KOMPOSTEN INTERNAVIS FOR NORDRE LAND KOMMUNE. Bildene er fra en vellykket ansattes dag. Les omtale på side 17. Ønsker alle lesere en fin høst!

Transkript

1 KOMPOSTEN NR 3 - ÅR 2009 INTERNAVIS FOR NORDRE LAND KOMMUNE Bildene er fra en vellykket ansattes dag. Les omtale på side 17. Ønsker alle lesere en fin høst!

2 2 Selv om vi skal spare penger må ikke miste av synet de viktige satsningene og prioriteringene. Vi må satse på en videreutvikling av skolen, det kommer en samhandlingsreform innenfor kommunehelsetjenesten som vi skal være med på og ikke minst skal vi satse videre på næringsutvikling. Ordførerens hjørne: Kjære alle sammen! Så var valget unnagjort og det er fortsatt rødgrønt flertall i Norge! Arbeiderpartiet og Høyre ble valgets vinnere. Her lokalt hos oss så stemmer det godt med landstrenden og i tillegg gjorde Senterpartiet et godt valg hos oss. Arbeiderpartiet fikk 53 % oppslutning og det er jeg veldig godt fornøyd med! Det var stor spenning før valget, meningsmålingene vekslet fra borgelig til rødgrønt de siste ukene. Debatten om regjeringsalternativer ble den store saken. Men også eldreomsorg og andre velferdssaker ble satt på dagsorden, og felles for mange viktige saker er at det er kommunene som skal levere tjenestene. Da blir det avgjørende at kommunesektoren får rammer vi kan leve med. Den rødgrønne regjeringen har allerede røpet tallene for neste års statsbudsjett - kommunene skal få 8 mrd mer i overføringer til neste år. Det betyr ca. 8 mill for vår kommunes del. Og det trenger vi! Til tross for store overføringer gjennom de siste årene trenger vi å styrke vårt handlingsrom. Vi har et nivå på driften som er for høyt og vi er nå inne i en innsparingsprosess også i år. Den 31. august blir en merkedag i Nordre Land! Da ble Dokka offisielt Norges første Landsby. Vi hadde en storslått folkefest med over 1000 frammøtte i Landsbyen. Selveste kommunalministeren var på besøk og hun var imponert over vår Landsbysatsning og roste vår kreativitet og optimisme. Hun likte svært godt vår vri om at vi vil være Landsby og ikke søke bystatus. Det at vi setter pris på de kvaliteter som ligger i å bo på et sted som er passe stort. Vi har det vi trenger, men samtidig er vi ikke større enn at vi har de kvaliteter som et lite sted har, med nærhet, trygghet og trivsel. Landsbymarkeringen er en del av vårt prosjekt Ekte Landsbyliv. I dette prosjektet skal vi arbeide videre med stedsutvikling og omdømme bygging. Vi satser videre på både fysisk og kulturell utvikling av Landsbyen. Vi er snart i gang med bygging av Dokka barneskole, Anbudene kommer snart inn og det blir spennende å se hvordan rammen vi har satt av vil holde. Vi har også nylig åpnet ny avdeling i Mariringen barnehage og psykiatritjenesten har også fått nye lokaler i rådhuset. Kjempeflott å være med på åpninger av nye og bedre tilbud, og det minner oss om at vi stadig forbedrer våre tjenester - og med rødgrønt flertall har jeg også håp om at vi fortsatt får mulighet til det framover.

3 3 TILSETTINGER Familie og helse: Birgitte Næss Wærner, avdelingsleder i miljøarbeidertjenesten Anne Cathrine H Wien, sosionom i barneverntjenesten Trude Martinsen, barnevernpedagog i barneverntjenesten Heidi O. Strande, miljøterapeut i psykisk helsearbeid Monica Solheim, ergoterapeut Marthe Hasle, vik. sykepleier i helsesøstertjenesten Sentraladministrasjon: Marit Kvarberg, vik. saksbehandler skatt Kultur: Lena Næsmo, biblioteksjef Dokka ungdomsskole: Torild Sveen Barlund, assistent, årsvikariat Evy Åbø Willassen, lærer, jobbrotasjon fra TBUS Dokka barneskole: Mats Jørgenstuen, lærer, årsvikariat Eli Anita Lomundal, assistent skole/sfo, årsvikariat Wenche Bekkesveen, assistent skole/sfo, årsvikariat May-Lene Sivertsen Olsen, assistent skole/sfo, årsvikariat Wenche Granseth, lærer, årsvikariat Gerd Bratterud, lærer, årsvikariat Johannes Lofthus, lærer og assistent, årsvikariat Roar Evensen, fagarbeider Mari Furuseth, lærer, årsvikariat Anne Hagenborg, lærer, årsvikariat Inger Marie Granvang, lærer, årsvikariat Lene Roen, fagarbeider, årsvikariar Torpa barne og ungdomsskole: Siw Levernæs- lærer, årsvikariat Randi Synnøve Nilson, lærer, årsvikariat Irene Nordrum- lærer, årsvikariat Inger Helen Gjerdalen- lærer, årsvikariat Sol Elisabeth Alhan, lærer, årsvikariat May Britt Bekkelund, lærer og assistent, årsvikariat Astrid Åmodt, assistent, årsvikariat Marit Åbø, assistent, årsvikariat Omsorg og rehabilitering: Margrethe Grøttjord Schee, pleiemedarbeider LOR Evanswenda Maluya, hjelpepleier LOR Merethe Benkholt, midl. sykepleier LOR Mona Engelund, hjelpepleier/omsorgsarbeider i hjemmetjenesten Dokka Silje Jørgenstuen, vik. sykepleier LOR Bente Solhaug Løkken, vik.hjelpepleier Furuholtet Nordsinni barnehage: Aina Jorid Sogn, assistent, årsvikariat Inger Lillian Loeng, assistent Irene Olsen- assistent, årsvikariat Cecilia Jacaba Tollefsrud, assistent, årsvikariat Sivanja Jeanette Haugen, vik. ped.leder/ førskolelærer Mona Lie, vik. assistent Vibeke Bakken, vik. ped.leder Dokka barnehage: Rigmor Røsnes Ellefsrud, ped.leder Gunn Tellevik Rognhaugen, assistent Annette Henriksrud, assistent Ann Mari Sirirud, assistent Torpa barnehage: Ruth Vestrum, assistent Kine Enger- fagarbeider, årsvikariat Randi Stadsvoll- assistent, årsvikariat Teknisk drift og Eiendom: Jo Olav Kvarberg, utrykningsleder Hans Midthaug, vik. utrykningsleder Tore Halden, brannsjef Anna Ekrem, midl. prosjektleder gårdskart

4 4 Rådmannens hjørne: Ekte landsbyliv! Jarle Snekkestad Fotograf: Stig Helge Hagrup, informasjonssjef i OFK Ansattes dag den 1. september i år synes jeg illustrerer den optimisme og gode stemning som preger Nordre Land kommune om dagen, både i landsby og grend, og på den enkelte arbeidsplass. Dagen før hadde kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa formelt markert vår overgang fra tettsted til Landsby, etter mange års profilering som nettopp landsby. På Ansattes dag fikk vi muligheten til å fortsette festen litt, og det var god mat, mye moro, veldig hyggelig og i tillegg litt konkurranse med glimt i øyet. Til tross for litt dramatikk i vannbærekonkurransen, gikk alt veldig bra! Flere av dere har sagt til meg at dette var en ordentlig hyggelig dag. En ny takk til komiteen og alle hjelpere for et flott arrangement! Dette må vi gjøre om igjen! Høsten er budsjettid, og jeg skal ikke legge skjul på at våre økonomiske utfordringer er store. Vi driver litt for dyrt, det vil si at noen enheter bruker litt mer penger enn de har i sine rammer. Kommunestyret vedtok den 15. september halvårsrapporten, og ber rådmannen jobbe for å oppnå balanse i år. Dette er en stor utfordring. Budsjettet for neste år blir også et utfordrende arbeid. Før vi ser statsbudsjettet, og hva vi faktisk får til neste år, er det vanskelig å si noe sikkert om hvilken omstillingsutfordring vi får. Det eneste jeg med sikkerhet kan si, er at vi får en utfordring som vil bety at vi må snu på kronene, og redusere noe på driftsnivået. Det jeg også er sikker på, er at vi skal klare å komme i mål med forsvarlige budsjetter også for neste år. Vi har et godt samarbeid med politikerne, som skal fatte vedtakene til slutt, og jeg vet at jeg har flinke ledere og medarbeidere ute i organisasjonen, som er opptatt av å finne løsninger. I løpet av høsten skal vi i tillegg utvikle en første generasjon Styringssystem for Nordre Land kommune, tett koplet til økonomiplan og budsjettprosessen. Dette systemet skal gi oss målbare mål, og økt bevissthet knyttet til ressursbruk og resultater. Rådmannen vil legge stor vekt på at de tjenester og enheter som vi starter med, kanskje alle, gjør en grundig jobb med dette. Vi er kommet langt på skole, men utfordringene er mange. Dette er også et veldig spennende og interessant arbeid. Politikerne skal sterkt på banen. De skal delta i diskusjonene, og være med å sette de endelige målene for våre tjenester. Gjennom dette vil vårt behov for nye og oppdaterte kvalitetsindikatorer og serviceerklæringer bli dekket. Ekte Landsbyliv er navnet på vår store satsing fremover innenfor samfunnsutvikling og næringsutvikling. Vi jobber nå med prosjektplan for denne overordna satsingen, samt for to delprosjekter innenfor hhv. merkevarebygging og stedsutvikling. Så skal vi søke både Kommunaldepartement og andre om støtte. Bolyst blir nøkkelordet. Vi samarbeider tett med Landsbyen Næringshage og Landsbylauget om dette. Vi skal i løpet av høsten opprette et Landsbyråd, der vi forhåpentligvis vil mobilisere bredt. Mye spennende skal altså skje. Jeg håper flest mulig engasjerer seg i dette arbeidet fremover, det er veldig viktig. Jeg synes jeg både ser og føler at innbyggerne i Nordre Land i disse dager skyver en positiv stemningsbølge foran seg, og sett utenfra er det mange som legger merke til den optimisme og stå-på holdning som preger vår kommune, og Landsbyen Dokka. Det skal vi ta vare på! God høst!

5 5 VITSESTAFETTEN I disse valgtider skulle vel denne historien passe bra? Fem kirurger diskuterer hvilken yrkesgruppe som er de mest ideelle pasientene. Den første sier: - Jeg foretrekker å operere regnskapsfolk. Når du åpner dem, er alt inni omhyggelig nummerert. Han lagde en håndskrevet lapp og holdt den mot helikoptervinduet. På lappen sto det: "Hvor er jeg?" med store bokstaver. Folk inne i bygningen reagerte fort på pilotens lapp, lagde en stor plakat og viste den ut mot piloten. På den sto det: "DU ER I ET HELIKOPTER!" Piloten smilte, vinket, så på kartet sitt og fant kursen for å fly til "SEATEC airport", og landet trygt. Etter at de landet lurte andrepiloten på hvordan skiltet med "DU ER I ET HELIKOPTER!" hadde hjulpet han med å finne veien til flyplassen. Piloten svarte "Jeg skjønte det måtte være Microsoft-bygningen, for de ga meg et teknisk riktig, men fullstendig ubrukelig svar". Den andre sier: - Da skal du prøve elektrikere! Alt inni dem er markert med fargekoder. Den tredje sier: - Bibliotekarer er best, alt inni dem er plassert i alfabetisk orden. Den fjerde sier: - Jeg foretrekker bygningsarbeidere. De har full forståelse for at det blir noen deler til overs når de er ferdige, og at jobben tar lengre tid enn beregnet. Dere tar helt feil sier den femte: - Politikere er lettest å operere. De mangler både hjerte og ryggrad, og huet og ræva lar seg lett forbytte! Så en fra dataverdenen: Lur helikopterpilot Jeg utfordrer Arild Megrund ved IKT avdelingen til å bringe stafetten videre. Hilsen fra Erling Bjertnes, DUS Et helikopter fløy rundt over Seattle da en elektrisk feil plutselig slo ut alle navigasjonsog kommunikasjonssystemene. På grunn av skyene og tåken, kunne ikke piloten bestemme helikopterets posisjon og kurs for å komme seg til flyplassen. Piloten så en høy bygning, fløy mot den og sirklet rundt.

6 6 Kolbein Falkeid har i mer enn 40 år skrevet bevegende og kloke dikt. Det er ikke tilfeldig at han er en av våre mest folkekjære poeter. Kolbein Falkeid er født i Haugesund i 1933, og der bor han fortsatt. Han er en mester i å skrive vakre, tilgjengelige dikt om livet og om døden, og om alle de små og store ting som er viktige i et menneskes tilværelse. Med humor og alvor, ironi og varme, tar han opp store temaer i et enkelt språk og på en nær og forståelig måte. Tekst: Bokklubben Vi har valgt et dikt fra Robinson ( 1981 ): Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst? Hva sa det? Hvor har vi dèt fra? Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig? At mursteinene var firkantede ballonger som føk på plass av seg selv? Hvem sa det? Hvor har vi dèt fra? Der var piller for alt: nerver, vedvarende hoste og anemi. Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørebare? At fjellovergangene aldri snødde til? Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen? Ja, hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi dèt fra?

7 7 Jon Tåje får den kommunale rose fordi han alltid er blid, hyggelig og veldig hjelpsom. Takker også for hjelpa med vaskemaskina. Hilsen damene i Gry barnehage. Statusrapport Dokka Ungdomsskole. Tekst: prosjektleder Bjørn Lysen Nå er mellombygget på DBS revet og det ble mye åpnere og lysere langs Villaveien. Konkurransegrunnlaget er nå lagt ut på Doffin for prising av diverse entreprenører. Pristilbudene kommer inn igjen i starten på oktober og det blir da spennende å se hvordan pristilbudene ligger an i forhold til budsjett. Spaden er tenkt satt i jorda i starten av november og skolen skal stå ferdig utbygd i november Utbyggingen vil skje i forskjellige etapper og vil berøre en del eksisterende arealer. NLK må derfor leie tre klasseromsmoduler med tilhørende garderobe og toaletter i ett års tid som erstatning for de arealene som blir berørt av utbyggingen. Modulene vil bli plassert i enden på håndballbanen. Vi håper nå bare på mildt og pent vær fram til jul.

8 8 BARNEHAGESIDER BARNEHAGE OG TRAFIKK Vi er tre enheter barnehage: Dokka med 5 barnehagehus, Nordsinni med to barnehagehus og Torpa med tre barnehagehus. Tilsammen er dette 14 avdelinger slik det er organisert i dag. Personalet og vikarer teller rundt 80 personer, som ivaretar alle barnehagebarnas daglige opphold i barnehagen. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver omtaler samarbeid og opplæring, omsorg, lek, oppdragelse og livslang læring. I dette ligger også det å formidle holdning til trafikk og sikkerhet, da dette innvirker på alle barns og foreldres hverdag. Bringe og hente i barnehagen samt turer: Alle barna tilbringer deler av sin dag til og fra barnehagen i bil som oftest, med foreldre eller andre. Det er lengre turer arrangert i barnehagens regi, som krever kjøring med privatbil, drosje eller buss. I tillegg er det alle disse turene barnehagen drar ut på, der vi ferdes langs en veg med liten eller stor trafikk ettersom beliggenheten på barnehageavdelingen. Overordnede planer i N.Land kommune omtaler og ønsker en kommune som er god å bo i, trivsel for barn og unge, samt en trygg skoleveg/veg. Trafikksikkerhet vil derfor påvirke dagligliv, helse og sikkerhet for alle. De fleste barn går i barnehage, og tidlig læring er god læring. Å lære om trafikk, sikkerhet og beskyttelse er derfor viktig, skal barna kunne utvikle gode holdninger og respekt for det som skjer i trafikken. Forsikring: Barnehagebarna er forsikret gjennom kommunen som eier, på sin tur til og fra barnehagen. Opplevelser utenfor barnehagen -nødvendig for allsidige opplevelser: En del turer forestas med personalets biler, stordrosje og buss: Å få sikret godt nok er da en utfordring, slik at skader unngås. Å foreta besøk på andre steder enn barnehagen i variert omfang, må til skal innholdet vi tilbyr speile omliggende samfunn. Derfor søkte barnehagene i N.Land om prosjektmidler for å kunne arbeide enda mer og grundigere med temaet. Og vi fikk kr ,00 fra TRYGG TRAFIKK til opplegg rundt samarbeidet barnehage/ hjem.

9 9 Barnehagene tar årlig opp temaet Trygg Trafikk, bruker bilbeltedyret Tarkus og temaet er daglig i bruk på ulike turer enten vi går eller kjører uansett hvor i kommunen vi er. Men mange ganger opplever personalet at de som henter, ikke er så nøye med sikkerheten i bilen hjem. Hvordan tar vi dette opp, der og da, på foreldremøter og samtaler? Dette ønsker vi å gjøre noe med gjennom å bruke midlene vi fikk, kr ,00 til: -frigjøring av personer til å delta i praktisk aksjon i samarbeid med TRYGG TRAFIKK -bruke Tarkus aktivt i møte med foreldre -avholde foreldretemakveld i hver enhet -vikar og skyssutgifter for barnehagepersonalet i kursene Trafikk-Kompetanse - Motivasjon -felles planleggingsdag/kveld om Trafikk for alle barnehageansatte -utarbeide skriv til vikarer vi benytter i de kommunale barnehagene -tid til prosjektarbeidet og skaffe samarbeidspartnere til praktisk møte med foreldrene -skaffe egnede brosjyrer og lage Barnehagenes Trafikksikkerhetspris -sikre at det er refleksvester til barn og personalet på alle barnehageavdelinger Ved felles satsing, setter vi trafikksikkerhet og foreldre i fokus for alle foreldre i hele kommunen, for alle barnehageansatte og kommunen som barnehageeier. Vi i Nordre Land ønsker alle en sikker tur til og fra barnehagen, og da må den starte med foreldre. Så må vi videre ha et kompetent, fast personale og dyktige vikarer som setter trafikksikkerheten i fokus, som skaper en god trafikkbarnehagehverdag!

10 10 Kjære alle med interesse for Mariringen! Tekst og foto: Gunvor F Framnes Hei, go`morn her kommer vi Med sekken full av småtteri! Hit til Mariringen veien går Her er barnehagen vår! Dette er første vers av barnehagesangen vår, og nå er vi utrolig glade og stolte over den nye barnehagen. Det er 25 år siden Mariringen ble bygd, og på fredag 11. sept. kunne vi feire åpning av en ny avdeling. Siden 2006 har behovet for barnehageplasser i Torpa økt enormt. Det førte til at alt tilgjengelig areale ble benyttet til ungene. Det var unger overalt; på personalrom og kontor. Ja, det opplevdes nok som om det var noen i bøttekottet også. Personalet var kjempeflinke til å finne kreative løsninger for å få plass til flere unger på hver avdeling. Vi er jo løsningsfokuserte. Gleden var derfor stor da vedtaket om utbygging av Mariringen og prioritering av Torpa var endelig. Så har bygginga gått sin gang, og som framtidige brukere har vi blitt involvert i hele prosessen. Både Finn og Tore har vært enestående i forhold til vår medvirkning. Resultatet er at vi har fått et bygg som vi opplever er hensiktsmessig i forhold til barnehagedrift en barnehage der barnas og ansattes behov er forent. Torpa barnehage skal være en lærende organisasjon, og for å kunne oppnå det er vi avhengige av et fysisk miljø som er i samsvar med ungenes behov for stimulering og tilrettelegging. Det har vi nå - inne! Så blir utfordringen videre å få til et like bra uteområde. Nå holder vi på å bo oss til, så om 2-3 måneder vil alt inventar og utstyr være på plass. Kom gjerne innom å ta en titt! Åpningen av nye Mariringen fredag ble en flott markering med mange gjester. Vi opplevde å bli sett av ordfører, ledere for hovedutvalg, vår representant i samarbeidsuvalget, rådmann, kommunalsjefer, teknisk sjef, foreldre og andre ansatte fra Nordre Land kommune. Det er hyggelig - og viktig for oss som pedagogisk institusjon. Mari Ringen (i Bjørg Randen sin skikkelse) kom også på besøk. Mari levde på 1800-tallet, og bodde i ei lita stue på plassen nedenfor barnehagen. Hun holdt skole og var kvileplass for de som gikk til fjells med buskapen sin. Plassen var også tilholdssted for andre vegfarende på den tida. Og hun ga selvfølgelig navnet til barnehagen vår. Ellers ble hyggelige ord og blomster delt ut, og ordfører Liv Solveig foretok den høytidlige åpningen ved å skjære av en planke godt hjulpet av rådmann Jarle og Bjørg. Så ble det pølse- og kakefest slik som det skal være når det er fest i barnehagen. Tilslutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle som på en eller annen måte har bidratt til at Mariringen nå er klar for lego og Lucia (jfr. rådmannens tale på åpningen)! Kjære alle voksne her, Barnehage viktig er! Vi leker, lærer, koser oss noen ganger og vi sloss! (fra barnehagesangen vår). Tid for takk til prosjektleder som i vårutgaven antydet mulighet for henging. ( redaksjonens merknad )

11 11 Kommunens første innflyttertreff. Tekst: Stine Røen. Foto: Wenche Eimann Som en del av profileringen av kommunen, som det har vært skrevet om tidligere i Komposten, arrangerte vi kommunens første innflyttertreff 7. juni på Lands museum under museumsdagen. Vi valgte å legge arrangementet sammen med museumsdagen, fordi mange lag og foreninger deltar der, og det gir innflyttere en god mulighet til å bli kjent med hva som finnes av tilbud i kommunen. Samtidig som kommunen hadde egen stand hvor det var mulig å komme innom for å prate litt, og få kaffe og litt å bite ti. Været var dessverre ikke det beste, men det var 17 innflyttere som kom, og vi hadde også besøk av mange andre innbyggere i kommunen, og fikk gode tilbakemeldinger både fra nye og gamle nordrelandinger. Vi som var ansvarlige for å gjennomføre arrangementet vil rette en stor takk til alle som var med på å planlegge og å gjennomføre museumsdagen. Vårt arbeid ble mye mindre krevende både i forkant og under selve arrangementet. Samtidig som vi fikk en utrolig fin ramme rundt arrangementet. Innflyttertreffet er et arrangement vi ønsker å gjennomføre hvert år, så vi håper å kunne fortsette det gode samarbeidet med Lands museum neste år også.

12 12 Prosjektsatsingen Ekte Landsbyliv Tekst: Stine Røen Når dette leses, har statsråd Magnhild Meltvet Kleppa vært her og deltatt i den offisielle markeringen i forbindelse med at Dokka blir Landsby. Bakgrunnen for at statsråden ble invitert er prosjektsatsingen Ekte Landsbyliv som kommunen har startet sammen med LandsByen Næringshage og Landsbylauget. Under Landsbykonferansen ble ideen Landsbyen 2015 lansert, hvor målet var å posisjonere Landsbyen til en velkjent nasjonal merkevare, og hvor Dokka skulle være Landsbyen i Norge innen Denne ideen er nå videreutviklet til et overordnet paraplyprosjekt EKTE LANDSBYLIV - med et LANDSBYRÅD som ledende organ, og flere delprosjekter under denne satsingen, der tre foreløpig er definert; - Merkevareprosjekt/omdømme - Stedsutviklingsprosjekt - Grendeutviklingsprogram Flere delprosjekt er aktuelle, bl.a.: - Dokka Kulturstasjon - Informasjon og skilting - Videreutvikling Dokka som handelssted (tiltak SNU) Det skal gjennomføres et forprosjekt frem til nyttår, hvor en av de viktigste oppgavene blir å få etablert Landsbyrådet som skal være bredt sammensatt med deltakere fra næringsliv, lag og foreninger, samt privatpersoner. Det skal være deltakere av begge kjønn og alle aldersgrupper. Planen er at første møte i Landsbyrådet skal være i høst, hvor et av temaene for møtet blir å utarbeide Landsbystatutter. De som har jobbet med prosjektet så langt, håper de skal klare å bygge en god og troverdig merkevare som kan det føre til: Et mer positivt omdømme Profilering sette kommunen på kartet Flere arbeidsplasser og etableringer Flere tilreisende Økt tilbakeflytting Redusere fraflytting Økt omsetning for næringslivet Økt stolthet og identitet for innbyggerne Trivsel og ekte landsbyliv Det er viktig at så mange som mulig engasjerer seg i arbeidet, og ønsker du å delta kan du gi tilbakemelding til Sentrumsservice eller Stine Røen.

13 13 Hilsen fra den nye brannsjefen vår: Jeg har startet opp som brannsjef, oppstartsdato var 1.august 09. Det er en spennende jobb med mange utfordringer, blant annet med planer om ny brannstasjon og ny brannbil. Jeg føler jeg har blitt godt mottatt som leder av mannskapet som jeg kjenner godt fra før. Jeg bruker en del tid nå i starten på å gjøre meg bedre kjent i det kommunale systemet og få oversikt over hvor vi kan gjøre en bedre jobb. Spesielt på den forebyggende delen ser jeg at vi kan bli bedre, selv om det siste året har blitt gjort store fremskritt. Hvem er jeg? Jeg er oppvokst i Nord-Torpa og bodde der frem til jeg dro ut på sjøen med Christian Radic i Jeg bodde så ca. 17 år på Dokka før jeg kjøpte småbruket i Torpa der jeg vokste opp. Jeg har 3 flotte barn; Simen, Jonas og Emma. De er alt blitt 16, 13 og 10 år gamle. Jeg er glad i friluftsliv og bruker fjellet jevnlig, sommer som vinter. Det blir mange fotturer, fisketurer samt rypejakt med mine to Gordon settere i løpet av året. Faglig bakgrunn: Jeg dro ut på skoleskip etter grunnskolen og tok grunnutdanning i sveising og mekaniske fag der. Jeg fikk mitt første møte med brann- og redningsarbeid i 1985 ved Norges Maritime utdanningssenter hvor jeg utdannet meg som røyk- og kjemikaliedykker. Jeg begynte å jobbe i Nordre Land kommune i Jeg begynte som røykdykker i brannvesenet i 93 og har siden fortsatt som utrykningsleder, overbefal og har siste tiden vikariert som varabrannsjef. Jeg har jobbet som feier siden 1995 og tok svennebrev i Rollen som brannsjef: Mitt ønske er at jeg som leder kan videreutvikle den gode trenden vi er inne i innen brann-og feiervesenet. Det gjelder både det forebyggende arbeidet og beredskapsdelen. Jeg ønsker at vi skal være et synlig brann- og feiervesen som skal skape stor tillit blant befolkningen i kommunen. Jeg ønsker også å videreutvikle den gode kompetansen vi har blant mannskapet sånn at vi står klare til å ta imot de utfordringer som vi vet kommer. Med vennelig hilsen Tore Halden.

14 14 Leseombud i sving i Nordre Land. Tekst og foto: Karin, biblioteket Leseombudsordningen er en virksomhet som raskt brer om seg i hele landet. Og kan enklest forklares som et nettverk av mennesker som leser høyt for andre, de fleste på arbeidsplassen sin. Pr. i dag er det ca 750 personer som er vervet som leseombud. Organisasjonen Leser søker bok har ansvaret for ordningen i Norge, og aktørene er rekruttert gjennom frivillige organisasjoner eller kommunale enheter. Bibliotekene har en paraply - funksjon, og skal være behjelpelig med å finne litteratur som egner seg til opplesning. Å sørge for at leseombudene kan møtes og utveksle erfaringer er også bibliotekets ansvar. Kurs for leseombudene i regi av Leses søker bok og fylkesbiblioteket blir formidlet gjennom oss. Her i kommunen har vi tre leseombud; to som leser som en del av jobben sin, og en som er rekruttert gjennom Røde kors besøkstjeneste. Marit Skiaker Lykseth er aktivitør på Landmo, og har lest for beboerne der i mange år. Hun har lang erfaring i å bruke biblioteket som samarbeidspartner, det er utallige bæreposer med bøker hun har fraktet bort til aldershjemmet. Marit har vært et mangeårig leseombud, lenge før ordet ble oppfunnet. Anita Fossum er også ansatt som aktivitør på Landmo, og leser fast på dagavdelinga en dag i uka. Hva som leses til enhver tid, er avhengig av hvem som lytter, og hvor spreke disse er. Avisa blir lest titt og ofte, men også småstykker fra forskjellige bøker blir brukt, kan de to damene fortelle. Fortellinger fra lokalmiljøet er populært. Arne Helgerud i kjent positur i hjørnestua på Landmo Arne Helgerud er rekruttert gjennom Røde kors besøkstjeneste, og har formidlet litteratur til beboerne på Landmo i mange, mange år. Hvor mange er han ikke sikker på selv en gang. Arne går i sitt 83. år, men har ingen planer om å slutte med lesinga. Å glede andre er en viktig motivator. Jeg ser også på det som en menighetsoppgave, sier han. I starten leste han på forskjellige avdelinger, men de siste åra har lesestundene foregått i hjørnestua i 2. etasje. Da undertegnede var der for å bivåne det hele, satt sju av beboerne benket rundt Arne for å høre Prøysenstubber. Han kan også fortelle at han har lest en god del av Arvid Møller sine bøker. Bøker med lokal tilknytning, samt fortellinger fra gamle dager er også noe som de eldre gjerne hører på. Arne har en formidlingsevne som mange av oss kan misunne ham. Vi håper vi får beholde ham som vårt leseombud i mange år framover.

15 15 Hilsen fra den nye biblioteksjefen vår Som mange andre nyansatte i kommunen er jeg blitt spurt om å skrive en liten snutt om meg selv. Jeg heter Lena Næsmo, er 49 år og begynte i stillingen som biblioteksjef ved Nordre Land folkebibliotek den 3. august i år. Jeg kommer fra Nøtterøy og i 18 år arbeidet jeg ved Tønsberg tollsted. Der puslet jeg med å rote i folks kofferter, klippe skiltene av bilen til de som ikke kunne betale avgiften og lignende tvilsomme fornøyelser. Størstedelen av tiden gjorde vi heldigvis helt andre ting. Den viktigste oppgaven er nemlig å beregne avgifter, både ved import og innenlands produksjon. Sukkeravgift, tobakksavgift, avgift på kullsyreholdige drikker osv. osv. Og selvfølgelig moms opp og moms i mente. Det var en bra jobb i mange år, men etterhvert gikk jeg lei av kryptiske nye forskrifter, statistikkføring og virksomhetsplanlegging. Våren 2002 søkte jeg derfor permisjon uten lønn og fikk tvert nei til svar. Da sa jeg opp jobben og begynte å studere sosiologi på Høgskolen i Vestfold. Der fikk jeg lære at virksomhetsplanlegging, i likhet med andre organisasjonsteorier, det er noe som innføres i det offentlige når piffen er gått litt ut av den samme ballongen i næringslivet. Til skyhøye konsulenthonorarer naturligvis. Vel, vel. I fjor vår var jeg ferdig med 2 år med bibliotek- og informasjonsvitenskap, og gikk deretter ut i et ettårig vikariat ved Arendal bibliotek. Jeg har altså begrenset erfaring fra bibliotekarbeid og det var med vekslende følelser jeg takket ja til jobben. Spennende og litt skummelt. Nå tror jeg det skal gå bra, for jeg har dyktige og engasjerte kolleger som er snille til å lære meg opp. Nordre Land er et bra folkebibliotek der de ansatte ikke har ligget på latsiden, men stått på for å henge med i endringene i biblioteksektoren. Det har resultert i nye tilbud og tjenester, som f.eks tilpasset litteratur slik at alle kan ha glede av bøker, kalt Bok til alle. En annen tjeneste er leseombudene som leser høyt for andre, gjerne på ulike institusjoner. Men vi skal ikke hvile på laurbærene heller, i dag har vi for eksempel kassert masse bøker! Ja, - det må til for å holde samlingen oppdatert, og mye av det blir solgt etterhvert. Vi, d.v.s samboer Bjørn, katten Zorro og jeg, føler at vi er blitt tatt vel imot her i Land. Riktignok har pus hatt det tøft, for det mysser av hannkatter i rekkehusene her vi bor. De slåss, javel, men de er noen riktig frekke fyrer, de titter også inn vinduene for å følge med. Her en natt våknet vi av et fryktelig rabalder, da hadde en svart katt kommet inn vinduet og angrepet vår uskyldige pus mens han sov i kurven! Makan. Rene terrorveldet. Så nå prøver jeg å frese til alle kattene her. Forrige kvelden mens vi tømte enda en tilhenger med pappkasser hørte jeg en dyp knurrelignende lyd. Jeg gikk etter lyden og kunne se Zorro under naboens busker. Fremdeles bøyd går jeg rundt buskene for å finne fienden mens jeg sier noe sånt som «Se å ha deg vekk!» Jeg løfter blikket litt fra bakkenivå og der sitter naboen, som jeg ikke har møtt før, på en krakk utenfor døra og harker og røyker. Å - hei, jeg trodde det var en slem katt Ja, ja.. Nå håper vi at vi får solgt leiligheten på Nøtterøy så vi kan kjøpe et landlig hus med stor tomt eller et småbruk. Da blir det katt og kanskje kaniner og en gjeng med løvetann. Og til vinteren skal jeg gå masse på ski, - trur eg.

16 16 Nye lokaler for Avd. for psykisk helsearbeid. Tekst: Mary Gjefle 19.august var det offisiell åpning av avdelingen ved ordfører Liv Solveig Alfstad og statssekretær Rigmor Aaserud. Det ble en høytidelig markering med taler, snor-klipping og kake og kaffe. Alle var hjertelig velkommen til å være med på markeringen og mellom 35 og 40 var innom oss denne dagen. Det var moro å kunne ønske velkommen i så fine og trivelige lokaler. Gode lokaler for oss ansatte og aller viktigst gode lokaler til å møte pasientene våre i. Helt fra 1995 har vi hatt for få kontorer. Vi har delt kontorer i alle år, de siste årene har vi manglet to kontorer. Første gang vi ble lovd bedre lokaler var for 8-9 år siden da Rehab-avdelingen på Landmo ble bygd. Den gang ble det ikke plass til oss og vi har siden vært på vent.. Det har vært en utfordring å gi brukerne et verdig tilbud, da vi til tider har hatt problemer med å finne et egnet sted å møte dem. Vi har blitt utrolig kreative etter å ha vært så trangbodde i mange år, vi har satt injeksjoner på toalettet, hatt samtaler ute når det har vært fint vær med mer. Venterommet vårt har vært en kald, mørk gang med WC-døra rett imot. Når vi nå endelig har fått nye kontorer er dette helt topp. Vi har fått lyse, fine lokaler. Hvert vårt kontor og et stort møterom, eget rom for arkiv og medisiner. Det som betyr mest for oss i denne sammenheng, er at vi kan gi våre brukere et verdig tilbud. Vi kan nå tilby en verdig plass å vente, og vi har hvert vårt kontor, så vi slipper stadige forstyrrelser. For de ansattes arbeidssituasjon er dette en utrolig forbedring. Men all ære til de ansatte for hvordan de har taklet arbeids-situasjonen i alle år, til tross for dette har vi ikke hatt sykemeldinger som har vært jobb-relatert. Dette er damer som virkelig fortjener en kommunal rose. De har holdt motivasjon og engasjement oppe i disse åra!!!!!!!! Tusen takk til alle som har bidratt til dette. Takk til Asbjørn, som nok ikke var spesielt imponert over de gamle lokalene våre, og som har jobbet for dette, takk også til politikerne som sa ja og valgte å prioritere dette prosjektet. Takk også til alle som har hjulpet oss i flytteperioden, vaktmestre, renholdere, våre medarbeidere, bare positive ansatte, til tross for at det var midt i ferietida, (uke 27). Det har vært moro å se engasjementet blant de ansatte, de viser tydelig glede og stolthet over lokalene, og vi viser gjerne fram avdelingen til de som vil stikke innom og hilse på oss. Her er det åpen dør og alle er hjertelig velkommen til å besøke oss. Her ser vi alle de ansatte samlet til fotografering. Foto: Jon Nybakke

17 17 Ansattes dag 2009 Tekst: faggruppe HR 1. september ønsket Nordre Land kommune velkommen til Ansattes dag for tredje gang og vi har flyttet oss fra Sentrumsbygg til Dokka camping. Omtrent 190 ansatte deltok på arrangementet som foregikk utover ettermiddagen og kvelden. Hensikten med arrangementet var å kunne more seg og ha det trivelig med arbeidskollegaer og bli kjent med ansatte utover egen enhet. Det ble delt ut t-skjorter til alle med kommunevåpenet og kommunens verdier; Åpen, Offensiv, Ansvarlig. Vi oppfordrer til at t-skjortene blir brukt også i andre sammenhenger. Rådmann og ordfører innledet arrangementet med en velkomsthilsen før det var klart for bevertning. Det ble servert hamburgere fra Flatlien Gård og det ble grillet pølser. Gode og mette var vi klare for rebusløp. Oppdelt i grupper ble vi sendt ut på campingområdet for å jakte på poster og sanke poeng på oppgavene som ventet oss. Oppgavene var allsidige og det var greit å ha kjennskap til alt fra dyremøkk, kommunehistorie, trekkfugler og politikk. Hva som var de rette svarene på oppgavene var et hett tema sammen med kaffe og kringle da løpet var over. Noen skjønte tidlig at slaget var tapt, mens andre derimot trodde på pallplassering. At mange av kommunens ansatte har konkurranseinstinktet i orden kom godt til syne under påfølgende farmenkonkurranse. Lagene konkurrerte i støvelkasting, tautrekking og vannbæring. Det var ingenting å si på innsatsen til deltakerne. Tevlingene ble svært så underholdende, til stor glede for tilskuerne som heiet fra sidelinjen. Støvelkastingen må fremheves som en særlig uforutsigbar og lattervekkende aktivitet. Etter premieutdelingen fikk vi besøk av n` Jalmar fra Kvam (Håkon Sveen). Han underholdt med gode historier fra Gudbrandsdalen og artige skråblikk på lokale aktualiteter. Rådmannen avsluttet den koselig kvelden med fine ord. Det er tredje året det ble arrangert Ansattes dag. Denne gangen i form av et helt nytt konsept, som slo meget godt an. Vi vil derfor takke komiteen som la til rette for og sørget for en vellykket gjennomføring av dagen. Dere kan være stolte av arrangementet! Årets komitè besto av: Asbjørn Strømsjordet, Rigmor Frøyslid, ( se foto) John Løvmoen, ( se foto ) Karin Vestrum, Eli H. Iversen og Inger Lovise Enger. Vi har så langt bare fått positive tilbakemeldinger på denne måten å arrangere Ansattes dag på. Vi ser derfor for oss at vi også til neste år vil gjennomføre noe lignende. De ulike enhetene kan allerede nå tenke på medlemmer til ny komitè.

18 18 Krisepakka fra de rødgrønne i 2009 Tekst: Asbjørn Strømsjordet, teknisk sjef Finanskrisen som kom inn over det ganske land i 2008 og 2009 rammet på mange forskjellige måter. For å prøve å begrense dette, satte de rødgrønne inn forskjellige tiltak. Et av tiltakene var å gi kommunene mer penger i form av en krisepakke, for Nordre Land kommune sin del ble dette et kjærkomment bidrag på kroner. Sammen med denne pakka fulgte det med signaler og retningslinjer for bruk av pengene, blant annet må pengene brukes opp i For mange kommuner er dette også en utfordring. For vår del har vi i 2008 utarbeidet en vedlikeholdsplan for vedlikehold av kommunens eiendeler som Teknisk drift og eiendom har ansvar for, og som selvfølgelig hjalp oss i denne situasjonen. Rett etter at krisepakka kom, satte vi opp en prioritert liste over tiltak som vi ønsket å gjennomføre for de pengene vi fikk, denne ble da fremlagt for formannskapet som ga full tilslutning til planene. Det ble i den prioriterte listen forsøkt å finne gode og nødvendige tiltak, det ble også lagt vekt på tiltak som retter seg mot HMS og brannforebyggende tiltak, samtidig er det viktig at det gir kommunen langsiktige virkninger i form av besparelse av strøm og begrense at små problemer i dag blir store investeringer i fremtiden. Mange av de små prosjektene som er gjennomført og som skal gjennomføres i 2009, vil for mange kanskje ikke synes veldig godt, men vi håper at de ansatte og våre brukere på de enkelte plasser vil får en bedre hverdag på jobb. Jeg ønsker spesielt å nevne ventilasjon og rensing av vann ved flere små barnehager. Vår målsetting er at alle våre barnehager og skoler skal være godkjent fra Gjøvikregionens helse og miljøtilsyn innen utgangen av Tilslutt vil jeg som enhetsleder takke for alle innspill fra de ulike enheten, og ikke minst en takk til de andre på enheten som har tatt et skikkelig tak for å planlegge å gjennomføre tiltak gjennom krisepakka. Kort om noen enkelte tiltak. (fullstendig liste er tilgjengelig på Nordre Land kommune sine hjemmesider) Torpa barne- og ungdomskole (Opprustring av toaletter, maling og gulvbelegg) Barnehager (Ventilasjon og vannkvalitet) Kirke (Ombygging av bårehus Østsinni) Korsvoll (Ventilasjon) Dokkahallen (Vinduer og dører) Psykiatri (ny kontorlokaler) Brannforebyggende tiltak, HMS, låsesystemer, EL-tavleoppgradering (Gjelder mange bygg)

19 19 DEMENS NYTT! Tekst: Irenke Aaberg I løpet av det siste halvåret har vi vært en gruppe som har jobbet med et forprosjekt i forhold til å tenke nye alternative boformer for demente. Dette arbeidet er nå avsluttet og vi har kommet med forslag til fire alternativer. Det er blant annet å samle demensomsorgen på Korsvoll, det vil si å bygge ut slik at det blir plass til flere omsorgsleiligheter og dagavdeling. En annen mulighet er å bygge ut enten ved sykehjemmet eller ved LOS slik at tilbudet blir i nærheten av eksisterende tilbud. Det beste alternativet hadde selvfølgelig vært et nytt tilrettelagt bygg for demente, men dette vil også sannsynlig bli den dyreste løsningen! Det skal nå jobbes videre med disse alternativene, så da blir det spennende å se hvordan demensomsorgen utvikles her i kommunen. Det vi vet med sikkerhet er at gruppen med eldre vil øke i tiden fremover og at eldre personer med demens vil øke tilsvarende. Demensteamet har også hatt jevnt med oppdrag siden det ble startet opp. Det har vært en blanding av hjemmebesøk hvor deler av demensutredningen blir foretatt og veiledning av pårørende som står oppe i situasjonen. Henvendelser har kommet fra fastlege, hjemmesykepleien eller fra pårørende som har en mistanke om at det kan være en demenssykdom i startfasen. Demensteamet har en egen brosjyre som ligger inne på kommunenes hjemmesider. Endringer i faggruppe Service, informasjon og forvaltning. Tekst: Anne Marit Tangen Eng Faggruppa service, informasjon og forvaltning (SIF) består av følgende arbeidsområder: - Sentrumsservice - Fellestjenesten - IKT Sentrumsservice og Fellestjenesten ble etablert allerede i 1995 og spesielt førstnevnte har blitt en kjent avdeling blant våre innbyggere og besøkende. Verden er i stadig utvikling og endring og vår organisasjon/ansatte må være tilsvarende endringsorienterte. Faggruppe SIF velger derfor å gjøre noen organisasjonsendringer for å imøtekomme nye og økende krav innenfor følgende fagfelt. Sentralbordet har de senere år vært stasjonert i resepsjonen på Landmo, men dette vil i løpet av høsten bli flyttet til Sentrumsservice og bli en del av faggruppe SIF. Vi skal i gang med å lage en overordnet arkivplan. Dette blir en plan som gir retningslinjer for behandling av all informasjon og dokumentasjon i organisasjonen. Dette blir en omfattende plan som vil berøre hele organisasjonen, men gode arkivrutiner er viktig for å både ivareta rettslige forhold og som historisk dokumentasjon. Et annet viktig område er beredskap. Med god beredskap er vi godt forbredt dersom det skulle oppstå en ulykke eller katastrofe. Flommen som rammet distriktet for et par år siden viste oss at ting skjer utrolig raskt. Vi må derfor bruke mer arbeidsinnsats innen dette fagfeltet bl.a. for å ivareta skjerpende krav fra staten. En del av beredskapsarbeidet er å foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I korthet går dette ut på at en er oppmerksom på risiko og vanskeligheter som kan oppstå på forhånd og slik at man kan iverksette tiltak før situasjonen oppstår. Forts. siste side.

20 20 Det er økende krav til at vi skal døgnåpent via elektroniske tjenester. Sentrale myndigheter har som mål at norske kommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggeridialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Dette krever økt fokus på digital kommunikasjon og da ikke minst når det gjelder våre nettsider. Det er her viktig å merke seg at hele organisasjonen har et felles ansvar for at våre nettsider er oppdatert og så informative som mulig. Med bakgrunn i de nye fokusområdene vil du derfor se noen av oss i faggruppe SIF innenfor nye fagfelt utover høsten. I tillegg til emnene som er nevnt ovenfor har vi også flere it-prosjekter gående. Disse vil i større eller mindre grad berøre hele organisasjonen. Når dette leses har vi også gjennomført Same- og stortingsvalget Dette krever ikke ubetydelig med ressurser fra start til mål. Til slutt skal vi heller ikke glemme deg daglige maskineriet som må gå sin gang for at organisasjonen skal kunne fungere. INFORMASJON FRA REDAKSJONEN: Redaksjonen består av: Karin Lium Kai Olaf Nybo Karin Vestrum Werner Sveum Wenche Eimann som koordinerer Skrivefrist for juleutgaven er 20. november. Innlegg bes sendt pr. e post til: wenche.eimann@nordre-land.kommune.no