Nr årgang. Hallingbanker. fusjonerer. Side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4-2013 - 96. årgang. Hallingbanker. fusjonerer. Side 6"

Transkript

1 Nr årgang Hallingbanker fusjonerer Side 6

2 Minneord Kjell Remvik er gått bort Det var med sorg vi mottok meldingen om at Kjell Remvik, gikk bort 21. mars. Remvik var tidligere styreleder i Sparebank - foreningen og administrerende direktør i Spare banken Møre. Kjell Remvik var en av sparebanknæringens aller største profiler. Med sitt milde vesen og hyggelig væremåte gjorde han et sterkt inntrykk på mennesker, enten det var som banksjef i Spare banken Møre, styreleder i Sparebank foreningen eller som privatpersonen Kjell Remvik. Bankkarrieren startet i 1954 da Remvik ble ansatt i Borgund Spare bank. Etter at han kom inn i banken tok han sin bankfaglige utdannelse gjennom Bank - ak ademiet. I 1978 ble han ansatt som administrerende banksjef i Borgund Sparebank. Remvik så tidlig at spare bank - strukturen i Møre og Romsdal langt fra var optimal. Han ble en av initiativtakerne og den største pådriveren i omstrukturering av næringen i fylket. I 1985 ble en rekke sparebanker samlet under Sparebanken Møres paraply. Også fusjonen med Sparebanken Romsdal i 1990, som følge av bankkrisen, skjedde i Remviks tid. Slik at 32 sparebanker deltok i fusjoner som endte opp med Spare - banken Møre. I 1987 overtok han roret som kaptein på skuta, Sparebanken Møre, og han fikk oppleve hvor tøft det var å styre en større sparebank gjennom den store bankkrisen på 1990-tallet. Spare banken Møre gikk på store tap, men fikk ikke hjelp verken fra Spare bank - enes sikringsfond eller myndig - hetene. Med klokskap og godt bankhåndverk manøvrerte Remvik og hans mannskap seg gjennom krisen, og inn i smulere farvann, hvor arbeidet med å bygge en sterk bank tok til. Da han i 1997 overlot roret til Olav Arne Fisker strand, var Spare banken Møre i svært god skikk og en sterk og viktig aktør i norsk sparebanknæring. Det var ikke bare Spare banken Møre som hadde nytte av Remviks solide kompetanse. Under krisen ble han bedt om å ta vervet som nestleder i Spare banken Nord-Norges styre. Kjell Remvik ble i 1995 valgt som styreleder i Sparebankforen - ingen. Han ledet styrets arbeid i tre år frem til årsmøtet i Selv om bankkrisen var kommet godt på avstand og sparebankene viste solid vekst og gode overskudd i Remviks periode som styreleder, så var det mange utfordrende enkeltsaker som måtte løses. Men han visste at i næringen var det stor vilje til samarbeid, og som oftest fikk han styret med seg når han la frem sine synspunkter. Remvik var en ihuga nynorskmann noe som gjenspeilte seg i at han fremførte en av sine årsmøtetaler på nynorsk. Som pensjonist var Remvik opptatt av sparebanknæringen. Han hadde stor glede av å være gjest på Sparebank foreningens årsmøter sammen med sin kjære Kari, og han var ivrig leser av Sparebankbladet. I 2007 ble Kjell Remvik rammet av Parkinsons sykdom, og de siste fire årene var han på sykehjem. Til tross for at han ble blind og ufør fungerte hodet og hørselen godt, og hans kone Kari måtte lese Spararebank bladet fra perm til perm for ham. Remvik hadde mange interesser. Han hadde en stor og kraftig stemme som Aalesunds Mand - sang forening nødt godt av. Han var et utpreget friluftsmenneske og kom seg ut i skog og mark så ofte som mulig. Han var også opptatt av å ta vare på de gamle fjellgårdene i Storfjorden, og han var i flere år styreleder i Stor - fjordens Venner. Når han nå er borte går våre tanker til hans kjære Kari og familien. Vi lyser fred over Kjell Remviks minne. Ragnar Falck Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: Benedicte Forsberg Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 22. april 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

3 L E D E R Sikrer kvaliteten i kunderådgivningen Autorisasjon av finansielle råd - givere er det største kompetanseløftet innenfor finansnæringen noen gang. Siden oppstarten av ordningen i 2009 er nå totalt medarbeidere i bank og rådgivningsselskaper autorisert som finansielle rådgivere. Det har hele tiden vært stor entusiasme for autorisasjonsordningen i sparebankenes ledelse og ikke minst blant de ansatte. Det å arbeide seg frem til ny og viktig kompetanse og bli autorisert som finansiell rådgiver har for svært mange ansatte vært et viktig mål. Det skal heller ikke stikkes under stol at det å være autorisert også har gitt status, og nye muligheter innenfor jobbmarkedet. Ågjennomføre det faglige undervisningsopplegget og bestå kravene både når det gjelder den teoretiske kunnskapsprøven og den praktiske prøve er en krevende vei å gå. Fra sparebankenes side, det er dem vi kjenner best, har arbeidet med å få autorisert rådgiverne hatt høy prioritet. Man har stilt både ressurser og muligheter til disposisjon, slik at kandidater, både på egen hånd og i grupper, har kunnet bruke deler av arbeidstiden for i felleskap å forbrede seg til kunnskapsprøve og ikke minst i den praktiske prøven. Nå fordrer rådgiverrollen mer en bare kunnskap i økonomi, plassering og sparing. Derfor er det gjennom hele undervisningsopplegget lagt stor vekt på at etikk og god rådgivningsskikk skal ha en helt sentral rolle i undervisningsopplegget og prøvene. Praktisk prøve er god rådgivningsskikk i praksis. «nå fordrer rådgiverrollen mer en bare kunnskap i økonomi, plassering og sparing. Derfor er det gjennom hele undervisningsopplegget lagt stor vekt på at etikk og godrådgivningsskikk skal ha en helt sentral rolle i under - visningsopplegget» Når det nå er satt stor fart i arbeidet med å samordne autorisasjons- og godkjenningsordningen i hele finansnæringen innebærer det en videreføring av kompetansebyggingen. Ved at man samordner de ulike ordninger legges felles fagemner inn i ordningene. Eksempler er grunnleggende jus og regelverk, og ikke minst etikk og god rådgivningskikk. Dette vil ligge i bunnen når man nå etablerer kompetansestandarder i næringen. For sparebanker og øvrige finans bedrifter vil samordningen innebære muligheter for å samordne vesentlige deler av opplæringen, noe som vil være økonomisk fordelaktig. At autoriserte og godkjente rådgivere i bank og forsikring vil ha samme grunnleggende ballast i sin rådgivning vil være en klar fordel og sikre høy kvalitet i kunderådgivningen. INNHOLD Til beste for kundene våre Arbeidet med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger er kommet langt. Ifølge adm. dir. Idar Kreutzer nye kompetansestandarder i næringen bidra til at publikum kan nye godt av relevant kompetanse i rådgivningen. Målet er gode kundeopplevelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. 9 Fleip eller Fatca Mange bankdirektører har det siste året blitt kontaktet av konsulenter eller revisorer som gjerne vil dele sin «bekymring» for en ny amerikansk finanslov kalt FATCA. Fra enkelte er det sågar hevdet at FATCA-reglene vil kreve ressurser til implementering og system - endringer som langt overgår kostnadene i forbindelse med tusenårsskiftet. 14 Compliance et krevende og viktig område Compliancefunksjonens oppgave er å kontrollere og sikre at virksom - heten overholder verdipapirhandel - loven og forskrifter myndighetene har vedtatt. Sentralt er å forebygge at det oppstår unødvendig risiko gjennom kontroll og rådgivning omkring lovverket, skriver Liv Tove Bakken i Finans Norge. 28 Aktivt eiendomsmarked rundt Oslo Vi har hatt vårt beste førstekvartal noensinne. Det er ikke tegn på noe dårlig marked, men prisene har flatet ut, sier Fredrik von Krogh i Aktiv Eiendoms megling i Asker. På andre siden av Oslo, mener Ken Døhli i SpareBank 1 Eiendoms - meg ling på Lillestrøm at det er eneboligene som er mest ettertraktet hos boligkjøperne Minneord over Kjell Remvik Hallingbanker klar for fusjon Skal sikre kvalitet i kundebehandlingen Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere får nytt navn Finanstilsynets vurdering av Nibor Phising brer om seg Nesten umulig å etterforske Fleip eller Fatca På krita i Mexico Rekordmye forsikringssvindel avdekket i fjor ØKONOMISK PERSPEKTIV: Noe må skje 22 TEMA: Bærekraftige næringsbygg ØKONOMISK/POLITISK KOMMENTAR: Strenge norske kapitalkrav, men økt forutsigbarhet Aktivt eiendomsmarked i Asker Norges beste tredje år på rad Eneboligene topper på Romerike 38 SPAREBANKHISTORIE: Sparebankforeningens samarbeid med tyskerne w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

4 A K T U E L T Hallingbanker klar for fusjon Styrke: Fusjonen innebærer en styrke for lokalbankideen, frem holder de to banksjef ene Hans Kristian Gles ne i Nes Preste gjelds Spare bank og Trond-Erik Birkeland i Hol Spare - bank. Alt er klappet og klart for fusjon i Hallingdal etter at forstanderskapene i Nes Prestegjelds Sparebank og Hol Sparebank har gitt grønt lys for at de to spare - bankene skal gå sammen. Når fusjonen er gjennomført, formodentlig i løpet av sommeren, vil den nye banken bli den nest største i Eika-alliansen med en forvaltningskapital på rundt 8,5 milliarder kroner og med 96 medarbeidere. «vi er godt forberedt til å ta en sterkere posisjon i fylket» Navnet på den fusjonerte banken er foreløpig ikke fastsatt. Banken skal heller ikke ha et hovedkontor. Det vil være representanter for bankens ledelse både på Nes og Hol. Bankens forretningsadresse blir Geilo. Ambisjonene er at hele Buskerud skal være bankens markedsområde. Vi er godt forberedt til å ta en sterkere posisjon i fylket, frem - holder de to banksjef - ene Hans Kristian Gles - ne i Nes Preste gjelds Spare bank og Trond- Erik Birkeland i Hol Spare bank. Et spørsmål til Glesne: I en tid hvor det ser ut til at banknavn skal bestå av tre bokstaver, så er kanskje Nes Prestegjelds Sparebank, det lengste og fineste banknavnet i kongeriket. Føler du ett visst vemod ved at navnet nå blir borte? Ja, jeg gjør nok det. Hallingdøl - ene var raskt ute og etablerte sparebank. Vår bank var på banen knappe 20 år etter at den første spare - banken i Norge ble stiftet. Derfor blir det nok litt spesielt når vi nå skal skifte et så fint og tradisjonsrikt sparebanknavn, sier han. Gode grunner for fusjon De to banksjefene er klare på at det er flere grunner for å fusjonere. Vi står overfor økende kost - nader på flere områder, blant annet innenfor IT. Derfor er det viktig at vi sikrer oss større forretningsvolum som bidrar til økte inntekter. De nye regulatoriske kravene er også en utfordring som vi må ta. Selv om vi blir en klart større bank er vi fortsatt en relativ liten aktør som har behov for å styrke vår kvalitet og kompetanse. Vi skal bygge sterkere og bredere fagmiljøer blant annet for å redusere operasjonell risiko ved at mye kompetanse besittes av enkeltpersoner. For å sikre at vi får inn nøkkelpersoner på alle områder er det viktig at vi fremstår som en sterk og spennende bank, som gir våre ansatte interessante utfordringer, sier Hans Kristian Glesne, som skal lede den sammenslåtte banken. En annen viktig årsak er at begge bankene har svært stor dekning i sine primærmarkeder. I Hol og på Geilo, som er vårt hovedmarked har vi i dag en markedsdekning på om lag 80 prosent. Vi driver vår virksomhet i et område som tradisjonelt har vært et av landets største turist- og hytte - områder, og utbyggingen pågår fortsatt for fullt. Dette har ført til at vi har fått en god del hytteeiere fra andre steder i landet som kunder i vår bank. Men skal Hol Sparebank vokse må det skje utenfor Hol og Geilo, og da er en fusjon med Nes Preste gjelds Sparebank den beste løsningen for oss, sier Trond-Erik Birkeland. Begge bankene er egenkapitalbanker notert på Oslo Børs. Vi har vært gjennom en omfattende prosess når det gjelder fastsettelsen av verdi på de to bankenes egenkapitalbevis. Resultatet ble at verdien er den samme for begge bankene. Åtte kontorer i fylket Med ambisjonene om å være bank for hele Buskerud har den nye banken et bra utgangspunkt. Med åtte kontorer spredt på flere av de mest sentrale stedene i fylket. Nes Preste - gjelds Sparebank har over år utvidet sitt marked gjennom å etablere kontorer utenfor Hallingdal. Banken har kontorer på Nesbyen, Gol, Drammen, Flå, Rødberg og Sigdal. Her har vi bygget opp en solid kundeportefølje som vi skal utvikle ytterligere i tiden fremover, sier Hans Kristian Glesne. Fra vår side tar vi med oss våre to kontorer på Hol og Geilo og en stab med meget dyktige medarbeidere. Jeg tror den nye banken vil ha store muligheter i det som har vært vårt område. Vi kan i større grad være med å løfte næringslivet i Hol og Geilo, sier Trond-Erik Birkeland, Begge banksjefene fremhever at fusjonen innebærer en styrke for lokalbankideen. Vi har mange kunder allerede og er opptatt av at disse skal kjenne seg igjen også etter fusjonen. Ikke minst fordi våre kunder fortsatt vil møte sin personlige rådgiver på sitt lokale bankkontor. Vi har behov for å styrke oss rent kompe - tansemessig. Vi ønsker å være et godt alternativ for dem som har solid utdanning og gjerne også erfaring fra bankvirksomhet. At vi er godt etablert i Drammen gjør det lettere for oss å rekruttere spisskompetanse på viktige områder. Det er nå en gang slik at det holder til flere med den kompetansen vi etterspør i de større byene, enn på mindre steder. Hvis vi bygger topp kompetanse i eksempelvis Drammen, skal selvfølgelig denne utnyttes i hele banken og komme alle våre kunder til gode, sier Hans Kristian Glesne. Han fremholder at selv om Drammensregionen er bankens største markedsområde både når det gjelder privat- og bedriftsmarkedet, så er det ikke aktuelt å etablere et hovedkontor der. Ikke andre alternativer På spørsmål om man i de to bank ene har vurdert andre strukturelle løsninger for å bygge en sterkere lokal «vi har behov for å styrke oss rent kompe - tansemessig» N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

5 A K T U E L T Samordning av autorisasjons- og godkjenningsordningene: Skal sikre kvalitet i kundebehandlingen Styre og ledelse i den nye banken: Fra venstre: nestleder Lars Terje Slåke (styreleder i Hol Sparebank), viseadm. banksjef, Trond-Erik Birkeland, adm. banksjef Hans Kristian Glesne og styreleder George H. Fulford, (styreleder i Nes Prestegjelds Sparebank). sparebank, eksempelvis med SpareBank 1 Hallingdal Valdres, svarer de to banksjefene at de ikke har sett dette som noe reelt alternativ. Vi har ikke vurdert dette som et alternativ. At det er flere aktører i Hallingdal er positivt. Det er viktig at det er konkurranse i vårt primærmarked, sier de to banksjefene. Hol Sparebank Stiftet: 1905 Forvaltning: 2,3 mrd. kroner Hovedkontor: Geilo Kontor: Hol Ansatte: 26 Kjernekapital: 16,6 prosent Kapitaldekning: 20 prosent Egenkapitalbevis: Emisjon i bevis a kroner 100. Suksessfaktorene avklart Glesne og Birkeland sier at det er utført et omfattende arbeid for finne frem til de suksessfaktorer som er lagt til grunn for å bygge en ny og sterkere sparebank. Rent konkret innebærer dette: 1. Felles problemforståelse Det innebærer at i organisasjonen forstår vi de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. 2. Felles mål I stor grad har begge bankene hatt samme målsetning for sin virksomhet, noe som gir et godt utgangspunkt for å bygge en ny bank. 3. Involvere de ansatte De ansattes representanter ble på et tidlig tidspunkt engasjert i arbeidet med fusjonsplanene. 4. Tidlig avklaring Vanskelige problemstillinger er blitt tatt opp på et tidlig tidspunkt og avklart. 5. Eierskap Det er lagt stor vekt på at det i de to bankene utvikles et sterkt eierskap, både til de prosesser vi har vært gjennom, og at begge organisasjonene føler et eierskap til den sam - menslåtte sparebanken. 6. Informere interessenter For oss har det vært helt sentralt å informere alle interessenter om våre kunder. Det gjelder både våre kunder, lokalmiljøet rundt våre kontorer, kommunene og ikke minst eiere av bankenes egenkapitalbevis. Nes Prestegjelds Sparebank Stiftet: 1842 Forvaltning: 5,64 mrd. kroner Hovedkontor: Nesbyen Antall kontorer: Fem (Flå, Nore Uvdal, Gol, Drammen) Ansatte: 63 (57,5 årsverk) Kjernekapital: 13,5% Kapitaldekning: 15,2% Egenkapitalbevis: Bare positive signaler Glesne og Birkeland føler seg sikre på at den nye banken vil bli godt mottatt rundt om i Buskerud. Vi har ikke fått noen negative til bakemeldinger omkring fusjonen, tvert om, vi har bare fått positive signaler og kommentarer fra kun - der og kommunale myndigheter, sier de to banksjefene, som ikke legger skjul på at de er svært optimistiske når det gjelder utviklingen til den fusjonerte banken. Fornøyde Eika-banker Lederne for de to bankene legger ikke skjul på at de som eiere/medlemmer i Eika er svært fornøyd med de strategiske endringer som er gjort i alliansen. Når Eika nå slår fast at den viktigste oppgaven er å bidra til å gjøre de lokale sparebankene bedre, er det en svært velkommen strategi - endring. Tidligere var Terra i stor grad opptatt av å sikre seg inntekter fra sparebankene, i dag er det serviceoppgavene overfor spare - bank ene som er det sentrale. At Eika leverer gode produkter og tjenester som støtter opp om den enkelte lokale sparebanks virksomhet er helt i tråd med de ønsker vi som eiere/ medlemmer har, sier Trond-Erik Birkeland og Hans Kristian Glesne. R a g n a r Fa clk Sparebankbladet Arbeidet med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger er kommet langt. En ny felles nettside for ordningene er nylig blitt lansert: finaut.no. Kompetansestandarder på bransjenivå skal gi gode kundeopplevelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. Det overordnede målet med samordningen er å sikre kvalitet i kundebehandlingen og å legge grunnlag for legitimitet og tro - verdighet. For finansbedriftene betyr det stordriftsfordeler å sam - arbeide om kompetansestandarder, og for den enkelte medarbeider vil en dokumentert kompetanse gi faglig trygghet og basis for yrkesstolthet. Ny godkjenningsordning GOS Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring er nå endret fra en bedriftsintern ordning basert på en felles rammeplan til en nasjonal ordning. Skadeselskapene ble invitert til å tilslutte seg denne i begynnelsen av mars. Fordi alle autorisasjons- og godkjenningsordningene er nasjonale ordninger, er det nå mulig å definere tverrgående fagemner: Grunn - leggende jus/regelverk og Etikk/ God rådgivningsskikk. En felles kunnskapsprøve for disse er under utvikling og vil bli integrert i kunnskapsprøvene i Godkjennings ord - ningen og AFR. Fagstoffet er også innarbeidet i fagplanene for de tre autorisasjonsordningene i forsikring. Her skjer prøving gjennom de ordinære eksamenene for disse autorisasjonsordningene. Til beste for kundene våre Moderne finansforetak er kunnskapsorganisasjoner som tilbyr både enkle og kompliserte produkter. Når det gjelder enkle tjenester, betjener kundene seg selv. Når det gjelder mer kompliserte tjenester, har de behov for kompetanse. Finansiell rådgivning og salg og rådgivning innenfor skadeforsikring har de siste årene vært et prioritert område i finansnæringen. Det er etablert kompetansestandarder på bransjenivå med sikte på at publikum skal nyte godt av relevant og dokumentert kompetanse. Målet er gode kundeopplevelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. Idar Kreutzer Felles fundament i etikk Etikk/God rådgivningsskikk er det eneste feltet hvor ordningene på sentralt hold har utviklet felles pensum. Det skyldes dels at finans - næringen ønsker like føringer på et meget viktig område, dels at det er vanskelig å finne kortfattet, relevant og målrettet litteratur. Pensum i etikk består av følgende elementer (se også ordningenes hjemmeside): Heftet Mot og tillit er omarbeidet slik at innhold, eksempelmateriale etc. er relevant for alle autorisasjons- og godkjenningsordningene. Felles God rådgivningsskikk. En enkel «kommentarutgave» av God rådgivningsskikk. De nye kunnskapsprøvene vil bli åpnet 6. mai praktisk prøve 3. juni. Fagplaner og nærmere beskrivelse av den enkelte ordning finnes på nettsiden. Fritaksordninger Det langsiktige målet er modularisering av autorisasjons- og godkjenningsordningene. Dette skal øke «sømløsheten» og gjøre det enkelt for bedrifter og kandidater å bevege seg mellom ordningene etter hvert som kompetansebehovet endrer seg. De endringer som gjennom - føres våren 2013 er et første skritt på veien og er grunnlag for følgende fritaksordninger: 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 Ø K O N O M I S K / P O L I T I S K K O M M E N T A R 1) Prøve i tverrgående emneområder (Grunnleggende jus/regelverk, Etikk /God rådgivningsskikk) avlegges bare én gang enten i AFR, i God - kjen ningsordningen eller i autorisasjonsordningene i forsikring. 2) Drøfting av etisk dilemma skjer bare én gang enten i Godkjen nings - ordningen, AFR eller en av autorisasjonsordningene i forsikring. 3) Praktisk prøve gjennomført i AFR gir fritak for Godkjenningsord ning - ens praktiske prøve. Overgangsordninger Omlag medarbeidere er i perioden er blitt AFRautoriserte og/eller har oppnådd godkjenning i den tidligere godkjenningsordningen i skadeforsikring. For disse gjelder overgangsordning: Kandidater som har tatt AFR tid - ligere: Forskjellen mellom gammel og ny fagplan dekkes opp gjennom AFRs ordinære oppdatering i Nytt navn Tverrgående emneområder er innarbeidet i fagplanen for oppdatering som ble publisert 31. januar. Kandidater som har tatt godkjenningsordningen tidligere: Kandidatene avlegger næringens felles prøve i tverrgående emneområder innen utløpet av en treårsfrist. Kandidater som har tatt både AFR og godkjenningsordningen tidligere: Kandidatene følger AFRs oppdateringsregime. Strenge norske kapitalkrav, men økt forutsigbarhet Siv Seglem i Autorisa sjons ord ning en for finansielle rådgivere. Sekretariatet for Autorisa sjons - ordningen for finansielle rådgivere (AFR), skifter nå navn til Sekreta - riatet for Finansnæringens autorisasjonsordninger. Kortversjonen er «autorisasjonsordningene», nettadressen er finaut.no og henvend - elser mottas på Sekretariatet har fått et nøytralt navn fordi det i tillegg til AFR skal drifte øvrige autorisasjons- og godkjenningsordninger i finansnæringen. I første omgang gjelder det Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring, GOS. At de ulike autorisasjons- og godkjenningsordningene nå skal samordnes gjør at sekretariatet vil representere en større faglig bredde, sier Seglem. Mange sparebanker har etterlyst forutsigbarhet om nye kapitalkrav for å lette den langsiktige kapitalplanleggingen. Slik sett er det positivt at regjeringen 22. mars i år offentliggjorde sine vurderinger av kravene som vil bli pålagt norske banker. Det er også bra at innfasingen av kravene skjer over tre år slik at bankene gis mulighet til å bygge egenkapital over tid, som er viktig for å unngå negative utilsiktede virkninger. Forslagene innebærer langt strengere krav enn de som gjelder i dag og vil trolig være på nivå med de strengeste i Europa. Selv om norske banker gjennom de senere årene allerede har startet tilpasningen, er det åpenbart at de står foran et stort oppkapitaliseringsbehov. Det er heller ikke tvil om at de skjerpede kravene, i motsetning til hva noen synes å mene, vil måtte gi økt lånerente for bankenes kunder. Det har den enkle forklaring i at funding av egenkapital koster mer enn gjeldsfinansiering. Dessuten er jo en sentral motivasjon for reformen at regulatoriske myndigheter søker å få til en riktigere prising av kreditt i normale tider som vern mot fremtidige kriser, ved at husholdninger og bedrifter reduserer sin gjeldsgrad. Dagens formelle kapitalkrav er 8 % av et risikobasert beregningsgrunnlag og der det er adgang til å oppfylle kravet med like mye tilleggs kapital som kjernekapital. I praksis har Finans tilsynet gjennom mange år krevd at bankene oppfyller en større andel av det samlede kapitalkravet med kjernekapital. Bankene, «dagens formelle kapitalkrav er 8% av et risikobasert beregningsgrunnlag» 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

7 «lovforslaget er overraskende tynt når det gjelder drøftingen av hva som er intensjonen bak de ulike bufferkravene» på sin side, har tilpasset seg ved å ha en kapitalisering godt over minimumskravene, for å kunne vokse, men også for å kunne tåle uventede tap uten å stå i fare for å bryte regulatoriske krav. På veien mot de nye skjerpede kravene har Finanstilsynet krevd at bankene gradvis styrker sin soliditet ved å ha minst 9 % ren kjernekapital (i praksis egenkapital). Selv om dette tiltaket utvilsomt ga enkelte banker betydelig hodebry i kapitalplanleggingen, har myndighetene gjennom lang tid vært tydelige på at soliditeten skulle opp. Minstekrav med buffer på toppen av buffer Det gjeldende minimumskravet på 8 %, videreføres. Det nye er innslaget av ulike bufferkrav på toppen av minstekravet. I tillegg til bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, har Regjeringen fremmet forslag om systemviktighetsbuffer og mot - syklisk buffer. Lovforslaget er overraskende tynt når det gjelder drøftingen av hva som er intensjonen bak de ulike bufferkravene, ikke minst de ulike bufferne sett opp mot hverandre. Trolig har dette sammenheng med at det har skjedd store endringer i forslaget til EUregelverk siste tiden forut for EU-parlamentets behandling, ikke minst fordi det har vært noe ulikt syn mellom EU-kommi - sjonen, Rådet og EU-parlamentet i disse spørsmålene. Dessuten ble det norske lovforslaget fremmet før EU hadde vedtatt CRD IV. Tidspresset i det norske finansdepartementet har tydeligvis vært stort for å komme opp med de nye og strengere kravene. Hva er eksempelvis forskjellen mellom bevaringsbufferen og systemrisikobufferen? Er de satt til å dekke samme risiko og hva er konsekvensene av å bevege seg «nedover» i de ulike bufferne? Og hvorfor er ikke systemrisikobufferen tids varierende? Er det virkelig slik at det eksisterer en permanent systemrisiko i det norske bankmarkedet utover det de øvrige kravene er ment å dekke? Lovforslaget drøfter videre i liten grad hvorfor alle banker skal pålegges samme systemrisikobuffer, verken propor - sjonalitetshensyn eller av relevante til definisjoner av systemrisiko. Og er det slik at filialer av utenlandske banker som har virksomhet i Norge, skal omfattes av kravene eller skal det bare baseres på såkalt frivillig resiprositet? Spørsmålene er mange og lovproposisjonen gir litt for få svar. Motsyklisk buffer bedre begrunnet, men risiko for feil timing Faglitterauturen om begrunnelsen for den motsykliske bufferen, er mer omfattende og drøftingen i lovforslaget er her mer utfyllende enn for de øvrige bufferkravene. Motsyklisk buffer skal etter intensjonen være tidsvarierende for å redusere medsyklisk bankadferd. Denne tankegangen har i utgangspunktet mye for seg. Det synes langt enklere å bygge forsvarsverk i gode tider enn i dårlige tider og som bankene skal kunne tære på når konjunkturene snur. Like fullt fremstår den konkrete utformingen av til - taket ganske så teknisk og jeg tror myndighetene gjør klokt i å innføre kravet gradvis, slik at en unngår util siktede virkninger både for bankene og realøkonomien. Risiko - en for gal timing virker åpenbart til stede. Det er derfor positivt at Norges Bank, som nå har offentliggjort sitt forslag til kriterier om praktisering av bufferen, under - streker at størrelsen på bufferen må ses i lys av øvrige krav som introduseres. Det synes naturlig å vurdere bruk av den motsykliske bufferen i sammenheng med systemrisikobufferen. Etter lovforslaget skal systemrisikobufferen for alle banker øke fra to til tre prosent ren kjernekapital fra 1. juli Tersk elen for å aktivere den mot sykliske bufferen bør følgelig ha økt tilsvarende (det vil si som å øke motsyklisk buffer ytter - ligere fra tre prosent). Bufferkrav er noe annet enn minimumskrav Det er viktig at det klargjøres at det er en betydelig forskjell mellom bufferkrav og permanente minimumskrav. For bankene er det stor forskjell, både markedsmessig og regulatorisk, om kapitaldekningen avtar ned mot et bufferkrav eller et minstekrav. Dersom en bank står i fare for å bryte et minstekrav, vil det ha kraftig negativ innvirkning på tilgangen til og prisen på finans - iering. Dersom bufferkravet i praksis fester seg som et permanent minstekrav, svekkes det som et diskresjonært virkemiddel. Størrelsen på bufferkravene bør derfor variere over tid. Flere virkemidler for å løse ett mål Flere av bufferkravene tar høyde for risiko knyttet til markert vekst i boligpriser og gjeld. Den risiko Finans - departementet viser til for å endre boliglånsrisikovektene, som er en pågående høringssak, tar nettopp høyde for foreslåtte bufferkrav. Konsistens med kommende internasjonale standarder tilsier at bufferkrav bør benyttes for å øke bankenes tapsbærende evne, mens regler for beregning av risikovektet balanse bør være på linje med internasjonal «best practice». I beslutningsgrunnlaget for motsyklisk buffer inngår også utvikling i bolig - priser og gjeld. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor mange tiltak som skal rettes inn mot samme risikokilde. Underkommunisert kapitalbehov Ved fremleggelsen av lovforslaget ga Finansdepartementet uttrykk for at bankene gjennomgående allerede ligger godt an til å oppfylle de strengere kravene til ren kjerne - kapital. Det som imidlertid ikke ble nevnt, er at bankene i dag benytter kjernekapital til å oppfylle deler av kravene til annen ansvarlig kapital. Kapitalbehovet for å oppfylle de nye Ønsker man å nå målet, må man faktisk også akseptere tiltaket, kommenterer Erik Johansen, Finans Norge kravene er derfor høyere enn det departementet ga uttrykk for. Både tidligere og nye minstekrav til ansvarlig kapital er åtte prosent. En viss del av dette kravet kan oppfylles med tilleggskapital (ansvarlig lånekapital) eller hybridkapital (fondsobligasjoner). Imidlertid har mange banker valgt å oppfylle hele eller deler av minstekravet til ansvarlig kapital med ren kjernekapital. Minste kravene må oppfylles først og kan ikke anvendes «en gang til» for å dekke bufferkrav. Dermed må disse bankene enten bygge mer ren kjernekapital enn det som fremkommer i det materiale Finans - departe mentet presenterte eller så må de bygge mer tilleggs- og hybridkapital. Foruten de regulatoriske kravene, kommer påslag som følge av pilar 2- beregningen og bankenes egne buffere. Det er gode argumenter for at pilar 2-kravet bør reduseres som følge av introduksjonen av makrobuffere, men et påslag for øvrige risiki må nok uansett påregnes. System - viktige banker vil dessuten få et påslag på to prosentpoeng til 18 % fra 1. juli 2016 sett bort fra pilar 2 og egne buffere. Da er vi over på et nivå som tilsier en helt annen bankvirkelighet. Det største problemet med for - slaget og fremstillingen av forslaget er derfor at det ikke gir noen samlet oversikt over de endringene og følgelig heller ikke av konsekvensene. Når de økonomiske konsekvensene skal vurderes, må man se lovforslaget sammen med de endringene som samtidig er foreslått om reg l - ene for beregningsgrunnlaget og kapitalkravene øker langt mer enn det proposisjonen gir inntrykk av. Bankene må bygge mer kapital Selv om norske banker ligger godt an, mange mindre- og mellomstore banker er nær allerede, er det rimelig å anta at nesten alle banker må bygge mer egenkapital. Det vil skje i en periode der bankene også blir møtt med økte kostnader i form av strengere likviditetskrav og økte innbetalinger til Bankenes sikrings - fond. Mindre- og mellomstore bank - er har alltid hatt en høyere kapital - isering enn de store bankene. Selv om en med det nye regelverket får særkrav for de systemviktige bank - ene, er det grunn til å reise spørsmål om ikke kapitalmarkedet vil kreve at alle banker skal være minst like godt kapitalisert. Poenget om at større banker er mer diversifiserte, vil nok ha en viss gyldighet også i fremtiden. Om lag hvor stort det samlede kapitalbehovet blir for den norske banknæringen, er litt for tidlig å fastslå. Det vil blant bero på utfallet av saken om boliglånsvekter. Finansdepartementet er enig at utlånsrenten må opp En konsekvens av de skjerpede lovkravene er redusert utlånskapasitet til næringslivet. Dette har sin enkle forklaring i at utlån til foretakene binder mest egenkapital. Mange banker gjør og vil måtte gjøre tilpasninger i sin balanse for å være i stand til møte skjerpede krav. Det samme bildet ser vi internasjonalt. Finans Norge har gjennom lang tid kommunisert at økte kapitalkrav vil måtte få virkning for utlånsrentene fordi egenkapital er en dyrere finansieringskilde enn fremmedkapital. At lån dermed blir dyrere, er faktisk en sentral motivasjon for å skjerpe kravene. Led - ende politikere har kritisert oss for at vi har vært tydelige på denne effekten. Kritikken er særlig underlig i lys av at det i Regjeringens lovforslag faktisk står følgende: «Forslagene i denne proposisjonen kan ( ) bygge opp under en riktig - ere prising av kreditt i normale tid - er. Det kan i sin tur gi et ytterligere vern mot fremtidige kriser ved at husholdninger og bedrifter reduserer sin gjeldsgrad ( )» Særlig klar ere kan vel ikke embetsverket i Fin ans - departementet fortelle oss at forslag - ene innebærer høyere lånerenter [og derfor noe dempet låneetterspørsel]. Ønsker man å nå målet, må man faktisk også akseptere tiltaket. Erik Johansen Finans Norge «økte kapitalkrav vil måtte få virkning for utlånsrentene» 32 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 A K T U E L T Rask omsetning: Fredrik von Krogh hos Aktiv Eiendoms megling i Asker kan fortelle at de fleste boligene han selger går etter den første visningen. Aktivt eiendomsmarked i Asker Vi har hatt vårt beste førstekvartal noensinne. Det er ikke tegn på noe dårlig marked, men prisene har flatet ut, sier Fredrik von Krogh i Aktiv Eiendoms megling i Asker. Han opplever at mange flytter fra Oslo og ut til Asker, men påpeker samtidig at det er få førstegangsetablerere som kjøper bolig i kommunen. Derfor er kanskje rekkehusene de mest populære. Vi selger det meste av det vi har ute. Det er sjelden vi har en henger, sier von Krogh og forklarer en henger med at boligen ikke blir solgt etter første budrunde. Jeg opplever markedet som normalt, men med noen uforutsigbarheter. Ser man på antall som flytter hit så er det for få boliger fortsatt. De som skal kjøpe er samtidig veldig kresne. De vil ikke kjøpe hva som helst. Prisene har flatet ut. Det er som forventet. Prisstigningen i januar og februar var over all forventning, så derfor er det ikke noe rart at det har flatet ut nå. Fortsetter 2013 som nå vil vi fortsatt se en liten økning utover året, mener han. Førstegangskjøperne Von Krogh opplever ikke at skriveriene i media om renteøkning har hatt noen effekt på boligmarkedet. Nå har media begynt å skrive om rentenedgang. Jeg tror ikke folk henger seg så mye opp i disse spådommene. Det er når det konkret skjer noe fra bankene at folk reagerer. Strammer bankene til i forhold til førstegangskjøpere så vil det merkes. Samtidig ser vi at markedet i Oslo hvor førstegangskjøperne stort sett er, går som bare det. Det er ofte foreldre som kommer inn og hjelper barna sine, sier han. I Asker er det sjelden førstegangskjøpere selv om detfor tiden er stor byggeaktivitet med leilig - het s kom plekser. Hoved sakelig er dette snakk om seniorleiligheter. Dette åpner opp for annenhåndsmarkedet for boliger. Det vil føre til at det blir et større marked for eneboliger. Jeg tror imidlertid ikke det vil ha noe å si for prisene. Rekkehus står høyest i kurs hos kjøperne i Asker. Det er flest på visning her. Det er likevel et stort kjøpesegment i eneboliger fra 4,5 til 7 millioner kroner. Når du kommer til 8 millioner kroner forventer folk at det skal være ekstremt bra. Det holder ikke at boligen er stor, det må være noe ekstra, påpeker han. «foreldre hjelper barna» 34 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

9 A K T U E L T Mange på visning Det er mange som kommer på visning, og samtidig mange som er frustrerte over at de ikke finner den boligen de vil ha. Folk blir frustrerte når boligen går fort og de ikke får den boligen de vil ha. Ser vi på listene vi har, så er det en kø av boligkjøpere. Likevel er det nok slik at mange har et ønske om å flytte, men ikke like stort behov. Markedet preges av dette. Når behovet melder seg for fullt, så vil det merkes tydelig. Han forteller at det normale er at boligene han selger, går for takst eller litt over takst. Det er sjelden de går over en million over takst slik man kan ha lest om enkelte steder. At boligen selges en uke etter visning er det normale. Det er unødvendig å bli bekymret fordi noen tar to til tre uker. Dette er et luksusproblem. Det er stort sett budkrig. Det er sjelden det ikke er flere bud givere. Det vanlige er at den første som legger inn bud legger seg litt under prisantydning for å se om det er andre som henger seg på. Bud runder ender som oftest pluss minus fem prosent i forhold til prisantydning, forteller von Krogh. Aktiv Asker Aktiv i Asker er franchisetaker hos Aktiv Eiendomsmegling som er eid av Eika. Sparebankene i Eika gir et banklåntilbud til meglerens kunder. Det å være under en kjede som er eid av en stor bankgruppe, er trygt. Det gir oss storkundeavtaler. Nærmeste bank er Fornebu - banken på Fornebu i Bærum, og vi har ingen Eika-bank i Asker. De fleste av våre kunder som trenger hjelp til boliglån, havner der, for - teller han og påpeker samtidig at han synes det går helt fint å ikke være nærmere tilknyttet en bank. Alle Aktiv-kontorene har vært helt frittstående. Eika har tidligere vært Terra og hatt Terra Eien doms - megling. De går nå inn i Aktiv. Det vil føre til at vi får en del kontorer som også er i bankene. Det vil ikke påvirke oss i noen grad. Vi er komfortable med dette. Vi vet at andre meglere som er tettere knyttet til banken, blir presset til å ha mer fokus på bank enn det vi synes er bra for vårt kjerneområde. Vi kan ha mer fokus på det vi synes er gøy, som eiendomsmegling er. Vi får den tjenesten som vi ønsker å tilby videre, uten at vi er pålagt det. I utgangspunktet er vi frittstående. Det er ikke nevnt i vår markeds - føring at vi er gift med Eika, men vi vil ikke samarbeide med andre banker i Asker, forteller han. Samtidig vet han at boligselgere som ikke er så bevisste på at ikke alle meglere er like, fort går til banken sin når de skal velge megler. En typisk bankkunde som tar kontakt med banken sin for å selge bolig fordi de tror at det er det van - lige, kommer ikke så ofte hit. Vi markedsfører oss stort sett direkte. Alt fra reklame i posten og lokalavis til Finn.no, er det vi benytter oss av. Utfordringen er å få de som ikke kjenner oss, til å vite at vi kan selge boligen deres. Det er store forskjeller på hva ganske like boliger selges for i bygda her. Vi vinner på kvalitetsmegling. Hvert salg må skreddersys. Vi får referansekunder. Veldig mange av de som kommer hit er blitt anbefalt, sier von Krogh. Populær strekning Han mener at området på vestsiden av Oslo og utover fjorden er et pop - ulært område. Asker har nok mer bygdepreg enn Sandvika og Bærum. Flere og flere ser på Asker som et sted å bo i stedet for Bærum hvis de skal flytte vestover. Dette har også sammenheng med at det fortsatt er billigere å bo i Asker. Jeg opplever ikke at Lillestrøm har blitt mer populært enn Asker ennå. Det har mye med å gjøre at det fortsatt er mer populært å bo på vestsiden. Her er det gode skoler, bra barnehagedekning, gode offentlige kommunikasjonsløsninger og enkel tilgang til marka og sjøen, sier Fredrik von Krogh. E ddy Grønset Norges beste tredje året på rad For tredje året på rad, og for fjerde gang i løpet av de siste fem årene, er Aktiv Eiendoms - megling kåret til Norges beste eiendomsmeglerkjede ifølge Norsk Kundebarometer. Resultatet er det høyeste blant eiendomsmeglerkjeder siden starten av undersøkelsen i Takk for tilliten våre kunder har vist oss. Vi er stolte av våre meglere som nok en gang har vist at de setter kunden i fokus og lever opp til forventningene, kommenterer Finn Magnus Rogne-Hansen, adm. dir. i Aktiv Eiendomsmegling. Det er en uttalt målsetting internt at vi skal ha de mest tilfredse boligkundene, og vi er utrolig stolte av å vinne for tredje året på rad. Vi har hevet oss hvert år siden 2007, og den utviklingen skal vi fortsette med. Selv om vi er veldig stolte av å vinne innenfor eiendomsmegling, er det alltid noe lære av andre bransjer. Vi lever av fornøyde kunder og skal ikke hvile på laur - bærene, sier Rogne-Hansen Total blant alle bransjer er Aktiv på 45. plass, noe som er den høyeste plasseringen de har oppnådd til nå. Aktiv får i år en score på 75,1 poeng foran Krogsveen på andre plass og med Eien domsmegler 1 på tredje. Eneboligene topper på Romerike På den andre siden av Oslo, mener Ken Døhli hos SpareBank 1 Eiendomsmegling i Lillestrøm at det er eneboligene som er mest ettertraktet hos boligkjøperne. Generelt så har det over en lengre periode vært en stor tilflytting til hele Romerike. Jeg opplever at mange ønsker å flytte ut av Oslo-gryta og få mer for pengene. Prisnivået er nok høyt på deler av Romerike også, men sam - menlignet med Oslo er det lavt. I tillegg til hovedflyplassen så har etab - Viktig: Erfarings - ut veksling mel - lom megler og bank er viktig, sier Ken Døhli. leringene til Posten, Varemessen og Coca Cola vært med på å gjøre om - rådet enda mer populært. Markedet er bra, men varierende. Det som er bra, får mye besøk, men er det boliger som det er mye feil med og dårlig beliggenhet så er det rolig, sier han. Døhli forteller at boligen vanligvis ligger en uke på nett før visning, og så går det vanligvis to helger med visning før den solgt. Det meste går rimelig kjapt, men det er ikke slik det var før finanskrisen. Vi må generelt jobbe mer enn hva vi gjorde i Slik sett føler jeg vel egentlig at markedet er litt mer sunt, sier han. Mange nye leiligheter På Lillestrøm og Nedre Romerike så er det eneboliger som er mest populære. Det har vært bygd mange leiligheter, og nyere eneboliger er det derfor mangel på. Rekkehus og delte boliger er også populært, men eneboliger er mest populært, forteller megleren. Viktig med banktilknytning Døhli mener at fellesskapet med SpareBank 1 er et stort pluss og veldig viktig for dem. Det gir butikk begge veier, men her har vi enda mer å hente. Det er ting vi jobber med. Nøkkelen til suksess i eiendomsmegling er å ha et samarbeid med en bank. De som ikke har det, lykkes ikke. Det viktigste er at de gir deg butikk. Banken sitter med mange lånekunder, og de får de over til oss når de skal selge. Samtidig har vi mange på visning. De trenger lån. Vi gir hverandre kunder. Vi må hele tiden jobbe med dette. Dette må ikke være noe stunt. Vi tar derfor samarbeidet opp på alle møter vi har internt, og vi har også egne samarbeidsmøter med banken. Her er erfaringsutveksling viktig, sier Ken Døhli. 36 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 alene. Åpen kommunikasjon eller møter for å diskutere forholdet til tyskere eller NS-myndigheter var det selvsagt vanskelig å få til. Derfor har vi heller ikke så mange skriftlige kilder om foreningens virke under okkupasjonen. Undertegnede sparebankhistoriker måtte ha famlet mye i mørket om han ikke i Sparebank - for eningens arkiv overraskende kom over trykksaken «Fra krigs - årene» med påføringen: «Konfidentielt». Publikasjonen inneholder et foredrag som Hartvig Gundersen holdt på Sparebankforeningens årsmøte i 1945, på et tidspunkt da minnene fra krigen fortsatt var friske. I tillegg til det 16 siders lange foredraget, trykket Gundersen opp et 75 siders hefte med avskrifter av korrespondanse, forordninger og sirkulærer. At Gundersen ønsket at skriftet skulle være konfidensielt, var kanskje et ønske om å beskytte noen av de personene som ble nevnt i skriftet. Gundersens fortel- Sparebankforeningens samarbeid med tyskerne «Som alle bankfolk vet er våre gamle organisasjoner, Central - foreningen for Norges Spare - banker og Den norske Bank - forening, kommet igjennom krigsårene uten innblanding fra NS. Vi har den hele tid hatt vår gamle rett til fritt å velge vårt styre, de valgte tillitsmenn har den hele tid vært på plass og våre midler er ikke blitt stjålet.» Slik oppsummerte Sparebank - foreningens formann Hartvig Gundersen organisasjonsfor - holdene under krigen i det første «frie» nummeret av Sparebank bladet i Leserkrets: Som medlemsblad i ett eksemplar til landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap, styrer og funksjonærer i et flertall av bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stor tinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og NRK. Abonnementspris: Kr. 480,- pr. år Trykkmetode: Offset Gitt Nasjonal Samlings tunge bestrebelser for å få integrert næringsorganisasjonene inn i sin egen fold, var denne oppsummeringen ikke lite oppsiktsvekken - de. Ikke mindre oppsiktsvekkende var det at fraksjoner blant de tyske okkupantene var støttespillere for bankforeningenes forsøk på å holde Quisling-regjeringens fingre vekk fra bankfatet. Hartvig Gundersens konfidensielle opptegnelser Hartvig Gundersen, Sparebankfore - ningens formann fra 1928 til 1953 og direktør for Oslo Sparebank fra 1925 til 1953, hadde en unik posisjon under okkupasjonen. Fordi Bankfor - eningens formann Leif Thorstenson holdt til i Bergen, måtte Gundersen ofte representere hele banknæringen i forhandlingene og dragkampene med okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Gundersen måtte ta en rekke vanskelig og ubehagelige avgjørelser Annonsepriser: 4 farger: 1/1 side kr ,- 1/2 side kr ,- Sort/hvitt: 1/1 side kr ,- 1/2 side kr ,- Omslagsside: 1/1 side kr ,- Tekniske data: Format: 210 x 287 mm høy Satsflate: 185 x 248 mm Antall spalter: 3/4 Spaltebredde: 59/43 mm Annonser med utfallende trykk tas. Sparebankhistorie Annonsemateriell: Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller eps. Raster 60 linjer. Tilleggskostnader for annet annonse - materiell belastes kundene. 11 nummer pr. år ved månedsskiftet (nr. 6/7: ultimo juni, nr. 12: medio desember). Materiellfrister: 3 uker før utgivelse. Stillingsannonser: 2 uker før utgivelse. Hartvig Gundersen ling og dokumentasjon virker i all hovedsak etterrettelig, den både sammenfaller med og supplerer andre framstillinger av finanshistorien under okkupasjonen. Nasjonal Samling var hovedfienden Gundersens fortelling handler om hvordan bankforeningene prøvde å beskytte bankvesenet mot inngrep fra okkupasjonsmakten, men først og fremst fra Nasjonal Samling. Gundersen oppsummerer det slik: «Jeg vil straks ha sagt at disse vanskelighetene stort sett ikke kom fra tyskerne, men fra Nasjonal Samling, og angrepene på vårt bankvesen ble derfor også sterkere og sterkere etter som Nasjonal Samling fikk anledning til å utfolde sitt maktbegjær.» NS ønsket å gjøre bankene til et redskap i en førerbasert, nasjonal - sosialistisk planøkonomi. Derfor var det viktig for partiet å få egne folk inn i bankenes styrende organer. I september 1941 skrev Quisling et notat til rikskommissær Joseph Terboven der det blant annet het: «I ledelsen for stats- og privatbankene sitter fremdeles over alt de gamle partipolitiske og plutokratiske tjenestemenn og utøver ved sin makt over kredittgivningen i virkeligheten hemmelig terror over hele næringslivet.» Dette ønsket Quisling naturligvis en slutt på. Hvem var det så som representerte okkupasjonsmakten i dette spillet? Tyskerne etablerte sin sivile administrasjon i Norge, Rikskommis - sariatet, med Joseph Terboven som leder allerede i slutten av april I Rikskommissariatet fikk tyskeren Rudolf Sattler hovedansvaret for bankvesenet. Sattler hadde vært leder av den tyske Riksbankens avdeling i Magdeburg, og Norges Bank skrev i sin redegjørelse om okkupasjonsårene at Sattler var «en velutdannet fagmann med stor innsikt i pengepolitiske og finansielle spørsmål». Ifølge Norges Bank forsto han problemene som den tyske invasjonen førte med seg og «tilbød samarbeid på helt saklig basis». Direktør Sattler og hans kollega direktør Gross mente okkupasjonsmakten var tjent med et pengevesen og en banknæring som fungerte mest mulig normalt, og som ikke ble et politisk redskap for NS. Hartvig Gun - dersen skriver om Sattler og Gross: «Disse herrer kom jeg også fra våren 1943 i personlig kontakt med, og disse to tyskere ga oss en god hjelp i vår kamp mot N.S.» Også i andre næringer, som i kraftforsyningen, har vi eksempler på at fagfolkene i Rikskommissariatet og norske fagfolk fant hverandre. Norges Bankforbund et skall uten innhold Et viktig element i NS strategi for å nazifisere næringslivet, var å få kontroll med næringsorganisasjonene. Den 28. november 1942 kom det en forordning om «Norges Bankfor - bund». Ifølge forordningen skulle Bankforbundet være en sammenslutning av de to etablerte bankforeningene samt en ny forening med navn «Statsgaranterte bankers forening». Bortsett fra Norges Bank skulle alle banker være med i forbundet. Hartvig Gundersen ble oppnevnt som leder av Bankforbundet. Gjennom å kople Bankforbundet nært opp til Finansdepartementet, håpet NS å kunne påvirke strategiske beslutninger i banknæringen. Slik gikk det ikke. Med støtte fra sine tyske medspillere og fra sentrale personer i statsforvaltningen, endte Norges Bankforbund opp som en løs overbygning på de to etablerte foreningene. Både Sparebankfore - ningen og Bankforeningen fikk beholde sine gamle vedtekter og fortsette sin virksomhet. Hartvig Gundersen hadde imidlertid vært i sterk tvil om ordningen med en ny organisasjon skulle godtas. Han konfererte med direktør Gunnar Jahn i Statistisk sentralbyrå, som var en aktiv motstandsmann. Jahn mente at ordningen var såpass god at den burde godtas. Norges Bankforbund fikk selv bestemme sine vedtekter, og Hartvig Gunder - sen oppsummerte i sitt foredrag: «Disse vedtekter ble kun bestemmelser på papiret. Det ble ikke holdt et eneste styremøte, ikke ført noen protokoll, ikke valgt noen desisjonskomité og ikke utlignet noen kontingent.» I et av tilfluktsrommene i Sparebankenes Hus i Universitets - gaten 8 fant vi ved Sparebankfore - ningens flytting til Finansnæringens Hus det puslete arkivet til Norges Bankforbund. Det er et av mange uttrykk for Quislings og Nasjonal Samling sin avmakt i forhold til banknæringen. Et annet eksempel på denne avmakten gjaldt forsøkene på å få nazister inn i sparebankenes ledelse. Paragraf 13 i sparebankloven av 1924 åpnet for at noen forstandere i noen sparebanker kunne velges av kommunene. NS så her en mulighet for at den nye ledelsen i kommunene kunne sette inn alle forstandere i alle sparebanker, og dermed bestemme sammensetningen av direksjonen og valg av banksjef. Gundersen forteller: «Aksjonen ble stoppet av direktør Sattler, som uttalte at etter de undersøkelser han hadde foretatt, kunne loven ikke praktiseres således som fremholdt av N.S.» I alt var det under okkupasjonen bare to av de gamle banksjefene som måtte gå etter politisk påtrykk fra Nasjonal Samling. Lars Thue w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

11 RetuRadResse: sparebankbladet postboks 2521, solli, 0202 Oslo

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme NFF seminar 14. oktober 2010 1 Mål med seminaret: Å fremme diskusjon rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og beslutningstakere i finansnæringen

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2012

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2012 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2012 Utvikling av nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 Antall tilsluttede bedrifter 135 138 133 136 Antall innmeldte kandidater 5287 7332 8127 8219

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013 Utvikling av nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 30. juni 2013 Antall tilsluttede bedrifter 135 138 133 136 135* Antall innmeldte

Detaljer

Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014

Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014 Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014 Innhold Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014... 1 Organisering og økonomi... 2 Styrets arbeid... 2 Økonomi... 3 Viktige

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013 Sammendrag Ved utgangen av 2013 var det 6 604 autoriserte finansielle rådgivere, 211 flere enn ved forrige årsskifte. Gjennom hele 2013

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Felles regelverk for autorisasjons- og godkjenningsordningene

Felles regelverk for autorisasjons- og godkjenningsordningene Samordnet regelverk Felles regelverk for autorisasjons- og godkjenningsordningene Styret har gjennomgått, oppdatert og samordnet regelverkene for: Godkjenningsordningen i skadeforsikring (GOS) Autorisasjonsordningen

Detaljer

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014 Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge Oslo 4. juni 2014 Vi har i dag hør gode innlegg som gir rom for refleksjon Kapitalkrav, konkurranse og konsekvenser sett

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Internkontrollrapport 2013

Internkontrollrapport 2013 Internkontrollrapport 2013 Regelverkets 2 2: Autorisasjonsordningen som del av bedriftens internkontroll/compliance-funksjon Finansbedrifter som er tilsluttet ordningen, skal sørge for å innarbeide autorisasjonsordningen

Detaljer

Bransjeseminar om egenkapitalbevis

Bransjeseminar om egenkapitalbevis Bransjeseminar om egenkapitalbevis Små bankers fremtid Oslo, 11. september 2012 Agenda I. Kort presentasjon av Aurskog Sparebank II. III. Utfordringer for små banker Små bankers fremtid / Oppsummering

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011

Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Autorisasjonsordningens styre har høsten 2010 gjennomført en prosess der ordningens strategi på kort og mellomlang

Detaljer

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino.

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino. FinansNorge Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 27.05.2013 Vår ref.: 13-473 Deres ref.: 12/5110 mw/egr Høring - Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finans Norge viser til Finansdepartementets

Detaljer

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Mål Målet med godkjenningsordningen er å sikre at selgere/rådgivere i skadeforsikring

Detaljer

Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015

Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015 Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015 : INNHOLD Del 1: Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn 3 Andre ordninger 3 Relevant pensum 3 Stoffomfang 3 Kunnskapsnivåer 4 Spesifiseringer 4 Fagkunnskap i praksis

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

UTFORDRINGER FOR BANKENE

UTFORDRINGER FOR BANKENE UTFORDRINGER FOR BANKENE Kapitalkrav bremser Norge? Finans Norges seminar om kapitalkrav - 214 Adm. direktør Idar Kreutzer Internasjonal kapitalkravsreform Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Etablering av sterke lokale, sparebankstiftelser og en ny, regional sparebank

Etablering av sterke lokale, sparebankstiftelser og en ny, regional sparebank Etablering av sterke lokale, sparebankstiftelser og en ny, regional sparebank Sparebankstiftelsen Gran Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal Sparebankstiftelsen Ringerike SpareBank 1 Ringerike Hadeland

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

Regelverk. for Finansnæringens autorisasjonsordninger

Regelverk. for Finansnæringens autorisasjonsordninger Regelverk for Finansnæringens autorisasjonsordninger Regelverk for Finansnæringens autorisasjonsordninger Regelverket gjelder følgende ordninger: Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR)

Detaljer

RAMMEVERK for praktisk prøve GOS

RAMMEVERK for praktisk prøve GOS RAMMEVERK for praktisk prøve GOS : InnlEdnIng Innledning Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) etablerte felles fagplaner og felles rammeverk for praktisk prøve 31.01.2013

Detaljer

Storbank på Sørlandet

Storbank på Sørlandet Sparebanken Sør Sparebanken Pluss Vesterveien 1 A/B Rådhusgaten 7/9 4836 Arendal 4611 Kristiansand Telefon 09 200 Telefon 38 17 35 00 www.sor.no www.sparebankenpluss.no Kristiansand/Arendal 12. mars 2013

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA)

Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA) Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA) Håndboken er for deg som har rollen bedriftsansvarlig i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Den skal gi deg en enkel oversikt over dine oppgaver i

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

Eventuelt forfall bes vennligst meddelt snares til Marita Bakken, mb@holsparebank.no eller tlf 454 14 305, slik at varamedlem kan innkalles.

Eventuelt forfall bes vennligst meddelt snares til Marita Bakken, mb@holsparebank.no eller tlf 454 14 305, slik at varamedlem kan innkalles. Til forstanderskapets medlemmer, styrets medlemmer, revisor, kontrollkomitè, og ledergruppen i Hol Sparebank Geilo 19. mars 2013 Det innkalles til møte i forstanderskapet for Hol Sparebank Torsdag 4. april

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen

14.12.15. Sparebanken Hedmark. Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i. Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen 14.12.15 Sparebanken Hedmark Bank 1 Oslo Akershus AS blir datterselskap i Sparebanken Hedmark Informasjon i forbindelse kunngjøring av transaksjonen Hovedpunkter Sparebanken Hedmark og Bank 1 Bank 1 Oslo

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon Regnskapet for 2009 Resultat pr 31.5.2010 Tema: Hvordan skal pensjonskasser styres?

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA)

Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA) Håndbok for Bedriftsansvarlig (BA) Håndboken er for deg som har rollen bedriftsansvarlig i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Den skal gi deg en enkel oversikt over dine oppgaver i

Detaljer

Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav

Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav 31. mai 2013 Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 22.3.2013 om beregningsgrunnlag for

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

1. Bakgrunn og informasjon 3. 2. Tema FOR oppdatering 5

1. Bakgrunn og informasjon 3. 2. Tema FOR oppdatering 5 Oppdateringer AFR 2013 : INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon 3 Oppbygging og struktur 4 Relevant pensum 4 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 2. Tema FOR oppdatering 5 Tema 1 (F): Nedbetaling av gjeld som sparing

Detaljer

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal Kvartalsrapport 2014 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal 2014 ble 3,3 millioner kroner, som er en reduksjon på 0,8 millioner kroner sammenlignet med samme periode

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse

Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norges Bank Pb. 1179 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 22. juni 2005 Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) er ikke oppført

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015 Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance Noen momenter innledningsvis Vi deler myndighetenes bekymring

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2014

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2014 Sparebanken Sør 3. kvartal 2014 Informasjon minner om Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fusjonerte med virkning fra 1. januar 2014. Sparebanken Pluss var overtakende bank i fusjonen, og endret navn

Detaljer

REGLER for autorisasjon av finansielle rådgivere

REGLER for autorisasjon av finansielle rådgivere REGLER for autorisasjon av finansielle rådgivere : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Formål Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere forvaltes i et samarbeid mellom FNO, Verdipapirfondenes

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Sekretariatet i AFR har innstilt til nemnda på at innklagede rådgiver skal fratas sin autorisasjon.

Sekretariatet i AFR har innstilt til nemnda på at innklagede rådgiver skal fratas sin autorisasjon. Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) Autorisasjonsnemndas behandling av sak vedrørende brudd på god rådgivningsskikk etter AFRs regelverk 3-4. Saken er mottatt fra bedriften 28. mai 2013.

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS 2014 Gjensidige Investeringsrådgivning AS Innhold 1. Bakgrunn for rapporteringen 3 2. Risikoprofilen og kapitalbehovet i Gjensidige Investeringsrådgivning 4 3. Forretningsmodell 6 4. Roller og ansvar for

Detaljer