LO: Jobb flere helger

Transkript

1 nr. 30 www. kommunal-rapport.no Må snu opp-ned på barnevernet Bufetat og kommunene må tvinges til å samarbeide. Det er Barnevernpanelets klare melding. Barneminister Audun Lysbakken (SV) erkjenner systemsvikt. Side 4-5 Gjennomsnittsordføreren Asbjørn Tolo er mann, 51 år og nyvalgt ordfører, akkurat som snittet. Side 6 Torsdag 6. oktober Siste bystyrekveld Leif Johan Sevland, Christine Sagen Helgø og John Petter Hernes avslutter fire års samarbeid i oljebyen. Side A-post Abonnement Uavhengig av partier og organisasjoner Årgang 25 Ufrivillig deltid LO: Jobb flere helger Kommuneansatte kan ikke nekte å jobbe oftere enn hver tredje helg. Det er viktigere å bli kvitt ufrivillig deltid, mener nestleder i LO, Gerd Kristiansen. KS jubler for de nye signalene fra LO. Side 10 Foto: Terje Lien Infoland.no er ditt komplette infoverktøy. Norske kommuner formidler i dag eiendomsinformasjon, kart- og plandata gjennom Infoland, et døgnåpent elektronisk servicetorg. Alt på ett sted.no Forvaltningsinformasjon. Gjort enklere.

2 2 TORSDAG 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Mening Leder Barna fortjener bedre Det er alvorlig kritikk som fremmes av Barnevernpanelet mot tilstanden i dagens barnevern. Særlig organiseringen av tjenesten får hard medfart i rapporten som ble overlevert barneminister Audun Lysbakken (SV) sist uke. Bredsiden som leder av Norsk barnevernlederorganisasjon, Gunnar Toresen, i denne ukes avis retter mot den statlige delen av barnevernet, er også alvorlig og verdt å lytte til. Institusjonstilbudet har blitt dårligere etter at staten overtok, mener han. Akkurat det kan være vanskelig å måle objektivt, men det kan uansett være liten tvil om at oppstykkingen av barnevernet ikke har fungert bra. Det blir uoversiktlig, byråkratisk og lite brukervennlig. Det kan heller ikke bidra til godt og smertefritt samarbeid mellom de etatene som skal ta hånd om en av de mest hjelpeløse gruppene vi har i samfunnet. Mange i Bufetat fortviler også over bedriftsøkonomisk tilnærming, ifølge Toresen. For mange i kommunene kan det se ut til at Bufetat er mer opptatt av å spare penger, enn å gi riktig tilbud. Barnevernet, særlig den statlige delen, er i en alvorlig tillitskrise når hele Barnevernpanelet også de som selv jobber i det statlige barnevernet stiller seg bak kritikken. Toresen har et spennende forslag om spesielle innsatsgrupper, et Barnevern-Kripos, som kan bistå kommunene i vanskelige saker. Det er verdt å studere nærmere. Feil på statlig side i barnevernet kan likevel ikke være noen unnskyldning for hvordan kommunene bemanner barnevernet og behandler sine egne saker. Fortsatt tar det mer enn lovens hovedfrist på tre måneder å behandle en av fire saker i det kommunale barnevernet. Det er altfor mye. Det er positivt at Audun Lysbakken ønsker å vise handlekraft og raskt legge fram en melding og en proposisjon for Stortinget. Men tempo må ikke gå ut over evnen til selvransakelse og viljen til å gjennomføre reelle endringer som setter barna først, i stedet for revirtenkning mellom etater og interne budsjettmål som går foran de faktiske rettighetene til enkeltmenneskene som er i en vanskelig situasjon. Barna fortjener bedre. Foto Astrid-Helen Holm, Smaalenene Etikkarbeid trenger løft Siden 2007 har KS hatt et eget etikkutvalg. Det har ikke satt nevneverdige spor etter seg i arbeidet MOT KORRUPSJON. Ukas kommentar Ragnhild Sved Ragnhild Sved er redaktør i Kommunal Rapport ragnhild@kommunal-rapport.no Ak tuell Espen Volden Fem spørsmål Espen Volden BAKGRUNN Trolig Kommune-Norges yngste utvalgsleder. 18-åringen skal lede hovedutvalget for oppvekst og kultur i Eidsberg. Kanskje kan et nytt prosjekt som nå er på beddingen sette fart i dette arbeidet. Dette er et samarbeid mellom KS og Transparency International, verdens ledende organisasjon på feltet, der målet blant annet er å utvikle verktøy som skal redusere risikoen for korrupsjon i kommunesektoren. Kommunesektorens etikkutvalg ble opprettet høsten 2006 med vannverksskandalen på Romerike som bakteppe. Like før hadde også Kommunaldepartementet opprettet et forum for etikk. Temaet var i vinden, og det var forventninger om at et slikt utvalg kunne bli en spydspiss i antikorrupsjonsarbeidet. Utvalget fikk et romslig mandat. Det skulle gi råd om etiske spørsmål til KS styrende organer og til medlemmene, på spørsmål fra medlemmene selv. Det skulle bidra til å sette etiske problemstillinger på dagsordenen. De første fire årene ble utvalget på ni ledet av jusprofessor Lucy Smith. Det hadde et flertall av uavhengige medlemmer. Høsten 2010 endret KS på dette. Nå fikk utvalget flertall fra kommunesektoren og en ordfører som leder. Endringen skulle understreke at «sektoren selv tar ansvar for etikkarbeidet». Utvalget skulle få en viktigere rolle, «i en tid med mange etiske utfordringer». Ett år senere kan man konstatere at det nye utvalget ikke er mer synlig enn det gamle var. Bare én sak er behandlet, to uttalelser avgitt. Den ene uttalelsen omhandler kontrollutvalget og gir en forsiktig anbefaling om at lederen bør være fra opposisjonen. Den andre handler om ordføreres adgang til å søke stillinger i kommunalt eide selskaper der de selv har styreverv. Bakgrunnen for begge uttalelsene er en sak i Halden, der ordføreren søkte og fikk en stilling som avdelingsleder i et kommunalt eid selskap der han selv var styreleder. Kontrollutvalget, med leder fra posisjonen, fant ingen grunn til kritikk. Utvalget maner til varsomhet i slike ansettelser og konkluderer med at en folkevalgt i et slikt Hva tenkte du da Høyre 1 spurte deg om å være utvalgsleder? Jeg tenkte jeg at det var et spenstig forslag, men syntes jeg måtte ta litt betenkningstid. Jeg fant ut at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg. Utvalget tar beslutninger om kultur, skole, 2 barnehager og barnevern. Hvordan føles det å få så stor makt? Jeg vet ikke om jeg får så stor makt, men det blir et stort ansvar. Jeg er ikke redd for det. Men det krever at jeg setter meg veldig godt inn i sakene. tilfelle bør be seg fritatt fra vervet under ansettelsesprosessen. Det mest problematiske aspektet ved ansettelsen, selve elefanten i rommet, nevner utvalget ikke med et ord. Kan ordføreren her ha fått en stilling han ikke ville fått om han ikke var nettopp ordfører og styreleder? Senere har politiet i Østfold satt i gang etterforskning av dette forholdet. Utvalget understreker at de ikke har behandlet saken fra Halden konkret. Eneste dokument det refereres til, er en kort redegjørelse fra kommunens kontrollutvalg. Den er ikke vedlagt uttalelsen. Ved å insistere på at saken ikke handler om USYNLIG Det nye etikkutvalget ikke er mer synlig enn det gamle var. Bare én sak er behandlet på ett år. Halden og lukke øynene for kjente fakta i saken, legger utvalget grunnlaget for en generell og nokså tannløs uttalelse. Bedre blir det ikke av at de ikke klart definerer hvilke etiske normer som ligger til grunn for behandlingen, for eksempel hvorvidt det var transparens i ansettelsesprosessen, og om det er tilbudt eller mottatt en utilbørlig fordel. Skal uttalelser fra utvalget få det gjennomslag mandatet legger opp til, må de begrunnes og formuleres godt og konkret. De må gjøres kjent for offentligheten, slik at de bidrar til å sette dagsordenen. Uttalelser et fåtall blir kjent med, har liten verdi. Hvis utvalget skal ha mulighet til å spille en vesentlig rolle i etikk- og antikorrupsjonsarbeidet, trenger det ressurser til å utrede og forberede sakene, slik at utvalget har et godt grunnlag for drøfting når de møtes. Hvis ikke, kan arbeidet bli preget av generell synsing. Jeg kan love at det ikke blir mye rot og tull, sier Eidsberg Høyres 18 ÅR GAMLE utvalgsleder Espen Volden. Det blir ikke noe problem. Du er russ til våren, og 3 er neppe helt utlært. Blir det mye rot og tull? Nei, det kan jeg love at det ikke blir. Jeg har mange gode støttespillere, og administrasjonen må hjelpe oss. Så det tror jeg går fint. Jeg tror min unge alder verken er noen stor ulempe eller fordel. Hvordan vil skoleelever 4 i Eidsberg merke at du styrer skolepolitikken? Det er bare to år siden jeg gikk ut av Eidsberg-skolen selv, så jeg vet hvor skoen trykker. Sammen med samarbeidspartiene Venstre og KrF skal vi se på innholdet i skolen. Jeg ønsker meg mer engasjement både fra elever, lærere og foreldre. Hva slags lederstil vil du 5 ha i utvalget? Jeg kommer til å søke samarbeid. Alle skal føle at de får igjennom noe. Det er ikke noe mål å overkjøre mindretallet, selv om vi kan. Gode løsninger krever samarbeid. MARTE DANBOLT, marte@kommunal-rapport.no

3 Procon ISK - Interaktiv, Selvbetjent Kommune - er en komplett selvbetjeningsløsning som tilfredsstiller fastsatte krav i enorge 2009 til sikker og trygg tilgjengelighet til offentlige tjenester. Mange norske kommuner har tatt i bruk løsningen. Procon ISK, som er utviklet i samarbeid med norske kommuner siden 2001, består av en rekke ulike moduler, og tilpasses enkelt de ulike kommuners behov for økt service og tilgjengelighet overfor brukerne. Gjennom spesielle lokalportaler guides brukeren enkelt frem til den ønskede offentlige informasjon basert på kommunens ordinære hjemmeside, eller andre offentlige instanser som f.eks. NAV, eller om brukeren ønsker enkel tilgang til lokal turistinformasjon, aktuelle kulturaktiviteter, lokalt kartsøk, kollektivtrafikk, m.m. Procon ISK - en totalløsning som bidrar til effektivisering av kommunen gjennom økt informasjon og kommunikasjon med kommunens innbyggere, hytteeiere, turister og tilreisende. Procon ISK gir en god kost/nytte-effekt for kommunen, og løsningen leies til svært gunstige og forutsigbare priser. Procon ISK plasseres der folk ferdes, f.eks. på servicetorget, biblioteket, kjøpesenteret, jernbanestasjonen eller ute på torget. ISK -løsningene tilfredsstiller også krav til universell utforming gjennom bruk av infokiosker tilpasset funksjonshemmede. Infokiosker og storskjermer Verktøyet for økt effektivitet Bruk av selvbetjente, interaktive infokiosker og storskjermer Gulv-, vegg- og bordterminaler Terminaler for funksjonshemmede Utendørsterminaler Storskjermer for én-til-alle-info ISK -portaler og innhold Med fokus på brukervennlighet Etablering av en brukervennlig innholdsløsning basert på eksisterende informasjon som dekker de fleste behov. Solid sikkerhetsløsning hindrer misbruk og viser kun det du vil vise. Sikkerhetsløsningen er bl.a. godkjent av IT Sikkerhet i DnB NOR. Alle løsninger levert av TS Procon AS er merket med kvalitetssymbolet Ilfa for løsning, innhold og sikkerhet. KONTAKT OSS I DAG FOR NÆRMERE INFORMASJON OM VÅRE MANGE ULIKE LØSNINGER OG MULIGHETER! TS Procon AS er ledende innen sin bransje, og grunnla bransjen for 9 år siden. Selskapet er eiet 51% av norske banker gjennom deres felles selskap SPAMA. Vi passer på driften! Vi kan dokumentere 99,9% oppetid Vi passer på at din ISK -løsning fungerer til en hver tid. Vår elektroniske support og driftsovervåking sørger for automatisk kontroll med driften og ingen belastning for kommunen.

4 4 Torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Ber Lysbakken Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har tidligere lovet inntil 4,25 milliarder kroner i økte frie inntekter til kommunesektoren neste år. I dag kommer fasiten. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Samhandlingsbudsjettet Kommunenes inntektsvekst gjennom SAMHANDLINGSREFORMEN blir større enn veksten i de frie inntektene i statsbudsjettet for I dag, torsdag, legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år. I kommuneproposisjonen i mai anslo regjeringen at veksten i kommunenes frie inntekter vil ligge mellom 3,75 og 4,25 milliarder kroner. Dersom regjeringen tar på alvor TBUs (Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren) nye demografiberegninger, vil veksten ligge opp mot 4,25 milliarder kroner. Som Kommunal Rapport skrev sist uke, viser TBUs oppdaterte beregninger fra august at befolkningsveksten vil være mye større enn tidligere anslått. Det vil øke kommunenes utgifter med om lag 400 millioner kroner neste år, til 2,9 milliarder kroner. Det skyldes særlig at flere barn og unge skal ha plass i barnehager og skoler. Den samlede veksten i kommunenes inntekter neste år, ble anslått til mellom 5 og 6 milliarder kroner i kommuneproposisjonen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som skal iverksettes fra 2012, blir den største enkeltsaken for kommunene i statsbudsjettet for neste år. Regjeringen har varslet at den vil overføre om lag 5 milliarder kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene, for å finansiere nye oppgaver. Den endelige summen kommer i budsjettet. Om lag 4,2 milliarder skal overføres gjennom rammetilskuddet for å finansiere kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Kommunene skal finansiere 20 prosent medisinske innleggelser, med et tak på kroner for særlig ressurskrevende opphold. Om lag 560 millioner skal overføres for å finansiere betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra dag én. Penger til å drive øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommune skal gradvis overføres fra de regionale helseforetakene og som øremerkede midler til konkrete prosjekter. I statsbudsjettet kommer i tillegg den varslede kompensasjonsordningen for kommuner som har høyere utgifter til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter enn inntektssystemet fanger opp. KS har beregnet at 158 kommuner mangler totalt 269 millioner kroner på å kunne finansiere dette. Den er basert på Helsedirektoratets oversikt over kommunenes DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper) for 2009 og Flere barnehageplasser Kommunenes pensjonsutgifter ligger an til å øke med opp mot 10 milliarder kroner neste år, men statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunaldepartementet sa til Kommunal Rapport sist uke at dette eventuelt vil få konsekvenser først i budsjettet for Bare deler av denne summen blir uansett regnskapsført i 2012, resten blir skjøvet fram i tid. Kommunenes økte utgifter til å bygge og drive barnehager når kontantstøtten for toåringer fjernes må bli omtalt i budsjettet. Det kan likevel hende at pengene først kommer i revidert budsjett til våren. Kontantstøtten skal fjernes fra 1. august neste år. Regjeringen sier i kommuneproposisjonen at mellom 500 og 750 millioner kroner av veksten i de frie inntektene skal gå til fylkeskommunene. 400 millioner skal gå til drift og vedlikehold av fylkesvegene. Regjeringen har varslet at det skal innføres et nytt valgfag på to skoletimer per uke i ungdomsskolen. De skal innføres for 8. trinn fra høsten De nye valgfagstimene er totalt beregnet å koste 470 millioner kroner. JAN INGE KROSSLI, jan@kommunal-rapport.no Følg framleggelsen av statsbudsjettet på nett Statsråd Audun Lysbakken (SV) må gå DRASTISK TIL VERKS når han nå skal reformere barnevernet, mener Barnevernpanelet. Statsråden lover å endre arbeidsfordelingen mellom stat og kommune. Barnevernsbarn, fosterforeldre og barnevernsansatte i stat og kommune som har deltatt i panelet, er skjønt enige om at det meste er galt i dagens barnevern. Det går fram av rapporten som panelets leder Helen Bjørnhøy overleverte til Lysbakken i forrige uke. Rapporten er et flengende oppgjør med det barnevernet som har utviklet seg etter forvaltningsreformen i Da overtok staten fylkeskommunens ansvar og opprettet Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Lysbakken varsler nye endringer før denne stortingsperioden er omme. Han tar sikte på å legge fram en kombinert stortingsmelding og lovproposisjon i løpet av Jeg har ambisjoner om å handle raskt. Barnevernpanelets rapport vil være et sentralt grunnlag for de endringer jeg vil gå til Stortinget med, sier Lysbakken. Overstyrer kommunene Følger han Barnevernpanelets råd må det meste snus opp ned, bare sju år etter forrige reform. Ett av mange problemer er at oppgavefordelingen mellom stat og kommune ikke fungerer etter intensjonen. Bufetat skulle veilede de kommunale barnevernstjenestene og bistå dem ved omsorgsplasseringer. I stedet er det en utbredt oppfatning at etaten overprøver kommunens faglige vurderinger og forsøker å styre tiltaksbruken vekk fra institusjonsopphold og over til hjemmebaserte tjenester. Etaten har selv bygd opp et omfattende apparat for hjemmebaserte tjenester, som det selger til kommunene. Dette er i utakt med loven, mener panelet. Det mener statens rolle bør begrenses til institusjonsomsorg og andre særtjenester. Barnevernet bør utvikles ut fra en kommunemodell, basert på prinsippene om nærhet, lokal forankring og helhetlig ansvar. Samtidig som ressurser og beslutninger flyttes fra Bufetat til kommunene, må de kommunale barnevernstjenestene styrkes. Ingen av dem bør ha mindre enn fem årsverk med fagstillinger, anbefaler panelet, som dermed vil tvinge flere kommuner til å slå sine tjenester sammen. I dag har 288 kommuner to tredeler færre enn fem barnevernsstillinger, mange av dem langt færre. Bare halvparten av dem deltar i interkommunalt samarbeid. De største kommunene bør kunne ta et helhetlig ansvar for barnevernet, slik bare Oslo har i dag. Også de små og mellomstore kommunene bør bygge ut egne tilbud, men kan supplere med å kjøpe tjenester fra staten, foreslår panelet. Avviser kommersielle Det synes for øvrig det er etisk betenkelig å bruke begreper som «kjøp av tjenester» og «markedspris» i barnevernet. Panelet vil ikke sette barn og unge på anbud, og vil utelukke private aktører med profittmotiv. De innfløkte betalingsordningene, som får stat og kommune til å krangle om hvem som skal betale for hva, må endres. «Betalingsordningene må innrettes slik at økonomiske forhold ikke veier tyngre enn barnefaglige vurderinger og beslutninger», fastslår panelet. Det påpeker videre at tilsynsordningene for plasserte barn og unge fungerer dårlig, og at verken Bufetat eller fylkesnemndene er underlagt kontroll og tilsyn. Det reiser debatt om biologiske foreldres rett til stadige omkamper. Små barn som har bodd to år i fosterfamilie, bør som hovedregel ikke flyttes, mener panelet, som også vil endre barnevernets arbeidsmåter og saksbehandling for på sikre barn og unge innflytelse over egne liv. Det siste er det aller viktigste budskapet fra Barnevernpanelet, mener Lysbakken. Å lytte til barn og unge er ikke bare et spørsmål om moral og om å oppfylle FNs barnekonvensjon. Det er også avgjørende Trondheim ønsker å ta fullt ansvar I 2007 ble Trondheim nektet å fortsette sitt forsøk med helhetlig barnevernansvar. Nå kan kommunen få sjansen igjen. Barnevernpanelet anbefaler at de store kommunene får lov til å ta fullt ansvar, også for de barnevernoppgavene som er tilllagt staten. I dag er det bare Oslo som har dette. Flere storbyer har ønsket det samme, men fått nei. I 2007 ble et forsøk i Trondheim nedlagt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Vi var veldig lei oss for det. Vi hadde vanskelig for å forstå den faglige begrunnelsen som ble gitt, sier kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Jorid Midtlyng. Hun sier det er umulig å måle hvordan forsøket slo ut for hvert enkelt barn. Men det at vi hadde totalansvar for barnevernet, førte til BYRÅKRATI Et godt barnevern krever fleksible løsninger, så nær brukerne som mulig. Dessverre har vi sett tendenser til det motsatte Helge Eide, KS høyere aktivitet og økte samlede kostnader. Først og fremst ga det mulighet for tidligere innsats og mer mangfold av tiltak. Vi kunne gi nye former for hjelp til barn og familier og fikk en faglig utvikling. Vi brukte lite til administrasjon og fikk rask saksgang. Midtlyng er glad for at Barnevernpanelet trekker fram deres gode erfaringer fra forsøket. Både bystyret og administrasjonen i Trondheim er innstilt på å ta fullt barnevernansvar igjen, hvis de får mulighet. Det er veldig viktig at vi nå får en generaldebatt om barnevernet. Det er mange elementer vi må se på for å øke kvaliteten. Ansvarsfordeling mellom stat og kommune er viktig, men ikke det eneste, sier Midtlyng. Dobbeltrolle Ifølge Barnevernpanelet må det også trekkes opp tydeligere skiller mellom de statlige instansene Bufetat, Bufdir og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. I dag har tjenesteleverandøren Bufetat og direktoratet Bufdir samme ledelse. Det svekker myndighetenes upartiskhet og tillit, fastslår panelet. Årsaken er at det stilles spørsmål ved om direktoratets råd til departementet utelukkende er faglig funderte, eller om de også er farget av Bufetats egne, strategiske interesser. Departementets beslutning om å stoppe prøveprosjekt i Trondheim, er ett eksempel på dette, mener Gunnar Toresen, leder av Norsk barnevernlederorganisasjon. Det fantes ingen faglige argumenter for å legge ned forsøket. Men det var en trussel mot konstruksjonen Bufetat. Derfor ble det avviklet, sier han. Statsråd Audun Lysbakken avviser at departementet gjorde et feilgrep, da det nektet Trondheim å videreføre forsøket.

5 torsdag 6. oktober Kommunal Rapport endevende barnevernet Barnevernpanelets kritikk og anbefalinger Systemfeil Anbefalinger Barnevernstjenesten er underdimensjonert. Flere stillinger i kommunalt barnevern. Mange små og faglig svake barnevernstjeneste. Alle barnevernstjenester må ha minst fem fagstillinger. Vil for mange kreve interkommunalt samarbeid/sammenslåing. Tak for antall saker per ansatt. Konkurranseutsetting av barnevernstjenester skaper uro og mangel på forutsigbarhet. Anbud erstattes av langvarige driftsavtaler. Aktører med profittmotiv utelukkes. Bufetats rolle innbyr til konflikter med kommunene. Bufetats rolle begrenses. Fagteamene avvikles. Rolleblanding på statlig side (Bufetat, Bufdir og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet) svekker myndighetenes upartiskhet og tillit. Klart skille mellom tjenesteproduksjon (Bufetat) og direktorat (Bufdir). Betalingsordningene er innfløkte og skaper konflikter mellom stat og kommune. Ansvarsfordeling som for helse- og sosialtjenester. Økonomi skal ikke veie tyngre enn barnefaglige vurderinger/beslutninger. Tilsynsordningene fungerer dårlig. Bufetat er uten tilsyn. Plasserte barn og unge får tillitspersoner. Helsetilsynet v/fylkesmannen får tilsynsansvar for alt barnevern. Fylkesnemndene opererer helt uten tilsyn og kontroll. Fylkesnemndas funksjon gjennomgås kritisk og underlegges Domstolsadministrasjonen. Kilde: Barnevernpanelets rapport, avgitt 28. september for kvaliteten i tjenestene og barnevernets resultater, sier han. Han har ikke konkludert om modell, men er innstilt på å endre arbeidsfordelingen mellom stat og kommune. Vi har mange eksempler på konflikter mellom statlig og kommunalt barnevern. Det at vi måt te øremerke midler til stillinger i det kommunale barnevernet, er i seg selv et symptom på systemsvikt. Vi burde hatt et system som selv sørget for at pengene havnet der de trengs mest, sier han til Kommunal Rapport. KS er negativ til bemanningsnormer i det kommunale barnevernet, men svært tilfreds med at panelet anbefaler en kommunal barnevernsmodell, og at store kommuner kan overta hele ansvaret selv. Men det forutsetter at ressursene flyttes til kommunene, påpeker direktør for interessepolitikk Helge Eide. Et godt barnevern krever fleksible løsninger, så nær brukerne som mulig. Dessverre har vi sett tendenser til det motsatte, vi har fått mer sentralisering og tungt byråkrati. Det kan vi ikke fortsette å ta oss råd til. MARTE DANBOLT, marte@kommunal-rapport.no Reformen har spilt fallitt Kvaliteten på institusjonstilbudet er blitt dårligere etter at staten overtok, sier Barnevernpanelets medlem Gunnar Toresen. SYSTEMSVIKT Det at vi måtte øremerke midler til stillinger i det kommunale barnevernet, er i seg selv et symptom på systemsvikt Audun Lysbakken (SV), barneminister Han er barnevernsjef i Stavanger og leder av Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO). Han var forberedt på å slåss for kommunenes syn da han ble medlem av Barnevernpanelet. Men heller ikke panelets medlemmer fra Bufetat forsvarte etatens praksis. Det er mange flinke fagfolk i Bufetat som er minst like fortvilte som meg over etatens bedriftsøkonomiske tilnærming, over økende byråkratisering og over den store avstanden mellom de som tar og de som blir berørt av beslutningene, sier Toresen til Kommunal Rapport. Den store forvaltningsreformen har spilt totalt fallitt, konkluderer han for egen regning. Hvorfor har forvaltningsreformen slått feil? Da Bufetat ble opprettet trodde jeg etaten skulle legge stor vekt på kvaliteten på sitt ansvarsområde. I stedet har den lagt opp til en paternalistisk veiledning overfor kommunene, der målet er å redusere institusjonsbruken mest mulig. Alle er enig om at institusjon er siste utvei. Men Bufetat sier nærmest at det er skadelig å være på institusjon. Og staten har vært så opptatt av å redusere utgiftene, at kvaliteten på tilbudet er blitt åpenbart dårligere. Dropper Bufetat Barnevernsjefen i Stavanger tar gjerne over fullt ansvar på barnevernet. Kommunen har alt bygd opp egne hjemmebaserte tjenester, som alternativ til Bufetats. Alle 16 årsverk er finansiert IKKE SVARET ALENE Det er ingen som tror at det blir bare sol og glede i barnevernet, hvis kommunene overtar alt Gunnar Toresen, barnevernsjef i Stavanger med egne midler. Før brukte vi 15 millioner kroner på å kjøpe slike tjenester fra Bufetat og private. Nå produserer vi dem selv i stor grad. Det er god økonomi i det, men hovedbegrunnelsen er likevel faglig. Toresen vil ikke savne Bufetats fagteam dersom de blir nedlagt, slik panelet foreslår. Vi opplever ikke at de har kompetanse vi trenger. For små kommuner kan det kanskje føles trygt å ha fagteam å lene seg på. Men de bør heller styrke eget fagmiljø ved å samarbeide med andre kommuner. Ifølge Toresen kan det imidlertid være behov for et slags Barnevern-Kripos, som kan bistå kommunene i spesielt vanskelige saker. Barnevernpanelet peker på en retning som barnevernet bør utvikle seg, ut fra hva vi tror tjener barna best. Det er ingen som tror at det blir bare sol og glede i barnevernet, hvis kommunene overtar alt. Men den veien barnevernet har gått de siste årene har ikke brakt oss videre, sier Toresen.

6 6 Torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Halvparten får ny ordfører Over halvparten av kommunene skifter ordfører i høst. Gjennomsnittsordføreren er nyvalgt, født i 1960 og mann. Det viser opptellingen Kommunal Rapport gjør fortløpende av konstellasjoner og ordførervalg rundt om i Kommune-Norge. Forhandlingene er ferdige i om lag 400 kommuner, og ordførparti er klart i tilnærmet alle 429 kommuner. Første jobb: Finne rådmann Asbjørn Tolo (H) i Kvam er den nye gjennomsnittsordføreren. Han blir valgt som ordfører for første gang, i likhet med 55 prosent av ordførerne. Tolo er 51 år gjennomsnittsalderen for de nye ordførerne. Han er også mann, i likhet med 79 prosent av alle ordførere i landet. Det som skiller Tolo fra de fleste andre ordførere, er at hans første oppgave blir å finne ny rådmann. Den forrige sluttet på dagen sist uke. Det blir en utfordring, men det skal vi klare. Framover er det viktig at vi får videre utvikling, folketallet har snudd til litt vekst i det siste. Kommunen må være en god tilrettelegger, og vi trenger bedre veier inn og ut av heradet, sier Tolo. Han konstitueres som ordfører 17. oktober, og kommer fra lederjobb ved Bergen lufthavn. Han har også bakgrunn fra privat næringsliv. Vi må få en organisasjon som er servicerettet, der du setter kunden i fokus på samme måte som i det private næringsliv. Kommunen må møte kundenes krav, enten det er næringsinteresser eller privatpersoner, på en bedre måte enn i dag. Snittalderen trekkes litt ned av de kvinnelige ordførerne, som er klart yngre enn sine mannlige kolleger. Snittalderen for de 89 kvinnene som ser ut til å bli ordførere er 48 år, mens mennene i snitt er 52 år. De aller yngste ordførerne er likevel menn. 25-åringene Espen André Kristiansen (Ap) og Ole Gunnar Krakhellen (H) skal styre henholdsvis Åmot og Solund. Kristiansen går fra studenttilværelse og deltidsjobb på Jernia på Lillehammer, til ordførerverv. Han synes snakk om alder har blitt litt forstyrrende. Vi må snakke politikk. Det er heller en styrke at unge engasjerer deg, enn en utfordring at vi får posisjoner. Kristiansen har en periode i kommunestyret bak seg, og nevner næringsutvikling og samarbeid mellom det militære og sivile samfunnet i Åmot som viktige saker for kommunen. Å bli ordfører gir en mulighet til å bidra til bygda jeg er så glad i. Det ville være dumt å si nei om du er engasjert og lyst til å bidra i lokalsamfunnet, sier han. Tre fra før krigen Av de nyvalgte ordførerne er det bare tre som er født før 2. verdenskrig. Den aller eldste er Tor Oscar Magnussen (75) i Nes i Buskerud. Han er Høyre-ordfører, i likhet med fire andre av de ti eldste ordførerne. Johan Arnt Elverum (73) og Arnfinn Astad (73) fra henholdsvis Stjørdal og Bjugn er de to andre med fødselsdato på 1930-tallet. I tillegg ligger det an til at 50 av de nykonstituerte ordførere vil være født på 1940-tallet. 46 av disse er klare, mens fire er usikre. Hele 40 prosent av ordførerne er født på 1950-tallet, det typiske ordførertiåret etter dette valget. Bare åtte er født 1980 eller seinere. Forutsatt at Rune Øygard blir gjenvalgt Kvam-ordfører Asbjørn Tolo (H). Foto: Lars Arvid Oma, Hordaland Folkeblad TILRETTELEGGER Framover er det viktig at vi får videre utvikling, folketallet har snudd til litt vekst i det siste. Asbjørn Tolo (H), ordfører i Kvam Ungdomsordførerne Dette er de ti yngste ordførerne kommende fireårsperiode. Ordfører Parti Kommune Født Espen André Kristiansen Ap Åmot 1986 Ole Gunnar Krakhellen H Solund 1986 Sven Tore Løkslid Ap Hjartdal 1984 Ole Ueland H Sola 1983 Karianne Sydtveit Reiten Ap Drangedal 1982 Ida Stuberg sp Inderøy 1981 Sindre Martinsen-Evje Ap Sarpsborg 1981 Helge André Njåstad* Frp Austevoll 1980 Ane Mari Braut Nese H Klepp 1979 Ole André Myhrvold Sp Trøgstad 1978 * Ordfører siden Resten er nyvalgt i høst. De eldste ordførerne Ordfører Parti Kommune Født Tor Oscar Magnussen H Nes (Busk.) 1936 Johan Arnt Elverum Sp Stjørdal 1938 Arnfinn Astad ap Bjugn 1938 Karsten G. Schanche H Berlevåg 1942 Roar Jonstang H Nøtterøy 1943 Nils Johan Gjendem Frp Fræna 1943 Einar Halvorsen H Arendal 1944 Jan Berset H Ulstein 1944 Kjell Magne Konterud Ap Våler (Hedm.) 1944 Ordførerveteraner i Vågå, er det 17 ordførere som nå har sittet sammenhengende siden 1999, to som har styrt siden 1995 og to som har sittet helt siden 1991; Johan Alnes (Ap) i Ås og Karl Einar Haslestad (Ap) i Sande i Vestfold. I tillegg har Arnt Frode Jensen (Ap) vært ordfører i Herøy i Nordland i til sammen 20 år, men i to perioder. Av de 21 som har sittet siden før årtusenskiftet, er bare én kvinne: Torhild Bransdal (KrF) starter på sin fjerde periode i Vennesla. OLE PETTER PEDERSEN, ole.petter@kommunal-rapport.no Ordfører Parti Kommune Ordf. siden Johan Alnes ap Ås 1991 Karl Einar Haslestad Ap Sande (Vestf.) 1991 Oddvar Indergård Andre Agdenes 1995 Rune Øygard ap Vågå 1995 Alf Einar Jakobsen Ap Hammerfest 1999 Anders Ryssdal sp Gloppen 1999 Arnfinn Astad ap Bjugn 1999 Bjørn Alfred Ropstad KrF Evje og Hornnes 1999 Gunnar Hoff Lysholm Andre Orkdal 1999 Hans Sundsvalen Ap Sauherad 1999 Ivar B. Prestbakmo Sp Salangen 1999 Jan Arild Berg sp Etnedal 1999 Johan Arnt Elverum Sp Stjørdal 1999 Jonni H. Solsvik H Andøy 1999 Ole Martin Norderhaug Ap Trysil 1999 Per Ragnvald Berger H Hole 1999 Rune Kjølstad H Røyken 1999 Steinar Aspli sp Nærøy 1999 Terje Søviknes Frp Os (Hord.) 1999 Thorvald Hillestad Sp Re 1999 Torhild Bransdal KrF Vennesla 1999 Partilaget i Vågå ønsker at Rune Øygard blir gjenvalgt som ordfører selv om han er siktet for seksuelle overgrep. Arkivfoto vågå Øygard kan velges Ordfører i Vågå, Rune Øygard, kan velges som ordfører selv om han er siktet for seksuelle overgrep. Det bekrefter Kommunaldepartementet overfor kommunal-rapport.no. En folkevalgt som er siktet etter bestemmelser i straffeloven kapittel 19 kan ikke suspenderes etter paragraf 15 i kommuneloven, skriver avdelingsdirektør Sølve Monica Steffensen i juridisk avdeling i Kommunaldepartementet i en e-post. Øygard er siktet etter å ha blitt anmeldt for forhold som skal gå tilbake til Etterforskningen kommer ikke til å være ferdig når kommunestyret i Vågå skal konstitueres om en drøy uke. Erfaringsmessig tar denne typen saker tid. Vi kan kanskje være ferdige, og ta stilling til en tiltale, før jul, sier påtaleansvarlig ved Gudbrandsdal politidistrikt, Lars Rune Ringvik til kommunal-rapport.no. Partilaget i Vågå ønsker at Øygard blir gjenvalgt som ordfører. Øygard selv er sykmeldt ut denne uka. Sykemeldingen skal ikke ha noe med politisaken å gjøre. Du kan følge saken på ØRLAND Posisjonen tok kontrollutvalget Kommunestyret i Ørland vedtok, til protester fra opposisjonen, at posisjonen skal ha lederen og tre av kontrollutvalgets fem medlemmer. Dette strider mot god folkeskikk og sedvane. Det er en ren maktdemonstrasjon fra posisjonens side. Jeg har aldri opplevd noe lignende, sa Høyres Torhild Aarbergsbotten fra talerstolen, ifølge Adresseavisen. For å protestere mot håndteringen, valgte opposisjonen å fremme sin egen ordførerkandidat, men Senterpartiets Hallgeir Grøntvedt ble gjenvalgt med 15 mot 10 stemmer. DANMARK Jubler over utkantminister Distriktenes forening i Danmark er begeistret over at den nye statsministeren Helle Thorning-Schmidt (S) har oppnevnt et nytt departement for by, bolig og landdistrikter, melder Danske Kommuner. Carsten Hansen (S) blir statsråd for departementet. Jeg er glad for at vi får en minister med ansvar for landdistrikter. Det sender et sterkt signal om at distriktene er blitt prioritert av regjeringen, sier lederen for Landdistrikternes Fællesråd, Steffen Damsgaard.

7 Kommunal Rapport torsdag 6. oktober Pål Morten Borgli (Frp, t.v.) og Stanley Wirak (Ap) blir henholdsvis varaordfører og ordfører i Sandnes. Samtidig som de ble enige om å samarbeide, understreket de overfor Stavanger Aftenblad at de var enige om å være uenige. Foto: Pål Christensen, Stavanger Aftenblad Mener hestehandling er et demokratisk problem Hestehandling om ordførerverv på tvers av politiske skiller er blitt et demokratisk problem som partiene må ta på alvor, mener valgforsker Bernt Aardal. Politikere som var bitre politiske motstandere i valgkampen, tar hverandre smilende i hånda ei uke seinere med en avtale om posisjoner i boks. Tilbake står forbannede eks-partnere og uforstående velgere. Eksemplene er mange etter årets valg. Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning er kritisk til spillet om posisjoner på kryss og tvers av politiske skillelinjer. Det er et demokratisk problem når valgteknisk samarbeid løsrives fra det politiske arbeidet i kommunestyrene. Det er med god grunn svært vanskelig å forstå for velgerne, mener han. Partiene må ta ansvar Den erfarne valgforskeren mener det forsterker problemet når valgvinnere blir plassert på sidelinjen i forhandlingene og partiene bryter med det de har lovet velgerne. Han mener hestehandlingen etter lokalvalg er en gammel tradisjon som ikke tåler møtet med et åpent, moderne demokrati. Lokalpolitikere er nok verken verre eller bedre enn før, men et mye sterkere mediesøkelys på politiske prosesser gjør hestehandlingen så mye mer synlig. Derfor er partiene nødt til å ta velgernes oppfatning på alvor, mener Aardal. Han vil beholde den fleksibiliteten som ligger i formannskapsmodellen, men at partiene må være seg sitt ansvar bevisst. Det viktigste er at det er sammenheng mellom det partiene sier før valget og det de gjør etterpå, sier Aardal, som understreker at valgresultatet kan skape nye, uforutsette situasjoner. Strid i Sandnes Sandnes er en av kommunene hvor nye allianser på tvers av partiblokkene har skapt strid etter årets valg. Høyre ble valgvinner, men forhandlingene gikk i stå. Fremskrittspartiet skiftet side og inngikk et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet, som fikk ordføreren med støtte fra SV, Sp og Pensjonistpartiet. Høyre-leder Thor Magne Seland frykter at det vil bli utydelig for velgerne hvem som har det politiske ansvaret i Norges åttende største by. Jeg er bekymret for valgdeltakelsen i neste omgang. Vil folk synes det er noe vits i å avgi stemme, når dette blir resultatet? Jeg frykter økt politikerforakt og at det blir vanskeligere å rekruttere dyktige folk til lokalpolitikken, sier Seland. Han mener det kan være en løsning å innføre parlamentarisme. Vi kan få mindretallsbyråd, men vi får i alle fall noen som tar ansvaret for en helhetlig politisk styring. Ap og Frp er grunnleggende uenige om blant annet konkurranseutsetting og eiendomsskatt, og sier de ikke vil fremme felles budsjettforslag. Klare linjer i Tokke Pål Morten Borgli (Frp), som blir ny varaordfører i Sandnes, mener det kan være positivt at det blir lagt fram flere budsjettforslag. Det vil gjøre de ulike alternativene tydeligere. Jeg tror faktisk det kan gjøre bystyret mer levende, sier han. Høyre hadde ordføreren i et samarbeid med Frp fra I KRITISK Det er et demokratisk problem når valgteknisk samarbeid løsrives fra det politiske arbeidet Bernt Aardal valgforsker 2007 ble Frp største parti, men Høyre vendte dem ryggen da de kunne få flertall sammen med sentrum. Dette er ikke noe takk for sist fra oss. Vi prøvde virkelig å få til en løsning med Høyre. Men vår gruppe kunne ikke akseptere at KrF, og ikke vi som det nest største partiet, skulle få varaordføreren. Høyre og KrF må skylde seg selv for at de forkludret muligheten, sier Borgli. I andre kommuner er samarbeid på tvers av politiske blokker mer planlagt. Etter 22 år med Spstyre blir Hilde Alice Vågslid (Ap) ordfører i Tokke med støtte fra Høyre. Vi gikk til valg på å samarbeide, og hadde veldig klare linjer overfor velgerne. Det artige var at begge partier gjorde kjempevalg, sier den påtroppende ordføreren, som sikret Ap 46 prosent oppslutning. I Tokke har Ap vært motpoler til Sp. Vi er enige med Høyre om mye, særlig i næringspolitikken, men samarbeidet er først og fremst valgteknisk, sier Vågslid. JAN INGE KROSSLI, jan@kommunal-rapport.no OLE PETTER PEDERSEN, ole.petter@kommunal-rapport.no Like mye samarbeid på tvers Samarbeidskonstellasjonene i 289 kommuner, om lag to tredeler, er klare. Samarbeid på tvers av blokkene er på omtrent samme nivå som i forrige periode. Noen er politiske, andre valgtekniske. Våre prognoser viser at det trolig blir noen flere allianser der Ap og Høyre er sammen (67, mot 60 sist). Per i dag er det 15 rene Ap-H-samarbeid, mot 8 sist. Ap og Frp samarbeidet i 25 kommuner sist. Anslaget nå er omtrent det samme. Allianser på tvers : I Odda blir John Opdal (H) ordfører i et samarbeid med Sp, Venstre, Nye Odda og Rødt mot Ap. I Kongsberg har Høyre og Frp vendt ryggen til sentrum, og alliert seg med Ap og SV. I Nærøy, Vestvågøy, Leksvik og Bø (Telemark) samarbeider Høyre med sentrum og SV. I Sandnes har Frp vendt ryggen til Høyre, og dannet flertall med Ap, SV, Sp og Pensjonistpartiet. I Trysil samarbeider Ap, Frp og SV. I Flatanger har de andre partiene gått sammen om å hindre at Venstres populære Reidar Lindseth får fortsette som ordfører. Meldal, Naustdal og Nesodden er kommuner hvor Ap samarbeider med blant andre Frp. Frogn, Eigersund, Tokke og Fauske er kommuner hvor Ap og Høyre styrer sammen.

8 8 Torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Overtar Halden uten oversikt Det borgerlige flertallet overtar makten i Halden uten å vite hvor ille det står til med kommunens økonomi. Vi har fått signaler om at det går mot et stort underskudd på driften. Det kan ligge mellom 50 og 100 millioner, men vi har ennå ikke fått noe tall fra rådmannen. Det er litt frustrerende at vi ennå ikke har fått oversikt over økonomien, sier påtroppende ordfører Thor Edquist (H) til Kommunal Rapport. Forhandlingene mellom de nye posisjonspartiene H, V, KrF, Sp og Miljøpartiet De Grønne ble først utsatt i påvente av siste tertialrapport fra rådmannen. I går, onsdag, presenterte de likevel sin politiske plattform uten å vite hva de har råd til. Fjerner omstridt utvalg Mange dyre løfter ble heller ikke gitt, selv om de skal forsøke å redusere eiendomsskatten. Drif- Påtroppende ordfører Thor Edquist (H) frykter at han overtar en kommune som kan gå med driftsunderskudd på opp mot 100 millioner kroner i år. Foto: Ivan Tostrup ten skal gjennomgås med tanke på innsparinger, og planene om ny havn legges på is. Men Halden skal igjen få et havnestyre, og det skal utarbeides en sentrumsplan. Utvalgsstrukturen endres også. Det opprettes et nytt utvalg for næringsutvikling, mens dagens hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring nedlegges. Alle saker om kommuneøkonomien skal heretter behandles av formannskapet. Hvordan vil haldenserne først merke at byen har fått nytt styre? Først skal de skal få vite hvordan det står til med kommunens økonomi. Så får vi ta det derfra og informere fortløpende om stoda. Innbyggerne skal også få fullt innsyn i avtaler og eiendomstransaksjoner, lover Edquist, som gikk til valg på større åpenhet. Kontrollutvalget Høyre ble for første gang største parti i Halden og får også varaordføreren, Lena Beate Karlsen. Opposisjonen heretter Ap, SV og Frp får lederen og flertallet i kontrollutvalget. I siste periode var den borgerlige opposisjonen ikke representert i kontrollutvalget i det hele tatt. Vi skal gjøre disse tingene ordentlig, og skal ikke hevne oss på noen. Opposisjonen skal ha lederen og flertallet i kontrollutvalget. Vi får bare håpe at de får lite å gjøre, sier Edquist. Det nye kommunestyret konstitueres 20. oktober. MARTE DANBOLT, marte@kommunal-rapport.no Formannskapet i Tromsø sier ja til Arild Hausbergs søknad om tre måneders etterlønn, for å ta en pause før han går tilbake til jobben i Troms Kraft. Foto: Joakim S. Enger Tromsø Har jobb får etterlønn Avtroppende ordfører i Tromsø, Arild Hausberg, får tre måneders etterlønn fra kommunen, selv om han har jobb å gå tilbake til etter at ordførergjerningen nå er over, skriver Nordlys. Formannskapet sa ja til søknaden mandag. Hausberg har permisjon fra jobben i Troms Kraft, et energiselskap som eies av fylkeskommunen og Tromsø kommune i fellesskap. Det er ikke klart hvilken stilling ordføreren får, når han går tilbake til selskapet. Vi har ikke diskutert hvilken funksjon jeg skal begynne i. Det er en diskusjon jeg vil når jeg er ferdig som ordfører. Det er mest ryddig, sier Hausberg til avisa. Sparer lite på privat revisjon Kommunenes utgifter til revisjon avhenger ikke av ORGANISERING, viser en kartlegging fra Vestlandsforsking. Eierne av Sogn og Fjordane Revisjon IKS ønsket å få mer kunnskap om innsparingsmuligheter ved bruk av privat revisor. Resultatet er en omfattende rapport om norske kommuner og fylkeskommuners utgifter knyttet til revisjon. Undersøkelsen viser at revisjon er relativt dyrere, jo mindre kommunenes budsjett er. Selv om små kommuner går sammen om interkommunale revisjonsselskap ender de likevel opp med å betale mer enn større kommuner. Forskjellene mellom privat revisjon og interkommunale selskap er imidlertid ikke store. Revisjonskostnader Vestlandsforsking har kartlagt hvor mye rundt 50 kommuner og 17 fylkeskommuner bruker på revisjon Tallene som er undersøkt er fra regnskapsåret 2009 Konklusjonen er at det ikke finnes klare kostnadsforskjeller mellom ulike former for organisering av revisjonen Rapporten heter «Utgifter til revisjon i kommunar og fylkeskommunar» og er bestilt av Sogn og Fjordane Revisjon IKS. Like dyrt Det var ikke mulig å påvise klare kostnadsforskjeller mellom kommuner med ulike organisasjonsformer. Sagt på en annen måte, utgiftsnivået blir det samme enten man bruker privat revisor eller er med i interkommunale samarbeid, sier Morten Simonsen ved Vestlandsforsking, som står bak undersøkelsen. En tendens er likevel at kommuner med privat revisjon har noe lavere utgifter knyttet til finansiell revisjon, sammenlignet med andre. Når vi ser på de samlede revisjonsutgiftene, finner vi ikke den samme effekten. Undersøkelsen forteller for eksempel ikke noe om hvilke ekstrautgifter kommuner med privat revisjon har, påpeker Simonsen. Han understreker at det kun er utgiftene som er kartlagt, ikke kvalitet eller innhold på tjenestene. Vil ha bedre tall Kommunene rapporterer i dag bare ett tall til Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser de samlede revisjonsutgiftene. Tallet inkluderer utgifter til ordinær revisjon av årsregnskapet, forvaltningsrevisjon og dessuten utgifter til kontrollutvalget sekretariat. Det er nok første gang noen 51 kommuner er svartelistet Hareid er siste skudd på stammen av kommuner som er i Robek. Fylkesmannen i Møre og Romsdal melder at kommunen nå blir meldt inn i Register om betinget godkjenning og kontroll. Årsaken er at kommunen har et udekket beløp i 2010-regnskapet, som politikerne ikke akter å fjerne før har undersøkt utgiftsnivået på et såpass detaljert nivå. Slik sett er det prisverdig av Sogn og Fjordane ønsker å betale for en slik undersøkelse, sier Morten Simonsen. Han mener SSB bør vurdere å endre kravene til rapportering på området. Jeg mener at SSB som et minimum bør be kommunene skille mellom utgifter til revisjon og sekretariat. Jeg har inntrykk av at mange kommuner er usikre på hva de faktisk betaler for, og om utgiftsnivået er korrekt. Ingen endring nå SSB opplyser om at utgiftene til revisjon først ble synliggjort i databasen Kostra som egen funksjon i Per nå ligger det ikke an til noen ytterligere oppsplitting av tallene. Det er lov å foreslå endringer og ønsker. Men en slik funksjon vil nok verken være aktuelt for 2011 eller 2012, sier Espen Ottesen Vettekar i SSB. Vegard F. Venli, vegard@kommunal-rapport.no Det er et lovlig vedtak, men det å bruke mer enn to år på å bli kvitt et udekket beløp fører automatisk til at kommunen havner i Robek og dermed blir underlagt statlig kontroll. Dermed er 51 kommuner i Robek ved inngangen til oktober. Både Flora og Hamarøy er også innmeldt de siste ukene. For Hamarøys del melder Fylkesmannen i Nordland at kommunen fortsatt ikke har klart å fjerne det udekkede beløpet fra Kommunen gikk med driftsunderskudd i Flesberg, Sortland, Nordkapp og Sørreisa har i september kommet ut av Robek. OLE PETTER PEDERSEN, ole.petter@kommunal-rapport.no HELSEREFORMEN Frykter svarteperspill om pasienter Helse- og sosialdirektør Lars Dahlen i Kristiansand er redd samhandlingsreformen fører til at jus, penger og lovverk vil få mer oppmerksomhet enn pasientene, skriver Fædrelandsvennen. Han reagerer på at sykehusledelsen på Sørlandet har uttrykt bekymring for at kommunene ikke vil klare å ta over ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Sykehuset frykter også uenighet mellom sykehus og kommuner når pasienter er klare for utskrivning. Dette må ikke bli et svarteperspill. Jeg liker ikke systemer hvor vi taper av syne vårt primære mål pasientene, sier Dahlen. LONDON Klare for Yrkes-VM 21 ungdommer fra hele landet kjemper om å bli verdens beste i yrkesfag i London fra onsdag til lørdag. De konkurrerer mot over deltakere fra over 50 land om alt fra blomsterdekoratør til elektriker, sveising, billakkering, frisør og caring. Konkurransen skal foregå i Excel-bygget, det første anlegget som nå står ferdig til OL i London neste år tilskuere er ventet, og både kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og KS-direktør Sigrun Vågeng skal være til stede under konkurransen. INNVANDRERE Bedre i norsk Seks av ti innvandrere som gikk opp til skriftlig norskprøve i juni besto prøven. Det melder integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Det er en forbedring fra I juni 2011 besto 63 prosent skriftlig norskprøve mot 57 prosent på juniprøven i fjor. Akershus, Møre og Romsdal og Finnmark er blant fylkene som har fått til gode resultater, og her besto flere enn syv av ti kandidater norskprøven.

9 Oppgradering av eksisterende bygg? scanpartner.no Forbedre energikarakteren med støtte fra Enova Nå kan du forbedre energikarakteren til bygget ditt enten du skal rehabilitere, oppgradere eller bygge nytt. Vi oppfordrer byggeiere, eiendomsutviklere, arkitekter og rådgivere til å velge tiltak som gir lønnsomme energibesparelser med støtte fra Enova. Ta kontakt søknadsskjema og mer informasjon finner du på enova.no, eller du kan ringe Enova Svarer Drivkraften for framtidens energiløsninger

10 10 Torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport LO åpner for mer jobbing i helgene Nestleder i LO, Gerd Kristiansen. Foto: Terje Lien Nestlederen i LO ber kommunale arbeidsgivere kreve at arbeidstakere er på jobb når det er bruk for dem, også I HELGER. Vi mener at arbeidstakere skal være på jobb innenfor lovens rammer når arbeidsgiveren trenger det. Det er noen kamper dere ikke har tatt lokalt, sa LOs nestleder Gerd Kristiansen til en sal fullstappet med kommunale toppledere på KS arbeidslivskonferanse i Oslo nylig. Oppfordringen er et oppsiktsvekkende nytt signal fra LO, fordi fagforbudene og arbeidsgiverorganisasjonene i mange år har vært rykende uenig om hvor ofte ansatte i pleie- og omsorgssektoren bør jobbe helg. LO-nestlederen gir med dette også klar beskjed til sine egne lokale tillitsvalgte om at mer helgejobbing er nødvendig for å løse problemet med at mange jobber ufrivillig deltid. Gerd Kristiansen var inntil nylig nestleder i Fagforbundet, som organiserer om lag LO-medlemmer i kommunene. Må bli tøffere Spørsmålet om helgejobbing går rett til kjernen til problemet med ufrivillig deltid. Årsaken er at an- satte med full stilling normalt jobber hver tredje helg. Det skaper behov for deltidsansatte som kan fylle vakthullene i helgene. KS og Spekter mener problemet med ufrivillig deltid kan løses hvis heltidsansatte jobber to til fem flere helger i året. Dette ønsket er hittil blitt avvist av blant annet LO. Men nå mener LO at kommunale arbeidsgivere må bli tøffere. Lokale arbeidsgivere er feige og redde for å ta diskusjonene med arbeidstakere. Slik er det med alle endringer, en møter motstand i utgangspunktet. Arbeidstakere skal være på jobb når arbeidsgiver har bruk for dem, og avtaleverket gir muligheter. Det er ikke slik at arbeidsmiljøloven er lite fleksibel, en må bare ta diskusjonene, sier Kristiansen. Det er ingenting i arbeidsmiljøloven som tilsier at ansatte ikke skal jobbe annenhver helg? Nei, det er helt korrekt. Jeg tror ikke det er behov for at arbeidstakere skal gå tilbake til å jobbe annenhver helg, men en må ta en diskusjon på hver enkelt arbeidsplass om hvordan en fordeler arbeidstiden. Det kan være at noen er interessert i å jobbe annenhver helg mot at de har fri midt i uka, sier Kristiansen til Kommunal Rapport. Politisk vepsebol Med sine nye uttalelser går Kristiansen mye lenger enn det Arbeiderpartiet har gjort for å løse ufrivillig deltid. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) la nylig fram en stortingsmelding det hun slår fast at ønsket om redusert arbeidstid hos et flertall i pleie- og omsorgssektoren i kommunene fører til at andre ansatte må jobbe mindre enn de ønsker. Jeg mener uansett at retten til hele stillinger hos deltidsansatte bør komme foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg. Det kan være vanskelig for noen å takle, sier Kristiansen. Samtidig står hun fortsatt fast på at en måte å løse ufrivillig deltid på, også er flere fast ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Vi må se hvordan grunnbemanningen ser ut i forhold til hvor mange personer virksomhetene faktisk bruker. Vi ser på regnskapet til kommunene at bruken av vikarer og ekstravakter utgjør ganske mange stillingshjemler i løpet av et år. Man må være villig til å ta den diskusjonen på den enkelte avdeling. Skal heltidsansatte tvinges til å jobbe oftere helg? Hadde vi kunnet starte med blanke ark, så ville jeg stilt meg på arbeidsgiversiden. Jeg ville ønsket å ha flest mulig heltidsansatte for å kunne yte best mulig kvalitet på tjenestene. Der må BØR KOMME FORAN Jeg mener uansett at retten til hele stillinger hos deltidsansatte bør komme foran heltidsansattes hevd på å jobbe hver tredje helg Gerd Kristiansen, LO-nestleder en ta valgene også når en lyser ut stillinger, sier nestlederen i LO. KS: Gledelig Avdelingsdirektør for arbeidsgiverutvikling i KS, Anne-Cathrine Hjertaas, synes de nye tonene fra LO klinger godt. Dette er gledelige signaler fra LO. KS har tidligere sagt at dersom flere jobber to til fem helger mer i året, så vil det hjelpe vesentlig i forhold til å kunne tilby ønsket stillingsstørrelse, sier Hjertaas. Så nå vil lokale arbeidsgivere ta tak i saken? Vi er ikke enige i at arbeidsgivere ikke har tatt opp dette lokalt. Dette er en sak som ledere lokalt forholder seg til hele tiden, men ofte opplever motstand hos de lokale tillitsvalgte. Når nå LO så tydelig sier at noen må jobbe flere helger for å løse denne problematikken, så er et tydelig og veldig viktig signal til lokale til litsvalgte, sier KS-direktøren. BERIT ALMENDINGEN, berit@kommunal-rapport.no Sju fakta om deltid 1 Hvor mange jobber deltid totalt i kommunene? personer. Det er 52 prosent av de personene som jobbet i kommuner og fylkeskommuner i desember i fjor. 77 prosent var kvinner og 23 prosent var menn. 2 Hvor mange jobber ufrivillig deltid? Mellom og ønsker større stilling enn de har i dag. Over halvparten av disse arbeider innen helse- og sosialsektoren. Omfanget er klart størst i kvinnedominerte yrker uten krav til lengre utdanning. De største gruppene er hjemmepleiere og omsorgsarbeidere. 3 Når oppsto problemet med ufrivillig deltid? I 1987, da ble partene enige om å redusere arbeidstiden med 2,5 timer per uke. Den reduserte arbeidstiden ble tatt ut i helgene, slik at man flere steder gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Dette etterlot mange hull i arbeidsplanene, som igjen blir bemannet med deltidsstillinger. 4 Regulerer arbeidsmiljøloven hvor ofte det er lov å jobbe helg? Verken tariffavtalen eller arbeidsmiljøloven er til hinder for at det kan arbeides annenhver helg. I hovedtariffavtalen i KS-området er det slått fast at arbeidstiden blir redusert fra 37,5 til 35,5 timer i uka, hvis det jobbes hver tredje søndag. Ved «helkontinuerlig skiftarbeid» går arbeidstiden ned til 33,6 timer i uka. 5 Hva gjør regjeringen med ufrivillig deltid? Arbeidsministeren vil utrede fortrinnsretten som deltidsansatte i dag har til ledige heltidsstillinger, med mindre det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver, skjerpe inn drøftingsplikten mellom lokale parter og utrede en ordning der man kan få rett til stillingsbrøk i tråd med det man reelt sett har jobbet. 6 Kommuner skal også starte deltidsprosjekter? Ja, 164 virksomheter har søkt om få penger til deltidsprosjekter fra regjeringens deltidspott på 75 millioner kroner. I neste måned blir det klart hvem som får pengene. 7 Det er ikke første gang kommuner har deltidsprosjekter? Blant annet Harstad, Time, Fjell, Bergen, Os i Østerdalen, Lindås, Øygarden og Karmøy har jobbet med deltid og forsøkt forskjellige turnuser. Likevel har andel deltidsansatte i kommunene økt marginalt, fra 51 prosent i 2008 til 52 prosent i 2010.

11 torsdag 6. oktober Bestill ting som ikke finnes scanpartner.no Kommunal Rapport Hva gjør kommunen når den vet hva den trenger, men ikke hva den vil ha? Ifølge Per Harbø, programleder for Nasjonalt program for leverandørutvikling, kan svaret meget vel være at kommunene inviterer leverandørene til å lage akkurat det de trenger, selv om det kanskje ikke finnes fra før. Samfunnet forandrer seg, og det må kommunene forholde seg til, sier Harbø. Som eksempel nevner han beboere på sykehjem. De er eldre enn før, kan være fysisk friskere enn tidligere, men er oftere demente. Dette må kommunene forholde seg til. Ett av svarene er at sykehjem må bygges på en annen måte. Sykehjem slik de tradisjonelt har vært bygget, virker forvirrende på demente. Det må tenkes annerledes enn før, ifølge Harbø. Han mener innkjøperne vil bli blant de viktigste yrkesgruppene i kommunene i framtida. Teknologi skal forenkle Lyngdal kommune i Vest-Agder tar denne problemstillingen på alvor. Der er planen at teknologi skal gjøre livet enklere både for de ansatte og de eldre, demente pasientene. Kommunen vet hva den trenger for å møte utfordringene, men ikke hva den skal ha. Som pilotkommune for innovative innkjøp inviterte Lyngdal potensielle leverandører til en dialogkonferanse. Det hele ble filmet og lagt ut på nett sammen med all annen informasjon fra prosessen. Prosjektleder Johnny Bjørnevåg i Lyngdal forteller: Vi endte opp med en metodikk som var helt ny for oss. Tidligere har vi kanskje stått litt med lua i hånda og tatt imot det leve- var tydelige Vi endte opp med en metodikk som var helt ny for oss. Tidligere har vi kanskje stått litt med lua i hånda og tatt imot det leverandørene har å tilby oss Johnny Bjørnevåg, Lyngdal kommune Per Harbø, leder for Nasjonalt program for leverandørutvikling, mener at innkjøperne vil bli blant de viktigste yrkesgruppene for å løse utfordringene kommunene står overfor. Foto: Magnus Knutsen Bjørke randørene har å tilby oss, mens nå var vi tydelige på hvilke utfordringer vi trenger å løse. Ifølge Bjørnevåg bidro leverandørutviklingsprogrammet til at kommunen ble spesifikk på hva den ønsket, og Lyngdal fikk hjelp til å invitere riktig målgruppe til dialogkonferansen. Også lokalt næringsliv var representert. På konferansen forklarte vi hva vi ønsket oss. Senere inviterte vi enkelte av leverandørene til en hurtigdate, der de fikk 45 minutter hver til å presentere løsninger. Svaret ble smarte dører Samhandlingsreformen gjør at kommunene trenger å se nærmere på hvordan man kan få mer omsorg og flere tjenester ut av pengene. For Lyngdal er teknologi et viktig svar. Men det kan ikke være teknologi som pasienten skal passe på. Det må være teknologien som passer på pasienten, uten at det er til sjenanse for ham eller henne. Smarte dører er et eksempel. For å spare ressurser og unngå unødig låsing, ønsker de seg en dør som er smart nok til å kjenne igjen folk. For demente kan et sykehjem være et forvirrende sted, og pasienten vil forsøke å åpne dører, enten utgangsdøra eller kanskje dørene til andre pasienters rom. Da må pasienten følges rundt av en person, man må ha noen til å passe på dørene, eller de må være låste hele tiden. Det er ikke gode løsninger. Men om døra kjenner igjen en pasient, slik at den blir låst for ham eller henne mens andre kan gå gjennom den, hjelper dette både pasienten, pårørende og personalet, og andre pasienter som kan føle seg trygge på sitt eget rom. Dører som kan åpnes, leder enten til pasientens eget rom eller til fellesarealer. Teknologien finnes, og den er til og med ganske rimelig. Dette er både besparende og ivaretar pasientenes rettssikkerhet. Og det hjelper pasienten til å lære å finne fram, sier Bjørnevåg. Utstillingshus i Lyngdal Lyngdal er også i ferd med å gå inn i et EU-prosjekt sammen med svenske Falun, samt Difi og Innovasjon Norge, for å ta del i kompetanse som finnes på det europeiske markedet. Snart skal et utstillingshus stå klart i Lyngdal, der teknologien skal vises fram og testes ut. Bjørnevåg framhever at det er viktig at teknologien som skal tas i bruk er fleksibel, og lett kan tilpasses nye beboere uten at det må tilkalles ekspertise. Teknologien må spille på lag med det vi har fra før. Hanne N. Karlsen, hanne@kommunal-rapport.no Innovative offentlige innkjøp Et femårig nasjonalt program for leverandørutvikling. Det er et samarbeid mellom NHO og KS, samt sju andre statlige virksomheter og større kommuner. Har til hensikt å utvikle både kunde og leverandør gjennom forståelse, kompetanse og kunnskap om innovative offentlige anskaffelser. Enova støtter framtidens bygg Vi belønner ambisiøse prosjekter med ekstra midler, enten du skal rehabilitere, oppgradere eller bygge nytt. De tre støtteprogrammene våre er: 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Støtte til passivhus og lavenergibygg 3. Støtte til eksisterende bygg og anlegg Forbedre energikarakteren Alle yrkesbygg skal energimerkes, og med støtte fra Enova kan du forbedre karakteren for dine bygg. Investering i energieffektive tiltak er bra for miljøet og gir merverdi for din virksomhet. Ta kontakt Søknadsskjema og mer informasjon finner du på enova.no, eller du kan ringe Enova Svarer SKIEN Blar opp millioner for flyplass Helt på tampen av kommunestyreperioden har Skien kommune bevilget 3 millioner kroner ekstra til drift av Skien lufthavn, melder Telemarksavisa. Ifølge avisa blir pengene gitt som et egenkapitaltilskudd, ikke som driftstilskudd. Hensikten skal være at bevilgningen ikke kommer i strid med konkurran- sereglene. SV og utbrytere fra Ap og Venstre foreslår at flyplassen blir privatisert. Flyplassen taper nesten en halv million kroner i måneden, men flertallet i bystyret tror styret vil lykkes med å skape nye inntekter. Skien lufthavn er eid av Kontorbygg AS, som igjen eies av Skien kommune. Egenkapitalen har vært tapt i flere år, og hadde i fjor et driftsunderskudd på nær 40 prosent. Ifølge avisa har kommunestyret også vedtatt å trappe ned tilskuddet til flyplassen, fra 2 millioner kroner i år til 1,5 millioner kroner i Drivkraften for framtidens energiløsninger

12 12 torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport KommunEstyret Leif Johan Sevlands ledelse er som olje på vannet. Utblåsninger tidsbegrenses, og påkjennelsen i trykkammerene blir til å leve med. Sevlands siste olje Stavanger Det går bølger i bystyret. Oooij, ropes det, og tre ganger hiver politikerne armene i været. Så bryter trampeklappen løs for han som kledelig beskjemmet prøver å klubbe entusiasmen. Stavangers markerte ordfører gjennom 16 år, Leif Johan Sevland, har ledet sitt siste bystyremøte i oljehovedstaden. Sevland har reist verden rundt på oljemesser, og jobbet hardt for å legge til rette for næringslivet. I hans regjeringstid har byen fått universitet, fotballstadion og oljemuseum. Nå går han over til oljenæringen på heltid. Han gir seg mens både hans egen kurs og oljekursen er høy. Med seg på veien får han en rose fra hver representant, og ord som raus, romslig, inkluderende, energisk, entusiastisk, respektfull, sosial, og en mester i samspill og samarbeid. Du leverer resultater til det beste for Stavangers befolkning, må opposisjonsleder Odd Kristian Reme (Ap) innrømme. Den som skal ta over plattformen etter Sevland er partifelle Christine Sagen Helgø. Høyres blokk blir like stor i kommende konsesjonsrunde, men forhandlingene om ordførerkjedet har vært tøffe. Vi aner litt boreslam i krokene. Saken om neste periodes godtgjørelser for eksempel, vil Ap gjerne sende en ekstra runde i det kommunale raffineriet. Styreverv og ordfører Ap mener 138 prosent av stortingsrepresentants lønn får være nok for ordføreren i utgangspunktet. Men de vil senke godtgjørelsen, og styreverv som ordfører har som representant for kommunen, skal det ikke betales ekstra for. Dersom det utbetales godtgjørelse, skal den gå til kommunen. Ordfører Sevland har hatt rundt 20 verv ved siden av ordførerjobben, og det er trolig utgangspunktet for opposisjons kritiske holdning. De mener dette bør gjelde varaordfører også. De som får under 50 prosent av full godtgjørelse, kan derimot ta imot styrehonorar. Høyre er imot dette. Men Aps Odd Kristian Reme viser til næringslivet. Det er helt vanlig i næringslivet at konsernsjefen som sitter i konsernets styrer ikke får godtgjørelse, sier han. Aps forslag går som oversendelsesforslag til rådmannen, og kan bety endringer i neste periode. Men flertallet vil gi ordfører rundt en million i lønn og ekstra for styreverv. Dyrt å bo Det handler mye om utbygging, fortetting og utvidelser i bystyret. Det er trangt i byen. Boligmangelen er stor. Prisene per kvadratmeter stiger med minst et fat i året. Og selv om mange innbyggere i Stavanger er blant de rikeste på norsk kommunalsokkel, har ikke kommunen like mye penger å tilby til dem uten sugerør i oljebrønnen. Skillet mellom sjeikene og vanlige siddiser øker. Bystyret bruker mye tid på å diskutere rusomsorg, boligpriser og levekår. Ingeborg Sanner fra Rødt kjemper for grønt i sitt siste bystyremøte. Og det er ingenting å si på utholdenheten. fattigdom Det å være fattig i denne byen som renner over av penger, er en enorm belastning Olav Trygveson Laake, Ap

13 torsdag 6. oktober Kommunal Rapport Kommunal Rapport besøker uanmeldt tilfeldig utvalgte kommunestyrer og gir en møtevurdering. Stavanger Stavanger Antall saker: 22 Møtets lengde: 4,5 timer Ordfører: Leif Johan Sevland (H) Varaordfører: Bjørg Tysdal Moe (KrF) Antall representanter: 67 Møteledelse: 16 år i ordførerstolen har gjort Leif Johan Sevland til en effektiv møteleder. Han går kjapt gjennom sakslista først og finner ut hvor mange som skal si noe til hver sak. Enstemmige saker bankes lynhurtig gjennom. Taletiden styres stramt. Smil og latter sitter løst. Debatt: Frisk og godt forberedt debatt, selv om mange representanter har sitt siste møte. Stor politisk uenighet til tross, stemningen er god og tempoet høyt. Sakspapirer: Tusenvis av sider fordelt på syv lefser pluss rapporter. Kanskje er det rådmannens hevn for alle oversendelsesforslagene hun blir utsatt for? Stikkprøver viser at det er papirer til å bli klok av. Riktig bruk av bilder, tabeller og andre illustrasjoner. Men fryktelig mye for en stakkars fritidspolitiker. Kommunestyresalen: Stor, lys praktisk sal i rådhuset. To talerstoler så neste taler kan gjøre seg klar. Publikumsgalleri, god plass til byråkrater og presse. Rogalands Avis overfører møtet på nett. Servering: Bystyret og ordfører Leif Johan Sevland tar bølgen. En æra er over når Stavanger-ordføreren slutter og blir direktør for oljemessa ONS. Men først skal han ha noen måneders pause. Dette er et forslag vi har levert en million ganger: Tilgang på grøntområder må inn i levekårsundersøkelsene, sier Sanner. Det er spesielt bydelen Storhaug som trenger fornybar energi, og Arbeiderpartiet har funnet en kilde i Drammen, nemlig Husbanken. Aps grand old man, tidligere dommer, æresborger av oljebyen Houston, og innehaver av St. Olavs Orden, Olav Trygveson Laake, føler med dem som ikke er like privilegert som han. Han foreslår et såkalt områdeløft. Og han dømmer rådmannen til årlig å rapportere til bystyret om hvordan det går med bekjempelsen av fattigdommen. Det å være fattig i denne byen som renner over av penger, er en enorm belastning, slår han fast. Elsker markedet Arbeiderpartiet og SV vil bygge boliger i året. De vil ha leieboliger og billige boliger. Markedet skal temmes. Høyre vil ha pene boliger og eneboligstruktur. Frp vil ha så mange boliger som næringslivet kan bygge og selge. Krav til estetikk blir dyrt. Tore B. Kallevig fra Frp vil ha fart i sakene. En by uten heisekraner er en døende by, sier han. Han vil bygge i Høyres eplehager og dele opp tomter. Sps Bjarne Kvadsheim, derimot, tror ikke det er estetikk og jåleri som driver opp prisene. Det er de feite førtiåringene. Folk i førtiårene med mye penger kjøper og selger boliger. Det er ren spekulasjon, sier han. SVs Marcela Tvedt Molina har skjønt dette med markedet. Hun forklarer for Frp. Markedet virker ikke når prisene går opp. De som bygger skal tjene penger, sier hun. Molina vil at kommunen og boligbyggelagene skal bygge, og så kan de selge eller leie ut til dem som trenger det. Molinas utblåsning gjør Frps Atle Simonsen til brønndreperen Red Adeair. Han må stenge all denne sosialistisk råoljen som velter utover bystyret. Jeg elsker markedet. Jeg er så stolt av at vi har markedsøkonomi i Norge, erklærer han. Molina gjør også at tidligere Frp-wonderboy, nå uavhengige, Trond Birkedal, må ta en siste tur på talerstolen. Jeg synes det er rart med denne forherligelsen av boligbyggelagene. De selger også til markedspris, sier han. Aps Laake foreslår nye prøveboringer. Det finnes garantert flere byggefelt der ute. For eksempel i andre kommuner. Vi kan vel be om en folkeavstemning om kommunesammenslåing der flertallet i regionen samlet avgjør, sier lure Laake. Litt Sleipner den, vil de nok si i Sola og Sandnes. Men litt Gullfaks er det kanskje lov å håpe på? Tone Holmquist, tone@kommunal-rapport.no Eivind H. Natvig, foto Nam, nam. Dette er ikke bare oljebyen, men også gastronomiens hovedstad. Bystyret får levert gourmetcaetring. Durumhvetebrød med reke- og avokadosalat. Quiche med Jarlsberg og skinke, tomatfoccacia med manchego og soltørkede tomater, wraps med laks og andre godsaker. Frukt, sjokoladekake, mineralvann og kaffe. Og slik er det hver gang. Men me har ikkje julebord, altså, sier ordføreren. Møtet avsluttes med en gigantisk bløtkake til ære for Sevland. Totalvurdering: Stjerneordføreren og hans parti blir dominerende i Stavanger bystyre. Men her er det mange iherdige representanter for mange partier som sørger for viktige debatter. I neste periode kan nok kampen mellom blokkene bli tøffere.

14 14 torsdag stedsportrett 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Hos siddisene Oljeplattform, oljemuseum, oljelekeplass. Den er lett å få øye på, oljå. Men kirkene, kuene og kaia med rutebåter var der først. Og de vil være der når oljeeventyret er ute. Foto: Eivind H. Natvig

15 Kommunal Rapport Stavanger torsdag 26. september 6. oktober

16 16 Torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Lokalaviser gjør kommunen effektiv Norske kommuner med lokalavis har en mer effektiv økonomisk drift. Det viser en ny rapport fra tyske forskere. De tyske økonomiforskerne Christian Burns og Oliver Himmler har undersøkt om avisdekning har betydning for lokalpolitikernes økonomiske disposisjoner. De har valgt Norge fordi vi har eksepsjonelt mange små lokalaviser i forhold til folketallet. TV, radio og internett er viktige informasjonskilder for rikspolitikken, mens lokalavisene er den viktigste kilden til informasjon om lokalpolitikk, særlig i småkommuner. Rundt 150 lokalaviser er brukt i undersøkelsen, sammen med effektivitetsindikatorene som Teknisk beregningsutvalg (TBU) bruker når de vurderer kommuneøkonomien i sine halvårsrapporter. Indikatorene måler sammenhengen mellom 17 tjenesteproduksjonsområder og kommunens inntekter. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (SND) har også bidratt med kommunedata. Politisk ansvarlighet Burn og Himmler skriver: Vi finner robuste bevis for at aktive lokalaviser kan påvirke politisk ansvarlighet. Resultatene viser at en stor skare av informerte velgere gir større effektivitet. Sammenhengen er sterkere i småkommuner enn i sentralt beliggende kommuner, viser undersøkelsen. Dette siste kan muligens skyldes en svakhet ved undersøkelsen fordi effektiviteten og avisutbredelsen i kommuner med over innbyggere er stabil. Dermed blir det heller ikke utslag. Så påvirkningen fra aviser kan være like stor i kommuner med over innbyggere, men det er ikke bevist i denne undersøkelsen. Rammebetingelser Uansett er ikke avisenes påvirkning hele forklaringen på effektiv drift. Det er en variabel som har moderat påvirkning. Professor i økonomi ved INFORMATIVT Informerte borgere er viktig i et demokrati. Det er litt undervurdert i journalistikken å lage informative artikler Rune Hetland, direktør i Landslaget for lokalaviser NTNU i Trondheim, Lars-Erik Borge, mener rammebetingelser er mer avgjørende. Rammebetingelsene er naturlig nok den viktigste forklaringen på politikernes økonomiske prioriteringer. Vi ser også at et fragmentert partisystem i et kommunestyre senker effektiviteten, sier Borge. Han har selv hjulpet de tyske forskerne med å låne dem effektivitetsindikatorene som han har vært med å utvikle. Var konklusjonen overraskende? Lokalaviser er ikke den første faktoren man tenker på når man skal måle effektivitet i kommunesektoren. Men når man tenker seg om, må effekten av Overraskende Lokalaviser er ikke den første faktoren man tenker på når man skal måle effektivitet i kommunesektoren Lars-Erik Borge, professor ved NTNU søkelys fra lokalaviser være positiv, sier Borge. Også han mener folk i mindre kommuner blir bedre informert enn folk i større kommuner. Når jeg på hytta i Røros og leser lokalavisene der så tenker jeg: Jøss, her får de virkelig vite om alt som foregår i kommunen. Selv nyansettelser i 40 prosent er stoff for lokalavisa. Vedtak i kommunestyret blir referert, og budsjettet er godt dekt. Folk ser hva pengene går til, sier Borge. I hjembyen Trondheim og Adresseavisen blir dekningen mer overordna. Så åpenhet og debatt er bra for kommuneøkonomien? Ja. Det er det. Vi tror jo at åpenhet hindrer at beslutninger som ikke burde bli tatt, heller ikke blir det. Skulle bare mangle Direktør Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser mener undersøkelsen viser det den bør vise: Nemlig at åpenhet og innsyn lønner seg. Når lokalavisa følger med på pengebruken, blir kommunen stimulert til å drive effektivt. Informerte borgere som kan delta i debatten er viktig i et demokrati. Det er litt undervurdert i journalistikken å lage informative artikler, mener Hetland. Han mener også at debatt gjør at folk leter etter de beste løsningene. Hvis du er på en blindvei og ingen forteller deg det, så kan det godt hende du ikke oppdager det, sier han. Men har lokalavisene god nok greie på kommuneøkonomi? Mange er flinke, men veldig mange kan bli mye flinkere. Vi arrangerer et stort kurs i kommuneøkonomi denne høsten som vi håper journalistene melder seg på, sier Hetland. Ja, vi bryr oss Hallingdølen ble kåret til årets lokalavis. Den kommer tre dager i uka og har et opplag på De seks kommunene i Hallingdalen er dekningsområdet. Rådmann Bjørgulv Noraberg i Ål kommune ser at både politikere og byråkrater er veldig opptatt av hva avisa skriver om dem. Derfor er avisa med på å påvirke prioriteringer. Ikke alle er like glad i avisa, men det er klart det er et sentralt organ for informasjon og kommunikasjon i dalen. Vi gir dem mye informasjon, sier han. Blir dere kikket i kortene? Ja, men de er relativt snille med oss. Vi skulle gjerne sett at de var litt tøffere, mener rådmannen. TONE HOLMQUIST, tone@kommunal-rapport.no BEIARN Første kvinne med klubba Monika Sande (Sp) blir første kvinnelige ordfører noensinne i Beiarn, skriver Avisa Nordland. Barnehagestyreren overtar vervet etter at Sp har inngått samarbeid med Bygdelista. Gudbjørg Navjord (49) fra Bygdelista blir varaordfører. Den pedagogiske lederen ved Moldjord barnehage blir valgt til ordfører 12. oktober. Det blir spennende. Jeg føler jo at det er visse forventninger. Noe av det som har vært jobbet med er jo å få flere til bygda. Ap mangler ett mandat på å ha rent flertall i kommunestyret, men havner i opposisjon til tross for 48 prosent oppslutning. ROAN Avviser valgfusk Sp fikk så mange stemmer i Roan at flere mente det måtte være valgfusk. Men alt har gått lovlig for seg, konkluderer valgstyret. NRK forteller at det gode valgresultatet, der partiet doblet sin oppslutning til 46 prosent, førte til beskyldninger om juks. En årsak til påstandene var at på mange Sp-lister hadde akkurat de samme kandidatene fått personstemmer. Jeg kjenner folkene i partiet mitt såpass godt at jeg fant det usannsynlig at det skulle være noe sånt, sier den nye ordføreren, Jan Helge Grydeland (Sp). Valgstyret i Roan hadde ekstraordinært møte for å gå igjennom dokumentasjonen. Alle stemmesedlene ble gjennomgått på nytt, og alle ble funnet gyldige, sier rådmann Michael Momyr til NRK. KRISTIANSAND Skiltes som gode venner Etter å ha plaget ordføreren med så mange interpellasjoner at han til slutt fikk kritikk via avisspaltene, takket Demokratenes Vidar Kleppe avtroppende ordfører Per Sigurd Sørensen (H) for tålmodigheten i Kristiansand bystyre, skriver Fædrelandsvennen. I 2008 sa Sørensen at han var lei av interpellasjonene fra Kleppe. Til sammen skal opposisjonspolitikeren ha levert 40 slike i forrige kommunestyreperiode. - Jeg har vært byens beste ombudsmann. Det er ingen i bystyret som har gjennomført så mye som jeg har gjort, sier Kleppe til Fædrelandsvennen, etter å ha overrakt frukt på flaske til den avtroppende ordføreren. Nyvalgt eller gjenvalgt? Følg Kommunal Rapports politikerskole i oktober og november. Vi gir nyttige råd om busjettarbeidet, etikk og habilitet, møtekultur og ledelse. Ta kontakt for bestilling av abonnement: tlf eller på e-post: abonnement@kommunal-rapport.no KommunalRapport

17 TIBE T:ILSKUDD JK foto Lo-Vik Camping AS i Stryn har installert en varmepumpe som brukes til oppvarming av bygninger og tappevann i et nytt sanitærbygg. Den totale investeringskostnaden var på kroner. Enova støttet prosjektet med kroner. Det forventes at campingplassen reduserer innkjøpskostnadene til energi med kroner i året som følge av oppgraderingen LO-VIK CAMPING FIKK TJUEFIRETUSENOGTRETTEN KRONER I STØTTE FRA ENOVA Støtte som varmer Enova gjør det lønnsomt for små virksomheter å gå over til fornybar energi for oppvarming av bygninger og tappevann. Enova dekker i gjennomsnitt 20 prosent av investeringskostnadene når du går over til fornybar varme. Varmesentral Forenklet er et støtteprogram for små virksomheter som ønsker å gå over til fornybar energi for oppvarming av bygninger og tappevann. En søker kan for eksempel være en campingplass, et butikklokale eller et mindre kontorbygg. Enova støtter omlegging til bioenergi eller varmepumpe. Søkere kan få inntil kroner i investeringsstøtte, og søknaden behandles i løpet av to uker. Med fornybar varme blir innkjøpskostnadene til energi både lavere og mer forutsigbare. Vil du være forberedt når strømprisene stiger neste gang? Fyll inn søknad nå på enova.no

18 18 Torsdag 6. oktober 2010 Kommunal Rapport Hvis Kongsvinger overtar eierskapet til golfbanen på Liermoen, kan kommunen slippe å bla opp 4,5 millioner kroner som den har garantert for. Samtidig kan Liermoen bli landets første kommunalt eide golfbane. Foto: Ole-Johnny Myhrvold, Glåmdalen Golfkonkurs kan koste kommunene dyrt 40 kommuner har de siste fire årene garantert for spillemidler til golfbaner. I Kongsvinger kjemper politikerne for å unngå at garantien må innfris. Golfanlegget på Liermoen i Kongsvinger ble bygget med entusiastisk dugnadsinnsats, penger fra lokalt næringsliv og 4,5 millioner i spillemidler. Nå er anlegget konkurs, og kommunen kan bli tvunget til å innfri garantien som ble stilt. disse pengene. 7. september gikk Vinger Golf AS til skifteretten. Det kan bli dyrt for Kongsvinger kommune. Konkursen vil høyst sannsynlig føre til tap, ikke bare for kreditorene. Konkurs vil koste For kommunen kan dette ha tre mulige utfall: Anlegget kjøpes opp av kommersielle aktører. Dersom dette skjer, må kommunen ifølge Kulturdepartementet innfri garantiene. Kommunen går selv inn på eiersiden. Da slipper den å innfri garantien, men kan ikke videreselge anlegget senere. Hvis det kommer aktører uten kommersielle interesser på banen, behøver ikke kommunen innløse spillemidlene. Avtroppende ordfører Arve Bones (Ap) har ikke særlig tro på at kommunen slipper å betale. Ingen har på noe tidspunkt ment at det vil være en god løsning at kommunen kjøper golfba- Når et idrettsanlegg mottar spillemidler, må kommunen stille med garanti for at anlegget er i drift og åpent for allmennheten i 20 år. Siden 2007 har Kulturdepartementet fordelt 80 millioner kroner i spillemidler til golfanlegg rundt om i landet. Dersom anleggene av ulike årsaker må stenge, utløses kommunens garantiansvar, og spillemidlene må tilbakebetales. Det samme gjelder om kommersielle krefter kjøper opp anlegget for å tjene penger på driften. Hvis spillemidlene må betales tilbake, er det kommunen som må plukke opp regningen, siden den har garantert nettopp for Tre mulige utfall nen. Bare i år har vi flere ganger hatt den økonomiske situasjonen i golfklubben oppe til behandling i kommunestyret, og hver gang har vi vært tydelige på at det ikke er aktuelt å gå inn med penger. Likevel kan det hende at det blir utfallet. 1. september avviste kommunestyret å yte bistand til Vinger Golf AS. Uka etter var konkursen et faktum. 29. september behandlet politikerne saken på nytt. Denne gangen ble vedtaket at kommunen må søke å begrense tapene. Forhandler Kommunestyret har gitt formannskapsmedlemmene Turid E. Weberg (Pensjonistpartiet) og Svein Engelstad (Ap) og rådmannen fullmakt til å forhandle om løsninger, og kan om det blir aktuelt innkalle formannskapet på kort varsel. Etter konkursen er anlegget og flerbrukshuset som tilhører banen tilbakeført kreditorene. Eiendommen er lagt ut for salg på det åpne markedet, men ingen kan si hva markedsverdien kan være. Ifølge lokalavisen Glåmdalen skal det ha meldt seg flere inte- Garantiansvar for spillemidler Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Når andre enn kommune eller fylkeskommune søker om spillemidler, må kommune eller fylkeskommune garantere for at tilskuddsmottaker ved eventuell misligholdelse tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. Dette gjelder når samlet tilskudd til anlegget overstiger 2 millioner kroner til nybygg og/eller rehabilitering av alle typer haller, alpinanlegg, golfanlegg, motorsportanlegg og kunstisbaner. Garantitiden skal være 20 år. Kilde: Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet resserte kjøpere til golfbanen. En av dem som omtales, er den tidligere golfproffen Per Haugsrud. Han sier til avisen at han har vært og sett på anlegget, men verken vil bekrefte eller avkrefte om det er aktuelt for ham å kjøpe det. De lokale golferne frykter at banen kan bli lukket hvis en større bedrift vil kjøpe banen og klubbhuset og bruke som firmahytte. Positive kvaliteter Bones verken tror eller håper at hans siste oppgave før det nye kommunestyret skal konstitueres 27. oktober blir å kjøpe golfbane. Vi mente at en golfbane ville tilføre kommunen positive kvaliteter, både for dem som bor her og for næringslivet. Bones mener golf er blitt en folkesport i Kongsvinger, etter at kommunestyret sa ja til å garantere for 4,5 millioner kroner. HANNE N. KARLSEN, hanne@kommunal-rapport.no

19 Torsdag 6. oktober Kommunal Rapport Refser kommunale stillingsannonser Evy Anne Vestli Heggen (til venstre) og Tone Taugbøl kan smile. Nøye lesing av statlig skriv sikrer kommunen 9 millioner kroner. Foto: Frede Y. Eriksen, Glåmdalen EIDSKOG Bisetning verdt 9 millioner kroner Ved å nilese et skriv om ressurskrevende brukere har saksbehandler Tone Taugbøl funnet flere millioner kroner i ekstra inntekt for Eidskog kommune. Resultatet kan bli at kommunen kommer raskere ut av Robek enn planlagt, skriver Glåmdalen. Eidskog har nemlig gått glipp av flere millioner kroner i statlige midler, fordi kommunen har trodd at det ikke var mulig å få kompensert lønnsutgifter i forbindelse med fravær. Den feilen er nå rettet opp, og staten aksepterer kravet om etterbetaling. Til sammen er det snakk om 9,2 millioner kroner for perioden 2007 til 2010, skriver avisa. Her ser en hvor viktig det er å ha våkne saksbehandlere som kan jakte på statlige midler, sier rådmann Helge Meyer til avisa. Han forklarer kommunens miss ved at det er kuttet så mye administrativt innen helse og omsorg, at det ikke er mulig å følge med på «alt som dukker opp av rundskriv og lover og regelverk». NOTODDEN Pensjonist trekker seg som ordfører Sveinung Hesjedal (H) blir ikke ordfører på Notodden likevel. Etter at partiet hadde klart å forhandle seg fram til en avtale med Frp, KrF og Venstre var det klart at pensjonisten skulle overta ordførerklubba etter Lise Wiik (Ap). Flertallspartiene vant Notodden-valget med én stemme. Nå trekker imidlertid Hesjedal seg, fordi han mener han ikke kan yte 100 prosent i jobben. Notoddens innbyggere er ikke tjent med å ha en ordfører som kanskje bare kunne fungere 75 prosent. Jeg trekker meg derfor som ordførerkandidat, sa Hesjedal på en pressekonferranse mandag formiddag, skriver Telemarksavisa. Næringslivsmannen Jørn Christensen (H) blir ny ordfører. HOLE Sier fra seg flertall i formannskapet Med rent flertall i kommunestyret i Hole, gir partiet fra seg flertallet i formannskapet, forteller Ringerikes Blad. Dette er noe vi absolutt ikke hadde tenkt å gjøre, innrømmer varaordfører Sjur Tandberg (H). Partiet har hatt rent flertall i flere perioder, og har ifølge varaordføreren ennå ikke tapt en votering i formannskapet. Vår filosofi er at det er viktig å få flest mulig syn fram. To plasser i formannskapet går antakelig til et felles listeforslag fra KrF, Venstre og SV. Det viktige for Høyre har vært å få lederen i plan- og miljøstyret, som tar en del selvstendige avgjørelser, sier varaordføreren. Fred Harald Nilssen (SV) fortsetter som leder av kontrollutvalget. Kommuner går glipp av arbeidskraft på grunn av ELENDIGE stillingsannonser, mener PR-rådgiver Jan-Erik Larsen og daglig leder i StepStone, Pål Reinert Bredvei. Det er interessant å se hva kommuner sier om seg selv i stillingsannonser. Maken til fantasiløshet og mangel på kreativitet skal vi lete lenge etter. Det mest kreative de kan komme på, er «her er det rike muligheter for friluftsliv», sier tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor JanErik Larsen. Larsen jobber nå i PR-byrået First House sammen med tidligere helse og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Forrige uke holdt de foredrag på arbeidslivskonferansen til KS i Oslo om den harde kampen om arbeidskraft som kommunene må belage seg på å møte. Fortell gode historier I 2010 er det personer over 80 år i Norge. I 2050 vil det være personer. Vi hører det, men vi klarer ikke ta inn over oss hva det betyr, sa Hanssen. Larsens oppfordrer kommuner til å fortelle gode historier om seg selv. Det er til kommunene ungdommene skal komme til i framtiden. Kommunene må gi næring til menneskers fantasi, slik at de rette assosiasjonene dukker opp når de får et stikkord. Her spiller stillingsannonser en rolle. Kommunene må si hva som er spesielt med akkurat dem i stillingsannonser, det nytter ikke å si «vi har rik kultur og gode bygdesentre», sier Larssen, som også er tidligere medlem av både Kristiansund bystyre og Møre og Romsdal fylkesting. Dette vil jobbsøkere vite om den ledige jobben Tallene er basert på en undersøkelse blant arbeidssøkere fra 823 åtte europeiske land i september Ansatte fra private næringsliv, offentlig sektor og non-profit organisasjoner deltok. Slik skriver du stillingsannonser Gi en kort og overordnet beskrivelse av stillingen List opp de mest sentrale arbeidsoppgavene Teksten bør inneholde punktlister, 4-6 punkter er oversiktlig Punktlisten bør være rangert i forhold til relevans (de viktigste først) Ta med personlige egenskaper som dere ser etter til denne stillingen Husk alle fordeler og goder som hører til stillingen Snakk direkte til kandidatene Skriv hvor stillingen er lokalisert Vil de ha søkere? Daglig leder i jobbportalen StepStone, Pål Reinert Bredvei, er også opptatt av hvordan kommuner presenterer seg selv i stillingsannonser. Han har merket seg at KS i sin arbeidsgiverstrategi sier at deres største utfordring er kompetansemangel, et stramt arbeidsmarked, et dårlig omdømme og lite mangfold i toppledelsen. KS sier at kommunale jobber har meningsfulle oppgaver, trygge ansettelsesforhold, faglig utfordrende og godt pensjonsforhold. Det er en veldig god selverkjennelse, men hvordan presenterer kommunene dette i praksis, spør han og svarer. De har en lang vei å gå. Bredvei bruker to stillingseksempler fra Grong og Årdal kommune som eksempler. Grong begynner en stillingsannonse der de søker om pedagogisk leder til en barnehage slik: «Med bakgrunn i ny veileder fra Kunnskapsdepartementet som klargjør kravene til pedagogisk bemanning i barnehager, er følgende stilling ledig». Er dette en Jobbinnhold Variasjon i jobbinnholdet Bedriftens image og merkenavn Attraktivt arbeidsmiljø/beliggenhet Bedriftens kultur/verdier Ekstra ansvar Karrieremuligheter innen bedriften Opplæring Bedriftens størrelse/stabilitet Fleksibel arbeidstid Ekstra fordeler Jobbsikkerhet Mulighet til å reise/arbeide utenlands Lønn Familievennlig arbeidsgiver Kommunene må skrive bedre stillingsannonser hvis de skal vinne kampen om arbeidskraft, sier Pål Reinert Bredvei, daglig leder i StepStone. jobbannonse? Hvorfor skal noen få lyst til å søke denne jobben? Annonsen fra Årdal sier først at kommunen har som mål å få bort uønsket deltid, for så å utlyse en fulltidsstilling og seks deltidsstillinger. Annonsen sier dessuten ikke noe om jobbinnholdet. Kommunene har et budskap. De har definert hva som er unikt for dem. De har et potensial som de ikke tar ut. Det er synd, sier Bredvei. Standard tekst Personalsjef i Årdal, Elin Heen, sier at kommunen bruker en standard annonsetekst når de lyser ut stillinger. Det er ikke paradoksalt at vi lyser ut deltidsstillinger samtidig som vi vil fjerne uønsket deltid. Det er klart vi må lyse ut deltidsstillinger når det er slike som er ledig, sier hun. Kommunalsjef Bjarne Myrvang i Grong sier at de ofte skri- ver at en jobb er ledig fordi personen som har hatt stillingen for eksempel har nådd aldersgrensen. I dette tilfellet er det nok noe slikt som er tanken. Men jeg er enig i at en søker sikkert ikke er så interessert i hvorfor jobben er ledig, sier Myrvang. Satser på ironi Det finnes kommuner som går nye veier når de lyser ut stillinger. «Monstermast-kommune» søker rådmann, annonserer Granvin kommune nå. Monstermastene vil alltid henge med oss. Vi ønsket å bruke litt selvironi, sier avgått ordfører Jan Ivar Rødland. Hvordan er responsen? Vi har ikke hatt fått mange søknader ennå, fristen går ut 15. oktober. BERIT ALMENDINGEN, berit@kommunal-rapport.no UTLYSNING: Med bakgrunn i ny veileder fra Kunnskapsdepartementet som klargjør kravene til pedagogisk bemanning i barnehager, er følgende stilling ledig Stillingsannonse fra Grong kommune

20 20 Torsdag 6. oktober 2011 Kommunal Rapport Me nin ger & Kunn skap Kro ni kø re ne: As lak Bon de, po li tisk kom men ta tor, Evy-Anni Even sen, råd mann i Lyng dal, Matz Sand man, skri bent, Jan Per Sty ve, re gio nal di rek tør i Hor da land fyl kes kom mu ne, Tom Rune Fløg stad, virk som hets ut vik ler og fag bok for fat ter, Te re se Fol gerø, eldreoverlege dr.med. i Trom sø, Re bek ka Borsch, fyl kes le der i Bus ke rud Venst re Hagen-utvalget la 16. juni i år fram sin utredning og innstilling NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Denne er nå sendt ut på høring. Utvalget presenterer utfordringer og muligheter som en samlet kommunesektor bør holde høyt på dagsordenen. Il lust ra sjon: Sven Tveit Innovasjon i omsorg Er kommunene klare? Kronikk Evy-Anni Evensen evy-anni.evensen@lyngdal.kommune.no Gjennom Hagen-utvalgets innstilling har Helse- og omsorgsdepartementet svart på kritikken av «Omsorg 2015», der omtalen av teknologiske muligheter og løsninger stort sett var fraværende. Utvalgets mandat var å utrede muligheter og nye løsninger for å møte fremtidas omsorgsutfordringer innen temaene ny teknologi, arkitektur og boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling. Utvalget viser i sin oppsummering til at de har valgt å holde fast på en velferdsmodell med lokalt kommunalt ansvar for omsorgsoppgavene, og at de har vært opptatt av å finne nye tilpasninger og foreta endringer som gjør at vi i framtida kan basere oss på fellesskapsløsninger. Det vises til at behovet for kapasitetsvekst knyttet til økning i antall eldre kom- mer først om år, og derfor bør oppmerksomheten nå konsentreres om modernisering, utskifting og fornyelse av eksisterende boformer. Utvalget uttrykker bekymring for at for stor oppmerksomhet på nybygging kan føre til en neglisjering av nødvendig ombygging og tilpasning av dagens institusjoner og boliger. Teknologi, både i form av velferdsteknologi og kommunikasjonsteknologi som grunnlag for bedre samhandling, står sentralt, og det foreslås et nasjonalt program for innovasjon og nyskaping i omsorgsfeltet. Kåre Hagen sier, i Computerworld nr. 26, at «Samhandlingsreformen skriker etter politikere som er nysgjerrige på innovasjon og teknologi». Han viser til bransjeorganisasjonen Abelia, som har kartlagt de politiske partiprogrammene fra sju partier i de største byene. Her har kun Høyre og Ap nevnt behovet for satsing på teknologi i omsorgstjenesten. I egen kommune opplever jeg at søkelys på IKT og velferdsteknologi har medført at ansatte i omsorgssektoren ser en reell mulighet til å kunne tilby bedre tjenester til våre brukere. De fleste mottakere av våre omsorgstjenester ønsker best mulig hjelp til å kunne takle hverdagen i eget hjem. Innen dette området finnes både smarte kommunikasjonsløsninger og enkle varslingssystemer som alt i dag er utviklet og klare til å bli tatt i bruk. Hos oss opplever vi at sykepleieren som har tatt fagbrev som elektriker og sosionomen med videreutdanning i informatikk, bidrar til å skape helt nye løsninger i tjenesten Evy-Anni Evensen er rådmann i Lyngdal Vi opplever også at gode løsninger blir skapt i samvirke mellom fagpersonell og næringsliv engasjerte ansatte beskriver brukerens utfordringer og behov, og næringslivet kommer opp med gode løsninger. Dette samarbeidet bidrar både til gode omsorgsløsninger og til produktutvikling som gir nye muligheter for lokalt næringsliv. De gode løsninger utvikles også i refleksjon blant ansatte på tvers av kommunale etater og avdelinger, og vi ser at deling av fag både inspirerer og bidrar til nyskaping. Hagen-utvalget foreslår flere ergoterapeuter og styrking av teknisk kompetanse i omsorgssektoren. Hos oss opplever vi at sykepleieren som har tatt fagbrev som elektriker og sosionomen med videreutdanning i informatikk, bidrar til å skape helt nye løsninger i tjenesten. Dette gir også inspirasjon og bidrar til nytenkning i hele kollegagruppen. Politikerne tenker vel ofte i første rekke på teknologien som en kald og ufølsom «erstatning» for menneskelig omsorg. Men når dyktig fagpersonell viser hvordan trygghetsskapende teknologi kan være med på å legge til rette for å kunne utnytte personalets tid på en bedre måte, og til de tider på døgnet hvor behovet for pleie og menneskelig nærhet er størst, oppleves dette som konstruktivt utviklingsarbeid. Teknologien fremstår da som støtte for godt omsorgsar- beid. I dag planlegger vi også innredning av vårt lille demonstrasjonshus, der produsenter kan installere sine ulike løsninger, og vi bidrar med omvisning og demonstrasjon for at brukerne selv kan vurdere hva som egner seg best i forhold til deres behov. For å kunne utvikle kommunal sektor til en arena der det skjer nyskaping og konstruktivt endringsarbeid, må vi kunne bygge kompetanse, både fagkompetanse om innovasjonsarbeid og lederkompetanse knyttet til ledelse i utviklings- og endringsprosesser. Et godt bidrag her vil være nasjonale programmer på høyskolenivå. Dagens høyskolesystem lever til dels «sitt eget liv» og har i svært liten grad latt seg inspirere til å ta i mot de faglige utfordringer som sektoren viser til. Både kommunesektoren og utdanningsinstitusjonene ville ha stor nytte av et tettere samarbeid. Omstillingsbehovet i kommunal sektor vil bare øke i årene som kommer, spesielt innen omsorgssektoren. En arbeidshverdag som gir rom for kreativitet og nytenkning medvirker både til gode løsninger for våre brukere og til positiv markedsføring av en sektor som har stort behov for kompetent arbeidskraft. Om vi synliggjør dette mulighetsrommet for våre politikere, vil vi ha solide støttespillere i vårt utviklingsarbeid i lang tid fremover.