~rtel;:::~ J~~m Ame J~::

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "~rtel;:::~ J~~m Ame J~::"

Transkript

1 FFIBMJ757/38 Godkjent ~rtel;:::~ J~~m Ame J~:: Forskni ngssjef DEKONTAMINERING A V ABC VERNEDRAKTER-DEL : VASK I VANN TILSATT ORGANISKE LØSNINGSMIDLER ENDREGARD Monica, W A TIERUD Geir FFIJRAPPORT -99/0445 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegian Defenee Research Establishment Postboks 25, 2007 Kjeller, Norge

2 I

3 3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITun (FFI) Norwegian Defenee Reaserch Establishment UNCLASSIFIED p o BOX KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OFTHIS PAGE (when data entered) ) PUBUREPORTNUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBER OF FFIJRAPPORT -99/0445 UNCLASSIFIED a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATION/DOWNGRADING SCHEDULE FFIBM/757/38 - PAGES 4) TITLE DEKONTAMINERING A V ABC-VERNEDRAKTER - DEL l: V ASK I V ANN TILSATT ORGANISKE LØSNINGSMIDLER (DECONTAMINATION OF NBC-PROTECTIVE GARMENTS - PART : LAUNDERING IN WATER ADDED ORGANIC SOLVENTS) 5) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surname first) ENDREGARD Monica, WATTERUD 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approved for public release. Distribution unlimited. (Offentlig tilgjengelig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLlSH: IN NORWEGIAN: a) NBC - ~rotective garments a) ABC-vernedrakter b) Decontamination b) Dekontaminering c) Laundering c) Vask d) Agueous solutions d) VannJøsninger e) Sul~hur mustard e) Senne~sgass THESAURUS REFERENCE: 8) ABSTRACT The efficiency of decontamination of NBC-protective garments by laundering in water added 2-propanol or acetone have been investigated. This study reports the resuits of smaii-scale laundering experiments on the NBC-protective garments (Norwegian Army and Navy) which have been challenged by sulphur mustard. The results indicate that both type of garments can be laundered at least once. The protective properties of both types of garments were reestablished by laundering in 5% aqueous sojution of 2-propanol or acetone at 60 C. 9) DATE 2 September 999 ISBN AUTHOAIZEO BY ~J ~ This page O~' Pn n, ~~;t) o sen ~ POSITION UNCLASSIFIED Director of Research SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) FFI-B

4

5 5 INNHOLD Side INNLEDNING 6 2 BAKGRUNN 6 3 FORSØKS BESKRIVELSE 9 3. Vaskeforsøk Penetras jonsanal yse Analyse av organiske komponenter i vaskevannet 4 RESULTATER OG DISKUSJON 2 4. Kvantitative analyser av vaskevannet Verneevne før vask Verneevne for vernedrakt NM43 etter vask Gjennombruddstid Akkumulert penetrert mengde HD Verneevne for vernedrakt SM3 etter vask Innledende forsøk med såpevask 9 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 20 6 VIDERE ARBEID 2 APPENDIKS A GJENNOMBRUDDSTID FOR NM43 ETTER VASK 22 B AKKUMULERT PENETRERT MENGDE HD ETTER VASK AV NM43 23 Litteratur 24 Fordeli ngsliste 25

6

7 6 DEKONTAMINERING A V ABC-VERNEDRAKTER - DEL : VASK I V ANN TILSATT ORGANISKE LØSNINGSMIDLER INNLEDNING Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med vann-basert dekontaminering av materialet i Hærens (NM43) og Sjøforsvarets vernedrakter (SM3). Dette arbeidet er en fortsettelse og utvidelse av tidligere arbeid ved Forsvarets forskningsinstitutt, Avdeling for miijøtoksikologi (FFITOX) som del aven større studie av dekontaminering av personlig verneutstyr forurenset med kjemiske stridsmidler (-3). De permeable ABC-vernedraktene som brukes i det norske forsvaret består aven bukse og en jakke sydd av et innerstoff med absorberende aktivt kull og et ytterstoff som er væskeavstøtende (Hæren) eller spredende (Sjøforsvaret). Det er av prismessige og andre hensyn ønskelig å kunne rense draktene og bruke dem gjentatte ganger. Hensikten med en renseprosedyre er derfor å fjerne den kontakt- og damprisikoen som en forurenset vernedrakt utgjør. I tillegg må adsorpsjonskapasiteten i kullet gjenopprettes slik at drakten gir tilstrekkelig beskyttelse etter dekontaminering. Rensing av vernedrakter er en spesiell utfordring på grunn av det aktive kullets unike absorberende egenskaper som gjør det vanskelig å fjerne kjemiske stridsmidler når de først er blitt adsorbert på kullets overflate. I denne studien er det utført småskala laboratorieforsøk for å undersøke om vask i vann og vann tilsatt organiske løsningsmidler som 2-propanol (isopropanol) og aceton kan være en egnet metode for dekontaminering av vernedrakter forurenset med sennepsgass. 2 BAKGRUNN Når beskyttelsesegenskaper til vernedrakter skal undersøkes anbefaler Nato å teste verneevnen mot kjemiske stridsmidler både i damp- og væskeform. I væsketesten anbefales det å teste mot destillert sennepsgass (HD), fortykket HD, fortykket soman (GD) og V -type nervegasser (VX) (4). Medema og Leeuw ved TNO i Nederland har gjort en vurdering av hvilken kontaminering det er viktigst å teste beskyttelsen mot og konkluderte med at dette er sennepsgass (5). Vurderingen er gjort på bakgrunn av toksisitetsdata, persistens og det faktum at HD gir lokale skader i motsetning til nervegasser der det er totaldosen som teller. På bakgrunn av denne vurderingen er det i dette arbeidet valgt å teste om vannbasert vasking vil være effektivt mot sennepsgassforurensing. En faktor er også at det er mindre risikofylt og enklere å gjennomføre

8 forsøk med lid enn nervegasser. Imidlettid må en renseprosedyre også testes mot kjemisk 7 forurensing av nervegasser som soman og VX før den kan anbefales på mer generelt grunnlag. Et angrep med kjemiske stridsmidler antas å gi en væske-kontaminering av vernedrakten på omlag 0 glm 2. Derfor brukes denne graden av kontaminering ved testing av beskyttelsesevnen. Følgende krav til verneevne stilles av det norske forsvaret og benyttes ved test av beskyttelse mot væskeformig HD ved FFI: Når forurensingen med væskeformig lid (l Jll dråper) på vernedrakten tilsvarer 0 glm 2 skal den mengden som slipper gjennom vernedraktmaterialet i løpet av 24 timer ikke overstige 4 Jlglcm 2 (40 mglm\ Dekontaminering av vernedrakter kan i praksis utføres på to måter: Avdamping ved bruk av varm luft/vanndamp/eksos Vasking med vann eller organisk løsningsmiddel, eventuelt tilsatt såpe eller andre hjelpestoffer Innledende studier ved FFITOX indikerte at vernedrakter kan dekontamineres både ved oppvarming i vannluft og ved oppvarming i rent vann (,2). I denne rapporten fokuseres det på dekontaminering ved vasking i vandige løsninger. Det er tatt utgangspunkt i at vasking skal kunne gjennomføres i vanlige vaskemaskiner med normale mengder vann, og uten tilsetning av kjemikalier som er rustdannende, spesielt kostbare, vanskelig å anskaffe, helseskadelig eller miljøfiendtlig. En innledende litteraturstudie viste at flere problemstillinger omkring vask av vernedrakter ikke har blitt tilstrekkelig undersøkt (3). Blant annet gjelder dette om det er mulig å vaske ut stridsmiddel som er adsorbert på kullet ved en vannbasert vaskeprosedyre. Studier i litteraturen har fokusert på vaskbarhet uten en forutgående kontaminering med kjemisk stridsmiddel, og har heller ikke undersøkt i hvilken grad vemeevnen blir gjenopprettet ved vask. I tillegg har det vist seg at resultatene for ulike drakter kan variere svært mye slik at hvert enkelt draktmateriale må testes for seg. Et alvorlig problem ved vasking kan være adsorpsjon av dekomponeringsprodukter, såperester, lim, impregnering og andre forbindelser på kullet gjennom vaskeprosessen, slik at vemeevnen ikke blir gjenopprettet. Man kan ved uheldig valg av tilsettingsstoffer også risikere å nedsette vemeevnen. Denne problemstillingen har blitt nærmere undersøkt gjennom en grunnleggende studie av adsorpsjon på aktivt kull fra vannløsninger ved ulike temperaturer, surhet og ved

9 8 tilsetning av 2-propanol til løsningene (6). Hensikten med studien var å påvise effekten av disse parameterne på adsorpsjonen av hydrolyseproduktet av sennepsgass (tiodiglykol) for derigjennom å bestemme de parametre som gir minst adsorpsjon og deretter teste disse i etterfølgende vaskeforsøk. "'" S~CH2CHPH CH 2 CH 2 0H +2HCI Sennepsgass (HD) Tiodiglykol (TOG) Figur 2. Hydrolyse av sennepsgass (HD) til tiodiglykol (TDG) Følgende konklusjoner ble oppnådd (6): En økning i temperaturen fra romtemperatur til 60 og 90 C ga suksessivt en noe lavere adsorpsjon av TDG på det aktive kullet Surhetsgraden (ph) i løsningen hadde ingen observerbar effekt på adsorpsjonen av tiodiglykol Adsorpsjonen av TDG sank med en faktor på omlag 0 ved å tilsette 5% 2-propanol til vannløsni ngen Resultatene viser at ved å tilsette 2-propanol i tilstrekkelige mengder vil en problematisk adsorpsjon av TDG (og muligens andre komponenter) på aktivt kull kunne unngås. Om det hjelper å tilsette 2-propanol for å desorbere kjemisk stridsmiddel adsorbert på aktivt kull gjenstår å se. I denne studien ble det valgt å utføre småskala vaskeforsøk på vernedraktmateriale (NM43 og SM3). Vernedraktbiter ble vasket i vann tilsatt 2-propanol eller aceton, som begge er organiske løsningsmidler uten klor som er rimelige og lett tilgjengelig i større mengder.

10 9 3 FORS0KSBESKRIVELSE 3. Vaskeforsøk Vaskeforsøkene ble utført med det ytterstoff og innerstoff som brukes i Hærens vernedrakt (NM43) og Sjøforsvarets vernedrakt (SM3). NM43 er en såkalt skumbasert drakt der innerstoffet består av polyuretanskum med aktivt karbon fiksert på skummet ved hjelp av et bindemiddel. Ytterstoffet består aven blanding av bomull og polyester som har blitt impregnert slik at det er væskeavstøtende. SM3 er et ikke-vevd system der et filtlignende stoff bærer partikler av aktivt kull. Denne drakten har et såkalt spredende ytterstoff som sprer væskedråper utover en så stor flate som mulig for å sørge for at belastningen på det aktive kullet spres tilsvarende. Av Hærens vernedrakter (NM43) er de fleste produsert av det norske firmaet Stormark. Imidlertid er ca levert av den franske produsenten Paul Boye ( ). Spesifikasjonene for materialene er de samme. Det ble utført vaskeforsøk med materiale fra begge produsenter for å se om det likevel er forskjeller. Det ble utført småskala laboratorieforsøk der sirkelformede stoffbiter med diameter 5,2 cm og areal 2,5 cm 2 av vernedraktens ytterstoff og innerstoff ble stanset ut. Disse ble deretter sydd sammen for å danne den samme stoff barriere som det er i vernedrakten. Bitene av vernedraktene ble påført kontaminering av HD tilsvarende 0 glm 2 gjennom analysene i penetrasjonsforsøkene. Deretter ble de vasket i en rotavapor, dvs i en pæreformet kolbe som roterer i et vannbad. Dette sikret konstant temperatur under forsøkene og reproduserbare forsøksbetingelser. Det ble brukt vannmengder som svarer til forbruket i en vaskemaskin (8 I/kg). Dette utgjør omtrent 0 ml per vernedraktbit. Fire lapper ble vasket samtidig. Etter vask i 45 minutter ble vaskevannet helt av og tøybitene skylt 3 ganger i kaldt vann (lo ml per tøybit). Det ble utført vaskeforsøk ved 40,60 og 90 e D med rent vann og vann tilsatt 5% 2-propanol eller 5% aceton. I tillegg ble det utført enkelte forsøk med vask i vann tilsatt vaskepulver av typen Ariel Ultra. Dette er et vaskepulver som inneholder 5-30% zeolitter, 5-5% anioniske surfaktanter, ikkeioniske surfaktanter, oksygen-baserte blekemidler, fosfat og andre tilsetninger som parfyme. Disse forsøkene er innledende da kun en type vaskepulver ble testet. Det ble brukt 0,80 g vaskepulver per 40 ml vaskevann. Dette svarer til omlag 20 gil vaskevann, noe som er omlag 0 ganger mer enn det som typisk anbefales av produsenter av vaskepulver.

11 0 3.2 Penetrasjonsanalyse Verneevnen før og etter vask ble undersøkt ved penetrasjonsanalyse i to ulike oppsett: med 6 prøveceller eller prøvecelle. Hvor god beskyttelse en vernedrakt gir mot kjemiske stridsmidler er avhengig av hvor lang tid det tar før en skadelig konsentrasjon dannes på innsiden av drakten, dvs hvor mye som trenger gjennom drakten og hvor lang tid dette tar. Verneevnen ble testet ved å måle penetrasjonshastigheten for HD gjennom draktmaterialet over en periode på minimum 24 timer. HD ble påsatt i form av væskedråper på /LI. Slike penetrasjonsforsøk er tidkrevende. Variasjonen mellom forsøkene er forholdsvis stor fordi tekstiler generelt ikke er homogene. For å kunne trekke sikre konklusjoner på bakgrunn av målingene bør derfor hvert forsøk gjentas flere ganger. Ved å kunne benytte 6 celler samtidig kortes tiden drastisk ned. En skisse av hvordan tøybitene ble montert i cellene er gitt i figur 3.. Tøybitene montert i cellene har et nettoareal på 2,5 cm 2. Fordi tøybitene ikke er lufttette, ble en polyetylenfilm montert under tøybitene for å hindre at bæregassen strømmer gjennom tøybitene. Penetrert mengde lid transporteres med bæregasstrømmen (N 2 ) gjennom en prøveveksler og inn på en gasskromatograf (ovnstemperatur l30 C) av typen Shimadzu GC-8A (6 cellers system). For oppsettet med l celle brukes samme prinsipp med en Carlo Erba gasskromatograf og en ovnstemperatur på 80 e. Mengden organisk komponent i gasstrømmen analyseres med en flammeionisasjondetektor (FID) med en detektortemperatur på 200 C. Det ble ikke benyttet kolonne i disse oppsettene. Prøvemateriale påsatt dråper av HD l JL Il..n....n....n....n...n. ~I ~.lj--- Bæregass inn Film Bæregass ut >I I ) I ) >I Kjølevann ut Kjølevann inn Figur 3. Skisse av prøvecelle i penetrasjonssystem med og 6 prøveceller

12 Il For 6 cellers system brukes celle l som en referansecelle for å måle bakgrunnssignalet. Dette subtraheres fra det totale signalet i de andre cellene. Det ble observert at HD kondenserer i systemet, sannsynligvis i overføringsrøret, slik at noe HD henger igjen ved avlesning av neste celle. For å unngå denne feilkilden ble det valgt å ha annenhver celle tom og denned kun benytte 8 av de 6 prøvecellene. I tillegg ble en vannestrømpe viklet rundt rørene i området mellom prøveveksleren og GC-ovnen. For å kunne sammenligne resultater fra vask med og uten tilsatt 2-propanol eller aceton ved en gitt temperatur ble fire av lappene vasket med rent vann og fire lapper med 5% 2-propanol eller aceton. Dette gir fire paralleller for hvert forsøk. Denned elimineres noe av effekten at resultatene varierer. Tekstilbitene ble alltid analysert i samme prøvecelle før og etter vask. Det ble ikke funnet noe systematisk variasjon i de 8 prøvecellene som ble benyttet. Det var en vilkårlig variasjon i hvilken celle som ga høyest penetrasjon. Før forsøksserien ble det kjørt en kalibreringsjekk for å relatere detektorsignajet til konsentrasjonen av HD. Nænnere detaljer omkring 6 cellers penetrasjonssystemet er beskrevet i (7). 3.3 Analyse av organiske komponenter i vaskevannet Analysene av vaskevannet ble utført på en Perkin Eimer Autosystem XL gasskromatograf utstyrt med en flammionisasjonsdetektor (FID). Det ble brukt plot fused silica kolonner fra Chrompack (poraplot Q HT) med indre diameter 0,32 mm og lengde 2,5 m. Vaskevannet ble injisert direkte uten prøveopparbeiding (injeksjonsvolum 0,3 ILl). Det ble brukt helium som bæregass og en blanding av hydrogen og luft i detektoren. De viktigste komponentene i vaskevannet er 2-propanol, aceton og TDG. TDG har dårlige krornatografiske egenskaper fordi det er en polar og lite flyktig forbindelse med kokepunkt 282 C. Isotenn analyse med en ovnstemperatur på maksimumstemperaturen for kolonnen (290 C) ga best resultat. Den krornatografiske toppen ble til tross for denne høye temperaturen asymmetrisk med retensjonstid på,9 min. Injeksjons- og detektortemperaturen var henholdsvis 300 og 320 C. Deteksjonsgrensen for flammeionisasjonsdetektoren var 25 ILl/I. He bæregass-strømmen var 3,5 ml/min. Det ble kalibrert med ekstern standard, dvs prøver med kjent konsentrasjon av TDG. En ny kalibreringskurve ble laget i forbindelse med hver analyseserie fordi responsen for FID varierer noe. Detektorsignalet fra FID er lineært over et stort område. Det var likevel nødvendig med

13 to kalibreringskurver, en for det nedre konsentrasjonsområdet (25-000,.LlII) og en for det Øvre området (l - 20,ul/ml). 2 4 RESULTATER OG DISKUSJON 4. Kvantitative analyser av vaskevannet Forbindelsene som detekteres i vaskevannet er TDG i tillegg til henholdsvis 2-popanol eller aceton. Kun responsen for TDG ble kvantifisert. Det ble ikke detektert HD i noen av prøvene. En oversikt over resultatene fra analysene er gitt i tabell 4.. Tabellen viser konsentrasjonen av TDG i henholdsvis vaskevannet og første skyllevann ved vask av NM43 i rent vann, 5% 2 propanol i vann og 5% aceton i vann ved henholdsvis 60 og 90 C. Tredje skyllevann ble også analysert, men det ble ikke detektert TDG i noen av disse prøvene. Analyseresultatene er gjennomsnitt av 3 paralleller. Summen av detektert mengde TDG i vaske- og første skyllevann er omregnet til mengde TDG per tøylapp. Videre er gjenfunnet mengde HD i form av IDG beregnet ut fra disse tallene. Prøvene fra vask ved 40 C degraderte før analysene ble kjørt og er derfor ikke tatt med i denne oversikten. Tydelig soppdannelse ble observert i reagensglassene etter 2 måneder til tross for oppbevaring i kjøleskap. Det ble ikke detektert noe IDG i disse degraderte prøvene. Vask T/ Kons TDG KonsTDG Mengde Gjenfunnet C vaskevann! skyllevann/ TDG per mengde HD/%,ul/ml,ul/ml lapp/mg Vann 60 0, 0,36 3 Vann 90 0,23 0,,0 0 5% 2-propanol 0,33 0,08, % 2-propanol 90 0,38 0,5,6 6 5% aceton 60 0,4* 0* 0,4 * 4* 5% aceton 90 0,42 0,3,6 6 Tabell 4. Konsentrasjonen av TDG i henholdsvis vaskevannet og første skyllevann for vask av NM43 i rent vann, 5% 2-propanol i vann og 5% aceton i vann ved henholdsvis 60 og 90 e. Ut fra disse er mengde TDG som vaskes ut per lapp beregnet. Analyseresultatene er gjennomsnitt av 3 paralleller. *Prøvene degraderte før analysen

14 3 Mengde TDG detektert i vaske- og skyllevannet reflekterer hvor mye HD som fjernes fra vernedrakt materialet ved de ulike vaskeprosedyrene. Sett i sammenheng med verneevnen etter vask, er denne summen derfor en indikasjon på hvor effektiv prosedyren er. Den største mengden TDG i vaskevannet detekteres for vask ved 90 C i 5% vannløsninger av 2-propanol og aceton. Vask i 5% 2-propanol ved 60 C gir også en forholdsvis stor gjenfinning av TDG i vannet, i tillegg til vask i rent vann ved 90 C. En gjenfunnet mengde TDG på mellom 0-6 % er imidlertid ikke så veldig høyt. Det anbefales å undersøke hvor de resterende 90-84% av påsatt mengde sennepsgass er. Noe vil ha dampet av i forbindelse med første gangs penetrasjon. En god del antas å fortsatt være adsorbert til kullets overflate i form av HD eller hydrolysert til TDG. Videre vil sannsynligvis noe være absorbert i limet eller polyuretanskummet som innermaterialet av drakten er laget av. 4.2 Verneevne før vask Verneevnen ble analysert ved hjelp av permeasjonsanalyse med l eller 6 prøveceller som beskrevet i kapittel 3.. De to faktorene gjennombruddstid (timer) og total mengde penetrert HD i løpet av 24 timer (flglcm 2 ) er brukt ved vurdering av resultatene fra penetrasjonsstudiene av HD gjennom vernedraktmaterialet. C\J E 3,5 -I f f j ~ Ol :.:t o 2,5 -- I Q} g c Q} ~,5 ~ +-' Q} c Q} Cl.. 4, , , , , , 3 ~ ~ ~ _--~~ I I f ~ _r I SM t t ==~~~--_r~~~~~ NM43 0,5.I :::;!... Figur 4. o~~----~----~~ ~ ~ Tid / timer Eksempler på penetrasjonskurverfor Hærens vernedrakt NM43 og Sjøforsvarets vernedrakt SM3. Kontamineringsgraden av HD tilsvarer la g/m 2. Begge drakter viser en penetrert mengde HD godt under kravet på 4 flg/cm 2 5

15 ~ C'II 70 ~- E (.) C, 60, " " Angrep 2 -- _._ ~- Figur 4.2 o Krav Tid I timer Akkumulert mengde penetrert HD gjenl0m vemedraktmateriale NM43 for gjentatt angrep med HD (la g/m 2 ). Kravet til vemeevnen på maksimal penetrasjon på 4p,g/cm 2 etter 24 timer er vist som en rett linje I henhold til vedtatt krav skal vernedrakten maksimalt slippe gjennom 4 p,glcm 2 HD i løpet av 24 timer når stoffet er forurenset med HD tilsvarende 0 glm 2. Figur 4. viser penetrert akkumulert mengde HD gjennom nytt vernedrakt materiale av typen NM43 og SM3. Total penetrert akkumulert mengde HD etter 24 timer ligger godt under kravet for begge typer, men på grunn av ytterstoffet er forløpet for kurvene forskjellig. For NM43 som har et væskeavstøtende ytterstoff, blir dråpene av HD liggende på stoffet i nærmere 6 timer før gjennombruddet av dampformig HD begynner. Det spredende ytterstoffet i SM3 gjør at HDdråpen umiddelbart spres utover stoffet og fukter dette. Et observerbart gjennombrudd av dampformig HD detekteres ajlerede etter en time. Figur 4.2 viser hva som skjer dersom NM43 vernedrakten utsettes for mer enn et angrep med HD. Drakten har i stor grad mistet sin verneevne etter det første angrepet slik at penetrert mengde HD etter 24 timer for drakter utsatt for gjentatt forurensing ligger langt over akseptabelt nivå. Dette viser tydelig at det er behov for å rense drakten etter det første angrepet dersom den skal kunne brukes på nytt.

16 5 4.3 Verneevne for vernedrakt NM43 etter vask Resultatene fra penetrasjonseksperimentene for NM43 vernedrakt er gitt i tabell 4.2. Analysene ble utført på 6 cellers permeasjonsutstyr. Åtte celler ble brukt i hvert eksperiment. Det ble utført fra fire til tolv parallelle forsøk for hver vaskeprosedyre. Tabell 4.2 gir gjennomsnittsverdiene for gjennombruddstid og akkumulert penetrert mengde HD etter 24 timer. Gjennombruddstiden, Gbrudd, er definert som den tiden der 0, llg/cm2 HD har penetrert, med standardavvik Se. P24tilller er den akkumulerte mengden HD penetrert ved 24 timer, med standardavvik Sp. Alle resultatene fra penetrasjonsstudiene av vernedrakt NM43 etter vask er gitt i appendiks A og B. Figur 4.3 viser P24timer for vernedraktmateriale NM43 etter vask i rent vann, 5% 2-propanol og 5% aceton ved henholdsvis 40, 60 og 90 C. Vask Tloe Gbrudrl timer Se P24tillle,lllglcm" Sp Antall paralleller Ingen - 2,2-24,3 - l Rent vann 40 3,8 0,6 0,7 4,6 8 5% 2-propanol 40 4,3 0,3 5,7,7 4 5% aceton 40 4,4 0,6 8,9 4,3 4 Rent vann 60 4,6 0,5 8, 4,3 2 5% 2-propanol 60 6,0 0,8 3, 0,9 8 5% aceton 60 4,9 0,3 2,9 0,7 4 Rent vann 90,8 0,2 5,4 2,7 2 5% 2-propanol 90 2,0 0,3 2,2,6 8 5% aceton 90,8 0,2 3,6 0,7 4 Tabell 4.2 Data/or penetrasjonsstudien av NM43 vernedrakt etter vask i rent vann, 5% 2-propanol og 5% aceton ved henholdsvis 40, 60 og 90 C. Gjennombruddstiden, G brudcl er definert som den tiden der 0, Ilglcm 2 HD har penetrert, med standardavvik SG. P24timer er den akkumulerte mengden HD penetrert ved 24 timer, med standardavvik Sp Statistikkpakken SigmaStat ble brukt for å analysere vaskedataene og undersøke om det observeres statistisk signifikante forskjeller for verneevne etter vask i henholdsvis rent vann, 5% 2-propanol eller 5% aceton. Det ble benyttet ANOVA (Analysis of Variance), dvs F-test. Forskjellen mellom to verdier sies å være "signifikant" når sannsynligheten kun er 5% for at forskjellen skyldes tilfeldig variasjon i prøvematerialet. Forskjellen sies å være "veldig signifikant" når sannsynligheten for at den observerte forskjellen skyldes tilfeldig variasjon i

17 prøvematerialet kun er %. Forskjellen sies å være signifikant på henholdsvis 5% eller % signifikans-nivå. 6 Resultatene fra denne typen permeasjonsstudier gir resultater med store standardavvik. Årsaken til dette skyldes i stor grad variasjoner i selve vernedraktmaterialet, både for ytterstoffet og innerstoffet. Vevingen gjør at ytterstoffet har forholdsvis store hull, og i tillegg varierer mengden kull betydelig. Det er derfor viktig å gjøre mange parallelle forsøk. I disse forsøkene er det utført fra fire til tolv paralleller Gjennombruddstid Det observeres en signifikant forskjell i gjennombruddstid mellom vask ved 90 C og vask ved 40 og 60 C. Denne forskjellen observeres på et % signifikans-nivå for henholdsvis rent vann, 5% 2-propanol og 5% aceton. For vask ved 40 og 60 C er gjennombruddstiden omkring fire til seks timer, mens etter vask ved 90 C er den ca to timer. Dette skyldes at ved 90 C mister impregneringen sin virkning ved at den enten vaskes av ytterstoffet eller at den endrer sin kjemiske struktur. Dermed trenger væskeformig HD forholdsvis raskt gjennom ytterstoffet noe som medfører et tidligere gjennombrudd av HD også gjennom innerstoffet. Forløpet av penetrasjonskurvene etter vask ved 90 C har store likhetstrekk med forløpet for SM3, som har et spredende ytterstoff. Det ble utført statistiske tester mellom vask i henholdsvis rent vann, 5% 2-propanol og 5% aceton ved de tre temperaturene. På bakgrunn av datagrunnlaget er det ingen signifikant forskjell i gjennombruddstid ved en gitt temperatur. Dette betyr at hverken 2-propanol eller aceton er mer aggressivt enn vann overfor impregneringen i den konsentrasjonen som er brukt her. Andre organiske løsningsmidler eller høyere konsentrasjon kunne ført til at mer impregnering ble vasket av eller på grunn av strukturendring mistet de væskeavstøtende egenskapene Akkumulert penetrert mengde HD Figur 4.3 viser resultatene for akkumulert mengde HD etter vask som stolpediagram. Etter vask ved 40 C er verneevnen for NM43 over kravet, dvs hverken ved vask med rent vann, 5% 2-propanol eller 5% aceton i vaskevannet gjenopprettes verneevnen i tilstrekkelig grad. Det er ingen statistisk signifikant forskjell i verneevnen etter vask i de ulike vaskemediene ved 40 C. Snittet for vask i 2-propanol er lavere enn for både rent vann og aceton, men variasjonen i resultatene gjør at det ikke er grunnlag for å konkludere at forskjellen er signifikant. Forsøkene

18 7 viser at sammenlignet med det å ikke vaske materialet i det hele tatt har vask ved 40 C en gunstig effekt i form av bedret verneevne. Forbedringen i verneevne er imidjertid ikke nok til å oppfylle Forsvarets krav på 4 /lg/cm 2. 2 "i:: Q).~ ~ N Q) :: 8 Q) en 040 C J: E 6 60 C ra 90 C Q)~ "'C Cl Cl~ c:: Q) E 4 : Q)...-Q) c:: Q) a. 2 o Rent vann 5% 2-propanol 5% aceton Vask av vernedrakt NM43 Figur 4.3 Penetrert mengde HD etter 24 timer for vemedraktmateriale NM43 etter vask i rent vann, 5% 2-propanol og 5% aceton ved 40, 60 og 90 C Ved 60 C observeres en statistisk signifikant forskjell mellom vask i rent vann og vask i vann tilsatt 2-propanol eller aceton. Det er ingen signifikant forskjell mellom vask i 5% 2-propanol og 5% aceton. Vask i rent vann resulterer i en penetrert mengde HD betydelig høyere enn kravet, som vist i figur 4.3. Mens vask i henholdsvis 5% 2-propanol og 5% aceton gir en verneevne etter vask under kravet på 4 /lg/cm 2. Ved 90 C gir vask i 5% 2-propanol og 5 % aceton en verneevne som holder kravet. Vask i rent vann har god effekt, men gir ikke tilstrekkelig god verneevne. Forskjellen mellom vask i rent vann og vask i 5% 2-propanol er statistisk signifikant. Forskjellen mellom 5% aceton og rent vann er imidlertid ikke stor nok til å si at den er signifikant. En statistisk sammenligning av resultatene for vask i rent vann ved 40, 60 og 90 C viser at kun forskjellen i verneevne mellom 40 og 90 C er signifikant. For vask i 5% 2-propanol er det en statistisk signifikant forskjell mellom 40 og 60 C og mellom 40 og 90 C. For 5% aceton ble det utført færre paralleller (fire) slik at det statistiske grunnlaget er mindre. Forskjellen mellom 40 og 60 C er imidlertid stor nok til å være signifikant. Ut fra resultatene kan man konkludere at for vask med 5% løsningsmiddel oppnås ikke noe bedring i verneevnen ved å øke

19 temperaturen fra 60 til 90 C. I stedet observeres en negativ effekt ved at gjennombruddet 8 kommer tidligere fordi de væskeavstøtende egenskapene til verneevnen degraderes (se 4.3.). Resultatene for dekontaminering ved vask i vannløsninger for vernedrakt NM43 kan oppsummeres på følgende måte: Dekontaminering i vannløsninger av henholdsvis 5% 2-propanol eller 5% aceton ved 60 og 90 C gjenoppretter verneevnen i henhold til Forsvarets krav. 40 C er ikke tilstrekkelig høy temperatur Ved 90 C for alle vaskeløsninger observeres et tidligere gjennombrudd av HD fordi den væskeavstøtende impregneringen entes fjernes eller på annen måte degraderes Verneevnen etter dekontaminering i rent vann blir gradvis bedre med økende temperatur, men ikke tilstrekkelig god til å oppfylle Forsvarets krav til verneevne på maksimalt penetrert HD på 4jlglcm 2 i løpet av de første 24 timer etter et angrep (lo glm 2 ) 4.4 Verneevne for vernedrakt SM3 etter vask For veledrakten SM3 er det i denne studien utført forsøk med vask i rent vann og 5% 2 propan ol ved 60 C for å undersøke om dette gir samme trend som for NM43. Resultatene av disse enkeltforsøkene er gitt i Tabell 4.3, og de viser at både vask i rent vann og 5% 2-propanol helt klart forbedrer veleevnen sammenlignet med ingen vask. Dette betyr at draktmaterialet tilsynelatende tåler vask selv om denne drakten ikke er ment å kunne vaskes. Det vil derfor i fremtiden bli utført ytterligere forsøk med denne drakten på lik linje med NM43. Samme trend observeres for SM3 som for NM43. Vask i rent vann ved 60 C gir en betydelig forbedring, men ikke god nok verneevne. Vask i 5% 2-propanol ved 60 C gir et godt resultat. Selv om det ene av de to forsøkene gir en verneevne like over kravet, er resultatene lovende. Vask T/oC Gbrudt! timer P24rime/ jlg/cm 2 Ingen - 0,8 60 Rent vann 60,2 6,8 5% 2-propanol 60 3,2,0 5% 2-propanol 60,9 4,3 Tabell 4.3 Data/or penetrasjonsstudien av SM3 vernedrakt etter vask i rent vann og 5% 2 propanol ved henholdsvis 60 C. Gjennombruddstiden, Gbrudd. er definert som den tiden der 0, jlg/cm 2 HD har penetrert. P24timer er den akkumulerte mengden HD penetrert ved 24 timer

20 9 4.5 Innledende forsøk med såpevask Resultatene for dekontaminering ved vask i vann tilsatt vaskemiddelet Ariel Ultra er gitt i Tabell 4.4. For å kunne sammenligne effekten av såpevask med ingen dekontaminering er det tatt med data for andre gangs eksponering av vernedraktmaterialet med HD. Det viser seg at vask i såpevann med den mengden såpe som her er brukt, stort sett ikke har noen forbedrende effekt på verneevnen sammenlignet med å ikke dekontaminere draktmaterialet. For NM43 er resultatet derimot i to av fire tilfeller en forverring av verneevnen sammenlignet med ingen dekontaminering. Årsaken er at såpemolekyler absorberes i kullet og bindes sterkere enn HD, med det resultat at mer HD penetrerer enn for ingen vask. Det er viktig å påpeke i denne sammenhengen at mengden såpe benyttet i disse forsøkene svarer til ca 0 ganger så stor mengde som anbefajt av produsenten av såpepulveret. Dermed inneholder nok draktmaterialet betydelige restmengder av såpe etter skylling. Resultatene viser derfor helt klart at en overdosering av såpepulver har katastrofal effekt for verneevnen. Ytterligere undersøkelser pågår for å undersøke effekten av ulike typer vaskemidler med anbefalte mengder. Vask Tloe Gbrudcl timer P24rime,! j.g/cm 2 NM43 - ingen - 2,2 24,3 NM43-såpe 60,6 23 NM43-såpe 60,9 6 NM43-såpe 90 3,2 40 NM43-såpe 90,4 3 SM3 - ingen - 0,8 60 SM3 -såpe 60 0,6 60 SM3-såpe 60 0,7 27 SM3 -såpe 90 4,9 63 SM3-såpe 90,8 46 Tabell 4.4 Data/or penetrasjonsstudien av NM43 og SM3 vernedrakt etter vask i vann tilsatt såpepulver ved henholdsvis 60 og 90 e. Gjennombruddstiden, G brudcl er definert som den tiden der 0, j.g/cm 2 HD har penetrert. P24imer er den akkumulerte mengden HD penetrert ved 24 timer

21 20 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Det har blitt utført småskala vaskeforsøk med vernedraktmaterialene i Hærens (NM43) og Sjøforsvarets (SM3) vernedrakter. Sirkelformede vernedraktbiter (innerstoff og ytterstoff sydd sammen) ble kontaminert med sennepsgass og deretter vasket med rent vann, vann tilsatt 2 propanol, aceton eller såpe. Vasking ble utført ved 40,60 og 90 C, og det ble benyttet samme forhold mellom vann og vernedraktstoff som ville blitt brukt i en vaskemaskin ved fullskalaforsøk. Verneevnen mot kontaminering av sennepsgass (HD) før og etter vask ble undersøkt med penetrasjonsanalyse. En kvantitativ analyse av vaskevannet for å bestemme mengden av sennepsgass O'ID), tiodiglykol (TDG) og eventuelt andre organiske forbindelser ble utført ved direkte injeksjon på en gasskromatograf. Generelt gir vask i rent vann, 5% 2-propanol eller 5% aceton av vernedraktmaterialet NM43 og SM3 en bedring i verneevnen. Imidlertid gir ikke alle prosedyrer en verneevne som er god nok, dvs en verneevne under kravet for maksimal penetrasjon av HD over 24 timer på 4 JLglcm 2. Resultatene for dekontaminering ved vask i vann og vann tilsatt 5% 2-propanol eller 5% aceton for Hærens vernedrakt NM43 kan oppsummeres på følgende måte: Dekontaminering i vannløsninger av henholdsvis 5% 2-propanol eller 5% aceton ved 60 og 90 C gjenoppretter verneevnen i henhold til Forsvarets krav. 40 C er ikke tilstrekkelig høy temperatur Analysene av vaskevannet viste at mer HD vaskes ut når det tilsettes 5% organisk løsningsmiddel i form av 2-propanol eller aceton sammenlignet med for rent vann ved samme temperatur Ved 90 C for alle vaskeløsninger observeres et tidligere gjennombrudd av HD fordi den væskeavstøtende impregneringen enten fjernes eller på annen måte degraderes Verneevnen etter dekontaminering i rent vann blir gradvis bedre med økende temperatur, men ikke tilstrekkelig god til å oppfylle Forsvarets krav til verneevne på maksimalt penetrert HD på 4JLglcm 2 i løpet av de første 24 timer etter et angrep (0 glm 2 ) Resultatene for dekontaminering av Sjøforsvarets vernedrakt SM3 ved vask i rent vann eller vann tilsatt 5% 2-propanol er: Draktmaterialet ser ut til å tåle vask selv om denne drakten ikke er ment å kunne vaskes

22 2 Vask i 5% 2-propanol ved 60 C gir et godt resultat Foreløpige resultater tyder på at såpepulver må unngås da såpepartiklene blokkerer adsorpsjonskapasiteten til kullet. Imidlertid var mengden såpe i disse forsøkene overdosert. Det bør utføres ytterligere forsøk med riktig dosering og med flere ulike typer vaskemiddel. Konklusjonen er at best resultat ble oppnådd ved vask 60 C med 5% 2-propanol eller 5% aceton tilsatt i vaskevannet. Forsøkene tyder på at dette kan være en prosedyre for dekontaminering av vernedraktene NM43 og SM3 ved kontaminering med HD. Vernedraktene NM43 og SM3 tåler en gangs dekontaminering med nevnte prosedyre. Det er også viktig å undersøke effekten av gjentatt vask. 6 VIDERE ARBEID Før en vaskeprosedyre for dekontaminering av vernedrakter skal kunne anbefales for Forsvaret på et generelt grunnlag er det viktig å undersøke følgende: Vask i såpevann med ulike vaskemidler og med korrekt dosering av såpepulver Vask av vernedraktmateriale forurenset med nervegasser og fortykkede stridsmidler Gjentatt vask Slitasjeforsøk ved fullskala vask av hel vernedrakt i vaskemaskin Studien med vask i såpevann pågår for tiden ved FFIBM. Det videre arbeidet er planlagt utført så snart det er kapasitet til dette.

23 22 APPENDIKS A GJENNOMBRUDDSTID FOR NM43 ETTER VASK Vaskemedium 40 C 60 C 90 C Rent vann 4, 5,3,5 3,6 4,5,6 3,5 4,8,6 3,6 4,5,6 3,5 4,3 2, 5, 5,4,6 3,5 4,9,6 3,8 4,9 2, 4,0,9 3,7,6 4,8,9 4,3,9 Snitt - rent vann 3,8 4,6,8 5% 2-propanol 3,8 6,3,6 4,6 5,3,7 4,3 7,7,8 4,4 5,2 2,2 6,4 2, 5,4 2,4 6,2,9 5,7 2, Snitt - 5% 2-propanol 4,3 6,0 2,0 S%aceton 3,8 4,8,6 4 4,5,9 4,8 5,,9 5, 5,,9 Snitt - 5% aceton 4,4 4,9,8 Tabell A.l Gjennombruddstider (timer) for NMl43 etter dekontaminering ved vask

24 23 B AKKUMULERT PENETRERT MENGDE HD ETTER VASK A V NM43 Vaskemedium 40 C 60 C 90 C Rent vann 0, , , , , , ,0334 0, , , , , ,0065 0, , , , , , ,000 0, , , , , , , , , , , ,00249 Snitt - rent vann 0, , , % 2-propanol 0, , , , , , , , , , ,00l784 0, ,0028 0, , , , , , , Snitt 5% 2-propanol 0, , , %aceton 0,0488 0, , , , , , , , , , , Snitt 5% aceton 0, , ,00356 Tabell A.2 Akkumulert penetrert mengde HD i løpet av 24 timer (mglcm 2 )jor NM43 etter dekontaminering ved vask

25 24 Litteratur () usmundrud O, Ruud K (995): Dekontaminering av materiell: Innledende studier, FFIINOTAT-94/05506, Forsvarets forskningsinstitutt. (2) Busmundrud O, Fullu L (995): Dekontaminering av vernedraktmateriale, FFIIRAPPORT 95/0560, Forsvarets forskningsinstitutt. (3) Endergard M (997): Problemstillinger omkring dekontaminering av vernedrakter, FFIIRAPPORT-97/0785, Forsvarets forskningsinstitutt. (4) NATO Army Armaments Group NBC Defence Panel, AC225 (Panel VII) DIl0 (995): NBC Protective Tryptech. (5) Medema J, Leeuw M W (995): Developments in skin threatening agents and protective clothing, Proceedings Supplement, 5th International Conference on the Protection Against Chemical and Biological Warfare Agents, Stockholm, Sweden, -6 june 995. (6) Endregard M (998): Adsorption of thiodiglycol on active carbon in aqueous solution, FFIIRAPPORT-97/0586, Forsvarets forskningsinstitutt. (7) Fullu L (993): Permeasjonsanalyse med 6 prøveceller, FFIINOTAT-93/6007, Forsvarets forskn i ngsi nsti tutt.

26

27 25 FORDELINGSLISTE FFIBM Dato: REFERANSE FFIBMl757/38 ANTALL EKS UTSTEDT RAPPORTENS DATO 2 se tember 999 ANTALL SIDER UGRADERT RAPPORTENS TIDEL DEKONT AMINERING A V ABC-VERNEDRAKTER DEL : V ASK I V ANN TILSATT ORGANISKE LØSNINGSMIDLER FORFADER(E) ENDREGARD Monica, WATTERUD Geir FORDELING GODKJENT AV FORSKNINGSSJEF: iua~ ~ ANTALL I EKS NR EKSTERN FORDELING TIL HFK v/kapt Bård Nilsen SFK viavd ing Per R Hasborg FORDElI,," GODKJUAVDELINGSSJEF o I, ~ INTERN FORDELING ANT ALL I EKS NR 4 6 TIL FFI-Bibl Adm direktør/stabssjef FFIE FFISYS FFIBM FABCS vlmaj Per Ballangrud v/kapt Åge Rolland vimaj Bengt Haakensen KNMTIHAS v/kl Arne Søyland FO/ Plan 3B vlmaj Arne Helling FO/LST/BFI Leif Haldor Bjerkeseth, FFIBM Jan H Blanch, FFIBM Odd Busmundrud, FFIBM Monica Endregard, FFIBM Lars Fullu, FFIBM Fatima Hussain, FFIBM Bjørn Ame Johnsen, FFIBM Aase Mari Opstad, FFIBM Bjørn Pedersen, FFIBM Bent Tore Røen, FFIBM John Aa Tørnes, FFIBM LFK vlmaj Even Mølmshaug Geir Watterud, NTNU.. FFI-K RetnrngsllnJer for fordeling og forsendelse er gitt I Oraklet, Bind I, Bestemmelser om publikasjoner for Forsvarets forskningsinstitutt, pkt 2 og 5. Benytt ny side om nødvendig.

28

FFI RAPPORT SJØFORSVARETS VERNEDRAKTER - UNDERSØKELSE AV VERNEEVNE OG EFFEKT AV LAGRINGSFORHOLD. RØEN Bent Tore, ENDREGARD Monica

FFI RAPPORT SJØFORSVARETS VERNEDRAKTER - UNDERSØKELSE AV VERNEEVNE OG EFFEKT AV LAGRINGSFORHOLD. RØEN Bent Tore, ENDREGARD Monica FFI RAPPORT SJØFORSVARETS VERNEDRAKTER - UNDERSØKELSE AV VERNEEVNE OG EFFEKT AV LAGRINGSFORHOLD RØEN Bent Tore, ENDREGARD Monica FFI/RAPPORT-2001/02284 FFIBM/757/138 Godkjent Kjeller 23 juni 2001 Bjørn

Detaljer

FFI RAPPORT. HUSSAIN Fatima FFI/RAPPORT-2002/01729

FFI RAPPORT. HUSSAIN Fatima FFI/RAPPORT-2002/01729 FFI RAPPORT NEDBRYTNINGSPRODUKTER AV NERVEGASSER ANALYSERT MED VÆSKEKROMATOGRAF TILKOBLET ATMOSPHERIC PRESSURE IONIZATION ELEKTROSPRAY MASSESPEKTROMETER (HPLC-API-ES-MS) Del II - Negativ ion modus HUSSAIN

Detaljer

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999 Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

PENETRANT TESTING FLUORISERENDE

PENETRANT TESTING FLUORISERENDE NDT KONFERANSEN 2010 KRISTIANSUND. PENETRANT TESTING FLUORISERENDE LUFTFORSVARETS HOVEDVERKSTED KJELLER. Presentert av BENT KRISTIAN SLOTNES NDT METODER PENETRANT VIRVELSTRØM MAGNETPULVER RØNTGEN ULTRALYD

Detaljer

FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND. JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614

FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND. JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614 FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614 FFIN/910011/201.2 Godkjent Kjeller 22. april 2003 Henry Kjell

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. S11M003 ph 6.865 IUPAC ph Standard

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. S11M003 ph 6.865 IUPAC ph Standard Side 1 av 5 SEKSJON 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator 1.2. Relevante identifiserte anvendelser av stoffet eller blandingen og anvendelser som

Detaljer

5.4 Beskyttelse for røykdykker

5.4 Beskyttelse for røykdykker 5.4 Beskyttelse for røykdykker Kravene til brannmannsbekledning er beskrevet i standarden EN 469. Det er ulike symboler eller piktogrammer på det innsydde merket som symboliserer hva bekledningen beskytter

Detaljer

Sammenlignende test av 5 tekstilvaskemidler og vann ved 40 ºC

Sammenlignende test av 5 tekstilvaskemidler og vann ved 40 ºC Testrapport nr. 36-2008 Heidi Mollan Jensen & Selvi Srikanthan Sammenlignende test av 5 tekstilvaskemidler og vann ved 40 ºC SIFO 2008 Testrapport nr.36 2008 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt John Mosbye, Odd Ivar Lekang, Olav Fjeld Kraugerud, Tore Krogstad FOSFOR (P) - UTFORDRING Er en begrenset ressurs, og er i lett tilgjengelig

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen

Detaljer

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006. av 20. juni 2006

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006. av 20. juni 2006 6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 23/309 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 907/2006 2010/EØS/23/34 av 20. juni 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 648/2004

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Mer om hypotesetesting

Mer om hypotesetesting Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen

Detaljer

Servicehåndbok. Hansen Protection AS

Servicehåndbok. Hansen Protection AS Servicehåndbok for drakter laget av pustende flerlagsmateriale Hansen Protection AS Tykkemyr 27 N-1597 Moss Norway Innhold 1 Detaljer... 3 1.1 Drakt... 3 2 Bruk... 3 2.1 Hvordan ta på drakten... 3 2.2

Detaljer

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik.

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik. FFI RAPPORT MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik FARDAL Rune FFI/RAPPORT-2005/03326 MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

NOR/306R0907.00T OJ L 168/06, p. 5-10

NOR/306R0907.00T OJ L 168/06, p. 5-10 NOR/306R0907.00T OJ L 168/06, p. 5-10 Commission Regulation (EC) No 907/2006 of 20 June 2006 amending Regulation (EC) No 648/2004 of the European Parliament and of the Council on detergents, in order to

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...

Detaljer

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. 1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Puter KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Dun og fjær. Cellulosefiber. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C

Puter KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Dun og fjær. Cellulosefiber. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C KJØPEHJELP Puter Syntetisk fiber Dun og fjær Cellulosefiber Varmeregulerende fôr Kan vaskes i maskin på 60 C Kan tørkes i tørketrommel Hvordan sover du? Visste du at måten du sover på er med på å bestemme

Detaljer

Testing av epoksyasfalt

Testing av epoksyasfalt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

Power Tools. Rengjøring og vedlikehold

Power Tools. Rengjøring og vedlikehold Power Tools Rengjøring og vedlikehold 1 AGENDA Hvordan utviklingen vært de siste 10-15 årene Hvordan er motorenheten og enkelte av ansatsene bygget opp? Er det noen forskjell på luftdrevet verktøy og batteridrevet

Detaljer

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Sammenlignende test av fire ullunderbukser

Sammenlignende test av fire ullunderbukser Testrapport nr. 58-2011 Sara Almgren Sammenlignende test av fire ullunderbukser SIFO 2011 Testrapport nr. 58 2011 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

FFI RAPPORT FFI-VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET - FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER

FFI RAPPORT FFI-VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET - FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER FFI RAPPORT FFIVURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER SKJERVOLD Jon, LÜBECK Beate FFI/RAPPORT2003/01834 FFIN/910011/201.2

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders

Detaljer

Vurdering av undertøy til brannvesen

Vurdering av undertøy til brannvesen Oppdragsrapport nr. 5-2004 Kirsi Laitala og Engebret Rødningen Vurdering av undertøy til brannvesen SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 5-2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg

Detaljer

FFI NOTAT UNDERSØKELSE AV VARMEBELASTNINGEN FOR NORMANS ABC VERNEDRAKT MED MEMBRANUNIFORM OG MED ØRKENUNIFORM. Unntatt offentlighet

FFI NOTAT UNDERSØKELSE AV VARMEBELASTNINGEN FOR NORMANS ABC VERNEDRAKT MED MEMBRANUNIFORM OG MED ØRKENUNIFORM. Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet i h t offentlighetslovens 5, 1.ledd FFI NOTAT UNDERSØKELSE AV VARMEBELASTNINGEN FOR NORMANS ABC VERNEDRAKT MED MEMBRANUNIFORM OG MED ØRKENUNIFORM HALLE Cathinka, MARTINI Svein FFI/NOTAT-2006/02640

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 21.desember 2007 nr. 1730 om e-merking av ferdigpakninger

Forskrift om endring i forskrift 21.desember 2007 nr. 1730 om e-merking av ferdigpakninger Forskrift om endring i forskrift 21.desember 2007 nr. 1730 om e-merking av ferdigpakninger Fastsatt av Justervesenet [ ] med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 16, 27

Detaljer

Side 1 Arbeidsbeskrivelse Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Side 1 Arbeidsbeskrivelse Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU 1 Arbeidsbeskrivelse Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Metodenavn: (askekorrigert) BIOVIT-nr.: Arb1037 1. Innledning/hensikt Moderne metoder i mat- og fôranalyser deler det kjemiske innholdet

Detaljer

Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk. Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003

Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk. Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003 Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003 Innholdsfortegnelse 1Problemstilling... 3 1.1 Valg av forsøk... 3 2 Valg av faktorer

Detaljer

BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR

BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR Innhold Om denne brukermanualen 3 Sittepute Standard Contour 4 1. Sikkerhet 5 2. Bestanddeler 6 3. Bruk 8 a. Riktig mengde

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Topmaxx 310

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Topmaxx 310 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Topmaxx 310 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Topmaxx 310 Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Maskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll

Maskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll Maskinell rengjøring og desinfeksjon - bruk og kontroll Monica Holm, laboratorieingeniør Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Medisinsk flergangsutstyr krever standardiserte

Detaljer

Dyner KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Cellulosefiber. Dun og fjær. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C

Dyner KJØPEHJELP. Bli inspirert på IKEA.no. Syntetisk fiber. Cellulosefiber. Dun og fjær. Varmeregulerende fôr. Kan vaskes i maskin på 60 C KJØPEHJELP Dyner Syntetisk fiber Cellulosefiber Dun og fjær Varmeregulerende fôr Velg den rette temperaturen i sengen! En god og varm dyne sørger for at du både sover bedre og våkner mer uthvilt. Riktig

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Sikkerhetsdatablad KIILTO FLEX Parkettlim Side 1 av 5

Sikkerhetsdatablad KIILTO FLEX Parkettlim Side 1 av 5 KIILTO FLEX Parkettlim Side 1 av 5 1 NAVN PÅ STOFFET/PREPARATET OG SELSKAPET/FORETAKET 1.1 Navnet på stoffet/preparatet: 1.1.1 Markedsført navn KIILTO FLEX Parkettlim 1.1.2 Produktkode T1645 1.2 Bruk av

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD P3-ansep BPC

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD P3-ansep BPC HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD P3ansep BPC 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: P3ansep BPC Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet

Detaljer

Arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere fra helseskadelig til best i klassen.

Arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere fra helseskadelig til best i klassen. Arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere fra helseskadelig til best i klassen. Samtidig som løperne har lykkes i skisporet, har Norges Skiforbund kjempet en kamp mot smørernes eksponering av helseskadelige

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Bruksanvisning massasjestol

Bruksanvisning massasjestol Bruksanvisning massasjestol Takk for at du kjøpte denne massasjestolen! Les bruksanvisningen nøye før bruk, særlig delen med sikkerhetsanvisninger. På denne måten vil du bruke massasjestolen riktig, og

Detaljer

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg For å oppfylle renhetskravene til medisinske røropplegget må kobberrør og kapillarrørdeler være avfettet. Hardloddingen av systemet utføres

Detaljer

Elevate RES. En revolusjonerende, ny måte å fornye og bevare halvharde gulv

Elevate RES. En revolusjonerende, ny måte å fornye og bevare halvharde gulv En revolusjonerende, ny måte å fornye og bevare halvharde gulv IKKE SKIFT UT GULVENE DINE! FORNY UTSLITTE, GAMLE ELLER SKADDE HALVHARDE GULV OG FØR REFERANSE Pleiehjem ETTER MINIMER DE TOTALE VEDLIKEHOLDSKOSTNADENE

Detaljer

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Slokketester... 3 Slokkeegenskapene til FireStop brannslokker... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Slokketester... 3 Slokkeegenskapene til FireStop brannslokker... 6 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Slokketester...3 2.1 Beskrivelse av brannslokker...3 2.2 Beskrivelse av slokketestene...4 2.2.1 Tre-bål:...4 2.2.2 Væske-bål:...4 2.2.3 Brann i soyaolje:...5 2.3

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018. GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 9: Inferens om én populasjon Statistisk inferens har som mål å tolke/analysere

Detaljer

Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold

Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Fagtreff Leikanger 7. 8. april 2014 Membranfilteranlegg Drift og vedlikehold Leikanger Fjordhotell 7. april 2014 GENERELL BAKGRUNN Membranfilter i Norge Noen ord og

Detaljer

ABX Pentra HbA1c WB A91A00636CNO 04/02/2010

ABX Pentra HbA1c WB A91A00636CNO 04/02/2010 Materialdatablad ABX Pentra HbA1c WB A91A00636CNO 04/02/2010 1. Produkt- og selskapsidentifisering 1.1. Identifisering av produktet Produktnavn: Produktkode: 1.2. Bruk av produktet ABX Pentra HbA1c WB

Detaljer

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Oversikt over komponenter Se bilde side 2 i den originale bruksanvisningen for oversikt. A. Deksel for vannbeholder B. Vannbeholder C. Øvre beholder D. Knott E. Nedre

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2616307 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. B61L 29/28 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 2016.03.07 (80)

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre

Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Eksperiment 3 I forsøket ble det utført ekstraksjon av acetylsalisylsyre fra disprill, etterfulgt av omkrystallisering av produktet. Utbyttet ble beregnet

Detaljer

Beis Ny flekk: Er beisen vannbasert, skyll med vann. Er beisen spritbasert, sug opp med sprit. Gammel flekk: Vanskelige å fjerne.

Beis Ny flekk: Er beisen vannbasert, skyll med vann. Er beisen spritbasert, sug opp med sprit. Gammel flekk: Vanskelige å fjerne. 1 FLEKKFJERNING Flekker på tekstiler lar seg som regel fjerne - spesielt hvis de tas raskt. Det er viktig å forsikre seg om at stoffet tåler behandlingen som anbefales her. Spesielt ull, silke, viskose

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 EIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Metodenavn: Tryp IHA-nr.: 1051 1. Innledning/hensikt Metoden bestemmer totalinnholdet (totalt og fritt) tryp i fôr og faeces, ved basisk

Detaljer

Montasjeanvisning for Nordic Daylight System U113

Montasjeanvisning for Nordic Daylight System U113 Spesifikasjon over materiell til Nordic Daylight System U113 med brutt kuldebro i U-profilene 1. Nordic Daylight System U113 panel 2. Polykarbonat (PC) start/sluttprofil Art-No. 2179 3. PC flensprofil

Detaljer

Hvordan finner vi ut at instrumentene er rene? Dekontamineringsdagene 2019

Hvordan finner vi ut at instrumentene er rene? Dekontamineringsdagene 2019 Hvordan finner vi ut at instrumentene er rene? Dekontamineringsdagene 2019 Linda Ashurst, spesialrådgiver Hva er rengjøring? NS EN ISO 15883-1: 2009 3.9 Cleaning «Fjerning av forurensning fra en gjenstand

Detaljer