YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR"

Transkript

1 9/2010 Utenriksoppgjøret: Far får betalt fødselsperm Side 4 og leder side 2 YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR

2 Innhold og leder. FORSIDEFOTO: Colourbox Utenriksoppgjøret: 9/2010 Far får betalt fødselsperm Side 4 og leder side 2 YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR Viktig sosial reform ENDELIG HAR SJØFOLK i utenriksfart fått en rett ordinære arbeidstakere i Norge har hatt i en årrekke fødselspermisjon med lønn. Under NORoppgjøret ble velferdspermisjonsparagrafen utvidet til å gi far rett til lønn i syv dager med tilhørende fritid ved permisjon i forbindelse med fødsel. Merknaden til paragrafen ble også utvidet til å gjelde samboers barn. Utenriksoppgjøret ga lønnet pappaperm 4 Støtter ikke ønsket om ny strukturordning 6 Blomster-takk til Kaare Mathisen 7 Vil gjøre sjøfolk sunnere 8 Jon Michelet: forfatter og eks-sjømann 10 Frykt for utflagging på sokkelen 14 Det var tider det 18 Leserinnlegg 50 Bokomtale 51 Jubilanter 52 Frivakta 54 Gallionsfigurer på norske skip 56 SJØMANNSORGANISASJONENE har kjempet lenge for denne viktige reformen. Særlig blant den yngre garde er forbedring av dagens velferdsordninger vel så høyt prioritert som økt hyre Sjømannslivets egenart medfører en god del oppofrelser de fleste yrker er forskånet for. Retten til at også far skal kunne bidra rundt livets kanskje største høydepunkt er imidlertid så vesentlig at de fleste yrkesgrupper i årevis hatt tar den for gitt. Reformen gir derfor et viktig signal til yngre sjøfolk og ungdom som vurderer en yrkeskarriere til sjøs: Dette er et yrke som utmerket lar seg kombinere med et moderne familieliv. FOR Å FÅ TIL smidige ordninger har partene avtalt at arbeidstaker skriftlig skal varsle rederiet snarest mulig når man ønsker omsorgspermisjon. På den måten kan rederiet eller skipet vedkommende tjenestegjør på gjøre nødvendige endringer i turnusplan. Et slikt varslingssystem gagner i siste instans også kollegaer til den kommende pappaen. TIDLIGERE I HØST vant sjømannsorganisasjonene også fram med fødselspermisjon for medlemmer i fraktefarten. Nå får vi bare håpe at Rederienes Landsforening også er sitt ansvar bevisst og følger opp når det gjelder innenriksflåten! DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 NORSK SJØMANNFORBUND 30 NORSK SJØOFFISERSFORBUND 40 Reformen gir derfor et viktig signal til yngre sjøfolk og ungdom som vurderer en yrkeskarriere til sjøs. UTGIVERE: Det norske maskinistforbund ANSVARLIG REDAKTØR: Hans Sande TRYKK: Aktietrykkeriet MILJØMERKET REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. november 2010 Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund LAYOUT: STIFTELSEN LO MEDIA, Møllergt. 39, 0103 Oslo OPPLAG: nummer per år ISSN: Trykksak NESTE NUMMER: 7. desember 2010 MATERIELLFRIST: 22. november Maritim Logg 9/2010

3 aktuelt Piratene herjer som aldri før Piratene angriper stadig lengre ut i Det indiske hav. Samtidig er utviklingen i Asia urovekkende. TEKST: Omar Jørgensen MILITÆRT NÆRVÆR: Overvåkingen i Aden-bukta hjelper, men nå angriper piratene lenger øst. Her befrir den amerikanske marinen besetningen på tyske «Magellan Star» 9. september i år. Foto: EPA/US Navy/Scanpix Direktør Cyros Mody i International Maritime Bureau hadde med seg fersk statistikk da Norges Rederiforbund fredag 5. november arrangerte et bredt anlagt seminar om piratvirksomhet. 350 skip er angrepet per dato. Totalt er 977 sjøfolk blitt tatt som gisler, opplyste han. 158 av angrepene er utført utenfor Somalia. I dette farvannet er det tatt 400 sjøfolk som gisler. Det militære nærværet i Adenbukta hjelper. Problemet er imidlertid at de kriminelle forflytter seg stadig lengre østover i Det indiske hav og sørover helt til Madagaskar, fortsatte Mody, som så pessimistisk på framtiden: Etter mange års nedgang øker piratvirksomheten i Malaccastredet igjen. Og Mangari Island og Guineabukta må anses som absolutte høyrisikoområder, understreket Mody. Han la til at alle typer skip angripes, at økt bruk av lokale moderskip gjør piratene stadig mer mobile og at piratvirksomheten ser ut til å spre seg over hele kloden. I den sammenheng fulgte nå IMB utviklingen i Sør-Amerika spesielt nøye. Mody påpekte, som en rekke andre foredragsholdere under seminaret, at piratene blir stadig bedre utrustet både med hensyn til teknisk utstyr og våpen. Skrekkscenariet med alvorlige ulykker i forbindelse med angrep på store oljetankere rykker derfor nærmere. IMB-direktøren så likevel noen lyspunkter: Skip som følger «Best Manning Practice» til punkt og prikke blir bare helt unntaksvis kapret samtidig som militært nærvær definitivt virker. Vi må hele tiden ha fokus på den enkelte sjømann. Verdenssamfunnet må gjøre sitt ytterste for å beskytte hver og en av dem som er om bord på skipene som er der ute, sa Mody. Den franske viseadmiral Xavier Magne fulgte opp med et hjertesukk. Mannen i gata vet ingen ting om sjømannslivet. Derfor legger han ikke press på politikerne som sitter på nøkkelen til å iverksette preventive tiltak. Magne benyttet anledning til på det sterkeste å advare mot bevæpning av mannskap eller innleid vaktmannskap. Frykten for økning av voldsspiralen er hovedgrunnen til dette. Så vel norske myndigheter, Norges Rederiforbund, samt sjømannsorganisasjonene er av samme oppfatning. Generalmajor og sjef for EUs marinestyrke i Adenbukta, Buster Howes fra Storbritannia vektla at det internasjonale samarbeidet i Adenbukta blir stadig tettere, men at det var et enormt farvann de skulle dekke. EUstyrken avverger daglig piratangrep og sa at selv om et handelsskip ikke registrerte militært nærvær så betydde det ikke nødvendigvis at skipet var overlatt til seg selv. Med bakgrunn i Norges posisjon som sjøfartsnasjon etterlyste for øvrig militære foredragsholdere større norsk innsats i Adenbukta. Maritim Logg 9/2010 3

4 aktuelt KRAV OG TILBUD: Sjømannsforbundets nestleder Johnny Hansen (til venstre) mottar rederienes siste tilbud av NRs forhandlingsleder Pål Tangen. Milepæl i utenriksoppgjøret Endelig fikk også sjøfolk i utenriksfart fødselspermisjon. TEKST: Omar Jørgensen FOTO: Omar Jørgensen og Roy Ervin Solstad Etter to dagers intense forhandlinger kom sjømannsorganisasjonene langt på overtid til enighet med Norges Rederiforbund i tariffoppgjøret for NOR utenriksavtalene 3. november. Gjennombrudd Under oppgjøret ble velferdsparagrafen utvidet til å gi far rett til lønn i syv dager med tilhørende fritid ved permisjon i forbindelse med fødsel. Merknaden til velferdspermisjonsparagrafen ble også utvidet til å gjelde samboers barn. Dette er et gjennombrudd. For yngre medlemmer har forbedring av velferdsparagrafen vært et hovedkrav under de siste tariffkonferansene. Dette er en viktig sosial reform for sjøfolk, sier forhandlings- UNDER KJØLEN Hurtigruten uten konkurranse Den 8. november gikk fristen for å gi anbud på passasjer- og frakteruta mellom Bergen og Kirkenes, den såkalte hurtigruta. Det var spådd at Torghatten, Tide, Fjord1 og Veolia i tillegg til den nåværende operatøren, Hurtigruten Group ville levere anbud, men ingen av Hurtigrutens konkurrenter ble med helt inn. Tillitsvalgt i Sjømannsforbundet Anton Abrahamsen sier det var stormende jubel fra alle de tillitsvalgte i Hurtigruten da nyheten kom. Dette er en gledens dag for oss ansatte i Hurtigruten, sier Anton Abrahamsen. «Dvergfalken» til Hirtshals Det færøyiske rederiet Smyril Line (Smyril er det islandske navnet på dvergfalk) flyttet fra 2. oktober sin havn på det europeiske fastlandet til Hirtshals i Danmark. Dermed får de norske rederiene Color Line og Fjord Line selskap i ferjehavna helt nord i Danmark. Smyril Line seiler to ganger ukentlig fra Danmark til Færøyene og Island i sommerhalvåret, og en gang ukentlig på vinteren. 4 Maritim Logg 9/2010

5 IKKE BARE ALVOR: Tarifforhandlingene åpner alltid med et møte i plenum. Mellom alt alvoret falt det også replikker som løsnet på stemningen. På foto til venstre sitter fra venstre Tommy Øvstegård, Bernhard Lie-Nielsen og Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbunds forhandlingsutvalg. På foto til høyre sitter fra venstre Knut Tvede, Hilde Gunn Avløyp og Hege Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbunds forhandlingsutvalg. lederne i de tre organisasjonene, Hilde Gunn Avløyp, Johnny Hansen og Hans Sande til Maritim Logg. Krevende forhandlinger De tre sier videre at alle parter viste reell vilje til å sluttføre forhandlingene uten å blande Riksmeklingsmannen inn i oppgjøret. Protokollen ble ikke undertegnet før kl onsdag morgen. Det sier vel sitt om hvor krevende forhandlingene var, samstemmer de. Velferdspermisjon ved fødsel for far er ennå ikke på plass for innenriksfarten, mens fraktefarten innførte ordningen ved sitt hovedoppgjør tidligere i høst. 3,75 prosent tillegg Det ble gitt et generelt tillegg på 3,75 prosent, med et minimum på 750 kroner måneden. Alle overenskomstenes kronetillegg inkludert kostpenger økes med samme prosentsats med mindre annet er angitt. Andre viktige punkter i oppgjøret: Bøyelastavtalen og offshore servicefartøyavtalen fikk nye tekster angående verkstedopphold. Pensjonsutvalget fortsetter og utvalgsarbeidet med fastlønnsevaluering slutt - føres i løpet av november. Verneombud valgt av og blant de ansatte godtgjøres med 500 kroner per måned om bord for offshore servicefartøy og bøyelastere. Du kan lese protokoll med mer detaljert informasjon SAMLET TROPP: Sjømannsorganisasjonene (på venstre side av bordet) legger fram sine krav overfor arbeidsgiversiden. om de enkelte punkter på forbundenes hjemmesider: Det er ennå ikke fastsatt noe tidspunkt for når hovedoppgjøret Nordisk NIS skal finne sted. Tradisjonelt gjennomføres disse forhandlingene tidlig på nyåret. Permanent losstasjon i Florø Fra 1. januar 2011 etablerer Kystverket en permanent losstasjon i Florø i Sogn og Fjordane. På sikt vil stasjonen bli bemannet med seks personer, skriver Maritimt Magasin. Siden 2008 har Florø hatt en midlertidig losstasjon med bemanning fra Bergen, Viksøy og Fedje. Årsaken er stor økning i oppdragsmengden i området. Mens man i 2007 hadde 840 losoppdrag i det som blir Florø losstasjon sitt virkeområde, hadde man 1120 oppdrag i Vurderer å flagge ut Bergensrederiet Seatrans vurderer å flagge ut sine skip fra NIS. Årsaken er at en skatteavtale mellom Norge og Polen, gjør at polske sjøfolk som jobber på NIS-registrerte skip fra 1. januar kan skattlegges av polske myndigheter. Ti av rederiets 17 skip er registrert i NIS, og selskapet har ifølge Skipsfart- og Fiskeriaktuelt polske sjøfolk ansatt. - Vi vurderer dette, men beslutningen er ikke tatt, bekrefter administrerende direktør Johan Hvide i Seatrans. Maritim Logg 9/2010 5

6 aktuelt Ønsker ikke ny strukturendring Fiskebåtredernes forbund vil ha ny strukturordning. Det vil ikke Sjømannsforbundet. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Norsk Sjømannsforbund har lenge vært skeptisk til Fiskebåtredernes Forbunds arbeid med sikte på å kreve endring av strukturkvoteordningen. Grunnen til at dagens strukturordning ikke virker etter forutsetningene er at flere fiskefartøyer ikke utnytter optimalt drifts- og fangstmulighetene innenfor dagens ordning. Det gjenstår betydelige kvanta ved årets slutt som ikke blir fisket. Hvis forslaget om ytterligere strukturering gjennomføres vil dette kvantumet bare øke. Derfor bør ikke dagens strukturordning endres, sier nestleder i NSF, Johnny Hansen. Han har liten forståelse for at forslaget fra styret i Fiskebåtredernes forbund kommer så raskt etter forrige strukturdebatt. Dagens strukturordning bør få lenger tid til å feste seg før man vurderer endringer, sier han. Stoler på regjeringen Sjømannsforbundet hevder at om fiskebåtredernes krav blir innfridd, vil det føre til en spesialisering i fisket, ved at rederne vil kreve optimalisering av kapitalinvesteringene. Dette vil føre til en spesialisering i fisket av bestemte fiskearter, uten å ta hensyn til den helhetlige forvaltning og beskatningsstrategi som hittil har vært grunnleggende for myndighetene i norsk fiskeriforvaltning, påpeker Johnny Hansen. På landsmøtet til Sjømannsforbundet i september, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen at strukturordningen ligger fast. Det har Norsk Sjømannsforbund merket seg. Vi forutsetter at regjeringens politikk ikke endres på dette punktet, avslutter Johnny Hansen. Illustrasjonsfoto: Colourbox SKEPTISK: Nestleder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen mener dagens strukturordning må få tid til å sette seg, før man roper på en ny. UNDER KJØLEN Fikk redningshelikopterforsikring I september fikk justisdepartementets planer om nye redningshelikoptre fiskere og sjøfolk til å se rødt. Siden den gang har Sjømannsforbundet deltatt i møter med berørte organisasjoner sammen med LO i Justisdepartementet, og fått orientering om prosessen videre i Brukerforum for redningshelikoptertjenesten. - Vi har fått forsikringer om at redning til havs ikke skal nedprioriteres og at det i spesifikasjonskravene til nye redningshelikoptre legges avgjørende vekt på hastighet, rekkevidde og kapasitet, slik at kravet til minimums rekkevidde på 385 nautiske mil imøtekommes, sier nestleder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen. Arkivfoto: Jan Gunnar Jørgensen, Forsvaret 6 Maritim Logg 9/2010

7 Takket for innsatsen Under Samarbeidsutvalgets møte i oktober ble Sjømannsforbundets Kaare Mathisen takket for sin innsats i utvalget. TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Mathisen har vært med siden etableringen i Han erstattes nå av Jahn Cato Bakken. Dette har vært et meget interessant arbeid. Vi har hatt mange åpne og friske diskusjoner om kursen framover. Det har vært både lærerikt og gøy å delta, sier Mathisen til Maritim Logg. Han håper personlig på en sammenslåing av de tre forbundene, men tror dette eventuelt vil ligge langt fram i tid. Det er en rekke tunge saker som må avklares først. Ikke minst fordi vi er medlem av LO, Maskinistforbundet er YS-tilknyttet og Sjøoffiserene uavhengige, sier Mathisen. Lederfunksjonen i samarbeidsutvalget går på rundgang organisasjonene i mellom. Nåværende leder, direktør, sjøkaptein Hans Sande, takket Kaare Mathisen spesielt for hans innsats i forbindelsen med selve stiftelsen og berømmet hans personlige egenskaper. ANNONSE Ingen har tidligere fortalt historien om kvinnenes innsats i og for den norske handelsflåten. Leseren tas med på en reise fra seilskutetiden til i dag. I løpet av de drøye hundre årene boka tar for seg, var mange tusen kvinner til sjøs, og hundretusener var knyttet til handelsflåten fordi de tilhørte sjømannsfamilier. Her slippes de ulike stemmene til: kapteinshustruene, telegrafistene, messepikene, sjømannskonene og dagens maritime kvinner. Boka er rikt illustrert med fotografier. elisabeth lønnå SJØENS KVINNER Ute og hjemme JA, jeg ønsker å bestille Sjøens kvinner ute og hjemme. PRIS 399,- Navn Adresse Postnr/sted Få boken porotfritt tilsendt dersom du sender bestilling innen 1. desember 2010 til Oslo Sjømannsforening, Prinsensgt. 1, 0251 Oslo. Boken kan også bestilles på med koden «sjøkvinner» i kommentarfeltet. Porto vil da trekkes fra under ekspederingen. Boka finnes også i bokhandel. Maritim Logg 9/2010 7

8 aktuelt Sjøfolk skal trimmes Nå skal sjøfolk oppmuntres til å trimme mer og spise sunnere. TEKST: Vigdis Askjem Dahl FOTO: Omar Jørgensen Det er gjennom den internasjonale velferdskomitéen for sjøfolk ICFW (International Committee on Seafarers Welfare Internasjonal), med hovedsete i London man skal snu den negative helseutviklingen blant sjøfolk. Torbjørn Husby i Sjøfartsdirektoratet sitter som leder av underkomité ISS (den internasjonale organiseringen for idrettssaker). Han forteller det er inne en søknad i ITF (Internasjonale transportarbeider forbundet) om midler til å sette i gang en trim/kosthold/ helse kampanje. Husby har stor tro på at søknaden vil innvilges, og i så fall vil denne kampanjen ledes fra Norge. Med forutsetning om godkjenning i ITF vil det i januar 2011 bli satt i gang et testprosjekt på Odfjellskip. Disse opererer world FACEBOOK: Snart skal det etableres en kostholdskampanje som også skal synliggjøres på det sosiale nettstedet Facebook. Torbjørn Husby i Sjøfartsdirektoratet satser på synlige resultater. wide og representerer derfor bredden av sjøfolks ulike kulturer. Kampanjen skal motivere til økt trening og sunnere kosthold. Det skal blant annet etableres Facebookgrupper og sjøfolk skal kunne konkurrere mot hverandre ved å legge inn treningsdata på eksempelvis mobil eller pc. I løpet av neste år vil kampanjen være etablert og i drift. Resultatene skal måles og vi håper på en varig endring, sier Husby, og sammenligner med den norske aksjonen Sykle til jobben. Tjukkere og Vokser magen og vekta øker? Vil du som sjømann fortsatt seile, bør du nok bremse. I verste fall forblir du nemlig som landkrabbe. TEKST: Vigdis Askjem Dahl Er den seilenes BMI (body mass index) 30 er vedkommende i faresonen. Passerer tallet 35 er svært ofte resultatet en udyktighetserklæring. Man blir dermed satt på land. Ved Sjøfartsdirektoratets Underavdeling Arbeids og levevilkår ved underdirektør Torbjørn Husby fortelles det at de siste års utvikling blant sjømenn er generelt høyere vekt og flere livsstilsykdommer, som høyt blodtrykk, diabetes, hjerteog karproblematikk. Tilbakemeldinger fra sjømannsleger er unisont. Vekta øker, forteller Husby. Men vektøkningen er ikke kun et norsk fenomen. Det gjelder world wide, noe som også rapporteres gjennom IMHA (International Maritime Health Associtation). Ansvarlige Husby mener at som sjømann har man et spesielt ansvar for å ivareta egen helse. Som regel er de langt fra både ambulanse og lege. Man lever i et lite samfunn og ved akutte eller krisesituasjoner har mannskapet et ansvar for hverandre. Det ligger i menneskets natur at vi vil redde folk som er i fare. Skjer det eksempelvis en eksplosjon i nedre maskinrom vil det nærmest være en umulig oppgave for få en skadet, overvektig person opp trange leidere. -Sjømannslivet er ikke for alle, hevder Husby, og forteller om en norsk skipper som nærmest fikk sjokk da en australier mønstret om bord. Vedkommende hadde BMI på 47. Han ble satt i land i neste havn. Målemetoden BMI er dagens målemetode for kroppsvekt. Husby mener at målingen slår ikke gunstig ut for alle kroppsfasonger, men er den målemetoden vi har. For eksempel vil en kortvokst kraftkar lett kunne få en uforholdsmes- UNDER KJØLEN Dobling på ti år Nesten nordmenn vil reise på overnattingsbesøk til Tyskland i år. Det er ny rekord, skriver nyhetsbyrået NewsWire. Color Line er det selskapet som frakter flest nordmenn til Tyskland. Gjør hverandre miljøgode Fem rederier har nå gått sammen om å dele kunnskap og erfaring for å spare drivstoff og redusere klimagassutslipp. Prosjektet heter Energy Management In Practice (EMIP), og alt de lærer, skal deles, både med hverandre og med resten av næringen. Rederiene, Grieg Shipping, Klaveness Maritime Logistics, BW Gas, Höegh Autoliners og Wilh. Wilhelmsen ASA, har hver for seg satt i gang ulike tiltak. Nå er de i gang med systematisk erfaringsoverføring mellom dem i den såkalte WG 5 arbeidsgruppe. EMIP ser spesielt på prosedyrer om bord og i land, organisatoriske tiltak/opplæring samt tekniske forbedringer, som sammen er viktig for å kunne bli bedre i stand til å måle faktiske effekter av iverksatte energieffektiviseringstiltak. Kilde tu.no 8 Maritim Logg 9/2010

9 sykere sig høy BMI, sammenlignet med en som har høyden på sin side. Det seiler blant annet cirka filippinere under norske flagg. Disse er normalt kortvokste. Drives det med bodybuilding, kan BMIen bli BMI vektklasse <18,5 Undervekt 20-24,9 Normal vekt 25,0-29,9 Overvekt 30-39,9 Kraftig overvekt >40 Sykelig overvekt uforholdsmessig høy og det er fare for at sjømannslegen må søke dispensasjon. -Det skal være gode grunner for å få den innvilget, sier Husby. Fakta om fedme BMI er en forkortelse for Body Mass Index, som er engelsk for kroppsmasseindeks. Denne indeksen angir forholdet mellom vekt og høyde i henhold til formelen. Eksempler på BMI: Høyde Vekt BMI , , , , , , ,0 BMI = (vekt i kilo)/(høyde i meter x høyde i meter). Tabellen viser gjeldende grenseverdier fra WHO for voksne over 20 år i MÅ SLANKES: Verdens befolkning blir bare fetere og fetere. Nå skal en internasjonal kostholdskampanje motivere sjøfolk til et sunnere, og trolig et lengre, liv. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Et nytt Oseberg-skip tar form For første gang siden vikingtiden bygges nå et vikingskip på den opprinnelige måten. Byggingen skjer i Tønsberg, og håndverksmetodene er bruk av håndmakt og med kopier av datidens verktøy. Skipet skal etter planen sjøsettes i løpet av høsten Det er Stiftelsen Nytt Osebergskip som står bak byggingen. Skipet skal brukes til forskning, undervisning og formidling i sommerhalvåret, mens det i vinterhalvåret vil inngå i et forsknings- og formidlingssenter med vikingtid generelt og Osebergfunnet spesielt som hovedtema. Les mer på osebergvikingskip.no. FOTO: Tønsbergs Blad Maritim Logg 9/2010 9

10 aktuelt Sjøheltenes budbringer De fortjente heder og ære, men manglet makta og midlene. Sånn kan historien om de norske krigsseilerne framstilles i fortettet form. Jon Michelet har skrevet to bøker om dem og er full av respekt for disse havets helter. TEKST OG FOTO: Jan-Erik Østlie Den viktigste grunnen til at jeg ønsket å skrive om krigsseilerne var at jeg sjøl seilte sammen med flere av dem og møtte mange i havnene. Krigsseilerne var helt vanlige sjøfolk som uten trening i krigføring ble kastet rett ut i det. Og som forfatteren Per Hansson har skrevet i sin roman fra 1967: Hver tiende mann måtte dø, sier Jon Michelet. For tre år siden ga han ut boka «Den siste krigsseileren. Ingvald Wahls historie» og i år er han ute med boka «En krigsseilers dagbok. Knut Nytuns historie ». Så løp og kjøp dette er ekte vare! Opptatt av krigsseilerne Forfatteren Jon Michelet, nærmere presentasjon burde være unødvendig, har for øvrig vært innom temaet også i sitt skjønnlitterære forfatterskap. I romanen «Orions belte» som henter brorparten av handlingen fra Svalbard, er faren til helten krigsseiler. I krimromanen «Den gule djevelens by» møter vi også en krigsseiler. Så krigsseilerne har jeg vært opptatt av gjennom hele mitt forfatterskap, sier Michelet og legger en snus under leppa. Vi sitter i hans barndomshjem på Larkollen om lag ei mil sør for Moss. Her er det høyt under taket, litt gulvkaldt og en mengde bøker i hyllene. Rabagasten Krigsseiler Ingvald Wahl, født i 1919, møtte Michelet i forbindelse med et filmprosjekt som aldri ble noe av. Men Ingvald fortalte at han hadde sendt noen tekster til Gyldendal, og forlaget spurte etter hvert om jeg ikke kunne intervjue ham og eventuelt lage en spennende tekst av dette med sikte på ei bok. Og sånn ble det. Vi har fortsatt kontakt, og han var veldig glad for at det ble bok av hans materiale. For meg er det artig at en sånn rabagast som Wahl endelig får den hederen han fortjener, forteller Michelet. Loggere Mens Wahl-boka, som forfatteren kaller «Den siste krigsseileren», er ganske dramatisk, er Nytunboka mer innholdsmessig nøktern. Knut Nytun, som døde i 2005, skrev dagbøker. Etter hans død fant sønnen og barnebarna disse da de ryddet i dødsboet. Ingen i familien visste noen ting. Så tok de kontakt med Michelet som raskt skjønte han hadde fått et unikt materiale i hendene. Hvorfor tror du han skrev krigsdagbøkene når han ikke fortalte noe til familien om sine opplevelser da det hele var over? Vi har vel alle et behov for å skape orden i livet få en slags oversikt. Jeg tror Nytun ønsket å skrive en logg for sin egen del. Det er typisk for sjøfolk å føre logg. Jeg gjorde det sjøl. Du er ensom i blant der ute på havet. Michelet forteller at flere krigsseilere har skrevet dagbøker, men Nytuns utmerker seg fordi den er så komplett. Kanskje tenkte Nytun at han en gang skulle vise dagbøkene til sin framtidige familie, men så tok det lang tid etter krigen før han stiftet familie. Skammet han seg litt over sine krigserfaringer? Nei, det tror jeg ikke. Også Ingvald Wahl holdt kjeft om krigen i 30 år. Det er noen rare mekanismer her, sier Michelet. Vi veit for lite Michelet har ved flere anledninger både sagt og skrevet at den norske sjømann aldri har fått den heder og ære han har fortjent. For å tydeliggjøre dette drar han først tilbake til 1800-tallet og viser til sjøfolkas store innsats for å bygge en nasjon. Deretter peker han på vår store handelsflåte på alle hav og den enorme belastningen dette medførte under første verdenskrig. I mellomkrigstida bygde Norge en av verdens største handelsflåter, noe som det norske folk ifølge forfatteren veit for lite om. Når jeg spør dagens ungdom, er det få som veit hvor betydningsfull handelsflåten vår var under den andre SJØL SJØMANN: Forfatteren Jon Michelet møtte mange krigsseilere da han var sjømann på 1960-tallet. Nå skriver han om dem. verdenskrigen, mener han. Derfor gleder han seg over at Wahl-boka noen steder er i bruk i skolen. Han får en del henvendelser om å lese og fortelle fra krigsseilerbøkene her og der, men må si nei til en del av tidsmessige årsaker. I høst skal han en tur til Bergen og dessuten besøke noen biblioteker. Det er hva jeg rekker, sier forfatteren. Sjømannen Michelet har sjøl seilt. I 1962, 10 Maritim Logg 9/2010

11 «Når jeg spør dagens ungdom, er det få som veit hvor betydningsfull handelsflåten vår var under den andre verdenskrigen.» Jon Michelet 18 år gammel dro han ut, og mønstret av seks år seinere. Fartstida var ikke mer enn 50 måneder, men den var intens. Han gikk gradene fra dekksgutt til andre styrmann. Det var ei flott tid, mimrer han sjøfolk under norsk flagg. Spanjoler og kinesere hadde norske hyrer. Sånn er det dessverre ikke i dag. Her burde Sjømannsforbundet vært hardere i klypa, sier han. Hvorfor dro du ut? Av ren eventyrlyst. Jeg ville se fremmede verdensdeler. Mora mi sa jeg ikke fikk lov til å dra før jeg hadde tatt artium, så dette gjorde jeg ferdig som privatist 17 år gammel. Michelet ble overrasket over de dramatiske og harde livene som særlig krigsseilerne hadde levd og fikk en enorm respekt for dem. Av egne opplevelser forteller han om en storm i Atlanteren hvor dekket holdt på å sprekke opp. Det var ikke noe moro, sier han og smiler litt blygt i det gråsprengte skjegget. Fengslet i Dundee Det kan fortone seg vanskelig for mange å forstå hva krigsseilerne egentlig opplevde av skrekk og gru under krigen. Michelet mener det er mulig å skjønne hvor jævlig angstfylt det kan ha vært om vi lever oss inn i dette. Ubåtangrep, ofte i døgn etter døgn. Det må ha vært grusomt, sier han og viser til at han i Wahl-boka skildrer en torpedering hvor tre mann, hvorav den ene var nettopp Wahl, i lang tid klamret seg fast i en skipsplanke til de mirakuløst ble reddet. En annen interessant opplysning i Wahl-boka er beretningen om militærfengslet for blant annet allierte sjøfolk i Dundee i Skottland. Fengslet er hysj-hysj-stoff, og det fins svært lite skriftlig om dette. Men Michelet er interessert om noen skul- >> Maritim Logg 9/

12 aktuelt le vite noe. Han ser ikke bort fra at i hvert fall fengselsbygningene kanskje eksisterer i dag. Wahl kom til dette fengslet fordi han de siste årene var skytter i handelsflåten og dermed som kriger å regne. Man kan jo spørre seg om det fantes flere fengsler av lignende type andre steder i Storbritannia. Dette ble hysja kraftig ned, sier Michelet. Nortraships hemmelig fond Historien om krigsseilerne blir ufullstendig uten at temaet Nortraships hemmelige fond bringes på bane. Som kjent ble det en hissig debatt rett etter krigen hvor det ble av disse pengene som i utgangspunktet var den ekstra hyren som norske krigsseilere ifølge tariffavtaler hadde krav på, men ikke fikk utbetalt under krigen fordi det ikke skulle være noen forskjell på norske og britiske hyrer. Som det heter på Wikipedia «Etter krigen krevde et flertall av sjøfolkene å få ut pengene; pengene ble i stedet utdelt etter behov. Saken ble ikke endelig løst før Stortinget i 1972 bevilget krigsseilerne en exgratiautbetaling». Michelet var også aktiv i denne debatten. Blant annet snakket han med krigsseilere i sitt hjemfylke Østfold. Arbeiderpartiet og Sjømannsforbundet handlet feil her. Forbundet skulle ha skjært igjennom, men linken mellom partiet og forbundet var for tett. Etter hvert ble det også en partipolitisk konflikt mellom Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti som ønsket pengene utbetalt raskest mulig. Dermed gikk det enda mer prestisje i saken. Den nå døde kommunisten, fagforeningsmannen og krigsseileren Leif Vetlesen var aktiv i denne saken. Du har aldri vurdert å skrive en bok om ham? Vi planla å lage en film om krigsseilerne sammen, men det ble aldri noe av. Nei, han har skrevet så godt om seg sjøl at her trenger ikke jeg å skrive noe, mener Michelet. Konservative sjøfolk Den politiske røde Michelet hevder at til tross for at klasseskillet på en båt er merkbart, er sjøfolk ofte konservative av natur. Jeg tror det har noe med det strenge hierarkiet om bord å gjøre. Sjøfolk er skeptiske til forandringter. Kanskje må det være sånn. Men i noen situasjoner blir sjøfolk kraftig radikalisert. Den skandinaviske sjømannsklubben i USA var veldig radikal. Michelet syns det var synd at det ikke kom noen radikalisering i sjømannsmiljøet på 1960-tallet da den store utflagginga skjøt fart. Sjøl var han tilknyttet Sosialistisk Folkeparti (SF) den gangen. SF hadde ikke noen politikk på dette. Jeg skrev en pamflett om utflagginga sammen med forfatteren Georg Johannessen, men det funket ikke. Men livlige diskusjoner hadde vi. Mange var bekymret for den utviklinga som måtte komme, forteller han. Forbundet kunne gjort mer Historien om krigsseilerne handler også om tida etter krigen. Wahl og Nytun gikk det bra med, andre gikk i hundene. Michelet møtte mange av dem som slet. Det var trøbbel med nerver, og det var misbruk av alkohol. Han møtte også én som prøvde å ta sitt eget liv. Da Michelet jobbet på brygga i Oslo på 1970-tallet, møtte han igjen flere av krigsseilerne. En del av dem var originaler. Vi kunne gitt dem en heltemottakelse når de kom hjem. Husk at Nytun først fikk sin krigsmedalje da han fylte 76 år. Og Nortrashippengene skulle de fått med en gang uten knussel. Det skulle vært en bedre beredskap som møtte dem. Hjemmefronten ville til de grader dyrke seg sjøl i fredsdagene. Utefronten ble det liten plass til. Burde Norsk Sjømannsforbund gjort mer for krigsseilerne? Ja, Sjømannsforbundet skulle umiddelbart dannet en egen krigsseileravdeling. Krigsinvalidepensjoner kunne forbundet også kjempet mer for. Jeg syns lite krefter ble brukt på de som seilte i handelsflåten. Husk at det kanskje var så mange som av krigsseilere som klarte seg dårlig. Michelet er klar over at det alltid er lett å være etterpåklok. Og vi veit dessuten mye mer i dag enn den gangen. For eksempel om posttraumatisk stress. Og ifølge forfatteren kan vi mye mer om konvoiene enn de som seilte der. Kildetilfanget er stort. Mitt budskap er jo at vi må lære oss å ta bedre vare på folk som har levd i ekstreme situasjoner. Politikeren For øyeblikket har Michelet lagt krigsseilerne på hylla. Han trengte en pause. Nå jobber han igjen med krim og etterforsker Thygesen. Men han utelukker ikke at det kan dukke opp mer stoff om krigen som han kunne tenke seg å gjøre bok av. For researchen han sjøl må drive med i et sånt arbeid er moro for den aldrende sjøulken. Noe av drivkraften er at jeg også lærer noe sjøl. Michelet har sittet åtte år i Østfold Fylkesting og fire år i kommunestyret i Moss. For partiet Rødt, tidligere RV. 12 år er nok, mener han som fortsatt går på partimøter når han har tid. Verv har han ikke, men forteller at det trenger han ikke for å holde seg i gang. Mitt forfatterskap er politisk. Historien om hverdagsheltene, for eksempel krigsseilerne Wahl og Nytun, samsvarer godt med mitt ideologiske prosjekt. Jeg vil løfte fram mennesker fra folkedypet det er mye mer spennende for meg, sier Jon Michelet. 12 Maritim Logg 9/2010

13 Polar international AS - established 1938 For further information and references please contact: Polar International AS P.O.Box 1240 N-3205 Sandefjord Norway Tel: Fax: Maritim Logg 9/

14 om bord STÅR STØTT: Kulinger suser utenfor, men Ragnar Ugland står støtt og lager mat i byssa. Den norske sjømannen er truet blant annet fordi båter med det færøyske får operere fritt i norske farevann, sier han. ALENE: Matros Alexander Brattøy tar seg en pust i bakken mellom vaktene sine. Mannskapet på M/V «Stril Pioner» kommer tett på hverandre, og det er godt å være litt for seg selv. «Handling fra politikerne er slik at ikke arbeidsplassene En skipsfartsavtale med Danmark fra 1800 tallet tillater båter med færøysk flagg å operere i norsk farvann. Avtalen truer norske sjøfolk. Om bord på supplybåten «Stril Pioner» er de bekymret. TEKST OG FOTO: Martin Guttormsen Slørdal Været er for dårlig. Det er ikke arbeidsforhold i Nordsjøen nå, sier matros Jostein Lokøy. Han og kollega Alexander Brattøy surrer fast konteinerne som skal fraktes ut til forskjellige oljerigger. Regnet siler ned, dekket er vått og sleipt. Vinden tar godt tak selv inne ved oljebasen i Florø. Ansiktene til matrosene er preget av været. De slurver ikke med sikkerheten når konteinerne gjøres fast. De rødoransje metallboksene lyssettes av store lyskastere, og dekket minner om en storslagen scene fra et teaterstykke. Matrosene har hovedrollen på dekk. I fremtiden er det ikke sikkert den spilles av norske sjøfolk. Avtalen må fjernes Supplybåten M/V «Stril Pioner» fra rederiet Simon Møster Shipping ligger fullastet ved kai med varer og utstyr som skal ut til plattformer i Nordsjøen. 14 Maritim Logg 9/2010

15 det som må til, våre forsvinner» Matros Alexander Brattøy SJELDEN STILLE: Uansett tid på døgnet er det aktivitet om bord. Matrosene Lokøy og Brattøy surrer konteinerne fast på dekk slik at de ikke skal flytte for mye på seg under seilasen i Nordsjøen. Oljenæringen er dønn avhengig av oss. Uten supplybåtene så stopper produksjonen opp, brummer Ragnar Ugland. Han er kokk ombord på «Stril Pioner» og leder av tillitsvalgtutvalget i Sjømannsforbundet. Ugland er klinkende klar på at avtalen fra 1800-tallet, mellom svenske- og danskekongen, er en trussel mot sjømennene på blant annet M/V «Stril Pioner». Færøyene befinner seg utenfor EU, og båter med færøysk flagg kan hyre inn sjøfolk fra andre nasjoner uten å ta hensyn til norske tariffavtaler. Hyrene vil bli presset nedover, og til syvende og sist kan norske sjøfolk bli skysset på land. Kombinasjonen med det færøyske flagget som et bekvemmelighetsflagg, og åpning for NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister, journ.anm.) på norskekysten, er døden for den norske sjømannen. Da unionen mellom Sverige og Norge opphørte burde man satt strek over denne avtalen! Punktum finale, utbryter sjømannen. Lovlig sosial dumping Sjømennene på «Stril Pioner» er fire uker på jobb for så å ha fire uker fri. Når de er på jobb går dagene sin vante gang med seks timer på og seks timer av. En skal være både tålmodig og hardfør om man skal jobbe her ute i havet. Maritim Logg 9/

16 om bord SKYER I HORISONTEN: Kaptein på «Stril Pioner», Svein Kåre Raudøy, seiler skuta ut mot de områdene i Nordsjøen som kan være truet for den norske sjømannen. Nordsjøen kan være nådeløs, spesielt på høst og vinter. Da kan bølgene være høye som boligblokker, og arbeidsforholdene blir vanskelige. Overstyrmann, færøyingen Jògvan Berthelsen, har jobbet på «Stril Pioner» i to og et halvt år. Han har samme holdning som de norske sjømennene. Per i dag tror jeg norske rederier helst ansetter norske sjøfolk. Men på båtene fra Færøyene med færøysk flagg vil det over tid nesten ikke være færøyinger igjen. Sjøfolk fra andre nasjoner vil få opplæring og ta over. Men det er oljeselskapene som har det siste ordet når det avgjøres hvilke sjøfolk vi skal ha på båtene, forteller han. Natten er ganske ung, og Berthelsen og 1. styrmann Kurt Kristiansen lirker båten inntil en av plattformene for lasting og lossing av konteinere. Nøyaktig presisjon er viktig, og båten ligger stødig ca 20 meter ved siden av en av Statoil sine «Snorre»-plattformer. Bølgene slår inn i skutesiden. En blackout for båten nå, vil Kristiansen absolutt ikke ha. Hvis båten hadde drevet av på rørene under plattformen ville det blitt katastrofalt. Jeg tror den lovlige sosiale dumpingen som rederiene bedriver til syvende og sist vil gå ut over sikkerheten ute i Nordsjøen, sier styrmannen mens han kontrollerer at båten ligger i posisjon. Kommunikasjon er alfa omega i Nordsjøen. Det snakkes og utveksles informasjon mellom bro og maskinrom, båt og rigg, og land og skip. Det at menneskene i de ulike rollene forstår hverandre er en forutsetning for at operasjonene ute i havet skal foregå trygt. Beskytt farvannet bedre Inne på verkstedet, ved siden av lasterommet i båten, sitter matros Brattøy og ruller seg en røyk mens han venter på at oljeriggen skal hive ned flere konteinere til «Stril Pioner». Han trives veldig godt på båten og blant kollegaene. Men han føler at han tilhørere en truet yrkesgruppe. Vi er helt klart truet. Debatten om den norske sjømannen blir preget av tomme ord. Handling fra politikerne er det som må til, slik at ikke arbeidsplassene våre forsvinner, sier han morskt mens han tenner røyken. Andre land, som for eksempel Canada og Australia, har mye strengere regelverk for hvem som kan seile i deres farvann. Ragnar Ugland mener at norske farvann må beskyttes bedre enn de blir per i dag. Det tar for lang tid før det skjer noe. Plutselig er det for sent, vet du. Vi må få på plass en allmenngjøring av tariffavtaler i norske farvann. Hvis ikke, så har ingen unge norske sjøfolk noen fremtid å komme til. Punktum finale!, avslutter kokken. 16 Maritim Logg 9/2010

17 ALVOR OG SKJEMT: Sjømennene føler seg truet, men latteren er aldri langt unna. Her slår matros Jostein Lokøy og Knut Harald Kvellestad, fra Florølandets Transportarbeiderlag Losse og Laste, av en spøk. FAKTA Martin Guttormsen Slørdal 35 år og bor på Malmøya i Oslo. Student i sitt siste år på den treårige fotojournalistikklinja på Høgskolen i Oslo. Har hatt praksis i LO Media i høst, der han blant annet har vært med å dekke landsmøtet til Sjømannsforbundet for Maritim Logg. Interessert i sjøfolk. Interessen ble vekket da han som ung leste sjømannsromaner av Aksel Sandemose. Var i oktober med «Stril Pioner» på jobb. Krevende tider Administrerende direktør i A/S Simon Møkster shipping, Anne Jorunn Møkster deler ikke sjøfolkenes bekymring, og ønsker NIS på kysten. Møkster sier det er krevende tider i supplybransjen. I mange norske havner ligger det et overskudd av båter som ikke blir brukt, det er for mange fartøy i forhold til oppdrag. Rederiene har vokst, nye rederier har kommet til, men dette er en næring som svinger, så litt frem i tid vil det igjen bli en bedre balanse i markedet. Det er svært mange spennende maritime behov å dekke fremover, både på norsk og internasjonal sokkel, sier hun. Møkster mener at det bør åpnes for NIS langs norskeskysten, og deler ikke sjømennene sin bekymring. Det er et paradoks at vi som maritim nasjon ikke kan seile mellom to norske havner med NIS flagg. Regjeringens målsetning er at Norge skal være et attraktivt maritimt vertsland. For å få til hjemflagging er fartsområdet for NIS en viktig forutsetning for å lykkes. Antall skip under norsk flagg har avgjørende betydning for norsk innflytelse i internasjonale fora, slik som for eksempel IMO og innen EU. Vi har i dag en rederibeskatning som er på linje med våre naboland og det er viktig at vi også får en nettolønnsordning for våre sjømenn som er på linje med våre naboland. Det sentrale her er forutsigbarhet og at det er en lovfestet ordning, sier hun. Møkster mener en av årsakene til at det er vanskelig å få tak i norsk sjømenn, er dårlig rekrutteringsarbeid på tidlig 1990-tallet, og at offshore flåten har vokst. Rederiene jobber derfor med å finne løsninger på bemanningssituasjonen. For noen rederier har bemanning fra Færøyene vært en av mulighetene blant annet på grunn av språket, kompetansen og nærheten. Lønnskostnadene på et mannskap fra Færøyene under færøysk flagg (FAS) kontra et NOR-flagg er temmelig lik, men hovedforskjellen ligger på nettolønnsordningen. Ved utflagging til Færøyene (FAS) oppnår man den refusjonsordningen som gjelder for Færøyene. Den er bedre enn vår norske ordning. Den norske ordningen er dårligere enn den danske og færøyske, hevder Møkster. Selv om tidende er krevende nå, er hun optimistisk med tanke på fremtiden. Det er god pågang på de som velger maritim utdannelse, slik som blant annet på skoleskipene «Gann» og «Sjøkurs». Maritim kompetanse er en viktig del av den maritime næringen og maritim kompetanse vil være etterspurt også i fremtiden her i Norge, avslutter Anne Jorunn Møkster. Maritim Logg 9/

18 M/S «Washington Express» Edvard Nygård fra Deknepollen har sendt bilder fra livet om bord på M/S «Washington Express» i Skipet tilhørte Bjørn Bjørnstad rederi i Oslo, var på 3200 tonn, og var bygget i «Washington Express» var et kjøleskip som fraktet frukt. - Vi lastet i California, Syd-Amerika, Vest-Afrika og Europa. I vinterhalvåret gikk vi i fast rute fra Las Palmas-Tenerife til Liverpool, skriver Edvard Nygård. 36 mann Under den andre verdenskrig seilte båten mellom Amerika, Island og England, men siden den gjorde 15 sjømil, gikk den ikke i konvoi. - Besetningen om bord var på 36 personer, og det var lugarer til 12 passasjerer, men det var sjelden så mange, forteller han videre. Kapteinen om bord het Henriksen og var fra Nøtterøy. Han var også om bord i krigsårene. På en av de mange turene over Nord-Atlanteren fant de en flåte med to overlevende som hadde drevet rundt i to uker. Det hadde vært seks mann på flåten. Kokk Nygård skriver at han mønstret på som andrekokk i Oslo i juni To år senere, i juni 1949 mønstret jeg av M/S «Washington Express», da som førstekokk, skriver Edvard Nygård. MESSEJENTA: Messejente om bord var Enid (?) Taylor fra Liverpool. LOSSER APPELSINER: M/S «Washington Express» fotografert ved kai i Marseille i Frankrike i 1948 under lossing av appelsiner. det var tider, det... Har du gamle bilder? Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. FØRSTEKOKKEN: Edvard Nygård mønstret på som andrekokk og av som førstekokk. Dette bildet er tatt i Maritim Logg 9/2010

19 STASELIG KAR: Her er chiefen på «Washington Express». POSERER: Stuerten, salongjenta og messegutten på «Washington Express». LAS PALMAS: På bildet sees elektrikeren i arbeid, mens smøreren ser på. Kokken kan så vidt skimtes i byssa, mens han til venstre er en vaktmann. - Trolig er bildet tatt i Las Palmas, skriver innsenderen. Julefeiring i 1960 RØYKEPAUSE: To motormenn tar seg en røykepause om bord. Knut Storheil har sendt Maritim Logg et bilde fra julefeiring om bord på M/T «Havprins» i Jeg var mønstret på som motormann, og mønstret av som donkeymann, forteller Storheil som bor i Sandnessjøen. Han sier videre at han ikke husker så mange navn. Det var motormann Fjørtoft fra Ålesund, matros Bjørn Tandberg fra Hemnesberget, smører Gjervan fra Trondheim, motormann Nilsen fra Danmark og motormann Jan Henriksen fra Tromsø. Der stopper det. Jeg husker ikke flere navn, skriver Knut Storheil. Maritim Logg 9/

20 Det Det norske maskinistforbund Hovedkontoret: Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo Tlf / Fax E-post: Internett: Bank: DnB NOR Yrkesorganisasjonenes Sentral Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp Mob E-post: Ass. generalsekretær Bjørn Richard Gutterud Mob E-post: Forhandlingssjef/Advokat Hege-Merethe Bengtsson Mob E-post: Adminstrasjonssjef Thor Eivind Halvorsen Mob E-post: Fagsjef Odd Rune Malterud Mob E-post: Redaktør Vigdis Askjem Dahl Mob E-post: Seniorrådgiver økonomi Hanne Jørgensen Mob E-post: Forhandlingsrådgiver/ Advokatfullmektig Ole Jacob Støle Mob E-post: Forhandlingsrådgiver Roger Mandal Mobil E-post: YS-konferansen 2010 ble arrangert 19. og 20. oktober i Oslo. Konferansen hadde stor deltagelse fra forbundene og bød på mange interessante debatter og diskusjoner. Her følger noen smakebiter. TEKST: Vigdis Askjem Dahl FOTO: Erik Norrud BENKEFORSLAG: YS-leder Tore Eugen Kvalheim i samtale med benkeforslagskandidaten Erik Kollerud i Delta. Regnskapskonsulent Ragnhild Øverli - Tlf E-post: Sekretær, medlemsservice Silje M. Trovum - Tlf E-post: Avdelingskontor Ålesund Tollbugt. 10, 6002 Ålesund Tlf , Fax E-post: Forhandlingsleder Håkon Eidset Mob E-post: Forhandlingsrådgiver Ulf Brekke Mob E-post: Kontortid: Man fre: (1/10 30/4) Tlf. tid: (1/10 30/4) ARBEIDSLIVET: Under konferansen ble YS Arbeislivsbarometer lagt frem for andre året på rad og hvor IA-avtalen ble diskutert og debattert. For virker IA-avtalen virkelig etter intensjonen? Er den optimal som virkemiddel for å få ned sykefraværet? Her med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i fokus. DEBATT: Inkluderende arbeidsliv var naturlig nok tema for debatten med debattleder Katrine Aspaas. I panelet satt Lars Haukaas, administrerende direktør i Spekter, Inger Lise Blyverket, leder arbeidslivspolitikk i HSH, Helge Leite administrerende direktør i Unibuss og styreleder i TBL (Transportbedriftenes Landsforening), Ingerid Bjercke, leder YS Spekter og Inger Lise Rasmussen, leder YS Privat. Samtlige paneldeltakere erklærte at de absolutt er glad i IA-avtalen, og at man er opptatt av å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv. 20 Maritim Logg 9/2010

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2014 til 31. oktober 2016 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse 2 DNMF DSO DNMF DSO 3 Fagforeningen som utgjør en forskjell Hva er en fagforening? Et sted du får billige forsikringer og flotte vervepremier? Eller er det

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET:

S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET: SAMFERDSELSDE'ARTEMENTET AVD./SEK.: V55 S.ØEH.: JV I SEPT 2008 S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET: Rederienes Landsforening Det Kgl. Samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. september

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF N O P E F på flyteriggene Faktafolder fra NOPEF NOPEF - fagforbundet for ansatte i oljeindustrien Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund er det desidert største og mest innflytelsesrike fagforbundet for

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Blue Riband REGATTAREGLER

Blue Riband REGATTAREGLER REGATTAREGLER Blue Riband Kofferten innholder: 1 spillebrett 1 terning 12 brikker i 6 ulike farger (6 spillebrikker og 6 brikker for å samle redningsbøyene på) 30 lastebrikker i ulike farger 40 redningsbøyer

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann En av Langesund og Omegns Sjømannsforenings hedersmenn har gått bort i år i en alder av 90 år. Arne Kristiansen var medlem i Sjømannsforeningen

Detaljer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer SAFE HMS konferanse 5. og 6. mai 2009. Hotel Residence, Sandnes Kjetil Vea, Sr Ingeniør StatoilHydro Marine Operasjoner 2 FARTØY-VIRKSOMHET

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

ORDINÆR OG SÆRSKILT REFUSJONSORDNING FOR SKIP I NOR OG NIS. Veiledning for 4. og 5. termin 2006

ORDINÆR OG SÆRSKILT REFUSJONSORDNING FOR SKIP I NOR OG NIS. Veiledning for 4. og 5. termin 2006 ORDINÆR OG SÆRSKILT REFUSJONSORDNING FOR SKIP I NOR OG NIS Veiledning for 4. og 5. termin 2006 Denne veiledningen gir utfyllende bestemmelser til forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet 2 DNMF TIL UNIO I 2014 DNMF TIL UNIO I 2014 3 En prosess hvor profesjon er viktig Styret i DNMF har vedtatt å søke om medlemskap i Unio. Unio er den riktige

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@ad.dep.no Stavanger torsdag, 30. september 2010 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN Viser til

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag

Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag Rådgiversamling i samarbeid med Maritimt- Forum 17.okt-11 1 Presentasjon Opplæringskontoret for Maritime Fag,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode?

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer