Kjøttet skårer bra hos åtte av ti

Transkript

1 Kroken på døra for svenske svineprodusenter 26 side Hvorfor er god hygiene viktig? Kjøttet skårer bra hos åtte av ti TEMA: energiløsninger side side

2 C M Y CM MY CY CMY K Alle unger hos purka Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Smågriskrybbe glidebeslag. Rustfritt stål. Enkel betjening. Gi Nuklospray Yoghurt fra dag 1. Små mengder gir store resultater. Start med 2 dl. pr. kull/dag og øk etter hvert. Etter 3 uker blandes spegrisfôr i yoghurten. Praktiske resultater hos norske svineprodusenter har gitt flere fravente og 0,5 1 kg. økt fravenningsvekt. Norgesfor.pdf :53:10 Basert på melkeråstoff levert av Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo spegrismelk. Ta vare på flere grisunger bruk Mambo grisemor og Sprayfo spegrismelk. Spegrismelk Den optimale melkeerstatning. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. Sprayfo har mikro fettpartikler kapslet i protein. Sprayfo er lettoppløselig. Spegrismelk inneholder 50% skummetmelkpulver Nærmeste forhandler på Når resultatet teller Ideal slaktegrisfôr gir: - Høy kjøttprosent - God fôrutnyttelse - Lite fett Foto: Coop Mega Ideal slaktegrisfôr - vår kompetanse! 2 svin 9/2011

3 svin 9/2011 3

4 i n n h o l d N R. 9 / Å R G A N G Avl og semin Data Diverse Ren durocfar til Norturas slaktegris 20 Genomisk seleksjon i alle raser i Danmark 37 Fokus USA [avlsbesetningsmøte] 38 Avlspriser utdelt [avlsbesetningsmøte] 39 Lag registreringsbildene slik du vil ha dem [ingris aktuelt] 46 Hele skjermen kan brukes [ingris aktuelt] 46 FK Agritopper på visitt 6 Satser på biogass 22 Spennende anlegg til fem millioner 24 Griser gravde fram gammelt gravsted 26 Sparer ikke på såpeskummet [tema utstyr hjelpemidler] 28 Hvorfor er god hygiene viktig? [tema utstyr hjelpemidler] 30 Ny ventilator skal halvere strømforbruket [tema...] 32 Ventilasjonens fire hovedmomenter [tema utstyr hjelpemidler] 33 Elmia Djur & Inomgård [tema utstyr hjelpemidler] 34 Svineprodusenter på Elmia 35 Dyrevelferd Strengere dyrevelferdskrav Danmark 36 Fôring og stell Grovfôr til purker et kinderegg i svineproduksjon 14 Praktisk bruk av grovfôr til purker 16 Våtfôr et levende medium som må temmes 18 Helse Etterveer god effekt av smertelindring 12 Kjøttmarked Leder Utfordringer i kjøttmarkedet [styremedlemmets sak] 6 Fjørfe og svin tar markedsandeler 8 Kjøttprosent til himmels [leder] 5 Sterk tillitserklæring [leder] 5 Norden Næringspolitikk Produksjon Tvangsauksjoner på nivå med 90-tallet 9 Dansk svineprodusentleder sier prosent må ut 36 Produktivitetsutvikling i norsk svineproduksjon [direktøren direkte] 10 Utdanning og kompetanse Økonomi Fire nye cand pig ere 9 Grisehus for framtida heter studieheftet 44 Norges første smågrishøyskolekurs 45 Gode dekningsbidrag i november [grisebørsen] 42 Kornprisene faller internasjonalt 43 Forside: Far og datter lager middag sammen, og råvaren er sunt og godt svinekjøtt. En ny forbrukerundersøkelse viser at åtte av ti har god eller svært god tillit til norske kjøttprodukter. [Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 610, for medlemmer kr 710, for ikke-medlemmer kr 355, for studenter/elever Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes / organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Avlssjef Bjarne Holm Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r Kjøttprosent til himmels Det har skjedd en voldsom utvikling i kjøttprosenten på norsk gris de siste åra. Flere kilo med fett er byttet ut med muskelmasse. For femten år siden lå vi betydelig under danskene i middels kjøttprosent, og vi lå lavest i Norden. Dette gapet er nå lukket. Disseksjonsresultatene viser faktisk at norske slaktegriser nå har den høyeste kjøttprosenten i Norden. Dette går fram av Animalias årlige publikasjon om kjøttets tilstand. Så er kanskje ikke «fjeldaperne» så verst likevel, i hvert fall når det handler om andre ting enn fotball. Middels kjøttprosent er nå åtte prosentenheter høyere enn da vi startet med kjøttprosentmålingene i På en 80 kilos gris betyr det 6,5 kilo mer kjøtt på bekostning av fett. Det er verdt noen linjer på en plass som dette. Vi vet at arvbarheten for kjøttprosent er svært høy, men framgangen kan sikkert forklares med bedre fôring og annen kompetanseutvikling også. Poenget er at alle som er opptatt av å studere ressursbruken i for eksempel norsk svinekjøttproduksjon, bør finne oppmuntrende lesning her. De fleste vil mene at mer kjøtt på bekostning av fett er bra, men ikke nødvendigvis alle. For forbrukeren, og dermed også for produsenten, er kvalitetsopplevelsen avgjørende. Det jobbes nå tverrfaglig for nettopp å sikre god kvalitet på eksempelvis fettsyrene i kjøttet. Og avlsmessige grep er tatt for å sikre mer intramuskulært fett i kjøttet. Alt sammen for å sikre en råvare som smaker bra, men også er helse- og ernæringsmessig god. Ei næring som jobber bevisst på alle disse områdene er åpenbart på rett spor. Det handler om å utnytte ressurser på en etisk og produksjonsfaglig lønnsom måte, og samtidig produsere kvalitet til konkurransedyktig pris. Det er forbrukeren som til syvende og sist gjør sitt valg. I dagens tøffe konkurransesamfunn må en altså greie å holde mer enn to tanker i hodet samtidig. «På en 80 kilos gris betyr det 6,5 kilo mer kjøtt på bekostning av fett. Det må være god ressursutnytting» Sterk tillitserklæring Åtte av ti forbrukere sier de har stor eller meget stor tillit til norske kjøttprodukter, og stadig flere av forbrukerne sier at de har svært stor tillit. Det er naturligvis oppløftende for hele verdikjeden. Så la oss suge på karamellen før den smelter. Gode tilbakemeldinger bør også påkalle en viss ydmykhet, for her er fallhøyden stor. Det skal så uhyggelig lite til før byggverket deiser i bakken. Det vet vi av erfaring. Tillit er ikke noe man får og har, men noe en hele tida må gjøre seg fortjent til gjennom målbevisst arbeid over lang tid. Animalia har målt forbrukertilliten til norske kjøtt- og eggprodukter siden Hovedresultatene viser at 67 prosent har tillit til kjøtt- og eggbransjen som sådan, og 78 prosent har tillit til de konkrete kjøttproduktene. Andelen som har svært stor tillit til norsk kjøttbransje og norske kjøttprodukter har økt med seks-sju prosent fra 2010 og til Det er under seks prosent som sier at de har liten tillit til norske kjøtt- og eggprodukter, en andel som har holdt seg konstant de siste årene. svin 9/2011 5

6 d i v e r s e / k j ø t t m a r k e d Nye FK Agritopper på visitt De nye kostene i ledelsen av Felleskjøpet Agri har feid en stund, og nå har den nye styrelederen og daglige lederen vært på besøk for å stifte nærmere bekjentskap med Norsvin og Norsvin International AS. FK Agri er som kjent en av eierne i Norsvin International AS, sammen med Nortura og Norsvin. I oktober spanderte den nye administrerende direktøren i FK Agri, John Arne Ulvan, og styreleder Einar Enger en dag på Hamar for å gjøre seg kjent med Norsvins nasjonale og internasjonale aktiviteter. Det innebar blant annet en tur gjennom Norsvin Delta, hvor de aller beste råneemnene av duroc og landsvin CT-skannes og skilles ut. GOD TONE: Det var en lett og god tone mellom Norsvins styreleder Willy Finnbakk (f.v.) og administrerende direktør John Arne Ulvan og styreleder Einar Enger i FK Agri da de ble orientert om avlsarbeidet og CT-skanningen av råneemner på Norsvin Delta. styremedlemmets sak Utfordringer i svinekjøttmarkedet Geir Heggheim styremedlem norsvin Etter noen år med fallende økonomi i svinenæringa, spesielt grunnet stigende kraftfôrpriser, kunne vi i vår etter jordbruksavtalen var i boks trekke et lettelsens sukk. Med kroner 1,20 i økt målpris, samt forpliktelsen i å fjerne matproduksjonsavgifta hadde mange av oss svinebønder en følelse av at det var ryddet rom for å kompensere for tre-fire år med galopperende kostnadsvekst og sterkt krympende marginer. Men nå bikker det skikkelig i mot igjen! Det sies at hele grillsesongen er nærmest druknet i lag med korn og poteter, slik at det i stedet har resultert i mye innfrysing i en viktig periode hvor det normalt skulle blitt tatt gris ut av lager. Det er nå for inneværende år estimert et overskudd på 3700 tonn, og for neste år hele 4700 tonn. Med dette som bakteppe legger nå markedsregulator seg på minus 60 øre i forhold til målpris for inneværende avtaleår. Det er all grunn til å spørre; hvor ble det av kostnadsdekningen som lå i jordbruksoppgjøret? Nå er det en ting som betyr noe, og det er at alle som jobber med salg av svinekjøtt bretter opp armene! Vi er nemlig nødt å få fart på salget igjen! Her har både kjøttindustrien og opplysningskontoret for egg og kjøtt en jobb å gjøre. Salget av svinekjøtt har historisk sett hatt en jevn framgang over svært mange år, men de siste åra har veksten stoppet opp. Noen vil nok prøve å forklare dette med nye sunnhetsmessige trender så vel nasjonalt som internasjonalt, men faktum er at konsumet av svinekjøtt per innbygger i Norge fortsatt ligger lavt, og svært langt under sammenlignbare land. For svinenæringa blir det nå avgjørende viktig at kjøttindustrien setter full fokus på salg og utvikling av nye produkter innen svinekjøtt! 6 svin 9/2011

7 LYD - Nortura øker slakte- og kjøttkvaliteten Mer intramuskulært fett - mer smak Mindre tap av kjøttsaft - mer smak, mindre svinn Fotograf Tina Westergaard svin 4/2011 7

8 d i v e r s e Vi spiser kjøtt som før Fjørfe og svin tar markedsandeler Nordmenn spiser totalt ca 50 kilo kjøtt i året eller 130 gram pr dag uavhengig dyreslag, viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Totalt har kjøttforbruket i Norge vært stabilt fra 2009 til Forbruket øker med henholdsvis 2,7 prosent på fjørfe og 1,7 prosent for svin på bekostning av forbruket av storfekjøtt som går ned 5,4 prosent. Forbrukerne har både fått mer kunnskap om næringsinnholdet i lyst kjøtt og samtidig er de mer opptatt av sunnhet og helse det er nok noe av forklaringen på utviklingen. Samtidig går Alle matglade kan glede seg: høstens mat-happening på TV2 brakte løs søndag 6. november. Santa Kristina og Livèche er Norturas bidrag i konkurransen. vi i bresjen sammen med avlsorganisasjonene og våre kjøttprodusenter for stadig å utvikle en bedre råvare. Her til lands hvor vi spiser vi 21 kilo svinekjøtt i Kan kvalitetsskinka fra Bøverstad gård i Stange hevde i konkurransen med de andre kjøttråvarene som er med i konkurransen? Det får vi svar på før jul. Mat med regional identitet er hovedingrediensene i programserien»det Norske Måltid» som begynte i november. Fem lag konkurrerer, og i laget «Østpå» stiller Nortura med spekeskinka Santa Kristina som Sverre Lang-Ree fra Bøverstad Gård på Stange produserer råvaren til. Fra Løken gård i Trøgstad produserer Kjell Grav den saktevoksende Livèche kyllingen. Nå må vi bare lenke oss foran TV en og bli med på den fantastiske matreisen vi får se. Det er det ypperste av norske råvarer som blir trukket fram blant de 49 nominerte produktene, og vi gleder oss året, er arbeidet bak Edelgrisen et godt eksempel i så måte, sier Nina Sundqvist i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior. Beregnet forbruk (kg per innbygger) Er Santa Kristina best av det beste? Endring siste år (%) Storfe 14,0 14,3 13,4 12,7-5,4 Lam 3,6 3,9 3,5 3,5 0,5 Svin 21,5 21,0 20,7 21,0 1,7 Fjørfe 7,4 8,7 8,3 8,5 2,7 Viltkjøtt 1,3 1,3 1,3 1,3 0,7 Uspesifisert 3,1 3,2 3,1 3,1 1,3 Totalt 50,9 52,4 50,3 50,2-0,2 herav husdyrprodukter 46,5 47,9 45,9 45,8-0,3 [Kilde: NILF, basert på tall fra Totalmarked og beregnet på oppdrag fra Animalia] over at Nortura har to av ti produkter i kjøttkategorien som skal konkurrere seg fram til forhåpentligvis en finaleplass 11. desember, sier konserndirektør Kristin Olstad Schea i Nortura. Fakta om Santa Kristina Santa Kristina er en langtidsmodnet (24 mnd.) norsk spekeskinke som er inspirert av søreuropeisk mattradisjon. De to gårdene som produserer skinkegris til denne skinka ligger begge ved Mjøsa og grisen er en blanding av 50 prosent landsvin, 25 prosent yorkshire og 25 prosent duroc. Skinkegrisen har høyere slaktevekt en vanlig gris (160 kg levendevekt) Skinka produseres på Nortura Tynset. Klar? Er du klar for Fatland i Fatland Jæren Fatland Ølen Fatland Oslo Til Fatland 8 svin 9/2011

9 d i v e r s e Tvangsauksjoner på nivå med 90-tallet Antallet danske tvangsauksjoner i landbruket er på sitt høyeste nivå siden Og nettopp dette året var det siste kriseåret på 90-tallet, i følge Økonomisk Ukebrev gjengitt i Landbrugsavisen. Tallet på tvangsauksjoner de 12 siste månedene til og med september nådd opp i 226, mot 205 i den foregående 12 månedersperioden. Men Klaus Kaiser, næringsøkonomisk sjef i Vitensenteret for landbruk, frykter at nivået kan stige enda mer. Kreditorene viste tålmodighet i starten av krisen. Men denne tålmodigheten er nå i ferd med å forsvinne. Det er dette som nå avspeiler seg i tallene over antall bruk på tvangsauksjoner. Mitt tips er at tallet på tvangsauksjoner vil stige ytterligere i de kommende månedene. Men så er det mulig at tallene vil falle igjen, fordi vi ser forbedrete inntektsmuligheter i landbruket, sier Kaiser. Bare i september i år ble 29 landbrukseiendommer sendt på tvangsauksjon. Og det er kraftig stigning sammenliknet med juli og august, hvor det var henholdsvis 13 og 21 tvangsauksjoner. Men ser en på tallene for de ni første månedene av 2011 så var stigningen «bare» på seks prosent. SLIPPER: Dette bildet viser fôrsentralen og inngangsdøra til grisehuset til en dansk produsent som heldigvis slipper tvangssalg av eiendommen. Fire nye cand pig ere «Purkeprinsen» FIRE NYE: Disse fire avsluttet Norsvinskolen som cand pig ere, landets høyeste utdanning i praktisk svineproduksjon. Fra venstre Terje Heggelund, Felleskjøpet Agri Hamar, fungerende Norsvinskolerektor Anders Øfsti, Jan Edvin Kulseth, Selbu, Martin Hammer, Levanger og Oddvar Pettersen, Ilseng. PURKEPRINS: Nortura har satt opp en ny pris til egne formeringsbesetninger. Den ble delt ut på Norsvins avlsbesetningsmøte, og Ove Aanestad, Varhaug i Rogaland, ble den første til å vinne tittelen «årets purkeprins». [Foto: EM] Landbruksleverandøren av gulvbelegg for Postboks Haugesund Tel.: Tel.: Web: GRISEBINGER FORGANGER MELKEROM EPOKSY AKRYL POLYURETAN EPOKSY MALING Fra kun: 34,-/m 2 2 strøk: 0,35 kg/m 2 eks. mva. svin 9/2011 9

10 p r o d u k s j o n direk tøren direkte Olav Eik-Nes adm. direktør i norsvin Produktivitetsutvikling i norsk svineproduksjon Går vi tilbake til vår nære fortid og ser på hvilken produktivitetsutvikling som har vært i norsk svineproduksjon de siste 10 årene, er min påstand at det er få næringer som kan vise til lignede utvikling, skriver direktør Olav Eik-Nes i Norsvin. Går vi tilbake til vår nære fortid og ser på hvilken produktivitetsutvikling som har vært i norsk svineproduksjon de siste 10 årene, er min påstand at det er få næringer som kan vise til lignede utvikling! Her følger eksempler på dette. I år 2010 ble det produsert 28 tusen tonn mer svinekjøtt på samme antall purker som i år Korrigert for økt slaktevekt produserte ei avlspurke 160 kilo mer svinekjøtt i år 2010 enn i år Det vil si en årlig vekst på 16 kilo svinekjøtt. Av denne produktivitetsøkningen på 160 kilo er det 8 kilo mer rent svinekjøtt, eller sagt på en annen måte 8 kilo mindre fett enn det tilsvarende antall kilo bestod i for 10 år siden. Dette er en verdiøkning som både kommer produsent, kjøttindustri og forbruker til gode. Et annet parameter er fôreffektivitet. I samme 10-årsperiode som antall tonn produsert svinekjøtt har økt med 28 prosent har forbruket av svinefôr økt med 10 prosent. Sist, men ikke minst må vi nevne utviklingen hva gjelder prosent kjøtt i hver slaktet gris. Fra år 2000 til 2010 har den økt med fem prosentpoeng. For norsk svineproduksjon betyr det at det i dag produseres 6400 tonn mer rent kjøtt på samme volum slakt som for 10 år siden. Så det er bare å konstatere at produktiviteten har vært sterkt stigende i norsk svineproduksjon de siste 10 årene. Årsakene til denne utviklingen er flere. For det første har den kraftige strukturendringen i denne perioden bidratt til en profesjonalisering av næringen. Også fra andre land viser all erfaring og viten at en strukturendring gir effekt på produktiviteten. For det andre er kravet til generell effektivitet i landbruksnæringen en drivkraft i seg selv til å dyktiggjøre seg som svineprodusent, ved å ta i bruk ny kunnskap og produksjonsteknologi. Her har Norsvin bidratt sterkt gjennom sitt faglige engasjement og kunnskapsformidling gjennom Norsvinskolen. Det er totalt 1500 som har gått denne skolen i disse årene. Videre har utvikling av et bedre fôr, samt en stor avlsframgang, bidratt sterkt til denne produktivitetsutviklingen. For norsk svineproduksjons framtidige konkurransekraft er det viktig at denne produktivitetsutviklingen fortsetter i minst samme tempo i årene framover. Skal Norsvin bidra til dette som avlsselskap på lang sikt forutsetter det at en lykkes med å styrke sin posisjon som internasjonalt avlsselskap med inntjening fra salg av genetikk i et større marked. Dette for å gjøre oss i stand til å finansiere utviklingen av et konkurransedyktig avlsmateriale. Med den internasjonale anerkjennelse som Norsvins avlssystem og avlsmateriale har fått de senere årene, bør dette absolutt være realistisk. Norsvin starter nå en prosess overfor sine eiere for å se på mulighetene for å skaffe til veie utviklingskapital som vil bidra til å sikre Norsvin som internasjonalt avlsselskap og derigjennom framtidig inntjening. Dette temaet vil stå sentralt i regionmøtene og andre fagmøter nå i høst. 10 svin 9/2011

11 Tid for gris Fjøssystemer bruker mye tid på gris, slik at du kan bruke litt mindre. Vi har plukket ut de beste produktene fordi vi vet hvordan effektive grisefjøs bygges og driftes. Og gode grisefjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Vi planlegger, prosjekterer, innreder og bygger komplette grisefjøs fra gulv til tak. Big Dutchman fôringsanlegg for tørrfôr og våtfôr Inventar i glassfiber, fiberplater, betong og plast/rustfritt Big Dutchman ventilasjon Vaskerobot Krybber i rustfritt og polymerbetong Plastrister fra MIK, Tribar og betongspalter Se for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no svin 9/

12 h e l s e Etterveer god effekt av smerte Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Ingen døde spegriser 1 7 døde spegriser Ubehandlet Behandlet Ubehandlet Behandlet Purker kan ha smertefulle etterveer etter grising. Smertelindrende behandling kan forbedre purkenes evne til å passe ungene og redusere spedgrisdødeligheten fortalte svinefagdyrlege Frede Keller på Svinekongressen i Herning. Effekt av smertelindring Antall purker Ubehandlet Behandlet Effekt med og uten fødselshjelp % døde spegriser Fødselhjelp Ingen fødselhjelp Effekt hos unge kontra eldre purker % døde spegriser 1. kull 2. kull 3. kull 12 svin 9/2011 Oxytocin eller smertelindring? En del purker er i dårlig form de første dagene etter grising og tar ikke så godt vare på ungene sine som de burde. Ikke så sjeldent ligger purkene på magen med juret godt skjult under seg. Disse purkene kan ha MMA, jurbetennelse eller andre smerter i jur og spener, men disse purkene kan like gjerne ha sterke og smertefulle etterveer etter grisingen. Injeksjoner med oxytocin etter fødsel forsterker etterveene og er forbundet med stor smerte slik at en må vurdere om dette er nødvendig. Kanskje er det mer riktig og virkningsfullt å gi smertelindring? Smertefulle etterveer Etterveer er en naturlig prosess som skal hindre blødninger etter fødselen og klargjøre børen til en ny drektighet. Etterveene er avhengig av at det frigis oxytocin fra hypofysen. I forbindelse med en drektighet er børen hos purker utvidet til liter. Etter fødselen skal børen trekke seg sammen og reduseres til en knyttneves størrelse. Sammentrekningen av børen tar fra en til tre uker. Etter en naturlig fødsel tar det en uke, men har vi vært inne med en hånd i forbindelse med fødselshjelp tar det tre uker. Etterveer hos kvinner er godt kjent og nøye beskrevet. Livmoren er uelastisk. Hos førstegangsfødende er det en konstant sammentrekning og det er raskt overstått. Hos flergangs fødende er det et langstrakt forløp med tilbakevennende sammentrekninger i forbindelse med amming. Det er stigende smerteintensitet hos flergangsfødende og ved tvillinger. Det er anbefalt ganske store doser smertestillende til kvinner de første trefire dagene etter fødsel. Et kjerringråd er å ta en hard pute mot magen og legge seg på magen oppå puta inntil krampene slipper taket. Ikke utenkelig at noe parallelt er tilfelle hos purker. Kanskje det er for å lindre etterveer at purkene ligger på magen? Forsøk med smertelindring Danskene har gjort forsøk i seks gode og tilfeldig utvalgte besetninger. I forsøket ble halvparten av purkene behandlet med smertestillende medisin to ganger 6 og 30 timer etter grising. Det var tilfeldig hvilke purker som ble handlet og ikke. Purker som hadde ørenummer som sluttet på partall ble behandlet, men de mer oddetall ikke ble behandlet. I for søket ble det registrert antall levendefødte og dødfødte, om det var fødselshjelp eller ikke, hvor mange unger purkene lå med første døgnet, om de var smertebehandlet eller ikke og antall spedgriser i 5. levedøgn. 846 purker inngikk i forsøket 420 ble behandlet med Metacam (2 ml per 100 kg) og 426 var ubehandlet. 20,3 prosent av purkene fikk fødselshjelp og purkene lå med 13,4 grisunger første døgnet. Mindre spedgristap etter behandling Det var flere purker som hadde mistet unger blant de ubehandlede purkene sammenlignet med de som hadde fått smertestillende behandling (figur 1). For purker som hadde fått fødselshjelp var det store positive utslag for smertelindrende behandling på spedgristap. 70 prosent av purkene som ikke hadde fått behandling mistet unger de fem første døgnene, mens de som hadde fått behandling hadde 40 prosent med tap i samme periode (figur 2). Når de fordeler på kullnummer er det størst utslag i redusert tap hos ungpurker og purker med 3. kull og oppover (figur 3). Størst effekt etter fødselshjelp Det var signifikant reduksjon i antall døde spedgriser hos purker som hadde blitt behandlet med Metacam og den gjennomsnittlige reduksjonen i dødelighet var på 0,3 grisunger per purke. Største effekt av smertelindrende behandling var det hos purker som hadde fått fødselshjelp og effekten av behandlingen stiger med stigende kullnummer. Dette kan også ha en sammenheng med at det er større frekvens av fødselshjelp hos eldre purker. Oxcytocin gjør vondt og bør ikke brukes etter fødsel. Smertelindrende behandling etter grising forbedrer purkenes evne til å passe grisungene, konkluderte Frede Keller i sitt foredrag.

13 h e l s e lindring SMERTELINDRENDE: Oxcytocin gjør vondt og bør ikke brukes etter fødsel. Smertelindrende behandling etter grising forbedrer purkas evne til å passe grisungene, konkluderte Keller. [Foto: TM] svin 9/

14 f ô r i n g O G S t e l l Grovfôr til purker et kinderegg i Argumentene for å bruke godt med grovfôr til purker er mange og gode. Mange slurver likevel med dette fordi de mener det er for tungvint, eller gir utgjødslingsproblemer. Men noen produsenter får det til. Tør du å la være? Bente Fredriksen Animalia Mange produsenter har blitt flinkere når det gjelder å gi grovfôr i drektighetstida. Vi ser imidlertid ofte at mengden grovfôr som gis er for liten til å gi purka en god metthetsfølelse. Og når purkene overføres til fødeavdelingen, er det ofte full stopp i grovfôrtilgangen, med argumenter om at grovfôret ikke må oppta plass i magen til fordel for kraftfôret i dieperioden, eller at vakumanlegget ikke klarer å håndtere det. Drektighetstida Fra naturens side vil grisen benytte store deler av dagen til å rote etter mat og til å spise. I drektighetstida fôres purkene vanligvis bare 1 2 ganger om dagen. Den mengden kraftfôr de får spises opp i løpet av få minutter. Ved å gi rikelig med grovfôr økes etetida betraktelig. Dette er gunstig tidsfordriv som øker dyrenes velferd. Ved tilstrekkelig grovfôropptak i drektighetstida økes magevolumet. Dette fører igjen til at purkene blir i stand til å ta opp større mengder kraftfôr i dietida, noe som gir seg utslag i mere melk og bedre tilvekst hos spedgrisene. Grovfôret har også en gunstig effekt ved å gjøre innholdet i magesekken mindre flytende, øke slimproduksjonen og gjøre slimhinna mindre utsatt for magesår. Holdstyring er viktig. Ved å gi godt med grovfôr er det også lettere å unngå at purkene blir for feite før grising. Overgang til fødeavdeling Flytting til fødeavdeling innebærer ofte en rekke stressfaktorer for purkene; ny binge, annen fôring og kanskje annet fôringssystem. Særlig for ungpurker som for første gang blir plassert i en binge alene, uten nær kontakt med artsfrender, kan overgangen være tøff. Dersom også grovfôret forsvinner i denne sårbare perioden, kan stressbelastningen bli for høy og gi seg utslag i magesår eller nedsatt produksjon i laktasjonen. Finske studier har vist at det å øke mengden fiber i fôret i denne perioden også øker råmelksytelsen. Fødsel og dietid Økt mengde fiber i fôret før fødsel gjør også at problemene med forstoppelse hos purkene rundt fødsel blir mindre. Dermed kommer de også fortere i gang med å øke fôropptaket etter fødsel. De finske studiene har også vist at økt inntak av fiber i perioden før fødsel gjør at selve fødselen forløper raskere. Når man vet at ca. 80 % av grisungene som er dødfødte dør i forbindelse med fødselen, innebærer dette at også antall dødfødte kan reduseres ved hjelp av grovfôr. Mange har også erfart at grovfôr kan forebygge grisingsfeber. Også utover i dieperioden er det viktig at purkene har tilgang på noe grovfôr, selv om inntaket her vil være betydelig lavere enn i drektighetstida. Tilstrekkelig vanninntak i dieperioden er svært viktig for melkeproduksjonen. Inntak av grovfôr vil stimulere purkene til å drikke nok. Sist men ikke minst vil grovfôr i dietida motvirke at purkene blir matleie. LIKER DET: Purkene setter stor pris på grivfôret, her gitt i fôrhekk over tro, noe som reduserer fôrspillet. [Foto: Oddbjørn Kjellvik] 14 svin 9/2011

15 f ô r i n g O G S t e l l svineproduksjon Reproduksjon og bogsår Purker som har et høyt fôropptak i dietida vil ha bedre reproduksjonsresultater enn purker som spiser lite. Dette skyldes at produksjonen av kjønnshormoner (FSH og LH) både under og etter laktasjon vil være høyere hos purker med høyt fôropptak. Dette er viktig for vekst og modning av eggene fram mot eggløsning. Siden grovfôropptaket i drektighetsperioden påvirker kraftfôropptaket under laktasjonen, vil det altså også ha en positiv innvirkning på reproduksjonen i neste syklus. På samme måte påvirkes frekvensen av bogsår. Utvikling av bogsår henger nøye sammen med holdtap gjennom dieperioden. Ved å øke kraftfôropptaket vil holdtapet bli mindre og risikoen for utvikling av bogsår vil avta. Forskriftsfestet Forskrift om hold av svin 22 slår fast at «I tillegg til annet fôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging.» Selv om forskriften nevner halm som aktuelt grovfôr, vil vi minne om at vanlig halm har negativ fôrverdi til gris. Halmen har mange andre positive egenskaper som aktivitets- og redebyggingsmateriale, men som grovfôr er høy og surfôr langt å foretrekke. Selv om forskriften videre slår fast at «Det ikke er krav om fôr med høyt fiberinnhold ved fri tilgang til annet fôr», vil vi anbefale at purkene får litt grovfôr også mens de går på appetittfôring i dietida. Tilvenning De fleste purker er glade i godt grovfôr og spiser med god appetitt. Purker som ikke er vant med grovfôr kan imidlertid ha behov for en ganske lang tilvenningsperiode (flere uker). Dette bør man tenke på både når det gjelder ungpurker og ved fôrskifter gjennom produksjonssyklus. En spesiell utfordring her kan være purkeringene hvor fôring i nav og satellitt kan være svært forskjellig. Også overgang fra silo/rundballer til høy kan være vanskelig, særlig for ungpurker. Dersom man har mulighet å bruke samme type grovfôr under oppdrettet som purkene vil få senere, er det det beste. Positive effekter av grovfôr Lavere frekvens av magesår Lettere å regulere hold Minde forstoppelse rundt fødsel Kortere fødselsforløp Færre dødfødte Økt råmelkproduksjon Høyere fôropptak i dietida Mindre holdtap i dietida Lavere frekvens av bogsår Bedre tilvekst hos spedgrisene Bedre reproduksjon Bedre velferd LITT ARBEID: Tildeling av grovfôr krever litt ekstra arbeid, men er vel verdt det. [Foto: Bente Fredriksen] Ny bestillingsløsning på Enkelt trygt effektivt å bestille øremerker og andre produkter hos oss. Leverandører til Nortura og KLF-slakteriene oppnår gunstige avtalepriser ved å bestille på OS ID as 2550 Os i Østerdalen Kundeservice: svin 9/

16 f ô r i n g O G S t e l l Praktisk bruk av grovfôr til purker Vi må sørge for å gi purkene grovfôr av god kvalitet og som er smakelig for purkene. Det er viktig å finne en måte å handtere og gi grovfôr på som gir minst mulig arbeid. Oddbjørn Kjelvik Nortura Team gris Høy: Høy bør ikke være for grovt. Purkene liker best tidlig slått høy. Høy er enklest å lagre, en er ikke avhengig av at mengden må brukes opp før et bestemt tidspunkt. Silo: Gras med litt fortørking, lagt i rundball eller silo er smakelig fôr for purkene. Blir surfôret for bløtt vil det gi mer problem med renhold i bingen. Utfordringa vil være tilgangen til surfôr, og om en klarer å bruke opp fôret før det oppstår kvalitetsproblemer. Små rundballer kan være løsningen, og drives det med storfe på gården vil silo være grei løsning. I store besetninger går det også bra med stor rundball, men disse bør brukes opp innen fem-seks dager. Kvalitet grovfôr Det er viktig at høy/silo/rundball er av god kvalitet, med god smakelighet som gir et godt fôropptak. En må være spesielt nøye med å unngå muggsopp og SILO: Silo gitt i tallebinge. [Foto: Oddbjørn Kjellvik] eventuelle mykotoksiner i grovfôr til purker. Øk gjerne stubbhøyde til 10 cm for å unngå å få med minst mulig jordpartikler. Hvordan gi fôret Aktuelle tildelingsmåter: I troa På golvet i bingen I fôrhekk I en del binger vil det være praktisk å gi grovfôret i troa eller på golvet i bingen. Skal grovfôret gis på golvet i bingen må det være i den tørreste delen av bingen. Fôrhekk bør stå over tro eller være bygd med tro. Det fôret som dras ut vil da stort sett havne i troa, og det blir mindre spill av grovfôret. Ved å unngå fôrspill blir renholdet av bingen enklere. Det ser ut som fôrhekker med 7,0 8,0 cm åpning mellom spilene fungerer bra. Mengde grovfôr Fôrmengden bestemmes delvis av fôropptaket hos purkene. Det bør ikke bli liggende mye igjen, da blir det trampa ned og krever mye renhold av bingen. Tilvenning til grovfôret er viktig, særlig for høy. Et mål på riktig mengde vil være at de får så mye at de stort sett spiser det opp. I et forsøk med 16 hybridpurker ble det registrert et opptak i gjennomsnitt på 0,54 kg tørrstoff per dag (Bøe og Jenssen, Husdyrforsøksmøtet 2000). Fôrtype, kvalitet og tilvenning til fôret kan påvirke opptatt mengde mye. Bruk av grovfôr vil medføre noe manuelt arbeid, men god tilrettelegging letter arbeidet. TRO: Fôrhekk med tro. [Foto: Oddbjørn Kjellvik] 16 svin 9/2011

17 KIA SORENTO VAREBIL MED PERSONBILKOMFORT! NYHET! KIA Sorento er en kjempesuksess over hele verden. Nå er den endelig tilgjengelig i Norge som 2 seters varebil. Sorento er et skikkelig varebil som er bygget med personbil komfort, har 4WD som standard og gir deg valget mellom to kraftfulle CRDi motorer på 150 eller 197hk, sistnevnte er også tilgjengelig med automatgir. Avhengig av modell finner du utstyr som Xenon lys, el. førersete, ryggekamera, 2 soners klimaanlegg, skinninteriør, 6,5 NAVI, Smart Key og 18 felger tilgjengelig. Du kan også legge til 5 stjerners sikkerhet og KIAs unike 7 års garanti. Alt dette til en svært attraktiv pris. Leasing fra kun 2.495,- pr. mnd* Fra kun ,- eks. mva ( ,- inkl. mva) KIA ENESTE MERKE MED 7 ÅRS GARANTI! Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr ,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om avvik i annonsen. CO 2 utslipp fra 170 g/km, og forbruk fra 0,65 l/mil v/bl. kjøring. *Leasing 3 år/ km, rente 6,1%, Forskudd kr ,-. Leasingpriser eks. mva. og finansomkostninger. ALTA: Alta Motorsenter ALVDAL: Granrud Bilverksted AS ASKER OG BÆRUM: Skotvedt BERGEN: Kia Bergen BODØ: Imaas Bil AS DRAMMEN (Kjellstad): Buskerud Bilsenter AS DRAMMEN (Åssiden): Skotvedt EGERSUND: Dalane Bil AS ELVERUM: Park Auto AS EVJE: Autoservice FINNSNES: Abil AS FREDRIKSTAD: Bilbutikk1 AS GJØVIK: Grefsrud Bil AS GOL: Glitre Bil AS HADELAND: Mohagen Bil AS HAMAR: Autostrada AS HARSTAD: Salminen AS HAUGESUND: Varden Bil AS HOKKSUND: Bråtens Bilco AS HØNEFOSS: KN Bil AS HØYANGER: Høyanger Bil AS KIRKENÆR: Trio Bilservice AS KR.SAND: Motor Sør AS KR.SUND: Autocentrum AS KVINNHERAD/HARDANGER: S. Rødsten Bilforretning AS LARVIK: Larvik Motor AS LILLEHAMMER: Lillehammer-Bil A/S LØRENSKOG: Kia Lørenskog MOLDE: Årø Bilsenter AS NARVIK: Autocenteret AS NORDFJORDEID: Vest Auto AS NORD-REISA: Reisa Bilsenter AS OPPAKER: Bilsenteret r2 AS SKI: Torp Auto AS SKIEN: Star Bilsalg AS STAVANGER/SANDNES: Kia Sør Vest AS/Ålgård s Auto STEINKJER: Bragstad Bil AS SØR AUDNEDAL: Vigeland Bil AS TROMSØ: Teknisk Bureau AS TRONDHEIM: Kia Trondheim TRYSIL: Trysil Bil AS TØNSBERG: City Bil AS VOLDA: Volda Bilsenter AS ÅLESUND: Bilbutikken Ålesund AS svin 9/

18 f ô r i n g O G S t e l l Våtfôr et levende medium Nye forsøk viser at ph i våtfôr bør være mellom 4,2 og 4,5. Målet er at næringsstoffer og smakelighet bevares, og at både slaktegriser og purker produserer optimalt. Kari Ljøkjel Felleskjøpet Fôrutvikling Det er mange fordeler med våtfôr, men også noen utfordringer. En av dem er å skape et miljø som fremmer vekst av de ønska mikroorganismene, og hemmer vekst av uønska. Våtfôr er kraftfôr blandet med vann, myse eller permeat. Våtfôr har lav tørrstoffprosent (25 30 prosent) og mye næringsstoff, og er et godt vekstmedium for både gunstige og mindre gunstige mikroorganismer. I våtfôret foregår det mange kjemiske prosesser ved hjelp av mikroorganismene. Ved gjæring bryter mikroorganismer ned næringsstoff til blant annet melkesyre, alkohol og eddiksyre. Prosessen fører til tap av sukker, stivelse og noe protein. I tillegg kan fermenteringen gi dårlig smakelighet og høyt innhold av toksiner. Vekst av bakterier og sopp i våtfôret kan manipuleres ved hjelp av temperatur, ph og tilsetningsstoffer. Figur 1 viser effekt av temperatur og ph på vekst av en spesifikk E.coli-stamme og gjærsopp isolert fra våtfôr. Temperatur under 15 grader C hemmer vekst av både enterobakterier og gjærsopp, mens temperaturer over 20 til 25 grader C gir mye raskere vekst. Høy temperatur vil ofte være tilfelle i rørledninger som står med rester av våtfôr inne i husdyrromma. Restløse anlegg reduserer risikoen. Kampen mellom det gode og det onde Melkesyrebakterier er ønska i våtfôr, mens innhold av enterobakterier, gjærog muggsopp bør være så lav som mulig. Enterobakterier omfatter E.coli, og en del av disse er sykdomsfremkallende. Foretrukket miljø for ulike mikroorgansimer i våtfôr er vist i Tabell 1. Forsøk som er gjennomført hos Sintef i 2011 viser at ph må ned på 4,5 for å få sikker hemming av vekst av enterobakterier, når det ikke brukes andre tilsetningsstoffer. Det anbefales derfor at våtfôret har en ph på under 4,5. Samtidig bør ikke ph komme særlig under 4,2 pga. fare for redusert smakelighet og fôropptak. Gjær- og muggsopp vil overleve til tross for lav ph i våtfôret, og det trengs tilsetningsstoff med andre egenskaper for å hemme vekst av disse. Eksempler på tilsetningsstoffer som hemmer sopp er sorbinsyre og benzosyre, eller salt av disse som kaliumsorbat og natriumbenzoat. I tabell 2 vises hvordan ulike syrer hemmer vekst av enterobakterier og sopp. Noen syrer har god evne til å senke ph, mens andre har mindre ph-senkende effekt. Mange har imidlertid antimikrobiell effekt ved å forstyrre syre/basebalansen inne i mikroorgansimene slik at de dør (Tabell 2). Jevnlig rengjøring av anlegg er viktig for å hemme vekst av muggsopp. Belegg i anlegget som har høyere tørrstoffprosent enn selve våt fôret er en bra plass for vekst av mugg sopp. Muggsopp kan produsere gift stoffer. KAN MANIPULERES: Vekst av bakterier og sopp i våtfôret kan manipuleres ved hjelp av temperatur, ph og tilsettingsstoffer. Kraftfôr og alternative råvarer til våtfôr Dersom det brukes alternative råvarer i våtfôret som myse, permeat eller miljøfôr vil dette være tilsatt syre ved ankomst. Andre råvarer med høyere tørrstoff som brød og malt korn er ikke syrnet. Kraftfôr som er beregnet til bruk i våtfôr, som for eksempel Soft- og Komplettblandinger fra Felleskjøpet, er tilsatt syrer både for å senke ph og hemme vekst av sopp. Det kan likevel hende at det må tilsettes mer syre i våtfôret på 18 svin 9/2011

19 f ô r i n g O G S t e l l som må temmes gården, fordi bufferevne i fôr og vann hemmer ph-senkingen. Dersom andre kraftfôrblandinger enn de som er beregnet til våtfôr velges, må det påregnes å tilsettes mer syre. Det finnes beregningsprogram som kan hjelpe til å anslå hvor mye syre som bør tilsettes for å oppnå ønska ph i anlegget, men ph må ettersjekkes ved ph-måling i laboratorium eller med ph-papir. Kraftfôr som er beregnet til våtfôr sikrer tilførsel av sopphemmende midler samtidig som disse blandingene inneholder hjelpestoff som gjør våtfôrblandingen mer homogen og enklere å pumpe. En vanlig våtfôrpakke med ph og syreanalyser koster i dag ca 700 kr (Labnett). Dersom det skal analyseres for bakterier, gjær og sopp blir det noe dyrere. Det er viktig å få en representativ prøve av våtfôret som skal analyseres. Dette gjøres best ved å ta en prøve av returledningen som er nøyaktig det fôret grisen nettopp har fått. Fyll en halv-liters flaske og frys ned. Nedfrysing er viktig for å redusere hastigheten på prosessene som pågår i våtfôr, slik at prøvene ikke er mye forandret når den kommer fram til laben. Pakk flaskene godt og send dem til analyse så fort som mulig OD 600 4,8 5,2 6,0 4,8 5,2 6,0 4,8 5, Gjær E.coli Figur 14Effekt av temperatur og ph på vekst av E.coli og gjærsopp målt ved optisk tetthet. 6,0 Hygienisk kvalitet av våtfôr Den hygieniske kvaliteten på våtfôret bør sjekkes jevnlig gjennom ph-måling og måling av syreinnhold. Innholdet av ulike syrer gir en indikasjon om innholdet av ulike mikroorganismer jfr. Tabell 1. Ønsket kvalitet på våtfôr er: ph 4,2 4,5 1 2,5 % melkesyre 0,1 0,25 % eddiksyre < 1 % etanol Tabell 14Vanlige mikroorganismer i våtfôr Mikroorganisme Melkesyrebakterier Næringsstoff til nedbrytning Stivelse, sukker og andre karbohydrater Optimale vekstvilkår Sluttprodukt Ønsket Vått miljø Lav ph, ned mot 3,5 Enterobakterier Sukker Vått miljø ph ned mot 4,5 Melkesyre + Eddiksyre - Gjærsopp Sukker Tåler lav ph Etanol Eddiksyre Muggsopp Sukker, cellulose og proteiner Tåler lav ph og liker litt tørrere miljø Giftige toksiner - - Tabell 24Effekt av ulike tilsetningsstoffer på mikroorganismer i våtfôr ved ph 4,8 ( * Organisme/syre Enterobakterier Gjærsopp Maursyre Benzosyre (+) ++ Sorbinsyre Eddiksyre (+) (+) Propionsyre * ) Fra forsøk gjennomført hos Sintef Flest løsgående purker i nord-europa Et skjønnsmessig anslag fra Landbrug og Fødevarer i Danmark antyder at 70 prosent av drektige purker i Danmark og Holland er løsgående i år. I Nord-Tyskland er prosent løsgående, mens andelen lenger syd i landet neppe er større enn prosent. Færrest løsgående drektige purker finner vi i Frankrike, Italia og Spania med prosent. I øst-europeiske land tør ikke danskene anslå noen prosent i det hele tatt. svin 9/

20 a v l O G S e m i n EN FORUTSETNING: Avlsframgangen for produk - sjons- og slaktekvalitetsegenskaper har vært en forutsetning for overgangen som nå kommer på farsiden. [Foto: Jens Haugen] Ren durocfar til Norturas sl På styremøtet i Nortura i slutten av september ble det vedtatt å starte overgangen fra LD til ren duroc som farrase i slaktegrisopplegget. Denne overgangen har vært planlagt over lengre tid, og et mindre antall durocråner inngår nå i oppstartsfasen i produksjonen av Edelsæd. Marte Heieraas Evju Prosjektleder LYD Hvorfor overgang? Ren duroc far vil bidra til et løft for en rekke viktige egenskaper. Dette gjelder egenskaper som kommer Norturas produsenter til gode, og egenskaper som kommer industri og forbrukere til gode gjennom forbedret kvalitet på slakt og sluttprodukter. Produsentleddet Overgangen til ren duroc på farsiden gir full krysningsfrodighet, og dermed en mer robust gris i alle ledd. Smågristilveksten forventes å øke med duroc som far. I forsøk har LYD smågris i snitt vært 300 gram tyngre enn LYLD ved avvenning. I Sverige har norsk duroc, gjennom Norsvins datterselskap Avelspoolen, vært på markedet siden I 2011 slaktes det 1 million slaktegris med ren duroc far på svenske slakterier. De svenske produsentene har hatt en betydelig nedgang i spedgrisdødeligheten og i dødeligheten i slaktegrisperioden etter overgangen på farsiden. Når Nortura nå gradvis faser inn en mer robust gris, er det ventet en gunstig utvikling også rent dyrevelferdsmessig. Avlsframgang Norsvin Duroc har stor årlig avlsframgang på egenskaper viktig for produsentøkonomi og industri. Spesielt for egenskapene kjøttprosent, fôrforbruk og robusthet har det vært god framgang de senere årene. I årene framover forventes det framgang for kjøttprosent, økt framgang for tilvekst, og fortsatt god framgang for fôrforbruk. Dette vil skje samtidig som rasens gode kjøttkvalitet opprettholdes. Fordi duroc er en farrase, er det liten vektlegging av moregenskaper i avlsmålet. Det skyldes at durocpurker bare produserer kull i foredlingsbesetningene. Ved å konsentrere vektingen på slaktegrisegenskapene i avlsmålet, oppnås større framgang for egenskapene knyttet til produksjon, slaktekvalitet og kjøttkvalitet, til beste for både produsent, industri og forbruker. Avlsframgangen for produksjons- og slaktekvalitetsegenskaper, kombinert med kriteriene for utvalg av duroc slaktegrisfedre, har vært en forutsetning for overgangen som nå kommer på farsiden. Et viktig verktøy i seleksjonsarbeidet er råneteststasjonen Delta, som sikrer nøyaktige målinger på hver potensielle duroc slaktegrisfar. Duroc slaktegrisfedre velges ut på teststasjonen etter helt bestemte kriterier. Les mer om utvelgelsen av durocråner i avsnittet «Seleksjon basert på slaktegrisegenskaper». 20 svin 9/2011

21 a v l O G S e m i n Avlsarbeidet på duroc Norsvin har driftet avlsarbeidet på duroc for Nortura siden tidlig 90-tall. Siden starten har målet vært ren duroc på farsiden. Dagens avlsmål for duroc inneholder 19 ulike egenskaper, der vektingen hovedsakelig er på produksjons-, slakte- og kjøttkvalitetsegenskaper. Det har vært god avlsframgang for en rekke av disse egenskapene. For CT-skannede durocråner på råneteststasjonen, har kjøttprosenten økt med ca. tre prosentpoeng siden 2008 (CT-kjøttprosent). Utprøvninger Det er gjennom de siste årene gjort flere utprøvninger av LYD. I 2009 og 2010 testet Nortura, i samarbeid med Norsvin, forskjeller i kull-, produksjons-, og kjøttkvalitetsegenskaper mellom LYLD og LYD. LYD var bedre enn LYLD for egenskapene tilvekst i smågrisperioden, og for kjøttkvalitetsegenskaper. Det ble ikke påvist forskjeller i tilvekst og fôrforbruk i slaktegrisperioden. I forsøket lå LYD lavere enn LYLD på kjøttprosent. Kjøttprosenten styrkes nå ved å selektere råner basert på bl.a. denne egenskapen. I tillegg har duroc god avlsframgang for kjøttprosent. Et nylig avsluttet inseminasjonsforsøk med durocsæd viste gode fruktbarhetsresultater, både ved sammenligning til LD-sæd, og når det ble sammenlignet durocsæd med ulik lagringstid ved insemineringstidspunktet. aktegris Industri og forbruker Drypptapet fra svinekjøttet reduseres med LYD-krysningen. Lavere drypptap har stor økonomisk verdi for næringa, og ikke minst gir det et saftigere svinekjøtt. Et lavere drypptap reduserer behovet for tilsetningsstoffer som salt og fosfater i råvaren. Avlsarbeidet på duroc har vært styrt slik at økt kjøttprosent ikke har gått på bekostning av kjøttkvaliteten. Med krysningen LYD går en over til å produsere et enda bedre produkt til forbrukerne. Den nye norske edelgrisen vil ha økt innhold av intramuskulært fett, noe som gjør svinekjøttet enda saftigere og mer smakfullt. Dette skal utnyttes markedsføringsmessig overfor forbrukerne. Seleksjon basert på slaktegrisegenskaper På råneteststasjonen selekteres det nå egne duroc slaktegrisfedre som skal inn i produksjonen av Edelsæd. Denne seleksjonen gjøres på bakgrunn av en egen slaktegrisavlsverdi. Hver ferdigtestede durocråne får publisert en individuell slaktegrisverdi, som vekter tilvekst, fôrforbruk, slaktekvalitet og kjøttkvalitet ut fra egenskapenes økonomiske betydning. Basert på denne verdien velges de beste slaktegrisfedrene. Durocrånene som blir slaktegrisfedre er nå i snitt to kjøttprosent-poeng bedre enn gjennomsnittet (kjøttprosent målt med CT på teststasjonen). I tillegg må disse rånene bestå den rutinemessige eksteriørbedømmingen. Duroc eliteråner vil selekteres og inngå i sædproduksjon til duroc avlsbesetningene som tidligere. Eliterånene er selektert etter seleksjonsverdi, som vekter egenskapene i avlsmålet på duroc, samt at 25 % av vektleggingen er på slektskapsverdi. Sæd fra de duroceliterånene som har tilfredsstillende slaktegrisavlsverdi vil også kunne benyttes i Edelsæd-blandingene. Gradvis overgang Overgangen fra LD- til durocsæd i Edelsæd skjer gradvis. Det har fra 20. oktober vært blandet inn noe ren durocsæd i sæddosene. Kun et mindre antall durocråner vil nå fra starten brukes i Edelsædproduksjonen. Andelen duroc slaktegrisfedre på seminstasjonen økes utover vinteren. Fra februar 2012 settes det inn fulle puljer med duroc slaktegrisfedre i semin, men det vil fortsatt være et større antall LD-råner i produksjon. En er avhengig av en gradvis overgang for å opprettholde produksjonskapasiteten på seminstasjonen. Fullstendig overgang er dessuten ikke mulig før kapasiteten på seminstasjonen er utvidet; tidspunktet for 100 % durocsæd i Edelsæd er estimert til årsskiftet 2012/2013. Ønsker du mer informasjon om overgangen fra LD til duroc? På Norturas medlemssider vil det framover publiseres oppdatert informasjon om duroc far og endringene i slaktegrisopplegget. Eget prosjekt Overgangen fra LD til duroc i Edelsæd er organisert i et toårig prosjekt i Nortura. Prosjektet omfatter bl.a.: praktiske endringer for Norsvin avl/semin, intern og ekstern kommunikasjon, samt oppfølging og resultatovervåking. Marte Heieraas Evju (bildet) er informasjonsrådgiver i Norsvin og leid inn i 50 % stilling for Nortura på prosjektet. svin 9/

22 d i v e r s e Satser på biogass To slike 270m3 biogassreaktorer sørger for optimal produksjon av biogass. I begge sitter det en omrører. I Sverige har flere husdyrgårder biogassanlegg, eller de er i ferd med å få dette. Det skjer stadig en teknologisk utvikling. Men det er først og fremst større gårder som har mulighet til å få økonomi i biogassanlegg. Erling Mysen Frilansjournalist Vi er ved Brunsbo prestegård tett ved byen Skara i Sverige. Det har vært en særdeles vanskelig høst der 120 dekar poteter og korn står uhøstet. Avlinga vil heller ikke bli høstet. Høsthveten er nettopp sådd (medio oktober er svært seint), og svinegjødsla er spredd. Men til forskjell fra tidligere luktet det ingenting når gjødsla skulle ut. Det er noe av det mest fantastiske KIRKEN EIER Anders Gustafsson har forpaktet Brunsbo prestegård i 28 år og gjør investeringer i samarbeid med kirken. ved biogassanlegg. Det er ingen lukt fra gjødsla. Det betyr mye i et bynært strøk, sier forpakter Anders Gustafsson. Sammen med gårdeier, kirken i Skara, har han satset på biogass anlegg. Anlegget ble innviet av biskopen i fjor. Og i dag produseres gårdens strøm og varmebehov fra biogass. 33 dager Gjødsla fra grisehuset (ca 5000 m 3 i året) ender i en 45 m 3 stor pumpekum. Her tømmes også avfall fra poteter og raps. Fra pumpekummen pumpes dette inn i biogassreaktor 1, og videre til biogassreaktor 2 der produksjon av biogass foregår. To biogassreaktorer er en fordel da det gir bedre virkningsgrad og miljøprofil. Selve biogassprosessen foregår i dette tilfellet ved 38 grader. Biogassreaktorene er begge på 270 m 3, og oppholdstida for gjødsel og avfall i beholderne er 33 dager. Derfra går «gjødsla» eller bioresten til gjødselbeholdere. Prosessen har gått i over et år nå og konstruksjon/ virkemåte fungerer også når det er kulde og vinter, noe ikke alle reaktorer gjør. Chevrolet lager strøm Biogassen driver en sekssylindra Chevrolet som lager strøm. Hvis motoren av en eller annen grunn ikke kan gå (skjer svært sjelden) må biogassen brennes. Driftskostnadene ved et biogassanlegg som denne er først og fremst når eller hvor ofte motoren må byttes. Denne har gått over 6000 timer nå. Det er et spørsmål hvor lenge den kan gå, og her spiller blant annet svovelinnholdet i gassen inn, forteller Anders. Ny motor koster for øvrig ca kr. På større anlegg kan gassturbin være alternativ til motor for å lage strøm. Det gir klart mindre vedlikeholdskostnader. En gassturbin bare går og går. Men investeringen blir høyere, og virkningsgraden mindre. På Brunsbo prestegård har de ca 30 prosent virkningsgrad av biogassen ved å lage strøm. 40 prosent tilskudd I Sverige gis 40 prosent tilskudd til mindre biogassanlegg som dette. Anlegget her kostet ca 3 millioner, så etter tilskudd blir det ca 1,8 millioner NOK. Økonomisk så går det rundt, men det er ingen gullgruve. Vi produserer strøm til å dekke eget behov eller ca kw, sier Gustafsson. Det vil si at strømmen går ut på det vanlige elnettet, og ordningen i Sverige er slik at Gustafsson betaler kun for strømmen han kjøper netto. Og hvis produksjonen blir større enn forbruket, får han betalt for differensen. Gustafsson sparer ca 90 øre kw for strømmen han slipper å kjøpe. Produserer han mer enn forbruket får han i dag ca øre kw i betaling. Det betyr at du tjener mest på å dekke opp eget forbruk. Opprinnelige skulle spillevarme fra anlegget bli brukt til et gjestgiveri i nærheten og gi ytterligere inntekt, men der 22 svin 9/2011