kystglimt Ein tur på Murmansk side Norsk AIS-satellitt vekker internasjonal oppsikt Fyrgutta på Svenner Startskudd for OU2

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 3 / 2010 Ein tur på Murmansk side 10 og 11 Norsk AIS-satellitt vekker internasjonal oppsikt Side 4 Fyrgutta på Svenner Side 6 Startskudd for OU2 side 8 og 9

2 Kystdirektørens hjørne 1 2 Fornyelse av rederiet Forsidefoto: Olav Helge Matvik Rustholker er ikke noe vakkert syn, og gir heller ikke assosiasjoner til sjøsikkerhet. Men så lenge rustholkene er godkjent av våre venner i Sjøfartsdirektoratet, og så lenge rederne er villige til fortsatt å holde dem flytende, så tøffer de gamle sliterne langs kysten. Men også for disse er det til slutt bare én utgang. Det vet ikke minst rederne som må grave dypere og dypere i pungen for å innfri kravene om sjøsikkerhet. Også for meg har dette vært en del av virkeligheten i arbeidet mitt. Kystverket Rederi har ti arbeidsfartøyer og tre hjelpefartøyer. Med et par, tre unntak er alle godt over tretti år. Det er ikke småpenger vi betaler i vedlikeholds- og verkstedutgifter for å kunne ha dem i tjeneste. For noen er grensen nådd. Det er derfor med lettelse jeg konstaterer at vi nå er i gang med en nødvendig og etterlengtet fornyelse. Det første nye hjelpefartøyet er levert og i full drift. Før utgangen av 2010 regner jeg med å ha skrevet kontrakt på vårt første nye hovedfartøy og opsjon på ett hovedfartøy til. For fyr- og merkearbeidet langs kysten er dette viktig. Og for oljevernberedskapen vil dette få positiv betydning, siden fartøyene skal utstyres til å ta slike oppdrag når oljen truer. Hvis fornyelsen av rederiet fortsetter, betyr det en styrking av Det aller viktigste er at det vil være med på å styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen. Driften blir effektivisert, operasjonene blir sikrere, mindre penger går til drift og vedlikehold, og bekvemmelighetene for mannskapene blir slik de bør og skal være. For et par år siden hadde en av mannskapet i en av våre eldste båter lagt seg på køya for å sove mens båten lå til kai i Bodø. Plutselig i søvne hørte han et svakt rop om hjelp, stormet ut av lugaren og fikk berget en nattevandrer som var havnet i sjøen et stykke unna der båten lå fortøyd. Dette hadde ikke skjedd hvis stålplata i skroget ikke var så tynnslitt av rust, for da hadde jeg ikke våknet av ropet om hjelp, var bergingsmannens sindige kommentar. Dette er nok det eneste eksemplet jeg som kystdirektør finner, som taler imot en fornyelse av båtene i Kystverket Rederi. Deepwater Horizon gir nyttig lærdom Dersom noe lignende skulle skje i Norge, ville vi også være avhengige av internasjonal bistand, sier seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo i Kystverkets beredskapsavdeling. Tekst: Ane Eide Kjærås Foto: US Coast Guard, Allmaritim og Ole Kr. Bjerkemo I slutten av juli var Bjerkemo, sammen med 14 andre representanter fra ulike land og organisasjoner, i Louisiana i USA for å lære av arbeidet etter oljekatastrofen i Mexicogulfen, samt bidra med egne erfaringer og kompetanse. Det var gjennom den norske ambassaden i Washington at Kystverket fikk tilbud om å være med i en internasjonal observatørgruppe i forbindelse med oljeutslippet fra Deepwater Horizon. Oljeoperatøren BP og ameri kanske myndigheter har fått bistand til oppryddingsaksjonen gjennom personell, fartøy og oljevernutstyr fra en lang rekke nasjoner. Kystverket har blant annet bidratt med flere oljelensesystemer. Norge har gjennom Kystverket inngått til sammen seks internasjonale bistandsavtaler som gjelder oljevernberedskap. Dette samarbeidet sikrer oss tilgang til personell og utstyr dersom vi skulle få en situasjon på norsk sokkel som krever ressurstilgang ut over det vi har i den nasjonale beredskapen, forklarer Bjerkemo. God organisering Som følge av omfanget av ulykken i Mexicogulfen ble det bestemt at det skulle etableres en såkalt Unified Area Command (UAC) for hele aksjonen. Dette innebærer at BP og amerikanske myndigheter har felles aksjonsledelse, men også at myndighetene kan overstyre BP. UAC holder til i New Orleans i Louisiana. Det er i tillegg etablert regionale aksjonsorganisasjoner, kalt Incident Command Post (ICP), i alle de involverte statene. En ICP er også etablert i Houston, Texas. Alle forhold tilknyttet brønnen og logistikken rundt arbeidet med denne følges opp fra Houston. Jeg har stor tro på organiseringen etter UAC-prinsippet. Dette medfører at man kan utnytte hele nasjonens kompetanse og ressurser under én felles ledelse, forteller Bjerkemo. Omfattende tiltak Utslippet i Mexicogulfen har ført til at fire stater er berørt av utslippet. Disse er Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida. I følge amerikanske myndigheter er anslagsvis 900 kilometer vanlige lenser og 2500 kilometer med absorberende oljelenser lagt ut. I en periode var opptil mennesker og cirka 8000 fartøy involvert. Det er registrert større og mindre oljepåslag på om lag 1000 kilometer med strender. Oljeverntiltakene som er iverksatt er svært omfattende. Man har også bekjempet oljen ute i selve Mexicogulfen, i nærheten av utslippstedet. I tillegg til mekanisk opptak av olje er det iverksatt om fattende bruk av dispergeringsmidler. Det ble tilsatt dispergeringsmidler direkte i utslippskilden. Anslagsvis 4000 kubikkmeter med dispergeringsmidler ble påført brønn strømmen. I tillegg til dispergering av kilden er det gjennomført en omfattende bruk av tilsvarende midler fra fly. Anslagsvis 3000 kubikkmeter med dispergeringsmidler er påført om lag 3000 kubikkmeter fra fly.. Brenning av olje i åpen sjø har også vært omfattende. Totalt 411 kontrollerte avbrenninger er gjennomført. Dette er en metode som har vært kjent i over 20 år, men da særlig for bruk i arktiske strøk. Hvilke konsekvenser bruken av dispergeringsmidler og brenning har hatt på det ytre miljø er usikkert, men vi er kjent med at dette følges opp i flere prosjekter. Disse vil vi følge nøye, sier Bjerkemo. Verdifull lærdom Bjerkemo forteller videre at det nok vil ta flere år før en kan trekke endelige konklusjoner etter tiltakene som er benyttet. Han er likevel klokkeklar på at reisen til Louisiana var nyttig. Vi deltok i svært nyttige diskusjoner og det vi fikk se i felten ga verdifull informasjon og viktig læring som vi bør følge opp. Beredskapsdirektør Johan Marius Ly er også glad for at Kystverket fikk anledning til å delta i den internasjonale observatørgruppen. Vi skal bruke erfaringene fra dette besøket, erfaringene fra andre som har vært i innsats i området, samt gjennomgå relevante rapporter for å se hvilken lærdom vi kan trekke ut av denne hendelsen og dermed styrke vår nasjonale beredskap, sier han. Kystvekets Ole Kristian Bjerkemo, sammen med leder for SCAT-arbeidet i Louisiana, Ed Owens. Dispergering som metode Oljeselskapet BP og amerikanske myndigheter har i stor grad benyttet seg av dispergeringsmidler i forbindelse med oljelekkasjen fra Deepwater Horizon i Mexicogulfen. I Kystverkets beredskapsavdeling forbereder man arbeidet med å etablere en statlig dispergeringsberedskap. Tekst: Ane Eide Kjærås Påføring av dispergeringsmiddel fører til at oljen brytes ned til små oljedråper, som blandes ned i vannmassene. Når mindre dråper dannes blir en større overflate av oljen tilgjengelig for nedbrytning. Dette gjør oljen lettere nedbrytbar for mikroorganismer. Dispergert olje vil fortynnes, og etter hvert brytes ned av oljespisende bakterier som finnes i marint miljø. Dispergeringsmiddel som brukes i Norge er testet for giftighet og effektivitet. Midler som benyttes har lav giftighet, og er mindre giftig enn selve oljen. Det finnes forskjellige dispergeringsmidler som er spesialtilpasset for ulike oljetyper. Bruk av dispergeringsmidler er regulert i en egen forskrift. Dispergeringsmidler kan brukes der dette er forhåndsgodkjent av Klima- og forurensningstilsynet (KLIF). For andre tilfeller må Kystverket godkjenne bruk. Før bruk av dispergeringsmidler skal det alltid vurderes om dette er det tiltaket som totalt sett gir minst miljøskade og at de operative betingelser for å få gjennomført en vellykket dispergeringsaksjon er oppfylt. Forbehold Ved en dispergering må en rekke forhold vurderes, som blant annet mengde fugl i område, gyteområder, oljens dispergerbarhet, vindforhold, påføringsmetoder (fly, helikopter eller fra båt) og tilgang til overvåkning under og etter en dispergeringsaksjon. Riktig dispergering kan føre til at sjøfugl skånes for olje på vannoverflaten og kan også forhindre at oljen strander i sårbare områder. Samtidig vil 1: I alt 411 kontrollerte avbrenninger av olje er gjennomført i forbindelse med katastrofen. Konsekvenser ved brenning følges opp. 2: Norsk oljevernutstyr i bruk i Mexicogulfen dispergering føre til at oljen blandes ned i vannmassene, noe som kan være uheldig for marine organsimer. Særlig fiskeegg og fiskelarver er sårbare for olje. I gytetiden bør en derfor ikke dispergere. Dispergeringsmidler virker best på oljer med lav viskositet (seighet). På tungolje/bunkersolje er dispergering ofte ikke så effektivt. Noen oljetyper har et svært kort tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler. Utslipp fra skipstrafikk skjer ofte nær land, og dispergeringsmidler bør ikke brukes i grunne vann, og der det er dårlig vannutskifting. Økt kunnskap Dispergering som primærmetode under oljevernaksjoner har sjelden vært brukt i Norge. I 2006 ble dispergering benyttet på Draugen-feltet i forbindelse med et utslipp av råolje. Operatørselskapet Shell dispergerte da ved hjelp av fartøy. Denne hendelsen viste at påføring av dispergeringsvæske fra fartøy ofte kan være mer egnet enn fra helikopter. I 2010 var det en mindre hendelse på Esso Slagentangen i Vestfold, hvor dispergeringsmiddel ble benyttet. Seniorrådgiver Hilde Dolva i Kystverkets beredskapsavdeling forteller at det de siste tiårene har kommet nye typer midler som er mer effektive og mindre giftige. Det er også utviklet nye og mer effektive påføringssystemer. Vi har også fått mer kunnskap om langtidseffektene av denne metoden. Ikke minst vil hendelsen i Mexicogulfen hvor dispergering er benyttet i betydelig grad, lære oss mye, sier Dolva. KYSTGLIMT I side 2 KYSTGLIMT I side 3

3 Skutt opp i juli: Norsk AIS-satellitt vekker internasjonal oppsikt AIS-Sat 1 er en nanosatellitt på 20 x 20 x 20 cm. Satellitten veier kun 6 kg og er formet som en kube. Teknologien er norskutviklet og den ble skutt opp 11. juli i år. AIS Det automatiske identifikasjonssystemet AIS er i dag et viktig hjelpeverktøy i trafikkovervåkingen langs norskekysten. Alle passasjerskip, alle lasteskip over 300 brutto tonn og alle fiskefartøy over 45 meter er i dag pålagt å ha det automatiske identifikasjons systemet AIS om bord. AIS-meldinger fra skip inneholder dynamisk (posisjon, kurs, fart), statisk (identitet, type fartøy), samt seilasrelatert (destinasjon, last) informasjon Kystverket er ansvarlig for driften av det nasjonale landbaserte AIS-nettverket bestående av AIS-basestasjoner lokalisert på 39 steder langs norskekysten. Stasjonene har en rekkevidde på opptil 40 nautiske mil. Lett i vekt lett å transportere lett å montere. Ein liten revolusjon for dei som skal handsame stengene. Dei gamle lanternene med skap og batteri veide 120 kilo, og sjølve stålstanga Utbetrar farleia ved Solund Kystverket gjennomfører eit større utbetringsarbeid for å gjere farleiene i Sogn og Fjordane tryggare. Farleisprosjekt skal i hovudsak betre sjømerkinga i den mest vêrutsette delen av Solund kommune: Kolgrov, Notøy, Indrevær, Husøy og Utvær. 1 Kystverkets AIS-satellitt, som ble skutt opp i juli, gir unik dokumentasjon om skipstrafikken i nordområdene. Den norskutviklede, høyteknologiske satellitten vekker også betydelig internasjonal oppmerksomhet. Tekst og foto: Peter St. Lindholm Tekst: Sveinung Nedregotten Illustrasjoner: Kystverket / Norsk Romsenter Vi ser allerede stor nytte av satellitten. Rekkevidden ut fra kysten blir mye større enn gjennom våre 39 landbaserte basestasjoner, som har en rekkevidde på rundt 40 nautiske mil. Med satellitten blir rekkevidden ubegrenset og vi får et mye bedre bilde av skipsaktiviteten i nord, blant annet rundt Svalbard, der vi tidligere måtte basere oss bare på informasjon fra to basestasjoner, sier direktør i Kystverkets sjøsikkerhetsavdeling Arve Dimmen, Satellitten, som ble skutt opp fra India i juli, går i en bane som går nesten fra pol til pol i rundt 600 kilometers høyde. Stor høyde gir lang rekkevidde og satellitten kan derfor observere over store havområder. Stor verdi Hovedredningssentralen og andre nødetater vil få stor verdi av dataene fra satellitten, som gjør det lettere og raskere å finne skip som er i nød eller trenger assistanse, samt å lokalisere nærliggende skip som kan bistå. Snart vil satellittdataene inngå i det vanlige distribusjonssystemet for AIS-data, AIS online. Da vil over 700 brukere fra mange offentlige etater i Norge få glede av dette. Ved siden av å være nyttig ved søk- og redningsoperasjoner vil dataene fra satellitten også kunne brukes inn mot overvåkning av transport av farlig last og miljøhendelser, sier Dimmen og fortsetter: På sikt kan man tenke seg helt andre bruksområder, som for eksempel skipsovervåkning og sikkerhet i forhold til skip i sjørøverområdet utenfor Adenbukta eller i andre konfliktområder. Mulighetene er mange, sier Dimmen. Hvem står bak? Det er Norsk Romsenter som eier satellittprosjektet, mens Kystverket eier AIS-dataene som produseres. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært ansvarlig for den tekniske gjennomføringen. I tillegg har flere norske bedrifter vært involvert i arbeidet. Totalkostnaden på 30 millioner kroner er betalt av Næringsdepartementet. AIS via satellitt er i og for seg ikke nytt. Men tidligere har man plassert AIS-mottakere og sendere på større kommunikasjonssatellitter. Vår satellitt er en ren AISsatellitt. Den er enkel og liten, bare 20 x 20 x 20 cm, men likevel spekket med høyteknologi, sier en stolt Arve Dimmen. Det er også gledelig at teknologien bak satellitten er norskutviklet. Hele prosjektet er en suksess, og dette er bra for norsk leverandørindustri, sier Dimmen. Satellitten har utvidet dekningen av AIS betraktelig og dermed er det lettere å holde oppsyn med skipstrafikken i nordområdene. Norge som foregangsland Suksessen har også gjort at AISSat-1, som satellitten heter, har vakt betydelig interesse internasjonalt. Den europeiske romorganisasjonen ESA har allerede engasjert FFI og norsk industri i en studie om en AIS-satellittløsning for hele Europa. Satellitt-AIS er også interessant for andre land som Canada og USA. Dette er en viktig del av framtidens overvåkning for havområdene, forteller Dimmen, og henviser først og fremst til dekningsområdet som satellitten har i forhold til vanlige basestasjoner. Busetnaden i Solund kommune er den som ligg lengst vest i Noreg ein busetnad som er spreidd over mange øyer utan fast samband. All transport personar og varer må såleis gå sjøvegen. Utanom den offentlege kommunikasjonen med ferjer, hurtigbåt, ambulansebåt og fraktebåt, er det mykje trafikk med privatbåtar her. Fleire av leiene er ekstremt utsette for vêr og vind, og er difor ekstra avhengige av gode navigasjonsmerke for å tryggje seglinga. Forskar og utviklar Kystverket jobbar jamt med å utvikle sjømerke som best dekkjer dei sjøfarande sine behov for navigasjonshjelp. Alternative lyskjelder, straumtilførsle og bruk av nye, hardføre materialar er blant satsingsområda. I tillegg har Kystverket fokus på at navigasjonsinstallasjonane skal vere miljøvenlege, ha lang levetid og vere enkle å jobbe med. Ny teknologi Årets utbetringsarbeid i Sogn og Fjordane tek i bruk heilt ny teknologi både hurtigbåtmerke med indirekte belysning, nye lanterner med betre lyskjelde, innebygd batteri og solcellepanel, og meir miljøvenlege materialar. Merke-stengene som no vert sett ut, er også lettare og meir bøyelege enn tidlegare. Det er gjort for å gjere skadane på farty minst mogleg om dei skulle renne på dei. Dei nye stengene er satt ut, men lanternene blir først montert på no i august, så tilbakemeldingane om nytta kjem først om nokre veker, seier Bjørn Drabløs, avdelingsleiar ved Senter for Farlei, fyr og merker (FFM) i Men vi har allereie fått positive reaksjonar frå brukarar, og frå arbeidsfolka på Kystverkets farty MS Ona. Betra merking av ei heil farlei Det er ei heil farlei som no får ny merking. Forbetringsarbeidet er ein del av prosjektet Hurtigbåtmerking Sogn og Fjordane For dei sjøfarande vil bruken av dei nye stengene og den nye lanterna gje betre oppmerking enn ved bruk av dei tradisjonelle merka. Det er Kystverket Vest som er oppdragsgivar for prosjektet. Utvikling og planlegging er gjort av avd. FFM, mens det praktiske arbeidet er det Edgar Ådnanes og MS Ona, Kystverket Rederi som står for. Merkeplanen omfattar: 17 hurtigbåtmerke med indirekte belyst merke med solcelledrift 22 lanterner med solcelledrift (ny type) 20 merkestenger (ny type) I tillegg vil ca. 30 merkestenger bli fornya Samla vil Kystverket bruke om lag 9,5 mill. kroner på oppgradering av merkesystemet i området. Kronglete lei mellom holmar og skjær treng god merking. Det sørgjer Kystverket for no i sommar. KYSTGLIMT I side 4 KYSTGLIMT I side 5

4 1 Fra venstre Håkon Kristensen, André Askjem og Eirik Gulsrud tar en velfortjent pust i bakken under økta på Svenner fyr. Befaringen ble gjennomført med kystvaktskipet KV Svalbard. Halvard Pedersen (Sysselmannen), John Morten Klingsheim (Kystverket), Tore Vevik (Kystverket), Per Kyrre Reymert (Sysselmannen), Dag Vongraven (Norsk Polarinstitutt), Bjørn Schjerven (KV Svalbard) deltok på toktet. Vurderte nødhavner på Svalbard Forskningsprosjektet MarSafe befarte i august mulige nødhavner på Svalbard. I tillegg til Kystverket og MARINTEK, deltok Sysselmannen på Svalbard, Norsk Polarinstitutt og Direktoratet for naturforvaltning. Tekst: Anne Grethe Nilsen Foto: MarSafeprosjektet I løpet av toktet valgte deltakerne ut 35 steder som vurderes som egnede nødhavner. I forbindelse med lokalitetene har prosjektet beskrevet nautiske og beredskapsrelaterte forhold, samt gjort vurderinger av mulige interessekonflikter knyttet til naturmiljø, naturressurser, kulturminner og befolkningsrelaterte forhold på Svalbard. Fyrgutta på Svenner Prosjektet testet også ut tekniske kommunikasjonsforhold og vurderte behov for kartlegging av sjø-områder knyttet til de aktuelle nødhavnene. En dag i slutten av juni nærmer jeg meg Svennerlandets arkipel i båt, og oppdager med forskrekkelse at fyrtårnets kropp ser ut til å ha fått skarlagensfeber. Det robuste tårnet har flammeflekker over hele seg. Eller har der vært taggere på ferde? Ved nærmere øyesyn kunne jeg trygt konstatere at pasienten er under kyndig legebehandling. 2 3 Et nyttig beslutningsstøtteverktøy Rapporten Arctic Marine Shipping Assessment 2009, fra Arktisk råd, viser til akutt forurensning fra skip som en av de største truslene mot miljøet i nordområdene og at det er et behov for nødhavner i arktiske farvann. Tekst og foto: Peter St. Lindholm Legene er tre av Kystverkets menn: Håkon, André og Eirik. De har som jobb å gi pleie og omsorg til fyrtårn, lykter og staker og tar seg av både innvortes og ut-vortes sykdommer. Både utdanning og erfaring gjør dem godt rustet for jobben. Håkon Kristensen (47): Fra Hvasser. Tre års fartstid i etaten. Lagleder. Fagbrev elektro. Håkon har stor kjærlighet og respekt for havet generelt, og ytre Oslofjord spesielt. Med etatens turnusordning har han 26 uker fritid i året, og da bedriver han fiske og hummerfangst med selvsnekra teiner. André Askjem (47): Fra Nøtterøy. Tre års fartstid i etaten. Fagbrev elektro. Også lagleder. En kystmann av kropp og sjel. André jobber på sitt frihalvår med restaurering av trebåter. Eirik Gulsrud (26): Fra Arendal, lengst fartstid av de tre; ferievikar siden siste året på ungdomsskolen ti år. I skoleåret studerer han arkitektur ved Kongelig Dansk Kunstakademi. Disse karene opererer ofte ytterst i havgapet mot Skagerrak, og opplever mye som landkrabber bare kan lese om. Å sitte en kveld, mens pipa til Eirik gløder i halvmørket, og høre disse karene fortelle om episoder de har opplevd er i seg selv en opplevelse. Historier som: Den gang vi fant en puddel drivende langt utpå, med land knapt synlig i noen retning, sårt klynkende, men med redningsvest og det takknemlig puddelblikket når jeg løfta den ombord. Den hadde falt overbord fra en motorcruiser i multimillionklassen. Bikkja kom vel tilbake til sine flaue, men lykkelige eiere. Ekteparet som ble funnet i stiv kuling mellom Sverige, Norge og Danmark, med motorstopp, på god vei rett vest. De hadde dørja tidlig vårmakrill og hadde gått tom for bensin. De takknemlige blikka som vi da får, når de er pakka inn i tepper og varmer seg på en rykende kopp kaffe, er rikelig lønn for strevet Han som hadde tatt seg ut på isen godt utfor Svenner Fyr på moped for å pilke torsk. Han dro den ene ruggen etter den andre i konsentrert uvitenhet om at isen brakk opp og at han til slutt sto og fiska på et isflak. Heldigvis fant han mobildekning, og etter hvert kom helikopter fra Rygge. De fant mannen og firte ned ei korg. Til flyger og kranførers store overraskelse var første ladningen opp 20 kilo fersk torsk! Arbeidslag Hvasser jobber med sjømerker, fyrlykter og fyrstasjoner. Disse karene har vært rundt på de 280 installasjoner fra Indre Oslofjord til Svenskegrensa og Nevlunghavn. Nå ruster de opp jerntårnet på Svenner fyrstasjon. Her slipes det, rustbehandles og males iherdig. Tårnet, som i sin nåværende form har stått her siden 1900, rustes for nye påkjenninger. Før turen for de tre går videre til nye oppgaver i skjærgården. 1: Et omfattende arbeid må til for å sikre støpejernstårnet mot rust i 20 nye år. 2: Utsikten fra tårnet er mektig og stemningsfull 3: Prisme-kunst: Den store fyrlinsa med sin lille lyskilde (oppå kassa i øvre bildekant). Denne pæra gir lys nok til prismelamellene som forstørrer lyssignalene som slynges 17,8 nautiske mil ut over havet. Befaringen har gitt et godt grunnlag som vil oversendes til Kystverkets beredskapsavdeling, og kunne benyttes som et beslutningsstøtteverktøy dersom hendelser oppstår på Svalbard. Implementering av nødhavnlokalitetene i Kystverkets beredskapsplanverk vil være et viktig tiltak for å øke sjøsikkerheten i nordområdene. Forhåndsvurderingen av nødhavner på Svalbard er en del av Kystverkets samlede gjennomgang av nødhavner for norskekysten. Tilsvarende vurderinger blir også gjennomført for fastlands-norge. MarSafe prosjektet jobber for å identifisere brukerbehov og teknologiske muligheter for å fremme trygge og effektive operasjoner i nordområdene. I prosjektet deltar 18 bedrifter og organisasjoner fra offentlig og privat virksomhet. Prosjektet, som startet opp i 2008, er ledet av Marintek og vil gå frem til KYSTGLIMT I side 6 KYSTGLIMT I side 7

5 Bruk september til en bred organisasjonsdebatt i Kystverket! Utviklingsstaben har skrevet et relativt kort diskusjonsnotat som sendes ut i organisasjonen i september. Notatet peker på en del utfordringer det er viktig å ta tak i uten å ta stilling til løsningsalternativene. Det stiller i stedet flere spørsmål som kystdirektøren ønsker debatt om. Diskusjonsnotatet er ment som utgangspunkt for en bred organisasjonsdebatt. Driftsenhetslederne er ansvarlige for å gjennomføre prosessen for sin enhet. Hver region, rederiet og avdelingene og stabene i HK sender sine innspill til kystdirektøren innen 4. oktober. Etter at innspillene er kommet inn, vil kystdirektøren utforme et forslag som sendes på høring i november. 1 Fase 2 omhandler sentrene, beredskapsavdelingen og rederiet Særlig linjestruktur, oppdragsansvar og oppfølging overfor sentrene er viktige avklaringer i andre fase. Organisasjonsstrukturen med nasjonale sentre ble valgt i 2001/2002. Siden da er HK styrket både ressurs- og kompetansemessig, og forutsetningene for eksisterende styring og organisering er på mange måter endret. Det er på tide å sjekke ut om styring og utnyttelse av sentrene er optimal ut fra HKs nye overbygning. Hvordan løser vi de desentraliserte oppgavene på en god måte samtidig som vi etterstreber en enkel organisering og en tydelig forvaltningsinndeling av etaten? 2 Oppstart av OU-diskusjoner om beredskapsavdelingen torsdag 2. september i Horten. OU 2010 fase 2 sparkes i gang Vi møter stadig økende forventninger og krav til hva Kystverket skal levere. For å sikre oss fortsatt troverdighet må vi hele tiden ha fokus på om vi løser oppgavene på den beste måten, understreker kystdirektøren. Vi må forbedre Kystverkets styringssystemer, organisering og samhandling for å imøtekomme de økte forventningene. Derfor ble OU 2010 iverksatt. Nå står fase 2 for tur. Tekst: Anne Berit Støyva Emblem Foto: Ane Eide Kjærås/ Gro Kibsgaard-Petersen Første fase i OU 2010 tok for seg Hovedkontorets organisering og resultatene ble iverksatt før sommeren. Det er ennå for tidlig å forvente synlige effekter av ny organisasjonsstruktur i HK, men jeg har et klart inntrykk av at vi har gjort noen riktige grep, sier kystdirektøren. Andre fase i OU 2010 vil se på styringslinjer mellom HK og regionene, sentrene og rederiet. Kystverket har en komplisert organisasjon. Det er utfordringer i dagens modell knyttet til HKs styring av og samhandling med både regionene, sentrene og rederiet. Ryddighet rundt forvaltningsnivå og klar rolleforståelse er en forutsetning. Jeg ønsker meg en organisering av Kystverket som er lett forståelig både internt og eksternt, sier kystdirektøren. Fase to tar opp både styring og organisering. Dersom svakheter kan endres ved bedre styring, er omorganisering mindre aktuelt. Kanskje er det bare behov for å tydeliggjøre og i større grad følge de styringssystemene som allerede er besluttet? Hovedmål for OU 2010 fase 2: Tydelig direktoratsrolle Sterk styring og tydelig resultatansvar Klare forvaltningsnivå God samhandling og effektiv, målrettet bruk av ressursene God utredningsevne Hva vil vi med OU 2010? Organiseringen vår skal fremme effektive prosesser, samarbeid og koordinering i og mellom enhetene. Den skal best mulig gjøre oss i stand til å nyttiggjøre totalkompetansen og løse jevnlige og nye oppgaver med de ressurser, tid og kompetanse vi har til rådighet. Vi har behov for et klarere skille mellom Kystverkets ulike forvaltningsnivå mellom regionene, sentrene og HK. Styringsmessige og organisatoriske grep kan bidra til å tydeliggjøre HKs direktoratsrolle. Vi må sikre oss at måten vi styrer på bidrar til at vi oppnår Kystverkets resultatkrav. HK bør enda tydeligere prioritere etatsstyring, strategiutvikling, langtidsplanlegging og plankoordinering for å optimalisere produksjonen på regionnivået. Kystverket opplever stadig flere, større og mer komplekse plan- og utredningsoppgaver. Derfor må vi styrke både utredningskompetansen og -kapasiteten. Beredskapsdirektør og rederisjef ser frem til en fruktbar diskusjon om beste løsning på organisering og styring av sine enheter. Arkivbilde. PROSESS FOR FASE 2 Diskusjonsnotatet sendes ut i etaten tidlig i september Prosess i driftsenhetene under ledelse av driftsenhetslederen Driftsenhetene sender innspill innen 4. oktober Kystdirektøren vurderer innspill og utarbeider forslag innen 1. november Høringsprosess i driftsenhetene Driftsenhetene sender høringsuttalelser innen 17. november Kystdirektøren utarbeider sitt endelige forslag Kontaktmøte tidlig i desember. Beslutning Oppgavetilfanget og organiseringen av beredskapsavdelingen er også et viktig organisasjonsspørsmål. Bør vi søke en organisasjonsmodell for BEA som tydeligere skiller mellom direktoratsoppgaver, driftsoppgaver og aksjonshåndtering? Vi ser frem til å se nytt på organiseringen og oppgavefordelingen i beredskapsavdelingen og hvordan vi kan utnytte Kystverkets totale kompetanse bedre, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly. I OU fase 2 ønsker kystdirektøren også å diskutere rederiets styrings- og bestillingssystem. Her bør det også diskuteres hvorvidt Forsyningsenheten bør innlemmes i rederiet eller evt. andre steder. Rederiet ser på OU Fase2 med interesse. Det blir nyttig å se på ansvarsfordeling, myndighetsgrenser, styring og oppfølging av sentrene, sier rederisjef Sven Martin Tønnessen. Innen fagfeltet navigasjon er det pekt på en del slike utfordringer. Det vil være bra å få gjort gode avklaringer for å optimalisere både arbeidet og resultatene. Vi ser derfor at høringsrunden i september blir veldig viktig, sier rederisjefen. Merk: Der foreligger ikke et forslag man skal ta stilling til, men et diskusjonsnotat. September er tiden for diskusjon om organisering og styring i organisasjonen vår. Bruk anledningen! Mer om OU2010 trinn 2 finner du via link i høyre kolonne på intranettforsida. Der finner du også spørsmål som kan brukes som grunnlag for diskusjonene om styring og organisering som skal finne sted i hver enkelt enhet i september. Ellers vises det til Kystsak 10/ Her ligger også faktakartlegging fra det enkelte senter og BEA. 1: Piknik på Holmenvær. Med på turen, f.v.: Harald Petersen (båteier og skipper), ordfører Fred Flakstad, Magnus Rørvik, Eivind Johnsen, Reidun Flakstad og Tone Sivertsen. 2: Bare grunnmuren er igjen etter bosetningen på øya. Torfinn Zakariassen i blomsterenga som har vokst frem siden. Historiske Holmenvær På en liten øygruppe i det åpne havet utenfor Senja ligger det som på slutten av 1800-tallet var et av Norges største fiskevær. En gruppe kystverkansatte tok i sommer turen i historiske fotefar. Tekst/foto: Torfinn Zakariassen På ei øygruppe noen nautiske mil fra land, lå det et fiskevær der det i århundrer ble drevet fiske. De siste årene av 1800-tallet deltok over 100 fartøyer. På denne øygruppen, med en størrelse på cirka to dekar, bodde det i perioder over tusen mennesker. Fiskeværet var da et av Norges største. På grunnlag av disse opplysninger dro Kystverket, med Torsken kommunes ordfører som guide til Holmenvær. Målet var å bli enda bedre kjent med deler av Kystverkets historie Etatens forløpere har bidratt med både havne- og moloutbygging på stedet, som tidligere hadde både fiskemottak, trandamperi, sykestue, handel, bedehus, bakeri og gårdsdrift. Etter hvert kom også det tekno logiske framskritt, herunder båtmotoren. Det ble enklere å komme seg til fiskefeltene fra Senja, og fiskeværet hadde utspilt sin rolle. I 1941 ble den siste driften lagt ned og holmene lagt øde. Holmenvær er nå vernet område, og benyttes kun som friluftsområde for Senjaværingene. Befaringen til Holmenvær etterlot inntrykk hos kollegene. Fordums levende fiskevær har lagt igjen få spor. Men molo og kaianlegg kunne beskues. Og slik kunne man tenke seg til hvordan stedet må ha syda av liv. Stedet minner oss også om at teknologisk utvikling får ringvirkninger og at alt har sin tid. KYSTGLIMT I side 8 KYSTGLIMT I side 9

6 Rust-kjempen som snart er historie På finnmarkskysten pågår eit spektakulært kystverkprosjekt; fjerninga av vraket Murmansk. Noregsopphaldet nærmar seg slutten for den raudbrune kjempen. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Pass på kvar du trakkar! Beskjeden frå anleggsleiar Trond Søberg er både klar og tydeleg før Kystglimt skal stige ombord på det raudbrune vraket av den russiske kryssaren Murmansk. Utfordrande prosjekt Sidan julaftan 1994 har den russiske kjempen lege i fjøresteinane utanfor vesle Sørvær på Sørøya i Finnmark. Der ligg vraket på skrå, med Lopphavet som næraste nabo. No får den ikkje liggje stort lenger. Om vel eit år skal vraket vere borte. Sidan i fjor har AF Decom, på oppdrag frå Kystverket, arbeidd med fjerninga av vraket. Utfordringane har vore mange og vêret den største. To moloar er bygd for å verne mot Lopphavets røffe på verknad, og arbeidet med å omringe vraket med spunt er godt i gong. Når spuntveggane er tette skal sjøvatnet pumpast ut slik at heile vraket blir tørrlagt. I denne tørrdokka skal så vraket plukkast frå kvarandre og fraktast vekk, bit for bit. Tørrlagt neste vår Den store finalen er til våren, når vraket blir tørrlagt. Men grunnlaget for at det skal lukkast legg vi no i førekant, fortel Atle Barstad frå Kystverkets senter for utbygging. Han er etatens representant på anleggsplassen, sjølv om prosjektet sorterar under beredskapsavdelinga sin vrakseksjon. Dette er eit prosjekt der beredskapsavdelinga har vore heilt avhengige av den faglege bistanden og kompetansen vi har fått frå Kystverkets senter for utbygging, ved Atle Barstad, understrekar leiar for Kystverkets vrakseksjon, Hans Petter L. Mortensholm. Rust over alt Vel ombord skjønar vi raskt at åtvaringa frå Søberg er på sin plass. Vêr og vind på finnmarkskysten har gjennom år gjort sitt beste for å bryte ned vraket av den 211 meter lange krigsmaskinen. Rust i alle farge nyansar mellom raudt og brunt dekkjer det ein gong så stolte fartyet, og rusthola er mange, både på dekk, veggar og tak kort sagt er det rust og rusthol over alt. Ledningstumpar dinglar frå taket, trapper inne i vraket går rett ned i det mørkegrøne sjøvatnet, rekkverka er gjennom rusta og har fleire stadar losna frå festa sine. Ute på dekk står kanonstillingane med dei raudbrune kanonløpa formålslaust retta mot skyene. Dei har forlengst avfyrt sine siste salvar, rusten har nedkjempa dei. Forsiktig utforskar vi dei delane av kryssaren som er tilgjengelege og prøver å få med oss så mange inntrykk som mogleg, vel vitande om at dette sannsynlegvis er første og siste gong vi er ombord. Det er berre dei øvre dekka som ligg over vassflata. Det utgjer 5 prosent av det om lag tonn tunge fartyet, får vi opplyst. Vi er innom fleire av romma. Alle, med eitt unntak, er sterkt prega av åra ved Sørvær. Unntaket er kommandosenteret. Som ein bunker med tjukke panserstålveggar ligg det i bakkant av styrhuset dei som til ei kvar tid var der inne skulle tydelegvis klare seg gjennom dei fleste typar angrep. Då passar det godt at det er denne delen av fartyet som har klart seg desidert best gjennom rustangrepet under opphaldet ved Sørvær. Her er veggane framleis grå ikkje rustbrune og gjer at ein dannar seg eit inntrykk av korleis kryssaren ein gong har vore. Stolt av prosjektet Eg har ein god følelse for dette prosjektet. Eg merkar at det herskar ei god stemning blant dei som arbeider med vraket. Arbeidarane er stolte over å vere med på dette, fortel Barstad. Det bekreftar også anleggsleiar Søberg. Det er eit lærerikt prosjekt, men det spørs kor mykje av det vi lærer vi vil få bruk for seinare, for dette er eit unikt prosjekt. Det er ikkje sikkert fleire slike prosjekt blir gjort. Nettopp derfor er vi som arbeider med det stolte over å vere med på det, seier Søberg. At det er eit spektakulært prosjekt som vekkjer oppsikt også utanfor landegrensene vert underbygd av det faktum at National Geographic Channel vil vie ein episode av sin populære Break it down-serie på Murmansk -prosjektet. Då får heile verda eit innblikk i fartyet sin skjebne og måten det endar sine dagar. Vraket Murmansk Den utrangerte russiske kryssaren Murmansk sleit seg under eit slep frå Murmansk hamn til opphogging i India. Ferda endte i fjøre steinane utanfor Sørvær på Sørøya i Finnmark 24. desember I 2008 avgjorde fiskeri- og kystministeren at vraket skal fjernast. Våren 2009 inngikk Kystverket og AF Decom avtale om å fjerne vraket. Kontraktsummen er på om lag 240 millionar kroner (eks. mva.). I prosjektet skal det ved hjelp av spunt etablerast ein tørrdokk der Murmansk ligg. Det tørrlagte vraket skal så i 2011 rivast og fjernast. Sommaren 2012 skal moloar som er oppretta for å verne vraket også vere borte. KYSTGLIMT I side 10 KYSTGLIMT I side 11

7 Utdannelse fra Sjøkrigsskolen i Bergen. Jobber med farledsutvikling i Det ble produsert banner-ups med enkelt budskap, som henspeiler på person, kompetanse og arbeidsoppgaver. Et godt blikkfang som fikk mye oppmerksomhet, sier Vibeke Myrstad. Jonathan, Tuva og Embla speider forventningsfullt mot fyret. Øyvind Schrøder (38) Cecilie Valderhaug (38) Bjørn Relling (56) Willy Egon Gautvik (37) Jobber med jurist ved kystforvaltnings- fyrstasjoner og overingeniør i avdelingen i moloanlegg i Anleggsingeniør, med Utdanning innen økonomi og Juridisk tilleggsutdanning ledelse, samt IT fra embetseksamen fra informasjons- Trøndelag. i geografiske Høgskolen i Nord Universitetet i system (GIS). Oslo. Werner Grov (41) Vil synliggjøre Kystverket tekniker bygg og anlegg, samt skipperutdannelse ved Arendal maritime skole. skipsfører i Beate Rabben Sperre (40) bioteknolog ved Ålesund Maritime Høgskole, samt etterutdanning i kvalitetssikring. Siv Kathrin Alnes (39) revisor ved Høgskolen i Molde. Jobber med havnesikring i Sprek... Vil du bli en av oss? Årlig får vi om lag 70 nye kollegaer i Vi trenger stadig nye, dyktige og kunnskapsrike medarbeidere som er klare for en utfordring. Tør du? Bjørnar Kleppe (43) Sven Martin Tønnessen (39) sivilingeniør i elkraft fra NTH. rederisjef i Trine B. Solevågseide (35) innen økonomi og internasjonale studier ved NHH/ University of Warwick. Jobber med styring og koordinering av internasjonalt arbeid i Anne Berit Støyva Emblem (36) Jobber med organisasjonsutvikling på nasjonalt nivå i 1 Drømmeferie! En god porsjon spenning, og ikke så rent lite skrekkblandet fryd sitrer i lufta, når båten full av barn nærmer seg et enslig fyr på ei øy ute i havgapet. Tenk, der skal vi bo en hel uke! Tekst/foto: Pål Are Lilleheim Kystverket vil satse på rekruttering. Nå skal nye ideer skapes, og spissing gjøres for å få enda bedre frem hvilke muligheter etaten har by på. Tekst Pål Are Lilleheim Foto: Olav Helge Matvik Behovet for nye medarbeidere er kontinuerlig i Derfor er det viktig at vi er bevisst at vi hele tiden må vise oss frem som en attraktiv og spennende arbeidegiver. Vi har behov for ansatte innen et vidt spekter av stillinger, sier Vibeke Myrstad ved stab for personal og organisasjonsutvikling i Kystverket Det var også bakgrunnen for en aldri så liten kampanje som Hovedkontoret kjørte i sommer. Utgangspunktet var et engasjement som kystdirektøren tok initativ til. Kystverket var en av hovedsamarbeidspartnerne for arrangørene av festivalene Midtsommerjazz, Den store sommerfesten og Jugendfest i Ålesund. Den største happeningen var Sommerfesten, der anslagsvis besøkende fant veien til den vesle sunnmørsøya Giske. Foruten å støtte et positivt og frivillighetsbasert tiltak som denne festivalen er, med gratis inngang og artister som stiller opp uten honorar, ser jeg at det å være synlig i en slik sammenheng kan være positivt for Kystverket, sier Kirsti Slotsvik. Rekruttering og omdømme I tillegg til annonser i festivalenes trykksaker, hadde Kystverket stand på festivalområdet også der for å synliggjøre mangfoldet av kompetanse Kystverket trenger, og hvilke oppgaver Kystverket løser. Engasjementet skaper også blest om Kystverket generelt, og bidrar til å spre kunnskap om oss. Også internt mener man initiativet har hatt positive effekter: Å skape stolthet, gjenkjenning og positive assosiasjoner blant kollegiet, sveiser oss sammen og gjør Kystverklaget attraktivt både for ansatte og for potensielle jobbsøkere. Mangfold PO-seksjonen og kommunikasjonsstaben samarbeidet om kampanjen. Ved å trekke frem enkeltmedarbeidere og deres kompetanse og oppgaver, fikk vi personifisert den store etaten vår. Og vi fikk synliggjort noe av mangfoldet av stillinger som finnes her. Tiltaket var i denne omgang spisset inn for å synliggjøre Kystverkets enheter i Ålesund. Utover høsten vil kampanjegruppa se på hvordan dette kan videreføres til å omfatte alle regionene i Ønsket er å etablere en mer helhetlig controller i sivilingeniør i digital signalbehandling og radioteknikk ved NTH. fagansvarlig for elektroniske navigasjons- og meldesystemer i innen organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Faksimile av annonsen som ble brukt i festivalavisene for sommerens festivaler i Ålesund. tanke rundt rekruttering og rekrutteringstiltak. Og ikke minst lage en strategi som gjør det enkelt å spisse profilering inn mot konkrete tiltak og behov i den enkelte region. Det er utviklingsstaben ved hovedkontoret, ved stabsenhet for kommunikasjon og stabsenhet for personal og organisasjonsutvikling, som skal ha hånd om prosjektet. Et spennende og givende oppdrag, der vi i praksis nå vil prøve å bruke en helt annen måte å markedsføre Kystverket, og det å jobbe i etaten. I prosjektet vil vi jobbe opp mot den enkelte region, og legge vekt på å få frem behovene og utfordringene, forteller Vibeke Myrstad. Det er allerede klart at den nye måten å profilere Kystverket og kompetansebehovet vil bli benyttet allerede ved to rekrutteringsmesser i høst både i Tromsø i september og Bergen i oktober. Likevel; dette vil bare være ett av mange tiltak som skal bidra til å spisse rekrutterings arbeidet i 2 3 1: Theodor og Jonathan på oppdagelsesferd i fjøra, med Homborsund fyr i bakgrunnen. 2: Ren og skjær idyll 3: Kveldsstemning på Homborsund. Turen for herværende skribent, og et kobbel av barn, gikk til Homborsund fyr. Oppholdet på fyret ville bli det aller første møtet med Kystverkets feriehjemsordning. Og bare for å ha slått det fast med en gang: Alle forventninger ble innfridd og vel så det. Både hva opphold, opplevelser, vær, spenning og trivsel angikk. Med barn i alderen seks til ti år er det en del forventninger som bygges opp i forkanten av et slikt opphold. Mindre blir de ikke etter hvert som det siger inn at det er snakk om et ekte fyr, et sånt et som ligger helt ute i havgapet, på en øde øy. For det blir automatisk øde i et barnehode, så lenge fastlandet ikke henger på, og de fleste krumspring krever nøye planlegging. Idet vi tok oss ut fra Homborsund brygge, snek oss igjennom sundet mellom Sundholmen og Havnes pynten, avdekket etter hvert utsikten for alvor hva vi var så privilegert å få lov til å oppleve. For et voksent øye, som for sikkerhets skyld hadde studert kart og fakta nøye - og i tillegg mottatt nyttig informasjon fra tidligere fyrgjester, var det greit å få bekreftet at det ikke var det helt lange strekket ut. Men for barnas øyne var bekreftelsen minst like stor: Øya var virkelig øde og langt til havs! Man skulle nesten tro at man var prisgitt været når man skal feriere på et fyr, spesielt når det ligger på en øy. I og med at vi var særdeles heldige med været, skal jeg være litt forsiktig med påstanden. Jeg drister meg likevel til å si at været spiller absolutt ingen rolle! Bare det å være der, få kjenne litt av historikken på kroppen, få oppleve (om enn i miniatyrform) litt av hva som var realiteten for de som levde og jobbet på fyret, bare rett og slett krype ned i et hvilemodus; slike ting er ikke væravhengige. For egen del må undertegnede si at jeg ikke kan huske sist jeg hadde så lave skuldre, som under uken på fyret. Det var avslapping og opplevelse fra dag 1, og til den altfor tidlige returen etter sju dager. Med andre ord: En opplevelse som ga tydelig mersmak. Den ene dagen var planene å besøke det nye badelandet i tilknytning til Dyreparken i Kristiansand. Men den dagen ville værgudene det annerledes. Det er én vindretning som skaper problemer på Homborsund fyr; nordøsten. Når det er kraft i den lar det seg ikke gjøre å gå ut med lettbåt fra øya. Slik var det denne dagen. Men ungenes respons, ettersom de viste at det var den siste hele dagen vil skulle være der, var: Yessss! Da kan vi være her ute hele dagen! Homborsund fyr vant altså med klar margin over badeland med alskens moro og fartsfylte aktiviteter. Feriehjemsordningen til Kystverket er en ordning som gir de ansatte en helt unik mulighet til å få opplevelser som andre bare kan drømme om. Jeg er sikker på at vår lille reisegruppe har med seg alle andre som har vært feriert på fyr, når vi retter en stor, stor takk for den jobben som gjøres for å holde ordningen i gang. Minstemann i vårt reisefølge, med seks år i kofferten, felte ei tåre på veg inn den siste dagen. Han savnet fyret allerede... KYSTGLIMT I side 12 KYSTGLIMT I side 13

8 Fag & Fjes Fag: Internkontroll elektro (IKE) Fjes: Jan Erik Westergaard Fra Svalbard (Illustrasjonsfoto) Elektromann med høyt engasjement Langs kysten fra Rogaland til Sogn og Fjordane har Kystverket hele 1430 elektrobaserte merker og anlegg. Strømmen til disse installasjonene sjekkes rutinemessig av en person. Jan Erik Westergaard har hatt dette ansvaret i 23 år og stortrives. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Westergaard brenner for faget sitt og er en av mange i Kystverket som gjør en viktig jobb i kulissene. Hans engasjement gjenspeiles også i statistikken som viser at regionen tilfredsstiller internasjonale krav om oppetid på lykter og navigasjonsinnretninger. I 2009 var oppetida på lysbøyer 98 prosent, mens oppetida på faste navigasjonsinstallasjoner lå på hele 99,8 prosent. I samarbeid med gode kollegaer i rederiet og regionen påser jeg at lysene langs kysten fungerer og at det ikke er fare for støt eller forbrenningsskader fra anleggene. Det er også min erfaring at den dagen det skjer en ulykke, så kan det komme spørsmål om lyktene fungerte slik de skal. Da er det betryggende at vi med høy sannsynlighet kan svare ja, sier Westergaard. Mens rederiet håndterer det årlige tilsynet, utfører Westergaard den femårige internkontrollen (IKE) ved elektriske anlegg i regionen. Årlig sjekker Westergaard 150 anlegg, deriblant nettbaserte og solcellebaserte merker. Mange av disse er lokalisert i områder hvor folk både bader og fisker. Bare i løpet av juni kontrollerte han og kollega Jan Terje Lien 70 anlegg. Alltid to På en kontrollrunde er man alltid to som jobber sammen. En håndterer båten, mens den andre går i land på anleggene. Mye av kommunikasjonen mellom de to skjer via håndsignaler. Slik som katten, liker jeg ikke å bli våt på beina. Derfor må jeg vite at den personen som kjører båten både kjenner meg og hvordan sjøen oppfører seg, og ha tillit til hans vurderinger for når det er trygt for meg å gå fra anlegget om bord i båten, påpeker Westergaard. Været byr på utfordringer Det typisk ustabile og værharde vestlandsværet øker risikoen og vanskelighetsgraden under oppdragene, spesielt på høsten og vinteren. Den største utfordringen er å komme seg opp i anleggene når det er høy sjø. Vi prøver å unngå det verste været, men værforholdene kan endre seg fort. Da står sikkerheten i høysetet, sier Westergaard. Westergaard har det siste året fungert som elektroleder for Kystverket rederi, med ansvar for rundt 30 elektrikere. Nå går han tilbake til gamlejobben og ser frem til å konsentrere seg om de elektriske anleggene i regionen. Fjeset Jan Erik Westergaard. Jan Erik Westergaard hører til Havne- og farvannsavdelingen i Kystverket Vest. Han har jobbet i Kystverket siden 1987 og er utdannet elektriker ved Stavanger Tekniske Høgskole. Faget Havne- og farvannsavdelingen i Haugesund har 9 medarbeidere som jobber med drift og vedlikehold av regionale navigasjonsinstallasjoner og statlige fiskerihavner, samt utbygging av farleder i region Vest. Kystverket rederi utfører drifts- og vedlikeholdsarbeid på bestilling fra regionen, mens den regionale Havne- og farvannsavdelingen håndterer det elektriske tilsynet ved installasjonene. Det å jobbe ute i fint vær og stille vann er en av jobbens frynsegoder, mener Westergaard. Men uavhengig av været må sikkerheten stå i høysetet. Derfor er han alltid ustyrt med flytedrakt eller redningsvest på oppdrag. Nærmere seilingsruter i sør IMO-underkomiteen Safety of Navigations har godkjent forslaget for nye seilingsruter mellom Røst og Oslofjorden. Tekst: Pål Are Lilleheim Underkomiteen Safety of Navigation, i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, møttes i London juli. En av de viktigste sakene for Norge under møtet var forslaget til nye separasjonssystemer (seilingsruter) utenfor Sør- og Vest-Norge. Dette er et viktig tiltak for Norge, og er både er forankret i Soria Moria II-erklæringen og i Stortingets behandling av forvaltningsplanen for Norskehavet. Det har vært gjort et omfattende arbeid i forkant av forslagene. Kystverket har ledet arbeidet, og det har vært et godt samarbeid med alle berørte parter. Samtlige analyser som er gjort viser at en innføring av disse systemene vil redusere sannsynligheten for ulykker i disse områdene vesentlig. Med tanke på hvilke konsekvenser ulykker har, både i form av liv som går tapt, personskader og skade på miljøet, er disse tiltakene svært viktige for Norges arbeid med å sikre liv og det marine miljøet. Samtidig legger de ikke uforholdsmessige hindringer i veien for fri ferdsel på sjøen. I de innsendte forslagene var Danmark og Sverige med som forslagsstillere. Vi har hatt et godt samarbeid med våre naboer, og deres støtte har vært verdifull for arbeidet, forteller Trond Langemyr ved Sentre for transportplanlegging, plan og utredning i Forlaget ble møtt av motstand fra Bahamas, Marshall Islands og Panama, men ble likevel godkjent av underkomiteen. Komiteen anbefaler nå at Sjøsikkerhetskomiteen endelig godkjenner forslagene på sitt møte i månedsskifte november/desember i år. Våre motstandere står selvfølgelig fritt til å gjenta sine motforestillinger under det kommende møtet, men tre nasjoner kan ikke stoppe godkjennelsen. Norge har vektige motargumenter dersom de velger å gjenåpne diskusjonen. Jeg er derfor sikker på at tiltakene vil bli godkjent og gjennomført. Da gjenstår det å følge opp med kontroll av gjennomføringen og løpende evalueringer av tiltakene, understreker Langemyr. Skal lede BarentsWatch Som ledd i Regjeringens nordområdsatsing er det vedtatt å etablere et helhetliget over våkings- og varslings system for de nordlige havområder, BarentsWatch. Prosjektet ledes av Tekst: Pål Are Lilleheim BarentsWatch skal binde sammen eksisterende norske delsystemer for overvåking og varsling, slik at man får ett integrert system. Driftsorganisasjonen skal lokaliseres til Tromsø. Stor interesse Regjeringens beslutning om å etablere et overvåkningsog informasjonssystem for nordlige hav- og kystområder har skapt glede og forventning hos oss i Vi merker interesse fra folk som vil være med, allerede før stillinger som er knyttet til prosjektet er utlyst, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik. BarentsWatch skal etter planen utvikles i flere faser. Først skal den åpne informasjonsportalen for havområdene etableres, med driftsorganisasjon i Tromsø. Parallelt skal man utvikle et lukket, operativt system som skal kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere spesielle situasjoner. Det arbeides for at det lukkede systemet skal knyttes til Kystverkets trafikksentral i Vardø. Samarbeid - Å lede dette arbeidet blir en stor utfordring for Kystverket, og vi har som mål å gjøre portalen så vellykket at den blir attraktiv både nasjonalt og internasjonalt. De nordlige havog kystområder er spennende og ressursrike, og jeg føler meg sikker på at BarentsWatch vil bli portalen der svært mange vil vise sine data, og by fram sine kunnskaper. Vi er ydmyke i forhold til oppgaven med å lede dette norske prestisjeprosjektet, og vil selvfølgelig søke samarbeid med andre relevante etater og fagmiljøer, sier Slotsvik. BarentsWatch blir et samspill mellom deltakende departementer og institusjoner, herunder Kystverket, Statens kartverk og Meteorologisk institutt. Styringen av BarentsWatch er lagt under Fiskeri- og kystdepartementet og ledes altså av Døpte to nye losbåter De to nyeste tilskuddene til Kystverkets losbåtflåte Los 122 og Los 121 ble døpt 26. og 27. august. Båtene blir stasjonert ved losstasjonene i Sandnessjøen og Tromsø. Tekst: Anne Grethe Nilsen Foto: Leif Harald Bakkland De nye fartøyene er godt ustyrt og har et komfortabelt førermiljø i form av lavt støynivå, ergonomisk utforming og god luftkvalitet for førere. I tillegg er de mye mer drivstoffvennlige enn de gamle fartøyene, sier Jan Eirik Tveit, teknisk sjef losfartøy ved Senter for los og VTS. Begge båtene er bygget av Dockstavarvet AB og har to motorer, hver på 650 hestekrefter med en maksfart på 28 knop. De er 16,8 meter lange og 5,1 meter brede. Losbåtene har en prislapp på rundt 17 millioner kroner, moms inkludert. Dette er de to siste båtene i en serie på fem av denne typen, og har fått redusert vekt og nyutviklede skroglinjer for å redusere brennstofforbruk. Los 121 overtar rollen som hovedfartøy ved Tromsø losstasjon for Los 101 som vil inngå som reserverfartøy i Sør-Norge. Ved Sandnessjøen vil Los 122 erstatte Los 106, som da blir reserverfartøy for losstasjonene ved Sandnessjøen, Lødingen og Tromsø. Lill Iren Nibe fra Kystverket Nordland er gudmor for Los 122, mens M. Riitta K. Kaakkuriniemi fra Kystverket Troms og Finnmark er gudmor for Los 121. Totalt har Kystverket 26 losfartøyer i operativ tjeneste fordelt på 18 losstasjoner langs kysten. Losoldermann Andor Anthonsen, gudmor Lill Iren Nibe, og regiondirektør Fridtjof Johan Wangsvik fra Kystverket Nordland deltok under dåpen av Los 122 ved Sandnessjøen losstasjon. KYSTGLIMT I side 14 KYSTGLIMT I side 15

9 ..har Ordet: 1. plass Den gamle sildoljefabrikken Netpun på Melbu blei lyssett sist vinter. (Foto: Bjørn Eide) Anne Gunn Mostad Personal- og organisasjonsutviklingsdirektør i Kystverket siden mai Master i strategi- og ledelse Klar for store oppgaver Ti års arbeidserfaring fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvorav tre som personalsjef og fire som administrasjonssjef Tre års arbeidserfaring med rekruttering fra Aetat Jobbet mye med bla. livsfasepolitikk I februar 2010 ble jeg innstilt som førstekandidat til jobben som seksjonssjef for PO-seksjonen ved Hovedkontoret. Kort tid etter gikk Hovedkontoret inn i OU-prosessen. Når den var over hadde stillingen min ny tittel og ny organisatorisk plassering. Her er det bare å brette opp armene! Tekst: Anne Gunn Mostad Foto: Olav Helge Matvik Kysten i bilder: Kystkulturminner Blant fleire gode kandidatar blei juryen samd om at Bjørn Eide sitt bilete av den gamle sildoljefabrikken Neptun på Melbu, fargerikt lyssett, fortener å gå heilt til topps i den tredje delkonkurransen av Kysten i bilder Tekst: Olav Helge Matvik 2. plass 3. plass I forbindelse med organisasjonsendringen på Hovedkontoret 2010 ble det bestemt at Personal- og organisasjonsutviklingsseksjonen, som lå under Økonomiog administrasjonsavdelingen, skulle flyttes til den nyopprettede Utviklingsstaben direkteplassert under kystdirektøren. Den nye Personal- og organisasjonsutviklingsstaben (PO) har fått i oppdrag å ivareta utviklingen av det strategiske HR-arbeidet på virksomhetsnivå, i motsetning til driftsoppgaver som skal utføres i fagavdelinger og i ytre etat. HR (Human Resources) er fagbetegnelsen på vårt fagområde. Med det menes at menneskelige ressurser er menneskelige evner, egenskaper, kunnskap, erfaringer og ferdigheter som kan settes inn for å skape og formidle varer, tjenester og informasjon. I tillegg til strukturelle endringer og mer ansvar, har det også vært store utskiftinger i staben i PO-avdelingen. Det er en ekstra utfordring. Vi har vært på et minimum i sommer månedene, men har brukt tiden til å rekruttere gode folk, som nå er på vei inn i stillingene. Allerede i juni var Vibeke Myrstad og Erling Loe Olsen på plass. I september kommer Margrethe Høybakk og Gry Rotnes Holmdal, og i november kommer Lena Katrin Romestrand. Da er vi igjen åtte medarbeidere til å løse de nye og store oppgavene. Vi er faglig tunge, men lettvektere på Kystverkets historie. Vi føler likevel at vi er i en unik posisjon, med utfordringer som faktisk består av muligheter. Vi har kontinuitet i rekkene, ispedd en god porsjon nye impulser, kompetanse og mye pågangsmot. Målet er at hele etaten skal få dra nytte av det. Vi har mye å ta fatt i, men begynner i en ende. Mye godt arbeid er allerede gjort i regionene, i Rederiet og på Hovedkontoret, men lite er satt i system slik at vi kan nyte godt av det i hele etaten. Oppdraget vårt er å tilrettelegge slik at hele Kystverket skal bli effektive innenfor HR. Det vil si å utvikle, implementere, evaluere og vedlikeholde systemer. Vi skal også jobbe med å ansvarliggjøre og bevisstgjøre ledere om deres personalansvar. Det vil si å drive lederopplæring. Et prosjekt som har arbeidstittel Rekruttering A til Å skal gjøre det lettere å finne svar på spørsmål; og nyttige skjema nødvendig for å gjennomføre en ansettelse skal være lett tilgjengelige. OU fase II er nå satt i gang. Det innebærer at det skal ses på organisasjonstilpassinger i etaten, på beredskapsavdelingens organisering, og på sentra og Rederiets grensesnitt opp mot Hovedkontoret. Det legges opp til en rask prosess som skal ferdigstilles ved årets utløp. Utover dette er vi opptatt av de vanlige personal- og organisasjonssaker som vi har så mange av. Ellers så dukker det daglig opp ulike oppgaver som vi løser etter beste evne. Vi er i tillegg så heldig at vi er lokalisert i 5. etasje sammen med Kommunikasjonsstaben. Allerede i sommer hadde vi et felles rekrutteringsprosjekt, nemlig Sprek -kampanjen. Det ga mersmak, så vi håper på å få til mer samarbeid med dem og andre fremover. Det viser også at når vi går på tvers av fagavdelingene har vi mye å hente hos hverandre. Jeg ser frem til at jeg og teamet mitt skal få bidra til at personalarbeidet og organisasjonsutviklingen i Kystverket skal få positive ringvirkninger og gagne både enkeltmedarbeiderne og etaten som helhet. Kystkultur ved Sakrisøy i Lofoten. (Foto: Bjørn Eide) Kystkulturminner var temaet, og det var ikkje nokon lett jobb juryen gikk til når ein vinnar skulle kårast blant dei nesten 70 innsendte bidraga. Til slutt var likevel juryen samd om at det fargerike biletet av sildoljefabrikken på Melbu, fotografert av Bjørn Eide, fortener topplasseringa. Eit noko utradisjonelt bilete av eit kystkulturminne. Lyssettinga gjev nytt liv til eit gamalt bygg, og gjer det samstundes til eit visuelt interessant motiv. Det er bokstavleg talt slik at ein ser det gamle i nytt lys, seier juryen om vinnarbiletet. Den samme Bjørn Eide stikker også av med andreplassen i delkonkurransen, med biletet av kystkultur ved Sakrisøy i Lofoten. Tranøy fyr i Hamarøy i Nordland. (Foto: Tone Sivertsen) Steinkaiene i Stamsund. (Foto: Inger Unstad) Med fiskehovuda som heng til tørk i høgre del av biletet, blir motivet godt fundamentert i kystkulturtemaet, samstundes som den vakre lofotnaturen set sitt klåre preg på biletbakgrunnen, seier juryen. Tone Sivertsen sitt bilete av Tranøy fyr på Hamarøy i Nordland tek den tredje pallplasseringa denne gong. Eit stemningsfullt bilete, som motivmessig treff godt i kystverksamanheng, konkluderer juryen. Alle dei tre nemnde bileta er dermed kvalifiserte for å være med på den endelege årskonkurransen. I tillegg meiner juryen at Inger Unstad sitt bilete av steinkaiene i Stamsund og Bjørn Eide (igjen!) sitt blinkskot av Kystkulturminnet Henningsvær fyr badar seg i årets siste solstrålar. (Foto: Bjørn Eide) Henningsvær fyr, har kvalitetar som gjer at dei kan hevde seg i den temafrie årskonkurransen. Vi gratulerer vinnaren og minner om at Kystverkets fotokonkurranse Kysten i bilder held fram. Årets fjerde delkonkurranse har fått temaet Naturkrefter, og har 15. november som siste frist for å kome med bidrag. I dei ulike delkonkurransane har ein eitt tema å halde seg til, og vinnarane vert kåra med omsyn til dette. I årskonkurransen står ein imidlertid fritt. Då er det berre nemninga Kysten i bilder som er ledetråden. Meir informasjon om konkurransen finn du på KYSTGLIMT I side 16 KYSTGLIMT I side 17

10 Kortnytt Personalia Utdyper Leiskjærgrunnen Tekst: Anne Grethe Nilsen Den ulykkesbelastede Leiskjærgrunnen i Flora kommune skal nå utdypes. Arbeidet starter 20. september. Hovedleden smalner inn ved Leiskjærgrunnen og farvannet er vanskelig å seile for større fartøy, spesielt under forhold med dårlig sikt, kraftig vind og møtende trafikk. Det har vært flere uhell og grunnstøtinger i området. Utdypingen av undervannskjæret ned til 12,3 meter vil bidra til å forbygge ulykker og sørge for en mer sikker avvikling av skipstrafikken. Totalt vil over kubikkmeter fjell fjernes. Arbeidet, som ferdigstilles 10. desember, vil også omfatte etablering av to nye merker med indirekte belysning. Kyst2010 ein suksess Kystverkkonferansen 2010 Planleggingen for Kystverkkonferansen 2010 er i gang. I skrivende stund diskuteres både plassering og tema for konferansen. Men at den blir, satser vi på. Etter de gode tilbakemeldingene både på plassering, innhold og tidspunkt for fjorårets konferanse, legges det opp til både relevant, aktuelt og engasjerende tema for konferansen på et sted som blir riktig for innholdet. I år som i fjor legges konferansen til begynnelsen av desember. Følg med på kystverket.no, der informasjon om Kystverkkonferansen 2010 vil bli fortløpende lagt ut. Spreke folk i Ålesund Australsk losbåtinteresse Fra venstre Jim Dargaville, George Leggett og Graham Edgley med LOS 120 og LOS 099 i bakgrunnen I sommer fikk Kristiansund losstasjon besøk fra Sydney Pilot Service. Hensikten med besøket var å studere losbåten Los 120, som ble overlevert fra Dockstavarvet i mai i år. Sydney Pilot Service skal skifte ut sine fire losbåter, som er 30 år gamle. Før Kristiansund hadde de studert losbåter i Ushant i Frankrike, samt i Newcastle og Teesside i England. Ferden gikk videre til New York etter besøket i Kristiansund. Delegasjonen fikk være med ut på losoppdrag til Griphølen, og fikk prøvekjøre LOS 120. De var veldig godt fornøyd med egenskapene og utstyret ombord, men det er for tidlig å si om det blir nykontraheringer på Dockstavarvet. Velkommen (nyansatte) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Sigrid Sivertsen Rådgiver KYV-TF SAR Arild Fredriksen Seniorrådgiver KYV-SØ Kjell Reino Christiansen Losbåtfører KYV-SØ Børre Hermansen Trafikkleder KYV-SØ Belinda Pedersen Overingeniør KYV-SØ Bjørn Martin Næss Losformidler KYV-SØ Gunder Falck Losbåtfører KYV-SØ Kjell Ivar Mikkalsen Overingeniør KYV-MN Jan-Erik Dyb Seniorrådgiver KYV-MN Magnus Schalin Losaspirant KYV-MN Trondheim losst Frode Orseth Losaspirant KYV-MN Ålesund losst Håvar Sandvik Losaspirant KYV-MN Ålesund losst Vebjørn Solevågseide Fagarbeider KYV-MN Frank Arne Nygård installatør KYV-R Helge Kristian Hallen Fagarbeider KYV-R Tilsyn Olav Andre Aasen RøsokFagarbeider KYV-R Tilsyn Fritz-Karl Olsen Fagarbeider KYV-R Tilsyn Liv Sundgot Johannsen Rådgiver KYV-R Stein Sjåvik Fagarbeider KYV-R Tilsyn Dag-Einar Sandnes Fagarbeider KYV-R Tilsyn Jan Are Lilletofte Fagarbeider KYV-R Tilsyn Guttorm Tomren Avd.leder fartøysdrift KYV-R Ole-Erik Kihle Overingeniør KYVHK-BEA-H Ola Kolbjørn Jordheim Overingeniør KYVHK-BEA-H Margrethe Høybakk Seniorrådgiver KYVHK-PO-Å Ingebjørg Grinde Lislebø Rådgiver KYVHK-BEA-H Torunn Østmann Rådgiver KYVHK-BEA-H Erling Jahre Mustaparta Seniorrådgiver KYVHK-BEA-H Thomas Nilsen Dahle Rådgiver KYVHK-BEA-H Magnus Rørvik avd.ing. KYV-N senter for utbygging Thomas M Jensen rådgiver KYV-N Vi gratulerer - 50 år Pensjonistheder i Nordland 1. januar 2010 gikk losbåtfører Viggo Eilertsen og statslos Thoralf Kristiansen over i pensjonistenes rekker. Det samme gjorde statslos Steinar Samuelsen 1. juni Dette ble markert med en hyggelig sammenkomst i forbindelse med stasjonsmøtet for Nordland 8. juni. Regiondirektør Fridtjof Wangsvik takket for innsatsen og overrakte blomster og gaver til Eilertsen og Samuelsen. Kristiansen var dessverre forhindret fra å delta. Bak fra venstre losoldermann Andor Antonsen, regiondirektør Fridtjof Wangsvik og losbåtfører Viggo Eilertsen. Foran: Statslos Steinar Samuelsen og hans kone Brit. To takket av i Midt-Norge Evalueringa som blei gjort rett etter Kyst2010 i Arendal viser at deltakarane var veldig godt nøgde med arrangementet både faglig og sosialt. Arrangørane har også gjort si evaluering av kva som fungerte godt og kva som kan forbetrast. Se mer i egen intranettsak. BLAST konferanse i Danmark EU-prosjektet BLAST, som er en forkortelse for Bringing Land and Sea Together, arrangerer 15. til 17. september en konferanse i Danmark. Kystverket deltar i flere av gruppene i prosjektet, som skal samhandle informasjon fra land og sjø. Hele 16 aktører fra seks land i Nordsjøregionen er med i prosjektet. Hovedtemaer er femtidsutsikten for marine og kystnære miljøer, navigasjon og sjøsikkerhet, samt kunnskapsbasert kystsoneforvaltning. Kystverkets bedriftsidrettslag i Ålesund (KYBIL) har arrangert flere fjellturer i Ålesundsområdet i vår og i høst. Tilbudet omfatter alt fra korte turer på ca 1,5 timer på kveldstid til lengre dagsturer i helgene. Bildet er hentet fra turen til Høgkubben (450 meter) 18. august, der åtte ansatte ved KYV Rederi, KYV MN og KYV HK var med. KYBIL arrangerer også sykkelturer, trening i hall, kajakkpadling, hytte/fyr-turer med mer. Turnusplanlegging Kystverket har besluttet å anskaffe et elektronisk system for planlegging av turnuser og skiftordninger. Mer på intranett. Deltok under Havnedagene Strålende vær, veteranbåter, underholdning, og utstillinger og boder med maritimt tema lokket rekordmange folk til Havnedagene i Haugesund 19. til 22. august. Også i år stilte Kystverket Vest med åpen båt. Vi hadde en jevn strøm av besøkende ombord i den gamle losskøyta Stavern, og nærmere 200 personer deltok i spørrekonkurransen om Kystverkets oppgaver. Lettere havnetilgang Lostjenesten vil få tilgang på en ny type adgangskort til noen av de største havnene. Det såkalte superkortet vil gi lettere tilgang utenfor vanlig arbeidstid. Mer på intranett. Navn Tittel Avdeling Bursdagsdato Geir Buås Losbåtfører KYV-SØ Morten Skretting Statslos KYV-SØ Per Arne Hundsnes statslos KYV-MN Ålesund losstasjon Kjell Magne Seth Fagarbeider KYV-R Grethe S. Duthie Konsulent KYV-V Kvitsøy Terje P. Kragset Statslos KYV-V Tananger Lisbeth Strømstad Førstekonsulent KYVHK-IKT-H Synnøve Lunde Seniorrådgiver KYVHK-SØFU-Å Johnny Fredriksen statslos KYV-N Narvik losstasjon Vi gratulerer - 60 år Navn Tittel Avdeling Bursdagsdato Anna Sofie Skårmo Førstekonsulent KYV-SØ Harald Andreassen Sjefingeniør KYV-SØ Olav Lunderøy Fagarbeider KYV-R Fridtjof Fredriksen rådgiver KYV-N Vi takker Navn Tittel Avdeling Pensjonsdato Per Svend Jacobsen Losbåtfører KYV-SØ Beruld Andersen Statslos KYV-SØ Brevik Svein Erik Nilsen Maskinist KYV-R Jan Terje Brudevoll Skipsfører KYV-R Vi minnes Navn Tittel Avdeling Bortgang Odd Palmar Skodje Statslos KYV-MN Ålesund losstasjon Kystverket Midt-Norge har hatt pensjonistmarkeringer for to av sine ansatte. Kolbjørn Alvestad ble pensjonist 1. juni i år, etter 32 års tjeneste i etaten. Han har arbeidet som los og losoldermann. De siste ti årene har han jobbet som overingeniør ved havne- og farvannsavdelingen ved regionskontoret. Kjell Tollefsen ble også pensjonist 1. juni. Han har vært ansatt i etaten i 22 år. Tollefsen har arbeidet som maskinist i havnetjenesten og de senere år som driftstekniker på stasjonen på Nørve i Ålesund. Avdelingssjef Ole Bjørn Molnes takket dem for innsatsen og overrakte gaver og blomster sammen med regiondirektør Harald Tronstad. Jubilanter Både Lisbeth Strømstad og Anna Sofia Skårmo har fylt runde år i det siste, henholdsvis 50 og 60 år. Vi gratulerer. KYSTGLIMT I side 18 KYSTGLIMT I side 19

11 HAVNEVIK Fotoglimtet Små marginer krever erfarne loser. En ny type borerigg på vei fra Rotterdam til Arendal, ble loset trykt gjennom trange sund den 26. august. Kl 0600 startet innseiling til Eydehavn ved Bonden via Tromøysundet. Som bestilt var været utmerket og innseilingen foreløp etter helt iht plan. Hele innseilingen er forholdsvis trang, men flaskehalsen var passeringen av Haven ved Nymo. (Her taler bildet for seg ). Som forutsett hadde vi kontroll på hele operasjonen, og etter noen timer var vi lykkelig fortøydt ved Arendal Nye havn. (Foto Svein Mehti) Kystverkets Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Kommunikasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjonen avsluttet 3. september 2010 Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsavdeling Design: Havnevik Trykk: Bodoni Distribusjon: Posten Norge AS Distribueres til fast ansatte, pensjonister og samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KYV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgivelse: primo desember Redaksjonell frist: 29. november Neste utgave av Kystglimt : Blant annet nytt om fartøyfornying, webfornying og arbeidet med nye lospliktforskrifter. KYSTGLIMT I side 20