Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Selje kommune Selje skule.

Transkript

1 Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Selje kommune Selje skule Sak 2016/4347

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Selje kommune Selje skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet er ikkje utvida til å omfatte skuleeigaren sitt system Frist for retting av brot på regelverket Kommunen sin frist til å rette...31 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...32 Vedlegg : Intervju

3 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Tema og føremål Temaet for tilsynet er retta mot skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er: Skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring. Gjennomføring Våren 2015 gjennomførte Fylkesmannen ei dagsamling med kommunane i Nordfjord der vi informerte skulefagleg ansvarlege, rektorane/inspektørane om retteleiingsmateriellet for det felles nasjonale tilsynet Samlinga var lagt til Nordfjord hotell den og Selje kommune var representert. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Seinare er RefLex 2 tatt i bruk, spesielt med tanke på skulens og skuleeigars eigenkontroll. Tilsynet med Selje skule i Selje kommune vart opna gjennom varselbrev Den gjennomførte vi opningsmøte og intervju med elevar, rektor og lærarar som underviser på 8., 9. og 10. årstrinn i faga kunst og handverk, norsk og matematikk. Elevane på 8., 9. og 10. årssteg har svart på eit eige spørjeskjema med åtte spørsmål om undervegsvurdering i faga kunst og handverk, norsk og matematikk. Det er levert inn anonyme elevsaker om spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Regelverksbrot Skulens arbeid med opplæring i fag Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 2 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 3

4 Status på rapporten og vegen vidare Kommunen mottok førebels tilsynsrapport Vi gjennomførte sluttmøte som videomøte der driftsrådgjevar for oppvekst- og kultursektoren og rektor deltok den Kommunen fekk frist til med å kommentere rapporten og vi mottok kommunens og skulens kommentarar innan fristen. Kommunens merknader er vurdert i den endelege tilsynsrapporten. Fylkesmannen har i kapitla 3, 4 og 6 konstatert regelverksbrot. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Selje kommune får ein frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er

5 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Selje skule i Selje kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og inneheld tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 3 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt regelverksbrot. Denne tilsynsrapporten gjev eit førehandsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å påleggje kommunen retting av regelverksbrotet, jf. forvaltningslova 16. I den endelege tilsynsrapporten får Selje kommune rimeleg frist til å rette regelverksbrotet før vi eventuelt vedtek pålegg om retting. Tilsynet har avdekt regelverksbrot knytt til tre deltema i rapporten; skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskild språkopplæring

6 2. Om tilsynet med Selje kommune Selje skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Selje kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 6

7 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. 7

8 IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor, lærarar på 8., 9, og 10 årssteg i faga; kunst og handverk, matematikk og norsk. 1.1 Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte fag? Arbeid med lokale fagplanar er forankra i skulens årshjul. Det blir sett av tid til utarbeiding og samordning av planane på personalmøte og teammøte og frist for ferdigstilling er 1. oktober, skriv rektor i si eigenvurdering. Dette går òg fram av skulens innsendte årshjul for skuleåret , sist revidert i januar Faglærar og kontaktlærar har ansvar for at årsplanane blir lagt på ei fellesmappe på server og skuleleiinga har ansvar for at årsplanane blir lagt ut på skulens heimeside under gjeldande klasse. Elevane skal få utdelt vekeplan på starten av veka, der det er sett opp læringsmål. Faglærar og kontaktlærar har ansvar for at det er samsvar mellom 8

9 kompetansemål og læringsmål i årsplanen, læringsmåla i vekeplanen, og det faktiske arbeidet i opplæringa. Skulen har laga ein skriftleg rutine kalla Den gode time. Her går det fram at elevane kvar måndag morgon skal få informasjon om både dagen og veka som kjem. Rektor forklarar i eigenvurderinga at han kontrollerer samsvaret mellom årsplanar og vekeplanar. Det kjem òg fram i intervju at han i haust returnerte nokre av årsplanane i fag til lærarane grunna det han meinte var manglar ved innhaldet. Lærarane viser i eigenvurderinga i tillegg til eit system skulen har innført inneverande skuleår; bruken av skjemaet "Oppfylling av kompetansemål i kunnskapsløftet". Faglærarane skal krysse av på eit skjema for kvart fag på alle årssteg kva kompetansemål dei har arbeidd med det gjeldande skuleåret. Ein lærar uttrykkjer det slik «Rektor har følgt opp dette arbeidet ved gjennomgang av våre årsplanar, og vår utfylling av mappene "Oppfylling av kompetansemål i kunnskapsløftet". Rektor har gitt tilbakemeldinger og påminninger om dette arbeidet på personalmøter, og én til én.» 1.2 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til mål for opplæringa? Rektor skriv i eigenvurderinga at mål vert gjort tilgjengeleg og gjennomgått for elevane i byrjinga av skuleåret, og ved starten av eit nytt emne/fagområde. Det vert peika på at læringsmål skal stå på vekeplanen og at dei blir gjennomgått ved oppstart av veka på ein eigna måte for elevane. I rutinen Den gode time står det at oppstarten av ein time skal innehalde informasjon om mål for timen. I tillegg skal timen avsluttast oppsummerande kring mål for timen og kva har vi lært? Skulen har sendt inn dokumentet Å skape gode relasjonar, slik skapar vi gode relasjonar til alle elevane på Selje skule. Dokumentet som er revidert i januar 2017 tek opp prinsipp som skal sikre den kjenslemessige dialogen, den meiningsskapande og lærande dialogen og den rettleiande dialogen. Rektor viser i eigenvurderinga til arbeid med klasseleiing og dokumenta ovanfor som rammeverk for sikre at undervisningspersonalet ivaretek elevens rett til å kjenne til mål for opplæringa. Lærarane i dei ulike faga forklarar seg likt i eigenvurderingane og stadfestar det rektor forklarar m.a. slik «Rektor har gitt føringar for at både vekeplanar og årsplanar (som inneheld mål for opplæringa) skal bli gjort tilgjengelege, både i papirformat og digitalt. Rektor følger opp dette ved gjennomgang og tilbakemeldingar. Rektor har også gitt påminningar om at "den gode timen" starter med mål for timen. 9

10 I vår spørjeundersøking til elevane stadfestar over 90 prosent av elevane at dei får forklart måla for opplæringa slik at dei forstår kva dei skal lære. 1.3 Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse? Skulen har skrifteleg rutinar for undervegsvurdering. I rutinen står det om korleis elevane skal få kjennskap til kva det blir lagt vekt på i vurderinga av elevanes kompetanse. Dei skal få utdelt vurderingskriterium/oversikt over grad av måloppnåing i forkant av prøver, innleveringar, munnlege framføringar og andre arbeid som skal vurderast. Elevane skal rettleiast undervegs i opplæringa og gjennom elevsamtalar og utviklingssamtalar minst to gonger per halvår. Rektor skriv i eigenvurderinga at frå skuleåret har skulen innført ny ordning ved at elevar og føresette i klasse har fått sendt heim skriftleg vurdering utan karakter i faga i forkant av utviklingssamtalen saman med invitasjonen. «Tilbakemeldingane frå kontaktlærarar har vore positive til denne nye ordninga. Dei melder bl.a. at det førte til ein betre utviklingssamtale, og endå meir fokus på framovermeldingar og korleis eleven skal forbetre og utvikle seg. Skriftleg og munnleg undervegsvurdering vert gjeve gjennom heile skuleåret.» Lærarane forklarar i eigenvurderingane at dei rutinemessig gjer elevane kjende med kva dei vert vurdert i og korleis dei vert vurderte. Ein lærar forklarar òg at elevane er med å utforme vurderingskriteria i faget (samfunnsfag). Årsplanane i fag er ulikt bygd opp, men nær alle dei innsendte planane viser kva vurderingskriterier som er lagt til grunn i faga. I matematikk har lærarane laga oversikt over emna i faget med tilhøyrande kjenneteikn på måloppnåing. I norskfaget nyttar dei kjenneteikn på måloppnåing basert på Utdanningsdirektoratets rettleiande kjenneteikn på kompetanse på 10. årssteg. I faget kunst og handverk finn vi på 8. trinn vurderingskriterier som inkluderer evne til samarbeid, sjølvstende, interesse for faget og om eleven har bidrege positivt i forhold til medelevar. Vi finn ikkje tilsvarande døme på 9. årssteg. Her er årsplanen utforma slik at det går fram kva som er vurderingsmåtane på årsplanen og så blir vurderingskriteria presentert i samband med oppgåver eller større tema. Om lag 85 % av elevane i fylkesmannen spørjeundersøking meiner dei får vite kva læraren legg vekt på når arbeid i faga blir vurdert. Det kjem fram i intervju med rektor at dei har diskutert i personalet at det er kompetansemål i fag og grad av måloppnåing som skal styre vurderingane av elevanes kompetanse. Ein av elevane vi intervjua forklarar «Eg meiner at tilbakemeldingane til meg er tydelege. Læraren kan seie at eg må vere meir aktiv i timen og gjere meir lekse t.d.» Vidare vert det forklart «Innsats i timen er eit vurderingskriterium. I norsk og engelsk legg dei vekt på innsatsen.» 10

11 Det går fram av intervju med lærarar i eitt fag «Rektor har tilgang til vurderingskriteria gjennom årsplanane. Vi har ikkje fått tilbakemelding frå rektor om vurderingskriteria.» Ein gjennomgang av dei skriftlege vurderingane som elevane får sendt heim i forkant av utviklingssamtalen syner at elevane i varierande grad blir vurdert opp mot kompetansemåla i fag. Det er døme på at elevane får presise vurderingar, men hovudinntrykket er at vurderingane i vurderingsnotatutskrifta kan bli generelle og tidvis i liten grad avspeglar vurderingar basert på kompetansemåla i faga. Etter førebels tilsynsrapport presiserer rektor at han godkjenner årsplanane og gjennom denne prosessen vert også vurderingskriteria sett på, godkjende eller gjeve merknader til. 1.4 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet? Rektor forklarar i eigenvurderinga at «Skulen har frå skuleåret 2016/2017 utarbeida og teke i bruk skjema for "Oppfylling kompetansemål" for kvart fag og på alle klassesteg. Skjema vert samla i perm for kvar klasse, og lagt ut på fellesmappa for tilsette. Permen/fellesmappa skal følgje klassen alle skuleåra, slik at lærarar alltid vil ha oversikt på kva kompetansemål som har vore dekka på tidlegare klassesteg, og rektor kan sjå til at alle kompetansemåla vert dekka på ein tilfredsstillande måte. Faglærar sjekkar årsplan/lokal læreplan for faget opp mot kompetansemåla for faget/klassesteget. Kryssar av i skjemaet på dei kompetansemåla som årsplanen dekkjer. Kontaktlærar for klassen har ansvar for at alle faglærarar fyller ut skjemaet og skriv under. Rektor har overordna ansvar for å kontrollere alle skjema for alle fag og klassesteg. Rektor kontrollerer og stadfestar godkjenning med si underskrift. Frist for innlevering av årsplan/lokal læreplan og skjema "Oppfylling kompetansemål" er » Det vert stadfesta av lærarane i intervju at dei har teke i bruk skjema for kontroll av kompetansemål på hovudsteget og skulen har sendt inn døme på utfylte skjema for inneverande skuleår. Det går fram av skulens årshjul at bokbestilling skal vere tema på skulens interne møtearenaer i juni månad. På spørsmål til rektor om kva system skulen har for å kontrollere at læreverka dekker kompetansemåla i læreplanen vert det forklart at det er den enkelte lærar som må kontrollere dette. «Eg veit det blir gjort, og eg veit at det er oppdatert, men det er ikkje eit innarbeidd system for det i dag.» Det er opp til den enkelte lærar å vurdere om læreverket i fag dekkjer kompetansemål i faga. Det vert stadfesta i intervju med lærarane at «Vi sjekkar sjølv om det er kome endringar i nasjonale læreplanar. Vi har gitt tilbakemelding om at vi treng nye lærebøker fordi dei ikkje held mål i høve dagens læreplan. Difor supplerer vi òg læreboka vi i dag brukar.» 11

12 Etter førebels tilsynsrapport opplyser rektor at personalet på skulen har møter der lærebøkene blir diskutert og vurdert, og framfor ev. innføring av nytt læreverk har skulen ein god prosess, skriv han. Det blir presisert at dersom læreboka ikkje dekker alle måla i læreplanen, så blir opplæringa lagt opp frå andre kjelder. 1.5 Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Det går fram av rektors eigenvurdering av han kontroller og godkjenner IOP og årsrapport for elevar med spesialundervisning. Rektor og kontaktlærar deltek til vanleg på alle samarbeidsmøte og ansvarsgruppemøter knytt til einskildelevar som har spesialundervisning. Ved behov tek rektor initiativ til møte med lærarar og assistentar som har einskildelevar, for å følgje opp og sikre at ressursbruk og opplæringa er i samsvar med føresetnadane, vert det forklart. Det vert stadfesta i lærarane sine eigenvurderinga at rektor ser igjennom og godkjenner IOP ar. Det vert òg vist til at rektor nyttar eit skjema der relevant personale kryssar av for at dei har sett seg inn i IOP en til aktuelle elevar. Rektor fortel i intervju «Som rektor så følgjer eg med på samordninga [ mellom spesialundervisninga og den ordinære opplæringa] gjennom IOP. Eg sendte tilbake IOP ar i haust.» 1.7 Har alle elevar som har vedtak om spesialundervisning IOP? Vi har fått tilsendt tre anonymiserte enkeltvedtak om spesialundervisning. Dei aktuelle elevane hadde IOP. Det vert stadfesta i intervju med rektor og lærarane at alle elevar ved skulen som har vedtak om spesialundervisning har IOP. 1.8 Samsvarer innhaldet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? Ein gjennomgang av innsendte enkeltvedtak syner at innhaldet i IOP samsvarar med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå den nasjonale læreplanen i fag. 1.9 Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? Rektor skriv i eigenvurderinga «IOP viser måla for opplæringa, bygd på kompetansemåla i læreplanane, om eleven skal følgje dei eller om der er avvik. IOP-en skal ha eigne mål for opplæringa dersom eleven si opplæring avvik frå ordinære læreplanar.» Dette vert stadfesta i innsendte enkeltvedtak. 12

13 1.10 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa (klassen)? Det går fram av rektors eigenvurdering kva som er framgangsmåten for samordning «Kontaktlærar og faglærar(ar) har tilgang til/oversikt på alle lokale læreplanar/årsplanar for klassen. Frist for ferdigstilling av IOP og årsplanar er 1.oktober. Ved utarbeiding av IOP skal denne samordnast med/vurderast opp mot klassen sine planer. I klassemøte/teamarbeid samarbeider lærarane om klassen og enkeltelevar, og samordnar IOP med den ordinære planen/opplæringa i klassen. Rektor godkjenner årsplanar og IOP-ar. Nokre lærarane forklarar i intervju «Alle faglærarar er inne i IOP og skriv for sine fag. Nokre elevar har eigen vekeplan, andre har litt tilpassa vekeplanar.» andre fortel «Det [samordninga] er helst når ein lagar planen. Vi har tilpassa vekeplanen for dei som har IOP. Går mest på mengde, og litt på vanskegrad. Vi har ikkje nokon som avik frå ordinær læreplan, og det går som ein del av det vanlege systemet.» 3.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Med sikre meiner vi at rektor både må gje føringar og ha oppfølging slik at skulen har eit system. Arbeid med lokale fagplanar er forankra i skulens årshjul. Det blir sett av tid til utarbeiding og samordning av planane på personalmøte og teammøte. Elevane får utdelt vekeplanar med læringsmål i starten av veka og skulen har skriftlege rutinar som klargjer at måla for opplæringa skal formidlast til elevane på ein måte slik at dei forstår kva dei skal lære. Vi finn at rektor har gjeve føringar og lagt til rette for at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag og formidlar måla for opplæringa til elevane på ein måte slik at dei forstår kva dei skal lære. Vi finn vidare at det er gjeve føringar for det skal utarbeidast vurderingskriterier. Men rektor har i for liten grad har hatt oppfølging med elevens rett til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen. Det tyder at elevens samarbeidsevne, faglege interesse, sjølvstende, initiativ og innsats 4 ikkje skal vere ein del av vurderingskriteriet i faget. Det er heller ikkje høve til å trekke inn orden og åtferd i vurderinga av kompetansen, jf. forskrift til opplæringslova 3-3. Ein gjennomgang av dei skriftlege vurderingane som elevane får to gong i året i forkant av utviklingssamtalane syner at elevane kan få for generelle vurderingar eller ikkje blir vurdert opp mot kompetansemål i faga. 4 Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla. Faktorar som orden og oppførsel, fråvær, arbeidsinnsats og forutsetningar skal ikke liggje til grunn for vurderinga i fag, dersom dette ikke fremgår av kompetansemåla. Om eleven er tilstades, arbeidsinnsatsen og orden er viktige forutsetningar for læring, men skal vurderast i dialog om annan utvikling og vurdering av orden og oppførsel. Unnataket er i kroppsøving, kor innsats inngår som ein del av vurderingsgrunnlaget. 13

14 Elevane har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Timar og kompetansemål i dei enkelte fag er rettsleg bindande. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det konkrete innhaldet i opplæringa, korleis opplæringa skal organiserast og kva arbeidsmåtar som skal nyttast i opplæringa, skal fastsetjast på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet ei plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringa i tråd med læreplanane. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla i aktuelle læreplanar for alle elever. Vi finn at rektor både har gjeve føringar og har oppfølging med at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og i IOP. Skulen utarbeider IOP for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning. Rektor må syte for at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP ar er samordna med den ordinære opplæringa. Vi finn at skulen samordnar tilbod om spesialundervisning med den ordinære opplæringa. Dette vert gjort i samband med utarbeiding av læreplanane og undervegs i opplæringa via mellom annan klassemøte. Elevar med spesialundervisning kan ha eigen vekeplan eller tilpassa vekeplan. Det er kontaktlæraren som er ansvarleg for samordninga og rektor sikrar gjennom å godkjenne IOP og delta i lag med kontaktlærar på alle samarbeidsmøte om spesialundervisninga. Skulen sitt arbeid med opplæring i fag imøtekjem langt på veg dei aktuelle lovkrava, men når det gjeld kravet om at rektor skal sikre elevens rett til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av elevanes kompetanse er ikkje dette sikra godt nok. 14

15 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form 15

16 vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar i på 8., 9. og 10. årstrinnet i faga; kunst og handverk, norsk og matematikk. Under dette temaet har til saman 61 elevar på 8., 9. og 10 årstrinn svart på eit eige spørjeskjema. Det vart utarbeidd åtte spørsmål om vurdering som gjaldt faga matematikk, norsk og kunst og handverk. 1/3 av elevane svarte i forhold til matematikk, 1/3 norsk og 1/3 kunst og handverk. 2.1 Rettleiar lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Skulen har skriftlege rutinar som klargjer at elevane skal ha rettleiing om måla for opplæringa. Nær 100 prosent av elevane i spørjeundersøkinga svarer at dei får rettleiing om kva som er måla for faget på ein slik måte at dei forstår kva dei skal lære. Lærarane forklarar i eigenvurderinga at årsplanar i fag blir gjort tilgjengeleg for elevane; den heng på veggen i klasserommet og blir lagt ut på skulens heimeside. Ein lærar skriv «Praksis er at faglærar har ein kort gjennomgang og informerer om kva som bør vektleggast i planen, kompetansemåla blir då gjort kjent for elevane. Kompetansemåla blir brotne ned til læringsmål som elevane blir 16

17 presentert for i oppstarten av kvar time eller til kvart emne. Kompetansemåla blir òg repetert og arbeidd med i forkant av testar og prøver.» Det er sendt inn døme på elevoppgåver i faga der det går fram kva kompetansemål og læringsmål oppgåvene er knytt til. 2.2 Rettleiar lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? Skulen har skriftleg rutine for undervegsvurdering der det står at lærarane skal rettleie elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i forkant av prøver, innleveringar, munnlege framføringar og anna arbeid. Dei skal òg rettleie gjennom samtaler undervegs i undervisningsforløpet og ved elevsamtaler og utviklingssamtaler minst to gongar pr. skuleår. Det går fram av vår spørjeundersøking at om lag 85 prosent av elevane meiner at dei får vite kva læraren legg vekt på når arbeidet i faget blir vurdert. Lærarane forklarar i eigenvurderinga at dei arbeider i tråd med instruksen på området. Ein lærar forklarar «Vi brukar ein del tid på å gå gjennom vurderingskriteria, både i starten av året og undervegs i arbeidet med dei ulike faga.» Ein annan lærar skriv «Lærar i faget orienterer elevane om kva som blir lagt vekt på gjennom formelle og uformelle samtalar. Døme på formelle samtalar er t.d. fagsamtalar og elevsamtalar. Uformelle samtalar er den daglege kommunikasjonen i klasserommet og på skulen. Elevane blir og gjort kjent med kva som blir vektlagt i undervegsvurderinga ein gong i halvåret. I forkant av nye tema/emne/prøver blir òg elevane gjort kjent med dei ulike vurderingskriteria.» Vi har fått fire anonymiserte døme på vurderingsnotatutskrift der elevane har fått halvårlege vurderingar frå lærarane i fag. Vi har tidlegare vist til at det varierer mellom faga i kva grad elevane blir vurdert opp mot kompetansemål i faga, jf. spørsmål Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? 43 prosent av elevane i vår spørjeundersøking meiner at dei ikkje får vite av lærarane undervegs i opplæringa kva dei får til i fag. Det er i tillegg nokre elevar som er usikre på om dei får slik informasjon undervegs i opplæringa. Lærarane i matematikk forklarar i intervju at dei gjev slik tilbakemelding og at dei har diskutert korleis tilbakemeldinga til eleven bør vere. «Det har vi snakka ein del om, seinast no med tilsynet. [ Vi gjev slik tilbakemelding] Gjennom utviklingssamtale i oktober og mars/april, [og ved] fagsamtale. Så får dei tilbakemelding etter prøver enten skriftleg eller munnleg. Og i løpet av undervisninga. Så kan det vere at vi ikkje har vore nøyaktige nok, sett i høve spørjeundersøkinga til elevane. Vi meiner vi gir gode nok tilbakemeldingar, men dei kan nok bli betre med tanke på tilbakemeldinga til elevane i spørjeundersøkinga. Vi har diskutert at vi kanskje må vere enno tydlegare på for eksempel at dette meistrar du. Vi har ikkje tatt opp i klassen kva som er gode tilbakemeldingar enno. 17

18 Ein lærar i eit anna fag fortel «Eg er ikkje flink nok til å gi tilbakemelding på meistring. Dette har ikkje vi snakka så mykje om. Vi oppmodar elevane til å følgje med på vurderingskriteria mens dei jobbar, for å kunne vite kor godt dei kjem til å gjere det i faget. Vi ser på vurderingskriteria i lag, slik at elevane ikkje skal få ei oppleving av at det er læraren sin smak som er kriteriet. Vi har ikkje snakka med elevane i kunst og handverk om kva tilbakemeldingar dei synes er gode.» I intervju med elevane vert det forklart at dei får tilbakemelding av lærarane i fag, men at det varierer på kva måte lærarane gjev tilbakemelding «Nokre lærarar har samtalar med elevane undervegs, medan andre berre deler ut eit ark. Vi får karakterar og som regel eit lite vurderingsnotat i tillegg. Etter prøve står det i eit notat kva vi har fått til i nokre fag. Matte og naturfag er døme på fag der vi får tilbakemelding. Ein gjennomgang av innsendte vurderingsnotatutskrift syner at elevane i varierande grad får presise tilbakemelding på kva dei meistrar opp mot kompetansemåla i fag. 2.4 Rettleiar lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? I underkant av 30 prosent av elevane svarar nei og 15 prosent av elevane er usikre på om dei blir rettleia om kva dei må gjere for å auke kompetansen i dei enkelte faga. Både rektor og lærarar forklarar i eigenvurderingane at elevane får rettleiing om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte fag. Rektor skriv i si eigenvurdering «I elevsamtaler, utviklingssamtaler og fagsamtaler gjev lærarane tilbakemeldingar om kva eleven meistrar i dei ulike faga, og korleis eleven kan auke kompetansen sin i faga. Slike framovermeldingar skal hjelpe eleven til å forstå kva som må til for å forbetre seg/få til ei god utvikling i faget. Eleven får skriftleg og/eller munnleg tilbakemelding undervegs i opplæringa, og på arbeid som eleven gjer i klassen eller heime.» I intervju utdjupar og reflekterer rektor «I nokon av [elev] svara så såg vi at det var variasjon mellom faga. Vi diskuterte om elevane forstår kva dei blir spurt om, eller klare dei ikkje å kople til dei vurderingssamanhengane dei inngår i? Snakkar lærarane med elevane om at dei no gjer vurderingsarbeid?» En lærar forklarar i intervju at «Eg er nok ikkje god nok på å trekke fram det positive, noko eg jobbar med. Det vi gjer i timen er å rettleie, men det er ikkje sikkert det blir oppfatta slik.» Andre lærarar fortel «Det handlar om å sette av tid til fagsamtaler med elevane, prate skikkeleg med dei om kva som må til for å auke kompetansen. Eg (lærar ein) har hatt fagsamtale med elevane i alle mine fire fag no på seinvinter. Vi har tid der elevane kan spørje, eg kan svare og utleie. Eg har ikkje gjort det same, men har planar om å gjere det (lærar to).» 18

19 Elevane vi intervjua forklarte gjennomgåande at dei får ulike typar tilbakemeldingar i fag. Nokre peika på at dei i første rekke fekk tilbakemelding i samband med halvårsvurdering to gonger i året «Vi får halvårsvurdering 2. gong i året. I tillegg får vi undervegsvurdering der det står kva vi kan bli betre på. Det står både kva vi får til og kva vi kan bli betre på. Dette gjeld alle faga. Det er ikkje så mykje tilbakemelding i det løpande arbeidet. Det kan vere dersom vi går igjennom leksa i timen.» Ein gjennomgang av innsendte vurderingsnotatutskrift syner at elevane i varierande grad får presise tilbakemelding på kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i faga. 2.5 Syter lærarane for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid? I skulens rutine for undervegsvurdering står det at lærarane skal syte for å involvere elevane i eige læringsarbeid ved at dei til dømes får vurdere eige arbeid, eigen kompetanse og eiga faglege utvikling. Verkemidla er logg, undervegssamtalar, fagsamtalar, eigenvurderingsskjema, kameratvurdering, elevsamtalar og utviklingssamtalar. I spørjeundersøkinga vår er det om lag 45 prosent av elevane som meiner at dei ikkje er med å vurdere ei oppgåve eller ei framføring. Vidare meiner om lag 50 prosent av elevane at dei ikkje får, eller er usikker på om dei får vere med å vurdere korleis dei utviklar seg i faget gjennom året. Skulen har i samband med tilsynet levert inn ein ny mal for elevsamtale klasse. Her er det ført opp spørsmål som «Kva arbeidsmåtar meiner du at du har størst utbytte av?» og «Korleis jobbar du fram mot kompetansemåla og læringsmåla i faga?» Rektor forklarar i intervju «I rutinen for undervegsvurdering er boksane nedst tenkt på som ei smørbrødliste av kva dei kan bruke til involvering av elevane i vurdering. Dei viktigaste av desse er fagsamtalen og elevsamtalen. Det er litt ulikt i kva grad det [metodane for elevinvolvering] blir brukt av dei ulike lærarane. Kameratvurdering vil seie at dei sit i grupper eller heile klassen og gir tilbakemelding til kvarandre, og dette blir brukt utan at eg veit kor mykje det blir brukt.» I intervju med elevar, rektor og lærarar kjem det fram at skulen har arbeidd aktivt med læringsstrategiar. Elevane fortel mellom anna «Vi snakkar med norsklæraren eller samfunnsfaglæraren vår om læringsstrategiar ( ) Vi kjenner ordet læringsstrategiar. Før utviklingssamtalane skal vi fylle ut eit skjema; der skal vi skrive om korleis vi meiner vi lærer best. Læraren tek omsyn til det vi seier om kva vi lærer best.» Det kjem fram døme i intervju med rektor og lærarar i eitt fag at skulen har endra vurderingsform for ein elev på bakgrunn av elevens læringsstrategi. 19

20 2.7 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag. 2.8 Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? 2.9 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga? 2.10 Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve rettleiing korleis eleven kan auke kompetansen sin? Spørsmåla frå gjeld halvårsvurdering utan karakter og forholdet mellom halvårsvurdering utan- og med karakter. Vi omtalar spørsmåla under eitt. Rektor skriv i eigenvurderinga «Vi har gjennom arbeidet med tilsyn sett at skulen må ha ei betre ordning som i endå større grad sikrar at alle elevar får halvårsvurdering utan karakterar nært opptil halvårsvurdering med karakterar midt i opplæringsperioden for alle fag i kl. Frå våren 2017 vil skulen difor innføre ei ordning som sikrar dette.» Skulen har i samband med tilsynet sendt inn ein ny skriftleg rutine for halvårsvurdering utan karakterar klasse ved Selje skule, per mars Her går det fram at alle faglærarar skal gje halvårsvurdering utan karakter munnleg eller skriftleg, men det skal dokumenterast med eleven si underskrift. Halvårsvurderinga skal gjevast i løpet av dei tre siste vekene før eleven får halvårsvurdering med karakter, midt i opplæringsperioden i alle fag, og på slutten i fag som ikkje blir avslutta Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? I kommunens rutine for å sikre læringsutbytte til grunnskuleelevane står det at kontaktlærarar skal sjå til at årsrapportar for elevar med vedtak om spesialundervisning vert lagt inn i Oppad sikker sonde innan 1. juni. Rapporten skal klargjere utviklinga til eleven. Rektor forklarar seg om skulens framgangsmåte i eigenvurderinga; «Skriftleg årsrapport for elevar med IOP vert utarbeida på slutten av skuleåret med frist 1.juni. Kontaktlærar i samarbeid med faglærar(ar) har ansvar for å skrive årsrapporten. Den skal innehalde ei skriftleg oversikt på den opplæringa som er gjeve, og vurdere utviklinga til eleven ut frå dei måla som er sette i IOP-en. Rektor kontroller og godkjenner årsrapport før den vert sendt ut til føresette, til ev. andre samarbeidspartar som skal ha årsrapport, og sender til arkiv sikker sone. Skulens framgangsmåte vert stadfesta av lærarane. Ein lærar uttrykkjer det slik i si eigenvurdering «Årsrapporten skal sikre vurdering om kor vidt måla i IOP har blitt nådd. I årsrapporten skal faglærarane vurdere måla og om eleven har nådd desse. Rektor kontrollerer og godkjenner IOP. 20

21 Vi har fått tilsendt tre anonymiserte årsrapportar der elevane si utvikling er vurdert ut frå måla i IOP. 4.3 Fylkesmannens vurderingar og konklusjon Lærarane skal rettleie elevane om kompetansemåla i læreplanen slik at det blir forståeleg for eleven. Eleven skal forstå både kva han/ho skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Elevane skal òg ha rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i fag. Vi finn at lærarane i tråd med skulens framgangsmåte gjer til kjenne og snakkar med elevane om kva dei skal lære, kva som er føremålet med opplæringa og kva dei legg vekt på i vurderinga av elevanes kompetanse. Undervegsvurdering skal gje lærarane grunnlag for å tilpasse opplæringa og gje elevane høve til å auke kompetansen i det enkelte fag. Dette inneber at elevane må få tydeleg og god tilbakemelding og rettleiing i løpet av opplæringa. Undervegsvurderinga skal gjevast løpande og systematisk, og kan gjevast både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga er todelt. Den skal gje informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemåla i det enkelte fag, og den skal gje rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen. Eleven må derfor få tilbakemelding på kva han eller ho meistrar i faget, ut frå dei ulike kompetansemåla i læreplanen for fag. Ei god undervegsvurdering er kjenneteikna ved at lærer og elev systematisk brukar informasjonen dei får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremme læringa. Vi merkar oss at mange av elevane i spørjeundersøkinga meinte at dei ikkje fekk, eller var usikker på om dei fekk tilbakemelding på kva dei meistrar i fag, korleis dei kan auke kompetansen i fag og om dei var involvert i vurderinga av eige læringsarbeid. På same tid meiner både elevane vi snakka med, rektor og lærarar at elevane i det heile får slik rettleiing og involvering i fastlagde samtalar og undervegs i opplæringa. Det er vårt inntrykk at at det er behov for at skulen og dei tilsette arbeidar meir med å utvikle ein kollektiv vurderingspraksis og avklare kva som er føremålet og kva som kjenneteiknar undervegsvurdering av elevane. Herunder involvering av elevane i eige læringsarbeid. Elevane skal ha halvårsvurdering utan karakter før halvårsvurdering med karakter, men så nært at vurderingsgrunnlaget er likt. Ei halvårsvurdering som berre vektlegg vurdering med karakter er forskriftsstridig. I samband med tilsynet har skulen oppdaga at det har vore for lang avstand i tid mellom halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter ved skulen. Det er no utarbeidd ein eigen rutine som skal sikre at elevane får halvårsvurdering i fag utan karakter tre veker innan dei får halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurdering med karakterar blir gjeve per 15. januar og 15. juni årleg. Vi finn at for elevar som har spesialundervisning så har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling opp mot måla i IOP. Skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte imøtekjem dei aktuelle lovkrava. 21

22 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens observasjonar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar på 8., 9. og 10 årstrinn i faga: kunst og handverk, norsk og matematikk. 22