Det enkleste er det beste Foredrag i holdt i Ålesund under Gi rom for lesing -konferansen 15. November

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det enkleste er det beste Foredrag i holdt i Ålesund under Gi rom for lesing -konferansen 15. November"

Transkript

1 Det enkleste er det beste Foredrag i holdt i Ålesund under Gi rom for lesing -konferansen 15. November Av Marite Juul, skolebibliotekar Min bakgrunn Deichmanske bibliotek 1988 Bibliotekhøgskolen 1989 Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana Vestfold fylkesbibliotek med ansvar for barne- og ungdomsbøker og kontakt med grunnskolene. skolebesøk, kurs m.m. nov Presterød ungdomskole 2001 Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Veierland filial, inkludert skolebiblioteket Presentasjon av skolen Skolen har ca. 420 elever og ca. 40 ansatte. Rektor er norsklærer. Vi har en flott, ny skolebygning. Biblioteket ligger sentralt, rett ved siden av inngangen, og er nabo med aulaen. Lokalet er flott men veldig upraktisk. Vi har to etasjer, og det er åpent mellom etasjene ut mot en vegg av glass. Lyd har optimale forhold. Rommet fungerer som datarom i tillegg til bibliotek, så vi har mye folk inne nesten alltid og lydløst er det ikke. Dette blir trolig noe bedre når vi får eget datarom - for ikke å snakke om den dagen alle elever har sin egen bærbare PC. Skolen har hatt en dyktig norsklærer som skolebibliotekar i 50 % stilling gjennom mange år, men de siste to årene før jeg kom hadde biblioteket nærmest ligget nærmest brakk. Jeg har 63 % stilling, og biblioteket er åpent hele skoletiden, og en halv time etter, fra Bokbudsjettet er på drøye ,- Jeg har altså nå gått fra å være en som har uttalt seg i det vide og brede om skolebiblioteket uten selv å ha praktisk erfaring, til å skulle etterleve egne teorier ute i den barske virkeligheten. I det følgende skal jeg snakke om hva jeg mener skal til for å skape et god skolebibliotek og dermed legge grunn for en lesende nasjon, og også presentere et par prosjekter vi driver med på Presterød. Hvilke faktorer skal til for å lykkes med skolebiblioteket? Her begynner vi med det viktigste nemlig skolebibliotekaren: Den perfekte intet mindre - skolebibliotekar er: en mann Niels Damgaard på Biblioteksentralen har en teori om at alle de mannlige skolebibliotekarene i Danmark på 1970-tallet har hatt stor betydning for bibliotekenes sterke stilling der i landet. Og let s face it mannsyrker har gjerne bedre status enn kvinneyrker det menn driver med er liksom ordentlige jobber mens kvinner bare driver med noe sånn ved siden av jeg våger påstanden slik er det fremdeles

2 Ting menn driver med virker viktigere. gift med rektor som fortrinnsvis er norsklærer ekshibisjonist lesehest Man må være på godfot med makta så enkelt er det. Jeg hadde en teori om at lærere = boklesere, syntes det lå litt i yrkesvalget, men har oppdaget at jeg har tatt feil. Men norsklærerne leser fortsatt. Altfor mange skolebibliotekarer liker å gjemme seg bort mellom bokhyllene. Her er nok skolebibliotekarer med bibliotekarutdannelse verre enn skolebibliotekarer med lærerutdannelse lærere står tross alt ofte foran forsamlingen men yrkesgruppa skolebibliotekar er ikke kjent for sin ekshibisjonisme. Skal man få fokus på skolebiblioteket og jobben som gjøres der må man våge å vise seg fram. Skolebiblioteket skal ikke være en retrettmulighet for folk som ikke fungerer i klasserommet. Ja, det finnes skolebibliotekarer som ikke liker å lese.. De bør slutte som skolebibliotekarer. Man må lese bøkene man skal anbefale har jeg lest boka selv når jeg anbefaler den, lykkes jeg i langt større grad enn når jeg bare sier at jeg tror den er god, at noen andre har sagt det, at jeg har lest bra anmeldelser. Det blir mye lesning på fritida, sånn er det bare i denne jobben. Skal du få andre til å lese bør du like det selv og det er for øvrig det som bør være innfallsvinkelen man skal lese fordi det er moro at man får bedre språk er en biting unger ikke bryr seg mye om. Alt det der om at man får større empati og blir et bedre menneske som enkelte entusiaster mener, bør man holde munn om det er for øvrig det reneste vås etter min mening. utstyrt med klisterhjerne Man må huske det man har lest spør eleven har dere flere sånne bøker som det han nettopp leste, må man kunne komme opp med noe rett og slett. bestevenn J.K. Rowling Glad i unger Man bør kjenne de populære forfatterne for de fleste av oss vil dette bare blir gjennom bøkene deres men der bør man kjenne dem godt. Skjønnånder som bare Leser og formidler høyverdig litteratur vil vanskelig kunne lykkes som litteraturformidler for barn og ungdom. Man bør være litt barnslig, rett og slett, dårlig smak her heller ingen ulempe Tror ikke forestillingen om bibliotekaren som bisk og hysjende har oppstått uten rot i virkeligheten

3 Man må selvsagt like barn. Det er naturligvis mye lettere å holde orden i biblioteket når det ikke er folk der, men likevel et godt brukt bibliotek har rotete hyller, stoler som står skjevt. Bøkene utsettes for fettete fingre og skitne ransler, de blir returnert et halvår for seint og er i verste fall stjålet. Den pene og rene boka som står på plassen sin på hylla er den som ikke blir lest. Det ryddige biblioteket er det som ikke blir brukt. Nå er det vel få som kunne krysse av i ja boksen for alle disse kravene, hva kan man gjøre for å få et bedre bibliotek selv om man har feil kjønn og er gift med en elektriker? Skaff deg oppmerksomhet bli assosiert med noe positivt! Jeg spurte for et par år siden en gruppe lærere hva de tenkte på når de hørte ordet skolebibliotek? Et av svarene var støv. Hva folk assosierer deg og biblioteket ditt med er med på å bestemme hva du får i bokbudsjett og hvor mange timer du får avsatt til å jobbe i biblioteket. Fortell om suksessene dine! Snakk om utlånet som er firedoblet på to år. Underhold i lunsjpausen om lesevegreren som kom tilbake full av entusiasme over en bok som du hadde anbefalt ham. Snakk begeistret om bøker du har likt godt. Det er naturligvis verdt å være oppmerksom på faren for overeksponering - merker du at kollegene plutselig får det travlet når du kommer og setter deg får du gå over til å snakke om sport, vær og tv-programmer du også. Vær tjenestevillig jeg er nylig blitt spurt om å ta ansvar for utlån og opplading av videokameraene på skolen og det gjør jeg selvsagt har man altfor liten tid (som jeg vet mange av dere har) sier man at man gjerne skulle tatt på seg slike oppgaver dersom hadde hatt noe mer tid til biblioteket. En smart metode kan være å si ja, få det til å fungere til alles tilfredsstillelse og så true med å måtte si fra seg oppgaven med mindre man får mer tid. Si minst mulig nei. Gjør deg uunnværlig. Vær positiv. Mange skolebibliotekarer klager svært ofte med god grunn men man blir ikke populær av å klage, uansett hvor berettiget klagingen er. Skryt av det som er bra er det null og niks bør du ved siden av å se deg om etter en ny jobb juge litt. Kolleger finnes i alle varianter. Unngå surpompene og vær veldig serviceinnstilt overfor dem som er hyggelige. (Du kan alternativt forsøke å sjarmere dem, men det forutsetter at du er sjarmerende). Hvordan skal biblioteket være: I denne sammenheng er det jo bare å innse at man tager hva man haver jeg har sett mange skolebibliotek, noen flotte, mange ok og et ikke ubetydelig antall horrible. Mye kan gjøres med maling og kost dess mindre lokale, dess lysere farger. Hindre opphopning av Ting-som-ikke-har-noe-i-biblioteket-å-gjøre-men-som-er-satt-der-fordi man-ikke-gidder-å-finne-en-annen-plass. Prøv å snakke folk til rette først nei, jeg synes ikke tv-apparatet skal stå på biblioteket når det ikke er i bruk. Nei, vi har ikke bruk for utstoppede rever. Nytter ikke dette, må du miste tingene reven? aner ikke hvor den ble av, kanskje en elev har tatt den? Tv-en? Den trillet noen av gårde med i forrige uke sjekk sløyden.

4 Ikke lag små koselige kroker. Slike kroker blir, gjennomsnittsstørrelsen på norske skolebibliotek tatt i betraktning bare små og sjelden koselige. Død over de brunsvartbeisede vinduskarmene som stopper 70 % lys og som gjør lokalene mørkere og tristere enn de behøver å være. Hyller foran vinduene er totalt forkastelig, neppe nødvendig heller, etter at man har foretatt kassering. Ingen har husket å fortelle norske skoler at kassering er like viktig som innkjøp. I den tiden jeg bisto skolebibliotekene i Vestfold med kassering, pleide jeg å foreslå, sånn i gjennomsnitt, å kaste en tredjedel av samlingen. Kassering er som så mye annet enkelt i teorien vanskelig i praksis. Man kaster: Utslitte bøker problemet her er at de utslitte bøkene er de populære bøkene det er derfor de er utslitt de kan være mulige å erstatte enten fordi de ikke finnes lenger eller fordi man ikke har penger. Man kaster bøker med det som til en hver tid vil bli regnet som upassende innhold: kvinnediskriminering, rasisme, vold, sex og banning m.m. På mine runder har jeg funnet den oppbyggelige historien om misjonspioneren Mary Slessor, som var som en mor for de innfødte når de adlød henne, men som fiket til høvdingen i landsbyen fordi han hadde våget å lyve for henne. Ikke helt bra, og det er heller ikke utsagn som lukta av neger kan være ram. Man kaster gaver, kjenner dere problemet? Man har fått en menge bøker som i og for seg kan være interessante men som bare ikke passer inn i et skolebibliotek. En gang fant jeg Øvre Richter Frichs bok Om tobakken i et ungdomsskolebibliotek. Boka er fra 1934 og er en eneste lang lovprising av tobakkens gleder. Ikke et ord om lungekreft her I motsatt ende av argumentskalaen hadde de en fillete brosjyre fra Tobakkskaderådet Foreldet faglitteratur skrekkeksempelet her er databøker de er for så vidt allerede foreldet i det de kommer ut, men behold dem ikke lenger enn 5 år 40 år gamle bøker om fremmede land er heller ikke uvanlig. Til opplysning: De fleste av disse landene har hatt utvikling på lik linje med Norge i denne perioden. Husk det. Barn skiller ikke mellom hvilke deler av boka som er ok, og hvilke som er helt utdatert. Bøker hvor innholdet for så vidt er ok, men hvor presentasjonen er utdatert. Jeg kaster bøker om dyr når det bare er svart/hvitt bilder. Strikkeoppskrifter fra 1970-tallet har kanskje en kort revival akkurat nå, men virker ellers lite inspirerende. De kjedelige bøkene! Vi rydder ut bøker som er rasistiske, kjønnsdiskriminerende, blasfemiske, politisk polariserte, har stygt språk, skildrer sex og vold og er forkynnende. Og det kan være bra. MEN vi går ikke til felts mot de bøkene som gjør mest skade: De KJEDELIGE. De populære bøkene blir utslitt ikke sant, så de må vi kaste til slutt, eller kanskje de blir stjålet. Det er ingen som stjeler kjedelige bøker og utslitt blir de jo ikke. Så de står der like pene år etter år. Og gjør nærmest ubotelig skade ved å skygge for de spennende bøkene. Elever som allerede er frelst de som er blitt lest for og som elsker å lese selv vil kunne finne de bøkene som er spennende og morsomme. Finner de dem ikke, vil de spørre. De elevene som aldri har hatt noe aktivt forhold til lesing, får beskjed av læreren om å finne en bok. Han eller hun aner ikke hva de ser etter, og, slik som situasjonen nå engang er i skolebibliotekene, er det ikke noen der til å hjelpe heller. Eleven plukker på måfå og ender

5 etter all sannsynlighet opp med en kjedelig bok. Ikke bare første gang, men neste gang og neste gang der igjen. Vi som leser mye kommer også over kjedelig og uinteressante bøker inni mellom. Men vi vet at det er denne konkrete boka det er noe galt med, ikke litteraturen, ikke det å lese. For elever som ikke leser mye vil et par sånne møter med nitriste bøker være nok de får det bekreftet; bøker og lesing er kjedelig og ikke noe man gjør frivillig. Kjedelige bøker dreper leseglede, og med den leseferdighet noe som igjen får store konsekvenser i vårt samfunn som stiller så store krav til teoretiske ferdigheter. Bokbudsjettene i norske skolebibliotek er ofte sørgelig små, og mange bibliotek består derfor av samlinger som består av like deler rester fra 1950 og 1960-tallet (tross 0 olje ser det ut til at man hadde råd til å satse mer på innkjøp til skolebibliotekene da) og kulturfondbøker. Som kjent, kulturfondet er ikke en ordning som er ment å støtte bibliotekene, den er til for dem som produserer litteraturen. Her er det rett og slett mye litteratur som ikke er bra for barn og ungdom. Lite ytre handling, side opp og side ned med kjedelig følelsesprat. Totalt drepende for lesegleden og derfor veldig skadelig litteratur. Hvordan få barn og ungdom til å lese? De leser ikke så mye som vi vil de skal gjøre det gjør ikke vi voksne heller, og der ligger antakelig hovedårsaken til problemet, dårlige forbilder. Men hva gjør vi? Vi kan drive prosjekter, løsningen på alle problemer er prosjekter, enig? Her ligger det begravet en hund, etter min mening. Prosjekt som problemløser. Vi har departementets satsning: Gi rom for lesing, hvor man deler ut prosjektmidler. Lesestimulering drevet som prosjekt. Kom opp med en fancy ide, noe som ingen andre har gjort før (lett!) og så får du prosjektmidler, en stund, ett år, eller kanskje tre. Du får penger til forfatteren, ballonger, boller og brus. Men penger til bøker får du IKKE. De gir deg midler til å drive stimulering men når så elevene er stimulert er det ikke så nøye med tilfredsstillelsen skolebiblioteket har ikke penger til bøker, folkebiblioteket har ikke penger til bøker dere er klar over det at man stadig bevilger mindre penger til innkjøp av bøker i folkebibliotekene? Lesestimulering er ikke noe som kan drives som prosjekt. Det er ikke en kortsiktig affære men noe man skal drive med gjennom hele skoleløpet år etter år. Hver år kommer nye elever som skal stimuleres til lesning. Hvert år kommer det inn ca nye elver inn i skolen. Prosjekt er garnityr, ekstra, dessert. Fancy kampanjer, utdeling av diplomer og klistremerker, stafetter, bokuker, forfatterbesøk, alt det der er bra. Men ingenting slår det å ha et oppegående skolebibliotek. Det er det som er hovedretten, det er det som sikrer kontinuiteten i lesestimuleringen. For å drive systematisk og effektiv lesestimulering må man ha et godt skolebibliotek. Man må ha Man må ha et tiltalende lokale. en bibliotekar som i alle fall har noen av de tidligere nevnte kvalifikasjoner

6 Man må ha et anstendig bokbudsjett (minimum kr. 100,- pr elev skolebibliotekarforeningen anbefaler det dobbelte). Da jeg begynte som bibliotekar på Presterød og fikk et brukbart budsjett steg utlånet til det dobbelte uten fiksfakserier. I august og september i år var utlånet firedoblet i forhold til i fjor. Her spiller det inn at de elevene som kommer til ungdomsskolen nå kommer fra skolebibliotek i barneskolen som har bibliotekar de er blitt vant til å bruke biblioteket. Denne enkle løsningen vil fungere for storparten av elevene. Så vil det være noen lesevegrere som fortsatt ikke leser frivillig. Alle kan vi ikke nå, noen har så store vanskeligheter med å lese at de aldri vil like det, noen liker ganske enkelt ikke lesning, selv om de leser bra. Vi kan sette inn tiltak for å hjelpe disse, men den enkleste løsningen som vil omfatte flest elever er det ovenfor nevnte: Bibliotek Bibliotekar Bøker Hvorfor er det ikke slik at alle skoler har oppegående bibliotek? Hvem har skylden for at de norske skolebibliotekene er så dårlige? Er det politikerne? Her er det enkelt å svare ja. For det er jo ikke oss og ikke vårt ansvar. De kunne gitt oss øremerkede midler, de kunne stilt klare krav til standard for bibliotektjenesten i skolene. Er det skoleansvarlige i kommunene? Ja. De har skyld. Viser de særlig interesse for skolebibliotekene? Er ikke svaret nei? Er det rektor og lærerne? Ole Peder Moi, lærer og skolebibliotekar og tidligere leder av skolebibliotekarforeningen hevder at det er lærernes skyld at skolebibliotekene ikke fungerer. Skoler med gode skolebibliotek har ikke mer penger enn skoler med dårlige, hevder han, og det har han vel rett i? Jeg var en gang på studietur til en barneskole hvor de satset sterkt på leseferdighet og leselyst. De hadde nedfelt i planene sine at de skulle bli den skolen i kommunen med best resultater i lesning. Jeg hørte på et interessant foredrag hvor skolebiblioteket ikke ble nevnt en gang. De hadde et bibliotek, men det vanlige magre utvalget av bøker og ingen som var ansvarlig for skolebiblioteket, og så skulle de bli best? Neppe! Er det skolebibliotekaren? For et par år siden ble jeg bedt om å holde kurs for skolebibliotekarer i en nabokommune, og spurte da hva de ønsket jeg skulle snakke om. De hadde ett ønske, gjett hvilket? Nye Dewey. (For de som ikke er så godt inne i det bibliotektekniske det er et klassifiseringssystem for

7 faglitteratur som er mye brukt i folkebibliotekene og til en viss utstrekning i skolebibliotekene i Norge. Det kom en ny norsk utgave for noen år siden). Jeg måtte til og med ut og stoppe en skolebibliotekar på en barneskole som ville bruke av sitt magre budsjett til å kjøpe en utgave av boka den er rådyr. Dette var midt i PISA rabalderet, med Norges dårlige leseplassering, og hva ville skolebibliotekarene? De ville lære å klassifisere korrekt etter nye Dewey. De hadde dårlige budsjetter, de hadde dårlig tid, men de ville bruke god tid på å få klassifisert de ytterst få fagbøkene de hadde råd til å kjøpe inn helt korrekt. Ikke noe snakk om å kopiere katalogposter på nett her, nei. De fleste skolebibliotek er så små, at Deweyklassifisering er det reneste overkill. Jeg ga dem et foredrag om lesestimulering i stedet. Det er der vi skolebibliotekarer skal ha fokus, etter min mening. Det er der vi skal profilere oss. Vi skal lese bøkene, formidle dem og låne dem ut. Hold fokus på det som er viktig for dere som har veldig liten tid: På det som er viktigst. Konklusjon: alle har skyld, men ønsker man forbedring får man begynne med seg selv. Hvilket bringer meg over til leseprosjektene på Presterød: Leseprosjekter ved Presterød ungdomskole Vi har to leseprosjekter gående. Et i samarbeid med helsesøster og et for en av 8 klassene våre. 8. klasseprosjektet Dette er et prosjekt vi startet opp i høst og hvor vi har fått økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Vestfold. La det være sagt, vi trengte ikke disse pengene, dette er et billig prosjekt. Vi hadde følgende problemstilling: De leseglade av elevene benytter biblioteket flittig, de mindre entusiastiske låner når læreren sier de må. Blir bøkene som lånes av sistnevnte gruppe lest? Hvordan markedsføre lesning som fritidsaktivitet over for en aldersgruppe som fremfor noe er opptatt av å være sosiale? Lesestimuleringsarbeidet ved skolen er temmelig tilfeldig, og overlates i stor grad til den enkelte lærers personlige ambisjoner på feltet. Mange klasser har lesetimer i biblioteket, men ikke alle. Disse timene fungerer i varierende grad. Å holde bokprat i biblioteket er vanskelig, fordi lokalet ofte brukes av to klasser samtidig. Vi bestemte oss for å se om intensiv satsning på en gruppe fører til økt a) økt leseferdighet og b) økt leseglede Vi ønsket oss systematikk i lesestimuleringsarbeidet ved skolen, og ønsket først og fremst å stimulere leseferdighet og leselyst hos dem som liker lesning minst. Videre ønsker vi å markedsføre lesning som sosial aktivitet gjennom systematisk å la elevene snakke om

8 leseopplevelsene sine. Enten ved en presentasjon for andre, eller ved samtale om samme bok, bøker i samme genre, eller med samme tematikk. Det var naturlig å rette hovedinnsatsen i lesestimuleringen mot 8. klasse. Alle klassene skal ved skolestart ha en time i biblioteket hvor de får en kort innføring i hvordan biblioteket er organisert, og hvilke regler som gjelder her. Videre gis en presentasjon av et utvalg skjønnlitteratur. Det blir gitt bokpresentasjoner for hele dette klassetrinnet. En av våre fem 8. klasser ble valgt ut til ekstra lesestimulering. De andre fungerer som kontrollgruppe. Alle elevene måtte utfylle et skjema hvor de plasserte seg selv som lesere. a) Liker ikke å lese og gjør det aldri frivillig b) Greit nok å lese hvis jeg ikke har noe annet å gjøre c) Liker å lese og holder alltid på med en bok Vi visste jo ikke noe om størrelsesforholdet på disse gruppene, men trodde aldrigruppen var større en entusiastgruppen, og at greit-nok-gruppen var størst. Klassen har 28 elever og vi hadde 2 i aldri-frivilliggruppen og 9 i elsker det gruppa. Resten, 17 stykker var i greit nok gruppen. Vi trodde nesten ikke dette var sant, og testet de andre klassene også; i den minst entusiastiske klassen var det hele 4 som mislikte å lese. Vi ble gledelig overrasket over det lave antallet lesehatere, hos 10. klassingene, både fjorårets og inneværende års tiende klassinger, er forholdet til lesing langt mer negativt. Hva har skjedd? Jeg tror det er tre ting: 1) De tre skolene som sogner til ungdomsskolen jeg er på, skaffet seg i fjor fagutdannet bibliotekar på deling. To av skolene har fått nye biblioteklokaler. 2) Harry Potter og Ringenes herre-effekten 3) Den generelle satsingen på intensivert lesetrening og stimulering av leselyst. Hva gjør vi så med prosjektklassen: Klassen avslutter skoledagen med å lese 20 minutter i en selvvalgt bok. Vi tror regelmessighet i lesingen er viktig. Mange elever tar ikke bøkene de har lånt i biblioteket med seg hjem, men leser bare på skolen. Har man lesetime en gang i uka, som mange har, går det så vidt lang tid mellom hver gang de leser gjør at mange mister tråden. Det er grunn til å tro at dette for mange fører til at lesing oppleves som vanskelig og kjedelig. Det føres logg over bøkene som leses, hver bok skal beskrives kort og gis en vurdering (gjerne terningkast). Poenget her er ikke å skrive anmeldelser av bøker, men å ha kontroll med at ting faktisk blir lest. Elevene kan velge faglitteratur så vel som skjønnlitteratur. Vi har en gammel pult i biblioteket som elevene stiller ut en bok de har likt sammen med en anmeldelse. Elevene utfordrer hverandre etter tur. Klassen har i tillegg en egen permanent utstilling av bøker de liker. For øvrig har mange av storleserne på skolen egne anbefalelseshyller. Det er populært å ha sin

9 egen hylle. Akkurat nå kjører vi en Harry Potterkonkurranse hvor premien selvfølgelig er Harry Potter og Halvblodsprinsen. Mange har full kontroll og har korrekt svar på alt. I adventstiden skal klassen ha høytlesning i stedet for egenlesning. Da skal vi lese James Cotrell Boyces Millioner. En fantastisk bok som er perfekt i adventstiden. Klassen kommer på biblioteket en time en gang i måneden for å låne (låne gjør enkelte daglig) og høre presentasjoner av bøker. Bøkene blir presentert både av ansvarlig lærer, bibliotekar og medelever. Hver elev gis anledning til, i samarbeid med bibliotekaren, å velge en bok som skal kjøpes inn til biblioteket. Her har vi stort sprang i utvalget, alt fra Bill Brysons En kort historie om nesten alt til Farlig fil bøker (Stine). Gruppe a de som misliker lesing Denne gruppa, som besto av tre gutter ble lest høyt for i biblioteket ved semesterstart og fram til november. Guttene valgte bok selv, Anthony Horowitz : Skeleton Key. Nå er de i gang og skal lesede selv på lik linje med de andre. De er ikke særlig entusiastiske. Gruppa får tett oppfølging i valg av bøker. Grunnen til at vi valgte å satse på høytlesning er at vi tror (slik PISA- undersøkelsen også viser) at det er en klar sammenheng mellom det å bli lest for som barn og leseferdighet/leselyst seinere i livet. Vi tror at man ved å lese for denne gruppa kan stimulere leselyst, og ikke minst gi en myk start på lesestimuleringen til en gruppe som antakelig forbinder det meste som har med lesning å gjøre som noe negativt. Gutta synes det var ok å bli lest for, men tror ikke det blir så fint å lese selv. Ingen av disse tre har spesielle lesevanskeligheter, men de sliter med å få opp tempoet. Prosjektet drives av skolebibliotekaren og klassens kontaktlærer/norsklærer. Prosjektet er tenkt å vare skoleåret 2005/2006. Evaluering Når prosjektet er over, vil det bli evaluert. I forkant av prosjektet er alle elvene testet på leseferdighet, lesehastighet, leseforståelse, rettskriving, ordforråd og matematikk (rådgivertesten). Dette er noe som gjøres uavhengig av prosjektet. Når prosjektet avsluttes, vil elevene bli testet igjen og vi vil se om prosjektklassen skiller seg ut fra de andre klassene. Har forholdet deres til lesing endret seg? Det blir spennende å se om det er noen forskjell på prosjektklassen og de øvrige. Elevene vil, på lik linje med lærere og skolebibliotekar, bli bedt om å gi en beskrivelse av hvordan de har opplevd prosjektet. Resultatene vil bli samlet i en rapport. Er erfaringene gode, ønsker vi gjøre dette til en permanent ordning for lesestimulering for 8. trinn ved skolen. Lese- og samtalegruppen

10 Lese- og samtalegruppa er et samarbeid mellom helsesøster og bibliotekar. Dette er en ide vi ha stjålet fra en Ra ungdomsskole i Vestfold. Hver uke samles en gruppe elever samt helsesøster og jeg til samtale. Utgangspunktet for samtalen er en bok. Vi startet opp med denne gruppa i vår, og boka vi valgte var Joyce Carol Oates Gærne grønne øyne. For de som ikke vet det: Den handler om en jente som lever i et hjem hvor fasaden er skinnende blank: Mor er kunstner, far er en berømt ex-idrettsmann med en lysende karriere som sportskommentator. Bak fasaden er virkeligheten en annen faren er humørsyk og tidvis brutal, han ser bare egne behov, og når moren ønsker å løsrive seg dreper han henne. Hovedpersonen Franky må langsomt innse hva som har hendt og ta konsekvensene av det. Boka handler på et overordnet plan om å våge å stå opp for det som er rett og riktig, uansett konsekvenser. Lesingen av boka er ikke det viktigste her den skal bare fungere som utgangspunkt for samtale men vi følte det var riktig å velge en dramatisk bok, for å få i gang diskusjonen. Gruppa fungerte bra, sjenerte jenter åpnet opp, vi fikk diskutert masse det meste langt fra handlingen i boka, men den fungerte bra som utgangspunkt. Deltakernes evaluering var veldig positiv, og ønsket om å fortsette stort. Jentene bestemte seg for å fortsette på fritiden. Vi har startet en ny gruppe også jenter nå i oktober og bruker samme bok. Denne gruppa er ganske annerledes enn den forrige det er spennende å se variasjonene. I tillegg skal vi starte en gruppe for gutter og en for innvandrerjenter over jul. Bøkene vi skal bruke er henholdsvis De tøffeste gutta av Arne Svingen og En øy i havet av Annika Thor. Vi er spesielt spente på hvordan guttegruppa vil fungere På Ra ungdomsskole hvor vi stjal ideen fungerte guttegruppa helt annerledes enn jentegruppa gutter er mye mindre personlige og mye mer faktaorientert, og diskusjonene mer orientert om kunnskap, sier de der. Det disse prosjektene har til felles, er at de er billige, enkle og lette å gjennomføre på permanent basis. Lese- og samtalegruppa er kommet for å bli, og det tror jeg også leseprosjektet for 8. klasse vil være, om vi får de resultatene vi regner med å få. Læreplaner kommer og går men elever skal alltid lære å lese det er nettopp slike enkle tiltak vi må sette i verk dersom vi skal nå det målet vi vel alle streber mot: at nordmenn skal være et lesende folk.

Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid

Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid Tønsberg kommune Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid 2015 2018 «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, 9 2 «Skolebiblioteket

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Ajer ungdomsskole satser spesielt på tiltak for guttene i sitt ressursskoleprosjekt. Skolen vil ha elever som både har gode

Detaljer

Å gjøre gull av gråstein

Å gjøre gull av gråstein Å gjøre gull av gråstein Kontaktutvalgets spørreundersøkelse om forholdene i grunnskolebibliotekene i Tønsberg og Nøtterøy 2011 Kontaktutvalget for samarbeid mellom skole- og folkebibliotek i Tønsberg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

1. Innledning. 2. Hvordan avspeiler boka sin samtid? Kjersti Wictorsen Kola

1. Innledning. 2. Hvordan avspeiler boka sin samtid? Kjersti Wictorsen Kola Kjersti Wictorsen Kola 1. Innledning Gutte- og ungpikebøker er en sjanger som var svært populær blant tenåringer i Norge i mellomkrigstida. Senere har kritikere og litteraturvitere ikke alltid vært like

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Bok til alle i voksenopplæring

Bok til alle i voksenopplæring Bok til alle i voksenopplæring Søknadssum 516 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Leser søker bok Adresse LITTERATURHUSET WERGELANDSVEIEN 29 0167 OSLO Organisasjonsnummer 985160414 Hjemmeside

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Lesestimulering på 4,3 sekunder

Lesestimulering på 4,3 sekunder Lesestimulering på 4,3 sekunder Kontaktutvalgets spørreundersøkelse om forholdene i skolebibliotekene i Tønsberg og Nøtterøy 2008 Kontaktutvalget for samarbeid mellom skole- og folkebibliotek i Tønsberg

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Leseprosjektet. Presentasjon 23.01. 2015

Leseprosjektet. Presentasjon 23.01. 2015 Leseprosjektet Presentasjon 23.01. 2015 1 ! En beskrivelse av hvilke grep Haugaland vgs. har gjort i et forsøk på å øke elevenes leseferdigheter! Før nå framover! Leseprosjekt Leseprogram! For arbeidsgruppa:!

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skriv ut og ta med skjema ut på vandring. Det er viktig å notere underveis. Du tar med skjema når det er du som vandrer til et bibliotek, men merk at du skal

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS: THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Informasjon. - til foreldre og foresatte for våre nye førsteklassinger høsten 2010. Krohnengen og Eventyrskogen skoler

Informasjon. - til foreldre og foresatte for våre nye førsteklassinger høsten 2010. Krohnengen og Eventyrskogen skoler Informasjon - til foreldre og foresatte for våre nye førsteklassinger høsten 2010. Krohnengen og Eventyrskogen skoler VIKTIG KONTAKTINFORMASJON Eventyrskogen og Krohnengen skoler har felles administrasjon:

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer