seg positiv til anmodninger fra IMDI vedrørende antall bosettinger av flyktninger. Kommunestyret har vedtatt å bosette 300 flyktninger i De siste årene har antall bosettinger ligget på godt over 200 pr år. 8

10 År Antall bosettinger Tabell: Antall bosettinger i Bergen etter avtale med IMDI og familiegjenforente (MOKS - årsrapport for 2007) Bergen kommune innførte i 2000 parlamentarisk styringssystem der Byrådet og Bystyret er kommunens politiske ledelse (kan sammenliknes henholdsvis med regjeringen og Stortinget på nasjonalplan). Byrådet består av en byrådsleder og seks byråder som leder hver sin byrådsavdeling i kommunen. Kommunen er inndelt i 8 bydeler - Laksevåg, Bergenhus, Årstad, Arna, Fana, Ytrebygda, Fyllingsdalen og Åsane, som har egne bydelsstyrer. Bydelsstyrenes viktigste oppgave er å være et talerør for befolkningen inn i det sentrale politiske systemet i kommunen. Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn hvor målet blant annet er at andel av ansatte i kommunen skal gjenspeile befolkningssammensetningen i kommunen. IMDi Sør IMDi ble opprettet 1. januar 2006 for å være et kompetansesenter og en pådriver for integrering og mangfold. IMDi skal iverksette integrerings- og mangfoldspolitikken på AIDs ansvarsområde - som bosetting av flyktninger, oppfølging av introduksjonsloven og forvaltning av viktige økonomiske virkemidler innenfor integrerings- og mangfoldsarbeidet. 2 Mange av de sentrale oppgavene til IMDi er fordelt på de ulike regionkontorene. Prosjekt bolighjelp er organisasjonsmessig lagt under IMDi Sør. IMDi Sør har derfor gjennom prosjektperioden vært kontaktpunkt for prosjektet. 2 For mer informasjon se 9

11 3. Prosjekterfaringer, Bergen kommune Det ble påpekt tidlig i prosjektet at integrering av flyktninger omfatter flere kommunale enheter, og at alle involverte enheter bør ta del dette arbeidet. 3.1 Prosjektforberedelser og etableringer av samarbeid Bergen var den første kommunen som ble med i prosjektsamarbeidet. Fra kommunenes flyktningenhet, MOKS, ble prosjektet møtt med interesse og vilje til å delta. Bergen er også den største kommunen i prosjektet, noe som setter store krav til en ekstern tilrettelegger. Som tilrettelegger må en evne å forholde seg til en organisasjon som ikke har den tette kontakten og korte responstiden mellom sine enheter, som en kan vente å finne i mindre kommuner. Under første prosjektmøte den 4. desember 2008, mellom MOKS og Hero, ble gitt uttrykk for at selv om behov for boliger stort, har ikke MOKS ressurser til å gi nødvendig oppfølging i forhold til private leieforhold. Kommunen ønsket dermed både å skaffe til veie flere boliger, og at formidlingen av boliger måtte følge en formalisert rute gjennom boligavdelingen i kommunen. Det sentrale poeng i denne sammenheng var at MOKS ikke trengte å sette inn ekstra arbeidstimer på saker av boligteknisk og kontraktsmessige art. For prosjektarbeidets del medførte dette at en måtte ta en ny og forlenget runde for å undersøke andre mulige strategier, og flere samarbeidspartnere i den kommunale organisasjonen. I løpet av denne runden ble Boligavdelingen, Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB), og Sosialtjenesten kontaktet. Alle var positive til det Prosjekt bolighjelp kunne tilby. Men tilbakemeldingen var også preget av hver etat hadde begrensinger i forhold til tilgjengelig ressurser og mandat, som medførte at prosjektet måtte etablere separate dialoger med boligavdeling og MOKS. Det overordnede bildet var dermed at alle avdelinger var interessert i hvilke muligheter som lå i privat innleie gjennom Prosjekt bolighjelp. Men på den annen side hadde ingen av dem allokerte ressurser som i særlig grad muliggjorde kommunal oppfølging av privat bosatte flyktninger. For prosjektarbeidet ble dermed løsningen at prosjektleder Anpuchelvan Mahesan tok rollen kontaktpunkt for boligavdeling og MOKS, samarbeidet med de enkelte avdelinger og mellom dem, og foretok bosettinger i henhold til de foreslåtte prosjektkonseptene. Utfordringer i arbeidet ble, etter hvert som de oppstod, deretter løst sammen med de relevante enheter. 3.2 Metode og gjennomføring I Bergen har bosetting av flyktninger en fragmentert organisering. Derfor har prosjektet hatt fokus på: 1. å involvere både den politiske og forvaltningsmessige del av kommunale apparater i prosjektet og trekke inn deres erfaringer og kompetanse 2. å involvere flyktning og huseier i prosessen slik at det etableres gode og naturlige relasjoner mellom utleier og leietaker (sine rettigheter og plikter). Dette er en viktig del siden flyktningen selv som står som leietaker. 3. at prosjektmedarbeider har påtatt seg en tilretteleggerrolle. På denne måten fikk man et bredt spekter av problemstillinger knyttet i bosettingsarbeidet slik at gode verktøy kunne utvikles / samles systematisk for videre bruk. 10

12 3.2.1 Organisering av bosetting av flyktninger i Bergen Flere kommunale instanser er involvert i mottak og integrering av flyktninger i Bergen Kommune. Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS, tidligere innvandrerkontoret) har hovedansvar for dette arbeidet. Kommunen har egen helsetjeneste (Helsetjeneste for nyankomne innvandrere og flyktninger) og innføringssenter for minoritetsspråklige (Nygård skole). Nygård skole er en av landets største skoler. Skolen har tre avdelinger; Grunnskole klasse, Norskopplæring for voksne og Grunnskole for voksne. Helsetjenesten har ansvar for å tilby gratis førstegangs helseundersøkelse for overføringsflyktninger, familiegjenforente, bosatte flyktninger og elever ved Nygård Skole i alderen 6-20 år. Helsetjenesten tilbyr også helseundersøkelse for asylsøkere i mottak som Bergen kommune er vertskommune for. Organisatorisk er det kommunens Boligetat som har ansvar for anskaffelse og kvalitetssikring av boliger, mens bosettingsansvaret er hos Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS). Det ble påpekt tidlig i prosjektet at integrering av flyktninger omfatter flere kommunale enheter, og at alle involverte enheter bør ta del dette arbeidet Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS) Organisatorisk hører MOKS til under Byrådsavdeling for helse og omsorg. MOKS har ansvar for mottak og bosetting av flyktninger i Bergen Kommune. MOKS har også ansvar for at alle nyankomne flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram. I tillegg driver MOKS tolketjenester, kompetansehevende og holdningsskapende tiltak. Per i dag er MOKS er en organisasjon med over 50 årsverk, og har mange ansatte med innvandrerbakgrunn. MOKS ble invitert til å delta i prosjektet, I prosjektperioden har flere ansatte ved MOKS, blant annet fagsjef for mottaksenhet Kåre Berge, teamleder Lisbeth Mork, integreringskonsulent Turid Eden og Ehsan Abou Aljadavel bidratt med nyttige innspill og en høringsinstans til prosjektet. Selv om boliganskaffelse ikke er et ansvarsområde som hører under MOKS har senteret vist stor interesse for prosjektet fordi det et stort behov for flere private boliger for å komme i mål med økt bosetting i MOKS ønsker å ha bedre rutiner blant annet i forhold til kvalitetssikring av leiekontrakter og boligens tekniske standard. Det er heller ingen rutiner for oppfølging av boliger anskaffet gjennom private kontrakter, noe som kan føre til problemer ved tilbakelevering. En annen utfordring er høyere husleie for private boliger enn kommunale, samt mindre mulighet for flyktningene til å få tilskudd mens vedkommende bor i bolig skaffet gjennom privatkontrakt. Men MOKS stiller imidlertid opp med kommunal garanti for depositumsleie. Videre er det også en utfordring at det er bosatt mange enslige flyktninger med politisk asyl som forventer hurtig familiegjenforening uten at egnet bolig er klar. Kommunen opplever dette som et problem i forhold til fremskaffelse av familiebolig Boligetaten og Bergen Bolig og Byfornyelse Boligetaten hører til under Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Boligetaten har ansvar for anskaffelse og formidling / utleie av boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Boligetaten er derfor en sentral aktør i forhold til formidling av boliger til flyktninger. Boligetaten i Bergen disponerer ca boliger og antall ledigmeldte boliger i løpet av et år 11

13 er ca De siste årene har etaten fristilt ca 25 % av ledigmeldte boliger direkte til MOKS for videre tildeling til nyankomne flyktninger. Boligetaten driver med innkjøp og oppfølging av kommunale boliger. De har aldri drevet innleie, og ønsker heller ikke å stå som innleier. Boligetaten har også ansvar i forhold til boligfinansiering, bostøtte. Bergen Bolig og byfornyelse (BBB) er et kommunalt foretak og har arbeidsoppgaver blant annet knyttet til etablering av utleieboliger, forvaltning, drift og vedlikehold av disse Sosialtjeneste, Byrådsavdeling Sosialtjenesten i bydelene Bergenhus og Årstad deltar i et prosjektet, Boligformidling til bostedsløse som er finansiert av SHDIR. I løpet av 2008 ble det formidlet 177 boliger i de fire bydelene som deltar i prosjektet. Sosialkontorene opplever det som vanskelig å skaffe boliger tilpasset store familier. I tillegg skjer enkelte familiegjenforeninger veldig fort, uten at kommunen har hatt mulighet til å anskaffe egnede boliger. Denne utfordringen ble også nevnt av rådgiver ved Byrådsavdelingen og kommunen ønsket å finne metoder for å være i forkant Involvering av flyktning i egen bosettingssak I løpet av prosjektperioden ble to asylmottak i Bergen besøkt, for å informere flyktninger som hadde fått innvilget bosettingstillatelse om prosjektet og boligsituasjonen i byen. Under besøker hadde en samtaler med en familie og åtte enslige personer. Det generelle inntrykket var at flyktninger foretrekker kommunale boliger framfor private. Informasjon om det private leiemarked, vanskeligheter med å kontakte utleiere, leiepris, tryggere leieforhold i kommunal bolig ble nevnt som årsaker til dette. 3 Alle var imidlertid positive til anskaffelse av boliger gjennom Prosjekt bolighjelp Bergen som asylmottakskommune I løpet av 2008 ble det opprettet to nye asylmottak i Bergen kommune. I tillegg har det eksistert ett asylmottak i over 20 år. Det er 455 asylsøkere fordelt på disse tre mottakene i Bergen kommune. Alle tre mottakene er delvis desentraliserte. Familier bor stort sett i egne leiligheter, enslige bor i kollektiv eller i hybelhus. Erfaringsmessig vil de fleste av beboerne fra disse mottakene som får oppholdstillatelse, ha et ønske om å bli bosatt i Bergen eller nabokommuner. 3.4 Bosetting og behov for utleieboliger Bystyret i Bergen kommune har vedtatt å bosette 300 personer i 2009, slik som kommunen ble anmodet av IMDI. De fleste flyktningene som skal bosettes i Bergen får tildelt en kommunal bolig, eller hjelp av MOKS til å sikre boligkontrakt hvis flyktningen selv har skaffet en denne på det private boligmarkedet. Kontraktsstøtten gjelder i forhold til kommunal garanti 4 og varighet på kontrakten. Dette gjelder kun for personer som har bosettingsvedtak i Bergen. Boligetatens prognose er behov for 125 utleieboliger dersom samtlige bosettinger skal skje i kommunale boliger. I tillegg til dette vil det komme personer som flytter i 3 Det bør i slikt informasjonsarbeid understrekes at kommunale boliger normalt sett ikke er ment å være en permanent løsning. 4 I henhold til vedtak i bystyret, garanterer MOKS for depositum tilsvarende tre månedsleier. 12

14 familiegjenforeningsøyemed og sekundærflyttinger. Ut fra tidligere erfaring anslår MOKS at antall familiegjenforeninger vil utgjøre ca. 40 prosent (120 personer). MOKS sin prognose for den totale bosettingen er ca. 420 personer. Boligetaten mener tilgang til leie på det private boligmarkedet vil være en nøkkelfaktor for å nå bosettingstallet i De er derfor åpne for tilrettelegning av leieavtale mellom enkeltklient og utleier i tillegg til arbeid med videre bosetting i kommunale boliger. I følge boligetaten har antall ledigmeldte kommunale boliger gått ned i det siste, noe som tyder på at noen beholder tildelte kommunale boliger selv om vilkårene er endret. Bedre rutiner ved forlengelse av kontrakter kan frigjøre noen flere kommunale boliger til nye boligtrengende. En annen grunn er at flere grupper som får hjelp til å bo som tidligere ikke fikk. En utfordring når det gjelder innleie av boliger er å sikre tilstrekkelig teknisk og juridisk kvalitet. For eksempel er leietid, oppsigelsestid og kvalitet på boliger ifølge både BBB og MOKS et problem ved flere bosettinger i private boliger. Boligetaten krever at en skal ha bodd i Bergen kommune før vedkommende skal kunne søke om kommunal bolig. Men dette kravet må imidlertid vike dersom vedkommende bor i en bolig som ikke tilfredsstiller lovens minstekrav, særlig gjelder dette krav til brannvern. 3.5 Utleiemarked, geografisk spredning Bergen har store studieinstitusjoner som Universitetet, Høgskole, NHH og antall boliger i sentrumsområder har derfor vært knapp ved begynnelsen av skoleår (fra juli til ut på sen høst). Erfaring fra Heros etablering av desentralisert mottak i Bergen sentrum i november 2008, samt oversikt over utleieobjekter i prosjektperioden, viser at gjennomsnittlig var over 550, og i perioder opp til 650, boenheter til leie i Bergen (www.finn.no). Langt de fleste av disse ligger i sentrale strøk (bydelene Årstad, Bergenhus) hvor ca 40 % av kommunale boliger er lokalisert. Bergen kommune har politisk vedtak på å etablere nye utleieboliger der det er lavest dekning. I tråd med dette har en i prosjektperioden hatt fokus på å skaffe boliger i bydelene Arna, Åsane, Ytrebygda, Nesttun. Mange utleieboliger er hageleiligheter eller eldre hus som er ombygget til flere utleieobjekter. Det har heller ikke vært mange boliger med flere enn fire soverom. 3.6 Løsning tilpasset kommunens behov Ut ifra informasjon og erfaringer samlet fra kommunale instanser må følgende områder være i fokus ved anskaffelse av boliger: Kvalitetssikring av kontraktmessige forhold slik som leieperiode, oppsigelsestid Leiepris og flyktningens evner til å betjene utgifter Geografisk spredning Finne riktig person til riktig bolig Praktisk informasjon til flyktning om boligens tekniske forhold (boveiledning) Selvstendiggjøring av flyktning i egen bosetting Oppfølging etter bosetting 13

15 3.7. Metode og verktøy boliganskaffelse God kommunal forankring For å lykkes med prosjektet er det nødvendig at gjennomføringen er tilpasset kommunens egne behov og eksiterende rutiner. Dersom en ekstern partner skal engasjeres i prosjektet er det viktig at det etableres / avklares eksisterende samarbeidsrutiner mellom involverte instanser og personer. På denne måten kan ekstern boliganskaffelse bli ett supplement til kommunens arbeid. I Bergen ble dette oppnådd gjennom å involvere Boligetaten, MOKS i planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet Skaffe oversikt over utleieboliger: Nettstedet finn.no oppdateres fortløpende med beskrivelse av utleieobjektene etter standard mal. Publiserte boliger kan sorteres eller søkes etter område, leiepris og lignende. Det kreves stor fleksibilitet fra prosjektmedarbeider når det gjelder tidsbruk på grunn av varierte visningstidspunkt. Flere huseiere tar aktiv kontakt og tilbyr bolig til leie. Å lage en oversikt over utleiere og rutinemessig kontakte dem vil gi oversikt over ledige boliger og eventuelt når boligene kan bli ledig Etablere gode relasjoner med utleiere Presentasjon av prosjektet og avklare rammen rundt leieforholdet er viktig for etablering av gode relasjoner mellom flyktning og utleiere. Huseiere er, naturlig nok, opptatt av å ha et stabilt og sikkert forhold til leietaker. Flere huseiere var mer positive når de så at en tredje person fungerer som tilrettelegger. Det krever at prosjektmedarbeider er tilgjengelig for huseiere i etablering av bosettingen. Samtidig er det viktig at huseieren er informert om prosjektmedarbeideres rolle slik at det ikke oppstår urealistisk forventninger. Et mulig tiltak for å sikre dette, er at informasjon og brosjyrer liknende det som ble utarbeidet i Time, kan tilpasses til andre kommuner Befaring og kvalitetssikring av boligen teknisk og kontraktmessig Det er utarbeidet en sjekkliste som kan være ett hjelpemiddel under befaring slik viktige tekniske forfold kan avklares i tidlig fasen av boliganskaffelse. Dette kan også brukes som overtakelsesprotokoll. I tillegg er det også laget en sjekkliste for bruk med innflytting. Denne listen gir en viktig oversikt over det som bør gjennomgås med flytting, for å sikre en forsvarlig bosetting. 6 Det finnes også nyttig informasjon på forbrukerrådets nettsted, Gode råd ved leie bolig: Her kan også standard kontrakt, jamfør husleieloven lastes ned: Ønskes ekstra informasjon om husleieloven, kan en se eget hefte i serie utgitt av Kommunal og regionaldepartementet. Finnes også på nettet: Se vedlagte eksempler på informasjonsmateriellet i Time. 6 Se vedlagte eksempel. 14

16 3.7.5 Finne riktig flyktning til boligen Oversikt over familiesammensetting (antall barn, alder og kjønn, gjenværende familiemedlemmer som ikke er i Norge) er viktig informasjon når man tildeler leiligheten. Tett kontakt med asylmottak, møte med familien kan lette planlegging av bosettingen. Dette må likevel skje etter at IMDI har fattet vedtak om hvor flyktningen skal bosettes Leiepris og flyktningens økonomiske situasjon Kommunale utleieboliger er styrt av markedspris, samtidig er leiepris av private utleieboliger noe dyrere enn markedspris. Det er viktig å avklare med Boligetaten om leieprisen er akseptabel, slik at prosjektet ikke blir prisdrivende i lokale boligmarked. Der er også satt et maksimum tak for dekning av boutgifter gjennom Husbankens bostøtteordning Kontraktinngåelseog depositumsgaranti Det er Husleieloven som regulerer leieforholdet og standardkontrakt. Denne kan kjøpes hos bokhandlere eller lastes ned fra forbrukerrådets nettsted. MOKS utsteder depositumsgaranti tilsvarer 3 månedshusleie som skal sendes til utleier etter inngått avtale om leie. Ved bosetting fra en annen kommune vil ofte dette vil være første møte mellom huseier og flyktning. Det kreves planlegging og koordinering i forkant, for utleier og leietaker oppretter gode relasjoner (tolk ved behov, avtale møtetidspunkt, ekstern støtte) Avtale med flyktning for innkjøp og møblering Innflytting (Bolighjelp total) Ved bosetting kan behovet for assistanse variere avhengig av for eksempel familiesammensetting, botid i Norge, kjennskap til kommunen eller språklig barriere. Kommunen informerer flyktningen ved bosettingen om etableringsstønad og hva dette skal dekke. Ved innflytting til møblert bolig vil kommunen beholde deler av integreringstilskudd til senere bruk. En kan også vurdere å kjøpe møbler som følger med boligen, noe som kan være et rimelig alternativ for flyktninger med lite oppsparte midler Oppfølging av bosatte flyktning Ekstern prosjektmedarbeider bør være tilgjengelig i slik at det at forholdet mellom utleier og leietaker etableres og behovet bør vurderes i hver enkel bosetting. 3.8 Resultater Daglig i perioden 12. februar 16. mars ble det innhentet informasjon om utleieboliger publisert på finn.no. Det ble i denne perioden tatt kontakt med utleiere der boligen tilfredsstilte betingelser for prosjektformål, og avtalt visning. Prosjektet ble presentert for utleier og aktuelle ledige boliger ble meldt til MOKS og boligetaten. Leiligheten ble tildelt til flyktning og bosettingen ble gjennomført i samarbeid med MOKS. Kommunen benyttet seg av tilbudet om Bolighjelp standard for en bosetting og Bolighjelp total for resterende to bosettinger. 15

17 Antall boligtilbud og bosettinger, innen : Tilbud 7 Kapasitet Innleie Bosetting Kommentar Leilighet 1, 27. feb. 6 personer Ja 9 mars Leilighet 2, 27. feb. 1 person Nei Høy leie Leilighet 3, 27. feb. 4 personer Nei Høy leie Leilighet 4, 27. feb. 3 personer Ja 10. mars Familiegjenforening Leilighet 5, 27. feb. 2 personer Nei Ikke egnet flyktning Leilighet 6, 10. mars 5 personer Ja 16.mars Leilighet 7, 10. mars 4 personer Nei Ikke egnet familie 7 Talt antall undersøkt: 22. Totalt antall visninger: 18 (Åsane 6, Nesttun 3, Årstad 4, Laksevåg 5) 16

18 4. Prosjekterfaringer, Hamar kommune Å komme inn på det private markedet viste seg utfordrende. En viktig årsak til dette var problemer med å finne gode løsninger på depositumsordninger Prosjektforberedelse og etablering av samarbeid Bosettings- og inkluderingskontoret (tidligere flyktningkontoret) er den enheten i Hamar kommune som har ansvar for å koordinere bosetting og integrering av flyktninger. Kontoret gjennomfører bosettinger etter kommunestyrets vedtak. Hamar kommune har et vedtak på å bosette 40 flyktninger i Bosettings- og inkluderingskontoret er en velorganisert etat, som jobber godt og nådde sine mål med 30 bosettinger i Forespørsel om prosjektdeltakelse ble sendt til Hamar kommune i slutten av november og kommunen ga raskt tilbakemelding om at de ønsket å delta i prosjektet. Allerede den 3. desember ble første prosjektmøte holdt mellom lederen for bosettings- og inkluderingskontoret, Farahnaz Bahrami, og Heros prosjektmedarbeider på Hamar, Audun Fiskum. Bosettings- og inkluderingskontoret samarbeider med Løten og Stange kommuner når det gjelder introduksjonsprogrammet. De tilbyr også norskundervisning til beboerne på Hamar Mottak. Hamar har ingen krav om hvem som skal bosettes i deres kommune, alle bosettingsklare er aktuelle. 4.2 Metode og gjennomføring Metoden som ble benyttet i Hamar var å samle informasjon om bosettingsprosessen i kommunen, og utfordringer ved boliganskaffelse, gjennom samtaler med instanser og personer involvert dette arbeidet. I denne sammenheng var det viktig for å formidle at det er bosettings- og inkluderingskontoret som styrer arbeidet og at tilretteleggers rolle er å bistå og å være en diskusjonspartner. Hamar har en godt organisert bosettings- og inkluderingskontor, som er samlokalisert med NAV kontor i sentrum av Hamar. 4. desember 2008 ble det holdt et første møte med Farahnaz Bahrami, leder for bosettings- og inkluderingskontoret. Bakgrunnen for dette møtet var først og fremst å bli kjent, kartlegge behov og komme frem til en felles plan og målsetting. Bosettings- og inkluderingskontoret fikk innblikk i Prosjekt bolighjelp, og informerte om organiseringen av bosettingsarbeidet i kommunen. Når Hamar kommune sa seg villig til å delta i prosjektet, var det viktig for prosjektgruppen å basere seg på erfaringene kommunen hadde gjort seg tidligere, samt å bistå Hamar i arbeidet de utfører. Bosettings- og inkluderingskontoret i Hamar har en egen boligkonsulent, som ble et naturlig knutepunkt i prosjektsamarbeidet. En hadde derfor et møte for å diskutere behov, erfaringer og hvordan samarbeidet skulle legges opp. En så på en del leiekontrakter med tanke på de erfaringene som var gjort tidligere i forhold til bruk av leieboliger på det private markedet. Leiekontrakter var da blitt skrevet mellom huseier og den bosatte, mens Hamar kommune garanterte for tre måneders husleie. Ettersom det har vært en god del ledige boliger på markedet, har mye tid gått med til 17

19 visninger og kartlegging av muligheter. Boligkonsulent og prosjektmedarbeider har begge gått på visninger, noe som har vært et viktig element i prosjektsamarbeidet. Bosettings- og inkluderingskontoret har dermed hatt muligheten til å vurdere om boligen var egnet for innleie, særlig med tanke på beliggenhet og offentlig kommunikasjon Boligtilgang og bosetting i Hamar Kommunens eiendomsavdeling har ansvar for å forvalte og vedlikeholde kommunale boliger og eiendommer. Per i dag er det ingen ledige kommunale boliger og det er lite gjennomstrømning. Derfor har bosettings- og inkluderingskontoret bestemt seg for å skaffe boliger på det private boligmarked. Bosettings- og inkluderingskontoret har hatt en del samarbeid med private aktører på boligmarkedet, samt med en profesjonell eiendomsformidler. Erfaringene fra dette samarbeidet er at det har vært en del oppusningskostnader i forbindelse med tilbakelevering av boliger. De fleste som blir bosatt kommer fra Hamar Mottak. I slutten av desember var følgende personer ved mottaket bosettingsklare: en ung mann, med mor som allerede var bosatt i kommunen, i tillegg til en enslig kvinne fra Somalia med ett barn. Å komme inn på det private markedet viste seg utfordrende. En viktig årsak til det var problemer med å finne gode løsninger på depositumsordninger for bosettingsklare flyktninger. 8 Kommunen tilbød garanti for husleiedepositum med ett års varighet, mens huseiere forlangte at dette skulle vare for hele leieperioden. For å finne mulige løsninger på dette problemet, ble det tatt initiativ til et møte med leder for Servicekontoret i Hamar kommune, Hilde Huse, og Grete Olerud som var kontaktperson opp mot Husbanken. Her ble muligheten for et eventuelt etableringslån for å dekke depositum for nybosatte flyktninger diskuterte. En løsning som ble vurdet varat kommunen tok opp et lån i Husbanken og formidlet dette via en lokal bank. 4.3 Verktøy og forslag til tiltak Kommunen som attraktiv leietaker Kommunen leier boligen direkte og driver med framleie til flyktninger. Med denne ordningen ville en kunne gå inn på langtidsleie og fått en større fleksibelhet ved familiegjenforening. Usikkerhet, språkbarriere og kulturforskjeller er spørsmål som kommer opp på visninger, likeså kunnskapen om å praktisk bruk av boligen. Om en har en kompetent tredje part med i denne prosessen, vil det være til stor hjelp for både flyktning og huseier. En slik kontakt og oppfølging med huseier kan for eksempel vedlikeholdes av en kommunal boligkonsulent. For kommunen er det viktig å vedlikeholde gode markedsrelasjoner. Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere god kontakt med noen huseiere, og fokusere på å opparbeide et gjensidig tillitsforhold til disse Bedre depositumsgarantiordning Dagens ordning er at depositumsgaranti utstedes for maksimum ett år av gangen. Da er det leietakers ansvar å skaffe kommunal garanti for en ny periode. Når dette ikke har fungert har det blitt ekstra arbeid for utleier, og derfor ønsker mange utleiere en depositumsgaranti for 8 Depositumsordninger medfører nødvendigvis binding av kommunale midler. Et alternativ til dette er kommunal garanti, hvor kommunen forplikter seg til å stille et sikringsbeløp som svarer til depositumsordningen, men uten å sette dette beløpet inn på sperret konto ved inngåelse av leieavtale. 18

20 hele leieperioden. Dette krever et politisk vedtak og skal behandles i kommunestyret på senere tidspunkt Oppfølging av boligen En praktisk dokumentert opplæring for å bo i Norge, med oppfølging etter en tid vil bidra til mindre slitasje på boliger. Hammar kommune bosetter mange fra asylmottaket i kommunen. Et samarbeid mellom mottak og bosettings- og integreringskontoret, og styrking av bosettingsforberedende informasjon kan være en god løsning. 9 I tillegg kan ansettelse av en vaktmester som følger opp boligene, og påser at slitasjen ikke blir for stor, være en god støtte i arbeidet Beliggenhet I prosjektperioden fant en ut at flere leieboliger ligger utenfor bykjernen. De er mindre egnet for nybosatte flyktninger med barn på grunn av vanskeligheter med transport til innføringsklasse i sentrum. Slike leiligheter kan for eksempel tilbys allerede bosatte flyktninger, som billigere alternativ og frigjøre sentrums boliger for nybosatte med barn Tilgang på kommunale boliger Startpakke er tilbud til beboere i kommunale boliger, som skal motivere dem til å anskaffe egen bolig. Aktiv informasjon, og motivering av beboere i kommunale boliger til å benytte seg av et slikt tilbud, kan frigjøre noen nye boliger Startlån som depositum En mulig løsning som ble diskutert men ikke implementer i prosjektperioden var ordningen med startlån. Med et startlån kan leieboeren få et større eierforhold til boligen, i tillegg til videre startkapital som han/hun kan benytte i neste steg i boligkarrieren. Et lån blir her satt inn på sperret konto, og betalt ned av den bosatte via månedlige avdrag. Om leiligheten behandles bra vil beløpet ved kontraktens utløp bli overført til flyktning, og kunne fungere som startkapital til neste leilighetsanskaffelse. 4.4 Resultater Tilbud/visninger Kapasitet Innleie Bosetting Kommentar Jan. 2009, 7 vis. 18 personer Nei Depositumskrav Jan. 2009, 2 vis. 5 personer Nei Feil beliggenhet. Feb. 2009, 5 vis. 13 personer Nei Depositumskrav Febr. 2009, 2 vis. 3 personer Nei Feil beliggenhet Mars 2009, 2 vis. 3 personer Nei Depositumskrav Mars 2009, tilbud pr. tlf. 4 6 personer Ja Mars Tilbud fra tidligere kontaktet huseier 9 Se vedlegget Lær å bo. 19

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

BOLIGER TIL FLYKTNINGER EN UTFORDRING FOR RASK OG GOD BOSETTING

BOLIGER TIL FLYKTNINGER EN UTFORDRING FOR RASK OG GOD BOSETTING BOLIGER TIL FLYKTNINGER EN UTFORDRING FOR RASK OG GOD BOSETTING Februar 2013 Professor Berit Berg, ISH-NTNU/NTNU Samfunnsforskning Bakgrunn for prosjektet Å bosette flyktninger er en frivillig oppgave

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

03.11.2008 04.11.2008 11.11.2008 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2009 ANMODNING OM Å BOSETTE FLERE ENN TIDLIGERE AVTALT

03.11.2008 04.11.2008 11.11.2008 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2009 ANMODNING OM Å BOSETTE FLERE ENN TIDLIGERE AVTALT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806079 : E: F30 &73 : Elsa Bakka Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst 1 24.10.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca. 230 ansatte Ca. 190 mill. kr. i driftsbudsjett Forvalter

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksframlegg Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig

Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig Ny - bosetting av flyktninger til private utleieboliger og veien fra leie til eid bolig. Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig Tone Merethe Schei. 040216 Foto: Helén Eliassen Forankring og samhandling,

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Hvor flykter syrerne? Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWW"m " :,+E,. "*7" ' " i'

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWWm  :,+E,. *7 '  i' E [E] Dokid: 15004664 (131244-65) _. ' ANMODNING OM BOSEITING AV FLYKNINGER FOR 2016 OG ' PLANPERIODEN 2017-2019 ` l I l Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DØNNA KOMMUNE Komrqunenummer:1827 A Internett

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015

DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Bærum kommune Komm.nr.: 0219 Regnskapsenheten 1304 SANDVIKA Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO 11-01295-14.KJV 20.8.2015 Anmodning

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Boligsosialt ledermøte, Kristiansand 17. Oktober 2008 Osmund Kaldheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Innhold: Hvor mange trenger bolig i 2009? Hvem er kommunens

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Privat leie av bolig.

Privat leie av bolig. Privat leie av bolig. Prosjektsamarbeid mellom Husbanken, IMDI Region- Midt Norge og Trondheim kommune. Foto: Helén Eliassen Berit Johanne Hoaas og Tone Merethe Schei. 190314 Privat leie av bolig Prosjektperiode:

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig"

Prosjektrapport Skaffe vanskeligstilte egnet bolig Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2012 30500/2012 2010/947 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/7 Eldrerådet 04.06.2012 12/6 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/6 Råd for

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14

Bosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Bosetting av flyktninger Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Flyktninger: hvorfor kommer de og hvorfor tar Norge imot dem? De er utsatt for forfølgelse i sine hjemland Har rett til beskyttelse i

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/2448-18 Saksbehandler: Torgunn Østbø. Saksframlegg

Frosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/2448-18 Saksbehandler: Torgunn Østbø. Saksframlegg Frosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/2448-18 Saksbehandler: Torgunn Østbø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 27.08.2014 65/14 Kommunestyret 09.09.2014 44/14 Bosetting av flyktninger

Detaljer

Byrådssak 327/12. Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 SARK-49-200803446-90

Byrådssak 327/12. Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 SARK-49-200803446-90 Byrådssak 327/12 Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 SOSE SARK-49-200803446-90 Hva saken gjelder: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert 22.05.2012 anmodet Bergen kommune om

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/15 Formannskapet 16.06.2015 50/15 Kommunestyret 25.06.2015 Ark.: F30 Lnr.: 5889/15 Arkivsaksnr.: 13/499-19 Saksbehandler:

Detaljer

Praktisk bosettingsarbeid. Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Praktisk bosettingsarbeid. Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Praktisk bosettingsarbeid Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Litt om kommunene Gran og Lunner: I overkant av 22 500 innbyggere til sammen Pendlerkommuner Lite industri

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Å leie bolig. - En veileder ved leie av bolig

Å leie bolig. - En veileder ved leie av bolig Å leie bolig - En veileder ved leie av bolig 17 Innhold Forord... 19 1.0 Definisjoner:... 20 1.1 Ulike typer boliger... 21 2.0 Hvordan finner man en bolig?... 22 2.1 Sosiale medier;... 22 2.2 Annonse:...

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Bofellesskap for enslige flyktninger. Kommuner og asylmottak. Informasjonshefte om bofellesskap for flyktninger til kommuner og asylmottak

Bofellesskap for enslige flyktninger. Kommuner og asylmottak. Informasjonshefte om bofellesskap for flyktninger til kommuner og asylmottak Kommuner og asylmottak Bofellesskap for enslige flyktninger Informasjonshefte om bofellesskap for flyktninger til kommuner og asylmottak Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Innholdsfortegnelse Del 1:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR Jeg skal si noe om: Bolig- og leiemarkedet Ulike utleieregimer Hva utleiere legger vekt på ved valg av leietaker Kommunens

Detaljer

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Rapport Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering3. tertial 2016 1. oktober 2015-24. januar 2016 Besøk: Vogtsgate 17, Moss

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 26.03.2014 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Edle Holt og Hermund Urstad, Husbanken region Øst 1 Husbanken Husbanken stiller sine virkemidler og kompetanse til rådighet

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet 08.06.2015 Kommunestyret 17.06.2015 Komite for helse og sosial

Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet 08.06.2015 Kommunestyret 17.06.2015 Komite for helse og sosial RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: F30 / 2015/2253-4 Saksframlegg Saksbehandler: Brynhild Belsom Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet 08.06.2015 Kommunestyret 17.06.2015 Komite for helse og sosial Anmodning

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØSTFOLD

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØSTFOLD PROSJEKTBESKRIVELSE BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØSTFOLD - Fylkesmannens bidrag i kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: BOSETTING AV 250 SYRISKE KVOTEFLYKTNINGER ORGANISERING OG RESSURSBEHOV

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: BOSETTING AV 250 SYRISKE KVOTEFLYKTNINGER ORGANISERING OG RESSURSBEHOV Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ASB-15/14916-1 89492/15 28.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 13.10.2015 Stavanger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Colourbox.no TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Januar 2013 Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen og Berit Berg FoU-prosjektet i regi av KS Formålet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOSETTING AV FLYKTNINGER BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Flerkulturelt råd Kommunestyret Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2014/131-2 RÅDMANNENS

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Rapportering fra Husbankens seks regionkontor viser høy aktivitet i alle regioner og et bred spekter av løsninger og tiltak for å bosette flyktninger, både på

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 2014 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Advokatvurdering. (13/2718-2)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: ANMODNING OM ØKT BOSETTING Planlagt behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018 Tiltak Emne: Kommunale boliger Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. 1.1 Lage tids- og fremdriftsplan for oppgradering og vedlikehold av kommunale utleieboliger. 1.2 Utarbeide samarbeidsrutiner

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG SAKSPAPIR BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 10/1183 I Arkiv sakid.: 09/2326 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre II Sak nr.: 015/10 I DRIFTSUTVALG I I Saksbehandler: Steinar Johansen I Dato: 03.03.2010

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Behovfor økt bosetting

Behovfor økt bosetting KS uouuuntsanouausonsmsasnou uneuorwegsanusodauonofnncalnnunegnocualnuzrnnues Vårreferanse: Mlivkodei Sakabehandec Til kommunene 09/(X39097 033 NinaGran Deres referanse: Dato: 29.04.2014 Behovfor økt bosetting

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer