Magasinet for Skanska-ansatte 3/2009. Relasjon

Transkript

1 Magasinet for Skanska-ansatte 3/2009 Relasjon

2 Dugnad Fra E18 Bommestad-Langåker Etter å ha jobbet fem år internasjonalt, gleder jeg meg til utfordringen som nå ligger foran meg. Å lede Skanska Norge er for meg drømmejobben. Jeg har store ambisjoner for selskapet. For å nå disse ambisjonene må jeg ha hjelp; jeg vil derfor appellere til dugnadsånden hos dere alle. Jeg ønsker hele organisasjonens medvirkning. Alle må bidra med det de kan. Dugnaden må vi starte umiddelbart. Jeg er en utålmodig sjel og ønsker å se umiddelbare tegn til endring, derfor har jeg formulert min egen 100-dagerserklæring. I denne har jeg formulert mine tanker om hva jeg umiddelbart vil ta tak i. Overskriftene er Sikkerhet, Ordrereserve, Produktivitet, Mangfold, Grønt og Arbeidsglede. Sikkerhet Mitt mål for sikkerhetsarbeidet i selskapet er at vi skal bli best på sikkerhet i Skanska-konsernet. Da kan vi ikke si oss fornøyde med en stabil H-verdi på 5. Vi må stadig forbedre oss. Og nå er tiden inne for å løfte sikkerhetsarbeidet opp på et nytt nivå. Skanska USA Civil har klart det. De har en H-verdi på 1. Vi kan klare det samme. Skal vi klare det, må alle bidra. Innen nyttår er mitt mål at vi har gjort noe med holdningene til hver enkelt, samt lagt en plan for det fremtidige sikkerhetsarbeidet i selskapet. Ordrereserve Per i dag har vi ikke kontrahert et volum som sikrer en tilfredsstillende omsetning for Ledergruppen har satt et mål om å ha en ordreinndekning på minst 6 milliarder kroner ved årsskiftet, og vi gjennomfører nå en rekke tiltak for å nå dette målet. Tiltakene går i korthet ut på følgende: Alle våre ledere har fått tydelig beskjed om at nye jobber er jobb nummer en, og prioriterer for tiden kalkylearbeid, risiko og mulighetsvurderinger. Alle enheter har satt seg mål for kontrahering og det er utarbeidet lokale tiltakspakker for å nå disse målene. I den markedssituasjonen vi er inne i er det viktig at vi velger ut de rette prosjektene og går for de. Vi regner på færre jobber men med større energi. I tillegg trekker vi inn ny type kompetanse i våre anbudsteam. Det kan være personer med spesialkompetanse eller personer med spesielt gode erfaringer. Det er også iverksatt tiltak som skal stimulere til økt samarbeid mellom datterselskaper og regioner. Våre datterselskaper er en konkurransefordel for Skanska, og denne konkurransefordelen må vi utnytte bedre. Produktivitet Det er med bekymring jeg registrerer at vi på mange av jobbene vi har tapt den siste tiden er 10-talls millioner dyrere enn våre konkurrenter. Jeg tror ikke grunnen til at vi taper disse jobbene er at våre konkurrenter bevisst gir lav pris for å vinne jobber. De må rett og slett operere med et annet kostnadsbilde enn det vi gjør. Det må vi gjøre noe med. Alle produktivitetsmålingene vi har gjennomført de siste årene viser at det alltid er mulig å gjøre ting litt mer effektivt. Mange av målingene slår fast at enkle tiltak i forhold til involvering og tilrettelegging gjør underverker for produktiviteten. Jeg tror et helt sentralt stikkord for å løse denne utfordringen er forpliktelse; forpliktelse hos alle som har et ansvar på en byggeplass; en forpliktelse om å jobbe mot de samme målene. Vi må også gå inn i hvordan vi bemanner våre prosjekter, hvordan vi organiserer produksjonen og hvordan støtteapparatet arbeider. Skal vi vinne jobber i det tøffe markedet vi er inne i, må vi øke vår produktivitet, og vi må klare å gjøre det med de folkene som i dag jobber i selskapet. Vi skal imidlertid ikke redusere kapasiteten vår så mye mer enn hva tilfellet er nå. I all hovedsak vil vi derfor bruke permitteringer fremfor oppsigelser i tiden fremover. Mangfold Jeg er overbevist om at organisasjoner som er preget av mangfold har lettere for å utvikle seg. Jeg er overbevist om at mangfoldige team presterer bedre. Selv om mangfold har vært beskrevet i strategidokumentene til Skanska i flere år, har vi dessverre fått til for lite i Norge. Vi har rekruttert altfor få kvinner inn i selskapet; altfor mange slutter; og altfor få sitter i lederstillinger. I tillegg tror jeg dessverre at det finnes en del gamle inngrodde holdninger ute i organisasjonen. Min ambisjon er som følger: Fordommer skal ikke få grobunn i organisasjonen og innen jul skal vi ha vedtatt en mangfoldspolicy i Skanska Norge. Policyen skal ikke bli et nytt nedstøvet dokument. Policyen skal etterleves. Grønt I Skanska USA Building har de klart å gjøre vår grønne satsing til et solid konkurransefortrinn. I Norge har vi tatt de første skrittene. Vi har begynt å bygge opp et ekspertmiljø med miljøkompetanse, og vi er i dialog med flere kunder om å gjennomføre miljøriktige prosjekter. Vi har utarbeidet konsepter for grønn byggeplass og vil i tiden fremover utarbeide konsepter for grønne kontorer. Jeg er overbevisst om at den grønne satsningen til Skanska har et enormt kommersielt potensial. Nå er jobben å kommersialisere satsningen i Norge. Planen for hvordan dette skal gjøres skal være klar til jul. Arbeidsglede Skanska Norge har vært gjennom en utfordrende periode med nedbemanninger, omorganiseringer og generell usikkerhet. Denne perioden har gjort noe med humøret i organisasjonen. Organisasjonen trenger ny energi. Det vil jeg gjøre noe med de neste 100 dagene. Jeg er overbevist om at godt humør faktisk er et konkurransefortrinn. Begrunnelsen min er enkel. Godt humør genererer energi og glede. Når folk trives på jobb, presterer de bedre, og vi lever av gode prestasjoner. Personlig nyter jeg min nye hverdag. Det er godt å være tilbake i Norge. Vi har akkurat passe med utfordringer til at jeg trives. Jeg er sikker på at vi med litt god gammeldags norsk dugnadsånd, vil klare å løse utfordringene vi står overfor sammen. Hovedfokus akkurat nå er kontrahering, men løfter vi i tillegg sikkerhetsarbeidet, øker produktiviteten, skaper grobunn for mangfold og etablerer oss som ledende innen grønn bygging i Norge, kan vi få det mye moro sammen de kommende årene. Jeg gleder meg over å være tilbake, og jeg håper dere vil være med på dugnaden. Petter Eiken RELASJON 3 /

3 Innhold: De 3gamle er eldst Titteltitteltitteltittel en setning om saken en setning om sakenen setning om saken en setning om saken I Skanska er 428 ansatte under 25 år. Siden vi akkurat i dag er 3990 ansatte skulle vel det bety at 3562 er over 25 år. For en som er ung til sinns og som har stor tro på ungdommen er kanskje dette en litt sørgelig statistikk, men denne gangen tenkte jeg å bruke det positivt. Det er nemlig bevist en gang for alle at de gamle fortsatt er eldst, i alle fall i sikkerhetsarbeidet. Nyere hjerneforskning viser nemlig at arbeidstakere under 25 år skader seg oftere på jobb enn eldre. Grunnen er i følge forskerne at ungdommen tar flere sjanser, eller for å bruke forskernes eget språk: Risikovurderinger gjøres i frontallappene, og disse er først ferdig utviklet ved 25-årsalderen. 6 Sikkerhetsuka 2009 Erfaringer fra ulike prosjekter som ble besøkt under Sikkerhetsuka Forskerne skiller mellom to typer risikofylt atferd: Overlagt risikofylt atferd og impulsiv risikofylt atferd. De fleste ungdommene befinner seg i gruppen som har overlagt risikofylt atferd. De velger den risikoutsatte handlingen hvis gevinsten oppleves som større enn sannsynligheten for at en ulykke kan skje og konsekvensene av den. Når den risikofylte atferden er impulsiv skjer handlingen uavhengig av rasjonell beslutningstakning. I Skanska skiller vi imidlertid ikke mellom ulike former for risikofylt atferd. Våre interne skadestatistikker slår fast at yngre arbeidstakere er noe mer utsatt for ulykker, men korresponderer vel ellers ikke helt med hjerneforskningens dystre påstander om de under 25. Det Skanska er mest opptatt av, er å legge til rette for sikker produksjon. Vi ønsker å bygge en sikkerhetskultur, en kultur hvor sikkerhet er like naturlig som kvaliteten på det vi leverer; en kultur som bidrar til at alle kan dra hjem fra jobb like friske og fine som de kom på jobb. Da har alle et ansvar. Inspirert av nyere hjerneforskning tenker jeg at de som er eldre og erfarne (med mer modne frontallapper i hjernen) har et ekstra ansvar. De er forbilder for de unge; de sitter på en kanskje dyrekjøpt erfaring som de bør dele. Overraskende nok finner forskerne også en gruppe ungdommer som unngår å ta risiko på linje med sine voksne kolleger. Tenk om det var slik at det var i denne gruppen alle Skanska-ansatte befant seg i. Geir Linge Kommunikasjonssjef Relasjon 3/2009 Redaktør: Geir Linge. Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Geir Linge, Pål P. Syse, Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Madeleine T. Skjølås, Per Ola Ulseth. Grafisk design/layout: Elena Akopian, Coor Service Management AS Redaksjonen avsluttet: Forside: Årets lærling, Fredrik Heien Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller sissel.carlsen@skanska.no 14 Årets lærling Fredrik Heien ble i høst kåret til «Årets lærling» i Skanska Norge. 17 Henry går av Det finnes bare en Henry Olsen, og nå har han gått av med pensjon. Guri Mette Nordbø er en av de som vil savne han. 20 Rekkverk fra Tsjekkia Les om hva den tsjekkiske traineen Daniel Mrna fikk til i Bodø. Guttene med gullhjelmen: Egil Dahl (69) og Audun Stensrud (69) ble tildelt sine gullhjelmer under årets Management Meeting i Stockholm. Dahl til venstre. De fikk begge sitt første møte med konsernledelsen i Skanska, her sammen med konsernsjef Johan Karlström. Golden Hard Hat til superveteraner De er begge født 24. november 1939, og har til sammen 88 års ansiennitet i Entreprenørservice. 7. oktober ble begge tildelt Golden Hard Hat i Skanska for 2009, som et resultat av den fremragende jobben de har gjort i løpet av alle disse årene. Hvert år konkurrerer nominerte anleggsledere fra hele Skanskaverden om den gjeve prisen. For å nå opp i konkurransen må man vise til fremragende resultater innen alle områder av faget. Det er første gang i løpet av prisens historie at den deles mellom to personer. De er ikke bare født på samme dag og jobbet nesten like lenge i samme selskap, men de har begge gjort en utmerket jobb som blant annet anleggsledere i Entreprenørservice. Gjev dag Egil og Audun mottok prisen fra konsernsjefen i Skanska, Johan Karlström under årets Management Meeting i Stockholm. - Det var en gjev dag. Et fantastisk opplegg og vi ble veldig godt mottatt blant lederne og alle andre. Vi ble godt ivaretatt og jeg fikk en trygghet som jeg setter stor pris på. Det ble mye oppmerksomhet og mange gratulasjoner, og det var svært moro, sier Egil Dahl. For første gang i løpet av sine karrierer fikk de anledning til å møte moderselskapets ledelse, med konsernsjef Johan Karlström i spissen. - Det var ikke mye fiks fakseri der. Han var en meget hyggelig kar. Det var de andre også og det hele var ganske uformelt. Det var behagelig, sier Audun Stensrud, som i likhet med Dahl var litt skeptisk til takketalen de måtte holde på engelsk. - Det bygde seg opp en spenning i tiden før, men når vi først stod der gikk det greit. Jeg har holdt taler på norsk før, men aldri på engelsk. Vi begynte en liten uke før, med bidrag fra Steinar Myhre, vi er ingen resere på engelsk. Men atmosfæren under utdelingen bidro til at vi ble roligere, mener de to. Lojalitet Begge har jobbet nesten hele sitt yrkesaktive liv i Entreprenørservice, og de har ikke tenkt å gi seg Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Holger Staffansson med det første. De er sterke ambassadører for lojalitet. - Jeg trives veldig godt her. Det er nesten en selvfølge siden jeg har vært her så lenge. Jeg får se hvor lenge jeg holder på. Nå regner jeg anbud og styrer riggene, og så lenge de har behov for meg kjører jeg på, sier Dahl. Holder koken Stensrud har styrt stållageret til Entreprenørservice siden han sluttet som anleggsleder for tre år siden. Det ble for mye reising. Jeg har vært heldig med helsa, og holder på så lenge det er bruk for meg. Det kommer helt an på jobbsituasjon. Skulle det knipe vil jeg nok vurdere å overlate plassen til yngre krefter, sier Stensrud som også satte pris på å høre hva Skanska hadde satt på agendaen under møtet i Stockholm. - Det var mye snakk om den grønne linjen, noe som er veldig bra. Hvis man skal gjøre eksisterende og nye bygg grønne, så har vi mye å gjøre. - De siste årene føler vi mer på at vi er en del av et større konsern. Før var vi bare Entreprenørservice, men nå er vi en del av noe større, sier de to. 4 RELASJON 3 /

4 Sikkerhetsuka september 2009 Involvering av verneombudene 19. august ble det arrangert verneombudssamling på Skanskahuset. Verneombud fra hele landet møtte ledelsen. Målet for samlingen var å bli enige om tiltak for å forbedre sikkerhetsarbeidet i selskapet. - Engasjementet var stort og forslagene som kom opp til diskusjon var både kreative og gode. Når idefasen var over satt vi igjen med 22 gode tiltak, og vi måtte rett og slett gjøre en avstemning mot slutten av dagen for å kåre de beste, forteller direktør for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø, Madeleine T. Skjølås. Jeg er svært godt fornøyd med samlingen og tror vi har blitt enige om gode tiltak som virkelig kan bidra til større involvering og engasjement i sikkerhetsarbeidet, forteller hovedverneombud for anlegg, Paal Framnes. Tiltakene som ledelsen og verneombudene ble enige om er som følger: Verneombud skal utpekes tidlig og engasjeres i risikoanalyse og riggplanlegging, tilpassing/godkjenning av Personlig Sikkerhetsinstruks (PSI). Involvering av fagarbeidere i sikkerhetsarbeidet gjennom for eksempel gjengsamtaler og HMS kvarter. Dette for å nyttegjøre kompetansen til fagarbeiderne. Innskjerping av rutiner i forhold til tilbakemelding / oppfølging etter RUH på utførte tiltak. Sikkerhetsuken suppleres med tiltak/kampanjer som sikrer regionalt engasjement gjennom hele året. HMS skal være tema i medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtale for fagarbeidere gjennomføres etter avtale med hovedtillitsvalgte. Konsekvens av uønsket handling innskjerpes. Rutine er beskrevet i dag, men tiltak for å sikre ens praksis og etterlevelse iverksettes. Sammen for sikker produksjon Frank Heine Jensen, Madeleine T. Skjølås og Paal M. Framnes er godt i gang med samarbeid rundt sikkerhet. Madeleine, Paal og Frank har alle et bankende hjerte for sikkerhet. De har alle tro på at involvering av fagarbeidere er avgjørende, kompetansehevning et must og pisk og gulrot eneste farbare vei for å komme et steg videre i sikkerhetsarbeidet. Madeleine har vært direktør for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø i tre måneder. Hun har allerede rukket å innlede et tett samarbeid med Paal Framnes og Frank Heine Jensen, som er hovedverneombud for henholdsvis Anlegg og Bygg. Grunnen er enkel: Vi klarer ikke å involvere fagarbeiderne godt nok i sikkerhetsarbeidet. Vi klarer ikke å utnytte kompetansen som for eksempel finnes hos alle verneombudene. Dette ønsker jeg å gjøre noe med og da er det naturlig å involvere Paal og Frank i arbeidet, forteller Madeleine. Paal og Frank setter pris på å bli involvert av Madeleine. De var med i planleggingen av årets sikkerhetsuke og de er med i arbeidet med utviklingsplanen for sikkerhetsarbeidet i selskapet de neste årene. De føler også at de blir lyttet til. Det er fagarbeiderne som kjenner risikoen på våre prosjekter best, og da må de også involveres i sikkerhetsarbeidet, forteller Frank. To av aktivitetene under årets sikkerhetsuke ble gjennomført for å stimulere til involvering av fagarbeidere både i planleggingen av produksjonsaktiviteter og analyse av risiko på prosjektene. Både Madeleine, Paal og Frank har tro på at dette er viktige aktiviteter, som gjort riktig, kan bidra til å flytte oss i sikkerhetsarbeidet. Jeg tror gjengsamtaler eller toolbox-møter har kommet for å bli. Disse møtene er nyttige både med tanke på sikkerhet og med tanke på effektiv produksjon, forteller Frank. Planlegger du godt får du HMS med deg på kjøpet. Det er en vinn-vinn situasjon, supplerer Madeleine. Paal har også trua, man han er litt oppgitt over at selskapet ikke har kommet lenger. Det er år siden vi begynte med toolbox-møter. Dette burde være i bruk over alt i dag. Hvis Skanska bare gjorde alt vi sa vi skulle gjøre så hadde vi vært på et helt annet nivå i sikkerhetsarbeidet. Hvordan synes dere sikkerhetsuka gikk? Det er litt for mye ståhei rundt den ene sikkerhetsuka. Vi burde ha sikkerhetsuke hver j dag, kommer det bombastisk fra Paal. Frank er litt mer sober i sin vurdering: - Jeg ser på sikkerhetsuka som en uke som skal danne grunnlag for de neste 51 ukene, og først da kan sikkerhetsuka bidra til å løfte oss opp på et høyere nivå. Madeleine er ganske enig med Frank. - Sikkerhetsuka skal bidra til at vi løfter oss mot et nytt nivå. Jeg må også få si at jeg er stolt av måten sikkerhetsuka har blitt gjennomført på. Det har vært stort engasjement over hele landet. Mange har jobbet mye for å bidra til sikker produksjon. Jeg er imidlertid ikke fornøyd med resultatet som er to fraværsskader, forteller Madeleine. Foruten involvering. Hva trenger organisasjonen for at vi skal løfte sikkerhetsarbeidet? - Jeg tror vi må tilføre organisasjonen mer kompetanse. Det er en forutsetning for å kunne utøve konsekvens at vi vet hvordan ting skal gjøres. I tillegg til å utøve strengere konsekvens trenger vi positive incentiver; både pisk og gulrot med andre ord. Det siste stikkordet tror jeg er konkurranseinstinkt. Vi liker alle å konkurrere, så vi må løfte frem de beste. Paal og Frank stiller seg gladelig bak smørbrødlisten til Madeleine, men så har de også fått lov til å påvirke Madeleine på forhånd. Per Ola Ulseth, Bjarte Finnesand og Frank Heine Jensen under workshop på verneombudsamliingen. 6 RELASJON 3 /

5 Sikkerhetsuka september 2009 Ingen begrensninger på sikkerhet F.v. Kjell Silliløkken, Torfinn Johansen, Martin Bruvik, Jostein Hylland og Tor Trondsgård jobber med den 180 meter lange sjakta på Stutakvelven. Tekst og foto: Annett Aamodt Prosjektet Stutakvelven ligger på over 1000 meters høyde. Høy vanskelighetsgrad og risikofylt arbeid preger prosjektet, hvor en 45 graders sjakt på 180 meter bygges. Involvering av fagarbeidere Ras, fall- og klemskader utgjør den største risikoen ved byggingen av sjakten på Stutakvelven, men det finnes også andre utfordringer. Mennesker, forsyninger og alle materialer transporteres nemlig av helikopter opp til prosjektet. For å utføre oppdraget for Hydro så sikkert og effektivt som mulig, har man også her gjengsamtaler hver morgen. Dette er et spesielt og vanskelig prosjekt, forklarer Jan-Roar Teigen. Den største utfordringen er å hele tiden være i forkant med å tenke og planlegge arbeidsoperasjonene. Klem- og fallskader utgjør en stor risiko, og vi har daglige gjengsamtaler fordi vi ønsker å involvere fagarbeiderne. Vi har hatt et ras fra den ene siden av sjakta. Jeg har aldri fokusert så mye på HMS som på dette prosjektet, og vi strekker oss så langt som overhodet mulig hva gjelder sikkerhet. Der finnes det ingen begrensninger, sier han fast bestemt. HMS og produksjon henger sammen - Tyngdekraften fungerer godt i en sjakt med 45 graders helling, og faller du i sjakta, så faller du gjennom. Derfor er det viktig at vi bruker nett både over og under folk som jobber i sjakta, forteller Øyvind Brandsdal. Han er HMS-leder på prosjektet og alfa omega i sikkerhetsarbeidet, ifølge prosjektleder Teigen. Det som er spesielt bra på dette prosjektet, er at vi på oppfordring fra Hydro utfører gjengsamtaler og skriver referat fra disse hver eneste dag. De varer som regel ikke lenger enn minutter og formann er referent. Jeg mener at dersom fagarbeidere ikke vet om sikkerhetsinstrukser, er de for dårlig informert. Vi har alle et ansvar for å si ifra og gjøre noe med det som ikke er bra, dette må vi bli flinkere til. Når det gjelder sikkerhetsuka, tror jeg Skanska gjør rett i å arbeide med holdningsskapende arbeid. HMS og effektiv produksjon henger tett sammen, og er ikke to separate elementer i vårt arbeid, sier Brandsdal. Flinkere til å jobbe sikkert I forhold til hvor mange RUH (Rapport om Uønsket Hendelse) prosjektet har målsetting om, ligger Stutakvelven godt an. Målsettingen er fem RUH per årsverk, men for 2009 ligger statistikken an til 15 per årsverk. Likevel synes flere ute på prosjektet at det kan være vanskelig å skrive en RUH på kollegaen du står ved siden av. Man føler noen ganger at man angir en kollega, når man skriver en RUH. Etter min mening går det jo an å utbedre forholdene der og da. Jeg synes flere burde fokusere på å nettopp ikke gå forbi, men å ordne opp med en gang. Rydd hvis det uorden. Etter 40 år i denne bransjen har jeg opplevd mye, også en dødsulykke. Mye har bedret seg på sikkerhet. Jeg har også blitt flinkere til å jobbe sikkert etter at jeg begynte i Skanska, sier forskalingssnekker Tor Trondsgård. Hydro følger med på sikkerhet Tekst og foto: Annett Aamodt Prosjektet Dam Vasstølen blir fulgt nøye opp fra oppdragsgiver, spesielt på sikkerhet. Formann og anleggsleder Arnt Inge Bråthen har besøk av Olav Martin Skaar fra Hydro på så godt som alle byggemøter og vernerunder. Viktig å snakke med folk - Jeg ser over alle RUH er (Rapport om Uønsket Hendelse). Vi skal ikke ha skader, men har man ikke RUH på et prosjekt som dette, er man blind, sier oppdragsleder fra Hydro, Olav Martin Skaar. Han er ikke sikker på om det alltid gjøres en nødvendig kobling mellom RUH og SJA (Sikker Jobb Analyse). Hydro har vært med på å dra opp nivået på HMS i Skanska, og Skaar er glad for det. I kontraheringen mellom Hydro og våre samarbeidspartnere, er HMS statistikk veldig viktig. Det kan til og med rettferdiggjøre en høy pris, forteller Skaar. Han har stor tro på holdningsskapende arbeid, og synes sikkerhetsuka er et godt tiltak. I tillegg er det viktig for meg å snakke med folk på prosjektet, da forstår man fort hvilke holdninger de har, forteller Skaar. Aldri lettvinte løsninger Arnt Inge Bråthen er overbevist om at sikkerhetsuka har noe for seg. Det er viktig å holde fokuset oppe på HMS. Filmen om John Terje Blakstad var virkelig til ettertanke, sier Bråthen. På prosjektet som ligger oppe i fjellet over Nesflaten, jobber om lag ti mann fra Skanska. Kranfører Knut Hjelmeland er innleid som enkeltmannsforetak, men har jobbet med Skanska i mange år. Han var også med på oppstartsmøtet og så filmen. Med tanke på sikkerhet har det bedret seg radikalt opp gjennom årene, men det er fortsatt ingen selvfølge at folk kommer seg trygt hjem fra jobb. Man må aldri gå for lettvinte løsninger hva gjelder sikkerhet, og man kan aldri gardere seg godt nok, sier han. Sier ifra Vetle Heddejord er maskinfører på prosjektet og er enig i at filmen var til ettertanke. Jeg jobbet på skiftet under dødsulykken på Ormen Lange i 2005, og tenker ofte på det. Likevel hender det nok at vi tar kalkulerte risikoer, at vi går for lettvinte løsninger, men i all hovedsak fokuserer vi på sikker produksjon. Jeg er ikke redd for å si ifra. Om jeg husker når jeg sa ifra sist? Ja, det var her om dagen. Jeg skulle ta fagprøven den dagen, og sensoren fra yrkesskolen hadde glemt hjelmen i bilen, sier Heddefjord, og ler. Niri 7. far i huset på prosjektet Dam Vasstølen er Niri Landerud. Han er kranfører, 67 år og har jobbet i selskapet i 32 år. Jeg trives godt, og har ikke lyst til å slutte, sier han og tar seg en røyk. Helsa har han vært heldig med, men han ønsker seg en 365 Cat å jobbe med. Den har nemlig gangbru og er bedre egnet for hans årgang. Under sikkerhetsuka fikk han sms fra Petter Eiken. Jeg fikk sms, og det var ålreit, bortsett fra at det ikke er dekning her oppe. Filmen synes jeg var en vekker. Jeg har selv mistet to brødre i en arbeidsulykke på sjøen, og vet hvor hardt det rammer, sier Niri. F.v. Oppdragsleder fra Hydro, Olav Martin Skaar, på vernerunde med Skanskas Arnt Inge Bråthen. F.v. Knut Hjelmeland setter pris på en prat med Lars Olav Solbakken. - De største entreprenørene er flinke på sikkerhet, mener Hjelmeland, som er innleid på prosjektet. Niri Landerud synes filmen til sikkerhetsuka var en vekker. 8 RELASJON 3 /

6 Sikkerhetsuka september 2009 Sikker produksjon i Skanska Asfalt Bunama Fye, Magnus Jansson, Henrik Gunnarsson og Thomas Kristofferson jobber iherdig med å legge asfalt på innsiden av Halden fengsel. Tekst og foto: Annett Aamodt Halden fengsel På innsiden av murene i Halden fengsel utfører Skanska asfaltarbeider. Vi tenker ikke annerledes fordi det er sikkerhetsuke. Sikker produksjon har vi alltid i bakhodet, sier Magnus Jansson. Han og de andre på laget har gjort seg noen tanker etter at de så filmen om John Terje Blakstad. Filmen var til ettertanke, det er helt klart. Vi gjør det vi kan for å jobbe sikkert, vi bruker verneutstyr og holder orden på utstyret, sier Jansson. Kollega Thomas Kristofferson er enig. Når man ser de pårørende, begynner man å tenke. I det daglige arbeidet passer vi på hverandre og sier ifra. Avdelingsleder for Skanska Asfalt i Østfold, Trond Aadahl, forteller at det skrives flere RUH (Rapport om uønsket hendelse) enn hva som er påkrevd i hans avdeling. Om lag 70 prosent av RUHene går på trafikanter, noe som i tillegg til menneske/maskin konflikter, betegner den største risikoen for de som asfalterer. Ofte utføres jobbene i umiddelbar nærhet av trafikk. Men å skrive RUH på sin nærmeste kollega, det synes mange er vanskelig. Også gjengen som asfalterer på innsiden av Halden fengsel. Patrick Høglund og Roy Heia fra Skanska Asfalt er enige om å ta forhåndsregler når det gjelder sikkerhet. E18 Roy Heia driver labvirksomhet for Skanska Asfalt og tar prøver av asfalten på E18 i Østfold. Han er overbevist om at det er viktig å sette fokus på sikker produksjon, og tror sikkerhetsuka har noe for seg. På dette prosjektet tar vi forhåndsregler, tenker sikkerhet og bruker verneutstyr. Folk må stadig minnes på dette med sikker produksjon, på det med å jobbe sikkert. Det er jo i alles interesse. Jeg tror vi er flinke til å bruke verneutstyr, men for mange er hjelmen et hatobjekt, sier Heia. Ikke alle er overbevist om at det er lurt å arrangere sikkerhetsuke i alle Skanskaledd, deriblant Niklas Jansson. Sikkerhetsuka har noe for seg på byggeplasser, men her i asfaltproduksjonen synes jeg den er noe tull. Vi bruker verneutstyr, men det at vi skal ha på oss hjelm, synes jeg heller ikke noe om. Likevel, jeg så filmen på oppstartsmøtet og den fikk meg til å tenke. Vi utfører også arbeid med risiko. Den største risikoen vi har her på E18, er klemskader mellom utleggeren og lastebilen foran, forteller han. Spenstig start på dagen Kaffe er for mange et essensielt virkemiddel for å våkne om morgenen. Men det finnes andre metoder også. For eksempel kan man invitere en sprek ung dame til å kjøre i gang en treningsøkt kl på morgenkvisten. Det gjorde de under sikkerhetsuka på Lambertseter Senter. De vanlige morgenritualene ble snudd på hodet for prosjektmedarbeiderne på Lambertseter. På plassen utenfor anleggsriggen dundret musikken, og en morgenkvikk instruktør fra Elixia dro i gang en felles kroppsvekker. Det er ikke hver dag man ser et 30-talls arbeidere utøve mer eller mindre symetrisk aerobic utenfor brakka. Et morsomt syn av en morsom gjeng, som hadde det gøy sammen. - Her fikk jeg mange gode bilder, konstaterer prosjektleder Alf Olav Bjørtuft, før han brøt ut i en latterkule. Se noen av de herlige bildene fra det morsomme, givende og helsebringende tiltaket her. 10 RELASJON 3 /

7 Sikkerhetsuka september 2009 Sikkerhetsuka i UCO På lag med underentreprenørene Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Sikkerhetsuka handler ikke bare om å øke bevisstheten og kompetansen på sikkerhet hos våre egne ansatte. Det gjelder i aller høyeste grad også våre underentreprenører. - Det er bra og viktig at vi blir involvert i denne prosessen, sier Per Arne Berg Engen, hos Lefdal installasjon. DK-sjef i Romerike, Henning Hemstad, ble møtt av grillukt og varme ostepølser da han ankom utelunsjen til Metro Boliger-prosjektet på Lørenskog. - Det passer glimrende siden jeg ikke har rukket å spise i dag, sa en sulten Hemstad. Formålet med besøket var blant annet å delta i prosjektets HMS-kvarter. Hemstad var fornøyd med det han så og hørte. - Det ble tatt opp viktige ting i HMS-kvarteret som jeg skal ta med meg videre. Det er også moro å se engasjementet til fagarbeiderne på dette møtet. Det viser at slike møter har noe for seg, sa Hemstad og fikk støtte fra prosjektleder Marte Vamnes. - Vi har lagt vekt på å prøve å engasjere folk i disse møtene. Å få dem til å komme med innspill og forslag. Det er moro å se at det skjer, sier Vamnes. Underentreprenørene positive Sikkerhetsuka retter seg ikke bare i mot våre egne ansatte, men i høyeste grad også mot våre underentreprenører på prosjektene. Under HMS-møtet på Metro Boliger, var de selvsagt på plass for å diskutere hva som kan bidra til å redusere risiko på prosjektet. Elektriker Per Arne Berg Engen, hos Lefdal, har jobbet her siden i sommer og setter pris på involveringen. - Dette er den første sikkerhetsuken jeg er med på, og jeg syns dette er et positivt tiltak. Det er bra at det passes på at fokuset holdes oppe. Det er jo vår sikkerhet det handler om, og det er kjempebra at vi får være med å bidra. Jeg tror vi lærer mye av hverandre, sier Berg Engen som ikke ser på Skanskas høye HMS-krav som en belastning. - Vi må tilpasse oss reglene på de prosjektene vi til en hver tid er på. Det lærer man av. Her er det slik at hvis det oppdages feil eller mangler, rettes de opp med en gang. Det er slik det skal være, sier han. Til høyre: Per Arne Berg Engen hos Lefdal Installasjon. HMS-/kvalitetssjef i UCO Martin Tveter (t.h.) inspiserer stillas på Sædal skole i Bergen. Legg merke til den nye hjelmtypen med hakestropp til venstre i bildet. Den er beregnet for monteringsarbeid og er tatt i bruk av UCOs stillasmontører i Bergen. Hjelmen har lav vekt og ingen skjerm som hindrer sikt oppover. Hakestroppen sørger dessuten for at den sitter godt på hodet uansett bevegelse. Tekst. Lars Eriksen Foto: UCO Sikkerhet har alltid vært høyt prioritert i UCO. Under Sikkerhetsuka fikk ledelsen mulighet til å undersøke om alle tiltakene ble gjennomført i praksis. Hovedfokuset under sikkerhetsuka i UCO lå på stillas og det ble gjennomført tolv ledelsesinspeksjoner på stillasmontering. Stillas, i tillegg til kranvirksomhet, ansees som det området der risikoen for alvorlige skader er størst. Det ble også gjennomført vernerunder ved alle avdelinger. Representanter fra sentralledelsen i UCO, samt regionale ledere, har reist rundt på anlegg over hele landet, og det meldes om god sikkerhetsfokus over hele linja. Forbedringspotensiale Selv om resultatene av sikkerhetsarbeidet i UCO er gode er det fortsatt rom for ytterligere forbedringer. - Utfordringen til alle i UCO er å opprettholde et høyt fokus på sikkerhet hver dag, og ikke bare under sikkerhetsuka. Vi er aldri bedre enn hvordan vi forholder oss til sikkerheten akkurat nå, sier HMS-og kvalitetssjef i UCO, Martin Tveter. Inspeksjonene under sikkerhetsuka viste at det er rom for forbedringer blant annet på rapporteringsfronten. Ved å rapportere uønskede hendelser kjapt, deler man forbedringsmulighetene slik at lignende hendelser ikke skjer igjen. - Vi kan bli bedre på dokumentasjon og da spesielt SJA (Sikker Jobb Analyse). Vi kan også bli mye flinkere til å dele forbedringsmuligheter med andre ved å rapportere uønskede hendelser/ forhold som krever felles tiltak, sier administrerende direktør i UCO, Bjørn Larsen. Direktøren fikk gleden av å gjennomføre åtte ledelsesinspeksjoner i løpet av Sikkerhetsuka, hvorav fire stillasinspeksjoner i Bergen og Fredrikstad. - Alle inspeksjonene ga et inntrykk av godt sikkerhetsarbeid og høyt engasjement, selv om det var nødvendig å registrere mindre avvik, sier Larsen. Han mener UCO kan bli flinkere til å formalisere overlevering av ferdig stillas til Skanska som kunde, og på den måten sikre god bevisstgjøring i bruken av stillaset. Direktøren er optimistisk med tanke på framtiden, og oppsummerer erfaringene slik: - Jeg opplevde gode og lærerike sikkerhetsdiskusjoner med stillasmontører og anleggsledere, og sitter igjen med et inntrykk av at begge parter er ydmyke og lærevillige når det gjelder å videreutvikle sikkerhetsarbeidet via godt samarbeid og god dialog. DK-sjef Henning Hemstad og prosjektleder Marte Vamnes på Metro Boliger. 12 RELASJON 3 /

8 Sikkerhetsuka september 2009 Gjengsamtale hver dag på Suldal1 Skanskafondet To fluer i en smekk Tekst og foto. Annett Aamodt På prosjektet Suldal1 gjennomføres det gjengsamtaler hver dag, uansett om det er sikkerhetsuke eller ikke. Dermed ble tiltakene under sikkerhetsuka en forlengelse av arbeidet som prosjektet utfører ellers. God stemning: Malvin Helland, Tore Holmedal, Erlend Nordal Olsen og Arnt Einar Jensen jobber alle som forskalingssnekkere inne i fjellet på Suldal1. - Vi har det gøy på jobb, men er nøye på sikkerheten og holder kontroll på hvem som er ute og hvem som er inne til enhver tid, fortalte gutta. Sier ifra Før en vernerunde under sikkerhetsuka forklarer formann Oddbjørn Abotnes hvordan arbeidet på prosjektet foregår. Hver dag starter med gjengsamtale, og vi skriver referat fra hvert møte. Vi har diskusjoner med gutta for å påminne om sikkert arbeid og for å finne ut hvordan vi kan løse arbeidsoperasjonene sikkert og effektivt. Her på prosjektet kjenner vi hverandre godt og takhøyden er stor. Vi sier ifra til hverandre dersom det er noe å sette fingeren på, forteller han. Så bærer det inn i fjellet på vernerunde sammen med Hydro, hvor prosjektet lager en ny trykksjakt og vannvei for Røldal-Suldal kraftverk. Jobben går i korthet ut på driving av ny trykktunnel, boring av ny trykksjakt, samt betongarbeider i forbindelse med den nye vannveien/trykksjakta. Kraftverket er stort i norsk standard. De to aggregatene som tilhører Suldal1 genererer nok strøm til husstander. Bedringspotensial Oppdragsleder for Hydro, Geir Konsmo, er fornøyd med måten Skanska utfører jobben på. Han mener at man er kommet såpass langt at det er riktig å benytte holdningsskapende midler i sikkerhetsarbeidet. Jeg som har et lederansvar, tenker ofte på dimensjonen av en ulykke. Det er så mange som rammes, og filmen Skanska valgte å vise under sikkerhetsuka, viser hvor mange som påvirkes av en ulykke eller et dødsfall. Skanskas største potensial for å kunne utføre arbeid sikkert og effektivt, ligger i planlegging av arbeidsoppgaver i detalj; kartlegging av utstyr og risiko, tegninger, rekkefølgen av aktiviteter og sist men ikke minst det å ha riktig kompetanse på et prosjekt, forteller Konsmo. Han er glad for at kunder som Hydro har bidratt til å løfte sikkerhetsarbeidet i Skanska, men tror også Hydro har lært av Skanska hva gjelder sikker og effektiv produksjon. En tankevekker Under vernerunden møter man både engasjerte og uengasjerte folk på prosjektet når det gjelder sikker produksjon. Hans-Einar Guddal og Robert Ødegård jobber som tunneldrivere på Suldal1. Guttene sier de ikke tar noen sjanser. - Men jeg tenker ikke mye på at vi jobber i en risikoutsatt bransje, sier Guddal. De synes begge at filmen var en tankevekker, og at selve hendelsen bak ulykken var tragisk. Men sier vi ifra om noe som koster mye, er det sjelden det hjelper, mener Guddal. Løft for anleggsregionen Mannen som leder prosjektet Suldal1, heter Magnar Myklatun. Han har jobbet med kraftverk i mange år, og har nok flere reisedøgn i året enn Petter Eiken. Sånn er det når man jobber med kraftverk, da blir det mye reising. Til steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu eller ha et prosjekt. Den største utfordringen på dette prosjektet har vært tiden. Vi startet med sjakta i fellesferien og bør være ferdige til jul. For sikkerheten er det viktig at vi har kontroll på hvem som er inne i tunnelen til enhver tid. Samarbeidet med Hydro er bra. De forventer mye av oss, men samtidig er de løsningsorienterte, forteller Myklatun. Bjørn Johnsrud, fagansvarlig kraftverk, slutter seg til dette. På Tyin kraftverk satte Hydro tydelige krav til oss, og gjennom denne typen samarbeid har anleggsregionen løftet seg betraktelig på sikkerhetsarbeidet, forteller han. F.v. Mons Egil Lien, Tor Inge Havrevold (Hydro), Geir Konsmo (Hydro) og Øystein Gjerde under vernerunde i sikkerhetsuka. Tekst: Arnt Olav Hønsvik. Foto: Undervisningsbygg. Skanska har i løpet av det siste året rehabilitert Hovseterhallen. I tillegg har Hovseter skole, med bidrag fra Skanskafondet, fått en flunkende ny ballbinge som skoleelever og nærmiljøet kan benytte seg av. I desember kom inspektør ved Hovseter skole med en forespørsel om det var mulig å slå to fluer i en smekk, og bygge en ballbinge på skolegården i tillegg. Han visste at elevenes savn over flere Pådriveren Tekst: Arnt Olav Hønsvik. Foto: Privat Da planleggingen av nytt idrettsanlegg ved Vardåsen skole stod i stampe, satte Ynge Sletten ned foten. Han ville undersøke mulighetene selv. Ikke lenge etter stod et flunkende nytt multidrettsanlegg ferdig, med hjelp av dugnadsånd, tippemidler, sponsorer og andre bidragsytere. Deriblant Skanskafondet. Og ikke minst Slettens personlige oppofrelse. aktivitetstilbud i friminuttene var stort. Prosjektet engasjerte arkitekt og hjalp skolen med nabovarsel og søknad om byggestart. Skolen hentet inn tilbud fra leverandører av ballbinge, og spurte prosjektet om tilbud på grunnarbeider og fundamentering. - Inspektøren spurte oss om vi kjente til fond eller stiftelser hvor det kunne søkes om midler, og da jeg nevnte Skanskafondet ble han veldig interessert. Vi søkte og ble tildelt kroner, og takket være dette kunne prosjekt ballbinge realiseres, sier prosjektleder i Skanska, Fredrik Norèn. Selve arbeidet med ballbingen startet i juni Vi har jobbet dugnad til en verdi av ca og fått inn fra ulike sponsorer, derav fra Skanskafondet. Resten av budsjettet på 2,4 mill ble dekket av tippemidler og penger fra kommunen. Etter det gikk prosjektet raskt fremover og vi er veldig fornøyde med resultatet. Det er flott at Skanska stiller med penger til slike formål. Det gir så mye til lokalsamfunnet og er med på å bygge vårt omdømme, mener Sletten. Anlegget ligger i et veldig barnerikt område og Sletten forteller at det er i bruk nesten døgnet rundt. Ungene kan boltre seg på et innholdsrikt anlegg med blant annet fotball- og håndballbane, basket, volleyball, 60 meters løpebane og lengdegrop. De fjernet gammel asfalt, gravde, forskalte og støpte sålefundamentet før fellesferien. Etter ferien kom ballbingen og sammen med skolens lærere monterte de den. - Skanska har vært en solid samarbeidspartner gjennom hele prosessen og de involverte takkes på det varmeste, sa rektor Evelyn Angell Veglo under åpningen. - Vi har vært imponert over profesjonaliteten i alle faser, vi føler at vi har blitt lyttet til og at den er bra ut fra pedagogiske og praktiske forhold, la inspektør Erik Sandvei til. Begrunnelsen fra Skanskafondet Begrunnelse: Søker er prosjekteringsleder i Skanska, og bruker sin faglige kompetanse til det beste for lokalsamfunnet. Han er eneste involverte Skanska-ansatt i prosjektet, men har helt avgjørende rolle for at prosjektet skal bli gjennomført. Prosjektets størrelse og den Skanska-ansattes rolle er avgjørende for vurderingen. Skanskafondet støtter prosjektet med kroner. - Når man jobber med noe positivt så går jobben lett, sier Yngve Sletten. Han jobber til daglig som avdelingsleder i DK- Kristiansand, og er en ivrig bidragsyter til lokalsamfunnet. Han har selv barn som går på skolen, og er engasjert i foreldreutvalget, som i lang tid hadde jobbet for en utbedring av et lite innbydende uteområde. - Skolen er nesten fra seg av begeistring, noe som også ble uttrykt under en storstilt åpning. Ordføreren talte om hvor mye man faktisk kan få til hvis man bare vil nok. Det var også stort for ungene å kunne spille fotballkamp mot fotballstjernene på Start, sier en stolt Sletten. PangSTART: Anlegget fikk en verdig åpning der blant annet ungene fikk testet sine fotballferdigheter mot Bernt Hulsker, Espen Børufsen og de andre Start-spillerne. - Denne jobben gikk litt trådt så jeg spurte rektor om jeg kunne sjekke litt på egenhånd, og det fikk jeg ja til. Jeg fikk med meg to personer som trener den ene ungen min, som medhjelpere og startet opp. Så var det bare å få finansieringen i orden. Gir mye til lokalsamfunnet Sletten har bakgrunn som prosjekteringsleder og brukte denne kompetansen til å drive prosjektet i mål. Han har tidligere vært med å bygge idrettshaller og kunstgressbaner, og kjenner godt til reglene for tildeling av blant annet tippemidler. Idrettssjefen i Kristiansand kommune som fordeler disse midlene sa at hvis prosjektet skaffet en tredjedel av budsjettet skulle de stille opp. Prosjektgruppa med Yngve Sletten i spissen, ble gjort ordentlig stas på under åpningen av idrettsanlegget. Sletten til høyre for blomstene. 14 RELASJON 3 /

9 Årets lærling Jernbinderen Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Han er ung og lærevillig. Han er på jobb hver dag klokka 06:45. Han liker ikke kaffe og går derfor i gang med jobben med en gang. Han binder jern. Han jakter rådyr og skrur på bil i fritiden. Han heter Fredrik Heien og er Årets lærling i Skanska. Dropper kaffen Fredrik har to biler parkert i garasjen hjemme i Grimstad. Et glis av merke Audi A4, og en litt mer sliten Citroën Saxo. Den sistnevnte har æren av å frakte den unge lærlingen til jobb hver dag, mens Audien fyres opp når det kreves mer staselig transport. Fra sin leilighet i Grimstad, som han deler med sin samboer, pendler han de 20 minuttene til APL prosjektet i Arendal, hvor han jobber. Han stiller presis 06:45 og går rett på sak. - Jeg trenger ikke den kaffen, så jeg går stort sett i gang med jobben med en gang. Vi finner betonglærlingen nede i en mørk kjeller hvor han holder på å pumpe ut vann som følge av en liten lekkasje de nettopp har oppdaget. - Det er ikke dette jeg gjør til vanlig, men dette måtte gjøres nå, så derfor gjør jeg det, forteller Heien. - Jeg gjør litt av hvert men hovedsakelig er det jernbinding. Synes det er greit å lære litt av de andre tingene også, for siden å spesialisere seg på ett felt. Jeg skal bli jernbinder jeg. Da får jeg holdt kroppen i gang. Håper å kunne gjøre dette i Skanska så lenge ryggen og helsa holder, og kanskje få prøve meg på et skikkelig monsterprosjekt en gang. Brannmannsdrømmen Han har jobbet som lærling i knapt ett år i Skanska. Han liker å jobbe og han liker å jobbe for et stort selskap. Da han fikk lærlingplass i Skanska var han aldri i tvil. Det var her han ville være. Det var her han ville binde jern. - Jeg har ikke angret på valget jeg tok. Etter videregående la jeg en gang for alle på hylla den gamle barndomsdrømmen om å bli brannmann. Alle vil jo bli brannmenn når de er mindre, men jeg endret litt kurs. Det kan være en grunn at jeg har bygg og anlegg i blodet, ved at min far er snekker. Men det er selvsagt også viktig at jeg selv er interessert i faget. - Du må smile da Fredrik! Han tåler en spøk fra gamle travere. En litt eldre kollega slenger en vennlig kommentar mens han blir fotografert foran en haug av armeringsjern. Han har fått en del oppmerksomhet i det siste. For en liten stund siden ble han overrasket under lærlingsamlingen på Sem gjestegård. Av 150 lærlinger ble han kåret til Årets lærling. Lokale medier og bransjeblader har brukt en hel del spalteplass på dette, uten at det har skapt misunnelse blant hans kolleger. - Vi har en god tone her. Har fått mange klapp på skuldrene etter kåringen. Jeg ble selvsagt veldig overrasket over at jeg fikk prisen. Jeg mener mange andre kunne fått den. Blant andre en annen lærling her på prosjektet som hadde fortjent det like mye. Men det er selvsagt moro å bli satt pris på. Nei til Chartertur Heien er ikke av dem som roper høyest og skryter av seg selv. Han gjør jobben og er interessert i å bli bedre. Han stiller når han skal og er generelt en rolig og sympatisk unggutt. Det er kanskje noe av det som gjør han så verdsatt blant kollegene. Han innrømmer at det meste av tiden går med til jobb og jobbtenking. Det blir en del jobbing utover ettermiddagen, men han klager ikke. Han liker det. Men av og til må han ta en pause. Han er ikke en person som pakker bagen og reiser på chartertur til Syden. Han foretrekker å utforske Norge i stedet. - Jeg har vært på Kypros en gang, men jeg syns det er vel så fint i Nord-Norge. Jeg reiser stort sett på fjellet. Det er det jeg liker best. Når den kjølige høstluften siger innover Sørlandet, tar han med hagla eller rifla og legger ut. Det er jakttid. - Det er herlig å pakke sekken, gå til fjells og fyre opp bålet. Når det er jakt tar jeg enten rifla eller hagla, og jakter på rådyr i Reddalen utenfor Grimstad. Sammen med pappa og onkler trekker de oppover for å felle vilt. Han liker spenningen, men setter vel så stor pris på samtalen rundt bålet. Jaktpraten. - Det sosiale er det viktigste. Men det er klart det har mye med spenning å gjøre også. Det å stå overfor et dyr på nært hold er pirrende. Sist helg kom det et dyr som stoppet 40 meter foran meg, men da hadde jeg hagla i hånda, og det gikk ikke. Det var den sureste dagen i mitt jaktliv. Spennende tider Det spørs om jakten må nedprioriteres en stund fremover, for rett før vi avslutter samtalen nevner han at han i løpet av noen få dager blir førstegangs far. Jasså, gratulerer! - Jo, takk. Min samboer har termin 30. september, så jeg må nok dra hjem rett etter jobb. Det er spennende tider kan du si. Så i skrivende stund er Heien i ferd med å bli voksen. Verken han eller samboeren vil vite om de får en datter eller en sønn. De ville bevare spenningen.. - Det blir voldsomt annerledes nå når jeg blir far. Det blir mindre farting for å si det sånn. Jeg blir vel trøttere om morgenen fremover også, så jeg må kanskje begynne med den kaffen likevel. LO-besøk på LS04 Før valget fikk prosjektet LS04 ved jernbanesporet på Lysaker besøk fra LO-sekretær Ellen Stensrud, leder for Arbeidsmandsforbundet Erna Hagensen, Mariann Aasen (Ap) og våre egne hovedtillitsvalgte, Frank Heine Jensen og Paal M. Framnes. Spesielt ivrig var de besøkende etter å snakke med lærlinger, som Kris Andre Solvang (bildet). Fredrik Heien liker tunge tak, og han liker å jobbe. Det er sjelden man møter en som brenner så mye for faget sitt som den unge Grimstad-gutten. De var alle opptatte av om han var organisert og om han hadde bestemt seg for hva han skulle stemme. Solvang begynte i Skanska i august Betonglærlingen fra Stange ble anbefalt å søke jobb i Skanska av yrkesfaglærere på videregående, og har ikke angret. Jeg kan ikke klage, maten er god og jeg trives i jobben, sier han. Denne høsten skulle han stemme for første gang, og hadde ikke bestemt seg da LO-sekretæren spurte. Jeg er opptatt av vei og avgifter, sa Solvang. Ellen Stensrud er opptatt av at folk forstår konsekvensene av hva de stemmer. Jeg ønsker å snakke med både medlemmer og potensielle medlemmer ute på prosjekt, for å høre hva de er opptatt av, sier Erna Hagensen fra Arbeidsmandsforbundet. 16 RELASJON 3 /

10 Portrett Helt Henry Tekst og foto: Annett Aamodt De fleste kjenner han som tillitsmannen fra Fauske med godt humør og klar tale. Verneombudet som aldri inngår kompromisser hva gjelder sikkerhet. Alle har en morsom historie om anleggsmannen Henry Olsen. Som tenåring dro han fra Fauske for å jobbe som sjømann, og i ti år reiste han rundt på verdens hav. Deretter jobbet han som fyrbøter for Store Norske på Svalbard, før han startet på sin første anleggsjobb for Furuholmen i Nå er Henry ferdig med jobb, og det høres ut som han har bestemt seg. Han ser frem til å gå av, men har mye å se tilbake på. Jeg gleder meg til å gå av med pensjon, men du finner ikke et lignende arbeidsmiljø som dette. Vi har et kameratskap uten sidestykke, både funksjonærer og fagarbeidere. Puddel og macho Snittalderen i anlegg er 48 år, og det er ikke tvil om at jobben kan være krevende. For å komme seg hjem kan det bli mye reising, en utfordring som også Henry har fått kjenne på kroppen. Du blir så lei all den pendlinga, det tar på. Staben har ikke friuke, det hadde vært mye bedre om vi hadde hatt det, sier han. Hjemme har han kone, tre barn og to barnebarn. Hjemme er han en annen person enn den han er ute på jobb. Alle de tøffe machogutta blir som pudler når de kommer hjem. Når jeg nå går av, skal jeg kjøpe meg en gyngestol og vurdere å begynne å gynge etter tre måneder, sier han og ler. Tillitsmannen Gjennom jobben som tillitsvalgt fikk han virkelig innblikk i hvordan selskapet styres, først i Region Nord, og så som hovedtillitsvalgt. Jeg ble valgt som tillitsmann, og satt i styret i både Selmer og Skanska. På den måten fikk jeg en ordentlig forståelse for hvordan sjappa ble styrt. Det var kanskje ikke tilfeldig at jeg ble valgt inn i den rollen, jeg har alltid hatt en stor sans for rettferdighet, sier han ettertenksomt. Etter at han begynte i Furuholmen, har han blitt i selskapet. Gjennom oppturer og nedturer. Lojalitet og tilhørighet har preget forholdet mellom han og arbeidsgiver. Folk som jobber ute i prosjekt i dag, har ikke den samme firmatilhørigheten, mener han. Akkurat det har endret seg opp gjennom årene. Tidenes beste prosjekt - Noe som står relativt uendret, er sakene som tillitsmannsapparatet løfter i dag. Det er mye av de samme som for år siden. Men sånn er det, når nye koster kommer til, blir mange av de samme sakene dratt opp. De siste årene har Henry vært verneombud, både på veiprosjektet Bommestad Langåker og tidligere på OPSprosjektet E39 Klett Bårdshaug. Bjørn Kielland har vært prosjektsjef på begge. - Bjørn har vært en glede å jobbe for, og OPS-prosjektet er etter min mening det beste anleggsprosjektet vi har hatt. Vi hadde stor selvråderett og det var en suksessfaktor. HMS, innkvartering og sosiale forhold - det var et gjennomgående godt prosjekt. De lederegenskapene Bjørn viste der, er unike. Prosjektene til Bjørn har båret preg av ryddige og ordnede forhold, derfor er det så mange som ønsker å jobbe for ham, sier Henry. Gode skussmål Når Henry forteller om jobben som verneombud, beskriver han det å være psykolog og sosialkurator som en del av den. Men at han er genuint opptatt av HMS, hersker det ingen tvil om. Det kan også Bjørn Kielland skrive under på. Da jeg startet OPS en var jeg ute etter et verneombud, og valget falt på Henry. Han er et ordensmenneske. Henry har en entusiasme når det gjelder vernearbeidet og brenner for HMS. Jeg kommer til å savne den entusiasmen, han har et overtalende vesen. Det er ikke mange som tar på seg å bli med folk på sykehus, for så å få folk til å bli med tilbake på jobb, men Henry gjør det. I tillegg har han en fantastisk rettferdighetssans. Han minner oss på at det skal være likt for alle, og er en utrolig snill person. Under utallige lunsjer har Henry og jeg pleid å mobbe hverandre. Av og til har jeg klart å munnbinde han, og jeg kommer til å savne de stundene. Men nå er det sånn at jeg bor såpass nære Henry, at hvis jeg vil ha tak i han, så får jeg det, sier Kielland. Tobakk og godt humør - Tobakk og steikandes godt humør, det er hva jeg forbinder med Henry, sier bas Kalle Karlsen. Han er en av kompisene til Henry, og har kjent han en god stund. Han mener Henry er god til å få med seg andre. Han er flink med folk og passer på at vi får det vi har krav på. Jeg har aldri sett han sint, selv om han har hatt mange anledninger. På brakka har vi ikke pleid å snakke om jobb, da skal jeg ha overtidsbetalt. Nå tror jeg han er metta på jobb, og han kommer nok ikke tilbake. Et råd for fremtiden fra meg? Begynn å samle frimerker, jeg kan sende deg brev, sier Karlsen med et smil. Og komplimentene fortsetter å hagle. Hovedtillitsvalgt Paal M. Framnes tok over jobben etter Henry. Jeg må gi han honnør for at han aldri ble noen 7. far i huset. Han overlot ansvaret til meg, og støttet meg når beslutningen var tatt, uansett om den var dårlig eller god. Han visste jo hvor vanskelig det kunne være. Kona lyver ikke Guri Mette Nordbø jobbet som kontorleder på Bommestad Langåker, og mener Henry har vært det nærmeste hun har kommet en venninne på prosjektet. Det sies at ingen er uerstattelig, men jeg mener at Henry er det. Han er faglig veldig dyktig og bruker sine sosiale evner i jobben. Du vet, alle vil ha med Henry. Han fortjener alle de gode årene som kan gis ham. Nå bærer det altså hjem til Fauske. Han tror han snakker for alle anleggsarbeidere når han sier at han har ofret mye. Han kommer til å savne mange, men sier han har plenty der hjemme å gjøre. Sport? Jeg går til postkassa. Hobby, sier du? Jeg røyker. Ane-Lene Reiss, (Skanskas bedriftslege) sendte meg til røntgen og hjertesjekk for en stund tilbake, og alt var supert. Kona mi gleder seg til jeg kommer hjem, og hun lyver ikke, sier han. Helt likt Henry. Helt likt Henry, med røyken i kjeften. - Du kan skrive at jeg får eksem av bygg og gipskniv som arbeidsredskap, det klinger ikke i en anleggsarbeiders ører, sier Henry med et smil på lur. 18 RELASJON 3 /

11 NAV Bodø Grenseløst samarbeid Forskjellige klær, men samme selskap: Skanska Tsjekkia har tre montører, en bas og Daniel Mrna på plass i Bodø. Prosjektleder Coucheron er strålende fornøyd med både samarbeidet, levert kvalitet og fremdrift. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Januar 2009: Anleggsleder ved NAV-prosjektet i Bodø, Anders Coucheron, klør seg i hodet og lurer på hva han skal gjøre. Kalkylen for rekkverkene til to trapperom viser kroner og den laveste prisen han får lokalt er på litt over millionen. Løsningen sitter litt lenger bort i gangen. En ung Tsjekker som akkurat har ankommet, men som egentlig skulle vært et helt annet sted. Halverte prisen Daniel Mrna fra Tsjekkia kom til Norge gjennom utvekslingsprogrammet Skanska Unlimited. Han skulle opprinnelig på et prosjekt i Stavanger, men da det ikke ble noe av havnet han i Bodø. Det angrer nok verken han eller prosjektledelsen i Bodø på. - Da vi fikk utfordring med prisen på rekkverk måtte vi tenke annerledes. Det startet med at en ung tsjekker som skulle sitte hos oss på prosjektet i tre måneder. Det var mest for å sette han i gang med noe at jeg spurte om han kunne sjekke mulighetene utenlands. Han gikk i gang umiddelbart, og hadde raskt priser fra fire leverandører i Tsjekkia. To av disse valgte vi å gå videre med, blant disse var Skanska Tsjekkia, sier Coucheron. En stram byggetid gjorde at prosjektet prioriterte å gå for Skanska Tsjekkia som UE og leverandør. De valgte en trygg samarbeidspartner til tross for at det var litt dyrere enn det andre alternativet. En kontrakt på er halve prisen av det de ville fått lokalt. - Ikke lenge etter kom tre personer fra Skanska Tsjekkia på besøk. 14 dager senere fikk vi tekniske tegninger med svært få feil. Daniel Mrna satt da på andre siden av bordet. Han fremforhandlet kontrakten og er nå Skanska Tsjekkias representant på byggeplassen. Han har vært viktig for oss. Han ser muligheter og ikke begrensninger. Mrna satte seg inn i Norsk Standard, og sto på for at vi skulle finne de beste løsningene, sier Coucheron. Måtte registrere foretak Skanska Tsjekkia måtte registrere seg som foretak i Norge siden vi ikke er en del av EU, for blant annet å få utstedt ID-kort. Hvis andre i Norge vil bruke tjenester fra Skanska Tsjekkia trenger de ikke tenke på sånne ting. Skanska Tsjekkia har selv tatt kostnadene på omkring kr for f.eks revisor og registrering i Brønnøysundregisteret. Grunnen er at de ser på dette som en business-mulighet. Finanskrisen har rammet hardt også i Tsjekkia. - Finanskrisen bidro til at Skanska Tsjekkia ville påta seg dette oppdraget, selv om kontraktsummen ikke var så høy. Kvaliteten på rekkverkene er kanskje vel så gode som de norske. Vi leverte halvfabrikat fra Tsjekkia som vi monterte sammen her i Bodø. Det er en ny erfaring for oss og samarbeide med Norge, men det har gått veldig bra. Kontraktsforholdene er ganske like, sett fra et teknisk perspektiv, forteller Daniel Mrna. Connecting the dots Mrna har måtte bruke en hel del tid på å sette seg inn i blant annet Norsk Standard for rekkverk. For at et slikt samarbeid skal fungere må man kjenne til de små forskjellene, og ha en person som kjenner forholdene på begge steder. Språk er også en annen utfordring, som gjør at en mellomperson som Daniel er viktig. - Jeg husker å ha sett Stu Graham snakke om Connecting the dots, og hvert Skanskaland er en slik dot. Vi må bare koble dem sammen. Dette er et godt eksempel på det. Det er også Unlimited programmet. Det åpner dører. Nå kjenner vi hverandre, sier Mrna som mener vi bør bli flinkere til å se muligheter utenlands. - Skanska Tsjekkia kan også tilby aluminiumsfasader og vindu fra deres stålavdeling. Norge må bare finne ut at vi leverer tjenester og varer til en god kvalitet som er konkurransedyktig i Norge, også på pris. Vi er i Europa, og det er ikke langt! - Bruk tid på innkjøp Tre tsjekkiske montører, en bas og Daniel Mrna avslutt-et jobben i Bodø, cirka to uker før kontraktstiden på fire og en halv uke. Coucheron sier at det må gjøres gode forberedelser for at st slikt samarbeid skal fungere. - Man må ha god tid på innkjøp siden det kan ta litt lengre tid, og gode engelskkunnskaper. Vår erfaring er at det er lett å kjøpe rekkverk ute, siden Norsk Standard for dette er enkel. Man må ha god støtte fra juridisk, innkjøp og regnskap, og bruke god tid på innkjøpsplanlegging. Skanska sitter med mye kompetanse rundt omkring, som vi kan og bør benytte, sier Coucheron. 20 RELASJON 3 /

12 Trainee Elisabeth Hersoug Skanska-trainee i Florida, forteller Den første tiden deltok jeg i blant annet forretningsutvikling og tidsplanlegging, som de har eget team for her borte. Så var det ut på prosjekt. Et stort barnesykehus helt i startfasen. Her ble jeg involvert i LEED, som de har mer erfaring med i USA. På prosjektet er det kontraktsfestet at det skal oppnås LEED Silver, men det ser ut til at det går mot LEED Gold. Utfordringene i Florida er litt annerledes enn prosjektet jeg var på hjemme i Norge. Der var det fremdeles vinter, og vi strevde med å holde snøen unna, mens her er det en ekstrem varme. Et problem for alle som jobber ute. Skanska bygger mest sykehus og skoler her i området. De har høy arbeidskapasitet og man jobber lengre dager. På fritiden ble det hopping i fallskjerm. Ren og skjær frykt, og som dere ser, litt utenfor min comfort zone. Fokus på mennesker Feiringer 50 år 17/10 Odd Egil Sivertsen 18/10 Inge Arild Oterhals 22/10 Magne Høston 27/10 Trond Krogstadmo 05/11 Tom Mikkelsen 19/11 Sjur Tømte 20/11 Lars Bastrup 26/11 Thore Kolltveit 02/12 Christer Andersson 08/12 Sten Åge Hansen 11/12 Trond Granmo 14/12 Frank Austad 20/12 Lasse Jansen 23/12 Bodil Andersen 28/12 Iren Ensrud Jan Kjeran Kolsrud Skanska-trainee i UK I Skanska UK har Jan blant annet jobbet i en avdeling som kalles Infrastructure Services. De har prosjekter på millioner NOK. Små, raske (3-10 mnd) jobber i London-området, som veiarbeid, utomhus arbeid rundt store bygninger/stadioner i London og trafikklys langs M25 (en av de største motorveiene rundt London). Avdelingen er et firma Skanska UK kjøpte opp i 2006 (McNicholas). Målet med denne perioden var å delta og få innblikk i ulike anbudsteam, samt å være med å forbedre informasjonsoverføringen mellom anbudsteamene og prosjektene. Ansvarsområdet i anbudsteamene var risikostyring for prosjektene og anbudsteamene. Jan har totalt vært med i 6 ulike anbudsteam, vunnet to av dem, og fått et godt innblikk i hvilken informasjon som utarbeides gjennom en anbudsperiode - og hvor lite av dette arbeidet som faktisk blir brukt ute på de respektive prosjektene! Etter to og en halv måned i ulike anbudsteam fikk Jan følge et prosjekt ute på selve prosjektplassen, hvor han fikk et godt innblikk i hvordan Skanska fungerer som en UE for en av konkurrentene innenfor bygg i UK. På topp arbeidet det ca 1000 mennesker samtidig. Byggeplassen, like ved Regents Park, har hatt sine største utfordringer med logistikk og trafikkregulering, da det ligger i et meget trafikkbelastet område. Eivind Dueland Skanska-trainee, p.t. Washington D.C. Som trainee har jeg det siste halve året vært utsendt til Skanska Infrastructure Development i USA. I løpet av denne tiden har jeg blant annet deltatt på en to dagers infrastruktur finanskonferanse i New York, hvor jeg fikk et godt innblikk i det amerikanske OPS markedet. Når det kan koste over 1 million dollar å regne på anbud så sier det seg selv at det er viktig å gå for de prosjektene man har en konkurransefordel i tillegg til å tenke langsiktig. Prosjektet jeg har jobbet mest med her borte er i USA OPS størrelse ganske lite, men relativt spesielt. Det er en 5 km forlengelse av en lokal vei til en hovedvei (det vil si lokal 4 felt til en motorvei med 7 felt) i Gwinnett County like uten for Atlanta, Georgia. Avtalen ble signert for litt over to uker siden, og er den første OPS kontrakten Skanska har inngått i USA. Før veien står ferdig vil det ha gått mellom 4-7 år og investeringsoverslaget er på mellom mill $, eller mellom 1,8-2,1 mrd norske kroner. Det får nesten en hengebro over Hardangerfjorden til å virke fornuftig, men som de sier Everything is big in America. Jeg var også heldig å få være med til Latin Amerika, blant annet til prosjektet Autopista Central som nå er drift i Santiago, Chile. Det er en av hovedveiene i Santiago på totalt 61 km. Vi vet en del om å bygge vei i Skanska, men tror ikke alle tenker så ofte på hvor mye som kreves for å drifte veiene vi bygger. At det er totalt ca 900 heltidsansatte i forbindelse med drifting av veien får en til å stoppe opp litt. Og det er noe av det som har vært det beste med denne utvekslingsperioden. Da jeg satt i en taxi på andre siden av jorda og så Skanska skilt passere med Andesfjellene i bakgrunnen, så slo det plutselig litt mer inn enn ellers at vi er ansatte. Jan og en kollega på besøk i senketunnellen i Newcastle Skanska UK har omtrent like mange ansatte som Skanska Norge, men de har i motsetning til Norge nesten ingen egne fagarbeidere. Dette vil si at de forholder seg til UEer, og har gode relasjoner inn mot veldig mange bransjer. HMS er også høyt prioritert her, samtlige byggeplasser har et krav om at alle som arbeider inne på byggeplassen må gjennomgå en «eksamen» hos et eksternt firma, hvor man må bestå en test for å få lov til å arbeide ute på byggeplassen. Beviset må vises før man slipper inn på byggeplassen. Dette gjør at folk har en annen holdning til HMS og samtlige sjefer vet at alle innehar den samme plattform når det gjelder HMS. Sykkeltur over 2500 km Tor Petter Hudalen, forskalingssnekker i DK Arendal, har i år syklet Lindesnes-Nordkapp i en litt forlenget sommerferie. Etter et par år med «tenke det- ønske det - ville det», Unge gravemaskinkjørere på Støren Skanska er i gang med en stor utbygging av Støren, Gauldal Skole og Kultursenter. Støren Barnehage har et opplegg med at barna enkelte dager får velge hva de skal finne på. Ett av barna, som er veldig fascinert av gravemaskiner, hadde sett gravemaskinene på byggeplassen, og ønsket å få se nærmere på disse. Gleden ble stor da de fikk høre at de skulle få komme inn på prosjektet og få prøvekjøre en gravemaskin. Barna ble utstyrt med nyinnkjøpte barnehjelmer. De ble også veldig glade da de fikk hver sin Skanska t-skjorte med gravemaskin. Alle barna fikk sitte i gravemaskinen etter tur. Enkelte var litt skeptiske i starten, men det var stor stas når de først kom seg på fanget til gravemaskinfører. var tiden kommet til å orke det. To velvillige ekstrauker fra jobben, en del forberedelser og litt «spissing» av sykkelformen, så var Lindesnes stedet 20. juni. Målet var Nordkapp, som ble Gravemaskinfører Kjetil Hansen, SG Entreprenør nådd 20. juli og ca 2500 km senere. En reise fylt med utrolige landskap, flotte mennesker, mye kulturhistorie, og et stort minne for livet! Så var det å ta Hurtigruten til Bergen år 21/10 Eva Hjelm Gareid 04/11 Tore Olav Helle 09/11 Nils Petter Sandvik 16/11 Nils Tveitane 04/12 Rolf Vidar Kneppen 11/12 Torfinn Johansen 22/12 Olav Endre Norheim 27/12 Kurt Horslev 28/12 Reidar Ljosdal 70 år 24/11 Egil Dahl 24/11 Audun Stensrud 22 RELASJON 3 /

13 Fokus på mennesker Nye oppdrag 100 samtaler I forbindelse med Petter Eikens 100-dagerserklæring ønsker Petter å gjennomføre 100 samtaler i løpet av de neste 100 dagene. - Jeg har allerede hatt flere samtaler og jeg har også fått en rekke innspill til taleføre personer med meningers mot, som jeg vil kontakte i tiden fremover. Jeg ønsker imidlertid å få innspill direkte fra de av dere som gjerne kunne ønske en prat, forteller Petter. Om du ønsker å snakke med Petter, send noen linjer på e-post til: rita.hvile@skanska.no, som vil samle inn innspillene. Nordisk IT Hva betyr det for oss i Skanska Norge? I løpet av høsten vil den nye nordiske IT organisasjonen bli lansert. IT Nordic blir da Skanskas leverandør av IT tjenester i Norden. - For brukerne det er alle i Norden som har en Skanska-PC vil det ikke bli noen praktiske endringer når IT Nordic er på plass. Du vil fremdeles kunne kontakte ditt vanlige, lokale supportsenter når du trenger hjelp, og du skal kunne benytte ditt lokale språk i din kontakt med support, forteller Bjørn Einar Skoglund, norsk IT-sjef og del av ledergruppen i IT Nordic. - Gjennom hele prosessen med å etablere IT Nordic har vi hatt fokus på å levere de IT tjenester vi har forpliktet oss til, det skal vi fortsette med også når IT Nordic blir en realitet til høsten. Tjenestenivået skal være som før. Utviklingen frem mot felles Nordiske løsninger vil bli tatt steg for steg. Når det gjelder IT-kostnadene så er det på gang en ny kostnadsfordelingsmodell som skal være rettferdig, forutsigbar og åpen, forteller leder for IT Nordic, Magnus Norrström. - På sikt er imidlertid vårt mål å øke nivået på support og leveranse av tjenester. I hver enkel foretningsenhet i Norden vil det finnes et IT-råd. Dette rådet er forretningsenhetens beslutningstager. Rådet vil ledes av konserndirektør Siri Legernes og bestå av representanter fra virksomheten i Norge, samt en IT Nordic ansatt med bred erfaring og kunnskap om både IT og virksomheten. Ansvaret til det lokale IT-rådet vil være å prioritere IT-prosjekter innen virksomheten i Norge og å budsjettere i forhold til dette. Nordic IT Board er det høyeste beslutningsnivået i IT Nordic. Pr i dag er dette de nordiske topplederne, som har som oppgave å prioritere IT-prosjekter og budsjett for IT Nordic. Bjørn Einar Skoglund Skanska Aktiv Før sommerferien ble det avholdt Generalforsamling for Skanska Aktiv. Det ble diskutert blant annet hovedavtale, vedtekter, økonomi og treningstøy. Møtet ble holdt på Skanskahuset, hvor noen DK deltok via videokonferanse. Det ble valgt inn tre nye styrerepresentanter; Kjetil Steinskog (Rogaland), Jørn Ommedal (Bro og Marine) og Tor Olav Holen (Agder). Vararepresentanter Espen Nygård (Nord) og Stein Skinstad (Øst). Tor Erik Bjørnstad (Øst) og Arne Christian Johansen (Bodø) danner neste års valgnemnd. Det er nå produsert en egen kolleksjon med treningstøy. Mange har mottatt første leveransen. Skanska ønsker å profilere seg gjennom aktive ansatte, og fortsetter derfor å sponse våre ansatte med de samme prisene. For å gjøre det lettere for alle å se/prøve tøyet, har sentralstyret bestilt prøver på noen utvalgte produkter i størrelse Large. Tøyet finnes på de fleste av våre distriktskontorer. For bestilling av treningstøy skanska/main.aspx?guest=yes og husk at du må bruke IDnummeret ditt. Teigar Ungdomsskole og idrettshall, Nøtterøy For Nøtterøy kommune skal Skanska i generalentreprise bygge ny skole. Skolen blir i sin helhet et nybygg som erstatter eksisterende Teigar ungdomsskole. Bygget består av en skoledel over to etasjer på ca 5800 m2 og en idrettshall på ca 3750 m2 BTA. I tilknytning til skolen vil det bli etablert et omfattende utomhusanlegg, som skal invitere til bruk av skolen som nærmiljøanlegg. Det skal etableres kunstgressbane og ballbaner. Det etableres et varmepumpeanlegg som skal forsyne den nye skolen med vannbåren varme. Anlegget baseres på energi fra grunnvann i fjell, som hentes fra 35 fjellbrønner, lokalisert under de nye parkeringsplassene. Bygget vil fremstå som åpent og inviterende med tydelige adkomstpartier. Eksisterende vegetasjon vil i stor grad bli bevart. Kontraktssum ca 95 mill og er beregnet ferdigstilt i november Prosjektleder Morten Strømmen er klar på hva som er de største utfordringene: - Prosjektet er kalkulert og vunnet i et veldig stramt marked. Det er derfor stort fokus på både innkjøp og produksjon. Prosjektet skal gjennomføres som en Generalentreprise hvor Skanska får tiltransportert 8 sideentrepriser, som i sum utgjør mer enn halvparten av vår opprinnelige Hovedentreprisekontrakt. Fremdriften er stram og vi har ikke tett bygg før langt ut på vinteren. Det, kombinert med arbeidsomfang av tekniske entrepriser, gir store utfordringer for prosjektet. Finnsnes Sykehjem For Lenvik kommune skal det bygges nytt sykehjem med 90 sykehjemsplasser fordelt på ni bogrupper á 10 beboere samt tilhørende fellesarealer og birom i bogruppene og fellesarealer. Totalt areal ca 9000 m2 BTA. Bogruppene forberedes for personer med demens. Sammenbygging med eksist. DMS (helsesenter) og ombygging av ca 250 m2 i eksist. bygning. For øvrig tilrettelegging av tekniske anlegg for senere rehabilitering av DMS. Opparbeiding av atkomst/parkering med unntak av gartnerarbeider, overbygg for p-areal til uteareal for bogrupper på plan 1 samt riving av kommunal bolig på tomta. Kontraktssum ca 175 mill og beregnet ferdigstilt februar Redaksjonen spurte prosjektleder Alf Elvebakk om hva han så som den største utfordringen ved prosjektet? - Det er kort byggetid, vinterarbeid og vi må optimalisere egenproduksjonen for å klare å produsere i henhold til kalkulasjon. Er også avhengig av å etablere et godt forhold til lokale UE, i et område man helst ser lokale krefter i sving, svarte Elvebakk. Nordnorsk Vitensenter, Tromsø Nordnorsk Vitensenter-prosjektet er lokalisert på universitetsområdet like nord for Tromsø sentrum. Bygget er over to plan delvis nedsenket i terrenget. Det fundamenteres på fjell med bæresystem i stål og betong, fasadekledning i aluminiumskassetter og glass. Totalt areal ca 2972 m 2 og bygget er beregnet ferdig i juli Kontraktssum ca 40 mill. Prosjektleder Atle Berg Olsen. UiA Musikkens Hus, Kristiansand Hovedentreprise med nytt skolebygg ved Universitetet i Agder for Statsbygg. Kontorbygg i tre etasjer med bæring i stål og betong, samt tre samspillsaler knyttet til kontorbygget. Bygget skal teglforblendes, samt ha noen synlige betongoverflater. Høyt fokus på lyd. Kontraktssum ca 46 mill og en byggeperiode på 18 måneder. Prosjektleder Johnny André Bakkan. K24 Tjernsrud - Ringstadbekk (Kolsåsbanen), Bærum For Kollektivtransportproduksjon AS skal det utføres oppgradering av Kolsåsbanen til lav metrostandard. Kontrakten omfatter entreprise K24 Grunnarbeider Tjersnrud Ringstadbekk, samt opsjon Egne Hjem. Hovedelementene er etablering av nytt fundament for baneanlegget med geotekniske tiltak, støyskjerming, drensanlegg og omlegging av tilliggende kabler, ledninger og veianlegg, ny Ringstadbekk stasjon med innfartsparkering, ny bru for Ringstadbekkveien, og ny undergang ved Tjernsrud. I opsjon Egne Hjem inngår fundament for baneanlegget inkl. geotekniske tiltak, støyskjerming og en undergang. Kontraktssum ca 120 mill og beregnet ferdigstilt okt Prosjektsjef Eilev Lilleland og anleggsleder Frode Mathisen. Malvik Vask og Terminal Bygget på ca 2000 m 2, inngår som en del av Norturas virksomhet med vasking av lastebiler ved det nye storslakteriet som bygges på Sveberg i Malvik kommune. Byggherre Malvik Vask og Terminal AS. Kontraktssum ca 24,5 mill og beregnet ferdigstilt i mai Prosjektleder Morten Engesvold. ØHF Ørland Hovedflystasjon, utbedring av flyplassdekker Utbedring av rullebaneender. Riving av gamle betongdekker og etablering av totalt m 2 betongdekker med tilhørende grunnarbeider, asfaltarbeider og fuger. Byggherre er Forsvarsbygg. Kontraktssum ca 30 mill. Byggetid Juni sept Prosjektsjef Viggo Schei og anleggsleder Vegar Harbak. Sjakt Suldal 1 Suldal 1 kraftverk er en del av Røldal Suldal Kraft, som ble idriftssatt i Eksisterende trykksjakt ble skadet under nedtapping for rutinemessig vedlikehold. For å etablere ny vannvei skal det drives en ny grentunnel og tilløpstunnel ca 300 meter, samt fullprofilbore ny sjakt Ø4,2 m, med lengde ca 200 meter. Arbeidet omfatter også etablering av ny inntakskonus, innstøping av trykkrør og ny tverrslagsport. Byggherre er Norsk Hydro Produksjon AS. Beregnet ferdig i desember Kontraktssum ca 42 mill. Anleggsleder Mons Egil Lien. Forusvatnet Eiendom, Stavanger (Forus) For Forusvatnet Eiendom AS skal det bygges et kontorbygg med underliggende garasje i under- og første etasje. Totalt areal ca 6250 m 2. Kontraktssum ca 74 mill og byggetiden er beregnet til ca 11 måneder. Prosjektleder Anton Eriksson. 24 RELASJON 3 /

14 Nye oppdrag Royal Christiania Hotell, Oslo Første byggetrinn med ombygging og full innvendig rehabilitering av den eldste delen, det såkalte 1952-bygget, for Vital Eiendom. Ombyggingen vil gi en økning fra 166 hotellrom til 191 rom + 26 mulige fremtidige hotellrom (217 rom totalt antall rom pr i dag er 508). Totalt areal ca 9700 m2 BTA. Hotellet vil være i drift under ombyggingen. I 2014 skal Norges største hotell stå klart med om lag 850 rom, en konferansesal med plass til 1200 personer i plenum. Kontraktssum ca 105 mill og med en byggetid fra okt 09 til okt Prosjektleder Inge Lødøen. Sjælsø, Moheim/Porsgrunn Enkelt næringsbygg med liten messanin oppføres på Moheim i Porsgrunn (ved innkjøring til Telemark fra E18). Firmaet Jysk skal bruke ca 1500 m 2 og byggefirmaet Montér 3250 m 2. Byggherre er Sjælsø Norge AS. Byggetid fra aug 09 april 2010 med kontraktssum ca 29 mill. Prosjektleder Øystein Straume. Brandangersundet bru For Statens vegvesen skal det bygges en 285 meter lang bru som skal koble Sandøya sammen med fastlandet i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Brua består av to sidespenn, 30 og 35 meter, og ett hovedspenn på 220 meter. Hovedspennet bygges som nettverksbru, med en overliggende stålkonstruksjon som betongdekket henges opp i ved hjelp av skråstilte kabler. Hovedspennet produseres i Sløvåg, og fraktes med to flytekraner til brustedet for montering. Kontraktssum ca 105 mill og beregnet ferdig i sept Prosjektleder Bjørn Morten Bruvik. Otta VGS og Kultursal For Oppland Fylkeskommune skal det utføres rehabilitering av Otta VGS og nybygg av tilstøtende kultursal med tilhørende utomhusanlegg. Delrehabilitering av eksist. blokk B og total rehabilitering av blokk A. Tilstøtende nybygg av kultursal knyttes sammen med skolen med felles vestibyle og inngangsparti. Oppgradering av tilhørende utomhusanlegg med bl.a. uteamfi. Kontraktssum ca 47,6 mill og beregnet ferdigstilt i slutten av juni Prosjektleder Thomas Willumstad. Anleggsleder UE/drift - Vegard Nystuen og for betong/tømmer - Tore Martin Linn. IKEA Sørlandsparken, Kristiansand Skanska bygger nytt varehus i Sørlandsparken utenfor Kristiansand for IKEA Eiendom Holding AS. Totalt areal ca m 2. Delentreprisen gjelder de plasstøpte betongarbeidene, med unntak av påstøp/gulvavretting som gjøres av andre i egen entreprise. Kontraktssum ca 15 mill. Byggetid sept-des 09. Prosjektleder Ivar Bergsmo. COOP Iseveien, Sarpsborg Prosjektet er en ombygging og tilbygg fra eksisterende Prix-butikk til ny COOP Ekstra for COOP Eiendom. Flytting av Posten til mindre, nye lokaler i tilbygg. Nytt konsept som Posten nå innfører. Oppdraget omfatter også riving av eksisterende tilfluktsrom samt bygging av nytt. Kontraktssum ca 16,8 mill og en byggetid på ca 7,5 måneder. Prosjektleder Geir Agrell. Rv 108 Klaffebru, Fredrikstad For Statens vegvesen skal det bygges ny klaffebru med fire kjørefelt og to fortau over Vesterelva. Brua er ca 100 meter lang og skal bygges med tre spenn. To sidespenn i betong og ett klaffespenn i stål. Den nye brua skal bygges med en delt klaff og en overliggende motvekt. Klaffen løftes ved hjelp av hydrauliske sylindere og tilhørende styringssystemer. Seilingsbredde ca 30 meter og høyde 5,5 meter. Dette er en hovedentreprise i samarbeid med Skanska Region Øst (25 %). Kontraktssum ca 81 mill. Prosjektsjef Geir Ståland og anleggsleder er Grzegorz Gucwa. Team Innredning, Espa Entreprisen gjelder rehabilitering av gamle produksjonslokaler med bygningsmasse som spenner i tidsperioden Brukt som produksjon, administrasjon og lager for Team Innredning AS. Tekniske arbeider med ny løsning for oppvarming med fyring av flis. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Deler av lokalet blir ombygget til kontor og møtelokaler, med nødvendige tekniske tilpasninger for EL, sanitær og ventilasjon. Etablering av nye porter og adkomster samt nye vinduer. Bygging av nytt inngangsparti/rampe med etterisolering og tilbakefylling med drenerende masser for grunnmur samt asfaltering av utomhusområde med nødvendig bærelag. Kontraktssum ca 10,9 mill. Ferdigstilles des 09 og utomhus vår/sommer Prosjektleder Tor Erik Bjørnstad. Eik Skole, Tønsberg Det bygges et frittstående skolebygg på en flate, som arealutvidelse av eksisterende skole. Areal ca 900 m 2. Byggherre er TKE (Tønsberg Kommunale Eiendom). Kontraktssum ca 9,7mill med en byggetid på ca 4,5 måned. Prosjektleder Einar Klavenes. Drøbak Plantesenter For EATA AS skal det bygges plantesenter i to etasjer med lager i første og kontor i andre etasje. Kontraktssum 5,3 mill og en produksjonstid på 6 måneder. Total areal ca 340 m2 BTA. Prosjektleder Oddmund Viskjer Bleie. Bibliotek Garborgsenteret, Stavanger Skanska skal i totalentreprise bygge Garborgsenteret for Forum Jæren. Bygget går over to og en halv etasje. Det er underetasje under deler av bygget. Fasader i betongelement som dekkes av fasadevev i edelstål. Skanska er i realiteten en underentreprenør av Forum Jæren som igjen har en kontrakt med Time kommune om byggingen. I byggets første etasje skal Time kommune etablere et bibliotek, med Garborgsenteret i andre etasje. Kontraktssum ca 37 mill og byggetid er beregnet til ca 12 måneder. Prosjektleder Rolf Borgersen. Verdal Videregående skole For Nord Trøndelag Fylkeskommune skal det oppføres nytt F-bygg på 1500 m 2 med ny foaje, kantine og bibliotek. Rive- og ombyggingsarbeider av 1000 m 2 med verksteder, teknisk rom og flere undervisningsrom ved skolen. Dette er en bygningsmessig totalentreprise og er beregnet ferdigstilt i august Kontraktssum ca 21,5 mill. Prosjektleder Tor Arne Storhaug. Ranheim Friidrettshall Det skal oppføres en friidrettshall med tilhørende garderobefløy og utomhusanlegg for Trondheim kommune. Hallen har en lengde/bredde på 95 /50 meter, som gir plass for en løpebane på 200 meter. Hallen bygges i henhold til normer og krav satt av Norges Friidrettsforbund og IAAF og har et areal på ca 5500 m2 BTA. Som bæresystem benyttes en selvbærende buekonstruksjon med fritt spenn på 50 meter. Kontraktssum ca 80 mill og beregnet ferdigstilt i august Prosjektleder Oddbjørn Harbak. Kollsnes, utvidelse varemottak For StatoilHydro skal det utføres bygningsmessige arbeider ved utvidelse av varemottaket på Kollsnes gassanlegg i Øygarden kommune. Bygget utvides med to akser, totalt 216 m 2. Avlastningsområdet flyttes/ utvides til 264 m 2. Eksist. varemottak på 324 m 2 bygges om. Kontraktssum ca 8,5 mill og beregnet byggetid er ca 7 måneder. Anleggsleder Torbjørn Tveit. Boligutvikling etableres i Skanska Norge I Skanska Norges ledergruppe er det vedtatt å etablere en ny organisasjonsenhet ved navn Boligutvikling. Enheten vil organiseres under Skanska Norge Prosjekter, og vil være en resultatenhet som baserer arbeidet på Skanskas utviklede boligkonsepter (Skanska X-change etc.). I første omgang vil den nye organisasjonen konsentrere virksomheten til Kristiansand og Trondheim, hvor begge regionene har både lyst og evne til å lykkes. Dette betyr også at kontinuiteten opprettholdes ovenfor Skanskas kunder og samarbeidspartnere i nevnte geografier. Tomtene som er aktuelle eies i dag av Skanska Bolig, som tidligere i år besluttet å konsentrere Per Ola Ulseth sin virksomhet til Oslo, Bergen og Stavanger. Forhandlingene rundt disse eiendommene er allerede i gang. - Med den organisasjonsmodellen som vi nå velger, og måten vi tenker å organisere arbeidet til Boligutvikling på, gjør vi et strategisk riktig valg med å opprette denne enheten. Det er kjøpers marked for disse tomtene, og supplert med avgjørelsen til Skanska Bolig om å satse i andre regioner, er dette rette tidspunkt, sier konserndirektør Per Ola Ulseth. Gang- og sykkelvei samt tekniske anlegg, Fornebu Bygging av 2000 meter gang- og sykkelvei, etablering av tekniske anlegg samt etablering av belysningsanlegg for Statsbygg. Beregnet ferdig i juli Kontraktssum ca 8,5 mill. Anleggsleder er Stein Aage Vrålstad. Trikkespor Drammensveien, Oslo For Kollektivtransportproduksjon AS Oslo, skal det utføres full utskifting av Drammensveien mellom Halvdan Svartes gate og Nobelsgate, inklusiv ca 650 meter trikkespor med banefundament. Prosjektet omfatter også oppgradering av fortau og gatelegeme samt bytte av vann- og avløpsledninger på strekningen. Kontraktssum ca 45 mill og byggetid fra august 09 til juni Anleggsleder Robert Norbeck. Torvbyen Fredrikstad Totalentreprisen utgjør Gamle Domusdelen, som er den eldste delen av Torvbyen i Fredrikstad. Det skal anlegges nye rullebånd fra 1. etasje og opp til parkering i 3. etasje samt omgjøring og rehabilitering av 13 butikker og fellesarealer, hvorav H&M er den største butikken. Totalt areal ca 6000 m 2. Byggherre er Aberdeen Property Investors. Beregnet ferdig i november 2009 og kontraktssum er ca 30 mill. Prosjektleder Per Henrik Eriksen. Utvidelse Steinkjer Tinghus For Statsbygg skal det i delentreprise fra september 09 til mars 2010 utføres grunn- og betongarbeider ved en utvidelse av tinghuset. Totalt areal ca 2500 m 2 BTA. Kontraktssum ca 10,8 mill. Anleggsleder Hans Kristian Musum. Aage-Bjørn Haug i ny stilling for Skanska Norge Etter en periode der Aage- Bjørn Haug delvis har arbeidet med oppgaver knyttet til nordiske fellesfunksjoner i Skanska, går han nå inn i nyopprettet stilling som direktør for Controller, Finans og Risk Management med umiddelbar virkning. Den nye stillingen rapporterer til konserndirektør for økonomi/finans og er etablert for å forsterke koordineringen mellom disse funksjonene, samt styrke selskapets generelle økonomioppfølgning. Etter at Stein Ivar Hellestad overtok som CFO/konserndirektør 1.april i år har den samlede økonomi-/og finansfunksjon hatt begrenset kapasitet på oppfølgning og utviklingsorienterte oppgaver. «Jeg er glad for at Aage-Bjørn tar denne stillingen, vi trenger hans kompetanse sårt nå», sier Stein Ivar Hellestad. 26 RELASJON 3 / Aage-Bjørn Haug

15 RELASJON Returadresse: Skanska Norge AS P.b Sentrum 0107 Oslo Aksepterer vi ulykker? Alle på våre prosjekter påvirker hverandres sikkerhet. Når vi velger å gå forbi et farlig forhold, godtar vi da at det kan skje en ulykke? Når du ikke tar deg tid til å tenke gjennom og planlegge din neste aktivitet, aksepterer du da risikoen det innebærer? 28