Byrådssak 1005 /15. Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven ESARK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byrådssak 1005 /15. Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven ESARK-03-201400030-351"

Transkript

1 Byrådssak 1005 /15 Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven UHSA ESARK Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte på høring NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven (LOV ), som ble levert departementet av et særskilt oppnevnt utvalg. En eierseksjon er en «sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen», jf. eierseksjonsloven 1 første ledd andre punktum. Høringsfristen er 15. desember Etter anmodning har kommunen fått utsatt frist til 8. januar Behovet for revisjon har vist seg på en rekke ulike områder. Problemstillingene gjelder alt fra eierseksjonslovens forhold til offentligrettslig regelverk som plan- og bygningsloven og matrikkelloven til rent sameieinterne spørsmål som ansvar for vedlikehold og grensene for sameiermøtets kompetanse til å treffe bindende vedtak. Utviklingen av eiendomsmarkedet har endret seg betydelig i de senere år, både når det gjelder bolig- og næringsbygg. Eierseksjonsformen brukes i dag på en langt mer variert type eiendommer enn tidligere, noe som dagens lov ikke gjenspeiler fullt ut. Etter dagens lov er det en kommunal oppgave å kontrollere at visse vilkår for seksjonering er oppfylt. En undersøkelse av forvaltningens erfaringer i seksjoneringssaker, som Høyskolen i Bergen gjennomførte i 2012, viser at det har utviklet seg en varierende praksis med hensyn til forståelsen av eierseksjonslovens bestemmelser blant landets kommuner. Utvalgets mandat Ved kongelig resolusjon oppnevnte regjeringen 14. juni 2013 et offentlig utvalg for å vurdere revisjon av eierseksjonsloven fra Utvalget har fått i oppgave å vurdere og fremme forslag til endringer i eierseksjonsloven. Det er viktig at eierseksjonsloven er gjennomarbeidet og god, slik at interne konflikter mellom sameierne i størst mulig grad kan unngås. Det er også viktig at loven legger til rette for at finansierings- og pantsettelsesmarkedet kan fungere optimalt. Videre er det viktig at de som skal ta stilling til søknader om seksjonering og eventuelle klager i slike saker opplever at loven virker godt. Utvalget skal gjennomgå loven og foreslå regler som bedre enn i dag ivaretar disse hensynene. Utvalget står fritt til å foreslå lovendringer, men bes spesielt om å se på følgende problemstillinger: Ansvar for vedlikehold og erstatning ved skader Leietakers kjøperett og forbudet mot å erverve mer enn to boligseksjoner Eierseksjonslovens minimumskrav til standard Regler om rett til å kreve seksjonering av sameier som ikke er formelt seksjonert? Eierseksjonslovens forhold til offentligrettslig regelverk Garasjeanlegg som eget seksjoneringsformål? Gebyrer Saksbehandlingstid Tidspunktet for seksjonering hvor tidlig kan seksjonering skje? Grensene for sameiets beslutninger Regnskaps- og revisjonsbestemmelsene Driftsbudsjett i eierseksjonssameier? 1

2 Sammendrag av hovedpunktene i forslagene i NOU 2014:6 Seksjoneringsrett Det foreslås helt nye regler i avsnitt om seksjoneringsrett for den enkelte sameier, som har bruksrett til bolig, i såkalte irregulære seksjonssameier. Reglene om seksjoneringsrett skal ikke gjelde for fritidsboliger. I 1997 ble det innført et forbud mot å avtale langvarige bruksretter og å pantsette ideelle sameieandeler, noe som har medført at disse sameieandelene er vanskelige å omsette. Ved å innføre en seksjoneringsrett i ny 1a får man regler for hvordan en sameier skal få gjennomført en seksjonering, selv om ikke alle sameierne i eiendommen ønsker dette. For å hindre at seksjonering får urimelige konsekvenser for den enkelte sameier, er det gitt adgang for andre sameiere å motsette seg seksjonering der seksjonering medfører «urimelige kostnader» eller det foreligger «andre tungtveiende grunner». Liberalisering rendyrking av eierseksjonsloven som privatrettslig regelverk I avsnitt 3.2 foreslås endring av reglene om seksjonering i eierseksjonsloven kapittel II, som legger opp til mindre kommunal kontroll og færre vilkår for seksjonering enn det er i dag. Denne liberaliseringen er i strid med det flere kommuner har gitt uttrykk for at de ønsker, da de har tatt til orde for en sterkere knytning mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven. Utvalgets forslag er begrunnet i det prinsipielle syn at eierseksjonsloven først og fremst er og bør være et privatrettslig regelverk det er tale om en spesiell form for organisering av sameier i fast eiendom. Da ser utvalget liten grunn til at det skal være en inngående offentlig kontroll av hvordan sameierne velger å innrette seg overfor hverandre. Der det unntaksvis foreslås regler som kan overstyre utbyggers eller rekvirentens egne ønsker, er dette begrunnet med særlige hensyn som er viktig å ivareta, f.eks. forbrukerhensyn og hensynet til forflytningshemmede. Utvalget legger til grunn at en liberalisering av regelverket vil motvirke stor variasjon i praksis mellom kommunene og foreslår å fjerne en del av de regler som i dag skaper tvil og ulike tolkninger. Skjæringspunkt for seksjonering fremskyndes fra igangsettingstillatelse til rammetillatelse I avsnitt foreslås tidspunktet for når seksjonering kan foretas flyttet til tidspunktet for rammetillatelse etter plan- og bygningsloven, både for nybygg og eksisterende bygg. Utvalget mener det er et praktisk behov for dette og kan ikke se at ulempene ved å tillate seksjonering tidligere enn i dag, er så store at man bør holde fast ved dagens regel. For å bøte på noen av de ulemper som kan følge med en slik endring, foreslår utvalget helt nye regler som gir kommunen adgang til å pålegge reseksjonering eller selv foreta sletting hvis det viser seg at det som bygges avviker vesentlig fra seksjoneringen. Det samme gjelder hvis det seksjonerte byggverk ikke blir bygget i det hele tatt. Kommunens saksbehandlingsgebyr tidsfrister Et flertall i utvalget foreslår i avsnitt at kommunen selv kan fastsette saksbehandlingsgebyr innen rammen av selvkost. Et mindretall vil imidlertid ha en øvre grense for gebyrene. Det foreslås tidsfrister for kommunenes behandling av seksjoneringer, og at brudd på tidsfristene skal føre til reduksjon av gebyret. Leiers kjøperett ved seksjonering oppheves I avsnitt 3.3 foreslår utvalgets flertall at leiers kjøperett etter eierseksjonsloven kapittel III oppheves i sin helhet. Flertallet mener dette er regler som tiden nå har løpt fra. Mindretallet ønsker å beholde kjøperetten, men til full markedspris og ikke 80 prosent av markedsprisen som i dag. 2

3 Vedlikeholdsplikt og andre rettigheter og plikter internt i sameiet Hovedvekten i avsnitt 3.4 er lagt på en regulering av vedlikeholdsplikten, både for den enkelte sameier og sameierne som fellesskap, samt konsekvenser av mangelfullt vedlikehold. Utvalgets forslag representerer neppe store realitetsendringer, men det legges opp til en betydelig klargjøring av de interne rettighetene og forpliktelsene i forhold til det regelverket som finnes i dag. Det foreslås dessuten i avsnitt at forbudet mot å erverve mer enn to boligseksjoner i samme sameie oppheves. Etter utvalgets oppfatning er forbudet lite egnet til å ivareta de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta. Sameiermøtets beslutningsmyndighet Utvalget foreslår i avsnitt 3.5 en nærmere presisering av at det finnes en generell ytre grense for hvilke vedtak sameiets flertall kan vedta og foreslår et «tak» for hvor store utlegg flertallet kan pådra den enkelte sameier ved s.k. «bomiljøtiltak». Det foreslås også en mer presis og utfyllende regulering av hvilke vedtak som krever tilslutning fra samtlige sameiere. Styrets partsevne på vegne av sameierne Utvalget foreslår i avsnitt at sameiets styre skal ha partsevne og adgang til å forfølge krav den enkelte sameier mener han har mot utbygger og som gjelder mangler ved fellesareal eller forsinkelser ved disse. Uten en slik regel risikerer man at krav knyttet til en betydelig mangel kan bli «pulverisert» på en stor gruppe sameiere, som hver for seg ikke ser seg tjent med å forfølge et relativt lite, individuelt krav. Revisjon og regnskapsførsel i sameiet I avsnitt 3.8 vurderer utvalget regler knyttet til «styre og stell» av sameiene. Det foreslås lempeligere regler når det gjelder kravene til revisjon og regnskapsførsel bl.a. slik at ethvert sameie skal ha anledning til å vedtektsfeste at man ikke trenger å følge regnskapsloven eller ha revisor etter revisorloven. Utvalget har vurdert, men ikke funnet behov for, et lovfestet krav om budsjett i seksjonssameier. Andre problemstillinger I avsnitt 3.9 tar utvalget opp enkelte andre spørsmål som ikke har direkte sammenheng med noen lovregler, men som følger av mandatet. Først gjennomgås kompetansefordelingen i seksjoneringssaker mellom Statens kartverk og kommunene, og utvalget konkluderer med at dagens kompetansefordeling fungerer tilfredsstillende. Avslutningsvis omhandles problemstillinger knyttet til (større) utbygninger over tid, og her skisserer utvalget mulige løsninger, men har ikke hatt tilstrekkelig tid til å gjennomarbeide disse spørsmål eller til å foreslå konkrete lovregler. Men når temaet er tatt opp, har både høringsinstansene og departementet foranledning til å drøfte det videre. Som et ledd i dette, men også av hensyn til bestående sameier, drøfter utvalget også om det bør gis enklere regler for sammenslåing og deling av seksjonerte eiendommer. Konsekvenser av utvalgets forslag Utvalget legger til grunn at forslag knyttet til reglene om seksjonering, forhåpentligvis vil legge forholdene bedre til rette for eiendomsorganisering og -utvikling. Problemene med uensartet praksis mellom forskjellige kommuner bør bli vesentlig redusert. Videre får man en større rendyrking av eierseksjonsloven som et privatrettslig regelverk. En annen konsekvens av utvalgets forslag om liberalisering, er at kommunenes oppgaver i seksjoneringssaker reduseres. Det bør føre til at både saksbehandlingstiden og kostnadene blir redusert. Samtidig åpnes det for større gebyrer i seksjoneringssaker. Det bør føre til at seksjoneringssakene ikke 3

4 blir subsidiert av kommunen slik som i dag, men at tjenestene kan utføres til reell selvkost og være selvfinansierende. Utvalgets forslag antas ikke å få noen særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for statlige organer. Klarere og mer utførlige regler om vedlikehold og konsekvensene av mangelfullt vedlikehold, gir sameierne større innsikt i sine rettigheter og plikter, noe som er positivt i seg selv, men samtidig kan virke prosessdrivende. Byrådsavdeling for sosial, områdesatsing og bolig ved Etat for boligforvaltning legger til grunn at forslaget vil svare til departementets ønske om utvikling av rettsområdet. BSBO/Etat for boligforvaltning er gjennomgående positiv til forslaget, men mener at vedtak om seksjonering først bør skje ved igangsettingstillatelse. BSBO/Etat for boligforvaltning er positiv til forslag om krav til saksbehandlingstid og gebyrregler, men mener at gebyr ikke bør avkortes ved lang saksbehandlingstid. Samlet sett anses endringene å bidra til at en del utfordringer knyttet til seksjonssameier vil kunne løses langt enklere enn hva som er tilfellet i dag. Det foreslås at Husbanken skal kunne yte støtte til dem som ikke klarer å dekke sin andel av utgiftene forbundet med en seksjonering. Etat for byggesak og private planer anfører at en del av endringene må sees på som en oppgradering av regelverket i tråd med dagens samfunnsbehov. Fagetaten har ingen merknader til endringer knyttet til de privatrettslige forhold mellom sameierne, men er svært negativ til at forslaget medfører en løsere kobling mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven. Det vises videre til at det er forhold knyttet til matrikkelloven som ikke er tilstrekkelig belyst/avklart i utredningen. Fagetaten er positiv til forslaget om at kommunene skal få fastsette gebyr i samsvar med selvkostprinsippet, men mener at dette ikke bør avkortes ved brudd på saksbehandlingsfrister. Det anføres videre at forslag om saksbehandlingsfrist på 6 uker er for knapt, og bør endres til 12 uker. Byråden for byutvikling klima og miljø Byråden ser at forslaget tar opp viktige problemstillinger knyttet til dagens eierseksjonslov og behov for revisjon av denne. Byråden anbefaler at byrådet avgir høringssvar på vegne av Bergen kommune i samsvar med forslag som framkommer av saksutredningen nedenfor. Vedtakskompetanse: Byrådet avgir høringssvar i saken iht. Forretningsutvalgets vedtak , sak , jf. byrådets fullmakt 7. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Høringssvar til NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven avgis i samsvar med forslag til høringssvar som fremkommer av saksutredningen. 2. Vedtak oversendes bystyrets kontor. Dato: 08. januar 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø 4

5 Vedlegg: Høringsbrev NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Høringsinstanser 5

6 Saksutredning: Forslag til høringssvar fra Bergen kommune Slik Bergen kommune forstår forslag til revisjon av eierseksjonsloven, ønsker man å rendyrke loven som en privatrettslig lov og oppgradere regelverket i tråd med dagens samfunnsbehov. Reglene om seksjoneringsrett og rettsforhold mellom sameierne anses å gi gode avklaringer. Men ikke alle endringsforslagene er like gunstige og avklarende for kommunens saksbehandling eller for hjemmelshaverne og kjøperne. Blant annet ønsker utvalget å fjerne seg enda mer fra vedtak og bestemmelser som er gitt etter plan- og bygningsloven. Generelle merknader Kommunen mener det er så nær sammenheng mellom formålet for seksjonering og hva som er lovlig bruk, at krav i eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven må ses i sammenheng. Kommunens oppgaver skal etter forslaget begrenses til dokumentkontroll, matrikkelføring og veiledning av publikum. Det bemerkes at disse oppgavene er så generelle at de også kan utføres sentralt hos Kartverket. Bergen kommune ønsker heller en tydeligere kobling mot plan- og bygningsloven og matrikkeloven. Flere hensyn taler for at det er samsvar mellom vilkårene knyttet til enhetene. Dette vil forebygge at seksjoner de tas ulovlig i bruk fordi de ikke innfrir krav etter plan- og bygningsloven. Forbrukerhensyn taler særlig for at det ikke bør etableres boligseksjoner som det er ulovlig å bruke til beboelse. I disse tilfeller vil en etterfølgende ulovlighetskontroll ikke være tilstrekkelig til å beskytte kjøpere. Blir det først etablert en boligseksjon i strid med arealplanformålet, kan salg og pantsettelse medføre betydelige tap for kjøper (eller panthaver). Det bør derfor fortsatt være et vilkår for seksjonering at dette er i orden. Bergen kommune ser det som uheldig at det har utviklet seg en ulik praksis blant kommunene, i strid med dagens regelverk, men mener at dette kan forebygges ved færre skjønnsmessige vilkår og presiseringer i lov eller forskrift. 1.0 Merknader til endringsforslag til eierseksjonsloven 1a Bergen kommune er positiv til forslaget om å innføre seksjoneringsrett i irregulære sameier. 2.0 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens Forholdet til plan- og bygningsloven. Kommunen støtter ikke forslaget som innebærer at rekvirenten selv i stor grad avgjør hva som er formålstjenlig avgrensning av de ulike enhetene ved seksjonering, og at vedtak i byggesak/godkjenning og reguleringsbestemmelser i plan ikke skal vektlegges ved behandling av seksjoneringssaken. Der seksjonen ikke innfrir relevante krav med hjemmel i plan- og bygningsloven, vil bruken være ulovlig. Kommunen mener seksjonens avgrensning bør samsvare med avgrensning som følger av godkjenning og reguleringsbestemmelser. Dette vil forebygge ulovlig bruk, med de sanksjoner det medfører, og forebygge etterfølgende tvister mellom private parter. Usikkerhet forbundet med hva som er lovlig bruk antas å ha betydning for verdien av seksjonen, også som pantobjekt. Bergen kommune foreslår derfor at vilkår og krav i godkjenning og reguleringsbestemmelser bør få betydning for hvordan enhetene kan inndeles ved seksjonering. Utvalget uttaler på side 33 (øverst i venstre kolonne): «I spørsmål om standardkravenes videre skjebne, har utvalget drøftet fire ulike muligheter. Det mest ytterliggående den ene veien, er å kreve at alle nye boligseksjoner skal fylle alle krav som stilles til boliger i dag. Et slikt syn har f.eks. flere storkommuner gjort seg til talsmann for og fremhevet at standardkravene i eierseksjonsloven må harmoniseres med krav til godkjente bruksenheter etter plan- og bygningsloven.» Det presiseres at Bergen kommune ikke krever oppgradering av eksisterende boenheter eller deres tilleggsareal til dagens krav ved etablering av disse som nye boligseksjoner. Kommunen mener heller ikke at forslaget bør inneholde en slik løsning. Kommunen forholder seg til opprinnelig godkjenning og/eller eventuelle senere godkjenninger etter plan- og bygningsloven. Det stilles ingen ytterligere krav 6

7 mht. brannsikkerhet, lydisolering, parkering mv. i seksjoneringsaker. Dette er forhold som skal være avklart i byggesaken. Her er Bergen kommune enig med utvalgets flertall første ledd, siste punktum Bergen kommune støtter ikke forslag om fjerning av følgende setning: «Inndelingen skal gi en formålstjenlig avgrensing av de enkelte bruksenheter.» Selv om bestemmelsen er skjønnsmessig, og kan medføre ulik praksis, har den vært med på å sikre at boligseksjoner får en hensiktsmessig utforming der det ikke foreligger formell godkjenning fra alle enhetene i sameiet når de ønskes seksjonert andre ledd Det foreslås fjerning av deler av bestemmelsen i 6 andre ledd, fjerde punktum (merket med kursiv): «Deler av eiendommen som er nødvendig til bruk for andre bruksenheter i eiendommen, eller som etter bestemmelser, vedtak eller tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven er fastsatt å skulle tjene beboernes eller bebyggelsens felles behov, skal være fellesareal». Bergen kommune er støtter ikke denne endringen, og foreslår at dagens bestemmelse videreføres. Etter endringsforslaget skal kommunen ved seksjonering se helt bort fra vilkår som er stilt i forbindelse med godkjenning etter plan- og bygningsloven, og som er forutsetninger for brukstillatelse og ferdigattest. Kommunens erfaring er at hjemmelshaver som ikke skal bo i sameiet, i mange tilfeller tar lite hensyn til felles behov. Det gjelder for eksempel krav til parkeringsdekning. Det kan ha vært forutsatt i byggetillatelsen at garasjen skal være fellesareal. Dersom utbygger ber om at garasje seksjoneres som næringsseksjon, beholder hjemmelen til denne og leier ut parkeringsplassene til andre enn seksjonseierne, vil næringsdrift drives på arealer som det er forutsatt skal tilhøre og brukes av boligseksjonene i sameiet. Det kan også oppstå tilfeller der rekvirent ønsker skjevfordeling av fellesareal ute og inne - i strid med krav og kvaliteter for uteoppholdsareal i plangrunnlag og byggetillatelsen. Det bemerkes for øvrig at vilkåret «nødvendig» også er skjønnsmessig og kan bidra til ulik praksis. Det er positivt at det foreslås i 6 andre ledd siste punktum at parkeringsplasser som er avsatt for personer med nedsatt funksjonsevne skal være fellesareal. Kommunen mener imidlertid at forslaget går for langt i å overlate til utbygger /hjemmelshaver å fordele arealet etter eget ønske, jf. avsnitt ovenfor tredje ledd Bergen kommune støtter dette forslaget om at seksjonering over flere matrikkelenheter foreslås tatt bort femte ledd Bergen kommune støtter ikke endringsforslaget i 6 femte ledd, første punktum om at seksjonering kan gjennomføres når rammetillatelse foreligger, og ikke trenger å avvente igangsettingstillatelse, som etter gjeldende lov. Seksjonering etter rammetillatelse har klare fordeler for utbygger, ved at det blir enklere å få ordne tidlig belåning på panteobjektene. I de fleste større prosjektene foretas det imidlertid en rekke endringer av byggeplanene etter rammetillatelse er gitt (sammenslåing av enheter, oppdeling i flere avhengig av etterspørsel). Dette innebærer at eiendommene må reseksjoners ganske kort tid etter førstegangsseksjonering. I større prosjekt som er solgt, eller ligger ute for salg, vil det være en tung og arbeidskrevende prosess. Bergen kommune foreslår at seksjonering skal forutsette igangsettingstillatelse og at seksjoneringen skal samsvare med godkjente plantegninger. Kommunen er positiv til at det etableres en ny seksjonstype, for eksempel under navnet «utbyggingsseksjon», jf. omtale på side 89 andre spalte. Dette kan være praktisk i store feltutbygginger, hvor alt bør fungere som en helhet, men eiendommen må deles opp i flere eiendommer som seksjoneres etter hvert som de får igangsettingstillatelser. Utbygger kan da seksjonere de delene som har fått igangsettingstillatelse og kan få etablert en «utbyggingsseksjon» på resten av prosjektet. Det bør utarbeides egne regler for reseksjonering av slike utbyggingsseksjoner, med forenklede krav til formaliteter. 7

8 I 6 femte ledd, siste punktum er følgende foreslått fjernet: «I bestående bygning kan seksjonering bare omfatte bruksenheter som er ferdig utbygd.» Kommunal- og regionaldepartement har tidligere opplyst at seksjonene skulle være «ferdig» i betydningen kunne tas i bruk, og at det burde foreligge brukstillatelse på seksjoneringstidspunktet. I forslaget sidestilles nybygg (ikke ferdig på seksjoneringstidspunktet) og ny boenhet i bestående bygg når det gjelder seksjoneringstidspunkt ved rammetillatelse. Utvalget drøfter ikke hvordan kommunen og eier skal forholde seg til eksisterende, ulovlige leiligheter. Forslaget gir grunn til å anta at de skal seksjoneres slik de framstår «som bygget», på ett eller flere tidspunkt. Bergen kommune mener det bør avklares hvordan kommunen skal stille seg til eldre bebyggelse der det ikke er mulig å dokumentere noen form for søknad eller byggetillatelse. Bergen kommune foreslår at kommunene gis hjemmel til å kreve midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest på eiendom med bestående bygg som skal seksjoneres eller reseksjoneres Et typisk eksempel: Kjeller og loft seksjoneres og selges som boenheter uten nødvendig bruksendring fra tilleggsareal til hovedareal. Konsekvensene er at boenhetene (seksjonene) kanskje ikke er bygget i tråd med teknisk forskrift, særlig med tanke på brannsikkerhet (oppdeling i brannceller/tilrettelegging for rømning), lydisolering, fukt, lys/utsikt, mv. Seksjoneringssaken fanger ikke opp dette og kjøper risikerer ulovlighetsoppfølgning og omfattende utbedringer i forbindelse med legalisering. Kanskje blir ikke seksjonen godkjent som boenhet og må fraflyttes sjette ledd Kommunen mener det er positivt at man har opprettholdt kravet om at seksjoneringen skal stemme overens med gjeldende arealplanformål for boligseksjoner. Her har utvalgets flertall valgt å legge avgjørende vekt på forbrukerhensyn syvende ledd Flertallets forslag viderefører minstekrav/standardkrav til hva en boligseksjon skal inneholde i tillegg til egen inngang: «Hver boligseksjon skal ha kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad og wc skal være i eget eller egne rom.» To av flertallet (Stene og Wyller) foreslår at standardkrav suppleres med «Boligseksjoner skal også tilfredsstille krav i lov eller forskrift som er gitt til vern av liv og helse.». Et mindretall (Anderssen og Zimmermann) foreslår at standardkravene oppheves, bl.a. fordi kravene ikke medfører noen godkjenning av boligseksjonen for beboelse, og på det grunnlag kan virke forvirrende/villedende. Kommunen viser til at minstekrav til bolig følger av krav i plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK). Krav til bolig forutsettes avklart i byggesak her vil vern av liv og helse være ivaretatt. I byene er det for øvrig et problem med såkalt hyblifisering, der større enheter deles inn i små seksjoner. Standardkravene har ikke krav til størrelse på boenheten. Bergen kommune er enig med mindretallet i at to parallelle regelsett som medfører materielle vurderinger av boligens kvaliteter, kan virke forvirrende. Det vises til forslag ovenfor under punkt 2.1 om at seksjoner bør inndeles i samsvar med godkjenning og reguleringsbestemmelser. 2.8 Antall boenheter /seksjoner. Bergen kommune mener at det bør framgå tydeligere av lovteksten at det bør være samsvar mellom antall boligseksjoner og antall bo-/bruksenheter på eiendommen, der det er snakk om full oppdeling. Definisjon av boenhet bør være den samme i eierseksjonsloven som etter plan- og bygningsloven. 3.0 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens Gebyrfastsettelse Bergen kommune er positiv til at det foreslås at kommunen kan fastsette gebyrene etter selvkostprinsippene. Det samme bør imidlertid også gjelde for sletting av seksjonering, jf. nedfor under punkt

9 Når det gjelder forslaget om reduksjon av saksbehandlingsgebyr der saken ikke behandles innen saksbehandlingsfristen, kan dette ha gode grunner for seg, men det framstår som lite konsistent når utvalget ikke velger å foreslå samme sanksjonering overfor tinglysningsmyndighetene. Seksjonering vil være en prosess i to trinn, og for rekvirent vil det være av liten betydning om det er kommunen eller statlige tinglysningsmyndigheter som forsinker framdriften. Bergen kommune foreslår at brudd på saksbehandlingsfristene ikke skal sanksjoneres med reduksjon av gebyr. 3.2 Halvt gebyr ved avslag Bergen kommune mener forslag til 7 nytt sjette ledd siste punktum, om tilbakebetaling av gebyr ved avslag, bør omarbeides. Kommunen kan i mange tilfeller ha svært mye arbeid med en sak som ender med avslag. Kommunen finner det derfor urimelig at det foreslås at det bare kan faktureres halvt gebyr for saksbehandling. Det vil innebære at rekvirenter som gjør en god jobb mht. seksjoneringsdokumentene må subsidiere dem som sender inn en så mangelfull begjæring at den må avslås. Til sammenligning er det ikke inntatt bestemmelser om halvt gebyr ved avslag i matrikkelloven eller plan- og bygningsloven. Eierseksjonsloven bør harmoniseres med disse lovverkene, også på dette punktet. Bergen kommune ber om at teksten omarbeides slik at 7 nytt sjette ledd siste punktum lyder: «Blir begjæringen avslått, skal tinglysingsgebyret betales tilbake.» 3.3 Saksbehandlingstid Bergen kommune mener at forslaget om 6 ukers saksbehandlingstid fra saken kommer inn til den er avgjort, er for kort tid selv om beregning opphører å løpe i perioder der kommunen avventer retting av mangler ved søknaden. Med 6 ukers saksbehandlingstid vil det bli vanskelig med normal ferieavvikling i kommunene. Det antas at en så kort saksbehandlingsfrist vil medføre inntektstap for samtlige kommuner. Bergen kommune mener at maksimal tid bør settes til 12 uker, på linje med behandling i bygge-, dele- og oppmålingssaker. Bergen kommune foreslår at teksten omarbeides slik at 7 nytt femte ledd første punktum lyder: «Kommunen skal behandle og avgjøre seksjoneringsbegjæringen innen tolv uker etter at den er kommet inn» 3.4 Tegningene Bergen kommune mener at det bør kunne stilles strengere krav til det tegningsmateriale som leveres inn fra rekvirent, slik at det ikke oppstår tvil om hva som inngår i seksjonene. Vårt utgangspunkt er at rekvirent bør levere inn tegninger som kan brukes som endelige tegninger og at kommunen eventuelt kan forbedre dem med hensyn til tydeligere påskrifter og bedre markering av seksjonsgrenser mv. 3.5 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens 7 og Fjerning av leieboers kjøperett Forholdet til leietakere er i hovedsak av rent privatrettslig art. Kommunen er positiv til at leieboers klagerett og kjøperett fjernes. Vedlikeholds- og erstatningsansvar Det er grunn til å tro at de foreslåtte endringene av reglene om vedlikeholds- og erstatningsansvar vil være klargjørende og kan redusere antall tvister mellom seksjonseierne. Kommunen er positiv til endringene. 4.0 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens 8 Fjerning av bestemmelsen i 8 første ledd Kommunen er positiv til forslaget om å oppheve bestemmelsen i første ledd om nektingsmulighet der det foreligger utbedringsprogram eller bygge- og deleforbud. Dette er etter vår oppfatning en sovende bestemmelse. Bergen kommune kjenner ikke til at slik nekting har vært brukt i Bergen, i alle fall ikke de siste tolv årene. 9

10 5.0 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens Uteareal Bergen kommune er positiv til det forslaget som foreligger mht. innskrenket oppmålingsplikt av uteareal. 5.2 Matrikkelføring av seksjonering med uteareal Bergen kommune savner en redegjørelse for hvilke konsekvenser endringen skal ha for pålagt matrikkelføring av uteareal, både i kart- og verbaldelen i matrikkelen. Et annet forhold er at forslaget innebærer at tidspunktet for seksjonering skyves fram i tid til rammetillatelsen. Uteareal som skal forholde seg til fysiske konstruksjoner, det være seg bygg eller murkanter, vil som oftest måtte ha utsatt oppmålingsforretning eller fastsetting, da det ikke eksisterer noe å måle ut fra. Alternativt kan man velge reseksjonering når det er klart for måling. Begge deler er en fordyrende prosess. Slik utearealene registreres i matrikkelkartet nå, med samme grensemarkering som grunneiendommer og full tekststreng (registernummer), blir kartet uoversiktlig, særlig der det er mange små areal. Dagens regler forutsetter at om en seksjon skal ha tilleggsareal «Grunn», må dette være lagt inn i matrikkelkartet før matrikkelføringen blir godkjent. Bergen kommune mener det er behov for en avklaring av endringenes konsekvenser for matrikkelføring, før de trer i kraft. 6.0 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens Kommunens rett til å kreve reseksjonering Forslaget legger opp til at kommunene skal føre et visst tilsyn i seksjoneringssaker og pålegge de aktuelle sameierne å gjennomføre en reseksjonering, der det er vesentlig avvik mellom det som er seksjonert og det som er bygget. I noen tilfeller skal kommunen også ha adgang til å slette seksjonering. Kommunen forutsetter at det kan kreves inn saksbehandlingsgebyr ved reseksjonering etter pålegg med hjemmel i denne bestemmelsen, jf. forslagets 7 nytt sjette ledd. Tilsvarende bør gjelde for sletting, jf. merknad nedenfor i punkt Sletting av seksjonering Bergen kommune mener at sletting av seksjonering bør anses som en egen sakstype, gjerne en type reseksjonering, jf. overskriften i kapittel III. Dette er en egen forretningstype i matrikkelen. Kommunens oppgaver i denne forbindelse er knyttet til dokumentkontroll, matrikkelføring, melding til tinglysing, registreringer/korrespondanse, uttak av matrikkelbrev. Kommunen bør kunne ta gebyr for sitt arbeid ved sletting av seksjonering, på lik linje med andre saker etter eierseksjonsloven. Dagens lov omtaler ikke denne sakstypen. Det er ønskelig saksbehandlingsregler for sletting av seksjonering blir nærmere omtalt og beskrevet i loven. 6.3 Bygget er revet eller brent Det kan i enkelte tilfelle være ønskelig å kunne rydde opp i matrikkelen mht. seksjonerte eiendommer der bygget er revet eller brent ned. Kommunen har ikke myndighet til slik «rydding» og hjemmelshaver tar i mange tilfeller ikke initiativ til å ordne opp. Det kunne vært ønskelig med en hjemmel for offentlig myndighet til å oppheve seksjonering, og tilbakeføring av arealene til bestående grunneiendom, i slike saker. Slik Bergen kommune forstår forslag til ny 14, hjemler den ikke slik opprydding. 7.0 Merknader til endringsforslag av eierseksjonslovens 22 tredje ledd 7.1 Oppheving av forbud mot kjøp av mer enn 2 boligseksjoner per eiendom mv. Bergen kommune støtter forslaget. Det kan f.eks. være fordelaktig i små sameier (3-4 seksjoner) og gi mulighet for oppkjøp for tilbakeføring av eldre bebyggelse til opprinnelig stand eller oppheving av seksjonering. 8.0 Merknader til endringer i 26 og 27, kapittel V - VIII 10

11 Bergen kommune støtter for øvrig forslag til endringer i 26 og 27 om sameier med bare to seksjoner, 30 om grensene for sameiermøtets beslutningsmyndighet ved flertallsvedtak, 37 om habilitetskrav for vedtak i sameiermøtet, 43 om styrets representasjonsrett og kapittel VIII om krav til regnskap og revisjon. 9.0 Andre merknader I noen tilfeller vil seksjoneringsretten kunne få uheldige følger for enkeltpersoner, til tross for unntaksbestemmelsen i første ledd andre punktum. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er ansvarlig departement for Husbanken. Selv om det er på siden av den konkrete høringen, ber Bergen kommune departementet vurdere om Husbanken skal kunne tilby bistand for å sikre bosituasjon ved tvungen seksjonering, der sameier selv ikke evner å reise midler til å dekke utgiftene. 11

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunal geomatikkonferanse 8. og 9 desember 2014 Enhetsleder kart og oppmåling, Berit Danielsen, Røyken kommune 2 Bakgrunn for revisjon Kommunaldepartementet

Detaljer

Seksjonering og plan- og bygningsloven

Seksjonering og plan- og bygningsloven Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for boligforvaltning Intern korrespondanse Saksnr.: 200717718-26 Saksbehandler: BJAH Emnekode: BBB-81 Til: Fra: BSBO Stab v/ Trond Stigen EBF v/bjarte

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Fagnotat. Høring til NOU 2014:6, revisjon av eierseksjonsloven.

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Fagnotat. Høring til NOU 2014:6, revisjon av eierseksjonsloven. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201400030/ Saksbeh.: Emnekode: ESRO EBYGG-8150 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie

Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Ny eierseksjonslov trer i kraft 1. januar hva er nytt? Advokatfullmektig Marianne Frisvold Furuseth mff@binghodneland.no 1. januar 2018 iverksettes ny eierseksjonslov

Detaljer

REVISJON AV EIERSEKSJONSLOVEN. Hovedinnholdet i NOU 2014:6. Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v.

REVISJON AV EIERSEKSJONSLOVEN. Hovedinnholdet i NOU 2014:6. Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v. REVISJON AV EIERSEKSJONSLOVEN Hovedinnholdet i NOU 2014:6 Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v. Oversikt Utvalget og mandatet Hovedpunkter i utvalgets forslag Hva nå? Utvalgets medlemmer 1. Sorenskrivar

Detaljer

Høringsuttalelse fra Bergen kommune - NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven

Høringsuttalelse fra Bergen kommune - NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 14/5621 22.8.2014 201400030-377 ESARK-03 08. januar 2015 UHSA Høringsuttalelse fra

Detaljer

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen

NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen Mandat overordnede hensyn Hindre interne konflikter i sameiet. Velfungerende

Detaljer

Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune

Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune Kort om enhet for delesøknader og seksjonering Behandler både seksjoneringssaker og søknader om fradeling, arealoverføring

Detaljer

Stavanger kommunes høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven

Stavanger kommunes høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Stavanger kommunes høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunens generelle merknader Utvalget går inn for en liberalisering av reglene i eierseksjonsloven, og forslagene medfører

Detaljer

Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie

Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune Astrid Sofie Øie Litt historikk Eierleilighet begrep som dukket opp på 1960 tallet. (TK de første på 70-tallet) 1983 ny lov, innfører begrepet eierseksjon.

Detaljer

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Kartverket Skien Fagdag Skien, Registerfører Hugo Torgersen

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Kartverket Skien Fagdag Skien, Registerfører Hugo Torgersen Ny eierseksjonslov Utvalgte emner Kartverket Skien Fagdag Skien, 28.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Loven ble sanksjonert i juni 2017. Forskrifter må utarbeides av KMD før loven kan tre ikraft.

Detaljer

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om

Detaljer

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, Registerfører Hugo Torgersen

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, Registerfører Hugo Torgersen Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, 09.05.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til

Detaljer

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, Registerfører Hugo Torgersen

Ny eierseksjonslov Utvalgte emner. Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, Registerfører Hugo Torgersen Ny eierseksjonslov Utvalgte emner Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, 17.10.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Loven ble sanksjonert i juni 2017. Forskrifter må utarbeides av KMD før

Detaljer

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) GeoForum Telemark Bø, Registerfører Hugo Torgersen

Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) GeoForum Telemark Bø, Registerfører Hugo Torgersen Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) GeoForum Telemark Bø, 02.03.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til ny eierseksjonslov.

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven

Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Høringsuttalelse NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Huseiernes Landsforbund (HL) viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementet brev av 22. august i år, om høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon

Detaljer

Veiledning om. seksjonering. av eiendom med nybygg

Veiledning om. seksjonering. av eiendom med nybygg Veiledning om seksjonering av eiendom med nybygg Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Hva er en eierseksjon / standardkrav ved seksjonering 4

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7)

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) KAP. I. Innledende bestemmelser. 1. Definisjon. Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er

Detaljer

Veiledning om. reseksjonering. av eiendom

Veiledning om. reseksjonering. av eiendom Veiledning om reseksjonering av eiendom Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Brannsikkerhet 4 4. Hva er en eierseksjon / standardkrav ved seksjonering

Detaljer

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune

Detaljer

Byrådssak 1353/14. Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak ESARK

Byrådssak 1353/14. Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak ESARK Byrådssak 1353/14 Høringsuttalelse: Forenklinger og endringer i forskrift om byggesak TDTO ESARK-03-201400030-265 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 3.7.2014 forslag

Detaljer

NOU. Revisjon av eierseksjonsloven. Revisjon av lov nr. 31 om eierseksjoner av 23. mai 1997. Norges offentlige utredninger 2014: 6 NOU 2014: 6

NOU. Revisjon av eierseksjonsloven. Revisjon av lov nr. 31 om eierseksjoner av 23. mai 1997. Norges offentlige utredninger 2014: 6 NOU 2014: 6 NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2014: 6 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon:

Detaljer

Veiledning om. seksjonering. av eiendom med bestående bygg

Veiledning om. seksjonering. av eiendom med bestående bygg Veiledning om seksjonering av eiendom med bestående bygg Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Brannsikkerhet 4 4. Hva er en eierseksjon / standardkrav

Detaljer

NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven - høringsuttalelse - sak 14/5627

NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven - høringsuttalelse - sak 14/5627 1 av 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Pb 8112 Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Hanne Skåle Thowsen 12.12.2014 Kjetil Seeberg Deres dato: Deres referanse: Kopi til: 22.08.14

Detaljer

Oslo kommune Bystyret

Oslo kommune Bystyret Oslo kommune Bystyret [14/01561-4] Sak 370 Revisjon av eierseksjonsloven - Oslo kommunes høringsuttalelse - Byrådssak 234.1 av 02.12.2014 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møtet 17.12.2014

Detaljer

Søknad om reseksjonering

Søknad om reseksjonering Søknad om reseksjonering Tinglysingsrekvirenten (kommunen) Kommunen skal fylle ut dette feltet og sende skjemaet til Kartverket. Kommunens navn Kommunens adresse Kontaktperson 1. Opplysninger om innsenderen

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE

VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE 1 VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE Vedtektene ble vedtatt på konstituerende sameiermøte 07.10.83 og sist endret 30.04.2009 i samsvar med reglene i lov av 23.mai 1997 nr. 3, på årsmøtet 27.04.2011 og på

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE Revidert på sameiermøte 26.04.2012 Revidert på ordinært sameiermøte 03.05.2010 Endret i ekstraordinært sameiermøte 21.11.07. Opprinnelig vedtatt i ekstraordinært

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune 1 Navn Sameiets navn er SAMEIET HEIMHUG og omfatter 3 bygningsrekker bestående av totalt 18 rekkehus/eierseksjoner med adresse

Detaljer

2 Rettslig rådighet En boligseksjon består av en sameieandel i eiendommen med enerett til bruk av en tilhørende leilighet med garasjeplass og bod.

2 Rettslig rådighet En boligseksjon består av en sameieandel i eiendommen med enerett til bruk av en tilhørende leilighet med garasjeplass og bod. VEDTEKTER FOR SAMEIET VESTSIDEN 1 Vedtatt av sameiermøtet 13.april 2010 samt endret i ekstraordinært sameiemøte 18. november 2010. Siste endring i sameiemøte 6. april 2011 (Husordensreglene) 1 Om sameiet

Detaljer

SEKSJONERINGSVEILEDER

SEKSJONERINGSVEILEDER SEKSJONERINGSVEILEDER FAGGRUPPE GEODATA PLAN, NÆRING OG KULTUR 2013 Sørum kommune, Rådhuset, 1920 Sørumsand, Telefon 63 86 98 20, Telefaks 63 82 64 44, e-post postmottak@sorum.kommune.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie Vedtatt på sameiermøte 28.april 1999 i medhold av Lov om eierseksjoner (Eierseksjonsloven) av 23.mai 1997 nr. 31, i kraft 1.januar 1998. Denne

Detaljer

Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner

Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner TEMA Lovendringer av særlig betydning for utbyggeres og søkers rettigheter Ikke så mye her, og har

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Blakstadlia Boligsameie

VEDTEKTER FOR. Blakstadlia Boligsameie VEDTEKTER FOR Blakstadlia Boligsameie Vedtatt på konstituerende sameiermøte den 30. oktober 1997 Endret og revidert etter fullmakt fra ordinært årsmøte 20. April 1999 iht. Eierseksjonsloven 23. mai 1997.

Detaljer

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET HAUKÅSEN IV 1. EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter kalt

Detaljer

Seksjonering Kartverkets tinglysingskontroll. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen

Seksjonering Kartverkets tinglysingskontroll. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen Seksjonering Kartverkets tinglysingskontroll GeoForum Sola 02.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Fire kontrollsituasjoner Seksjonering Reseksjonering Oppløsning av eierseksjonssameie Erklæringer og andre

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7336-13 Arkiv: GNR/B 32/512 Sakbeh.: Anne Therese Bakken Arnesen Sakstittel: NYBYGG BOLIG M/ HYBEL GEITRAMSVEIEN 22

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7336-13 Arkiv: GNR/B 32/512 Sakbeh.: Anne Therese Bakken Arnesen Sakstittel: NYBYGG BOLIG M/ HYBEL GEITRAMSVEIEN 22 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7336-13 Arkiv: GNR/B 32/512 Sakbeh.: Anne Therese Bakken Arnesen Sakstittel: NYBYGG BOLIG M/ HYBEL GEITRAMSVEIEN 22 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Vedtekter for Strandliveien Boligsameie. Vedtatt ved seksjoneringen i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr 31

Vedtekter for Strandliveien Boligsameie. Vedtatt ved seksjoneringen i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr 31 Vedtekter for Strandliveien Boligsameie Vedtatt ved seksjoneringen i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr 31 1. EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter sameiet) omfatter gnr 40 bnr

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Presentasjon av eierseksjonsloven. Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v.

Presentasjon av eierseksjonsloven. Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v. Presentasjon av eierseksjonsloven Christian Fr Wyller sorenskrivar h.v. Oversikt Hva er et eierseksjonssameie? Eierseksjonslovens virkeområde Forbud mot andre sameieformer Irregulære seksjoner Kort om

Detaljer

Det vises til mottatt høring NOU 2014:6 og Ålesund kommune ønsker med dette å gi en høringsuttalelse i forhold til dette.

Det vises til mottatt høring NOU 2014:6 og Ålesund kommune ønsker med dette å gi en høringsuttalelse i forhold til dette. K a r t o g o p p m å l i n g Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep Saksbehandler Per Anders Aure 0032 OSLO Tlf 70 16 26 42 Deres ref. Vår ref. Dato: 14/5627-1 PAA/14/5444-2/ L36 &00

Detaljer

V E D T E K T E R. for. Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. <organisasjonsnummer>)

V E D T E K T E R. for. Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. <organisasjonsnummer>) V E D T E K T E R for Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. ) Vedtektene er fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Sist endret 14.04.16 1. Navn 1-1 Navn og opprettelse Sameiets

Detaljer

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag DEN NORSKE KIRKE KR 38/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Referanser: KR 14/12 Saksdokumenter: Delegasjonsreglement for Kirkerådet Sammendrag Kirkerådet kan

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Veiledning til utfylling av seksjoneringsbegjæring.

Veiledning til utfylling av seksjoneringsbegjæring. Veiledning til utfylling av seksjoneringsbegjæring. Seksjoneringsvedtak skal utarbeides av kommunen på bakgrunn av innsendt begjæring om seksjonering/reseksjonering, Jfr. Eierseksjonsloven. Begjæring skal

Detaljer

Gebyrene er tilpasset endringene i Plan- og bygningsloven 33.1 og gjøres gjeldende som forskrift.

Gebyrene er tilpasset endringene i Plan- og bygningsloven 33.1 og gjøres gjeldende som forskrift. D. Areal Gebyrene er tilpasset endringene i Plan- og bygningsloven 33.1 og gjøres gjeldende som forskrift. D.1 Gebyr etter plan- og bygningsloven 1.1 Generelle bestemmelser 1.1.a. 1.1.b. 1.1.c. 1.1.d.

Detaljer

S A M E I E V E D T E K T E R F O R SAGBO BOLIGSAMEIE 1. SAMEIETS NAVN HVA SAMEIET OMFATTER

S A M E I E V E D T E K T E R F O R SAGBO BOLIGSAMEIE 1. SAMEIETS NAVN HVA SAMEIET OMFATTER S A M E I E V E D T E K T E R F O R SAGBO BOLIGSAMEIE 1. SAMEIETS NAVN HVA SAMEIET OMFATTER Sameiets navn er Sagbo Boligsameie, og er en direkte fortsettelse av Sagbo Borettslag. Sameiet omfatter eiendommen

Detaljer

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Oslo, 15.12.2014

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Oslo, 15.12.2014 Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Oslo, 15.12.2014 postmottak@kmd.dep.no Deres ref.: Sak 14/562 Høring NOU 2014:6 - Revisjon av eierseksjonsloven Uttalelse vedrørende

Detaljer

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen)

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen) Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Kartverket 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/05453-3 21. 10. 2013 Ark.: 008 Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven (

Detaljer

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Byrådssak 1594/13 Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) MOBR ESARK-03-201301526-345 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015 Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE Endret 30.11.2010 og på ordinært sameiermøte 15.04.2015. Sist endret ordinært sameiermøte 25.04.2016. Gnr. 217 bnr. 516, Oslo kommune 1 Navn Sameiets navn

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

V E D T E K T E R. For. Sameiet Vormsund Brygge

V E D T E K T E R. For. Sameiet Vormsund Brygge V E D T E K T E R For Sameiet Vormsund Brygge Fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Justert avsnitt 9.2. vedtatt av sameiemøtet 25. april 2016. 1 Navn Sameiets navn er Sameiet Vormsund Brygge.

Detaljer

Saksframlegg. Høring - revisjon av eierseksjonsloven NOU 2014:6. Trondheim kommune

Saksframlegg. Høring - revisjon av eierseksjonsloven NOU 2014:6. Trondheim kommune Saksframlegg Høring - revisjon av eierseksjonsloven NOU 2014:6 Arkivsak.: 14/42848 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende

Detaljer

SAMEIET STRAEN TERRASSE VEDTEKTER

SAMEIET STRAEN TERRASSE VEDTEKTER SAMEIET STRAEN TERRASSE VEDTEKTER Av 23.10.2000 1. Definisjoner Sameiet Straen Terrasse består av 85 seksjoner, på til sammen 8.854m2, av eiendommen gnr. 59, bnr. 1635 i Stavanger kommune, med totalt areal

Detaljer

EIERSEKSJONER - DISPOSISJON HVA ER EIERSEKSJONER (1) EIERSEKSJONER. 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven

EIERSEKSJONER - DISPOSISJON HVA ER EIERSEKSJONER (1) EIERSEKSJONER. 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven EIERSEKSJONER STEDSDATA EIERSEKSJONER - DISPOSISJON 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven 3. Hvordan etableres eierseksjoner 4. Matrikkelføringen 5. Spesielt om merking og måling

Detaljer

(Revidert på Sameiets årsmøte den 26.april 2001 i samsvar med reglene i lov av 23. mai 1997 nr. 31.)

(Revidert på Sameiets årsmøte den 26.april 2001 i samsvar med reglene i lov av 23. mai 1997 nr. 31.) 1. VEDTEKTER 1 NAVN OG FORRETNINGSKONTOR Sameiets navn er Sameiet Kurlandsåsen med forretningskontor i Lørenskog. Sameiet består av 108 boligseksjoner, 1 garasjeseksjon (seksjon 109) med 88 garasjer og

Detaljer

VEDTEKTER FOR HYTTESAMEIET FUNKELIA III. Vedtatt i sameiermøte Den 28. mars 2015 i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr.

VEDTEKTER FOR HYTTESAMEIET FUNKELIA III. Vedtatt i sameiermøte Den 28. mars 2015 i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr. VEDTEKTER FOR HYTTESAMEIET FUNKELIA III Vedtatt i sameiermøte Den 28. mars 2015 i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr. 31 1. NAVN OG OPPRETTELSE Sameiets navn er Hyttesameiet Funkelia III og

Detaljer

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE 1 NAVN Sameiets navn er Boligsameiet K1. 2 EIENDOMMEN Bebyggelsen på eiendommen gnr 200 bnr 2334 er oppdelt i følgende

Detaljer

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET MELLOMVEGEN 33

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET MELLOMVEGEN 33 1. Eierseksjonssameiet VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET MELLOMVEGEN 33 Sameiets navn er Boligsameiet Mellomvegen 33. Sameiet består av eiendommen gnr 200 bnr 809 i Tromsø kommune. Sameiet består av 61 seksjoner,

Detaljer

PLAN-, BYGG- OG OPPMALINGSETATEN Matrikkel og eiendomsskatt / Eiendomsmåling og seksjonering

PLAN-, BYGG- OG OPPMALINGSETATEN Matrikkel og eiendomsskatt / Eiendomsmåling og seksjonering PLAN-, BYGG- OG OPPMALINGSETATEN Matrikkel og eiendomsskatt / Eiendomsmåling og seksjonering Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8002 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 201400376-4

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER

Detaljer

NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Revisjon av lov nr. 31 om eierseksjoner av 23. mai 1997

NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Revisjon av lov nr. 31 om eierseksjoner av 23. mai 1997 NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Revisjon av lov nr. 31 om eierseksjoner av 23. mai 1997 Innholdsfortegnelse... 1 Innholdsfortegnelse... 1 (* Oversendelsesbrev *)... 5 Innhold... 5 DEL I. Mandat,

Detaljer

Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift

Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift Dato: 19. september 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift UHSA SARK-03-201100219-204 Kommunal- og regionaldepartementet har i høringsbrev

Detaljer

VEDTEKTER for SELJEVEIEN 23 OG 27 BOLIGSAMEIE PÅ FRYDENBERG. Seljeveien 23 og 27, 0575 OSLO

VEDTEKTER for SELJEVEIEN 23 OG 27 BOLIGSAMEIE PÅ FRYDENBERG. Seljeveien 23 og 27, 0575 OSLO Arkiv 423.2 VEDTEKTER for SELJEVEIEN 23 OG 27 BOLIGSAMEIE PÅ FRYDENBERG Adresse: Seljeveien 23 og 27, 0575 OSLO fastsatt ved seksjoneringen i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr 31 1 Navn Sameiets

Detaljer

SAMEIET Aadnøygaarden VEDTEKTER

SAMEIET Aadnøygaarden VEDTEKTER SAMEIET Aadnøygaarden VEDTEKTER Av 05.05.2003 1. Definisjoner Sameiet Aadnøygaarden består av 39 seksjoner, 36 boligseksjoner og 3 næringsseksjoner, på til sammen 3.810 kvm, av eiendommen gnr. 59, bnr.

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland kommune Teknisk

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013.

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. LEKA KOMMUNE Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. Innhold: Innledning/ bakgrunn Forslag til forskrift om unntak for tidsfrister

Detaljer

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn. VEDTEKTER for STEINSVIKHAGEN SAMEIE Sameiets navn er: Steinsvikhagen Sameie. 1. Navn. 2. Hva sameiet omfatter. Sameiet består av de respektive bruksenheter (seksjoner) i eiendommen gnr. 120, bnr. 435 og

Detaljer

VEDTEKTER for Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge Utsikten Trinn 1 (Vedtatt i ekstraordinært sameiermøte 15. oktober 2012)

VEDTEKTER for Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge Utsikten Trinn 1 (Vedtatt i ekstraordinært sameiermøte 15. oktober 2012) VEDTEKTER for Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge Utsikten Trinn 1 (Vedtatt i ekstraordinært sameiermøte 15. oktober 2012) 1 NAVN, EIENDOMMEN, M.V. Eierseksjonssameiets navn er Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Saksnr.: 201301526/325 Emnekode: ESARK-03 Kopi til:

Detaljer

84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT

84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT Arkivsaksnr.: 11/1338-3 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL 32-8. DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV

Detaljer

0rnulf Hagen, Kare Lilleholt og Christian Fr Wyller EIERSEKSJONSLOVEN. Kommentarutgave UNIVERSITETSFORLAGET OSLO

0rnulf Hagen, Kare Lilleholt og Christian Fr Wyller EIERSEKSJONSLOVEN. Kommentarutgave UNIVERSITETSFORLAGET OSLO 0rnulf Hagen, Kare Lilleholt og Christian Fr Wyller EIERSEKSJONSLOVEN Kommentarutgave UNIVERSITETSFORLAGET OSLO Forord V Bakgrunnen for loven 1 Kapittell Innledende bestemmelser 5 1 Virkeomräde; definisjoner

Detaljer

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET OLAV NYGARDS VEG 212-214-216

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET OLAV NYGARDS VEG 212-214-216 VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET OLAV NYGARDS VEG 212-214-216 Vedtatt i sameiemøte den 26. april 1999 i medhold av lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr 31 7 endret på sameiemøte 15. april 2008 7 endret på

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE Del 2 Vedtekter Rev. 05.05.12. Sameiet LERVIG MARITIM A Breivikveien 17 4014 Stavanger. Org. Nr. 885 195 822

INFORMASJONSHEFTE Del 2 Vedtekter Rev. 05.05.12. Sameiet LERVIG MARITIM A Breivikveien 17 4014 Stavanger. Org. Nr. 885 195 822 INFORMASJONSHEFTE Del 2 Vedtekter Rev. 05.05.12 Sameiet LERVIG MARITIM A Breivikveien 17 4014 Stavanger Org. Nr. 885 195 822 KAP. 1 Navn og formål 1-1 Navn Sameiets navn er Sameiet Lervig Maritim A. Sameiet

Detaljer

Veiledning til begjæring om seksjonering/reseksjonering

Veiledning til begjæring om seksjonering/reseksjonering Veiledning til begjæring om seksjonering/reseksjonering Begjæring om seksjonering/reseksjonering - Begjæring om seksjonering/reseksjonering fremmes på fastsatt skjema: Begjæring om oppdeling i eierseksjoner/reseksjonering.

Detaljer

VEDTEKTER for Ullernparken Boligsameie 1 NAVN, FORRETNINGSKONTOR OG FORMÅL

VEDTEKTER for Ullernparken Boligsameie 1 NAVN, FORRETNINGSKONTOR OG FORMÅL VEDTEKTER for Ullernparken Boligsameie Vedtatt på ordinært sameierøte 14.04.86 Endret i sameiermøte 30.06.1993 Revidert i sameiermøte den 11. mars 1999 Endret ved presisering av 3 i sameiermøte 20. april

Detaljer

For bygg i tiltaksklasse 2 multipliseres gebyr med faktor: 2 2 For bygg i tiltaksklasse 3 multipliseres gebyr med faktor: 3 3

For bygg i tiltaksklasse 2 multipliseres gebyr med faktor: 2 2 For bygg i tiltaksklasse 3 multipliseres gebyr med faktor: 3 3 LESJA KOMMUNE GEBYRREGULATIV 2014 Grunngebyr G, fastsettes til kr. 800 BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging

Detaljer

8-1. Ferdigstillelse av tiltak

8-1. Ferdigstillelse av tiltak 8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven

Detaljer

Tromsø 24. og 25.oktober Sola 01. og 02.november Saksbehandling i kommunene, er det ulik praksis? DeReSe Konsulent Sverre Grindheim

Tromsø 24. og 25.oktober Sola 01. og 02.november Saksbehandling i kommunene, er det ulik praksis? DeReSe Konsulent Sverre Grindheim Tromsø 24. og 25.oktober Sola 01. og 02.november 2017 Saksbehandling i kommunene, er det ulik praksis? DeReSe Konsulent Sverre Grindheim Hva er eventuelt forskjellig? Tilbakemelding på mottatt sak Tidsbruk

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMEIET HERREGÅRDSVEIEN 8 A OG B

VEDTEKTER FOR SAMEIET HERREGÅRDSVEIEN 8 A OG B VEDTEKTER FOR SAMEIET HERREGÅRDSVEIEN 8 A OG B Vedtatt i sameiemøtet den 21. mars 2000 i medhold av lov om eierseksjoner av 23.mai 1997 nr. 31 Endret i sameiemøte 18.04.02 Endret i sameiemøte 24.04.03

Detaljer

UTKAST TIL VEDTEKTER FOR SAMEIET RYDBERGSGATE 7

UTKAST TIL VEDTEKTER FOR SAMEIET RYDBERGSGATE 7 UTKAST TIL VEDTEKTER FOR SAMEIET RYDBERGSGATE 7 Utarbeidet den 09.09.14 1 Navn, forretningskontor og formål Eierseksjonssameiets navn er Sameiet Rydbergsgate 7. Sameiet omfatter 17 boligseksjoner i eiendommen,

Detaljer

Vedtatt dato: 05.08.2014 Saksnummer: 405/14

Vedtatt dato: 05.08.2014 Saksnummer: 405/14 Drift- og utbyggingssektoren Oppmåling og byggesak Byggtec Entreprenør Myggveien 6 9514 ALTA Deres ref: Jørn H. Hanssen Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 14979/14 GNR/B 32/524 13/107-58/ATBA ALTA, 05.08.2014

Detaljer

HOL KOMMUNE. Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg. Gjeldende fra 01.01.2016

HOL KOMMUNE. Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg. Gjeldende fra 01.01.2016 HOL KOMMUNE Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg. Gjeldende fra 01.01.2016 Nytt: Gebyrregulativet er korrigert med bakgrunn vedtak i Hol Kommunestyre sak nr. 50/15 den

Detaljer

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold 1-1. Hjemmel Kapittel 1 - Generelle bestemmelser Med hjemmel i lokal forskrift vedtatt 22.03.2012

Detaljer

Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte den

Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte den 1/5 VEDTEKTER FOR GNR. 20, BRNR. 564- EINERVEIEN 2 BOLIGSAMEIE Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte

Detaljer

Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjoner.

Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjoner. VEDTEKTER FOR SAMEIET TORSHOV KV. X Vedtatt i sameiermøte første gang den 1.12.1988, endret den 8. juni 1998 i medhold av Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 og sist endret på årsmøte i sameiet

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra byggegrense i plan, for oppføring av bolig og garasje på GB 37/307 - Tømmervigodden 2B

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra byggegrense i plan, for oppføring av bolig og garasje på GB 37/307 - Tømmervigodden 2B Søgne kommune Arkiv: 37/307 Saksmappe: 2014/1601-37406/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 17.11.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra byggegrense i plan, for oppføring av bolig og garasje

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOLSIDEN 4 BOLIGSAMEIE

VEDTEKTER FOR SOLSIDEN 4 BOLIGSAMEIE VEDTEKTER FOR SOLSIDEN 4 BOLIGSAMEIE (fastsatt ved seksjoneringen i medhold av lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr 31) 1 Eiendommen formål Eierseksjonssameiet (heretter kalt "Sameiet") omfatter de

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201120806/8 Saksbeh.: JFLI Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

FBIO FRITTSTÅENDE BOLIGFORVALTERES INTERESSEORGANISASJON

FBIO FRITTSTÅENDE BOLIGFORVALTERES INTERESSEORGANISASJON DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Også sendt pr e-post: ostmottak kmd.de.no Deres ref: Dato: 14/5627 15 desember 2014 Høring NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven

Detaljer

(Revidert på Sameiets årsmøte den 26.april 2001 i samsvar med reglene i lov av 23. mai 1997 nr. 31.)

(Revidert på Sameiets årsmøte den 26.april 2001 i samsvar med reglene i lov av 23. mai 1997 nr. 31.) 1. VEDTEKTER 1 NAVN OG FORRETNINGSKONTOR Sameiets navn er Sameiet Kurlandsåsen med forretningskontor i Lørenskog. Sameiet består av 108 boligseksjoner, 1 garasjeseksjon (seksjon 109) med 88 garasjer og

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

Vedtekter for hyttesameiet Vangen

Vedtekter for hyttesameiet Vangen Vedtekter for hyttesameiet Vangen Vedtekter for Vangen hyttesameie vedtatt ved seksjoneringen, den 27.03.2013 ihht lov om eierseksjoner av 23. mai nr 31 1997 1 Sameiets navn Sameiets navn er Vangen, adresse

Detaljer

Høring - NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven

Høring - NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Også sendt pr. e-post: postmottak@kmd.dep.no Deres ref.: 14/5627-1 Dok. nr.: 187726 Saksbehandler: Trude Molvik tm@advokatforeningen.no

Detaljer