RAMNESIANA Forord ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG. Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAMNESIANA 1994. Forord ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG. Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø"

Transkript

1

2 INNHOLD Forord... Side 3 Emma Bingen... " 5 Karl M. Linnestad og hans ordførertid... " 9 Da elektrisiteten kom til Ramnes... " 15 Edvart - en original?... " 19 Min barndoms jul... " 25 "Helgetidningar"... " 35 Låvedansen på Fjærklepp... " 39 Utstyr til Brår... " 43 Flyhavariet i Vivestad... " 47 Krigsboken "Fornebu 9. april"... " 53 Bygdeborgen på Lunnskollen... " 55 Ramnes Historielag i " 59 2

3 RAMNESIANA 1994 ÅRSSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Bjerkø Redaksjon: Aud Flåtten Forseth, Bjarne Gran og Per Bjerkø ISSN: Forord Dette er sekstende utgave av Ramnesiana. Siden sist har vi fått kulturbindet som er avslutning på bygdebokarbeidet i kommunen. I denne boka er det et vell av stoff fra den nære fortida, godt framlagt både faglig og utstyrmessig. Med denne bakgrunnen er nok årets utgave av Ramnesiana noe puslete og beskjeden. Vi mener likevel at Ramnesiana har sin plass ved å presentere et bredt spekter av stoff fra kommunen vår, både til glede for de som har de rette interessene, og ved at verdifulle ting blir tatt vare på for framtida. Viktige bidragsytere i år er de "faste" skribentene Kristian Nyhus og Kaare Frøland. Brødrene Bjame og Erling Gran har hvert sitt innlegg med selvopplevde ting. Særlig takk til Maja Karlsen som lot oss få manuskriptet fra julemøtet med fine detaljert fra julefeiring i Ramnes i trettiåra. Vi har med stor velvilje fra Cato Guhnfeldt fått med stoff fra hans bok "Fornebu 9.april" om flyhavariet i Vivestad den første krigsdagen. Et poeng i denne sammenheng: Ramnesiana blir trykt av STOKKE-TRYKK, i nabolaget der flyet landet i Til de som ønsker mer bilder og bedre stoff: Ta kontakt med oss med bilder, tekst eller forslag, så skal det bli bedre! Særlig takk til annonsørene! 3 3

4 4

5 Bjarne Gran Emma Bingen Stedet like nord for der speiderne i Ramnes har bygget sitt hus "Raspebo", heter på folkemunne "Bingen". Navnet skriver seg fra en liten plass ved Bingenløkka oppe i skogen vest for Flåteteigen. Her bodde Hanna Flåteteigen før hun i 1909 flyttet til Øvre Bergan, som hun kjøpte ved auksjonsskjøte for 1000 kr. Og navnet "Bingen" fulgte med på flyttelasset, og vi fra Bergsgårdene kalte henne aldri for annet enn Hanna Bingen. Det samme navnet fikk også datteren Emma og senere også Leif som ble fostret opp hos dem. Men deres offisielle etternavn ble Bergan. Et idyllisk sted Bingen var i mine småguttbetraktninger en idyllisk plass med et lite, men hvitt og pent framhus, og et Ute rødmalt uthus, der Hanna hadde ku og kalv og kanskje gris og noen høner. Plassen lå inne i tykke skogen og det dyrkede arealet kan neppe overstige 2-3 mål. Her dyrket hun mest høy og litt poteter og grønnsaker. Det var gang- og kjerrevei sydover til Bergsgårdene og nordover til Lundteigen og nordøstover til Gullbrår. Av og til var det fdrknipe på etterjulsvinteren og våren. Onde tunger ville ha det til at høylåvene i nabolaget ble besøkt kvelds- og natterstider. Ja, på en gård hadde hun vært så uheldig å miste skautet sitt i farta. På en auksjon der Hanna var til stede, skulle visstnok daværende lensmann ha kommet med en bemerkning om hun kunne være interessert i en spesiell auksjonsgjenstand som lensmannen mente "kunne være grei å hente høy i". Men stort sett så folk gjennom fingrene med at noe høy ble borte, - de visste at det var nøden og hensynet til dyra som tvang henne. Jeg tror også at bøndene på Gullbrår og Bergsgårdene stilte opp når det var behov for hestehjelp og annet våronnarbeid. 5 5

6 Hanna likte ikke at vi ungene kom og plukket blåbær i skogen inn til Sjøssfjelldet var hennes næringsområde, mente hun, og jeg mener å huske at hun en gang kom med gevær på skulderen og ville jage oss vekk ved å true med å skyte oss i baken med salt. Derfor var vi litt engstelige for å gå dit opp uten å ha med oss voksne. Jeg tror forøvrig at Hanna og Emma hvert år plukket anseelige mengder bringebær og blåbær både til eget bruk og for salg. Som nevnt, ble Leif fostret opp hos Hanna og Emma Hanna døde antagelig midt i 1920-årene, og etter det kom Edgar Eriksen som fostringsbam til Bingen, og i en kortere tid hadde han også en yngre søster boende der. Brannen En oktoberkveld i 1930 skjedde det en tragisk brann i Bingen som la både framhus og uthus i aske. Dagen etter gikk lensmann Hagen opp for å etterforske brannen. Sønnen Karsten og jeg fulgte med. Der satt Emma på ruinene og gråt en skvett. Jeg husker hun fortalte at hun og Leif hadde kjent røyklukt ute i gangen hvor pipa var, og at hun hadde gjort slik som moren Hanna hadde sagt, at hun skulle pøse vann i pipa og brannmuren. Dessverre,- ilden hadde tatt overhånd. Med gråtkvalt stemme og tørking av tårer fortalte hun at hun måtte se på at alt innbo og løsøre ble flammenes rov. Lensmannen hadde sine klare mistanker til brannen, og det tok ikke lang tid før hendelsesforløpet ble klarlagt og tilståelsen kom. Et ondsinnet rykte i bygda gikk ut på at Emma hadde vært hos kjøpmann Frøland og kjøpt parafin, og hadde i samme slengen oppsøkt forsikringsagenten og forhøyet brannassuransen, - og om kvelden så brant det. Ifølge Edgar, som forøvrig yndet å kalle seg for Edgar Tørrmann Eriksen, hadde han blitt jaget hjemmefra og tilbrakte natten på butikktrappa hos Adolf Gran på Revetal. Alt inventar, løsøre og mat ble i stillhet om kvelden båret av Emma og Leif bort i skogen og gjemt snaue 100 meter fra husene. Vi ungene på Berg var med Edgar på gjemmestedet. Nå skulle han vise seg for oss, - nå skulle det hevnes at han var blitt jaget bort, og syltetøykrukker, glass og saftflasker gikk i fjellveggen så spruten sto. Ei kalkun gikk der og spankulerte og kaklet. Den fikk jeg i gave av Edgar, og 6 6

7 plasserte den i stallen på den andre Bergsgården vi hadde. Men det gikk ikke mange dagene før jeg måtte levere den tilbake. Emma ble dømt for brannstiftelsen og måtte sone sin brøde i fengsel. Jeg tror ikke at Leif fikk noen dom. Emma satser videre Etter soningen satte Emma i gang å bygge opp igjen en bolig, men hun fikk nok ingen brannassuranse. Som snekkere fungerte to som neppe var så vel bevandret uti bygningsfaget, med klengenavnene Tussen og Tassen. Og den bordhytta, eller skuret, som de satte opp, var nok et eksempel på den fagkunnskapen de rådde over. Men i denne "eneboligen" drev Emma ennå i mange år og vevde filleryer som hun solgte i Tønsberg. Vi så henne ofte med filleryebunten på skulderen om morgenen på vei til rutebilen ved Herredshuset, nærmest kledd i filler, liten og tuslete. Til tross for et meget trangt og skralt "verksted" var det lite å si på kvaliteten på ryene. Jeg tror hun hadde en fast mottager i Tønsberg. I 1935 skjøtet Emma grunnen til Ramnes kommune for kr. 500,-. Hun la seg ganske sikkert opp en del penger og finansierte kjøp av bil til Leif. Han var helt "bilgæem" og kostet også på seg en fin sjåførlue. Han måtte visstnok like før krigen selge bilen, da han ikke maktet å betale alle avgiftene. Da krigen kom, søkte han seg jobb som sjåfør i tyskernes "Organizasion Todt, utelukkende for å få lov til å kjøre bil. Han flyttet visstnok til Tønsberg, men døde allerede i 1942 av difteritt. Jeg tror at Emma også flyttet til Tønsberg, men mener hun bodde i Bingen under hele krigen , da jeg kjøre etter vegen til Fossnes, traff jeg Emma gående langs veien. Jeg stoppet og tok henne med i bilen. Da fortalte hun at hun skulle se på en gård ella - småbruk som var til salgs i Arendalssogn (Amadal). Det var tydelig at hun hadde penger å kjøpe for, men om det ble handel vites ikke. Tafjord overtar jorda Lærer Tafjord på Brår forpaktet eller leide i mange år jorda i Bingen både før, under og etter krigen. Dette kom vel med for en barnerik familie, spesielt i 7 7

8 krigsåra, og såvidt jeg kjenner til, dyrket han poteter og mange forskjellige grønnsaker og bær. Bingen var blitt en fruktbar hage i skogen. Når vi unntar speiderhuset, er Bingen idag et villniss, til tross for at området i reguleringsplanen er lagt ut til leikeplass. Edgar Hvor ble det så av Edgar, villstyringen med livlig fantasi, som sikkert selv trodde på alle historiene han fortalte? I kameratflokken var han snill og godslig. Det var ikke noe vondt i han. Etter et sykkeltyveri på en fest på Elverhøy ble han sendt til Bastø Guttehjem. Hvor lenge han var der, vet jeg ikke, men han kom tilbake til Ramnes i slutten av 1930-årene og fikk gårdsguttjobb hos Bogstad på Tufte. Han ble med på RIFs fotballag som målmann, var god noen ganger, men kunne også opptre som villmann foran motstanderne. Senere fikk han seg en gårdsguttjobb i Stokke, men såvidt jeg husker, var han tilbake i Ramnes på vårparten 1940,-. og det var ikke småtterier han hadde opplevd i aprildagene ombord i engelske fly over Ramnes, Tønsberg og Vestfold forøvrig. Senere under krigen fikk jeg et brev fra Edgar. Han skrev at han hadde fått hyre på en båt som gikk i kystfart, særlig nordpå. Enten hadde de gått på en mine, eller blitt torpedert eller bombet. Det var ikke så enkelt å tyde hans kråketær, da han beskrev havariet. Jeg husker spesielt en setning: " Je hopet i søen i uniform som vi masinister bruker". Dette var det siste livstegn fra Edgar Tørrmann Eriksen, som tross alt, kanskje hadde sine beste leveår hos Emma i Bingen. 8

9 Kaare Frøland Karl M. Linnestad og hans ordførertid Karl Mathiassen Linnestad (Bø) var den 11. valgte ordfører i Ramnes. Da han ble valgt, var valget enstemmig (bortsett fra at han ikke avga stemme selv). Men da han ga fira seg ordførerklubba ved nyttår 1894, tapte han mot en annen som hadde et annet politisk program foran seg. Karl M. Linnestad var utdannet skipskaptein og eide Søndre Bø fra Han var født i 1843 på Søndre Linnestad, ble gift i 1876, fikk fire barn og ble enkemann ti år senere. Overtakelsen av kirken. Den saken som ble vanskeligst for ordføreren i Linnestads virketid, var utvilsomt spørsmålet om overtakelsen av Ramnes kirke fra Stamhuset Jarlsberg. Denne saken er behandlet ganske inngående i bygdeboka, Bd. in, s. 236 ff, så bare hovedpunktene tas med her. Utvidelsen av kirkegården var påtrengende, og sognet ba i 1888 Jarlsberg om å betale for utvidelsen. Hvis ikke, måtte alle graver som var over 20 år, slettes for å skaffe plass. Som rimelig var sa Jarlsberg nei. En lov fra 1851 åpnet for at menigheten kunne forlange takst og overta kirken etter denne. Det var imidlertid liten stemning i sognet for i det hele å bruke penger til kirkekjøp. Men i 1891 var 9 9

10 hovedsognets formenn og representanter villig til å gi kr for kirken. Også denne gang avslo Jarlsberg. Med 8 mot 2 stemmer vedtok så sognestyret å forlange takst. Takstbeløpet ble kr. 1500, men sognestyret sa nei til dette beløpet med 7 mot 5 stemmer. Denne saken må ha vært en plage for ordfører Linnestad som hele tiden gikk inn for overtakelse. Det var som om det var kastet seid over saken, og det må sies at den bragte ikke representantene i Ramnes sogn mye ære. Endelig, i desember 1892, ble det fattet et positivt vedtak, denne gang med 6 mot 6 stemmer fordi ordfører Linnestad stemte for. Dette er en av de mange viktige sakene der ordførerens dobbeltstemme har gjort utslaget i Ramnes. Men mindretallet ville ikke gi seg denne gang heller, og anket saken inn for regjeringen. Begrunnelsen var at det var unødvendig å kjøpe kirken av hensyn til kirkegården, - man kunne ganske enkelt slette alle gamle graver. Det ble regjering og kongen som sa de siste ord i denne saken. Først (i juni 1894) sa regjeringen at bare kommunen, ikke kirken, kunne stilles som pant for kjøpesummen på kr Ved kgl. res. i september samme år ble kirken overdratt til menigheten, slik at det i år er et hundre års-jubileum knyttet til kirken. Ellers var den kommunale virksomhet forholdsvis moderat. Ordføreren førte selv den brevveksling som skulle til, og fikk bevilget penger til papir og porto. Veier. Veisakene ble mange, men det oppsto ingen store uoverenstemmelser i kommunestyret, for oppgaven ble mest å mase på andre myndigheter som hadde det avgjørende ord - og pengene - til å bygge 10 10

11 veier for. Mange prosjekter ble som vanlig lansert. To av de viktigste var veiene fra Fossan mot Høyjord og fira Ramnes mot Sem stasjon. Skole. Skolesakene bød heller ikke på de største vanskelighetene. Man var fra før enige om å bygge de seks faste skolene som et resultat av skolelovene av 1860 og Denne gang var det Linnestad skole som sto for tur. Vedtaket kom i 1891 og den skulle koste kr.6.425, og demokratiets prinsipper ble fulgt da kommunestyret også vedtok å velge fire personer som sammen med skolestyret skulle "se nærmere på tomten og bestemme den endelige plassering". Økende politisering. Når vi følger virksomheten i kommunen gjennom protokollene, kan vi nok merke en økende politisering. Foden Samtaleforening søkte i 1888 om 50 kroner til herredsbiblioteket. Men denne foreningen i Fon var en rendyrket venstreforening som noen år tidligere var startet av den omstridte Jon Flatabø som den gang var lærer i Fon. Dette skapte problemer, også fordi sokneprest Sønnichsen samtidig ba om tilskudd til det samme biblioteket som hadde tilhold i prestegården. Resultatet i kommunestyret ble en bevilgning på 60 kroner med 8 mot 8 stemmer da ordfører Linnestad brukte sin dobbeltstemme. Og det var nok ordføreren selv som sørget for at herredsbiblioteket av og til fikk slike bevilgninger som ellers var så lette å avslå. Spørsmålet om salg av øl har ofte skapt meningsforskjell i Ramnes kommunestyre. (Nedskriveren av disse linjer har selv deltatt i slike 11 11

12 debatter i Ramnes kommunestyre). Om Karl M. Linnestad var avholdsmann i sin ordførertid, vet vi ikke noe om, men han ble det i hvert fall. Det heter således i losjens avis "Sverre" at Linnestad i 1908 var den eneste "totalist" som var valgt til kommunestyret. Linnestad stemte ikke imot at Vivestad Folkevebningssamlag (1888) og Fon Landboforening (1893) fikk selge et begrenset antall flasker øl, men han var den eneste i formannskapet som stemte imot at Hans Olsen Hvam skulle få selge tre dusin flasker øl ved sesjonen sommeren I løpet av 1880-årene hadde partiene Høyre og Venstre fått fotfeste også i Ramnes. Ved å følge virksomheten til Samtaleforeningen som hadde sitt utspring i Fon fra 1881, kan vi se hvordan venstrepartiet utviklet seg som politisk kraft endog før selve partiet ble formelt dannet tre år seinere. Som sin forgjenger i ordførerstolen, Hans Knudsen Horn, var Karl M. Linnestad aktiv i Samtaleforeningen og gled over i partiet Venstre. I kommunestyret 3. januar 1894 skulle det velges ordfører for neste periode og Karl M. Linnestad stilte til valg som før. Og nå møter vi en uenighet som må ha hatt politisk bakgrunn. Even Flaatten ble valgt til ny ordfører med 10 stemmer, halvparten av de avgitte. Linnestad fikk nå bare 8 stemmer. Anders P. Røed og August P. Egtvedt fikk en stemme hver. Hva var skjedd? Også Even Flaatten var tidligere meget aktiv i Samtraleforeningen og agiterte for venstresaker. Foreningen hadde til og med hatt møter hos Flaatten på Lefsrød. (Se om Samtaleforeningens virksomhet, Ramnesiana for 1977). Vi vet at den turbulente tid som fortsatte etter riksrettsaken i 1884, og under Johan Sverdrups regjeringstid, løsnet på de politiske bånd. Linnestad forble venstremann. Even Flaatten var ikke aleine 12 12

13 om å skifte politisk tilhørighet. Han ble høyremann. (Se Ramnesiana 1980, s.16). Vi kan nok med trygghet gå ut fira at det var den alminnelige politiske uro i landet som avspeilte seg ved ordførervalget i 1894, og som gjorde slutt på Linnestads virke som ordfører i Ramnes. 13

14 14

15 Kristian Nyhus Da elektrisiteten kom til Ramnes Det var i at det blei lagt opp strøm til gårdene i Øvre Ramnes. Nede i bygda hadde de allerede hatt strøm ei tid. Det var to unge elektrikere, Skuggedal og Saksegård, som jobbet med installasjonen, satte opp stolper og strekte ledninger. Etterpå kom så monteringen av lamper i uthus og framhus. Det var ikke snakk om mange punkter, dengang, bare et lampepunkt i hvert rom. Det blei så og si ikke lagt opp stikkontakter. Det var ikke nødvendig, for det fantes ikke elektriske apparater dengang. Hvis det siden viste seg å være ønskelig med et uttak til f.eks ei handlampe, lot dette seg fikse ved at det kunne settes inn ei "tjuvekontakt" i lampeholderen med to uttak til stikkledningen Lyspæra kunne så skrus inn under kontakten. Slike tjuvekontakter var å få kjøpt i elforretninger, og var helt lovlige. Stort under Jeg kan huske hvilket under det var da vi fikk elektrisk lys og slapp å plundre med parafin og lampeglass. Best av alt var det å slippe fjøslykta høst- og vinterkvelder når en skulle til fjøs og stall. Den hadde så lett for å blåse ut når en gikk over gården, og brannfarlig var den når vi tok inn høy fra laet til dyra. Den var jo nødvendig å ha med for at vi skulle se. Med bøtta under lampa Det fortelles at enkelte som hadde hørt at strømmen kom fra vannkraft i store fosser, hengte opp et bøtte under lampene for at strømmen ikke skulle renne ut!. Det var ikke store strømmengden som ble abonnert til hver husstand. På gårdene var det snakk om watt. Der det bare var hus, kunne det 15 15

16 ofte være så lite som 50 watt. Strømmengden blei regulert på den måten at det blei satt opp ei "vippe" på sikringstavla. Den virket slik at hvis det blei skrudd på lys i for mange lamper, begynte det å blunke. Så var det bare å skru av det som var for mye. Det blei brukt 15 og 25 watts pærer. Det nyttet ikke med større, og det syntes folk ikke var nødvendig heller, for i alle tilfeller var det bedre lys enn fra parafinlampene. Etterbruk som barometer Lyspærene hadde lengre levetid dengang, opptil 5-10 år. De hadde en tapp, et glassrør som var smeltet igjen, under, fra produksjonsprosessen, - og hvis pæra var gått og det ikke nyttet å riste på den for å få lys i den igjen, kunne pæra brukes videre som barometer. En kunne sette pæra i en vassholk og med ei saks klippe over glasstuppen. Da sugde pæra inn vann til den ble full. Når pæra ble hengt opp, ble den til et brukbart barometer. Når lufttrykket sank mot regnvær, begynte pæra å dryppe. På den måten kunne en spå været. Apparatene kommer Da det var gått noen år, begynte det å komme elektriske apparater i handelen. Noe av det første som ble anskaffet, var strykejern. Dette var en lettelse for husmora som hittil hadde varmet opp strykejernet på vedkomfyren. Strykejernet tok ikke så mye strøm, men det tok desto lenger tid før en blei ferdig med et plagg. Det var forresten ikke mer enn kraver og snipper på søndags- og gåbortklæme som blei strøket dengang. Det var enkelte oppfinnsomme som fant ut at det gikk an å snu strykejernet og støtte det til et par mursteiner eller lignende. På den måten fikk en til ei slags kokeplate og kunne varme opp kaffekjelen. Etterhvert kom det også kokeplater j handelen. Det var små, enkle plater med spiraltråd lagt i sirkler. Når en satte på strøm, ble trådene røde

17 Nytten øker I første del av 1930-årene kom de elektriske motorene. Nå åpnet det seg fine muligheter for drift av treskemaskiner, treskeverk og kappsager. Da kom også de første radioene. Det var store ting. Tenke seg til å kunne få inn musikk og annet fra omtrent hele verden i stua. Det var noe annet enn krystallapparater med hodetelefoner hvor det var et under hvis du hørte noe i det hele tatt. Myntmålere til de betalingssvake Følgen av alle de nye måtene å bruke strømmen på var at det ble mye større forbruk. Med det fulgte målere og målertariffer. Da kunne en få mer strøm, og slapp også "vippa". Målerne blei avlest av Elverket, og strømmen måtte betales kvartalsvis til Elverket eller kommunekassereren. Tidene var dårlige dengang, og det var mange som ikke hadde penger til strømregninga. Da blei strømmen etter en viss tid stengt av, og en satt der uten lys og uten kraft. Så dukket "myntmåleme" opp hos de dårlige betalerne. Da måtte det slippes på ei krone for hver gang lyset ble borte. Skulle lyset vare noen tid, måtte det stadig til nye kroner. Målerne ble satt opp både på gårdsbruk og i hus. I ei av Tinghaugstuene blei det satt opp myntmåler fordi det ikke fantes penger til å betale for strøm. Der bodde det en familie med 9 barn. Arbeid fantes ikke å få. Det var ikke noe som het arbeidsledighetstrygd dengang. Heller ikke var barnetrygd eller alderstrygd innført. Derfor var det ikke penger til mat, langt mindre til strøm. Siste utvei var å gå til "Fattigkassa" som ble administrert av fattigforstanderen, en stilling som var tillagt kommunekassereren. Heller ikke derfra var det så lett å få penger. Nei, i Tinghaugstua måtte de fortsatt greie seg med parafinlamper eller stearinlys eller kanskje for det meste ei lyske fra grua eller ovnen. Nyvinningen hadde økt forskjellen på folk

18 18

19 Kristian Nyhus Edvart - en original? Edvart var født 1885 i Mørken. Han kjøpte gården Skjeggerød i 1911 for kr Gården var på ca. 45 mål dyrket jord og noe lignende med skog. Året etter, i 1912, giftet han seg med Elise Marie Martiniusdatter. Hun var født i 1874 og ble kalt Maija. De fikk ingen barn. Friinga foregikk på en snodig måte. Det blei fortalt at Edvart hadde fått det for seg at han ville gifte seg, og gikk bort til Marja som bodde på en av nabogårdene og spurte henne likefram om hun ville gifte seg med ham. Hun syntes det kom brått på og stusset litt. Hun var jo også 11 år eldre enn han. Da sa Edvart: "Du får bestemme deg fort, Marja, for jeg har flere jeg skal ha spurt". Og så blei det til at hun slo til og flyttet til Skjeggerød. Iherdig arbeidsmann Edvart var en arbeidsmann av de helt sjeldne. Han nyttet hver stund,- som det heter. All jorda blei grøftet med hand. Det fantes ikke maskiner dengang. Jorda på Skjeggerød består av hard leire, så hard at han måtte bruke pigghakke for å få tatt det siste spataket for å komme ned på den nødvendige dybden på 80 centimeter. Han drenerte systematisk og mer til, så fort han så en rå flekk, tok han en grøftestump. Han holdt ofte på om kvelden etter vanlig arbeidsdag. I mørke høstkvelder kunne vi se lys nerpå jordet. Det var Edvart som hadde tatt med seg fjøslykta og dreiv med grøfting. Foruten grøfting var det nydyrking han drev med om sommeren. Han brøyt opp ny jord i "Nylende" som det ble kalt, stykket nord mot Hanedalen. Han brukte muskelkraft, spett og hakke, og ryddet bort stubber og stein etterat han hadde hugget skogen. På denne måten fikk han lagt til gården flere mål god 19

20 åkerjord, som han dyrka både kom og poteter på. Marja var i fjøset I fjøset hadde han både kuer og grisepurke, men der stelte Marja. Det var nokså bratt ned fra framhuset til fjøset. Jeg kan huske at jeg ofte så Marja komme ned bakken med ei bøtte med grisedrikke i den ene handa og en solid stav i den andre. Hun var nok redd for å dette på den glatte stien høst og vinterstid. Selvavstraffelsen Utenom onnene og om høsten og vinteren dreiv Edvart med ved- og tømmerhogst. Han hogg blant annet favneved i Nabbem ved Kjønnerød. Det var mellom 2 og 3 kilometer å gå hver vei, men Edvart var tidlig ute om morgenen og holdt på lenge om kvelden. Han pleide å hogge en favn om dagen. Så var det en dag han hadde glemt maten. Da hogg han to favner. Han skulle straffe seg selv, så han ikke skulle glemme nista neste gang. Det blei også fortalt at Edvart hadde så god termosflaske. En dag han var i skogen hadde den stukket seg bort så han ikke fant den. Men året etter fant han termosflaska. Da var kaffen like varm!!. Kneipps vannkur Edvart var dypt religiøs og han studerte sin Johan Arndts Sanne Kristendom grundig. Videre hadde han hørt om den tyske legen Kneipps vannkur, og derfor tok regelmessige avrivninger på overkroppen. Det gjorde han helt til han var over åtti år gammel og var kommet på Krakken. Han hadde ei balje med kaldt vann stående under senga på rommet sitt og brukte varmet fra balja på brystet før han kledde på seg. Han var en del plaget av vondt i det ene kneet. Så kom han en dag og fortalte at nå hadde han vondt i det andre kneet også. Det var riktig bra, sa han, hvorfor skulle det ene kneet ha det noe bedre enn det første han hadde vondt i. 20

21 Han var ikke redd for å hogge seg når han var i skogen. "For jeg har eget vann som jeg kan ha i såret, og da blir det ikke verk". Noe av itteno Edvart hadde også et uttrykk som ingen forsto. Han sa: "Det blir noe av ingenting også." - Eller på dialekt: "Det blir noe av itteno". Det er jo en lære som kommer fra evolusjonsteorien - at jorda har oppstått av ingenting, - at den ikke er skapt av Gud. Det var særlig en nabo som snakket en del om dette uttrykket til Edvart. Han må vel mene at det blir noe av lite, trodde han. Skuronna var ofte sein med mye regn og mye legde i komet. Da gikk Edvart med sigd og meide åkeren og bandt band etter band ettersom sigden gjorde sitt. Det spesielle ved Edvart var at han gikk barbeint på ljåslåtten. Han gjorde ikke noe av det, sa han, en måtte bare passe på å trå slik at han fikk bøyd de skarpe stubbene litt, da gjorde det ikke vondt. Han satte i stand husene, og bygde nytt fjøs. Han var en av de første som bygde landkum og anskaffet lanntønne. Byttehandelandel Under siste krig foregikk det en del byttehandel. Edvart fikk høre at en nabo gjennom kjente i en elektrisk forretning i Tønsberg hadde fått byttet til seg en dobbelt kokeplate mot en grisunge. Edvart lot seg ikke forsømme. Han dro inn til forretningen og sa at han ville ha en dobbelt kokeplate i bytte med en grisunge. Betjeningen ble litt perplekse for dette var jo noe som måtte foregå i all hemmelighet. Men det endte med at Edvart fikk plata, - og Marja blei glad. Edvart sto tidlig opp og arbeidet til langt på kveld. Noe av grunnen til at han klarte det, var at han bestandig hvilte "mørtningen". Da la han seg på det harde kjøkkengulvet og dorma av ei lita stund. Det var nok til at han fikk nye krefter og kunne sette i gang med arbeidet igjen. 21

22 I de årene Lars Christensen hadde sag på Hjerpetjønn, tok Edvart unna all honveden som han hyset i et provisorisk vedskjul. Når veden var tørr, kjørte han og Blakken til Tønsberg, godt over 2 mils vei. Han brukte ei langvogn som han kunne lesse en favn 60 cm på. Det vanlige var en halvfavn i lasset. Edvart kjørte "nyveien" om Askjer bru og derved slapp han alle bakkene på Tinghaugveien. Turen tok over 3 timer hver vei, for Blakken måtte gå i skrittgang Edvart i arbeid i skogen. Han brukte bestandig vanlig bågasag påsatt "kamerat" som var ei fjær med krok som han festet i treet. Han var en mester til å file og sette opp sag, øks og barkespade. Det tok ikke lang tid før treet lå i bakken. 22

23 23

24 24

25 Maja Karlsen Min barndoms jul Jeg skal forsøke å fortelle om juleforberedelsene og jula hjemme i Ramnes. Det aller første som jeg tror mor måtte tenke på i forbindelse med jula, var å sette opp en filleryevev tidlig om høsten. Ryene solgte hun til en kjøpmann i Tønsberg og fikk kjoletøy igjen til oss ungene. Det var lite med kontanter blant bøndene dengang, det var i de såkalte harde 30-åra. Kjolene sydde hun sjøl, og det var vanlig dengang. Om høsten, da vi var ferdig med treskinga og hadde vært på mølla og fått malt komet, sendte vi bud på bakstekona. Hun var hos oss to ganger i året, høst og vår, og det var stor stas når hun kom til gårds. Da var det liksom at jula begynte å nærme seg. Far måtte hogge takkeved. Den skulle være tynn og fin, og far var flink til å hogge fin ved. Bagstekona bakte først vanlig tynnbrød, som vi kalte det,- det var veldig tynt og fint. Deretter havrebrød. Det var litt tykkere. Mor likte så godt havrebrød med sylte. Da koste hun seg ordentlig. Hun var rund og trivelig. Det var vi ungene også, vi gjorde oss godt av maten,- og hjemme var det et mathus. Vi hadde et stort skap oppe på loftet, med skyvedør, som vi oppbevarte brødet i. Det hadde mor vaska god tid i forveien, og det sto til lufting og tørring. Og mor bar opp stabler med brød, vi skulle jo ha hele vinteren. I to dager var bakstekona hos oss. Utpå ettermiddagen den andre dagen bakte hun lefser. De ble pakka inn i hvite servietter og lagt omhyggelig bort, De skulle gjømmes til jul. Slaktinga Og så var det slaktinga som sto for tur. Vi hadde to griser. En av naboene, Hans Lund, gikk rundt og slakta for folk. Han skulle ikke ha betaling, men far hjalp han igjen da han slakta sine griser. Han var sånn "altmuligmann", 25

26 halvveis dyrlege og tannlege. Når vi ungene hadde tannverk, måtte far være med oss opp til han for å trekke tanna. Det var ikke snakk om tannlege så langt oppå landet. Den dagen slakteren skulle komme, måtte mor fyre under bryggerpanna før hun gikk i fjøset om morran. Skollevannet skulle koke når slakteren kom. Han hadde slakteredskapen med seg, dor, slegge, kniv og skollehom. Så var det å få satt trynetau på grisen og få den med seg ut. Far holdt i tauet og slakteren satte doren på panna og slo til med treslegga. Kanskje det ikke gikk helt smertefritt for seg. Jeg kan huske vi ungene var redde og sprang og gjømte oss. Men vi var nysgjerrige og måtte kikke fram en gang imellom. Men da grisen var stikken og mor begynte å røre i blodet med tvare, turde vi komme fram. Så ble grisen løfta opp på slaktebenken. Vi hadde en gammel kobber kaffekjele som far henta vann i bryggerpanna med, og tømte over grisen etterhvert som slakteren skolla av busta. Far hjalp også til med å skolle. De hadde jobben hele dagen med de to grisene. De måtte jo inn å få seg kaffe flere ganger. Det var kaldt å stå ute. Innmaten til grisen hadde vi i et stort trau. Det ble bært inn i fjøset. Mor skulle plukke alt fettet av tannene og en av oss ungene måtte hjelpe til med å holde tarmene etterhvert som hun skilte dem fra hverandre. De var nøysomme før, ingenting gikk til spille. Og tarmene ble gjort rene, ble skrapa og lagt i sodavann. De ble brukt til pølser. Så var det for mor å stå i kjelleren i flere dager med slaktestell. Hode og innmat skulle vannes i en uke før i tida. Imens fikk hun greid med flesket. Og mor salta i tønner og fat, som det står i visa. Ribba ble lagt øverst i saltholken og ble vanna og kokt før steking. Dengang var ikke hermetisering så kjent, men hun stekte koteletter, kokte dem i kraft og la dem i krukka med kokende kraft oppå. Det kalte de å legge under fettlokk. Hun laga kjøttpølser, de hadde vi bare til "pent", som hun sa, og lungepølse, den brukte vi til kjøttsuppe, - kålsuppe,kokt på kjøtt, flesk og helgryn eller 26

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene!

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! PRIKK TIL PRIKK Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! 45 46 47 22 23 42 43 44 25 26 24 27 50 49 48 21 1 54 51 8 17 20 18 19 40 39 36 4 3 2 53 52 7 5 32

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod,

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod, 1 UTGANGEN AV EGYPT TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Guds folks redning (2. Mos. 11,1 15,21) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks eller

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN

VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN VASKEMASKINEN SOM MISTET LYDEN SIN Storyline 2008 Avdeling Lyngtuslerne Det begynte en dag i mars. Vi fikk ett brev fra vaktmester Rørtang om at vaskemaskinen i kjelleren var ødelagt. Han hadde ikke tid

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

snek seg inn i drømmene. Men Jørn hadde aldri påstått at det han fortalte var sant. Ikke før i kveld. Simen og Niko hadde allerede pusset tennene og

snek seg inn i drømmene. Men Jørn hadde aldri påstått at det han fortalte var sant. Ikke før i kveld. Simen og Niko hadde allerede pusset tennene og 1. En sann historie I kveld skal jeg fortelle dere en helt spesiell historie, sa storebroren til Niko. Simen kjente allerede at de tynne, små hårene på armen lettet fra huden. Ingen kunne fortelle grøsserhistorier

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

tilbehør. Disse rettene var nydelige!

tilbehør. Disse rettene var nydelige! Bremen uke 2 Hei igjen, i uken som har gått har vi jobbet fra tirsdag til fredag. Mandag var vi ut på tur med Torstein og flere av de tyske lederne, vi besøkte fem plasser som produserer lokale råvarer.

Detaljer

Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen.

Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. DETTE HAR VI PÅ SOMMERFUGLEN GJORT I JANUAR. Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. Barna leker mye med det store toget. Vi har nå fått briotogbane på

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer