Strålevett Medlemsblad - Foreningen for eloverfølsomme

Transkript

1 Strålevett Medlemsblad - Foreningen for eloverfølsomme Utgave Det er sommer, det er sol og Statens strålevern sier... INNHOLD Leder - Uttalelser fra Statens strålevern Medlemmers hverdag - Jeg lever i en verden jeg ikke tåler - For åpen skjerm i dansk TV - Gro letter på sløret Bolig - Bolig for el-overfølsomme - Svensk doktoravhandling Strålemiljø - Strålefritt korttidsopphold - Veierland - lavtstrålende område - Ufølsomt sykehjem Forskning - Hvis ingen går i fella.. ja, nettopp, at våre lave stråleverdier ligger langt under grenseverdien og at dagens forskningsgrunnlag viser at slik stråling ikke gir helseskader. Dette stod å lese i Dagens Næringsliv 27. juni, en tid da ekspertutvalgets rapport om høyfrekvent stråling og helse er i ferd med å gå i trykken, men ikke kommer offentligheten i hende før om en drøy måneds tid. Strålevernet lekker til pressen for åpen mikrofon igjen. Hva skulle vi med ekspertutvalget når vi har Strålevernet, som sier akkurat det samme som de alltid sier? Spørsmålet er vel feil stilt. Vi i FELO og andre som ønsker et bedre vern mot stråling hadde ingenting å hente slik utvalget ble sammensatt det var Strålevernet som hadde behov for å ha med seg flere eksperter bak sitt sedvanlige forvaltningsråd: ingen helsefare, ingen behov for lavere grenseverdier. For tiden er media ganske opptatt av boligbobler som betyr at forventninger om stadig stigende boligpriser er med på å drive boligprisene opp, uten at det er varig grunnlag for et så høyt prisnivå. Kunnskapsbobler bør de også være på vakt mot at forskere og rådgivere i fellesskap holder trykket oppe i en tankeboble ved å legge størst vekt på det som ikke bryter med den gjengse oppfatningen. Det er i så fall ikke første gangen i historien. Det er en trøst at når det er saklig grunnlag for det, kommer det et tippepunkt hvor noen mister holdepunktene sine og nye tanker får sin rettmessige plass. Og saklig grunnlag er det sikkert og visst allerede nå. Strålevett ønsker fortsatt god sommer og vel møtt til ny innsats for et levelig strålingsmiljø etter ferien!

2 MEDLEMMERS HVERDAG - Jeg lever i en verden jeg ikke tåler El-overfølsomhet er ikke noe du kan gå til legen å få en diagnose på, men Anne Lene Söder (28) er el-overfølsom. Statens Strålevern er skeptisk. Listen er lang - Jeg våkner alltid med hodepine. Det avtar noe utover dagen, avhengig av hvor og hva jeg gjør. På Ullevål sykehus ba de meg beskrive intensiteten på hodepinen på en skala fra Jeg vå kner som regel på 8,5. Listen over hva hun blir syk av er lang. Mobiltelefoner, tv, radio, trådløse nettverk, PC og lange bilturer må hun unngå så godt det er mulig. Ting de fleste tar for gitt er noe Anne Lene drømmer om. - Må jeg snakke i mobil må samtalen være kort og på høyttaler. På jobb er jeg bevisst. I stedet for PC-skjerm er PC-en min koblet til en prosjektor som lyser mot veggen. Jeg sjekker ikke Facebook på jobb for å si det sånn, flirer hun. Hvordan kan du leve et normalt liv? - Normalt blir det vel ikke med mindre jeg blir helt frisk, men vi har gjort noen endringer hjemme for å bedre situasjonen. Tven er byttet ut med en prosjektor og skal jeg ringe noen har vi en stasjonær mobiltelefon med mindre stråling. Jeg har en mobil med lav stråleverdi, strålearmbånd og et smykke til å ha rundt halsen. Av Elisabet Svenning Anne Lene virker som en helt vanlig jente, men hun føler seg ikke som det. Hun sliter med store plager i form av hodepine og kvalme som gjør hverdagen vanskelig. - Jeg husker første gangen jeg fikk symptomer for el-overfølsomhet som om det var i går. For fem år og to måneder siden skulle Anne Lene holde en visning for en kunde sammen med en kollega i Ring Eiendom. Dagen startet som alle andre, men så skjedde det noe - Jeg fikk plutselig veldig hodepine. En hodepine som var så intens at jeg kastet opp både i og utenfor leiligheten til kunden og på vei hjem da kollegaen min kjørte meg. Ikke visste jeg at dette var første dagen i et liv med mye smerte. Siden har hun våknet med hodepine hver eneste dag. Blir ikke trodd fordi hun er blid - Det hender folk ikke tror meg. Har en ikke sett hva dette kan gjøre med et menneske er det nok vanskelig å forstå. På Ullevål kunne de ikke tro at jeg var så syk siden jeg var så blid. Frustrert over at ordene mine ikke var nok, dro jeg hjem for å bevise det. Jeg tvang meg selv til å se en hel film selv om jeg reagerer etter bare noen få minutter. - Legene var ikke høye i hatten da de så forskjellen og la meg inn i hui og hast. Jeg var helt grønn i ansiktet og kasta opp som aldri før. Hun er innlagt flere ganger. Mai 2009 blir det så ille at mannen hennes Philip Söder (31), er redd for hvordan det skal gå. Hun faller brått om i leiligheten. Livredd for sin kone kontakter Philip ambulansen. De kan ikke hjelpe. Han kjører selv. 17. mai ligger Anne Lene på sykehus. 2

3 MEDLEMMERS HVERDAG Under perm får hun med seg sprøyter i tilfelle hun får et nytt anfall. - Det er noe av det verste jeg har opplevd, sier Anne Lene med en rolig stemme. Oppgitt over Statens Strålevern I følge nettsiden til Statens Strålevern er det ikke grunnlag for å si at lavfrekvente elektromagnetiske felt verken er en årsak eller medvirkende årsak til symptomene el-overfølsomme opplever. Dette baseres på enkelte blindtester som er gjort. Når det gjelder høyfrekvente felt sier de det ikke er forsket nok til å trekke en endelig konklusjon. Statens Strålevern har ikke svart på henvendelser. Anne Lene har tatt flere blindtester hos lege som har vist at hun reagerer på ulike elektromagnetiske felt og er oppgitt over Statens Strålevern. Hun finner derimot støtte i Foreningen for El-Overfølsomme (FELO). Foreningen har per i dag 660 medlemmer og i 2011 ble det registrert 132 nye medlemmer, sier Sigrund Brænd, sekretær i FELO. Philip er glad de har en forening å støtte seg til. - Vi har prøvd, og prøver fortsatt å finne hjelpemidler som kan lette hverdagen for Anne Lene. Det er noe av det verste jeg har opplevd Jeg føler meg hjelpeløs, sukker Philip. - Uten en diagnose er det ikke lett å finne den hjelpen man trenger. Det ville kanskje blitt mer akseptert med en diagnose. Han har akkurat bestilt skosåler og et hårband fra USA som skal prøves ut. Disse skal lede elektrisitet og stråling ut av kroppen og beskytte hode mot stråling. - Vi prøver det som kan prøve og har brukt flere tusen kroner på såkalte hjelpemidler. Kvantemedisin, akupunktur, urter, stener, jordet matte du kan sitte eller stå på og jordet sengetøy som skal avmagnetisere deg og beskytte mot stråling for å nevne noen. Tunge stunder - Jeg ser på Anne Lene som en engel, smiler Philip. - Hun er et menneske som alle oss andre, men hun er sterk. Anne Lene før og etter er akkurat den samme utad. Familie og venner vet hvordan hun har det, men hun skjuler det godt. Selv om det er tunge stunder og hun ikke ser lyset i tunnelen vil hun leve et så normalt liv som mulig. - Jeg lever i en verden jeg ikke tåler, jeg savner å kunne slenge beina på bordet å se et kjedelig tv-program. Men man må gjøre det beste ut av alt, det er mange som har det vondt, avslutter Anne Lene. 3

4 MEDLEMMERS HVERDAG For åpen skjerm i dansk TV: Forsker under sølvnetting Av Solveig Glomsrød I Danmark er det å være eloverfølsom om mulig enda mindre akseptert enn i Norge. Seniorforsker Vibeke Frøkjær Jensen ved Danmarks Tekniske Universitet gjorde tunge overveielser før hun ble med i Danmarks Radios Aftenshowet og fortalt om sin eloverfølsomhet. Hun fortalte om hvordan hun har måttet skjerme seg under studietiden og i hjemmet der hun satt i studio med sløret på. Hun er utdannet veterinær, med en doktorgrad i radiologi og er dermed godt skodd for å følge med på forskningen om stråling og helse. Hun sier Der finnes chokerende meget dokumentasjon for, at det her påvirker hver eneste celle i vores krop. I forbindelse med innslaget henvendte Danmarks Radio seg til Sundhedsstyrelsen om eloverfølsomhet og fikk til svar at det ikke er vitenskapelig belegg for en sammenheng mellom symptomer og elektromagnetiske felt. Kilde: Ingeniøren Link: Gro letter på sløret Av Solveig Glomsrød Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og senere direktør for Verden helseorganisasjon (WHO) har vært stille om sine problemer med eloverfølsomhet etter at hun fortalte til pressen at hun ikke tålte mobiltelefoner for mange år siden. For en tid tilbake holdt hun imidlertid foredrag på Universitetet i Waterloo, Canada, i anledning av åpningen av et nytt institutt for folkehelse og helsesystemer. Hun representerte The Elders en internasjonal gruppe uavhengige pensjonister med bakgrunn i innflytelserike stillinger i verden. Professor Magda Havas ved Universitetet i Trent benyttet anledningen til å spørre henne om sin erfaring med eloverfølsomhet, som Magda Havas selv forsker på. Jeg antar ut fra spørsmålet ditt at du vet jeg er eloverfølsom svarte Gro. Hun fortalte at hun aldri setter en mobiltelefon mot hodet, fordi hun da vil få sterk hodepine på sekundet. Hun måtte bruke telefonen på høyttaler. Hun bekreftet at pressen formidlet et riktig bilde av hennes erfaringer under intervjuet som ble en verdensnyhet. Gro ble spurt om hva slags råd hun hadde i en verden med økende bruk av trådløs teknologi. Hennes siste beskjed til forsamlingen var: La barna ha mobiltelefon all day? No! På sin blogg avsluttet Magda Havas med et sitat av Mahatma Gandhi: Først overser de deg, så latterliggjør de deg, så bekjemper de deg, så vinner du. Link til Magda Havas referat fra møtet med Gro Harlem Brundtland: 4

5 BOLIG Bolig for eloverfølsomme Av Piet Jensen Norge inntar en helt egen posisjon mht boligbyggeriet. Ingen andre steder i verden er fremstillingen av boliger så industrialisert som her. Over 95 % av alle boliger leveres i dag av kataloghusleverandører. Dette har utviklet elementbyggeriet til en egen byggeteknikk hvor minimal vekt har fått en avgjørende betydning for å begunstige logistikken og ikke minst håndteringen ute på byggeplassen. Nyoppført halmhus på Nesodden meste av kloden. Her består ytterveggene av halmballer som senere dekkes med leirepuss. Halmen er en overskuddresurs i landbruket og blir som oftest brent ute på åkeren eller brukt som strø til dyrene, og da presses den i firkant eller rundballer. For eloverfølsomme er dette imidlertid dårlig nytt i og med at disse lette konstruksjoner samtidig gir lite eller ingen beskyttelse mot stråling. Her kreves ekstra skjermingstiltak for å holde den eksterne stråling ute. Dette gir kostnader som like gjerne kunne ha vært brukt på tunge yttervegger under byggingen av huset i utgangspunktet. Eloverfølsomme har det derfor vanskelig i Norge, når de begir seg ut på leting etter husvære. Her er det ekstra mange hensyn som må vurderes og som ofte resulterer i, at man ikke kan bosette seg der man ønsker. Med mindre man da kjøper tomt og bygger huset fra grunnen av med egnede materialer og metoder som ivaretar ens behov. Det finnes flere tunge byggematerialer og -teknikker som kan være aktuelle, men hvis vi skal holde oss innenfor de naturlige stoffer og diffusjonsåpne konstruksjoner (uten plast i veggene), da reduseres listen betraktelig. En av disse byggemetoder ble utviklet på Prærien for over 100 år siden, og har siden gått sin seiersgang over det Firkantballene er de elementer som også kan anvendes på bygget. Likesom i laftebygg består materialet av cellulose og kan dermed lagre CO², hvilket jo blott er en ekstra gevinst i denne sammenheng, samtidig som de har en betydelig isolerende effekt og her oppfyller dagens krav. Etter at halmballene er stablet opp mot den bærende konstruksjonen i veggene gjenstår pussingen med leire. Denne hentes direkte fra grunnen eller fra et nærliggende Lecaverk. Ettersom leire er forvitret fjell, finnes det nesten overalt i Norge, og er et utrolig allsidig og anvendelig materiale i mange sammenheng: Helse, hudpleie, medisin, kunst, kjøkkenservise, bygg, inneklima, blott for å nevne noen. Det er spesielt det siste som er interessant i denne forbindelse. Med sin enestående evne til å oppta og avgi fukt fungerer den som en klimaskjerm inne i boligen og holder fuktigheten på et gunstig nivå. Overflatebehandling med farge eller som underlag for fliser er ingen problem, mens den utvendig må gjøres 5

6 BOLIG vannavvisende, da den ellers vil regne bort. Brukt som skillevegg i form av ubrente murstein, virker den lyddempende og varmemagasinerende. Ferdigpusset innfrir halmveggene til og med dagens krav til lekkasjetall ved trykktesting. Det, som nok interesser dette blads lesere mest, er dens evne til å skjerme mot stråler, og her har den også vist uovertrufne verdier. I regi av Norsk Jord- og Halmbyggerforening NJH er det de siste 20 årene blitt bygget omkring en 70 halmhus i Norge, som alle fungerer ypperlig. For ytterligere informasjon kan man gå til eller Fotos fra bygging av et halmhus. ANNONSE 6 EMF Norge Skjerming Jording Avgiftning Sommerhatt i silke og lin med dekor i ulike farger kr 756 Hettegenser i elastisk bomull Silver Soft kr 1092 T-skjorter, trøyer, pyjamas Sovepose strålingsfri på reisen! fra 1890 Jordingslaken fra kr 720 Totalleverandør for måling og skjerming Den eneste i Norge - den største i Norden Caps foret med skjermende stoff Naturell kr 330 Reisealdakin og nye baldakier i sølvstoff for jording fra 4455 Bomull og tyll Flere Nyheter: Gigahertz HFEW 35 - måler alt fra TETRA til Radar. Spseialpris 9700 kr Skittenstrømsfilter fra kr 360 nå også premium Bajog alphafilter med overspenningsbeskyttelse kr 790 Databriller, meget effektive mot lysstoffrør, PC og TV, fra kr 441,- Piezotelefon Litefon 1030 forbedret Måler for skittent lys fra 1700 kr,- Jordingsmatter for seng, bil, kontor Skjermingsstoff Silver Twin tosidig med bomull., kan jordes. Mu-metall 50% av tidligere pris Myk og elastisk bomullstoff Silver Jersey og Silver Soft til klær Null-EMF lamper med likestrøm Spektrum-analysator fra 3900,- Barnevognstrekk kr1025 Delta madrass Naturmaterialer, med jording fra kr Ta strålingssaken i egne hender! Temakvelder og helgekurs: måling og skjerming Utdanningskurs: Miljømedisin Hus og helse coach / byggbiologi: Gamma Scout Geigerteller Verdens mest pålitelige geigerteller for følk flest. For a b og y stråling. Fra 3900 kr Skrivebordslampe Lysdusj kr 1225 Stålampe skjermet 50 % tilbud til FELOmedlemmer: 620 kr ESI 23 - EMF detektor Alt i ett: HF, el- og magnetfelt kr 1600 ESI 24- ny premium detektor baldron.no NORGES GRØNNESTE NETTBUTIKK emf-norge.no Tel BALDRON Akademiet BaldronTV Målingsutstyr Husundersøkelser Testing og avgiftning Prisene inkluderer 5 % rabatt for FELO-medlemmer Møt Barrie Trower, Dr. Klinghardt, Dr. Audun Myskja m.fl. på Elsymposium Oslo oktober felo_annonse)_7-2012rk -hvit bakgrunn.indd :04

7 BOLIG BYGGE OG BO: Svensk doktorgradsavhandling om byggprosjektering for eloverfølsomme Av Solveig Glomsrød Som ferdig arkitekt i 1996 hadde Eva Ruth Lindberg en lisensiatavhandling om leirjord som bygningsmateriale bak seg og en lavkonjunktur med utsikt til arbeidsløshet foran seg. Det ble til at hun søkte og ble tatt opp ved forskerutdanningen ved det som nå er Kungliga Tekniska Högskolens Arkitekturskola. Hun har nå tatt sin doktorgrad i byggprosjektering for personer med funksjonsnedsettelsen eloverfølsomhet. Det begynte med et ønske om å gå dypere inn i temaet leirjord som byggemateriale. Som følge av kontakt med en eloverfølsom som planla å bygge i leire, begynte hun å reflektere over hvordan et elfritt hus kunne se ut, og hvordan det kan skjerme mot mobilstråling og annen radiofrekvent stråling utenifra. Avhandlingen hennes handler ikke om det vi kaller elsanering, som er en sak for elektroingeniører. Eva-Ruth Lindberg er arkitekt og har studert hvordan man kan bygge et hus som fra tegnebrettet av er tilpasset eloverfølsomme, og det åpner for mange flere muligheter enn bare elsanering. Hun har også tatt hensyn til andre miljøfaktorer, for eksempel kjemiske avgasser, og fokuserer på det hun kaller friske hus. I framtiden håper hun å kunne tegne og bygge moderne miljøtilpassede hus som er uavhengig av elektrisitet. Hovedinteressen er leirjord som byggemateriale, og det gode inneklimaet som det gir. Hun bor nå på en gård med 40 dekar åker og eng med både materialer og plass til å bygge. Kilde: Ljusglimten Lenke til avhandlingen: 7

8 BOLIG Lenas historie Som kraftig el-overfølsom i mange år, har jeg lyst å fortelle om en ny erfaring jeg har gjort: Jeg overtok ny bolig på Vesterøy, Hvaler for ett par uker siden. Under visning av boligen foretok jeg naturligvis nøye målinger av stråleverdier, både høy- og lavfrekvent. Alt virket veldig bra, og huset ble kjøpt. Før jeg flyttet inn i boligen måtte jeg imidlertid oppholde meg i huset ett par timer hver dag for å fullføre den endelige ferdigstillelsen. Hver gang opplevde jeg etter kort tid å få en fryktelig hodepine, kvalmefornemmelse, svimmelhet og et vanvittig trykk i ørene som om jeg skulle ha sittet i en trykktank. En spesiell smerte, som jeg ikke kunne relatere til mine vanlige smerter forbundet med stråling og kilder til disse. Smertene avtok ikke selv om jeg slo av hovedsikringen i huset. Jeg håpet i det lengste at dette var forbigående og nevnte heller intet til min bedre halvdel. Men, jeg bekymret meg veldig i det stille for at vi igjen hadde kjøpt en bolig hvor vi ikke kunne bo. Hovedsikringen sto avslått og huset var strømløst under alle mine opphold. Første natten i huset var rett og slett fryktelig - heldigvis var jeg alene. Andre natten sto jeg opp kl og bestemte meg for å ta inn på hotell! Dette var uutholdelig! Men, jeg gikk igjen bort til sikringsskapet og tok en titt på dette! Kunne det være noe der likevel? Plutselig slo det meg at kanskje huset var utstyrt med fjernmåling av strømmen! Jeg hadde jo lest om Smart Meters og plagene dette kunne medføre, men aldri tenkt på dette som relevant i dette tilfellet! (Selv om jeg faktisk i et annet hus fikk Hafslund til å gå med på å ikke installere fjernmåler.) Jeg ble fylt av et inderlig håp om at jeg hadde rett! Dette måtte være årsaken!!! Etter en håpefull og desperat telefon til ansvarlig elektriker, fikk jeg bekreftet at det var fjernmåler i mitt hus (og i alle andre hus på Hvaler!). Elektriker var full av forståelse og ønsket å hjelpe så godt han kunne. Fredrikstad nett ble informert og etter to timer var de på plass og fjernet fjernmåleren! De ga meg full støtte og ga uttrykk for at de trodde fullt og fast på at de plagene jeg beskrev, kunne komme fra fjernmåleren. Resultatet kom umiddelbart! Nå koser jeg meg i mitt nye hjem og livet verdt å leve! Men, jeg vil aldri glemme den grusomme smerten fjernmåleren påførte meg! Aldri har jeg i alle mine år som el-overfølsom opplevd en så kraftig påvirkning av min helsetilstand! Jeg ville aldri ha overlevd å måtte bo i et hus med fjernmåler! Skremmende! Måtte fjernmålere forbys for evig og alltid! 8

9 STRÅLEMILJØ Strålefritt kortidsopphold Er du eloverfølsom og trenger en pause fra din strålende hverdag, kan Dalby gård i Skiptvet være noe for deg. Følgende tekst og bilder er tatt fra websiden Dalby Gård Dalby gård, som består av hovedhus og låve med stall, har gjennomgått en total utskifting av elanlegget, tilpasset eloverfølsomme, ideelle måleverdier både når det gjelder høyfrekvent- og lavfrekvente verdier. Vi kan derfor tilby eloverfølsomme et Bed and Breakfast opphold her. Eiendommen ligger idyllisk til nederst i en gårdsvei i Skiptvet kommune med utsikt over åpent kulturlandskap, ca 350 m til nærmeste nabo, 12 minutter fra Askim eller ca en time fra Oslo. Vi henter og bringer fra og til Askim dersom man kommer med tog eller buss. Ta kontakt for ytterligere opplysninger og avtaler på tlf eller på mail frank.olsen@dalbygaard.no eller solveig.lading@yahoo.no Om oss: Vi er Solveig (lærer, lærebokforfatter, kulturarbeider m.m.) og Frank som har sett oss nødt til å flytte fra Oslo til ett sted med lite stråling. Akkurat nå er det fire hester i stallen og gårdskatten Pus som bor på gården. Kom gjerne innom for en prat og en kaffekopp! Teknisk info: El-saneringen er utført av Kreativ Elektro Askim v/ Roger Nandrup Pettersen under veiledning av Vidar Skipenes fra Teanor i samarbeid med Folkets Strålevern. Gården har fått egen transformator, plassert på låven og nedgravd kabel, skittenstrømfiltre, nettavkoblere, strålefrie lamper, gasskomfyr med mer. Her fins ikke trådløst, vi har fasttelefon og det er tilgang til kablet data. Tilbudet: Vi tilbyr rom med vindu i to retninger, sengeutstyr, egen stue, eget bad og frokost. Måltider utenom frokost må man tilberede selv. Det er stort kjøkken i 1.etg. med gasskomfyr. Det er viktig å si at dette er et tilbud for de som trenger det, helst medlemmer av Felo!! Her kan også arrangeres møter/konferanser for eloverfølsomme i stor stue med ikke altfor mange deltagere! Adkomst: Fra Askim: Kjør RV 115 mot Skiptvet, over Vammabrua og til venstre på bakketopp mot Sundås. Følg Riukveien ca 2,5 km. Ta så til høyre inn Skiveien ved rødt skur og kjør til enden av gårdsveien. Der er vi! Velkommen! Med hilsen Solveig og Frank 13

10 STRÅLEMILJØ Veierland - lavtstrålende område i Nøtterøy kommune et boalternativ for el-overfølsomme? Veierland er en 4,4km 2 øy i Tønsbergfjorden, midt i den attraktive skjærgården mellom Tønsberg, Tjøme og Sandefjord. Her bor det ca 150 fastboende i tillegg til 450 hytter, de fleste plassert i strandsonen på utsiden. Øya er bilfri med unntak av Sveins kassevognsdrosje, de fastboendes små firhjulinger og en og annen håndverkerbil med engangsløyve. Grusveiene trafikkeres av syklister og hyttefolk med trillebårer og kjerrer, om vinteren er det sparkstøtting som rår. En idyll som kan bli et attraktivt bosted for el-overfølsomme? Akkurat nå kjemper mange av beboerne mot oppsett av den første mobilmasten sør på øya. Senderne er rettet mot sjøområdene utenfor der det er stor båttrafikk om sommeren og skal i utgangspunktet ikke avhjelpe den relativt svake dekningen på Veierland, spesielt midt på øya der de fleste fastboende bor. Kristina Mørk Jacobsen, fastboende og nærmeste nabo til den planlagte Telenor-senderen er sterkt bekymret: «Vårt hus blir nærmeste bolighus. Jeg er bekymret for økt stråling for mitt barn, mitt nærmiljø og for biomangfoldet på Veierland som har den største forekomsten av flaggermus i Nøtterøy kommune. Flaggermus er følsomme for stråling. Med konstant vintervind tror vi at den store masten vil skape støy i tillegg til at anlegget medfører et stort inngrep i den sparsomme skogen her ute». Motstanderne på Veierland har foreslått øya Hui som alternativ. Den ligger lenger ut, har strøm og gode muligheter for mastplassering mot sjøen. Øya har ikke er fastboende, men blir brukt som feriekoloni om sommeren. Veierland er også oppdaget av el-overfølsomme. Styremedlem i FELO Britt-Alise Hjelmeland kjøpte hytte innerst i en av kilene i 2010: «På dette tidspunktet var jeg svært dårlig av min el-overfølsomhet. Vi var på desperat jakt etter et småbruk eller sted hvor jeg kunne komme unna den sterke strålingen i Oslo-området. Lykken var derfor stor da vi fant en eldre og relativt rimelig hytte på Veierland der den medbrakte høyfrekventmåleren ga nesten ingen eller svært lave utslag. Oppholdene her nede er rene helsefarmen! Jeg kan gå og sykle fritt rundt uten beskyttelse og er helt sikker på at dette er en av årsakene til at jeg er blitt mye bedre». Hun er naturligvis sterkt bekymret for å få en mobilmast ca. 400 m fra hytta. Senderetningen vil ramme badeplassen foran et av de mest populære friområdene på øya i tillegg til kilen og småøyene utenfor som de bruker mye. Hun føler seg heller ikke sikker på at det blir strålefritt i senderens «sidespeil» der hytten befinner seg: Når en basestasjon først er satt opp vil det også være svært enkelt å utvide den med sendere som også dekker områdene bak og rundt. «Dette er veldig synd. Veierland er i dag et lavtstrålende område. I fremtiden kan dette bli svært attraktivt for miljøbevisste foreldre og folk som er plaget eller bekymret for den ekstreme utbyggingen av trådløs kommunikasjon» sier Hjelmeland Beboer Kristina Mørk Jacobsen vil gjerne bidra til å bygge opp og markere Veierland som et lavtstrålende område. Ved siden av kampen mot mobilmasten er hun sterkt engasjert i debatten omkring fortsatt boplikt i bolig- og gårdshusene på øya, en debatt som har gått sterkt de siste årene: «Vi har et levedyktig lokalsamfunn hele året og ønsker at barneskolen skal fortsette. Dersom alle hus kommer på fritidboligsmarkedet vil prisene stige og gjøre det vanskelig å kjøpe- eller overta hus for en overkommelig pris. For å få til det trenger vi flere fastboende. Vi har mye å 14

11 STRÅLEMILJØ tilby. Barneskole; Nøtterøys mest aktive velforening; engasjerte innbyggere fra alle deler av samfunnet som bryr seg om hverandre; idrettstilbud; bibliotek; leseforening; grendemuseum; kiosk og pub om sommeren; kirke; sentral beliggenhet med kort vei til byen, togforbindelse eller internasjonal flyplass; mye kystkulturhistorie og ikke minst fantastisk natur til å pleie sjelefred og ro» Kristina kommer selv fra millionbyen München. Hun har flyttet mye rundt og mener at hun aldri har sovet bedre enn her på øya: «Samfunnet generelt blir mer og mer utsatt for stressfaktorer deriblant stråling. Dersom man vi klarer å bevare Veierland som en lavstrålingssone på lik linje med stillesoner eller naturreservater og friområder er dette et viktig bidra til å opprettholde et godt og variert boligtilbud i Nøtterøy kommune» Ufølsomt sykehjem Av Solveig Glomsrød Eldre som trenger pleie er den gruppen blant eloverfølsomme som møter de største utfordringene. På sykehjem finnes tilsynelatende ingen fleksibilitet, ingen forståelse heller ingen respekt og vilje til å tilpasse omgivelsene for eloverfølsomme. Hva tenker myndighetene og fagfolk om hvordan livet på sykehjem bør være? Ved Nye Lyngbakken sykehjem i Skien tar de moderniteten innover seg for fullt. Nye Lyngbakken sykehjem skal bygges med et spesielt elektronisk overvåkings- og sikkerhetssystem det skal bli et heldekkende sensorsystem med ulike følere for hendelser i senger, dører og rom og skal sikre rask beredskap. Dette ser man for seg kan koples opp mot journalene og automatisk klikke av hvis fru Pedersen falt ut av sengen i natt.. Et veldig smart hus, med andre ord men får fru Pedersen hjelp når det trengs? Mobiltelefonene til de ansatte skal kommunisere med overvåkningskameraer og kunne åpne dører. Lukke dem også, vil vi tro. Men i første omgang blir det ikke video- og GPS-overvåking kan kommunens prosjektleder forsikre leserne av Telemarksavisa. Hun sier at Vi skal være klar over at det ligger noen etiske spørsmål her. Ja, kanskje langt flere enn hun tror. med SINTEF. Målet er å utvikle systemer som kan brukes på landsbasis, og dessuten betjene eldre som bor hjemme med å automatisk klikke av hvis fru Pedersen faller ut av sengen. Helsedirektoratet har godkjent prosjektet. Det offentlige apparatet er gjennomført kynisk når det gjelder eloverfølsomme barn og eloverfølsomme gamle, to grupper som trenger støtte og som ikke er produktive nok til å få hjelp til tilpasning av en arbeidsgiver. Takk til oppmerksomt medlem i Svarstad som gjorde Strålevett oppmerksom på omtalen av dette prosjektet i Telemarksavisa! Link til skisse av prosjektet Det heter seg at den innebygde elektronikken skal tilbys beboerne etter individuelle behov og formelle vedtak. Hvem stoler på slike løfter i sykehjemssektoren? Kommunen får statsstøtte til prosjektet, som er et samarbeid 15

12 FORSKNING Solveig Glomsrød og Ida Solheim: HVIS INGEN GÅR I FELLA. Om mors mobilbruk og barns atferdsvansker Forskere i California har gjort en stor undersøkelse om mobilbruk hos gravide og utviklingen til barna deres (Divan og medforfattere 2008). De tok for seg alle barn som var født i Danmark et bestemt år, og intervjuet mødrene om deres mobilbruk under svangerskapet. De spurte også om barnas mobilbruk, og om barnas oppførsel. Det viste seg da, til forskernes forbauselse, at de mødrene som hadde brukt mobil mest under svangerskapet, hadde størst risiko for å få barn med atferdsvansker. Det dreide seg om både autisme-liknende og ADHD-liknende atferd. Risikoen var statistisk signifikant, dvs. at den med stor sannsynlighet ikke skyldes tilfeldigheter. Risikoen økte ytterligere hvis barnet selv brukte mobil. De gjentok studien med et enda større antall deltakere to år senere og fikk et tilsvarende resultat (Divan og medforfattere 2010). Til tross for klare resultater og et stort antall deltakere i studien har dette ikke satt nevneverdige spor etter seg i synet på gravides bruk av mobiltelefon, verken hos enkeltpersoner eller myndighetene. Innvendinger går på at en slik befolkningsstudier alene ikke er nok til å påvise en sammenheng. Det må også dokumenteres hvilken mekanisme som forårsaker slik skade på hjernen. Forskere ved det anerkjente Yale-universitetet i USA har nå bekreftet sammenhengen mellom mobilstråling i mors liv og etterfølgende atferdsproblemer i dyreforsøk. I tillegg har de studert hvilken nevrologisk skade i hjernen som kan forårsake slike atferdsproblemer (Aldad og medforfattere 2012). Forskerne utførte en rekke tester med stille, men strålende mobiltelefon (900MHz-1800MHz, SAR verdi 1,6 W/kg) over et testbur med 33 gravide mus som kunne bevege i området avstanden 4,5 cm -22,3 cm fra mobiltelefonen. I et annet bur plasserte de en kontrollgruppe (42 gravide mus) med en liksomtelefon på tilsvarende plass som hos testgruppen (over matfatet). De testet de nyfødte museungenes hukommelse, og grad av hyperaktivitet og engstelse. For å teste hukommelse lot de musene gjøre seg kjent med to like gjenstander som ble plassert i burene 15 minutter hver dag i to dager. Den tredje dagen ble en av disse tingen erstattet med en annen gjenstand, og musene ble filmet for å se hvordan de forholdt seg til en ny og ukjent dings. Hvis musene brukte mye tid på å utforske den nye gjenstanden, betyr det at de husket den gamle og kunne konsentrere seg om den nye utfordringen. Det viste seg at musebarn av den bestrålte testgruppen hadde dårligere hukommelse og brukte klart mindre tid på den nye tingen i forhold til den gamle den gamle var altså delvis glemt og måtte også utforskes litt på nytt. De hadde mindre evne til å gjenkjenne og huske den gamle tingen. 16

13 FORSKNING Så testet forskerne hvor engstelige musebarna var ved et eksperiment med en boks inndelt i et hvitt, opplyst rom og et svart, mørklagt rom. Mus har en naturlig frykt for lyset, og lang oppholdstid i det mørke rommet angir hvor engstelige musene er. Musene gikk fritt mellom rommene, og antall passeringer ble brukt som tegn på hyperaktivitet. Hver mus ble satt 5 minutter i boksen og filmet. Det viste seg at mus bestrålt som foster løp klart mer mellom lyst og mørkt rom enn kontrollgruppen, og oppholdt seg lenger tid i det hvite og opplyste rommet. Konklusjonen var altså at de museungene som ble bestrålt som foster hadde dårligere hukommelse (læreevne), var mer hyperaktive og mindre engstelige enn andre museunger. Forskerne fulgte opp resultatene med studier av nevrologiske endringer i den delen av hjernen som styrer slik atferd. De så spesielt på endringer i prefrontal cortex som overser forstyrrelser og opprettholder målrettet fokus. De registrerte endringer i signaler som styrte denne evnen til å fokusere hos eksponerte og andre mus og fant en mekanisme bak økning i det de kaller nevrobiologiske forstyrrelser (ADHD med mer). Vanlige innvendinger mot forskning som dette er at det mangler dosimetri, det vil si at forskerne ikke har målt helt nøyaktig hvor mye stråling hver gravid mus er eksponert for, siden de løp fritt i buret med mobiltelefonen. Forskerne presiserer at det er nødvendig med mer forskning, medregnet bedre kontroll med eksponeringen, men de har utvilsomt flyttet kunnskapsstatus et godt stykke videre. Dessuten har de vist klare dose-respons sammenhenger, det vil si at jo mer mamma-musene ble bestrålt, jo mer atferdsproblemer ble observert blant avkommet. De fant også en klar dose-respons sammenheng bak den faktoren i hjernen som førte til atferdsforstyrrelser. Videre dokumenterte de at stress blant de gravide musene ikke var årsak til avkommets atferdsforstyrrelser. Forfatterne viser til at 3-7 prosent av skolebarn har ADHD en diagnose som har økt med gjennomsnittlig 3 prosent per år siden Forskerne mener at de har identifisert et nytt potensielt bidrag til den økte forekomsten av hyperaktive barn, et bidrag som lett kan forhindres. Debatten om økningen skyldes mer diagnostisering nevner de ikke den er kanskje tilbakevist av en åpenbar økning? Mye står på spill når læreevne og sosialisering svikter. Gravide kvinner var blant de første til å stumpe røyken blir de også de første til å se på mobiltelefoni med litt andre øyne? Kilder Divan H A, Kheifets L, Obel C, Olsen J (2008) Prenatal and Postnatal Exposure to Cell Phone Use and Behavioral Problems in Children, Epidemiology July 2008, Volume 19, Issue 4, pp Divan H A, Kheifets L, Obel C, Olsen J (2010) Cell phone use and behavioural problems in young children, Journal of Epidemiology and Community Health, doi: /jech , com/content/early/2010/11/11/jech full.pdf+html, sist lastet ned Aldad T, Gan G, Gao XB, Taylor HS (2012) Fetal Radiofrequency Radiation Exposure From Mhz-Rated Cellular Telephones Affects Neurodevelopment and Behavior in Mice, Scientific Reports 2:312 Cancerregisteret i Danmark: forekomst av svulst i hjernen : Der ses en markant stigning af svulster i hjerne og centralnervesystem hos mænd. Stigningen er på 16 pct. i incidensraten, (fra 2009 til 2010) svarene til en stigning i antal fra 638 til 748. Der ses ikke en tilsvarende stigning hos kvinderne. (Cancerregisteret 2010) Figuren viser Forekomst av svulst på hjernen og sentralnervesystemet per innbyggere, alderskorrigert, Danmark Offisielle tall fra Danmark viser altså tegn til en økning i forekomsten av svulst på hjernen. Forekomst av svulst på hjernen og sentralnervesystemet per innbyggere, alderskorrigert, Danmark Fra Cancerregisteret

14 ANNONSER 18

15 MINNEORD Guri Johnsen Mehallis Minneord Et av FELOs eldste medlemmer Guri Johnsen Mehallis, er gått bort i en alder av 90 år. Guri var på alle måter et unntaksmenneske alltid engasjert og som oftest glad. Men hun kunne bli sint når hun følte seg - eller andre urettferdig behandlet. Hun reiste mye i sin ungdom. Bodde lenge i USA, giftet seg med en gresk-amerikaner, men ble senere skilt fra ham. Men venner fra hele verden hadde hun alltid. Et helt år tilbrakte hun i India, i en stor yogis ashram. Her i landet startet hun landets første yoga- og meditasjonsskole. Det var der jeg traff henne. Så, i en alder av nærmere 50 tok hun lærerskolen og underviste senere i flere år på Bekkelaget skole. Ettersom hun ble eldre merket hun at hun ikke lenger tålte elektrisitet så godt. Hun ble dårlig når hun satt foran TV eller stod for lenge foran komfyren. Men legen hennes ville ikke høre snakk om at det skulle gå an å ikke tåle elektrisk stråling. Da han syntes det ble for mye mas om det, ble Guri tvangsinnlagt på Dikemark sykehus. Men heldigvis ikke på lukket avdeling. En gang jeg besøkte henne, fikk jeg lurt henne med meg ut og tok henne med hjem til meg selv på Hadeland. De ringte nok fra sykehuset og spurte etter henne, men gjorde ikke noe forsøk på å komme og hente henne. Guri ble boende i det gamle huset faktisk i hele tjue år til hun ble så gammel og dårlig at hun ikke kunne klare seg selv lenger selv med kommunal hjemmehjelp og pleie. Mange andre besøkende fikk hun også. Hun satt ikke mye alene. Til tross for alle sine plager, møtte hun alle med et smil og en levende interesse for deres liv. Til slutt måtte hun likevel på sykehjem. Der var det mye elektrisitet, og hun måtte spise en del smertestillende for å kunne orke å være der. Men et stort trimrom som ble lite benyttet, ble til god hjelp for henne. Det stod for det meste tomt, og Guri trillet seg ofte dit og kunne sitte der og glede seg over det lave strålingsnivået. Men sove der fikk hun ikke lov til da var det tilbake til senga hvor det vel også var litt lavere elstråling om natten. De siste dagene forsvant hun gradvis fra denne verden og sovnet til slutt stille inn den 11. februar. Alle vi som kjente henne, føler et dypt savn. Kaya Krussand Dessuten ble det også for mye stråling for henne i mitt hus. Etter en tid fant vi et gammelt, nokså forfallent hus på Grindvoll (også på Hadeland), og det lå langt unna andre hus og alle slags elektriske installasjoner. Det fikk vi leie og flyttet etter hvert inn der. Så ble det å leve på gammelt vis - fyre med vedovn og koke maten på den, hente vann fra brønnen, bruke stearinlys og parafinlampe. Det gikk bra. Vi var begge vant til et primitivt hytteliv - jeg hadde vært speider i mange år - så vi led ingen nød. Ja, jeg merket også hvor deilig det var å være i et strømfritt miljø jeg er jo også eloverfølsom. Etter et par år fant jeg meg likevel et annet hus å bo i et stykke unna hvor jeg brukte litt, men ikke mye strøm. Guri Johnsen Mehallis 19

16 radiation2012_annonse_press 7_2012orange&turkis.indd :18 RETURADRESSE: Foreningen for el-overfølsomme v/s. Brænd Løvenskioldsvei 18 B, 1358 JAR B Ha en fortsatt god sommer! OSLO OKTOBER 2012 RADIATION 2012 LYS som del av ditt yrke eller som byggbiologisk / miljømedisink rådgiver. Infeksjoner, tungmetaller og el-overfølsomhet Lær byggbiologi! Helg- og kveldskurs, kan tas enkeltvis Stråling / Elektromagnetisme Modul A - Bruk av måleinstrumenter for EMF - Skjermingstiltak Luft / Miljøgifter / Muggsopp Modul B - Måling av toksisk belastning - Prosedyre for undersøkelse av hus Dr. Dietrich DESIGN CONCEPTION BACKGROUND BASED ON "ABSTRACT MANIFESTATIONS" 2010 ARTWORK BY ADON ELMIR C. Jordstråling / Radon / Lys Modul C - Bruk av instrumenter og egen sansning - Helhetsvurdering og harmonisering Utdannelsen organiseres av Nordisk Byggbiologisk Forening tilknyttet et stort internasjonalt nettverk, se husoghelse.no Ideelt i kombinasjon med objektiv testing: Miljømedisin etter Dr. Klinghardt - den prisbelønte metoden for behandling av eloverfølsomhet og kroniske lidelser klinghardt.no Tlf: annonse_byggbiologi-kurs_felo 7_2012_futura.indd :12 20