Tilstandsrapport for videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2012"

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2012 gode ideer

2 Innhold 1. Forord Styringskortet, styringsperspektiv elever Antall elever og lærlinger Læringsmiljø blant elever i VG : Læring: Elevene viser interesse for å lære, mener de får nok utfordringer og mestrer oppgavene godt : Elevmedvirkning: Sør-Trøndelag har i likhet med landet for øvrig fortsatt for mange elever som ikke opplever mulighetene for medvirkning som gode nok : Elevenes psykososiale miljø: Elevene trives godt på skolen og sammen med lærerne Elevenes fysiske læringsmiljø: Flertallet fornøyd med skolebygget, men utfordringer knyttet til inneklimaet på enkelte skoler Læringsmiljø for lærlinger Motivasjon: Lærlingene er mer motivert for å lære på arbeidsplassen enn de var på skolen Sosialt miljø: Lærlingene trives godt på arbeidsplassen : Veiledning og tilbakemelding: Styrket faglig veiledning fra kollegaer, men noe lav opplevelse av påvirkning på egen opplæring Lærlingevurdering: Lærlingene opplever vurderingssamtalene som viktige Helse, miljø og sikkerhet: Tilbakemeldingene varierer fra bransje til bransje Læringsresultater Karakterutvikling fra ungdomsskolen: Tre yrkesfaglige utdanningsprogram utmerker seg positivt Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fellesfagene: Sør-Trønderske elever ligger over landsgjennomsnittet på faglige resultater Læringsresultater for lærlinger og praksiskandidater: Andelen som får bestått er større blant praksiskandidatene enn blant lærlingene Gjennomføring Fravær på vitnemål: Sør-Trøndelag har høyere elevfravær enn landsgjennomsnittet, men bedring siste skoleår Skoleavbrudd: Redusert andel sluttere de tre siste skoleår Gjennomføring i løpet av fem år (Ny GIV s gjennomføringsbarometer): Nedgang i andel elever som gjennomfører på normert tid i Sør-Trøndelag Omvalg på VG1: Andelen elever som tar omvalg har gått noe ned de siste tre år. Nedgangen er størst utenfor Trondheimsregionen Overganger etter VG2 yrkesfag: Bare en av tre elever går rett over i læreplass Gjennomføring for lærlinger: Økning i antall inngåtte lærekontrakter og redusert antall hevinger de fire siste år Borteboere, voksenopplæring og spesialundervisning Borteboere Voksenopplæring Spesialundervisning Tilstandsrapporten for den enkelte videregående skole Byåsen videregående skole

3 9.2 Charlottenlund videregående skole Fosen videregående skole Frøya videregående skole Gauldal videregående skole Heimdal videregående skole Hemne videregående skole Hitra videregående skole Malvik videregående skole Meldal videregående skole Melhus videregående skole Oppdal videregående skole Orkdal videregående skole Rissa videregående skole Røros videregående skole Selbu videregående skole Skjetlein videregående skole Strinda videregående skole Thora Storm Tiller videregående skole Trondheim katedralskole Åfjord videregående skole

4 1. Forord Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten behandles fra og med i år samtidig med årsrapporten Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. Fylkestinget, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. I Sør-Trøndelag behandles Tilstandsrapporten fra og med i år samtidig med årsrapporten i april, slik at disse to rapporteringene bedre kan sees i sammenheng. Mens årsrapporten gir en mer overordnet vurdering knyttet til alle perspektivene på styringskortet, gir Tilstandsrapporten en mer grundig gjennomgang av hver enkelt indikator knyttet til elevperspektivet. Det vil likevel være noe overlapp mellom de to rapportene. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. Her må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Tilstandsrapporten for Sør-Trøndelag er tilpasset det politisk vedtatte styringskortet (se kapittel 2), og dermed utvidet endel utover minstekravet. Det gis også en utvidet drøfting av en del av indikatorene i Ny GIVs 3

5 Gjennomføringsbarometer (se kap. 7.3 og 7.5), samt at omtalen av læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø for elever er utvidet med en tilsvarende omtale for lærlinger (se kapittel 5, 6.3 og 7.6). Rapporten har, jamfør fylkestingets vedtak i sak 103/2008, også et eget kapittel som omhandler styringskortene på enhetsnivå (se kapittel 9). 2. Styringskortet, styringsperspektiv elever Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring. Styringsperspektiv elever (brukere) er ett av fem styringsperpektiv som måles. Fylkestinget vedtok i FT sak 4/07 følgende strategiske mål innenfor dette styringsperspektivet: Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Fra og med 2013 rapporterer Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennom fylkeskommunens elektroniske system for BMS, Corporater. Elever - Opplæringen skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Læringsmiljø blant elever i VG1 Virkelig Mål Status Trend B1.1 Motivasjon 3,87 4,25 B 1.2 Sosial trivsel 4,34 4,65 B 1.3 Trivsel med lærerne 3,89 4,15 B 1.4 Mobbing 4,75 5,00 B1.5 Elevdemokrati 3,34 3,85 B 1.6 Fysisk læremiljø 3,14 3,65 B 1.7 Medbestemmelse 2,49 3,05 B 1.8 Faglig veiledning 3,04 3,45 B 1.9 Faglig utfordring 4,19 3,65 B 1.10 Mestring 3,75 4,10 Læringsresultater i VG3 B 2.1 Eksamenskarakter forrige årskull NORSK hovedmål VG3 3,30 3,50 B 2.2 Eksamenskarakter forrige årskull MATEMATIKK R2+S2 3,35 3,70 Gjennomføring av skolegang/læretid B 3.1 Fravær på vitnemål 7,52% 6,6% B 3.2 Skoleavbrudd 4,12% 5,7% B 3.3 Gjennomført på 5 år (gjelder STFK totalt) 70,0% 75,0% Figur 1: Styringskortet for 2012 i Corporater, styringsperspektiv elever, fylkesnivå For hver indikator på styringskortet er det satt en nedre grense, og et mål. Nedre grense er definert som et halvt standardavvik 1 under det nasjonale snittet for indikatoren, mens målet er definert som et halvt standardavvik over 1 Standardavvik er et statistisk mål for spredning, og sier noe om hvor langt de enkelte verdiene i gjennomsnitt ligger fra gjennomsnittsverdien. 4

6 det nasjonale snittet. Rød status betyr at indikatoren ligger under nedre grense, gul status betyr at indikatoren ligger mellom nedre grense og mål, mens grønn status betyr at indikatoren ligger på mål eller bedre. Siden snittet for Sør- Trøndelag ligger svært nært nasjonalt snitt (se f.eks. kap. 4), betyr dette at styringskortet på fylkesnivå gir svært mange gule statuser. Unntaket er mobbing, der det er nulltoleranse i Sør-Trøndelag. Nedre grense på denne indikatoren er dermed satt til 5,0, noe som betyr at så lenge det i det hele tatt rapporteres om mobbing på Sør- Trønderske skoler gjennom Elevundersøkelsen, vil statusen på denne indikatoren være rød. Hver indikator er utstyrt med en egen trendpil som viser retningen på utviklingen siden fjoråret. Merk at trendpilene fanger opp alle endringer i positiv eller negativ retning siden fjoråret. Det vil si at en økning fra fjoråret på 0,01 på en indikator, vil gi en positiv trendpil på styringskortet. Samtidig regnes ikke forskjeller på under 0,2 som signifikante i Elevundersøkelsen. 2 En del av trendpilene på styringskortet vil altså, selv om de påviser forskjeller i indikatorverdien fra fjoråret, ikke nødvendigvis fortelle om reelle (signifikante) endringer siden foregående år. Vi vil i de følgende kapitlene gi en mer detaljert beskrivelse av resultatene på hver enkelt av indikatorene på styringskortet på fylkesnivå. Styringskort på enhetsnivå for hver enkelt av de videregående skolene er gjengitt i kapittel 9. 2 Signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. En del av trendpilene på styringskortet vil altså, selv om de påviser forskjeller i indikatorverdien fra fjoråret, ikke nødvendigvis fortelle om reelle (signifikante) endringer siden foregående år. 5

7 3. Antall elever og lærlinger Antall elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring i Sør-Trøndelag de siste fem år har ligget relativt stabilt på rundt I underkant av hver femte person i offentlig videregående opplæring er lærling. Figur 2: Antall elever og lærlinger i offentlig videregående opplæring i STFK de fem siste år. Kilde: Skoleporten Figuren under viser utviklingen i antall elever pr lærerårsverk i Sør-Trøndelag de fire siste år, sammenliknet med nasjonalt snitt. Lavere verdier på denne indikatoren indikerer altså høyere lærertetthet. Sør-Trøndelag har de fire siste år hatt tilnærmet samme lærertetthet som det nasjonale snittet. I 2010 ble budsjettet til opplæring redusert, og dette er en av årsakene til at lærertettheten faller i I 2011 ble opplæringsbudsjettet igjen økt. Figur 3: Antall elever per lærerårsverk. Kilde: Kostra 6

8 4. Læringsmiljø blant elever i VG1 Læringsmiljø er ikke et entydig definert fagområde, og en vil derfor møte ulike forståelser av hva som inngår i dette begrepet. Utdanningsdirektoratet lister opp følgende fem forhold som grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Utdanningsdirektoratet har videre utformet følgende definisjon av læringsmiljø (2011): «Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel». Sør-Trøndelag fylkeskommune har valgt å legge Utdanningsdirektoratets forståelse til grunn, og benytter de samme ti indikatorene for læringsmiljø på styringskortet som Utdanningsdirektoratet benytter i Skoleporten. 3 Det er gjennom STFK s styringskort satt egne måltall for hver av indikatorene. Mens hver enkelt skole gjør en kontinuerlig jobb knyttet til eget læringsmiljø på systemnivå og i det daglige møtet med elevene, er det både etter initiativ fra Fylkestinget og fra fylkesrådmannen i tillegg igangsatt en rekke tiltak på sentralt nivå. Vi har i det følgende delt inn de ti indikatorene i fire hovedområder, og vil presentere tiltak og resultater knyttet til disse. 4.1: Læring: Elevene viser interesse for å lære, mener de får nok utfordringer og mestrer oppgavene godt. Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Hva sier elevundersøkelsen? I Sør-Trøndelag har snittverdiene på elevundersøkelsens fire indikatorer faglig veiledning, faglig utfordring, mestring, og motivasjon ligget stabilt de fire siste år, og tilsvarer nasjonalt nivå. 3 Hver enkelt indikator er sammensatt av ett eller flere spørsmål fra Elevundersøkelsen. Undersøkelsen ble i januar/februar 2013 for siste gang gjennomført på våren, hvorpå den etter omlegging av Udirs retningslinjer heretter vil bli gjennomført på høsten. Våren 2013 besvarte i underkant av 8000 elever på de videregående skolene i Sør-Trøndelag Elevundersøkelsen, hvorav nesten 3500 gikk i VG1. Dette gir en svarprosent på ca 82% for elevene på VG1, noe som samsvarer godt med den nasjonale svarprosenten. 7

9 Dersom vi går inn på hver av indikatorene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg slik skoleåret : Faglig veiledning: 46% av elevene sier de har lærere i de fleste eller mange av fagene som forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre, mens 17% av elevene svarer at dette bare gjelder for svært få eller ingen fag. 54% av elevene sier at lærerne forteller dem hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene 1-3 ganger i måneden eller oftere. Faglig utfordring: 82% av elevene mener at de får nok utfordringer på skolen i mange eller de fleste fag. Mestring: Flertallet av elevene svarer at de ofte eller alltid mestrer de oppgavene som de skal gjøre på egen hånd (72%), og de forstår ofte eller alltid det som læreren gjennomgår og forklarer (66%). Motivasjon: Flertallet av elevene viser interesse for å lære i mange eller alle fag (80%), gjør leksene i alle eller mange fag (65%), og følger alltid/ofte med og hører etter når læreren snakker (84%). 46% av elevene mener de liker skolearbeidet godt eller svært godt, mens 16% ikke liker skolearbeidet særlig godt eller ikke i det hele tatt. Tiltak i Sør-Trøndelag Mange studier har vist at vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring i skolen. Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis, og til å gi elevene tilpasset faglig veiledning. En slik aktiv bruk av underveisvurdering vil i neste runde kunne bidra til å styrke elevenes opplevelse av faglig utfordring, mestring og motivasjon. Sør-Trøndelag fylkeskommune deltok i 2011 og 2012 i Utdanningsdirektoratets satsning Vurdering for læring. Satsningen har som mål at elevene skal: Få kunnskap om læring og hva det er som fremmer læring Lære å ta ansvar for egen og andres læringsprosess (mer «selvgående» elever) Få bedre kjennskap til hva som skal læres og hva som kjennetegner måloppnåelse Bli sterkere involvert i egenvurdering og vurdering av medelever Få mulighet til å delta i utforming av vurderingskriterier Tilbakemeldingen fra alle skolene som deltok i prosjektet var at de opplevde positive endringer i form av diskusjon om pedagogikk og vurderingsarbeid, og at dette er et arbeid de ønsker å fortsette med også utover 8

10 prosjektperioden. Selv om selve satsingsperioden var for kort til å gi store resultat i forhold til målene, hadde de fleste av skolene som deltok i prosjektperioden framgang på indikatorene knyttet til vurdering for læring i elevundersøkelsen. Sør-Trøndelag fylkeskommune viderefører satsningen også etter prosjektperioden, og tiltak for å videreføre arbeidet og i enda sterkere grad implementere vurdering for læring på de videregående skolene omfatter blant annet: Bruk av NyGiv overgangsprosjekt og FYR- prosjektet i spredning av temaet vurdering for læring Bruk av ressurspersoner Presentere og drøfte temaet på fylkeskommunens fagnettverk innenfor fag og utdanningsprogram Delta på planleggingsdager Ressurspersonene i fylket har orientert ved et kontaktmøte med fylkesstyret i Elevorganisasjonen Gjennomføre konferanser innenfor temaet knyttet til ulike utdanningsprogram 4.2: Elevmedvirkning: Sør-Trøndelag har i likhet med landet for øvrig fortsatt for mange elever som ikke opplever mulighetene for medvirkning som gode nok Elevene på de videregående skolene i Sør-Trøndelag skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring og læringsmiljø. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Hva sier elevundersøkelsen? Under omtalen av elevmedvirkning, skilles det både i dagligtalen og i Elevundersøkelsen mellom (1) elevdemokrati knyttet til klassenes tillitsvalgte og aktivitet i elevråd og andre brukerråd- og utvalg, og (2) medbestemmelse i opplæringen. På elevundersøkelsen har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt en relativt stabil score på begge disse to indikatorene de fem siste år, med et snitt på 3,3 på elevdemokrati og 2,5 på medbestemmelse. Sør-Trøndelag ligger også tilnærmet likt det nasjonale snittet (en forskjell på 0,1 regnes ikke som signifikant). 9

11 44% av elevene mener at elevrådet gjør et svært godt eller godt arbeid på skolen. Samtidig er det 16% av elevene som mener at elevrådet gjør en dårlig eller svært dårlig jobb, mens 15% svarer at de ikke vet. Når det er en stor andel av elevene som sier at de ikke vet om elevrådet gjør et godt arbeid på skolen, kan det (i likhet med svaralternativet om at elevrådet gjør en dårlig jobb) være et tegn på at elevrådet ikke fungerer. Selv om denne gruppen ikke er signifikant annerledes i Sør-Trøndelag enn nasjonalt, tyder det på at det kontinuerlige arbeidet med å styrke elevmedvirkningen gjennom elevråd og andre brukerutvalg må fortsette med uforminsket styrke. 40% av elevene på VG1 mener at skolen ofte eller alltid hører på elevenes forslag, mens 17% svarer at de mener skolen sjelden eller aldri hører på forslagene. Indikatoren medbestemmelse (i opplæringen) er sammensatt av hele seks indikatorer, der elevene skal svare på i hvor mange fag de får være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes, lage arbeidsplaner, velge mellom ulike oppgavetyper, velge arbeidsmåter, i hvor mange fag lærerne har forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene, og i hvor mange fag lærerne oppmuntrer til at elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. 20% av elevene mener at lærerne oppmuntrer til at elevene kan være med på å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene i alle eller mange fag, mens 43% av elevene svarer at dette bare skjer i svært få eller ikke i noen fag. Tiltak i Sør-Trøndelag Som de ovenstående tallene viser, er Sør-Trøndelag i likhet med resten av landet fortsatt ikke i mål med å få elevmedvirkningen opp på et tilfredsstillende nivå. Dette er også et arbeidsområde som fylkestinget, fylkesrådmannen og skolene har et kontinuerlig fokus på, og blant annet følgende tiltak er iverksatt: Fylkesrådmannen gjennomfører hver høst et elevseminar for elevrådsmedlemmer og ledelse fra alle de videregående skolene, med fokus på elevmedbestemmelse og læringsmiljø. Fylkestinget har vedtatt egne retningslinjer for skoleutvalgene og skolemiljøutvalgene. Fylkesrådmannen arrangerer jevnlige samlinger for skoleutvalgene og skolemiljøutvalgene. Fylkestinget vedtok i juni 2012 at alle de videregående skolene skal ha en eller flere ledere med ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø. Fylkesrådmannens foreløpige oppfølging av dette vedtaket viser at ordningen allerede er godt implementert på mange av skolene, og at den får gode tilbakemeldinger. Alle skolene har en egen elevrådsveileder (inngår som en av oppgavene til leder med ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø), og fylkesrådmannen arrangerte i 2012 en samling for disse med fokus på kompetanseheving og erfaringsutveksling. Fylkestinget vedtok i 2010 egne retningslinjer for elevdemokrati, som var utarbeidet i samarbeid med skolene, elevombudet og Elevorganisasjonen. Retningslinjene setter blant annet minstekrav til elevrådsveilederen, informasjonsarbeid i forbindelse med valg av de tillitsvalgte, den skoleringen de tillitsvalgte skal få av skolen, elevrådets møteaktivitet og tilrettelegging for de tillitsvalgtes kommunikasjon med elevene. Fylkesrådmannen avholder jevnlige kontaktmøter med fylkesstyret i elevorganisasjonen, for å drøfte samarbeid og formidle kontakter innad i fylkeskommunen. Elevorganisasjonen mottar også et årlig støttebeløp til drift, som fra og med våren 2013 ble oppjustert med 40%. Fylkesrådmannen har i samarbeid med de tillitsvalgte, elevorganisasjonen, elevombudet og skoleledere utarbeidet en egen prosedyre som skal hjelpe elevene med å ta opp klager på opplæringen, enkeltlærere eller det psykososiale miljøet. Denne prosedyren vil også kunne brukes dersom elever opplever manglende muligheter for medbestemmelse i opplæringen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har siden 2006 hatt et eget elev- og lærlingombud, som både veileder enkeltelever og gjennomfører systematiske skolebesøk der skolering av elevrådene knyttet til elevdemokrati og medbestemmelse i opplæringen inngår som en viktig del. 10

12 4.3: Elevenes psykososiale miljø: Elevene trives godt på skolen og sammen med lærerne Det er både nasjonalt og lokalt et stort fokus på et kontinuerlig og systematisk arbeid mot mobbing, og det er nulltoleranse for mobbing på de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Det er i nyere forskning imidlertid stort sett enighet om at det å forebygge og motvirke mobbing ikke vil lykkes dersom det ikke samtidig arbeides langsiktig og målbevisst med det som har størst effekt på omfanget av mobbingen, nemlig et godt læringsmiljø. Det er en klar sammenheng mellom et godt læringsmiljø der elevene trives godt med hverandre og med lærerne, og mindre mobbing. Opplæringslovens kapittel 9A («elevenes arbeidsmiljølov») setter strenge krav til skolenes og skoleeiers systematiske arbeid mot blant annet mobbing. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag presiserte i forbindelse med sitt tilsyn på kapittel 9A i 2011 viktigheten av å se på skolemiljøet som helhet, der også konflikter, negative bemerkninger og de generelle relasjonene mellom elever, og mellom elever og lærere, spiller en viktig rolle. Vi har derfor i det følgende valgt å se på tre viktige indikatorer knyttet til skolemiljøet under ett: Mobbing, sosial trivsel, og trivsel med lærerne. Hva sier elevundersøkelsen? På elevundersøkelsen har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt en stabil score på alle de tre ovennevnte indikatorene de fem siste år, og ligger også likt med det nasjonale snittet. Dersom vi går inn på hver av indikatorene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg slik skoleåret : 85% av elevene svarer at de ikke er blitt mobbet på skolene de siste månedene. 5% svarer at de er blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. De aller fleste av elevene svarer at de trives svært godt eller godt på skolen (89%),sammen med elevene i gruppa/klassen sin (88%) og i friminuttene (91%). Flertallet av elevene svarer også at de i alle eller mange fag trives sammen med lærerne sine (72%) og at lærerne ofte eller alltid er hyggelige mot dem (88%). 48% av elevene svarer at de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene i alle eller mange fag, mens 12% av elevene svarer at de har slike lærere bare i svært få eller ingen fag. 11

13 Tiltak i Sør-Trøndelag Selv om elevundersøkelsen viser at et klart flertall av elevene trives godt på skolen og ikke opplever mobbing, fritar dette oss ikke for et kontinuerlig arbeid for å sikre at alle elever opplever et godt psykososialt miljø. Dette er følgelig også noe fylkestinget, fylkesrådmannen og skolene har et kontinuerlig fokus på, blant annet gjennom følgende tiltak: Fylkestinget har vedtatt en egen handlingsplan mot seksuell trakassering, som følges opp gjennom årlige rapporter til Fylkestinget. Fylkestinget vedtok i 2012 en egen ramme for skolenes handlingsplan mot krenkende adferd (herunder mobbing og seksuell trakassering), som alle skolene skal legge til grunn for sine egne handlingsplaner. Fylkestinget vedtok i 2012 at alle de videregående skolene skal ha en eller flere ledere med ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø. Skolenes handlingsplaner mot mobbing og deres arbeid for et godt psykososialt miljø er et sentralt tema på fylkesrådmannens samlinger for alle skolemiljøutvalgene. Elevenes psykososiale miljø og rettighetene knyttet til opplæringslovens kapittel 9A skal være ett av temaene på det årlige elevseminaret for elevrådsmedlemmer og skoleledelse som arrangeres av fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen har gjennomført oppfølgingsmøter knyttet til opplæringslovens kapittel 9A med ledelsen ved alle de videregående skolene, satt konkrete krav til skolenes oppfølging av denne type saker, og følger gjennom internrevisjon opp at hver enkelt skole innfrir dokumentasjonskravene. Fylkesrådmannen har i samarbeid med de tillitsvalgte, elevorganisasjonen, elevombudet og skoleledere utarbeidet en egen prosedyre som skal hjelpe elevene med å ta opp klager på opplæringen, enkeltlærere eller det psykososiale miljøet. Elev- og lærlingombudet skolerer elevråd og veileder elever i enkeltsaker knyttet til læringsmiljøet. 4.4 Elevenes fysiske læringsmiljø: Flertallet fornøyd med skolebygget, men utfordringer knyttet til inneklimaet på enkelte skoler Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. I dette ligger det hvordan skolebygningen er utformet og fungerer i læringssammenheng, og hvordan utearealene er lagt til rette for elevene. Selv om det er lite forskning som kan dokumentere at det er bestemte trekk ved skolens fysiske miljø som fremmer læringsutbyttet til elevene, er det ikke tvil om at det er betingelser i det fysiske miljøet på skolen som fremmer elevenes helse og trivsel. Videre er det vanskelig å si om motiverte elever gir en mer positiv vurdering av sine omgivelser, eller om et godt fysisk miljø fremmer motivasjon, men det er nærliggende å tro på en vekselvirkning. Hva sier elevundersøkelsen? På elevundersøkelsen har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt en stabil score på indikatoren fysisk læringsmiljø på 3,1-3,2 de fem siste år, og ligger tilnærmet likt det nasjonale snittet (en forskjell på 0,1 regnes ikke som signifikant). 12

14 Indikatoren for fysisk læringsmiljø er sammensatt av hele 10 spørsmål, og måler elevenes fornøydhet med luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking, og uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. Det er størst fornøydhet med skolebygget generelt (56% fornøyd eller svært fornøyd), samt renhold/vasking ( 60% fornøyd eller svært fornøyd). Det er bare henholdsvis 11% og 7% av elevene som svarer at de ikke er fornøyd med skolebygget eller renholdet. 4 Når vi ser fylket under ett, melder elevene på VG1 tilbake om størst utfordringer knyttet til luften og temperaturen i klasserommene, der 29% svarer at de ikke er særlig fornøyd. Misnøyen er størst på skoler som er under ombygging/nybygging, så her kan det ventes en bedring etter hvert som skolebruksplan 3 sluttføres. Fylkeskommunen legger så langt det lar seg gjøre i samarbeid med skoleledelsen forholdene til rette på skoler som er under ombygging. Tiltak i Sør-Trøndelag Fylkestinget vedtok i 2008 Skolebruksplan 3 for blant annet å møte utfordringene med det fysiske læringsmiljøet ved en del av våre videregående skoler. Én av målsetningene i Skolebruksplan 3 er at alle skolebygg skal og gi gode fysiske arbeidsforhold for ansatte og elever og tilfredsstille kravene til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Deltakelse og involvering av brukere står sentralt i hele planleggingsprosessen for nye skolebygg, og det legges vekt på at både skoleledelsen, representanter for ansatte og elever deltar aktivt i planleggingsarbeidet, også i gjennomføringsfasen. Skolebruksplan 3 omfatter ikke skoler som var godkjent i henhold til kravene til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager da arbeidet med planen startet i 2007, men fylkestinget vedtok i forbindelse med Tilstandsprosjektet i desember 2011 å sette av et årlig beløp over en 5-årsperiode til å ta igjen disse skolenes vedlikeholdsetterslep. Etterslepet gjelder både vedlikehold og forskriftsmessige mangler på eksisterende bygg. Skolebruksplan 3 har sammen med andre investeringer medført omfattende nybygg og oppjusteringer av allerede eksisterende skolebygg. Mens Selbu vgs, Hemne vgs, Trondheim katedralskole og Tiller vgs har fått ferdigstilt 4 På alle spørsmålene knyttet til fysisk læringsmiljø skal elevene besvare hvor fornøyde de er ved å krysse av på ett av fem alternativer: 1 (ikke særlig fornøyd), 2 (litt fornøyd), 3 (ganske fornøyd), 4 (fornøyd) og 5 (svært fornøyd). Når vi viser til andel elever som har svart «ikke særlig fornøyd», er det altså elever som har krysset av for alternativ 1, mens når vi viser til elever som er fornøyd eller svært fornøyd, er det andel elever som har krysset av for alternativ 4 eller 5. 13

15 omfattende opprustninger/ombygginger i løpet av de fire siste årene, fikk Gauldal vgs et nybygg i form av Gauldal skole- og kultursenter i Charlottenlund vgs ble ferdigstilt og tatt i bruk fra januar 2012, og første fase av nybygg/ombygging av Orkdal vgs ble ferdigstilt i august 2012 (resten ferdigstilles i 2013). Strinda vgs (nybygg) og Skjetlein vgs ferdigstilles i 2013, mens Frøya vgs (nybygg), og Thora Storm vgs (nybygg) planlegges ferdigstilt i Fylkeskommunen har i tillegg et løpende program for mindre oppgraderinger av pedagogiske tilbud ved de enkelte skolene («Bedre Skolebygg»). 14

16 5. Læringsmiljø for lærlinger Lærlingundersøkelsen brukes som et ledd i kvalitetsarbeidet opp mot opplæringskontor og lærebedrifter. Funn i undersøkelsen danner grunnlaget for Sør-Trøndelag fylkeskommunes satsningsområder i utviklingsarbeidet opp mot lærlinger og opplæringskontor/lærebedrifter. Det er lærlinger i sitt andre læreår som spørres. Inneværende år har 738 lærlinger svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent i overkant av 49 % 5. Den nasjonale svarprosenten er pr. 1. mars på 34%. Årets undersøkelse er endret noe i forhold til spørsmålstillingene. Dette gjør at noen spørsmål ikke er sammenlignbare med tidligere års resultater, og derfor utelatt på årets rapportering. Dette vil endres når de nye spørsmålene er etablerte og vi har et sammenligningsgrunnlag til neste rapportering. Vi har i det følgende delt inn aktuelle spørsmål fra lærlingundersøkelsen i fem hovedområder, og vil omtale tiltak og resultater knyttet til disse. 5.1 Motivasjon: Lærlingene er mer motivert for å lære på arbeidsplassen enn de var på skolen Lærlinger som har søkt, og fått læreplass er i stor grad motivert i læretiden. Dette kan tyde på at praktisk opplæring fungerer godt for denne gruppen. Svarene gir oss indikasjoner på at opplæring i bedrift er vellykket for ungdommer som har fått tilbudet, og at de i stor grad ønsker å fortsette innenfor yrket de utdanner seg i. Motivasjon for å lære på skolen bedrer seg vesentlig fra vg1 til vg2. Det er likevel en større andel som er mindre motivert mens de er skoleelever enn lærlinger. 5 I år har uttrekket vært koordinert fra Utdanningsdirektoratet, noe som gjør at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke har fått kvalitetssikret at de spurte faktisk har løpende lærekontrakt. Vi har avdekket at en relativt stor andel av Udirs uttrekk faktisk ikke hadde løpende kontrakter, men i stedet var lærlinger som hadde avsluttet læretiden enten med avlagt prøve eller hevet kontrakt. Disse har naturlig nok heller ikke besvart undersøkelsen, noe som medfører at den reelle svarprosenten sannsynligvis er noe høyere enn 49%. 15

17 5.2 Sosialt miljø: Lærlingene trives godt på arbeidsplassen Trivsel og motivasjon hører tett sammen. Lærlingene trives fremdeles godt på arbeidsplassen. Indikatoren mobbing er motsatt hvor en score på gjennomsnittlig 5 ville bety at ingen svarer at de blir mobbet. Det er noe oppgang i antall lærlinger som sier de er mobbet i varierende grad. Sør-Trøndelag fylkeskommune har en nulltoleranse i forhold til mobbing, og målsetningen er at ingen skal føle seg mobbet. Fylkesrådmannen vil fortsette å ha fokus på dette. Scoren på de som opplever seksualisert trakassering i bedriften er noe lavere på årets undersøkelse. Handlingsplanen mot seksualisert trakassering vil fortsatt være viktig å holde fokus på. Blant annet vil samarbeid med elev- og lærlingombud, instruktører og opplæringskontor være viktig. 5.3: Veiledning og tilbakemelding: Styrket faglig veiledning fra kollegaer, men noe lav opplevelse av påvirkning på egen opplæring Årets undersøkelse inneholder ingen spørsmål vedrørende tilpasset opplæring. Vi velger likevel å ta med dette da vi fortsatt trenger å sørge for at den enkeltes rett til tilpasset opplæring blir ivaretatt også i bedriftsopplæringen. Undersøkelsen har et stort fokus på dokumentasjon og system rundt opplæringen. I årsrapporten fra Utdanningsdirektoratet 2012 foreslås det å innføre gjennomgående dokumentasjon som obligatorisk ordning i første omgang for utdanningsprogrammene elektrofag, bygg- og anleggsteknikk, teknikk- og industriell produksjon. 16

18 Det er relativt stor bedring i resultatet vedrørende oppfølging i bedrift av instruktører og kollegaer. Dette er noe fylkesrådmannen har hatt som utviklingsarbeid de foregående årene, og vil følges opp videre fra fylkeskommunens side. Lærlingene får gjennomgående tett oppfølging faglig. Tendensen er at lærlingene mener at de har god oversikt over hva de skal lære, og sier videre at trivsel er et viktig fokusområde i veiledingssamtalene. Veiledning og tilbakemelding vil være et viktig fokus også på årets instruktørkurs. Lærlingene opplever i noen grad at de ikke har en reell påvirkning på egen opplæring. Dette kan skyldes flere faktorer blant annet manglende involvering fra instruktør og manglende evne til problemløsing fra lærlingens side. Resultatet er likevel i samme sjikt som resten av landet for øvrig. 17

19 Spørsmål: I hvilken grad deltar du aktivt i planleggingen av arbeidet/opplæringen ditt? I hvilken grad kommer du med forslag til instruktøren/veilederen om hvordan arbeidet i bedriften kan utføres? I hvilken grad tar instruktøren/veilederen forslagene dine på alvor? 5.4 Lærlingevurdering: Lærlingene opplever vurderingssamtalene som viktige Lærlingene opplever at vurderingssamtalene er viktige for videre læring. Fremovermelding er den signifikante årsaken lærlingene oppgir som viktig for læring. Tendensen er at flere bedrifter har en bedre kontroll på underveisvurdering. Vurdering har vært satsningsområde i både 2011 og Det har blant annet vært gjennomført et tilsyn fra Fylkesmannen på system for underveisvurdering. Det ble avdekket mangler som fylkeskommunen har tatt tak i, og vil jobbe videre med. Avvik er nå lukket og tilsynet ble avsluttet høsten Prosjektet «Vurdering for læring», pulje 2 er avsluttet, men videreføres uten prosjektmidler. Ønsket er å få vurdering for læring som en varig metode både i skoler og lærebedrifter. Spørsmål: Hvor mange organiserte vurderingssamtaler har du hatt med instruktøren/veilederen så langt i læretida? I hvilke grad gjør vurderingssamtalen(e) underveis i opplæringen at du blir bedre i faget? I hvilken grad deltar du i vurderingen av eget arbeid? 18

20 5.5 Helse, miljø og sikkerhet: Tilbakemeldingene varierer fra bransje til bransje Når det gjelder sikkerhetsengasjement gir lærlingene en relativt god tilbakemelding. Det er noe variasjon fra bransje til bransje. Høyteknologiske bransjer scorer høyt mens helse- og sosialsektoren scorer lavere. Lærlingene er godt fornøyd med tilgang på utstyr/hjelpemidler på arbeidsplassen. I spørsmål om tilgang på utstyr og hjelpemidler i skolen er scoren relativt lav. Dette kan kanskje tyde på at det er et etterslep i forhold til oppdatering av utstyr/hjelpemidler i skolen. 19

21 6. Læringsresultater Det er gjennom nasjonale prøver, brukerundersøkelser, skoleporten og egne karakterdata et stort tilfang av informasjon om læringsresultater, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Nasjonale tall viser at jenter har gjennomgående bedre resultater enn gutter, elever som har foreldre med høyt utdanningsnivå presterer i snitt høyere enn elever med lavt utdanningsnivå, og elever uten innvandringsbakgrunn presterer i snitt høyere enn elever med innvandringsbakgrunn. Det er naturlig nok også en klar sammenheng mellom hvilken gjennomsnittlig inntakspoengsum en elevgruppe har fra ungdomsskolen, og hvordan den presterer i videregående. For skoleeier blir utfordringen dermed å bruke dataene om elevenes resultater på en måte som gir riktig informasjon om hvordan opplæringen fungerer, det vil si identifisere hva som er «skolebidraget». Dette er et område det også forskes mye på 6, uten at det så langt er utarbeidet noen allmenngyldig modell for hvordan skolebidraget kan «isoleres» fra elevenes bakgrunnsvariabler. Fylkestinget vedtok i Sak 53/12 (Utfordringsdokumentet) blant annet at det skal gjennomføres et krafttak for å øke elevprestasjonene i den videregående skolen i Sør-Trøndelag de neste årene. I tillegg vedtok Fylkestinget i forbindelse med strategiplanen blant annet at få vi skal få flere ungdommer til å velge realfag og realfaglig fordypning. Sør-Trøndelag skal bli beste fylke i matematikk og realfag på alle nivåer. Vi skal være flest i bredden og best i toppen. Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2012 en kostnad per elev på 8,8% under gjennomsnittet for landet. STFK har allikevel opprettholdt en lærertetthet opp mot gjennomsnittet for landet, noe som viser at undervisning og lærertetthet har vært prioritert høyt. Skal en øke elevenes læringsresultater viser forskning at veiledning og underveisvurdering er viktige elementer. Fylkestinget vedtok gjennom strategiplanen en styrket oppfølging og dialog på ulike nivå. Skolene og lærerne må være tett på å følge opp elevene, og fylkesrådmannen må være i tettere dialog med skolene om resultater og forbedringstiltak. For å øke trykket på læringsresultater foreslo fylkesrådmannen i strategiplanen blant annet å styrke innsatsen på skoleledelse, organisasjonsutvikling og skolebasert kompetanseutvikling, herunder: Tett oppfølging og styrket dialog på alle nivå Styrket innsats for elevdemokrati og læringsmiljø. Det settes av midler til funksjonen som fagleder for elevdemokrati og læringsmiljø ved de videregående skolene. Redusere arbeidsbyrden og gi veiledning til nyutdannede lærere Innføre krav til lederutdanning for skolelederne og følge opp med videreutdanning Avsette ressurser til å dekke behov som oppstår i løpet av skoleåret Tettere oppfølging av elever som har strøket i ett eller flere fag Styrke realfagssatsingen Sør-Trøndelag fylkeskommune har to indikatorer for læringsresultater på styringskortet: Eksamenskarakter norsk hovedmål VG3, og eksamenskarakter matematikk R2 + S2 VG3. Utover dette følger det av føringer gitt av Udir at tilstandsrapporten skal gi informasjon om standpunkt- og eksamenskarakterer i fellesfagene. For også å se elevresultatene i sammenheng med elevenes forutsetninger, en størrelse som best måles ved å se på deres inntakspoengsum fra ungdomsskolen, har vi i tilstandsrapporten i tillegg innført indikatoren karakterutvikling fra ungdomsskolen (se kap 6.1). Her vil vi altså ikke bare se på elevenes resultater isolert sett, men også se på hvordan resultatene de får i videregående skole er sammenliknet med den inntakspoengsummen de hadde fra ungdomsskolen. 6 Se f.eks. Hægeland, Torbjørn, Lars J. Kirkebøen, Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum, 2011: Value added-indikatorer: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler?, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 42/

22 6.1 Karakterutvikling fra ungdomsskolen: Tre yrkesfaglige utdanningsprogram utmerker seg positivt Om indikatoren «karakterutvikling fra ungdomsskolen» Indikatoren «karakterutvikling fra ungdomsskolen» viser elevenes samlede karakterpoengsum inneværende skoleår, minus deres samlede karakterpoengsum fra ungdomsskolen. En styrke med denne framstillingsmåten er at den i motsetning til oversikten over karakterer (se kap. 6.2), setter elevgruppens resultater i sammenheng med gruppens forutsetninger da de begynte på videregående skole. Dette kan altså være en måte å se på «skolebidraget» på dvs hva som skjer med elevene etter at de har begynt i videregående opplæring. En svakhet ved denne framstillingsmåten er at det statistisk sett vil være enklere for en elev med lav karakterpoengsum fra ungdomsskolen å få en positiv karakterutvikling i videregående opplæring enn for en elev med et sterkere utgangspunkt (en elev med karakteren seks fra ungdomsskolen vil i beste fall kunne få en karakterutvikling som er lik null, mens en elev med karakteren 1 fra ungdomsskolen i verste fall vil kunne få en karakterutvikling lik null). Vi vil derfor kunne forvente at elevgrupper på utdanningsprogram med lav inntakspoengsum i snitt har en bedre karakterutvikling enn elevgrupper på utdanningsprogram med høy inntakspoengsum. Dette samsvarer også med tall i Sør-Trøndelag og nasjonalt. Mens det altså blir mindre interessant å sammenlikne utdanningsprogrammene seg i mellom, blir det mer interessant å sammenlikne utviklingen over tid og sammenliknet med nasjonale tall. Restaurant- og matfag, helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk utmerker seg positivt Når vi ser alle de tolv utdanningsprogrammene under ett, er karakterutviklingen i Sør-Trøndelag på tross av et noe høyere snitt inn fra ungdomsskolen, tilnærmet lik det nasjonale snittet. Dette betyr at elevene i Sør-Trøndelag gjennomfører videregående opplæring med et noe høyere faglig snitt enn landsgjennomsnittet. Elevene i Sør-Trøndelag har lik eller sterkere karakterutvikling enn det nasjonale snittet på alle de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene bortsett fra naturbruk. Elevene på utdanningsprogrammene restaurant og matfag, helseog sosialfag og bygg- og anleggsteknikk har alle fire siste skoleår hatt en bedre karakterutvikling etter ungdomsskolen enn det nasjonale snittet. Mens elevene på de to sistnevnte utdanningsprogrammene har et faglig noe svakere utgangspunkt fra ungdomsskolen i Sør-Trøndelag enn på landssnitt, er utgangspunktet til elevene på restaurant og matfag når de begynner i VGO identisk med landssnittet. Dette betyr at elevene på restaurant og matfag har en bedre karakterutvikling på videregående skole i Sør-Trøndelag enn landssnittet for elever med samme karakterpoengsum fra ungdomsskolen og på samme utdanningsprogram. Forklaringen på at noen utdanningsprogram har bedre karakterutvikling enn forventet ut fra elevenes bakgrunn, vil være svært sammensatt. En av mange faktorer vil imidlertid kunne være arbeidet som gjøres i fagnettverkene. For å styrke faglig kompetanse og samhandling blant lærerne, bruker Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennom kompetanseplanen årlig 2 millioner kr til drift av fagnettverk. Fagnettverkene er grunnlagt for å gi lærere etterutdanning i form av kursing, faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Dette skal i neste runde føre til at elevene til enhver tid får best mulig fagkompetanse og større læringstrykk. Jamfør en undersøkelse gjennomført i fagnettverkene våren 2012 med evaluering av kompetanseplanen (se FT sak 69/12), framgikk det at de ni yrkesfaglige fagnettverkene er godt organisert, jobber godt og har godt utbytte av etterutdanningen. Det framgikk av 21

23 tilbakemeldingene blant annet at bransjen og skolene samarbeider tett, og at de har godt oppmøte på fagdagene som arrangeres. Fagnettverket til restaurant og matfag har etablert ulike tiltak for å styrke rekrutteringen, bedre kompetansen og holde seg oppdatert med hva næringslivet krever. I tillegg jobbes det aktivt gjennom ungdomsbedrifter for disse elevene, slik at de får prøvd seg som en del av det reelle arbeidslivet i faget sitt. Fagnettverket for bygg- og anleggsteknikk har blant annet inngått samarbeid med Husbanken og Sintef gjennom PAL-prosjektet, og det kurses og holdes en høy aktivitet i samarbeid med eksterne aktører gjennom fagnettverket. Sør-Trøndelag fylkeskommune har også en årlig tildeling av kompetansemidler til hospiteringstiltak for lærere og instruktører i de yrkesfaglige programfagene. Det ble i tildelt kr etter søknad til 6 av 9 programfag fordelt på 11 skoler. Restaurant og matfag er et av fagområdene som har benyttet dette i stor grad ved at lærere utplasseres i bedrift og instruktører fra bedriftene er inne i skolen. En nasjonal pilot som ble evaluert i januar viste at dette var et vellykket tiltak som bedrer kompetansen og gir elevene større utbytte av læring 7. 7 Se 22

24 Figur 4: Gjennomsnittlig karakterutvikling alle trinn, fra ungdomsskolen. Kilde: PULS Tolkning av den grafiske framstillingen En karakterutvikling på 0,1 i ovenstående framstilling, tilsvarer en «karakterforskjell» mellom ungdomsskolen og inneværende trinn i videregående skole på 0,1 i gjennomsnittlig karakter. Teknikk og industriell produksjon (TIP) hadde i 2012 for eksempel en karakterutvikling fra ungdomsskolen på 0,15 i Sør-Trøndelag. Dette betyr at elevene på alle trinn i videregående opplæring hadde en gjennomsnittskarakter (snittet av alle elevens karakterer i fag) som lå 0,15 høyere enn de hadde da de gikk ut av ungdomsskolen. Nasjonalt hadde TIP samme år en karakterutvikling på - 0,14. Det betyr at elevene i Sør-Trøndelag på TIP hadde en snittkarakter som var 0,01 bedre sammenliknet med deres gjennomsnittskarakter på ungdomsskolen, enn det nasjonale snittet. Dette er altså en marginal forskjell. 23

25 6.2 Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fellesfagene: Sør-Trønderske elever ligger over landsgjennomsnittet på faglige resultater Dersom vi ser på standpunktkarakterene og eksamenskarakterene i fellesfagene under ett, ser vi at de Sør- Trønderske elevene i snitt har bedre resultater enn landsgjennomsnittet i så godt som alle fellesfagene. I forhold til resultatutviklingen over tid, ser vi blant annet følgende tendenser: Begge engelskfagene har hatt en positiv karakterutvikling både på standpunkt og eksamen de fire siste år. Norsk for yrkesfag har en positiv karakterutvikling på standpunkt og eksamen. Mens de fleste matematikkfagene ikke har hatt noen klar utviklingstendens over tid på standpunkt, har matematikk 1P og matematikk 1T hatt en negativ utvikling på eksamenskarakterene de tre siste år. o Her er det viktig å merke seg at i motsetning til standpunktkarakterene, som gir et snitt for alle elever på faget, så gir eksamenskarakterene bare et snitt for det utvalget av elevene som ble trukket ut til eksamen. Her blir det dermed snakk om et varierende og ofte relativt lite utvalg elever. Hvert av de siste tre år var det i Sør-Trøndelag mellom 37 og 58 elever som ble trukket ut til eksamen i matematikk 1P, mens det var mellom 61 og 146 elever som ble trukket ut til eksamen i matematikk 1T (Kilde: PULS). 24

26 Figur 5: Standpunktkarakterer fellesfag de fem siste år. Kilde: Skoleporten 25

27 Figur 6: Eksamenskarakterer fellesfag og matematikk R2+S2 de siste år. Kilde: Skoleporten / PULS 26

28 6.3 Læringsresultater for lærlinger og praksiskandidater: Andelen som får bestått er større blant praksiskandidatene enn blant lærlingene Karakterskalaen i fagopplæringssammenheng er tredelt og består av Bestått, Bestått meget godt og Ikke bestått. Det har alle de fem siste år vært en lavere andel som har fått karakteren ikke bestått blant praksiskandidatene enn blant lærlingene. Lærlinger som avlegger fag- eller svenneprøve utgjør 69 % av alle avlagte prøver i Denne fordelingen har vært nokså stabil de siste årene. Praksiskandidatordningen er et viktig virkemiddel for at flere skal fullføre og bestå en utdanning. De fem siste årene har over 2610 benyttet seg av ordningen og skaffet seg en fagutdanning. Følgende tre figurer viser antall gjennomførte fagprøver og karakterfordelingen de fem siste år, for (7) alle under ett, (8) kun lærlinger, og (9) kun praksiskandidater. Da ikke alle gjennomførte fagprøver for 2012 er innrapportert enda, vil antallet gjennomførte fagprøver i 2012 bli noe høyere enn det som framgår av figurene ,6 % ,2 % 17,5 % 19,6 % ,9 % ,2 % 77,2 % 74,3 % 72,1 % 73,5 % Bestått Meget Godt Bestått Ikke bestått ,1 % 7,6 % 8,3 % 8,3 % 7,6 % Figur 7: Karakterfordeling praktisk fagprøve, sum lærlinger + lærekandidater. Kilde: VigoOpplæring 27

29 ,0 % ,3 % 17,0 % 18,4 % ,2 % 187 Bestått Meget Godt Bestått ,1 % 75,6 % 74,9 % 72,2 % 74,0 % Ikke bestått ,9 % 8,1 % 8,2 % 9,4 % 7,8 % Figur 8: Karakterfordeling praktisk fagprøve - lærlinger. Kilde: VigoOpplæring ,8 % 63 13,3 % 73 82,4 % ,7 % ,8 % 22,7 % ,6 % 72,6 % ,3 % 332 5,8 % 6,0 % 7,6 % 4,7 % 5,9 % ,8 % 100 Figur 9: Karakterfordeling praktisk fagprøve praksiskandidater. Kilde: VigoOpplæring. Bestått Meget Godt Bestått Ikke bestått 28

30 7. Gjennomføring Det er både stort nasjonalt og lokalt fokus på å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Personer som ikke har fullført videregående opplæring, vil ha dårligere forutsetninger på arbeidsmarkedet enn dem som har fullført. De har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering, kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår. Våren 2011 avsluttet fylkeskommunen et tre-årig prosjekt Helhetlig utdanningsløp der STFK sammen med alle kommunene i fylket arbeidet for å sikre bedre overganger mellom grunnskole og videregående skole med sikte på bedre gjennomføring av grunnopplæringen. Våren 2011 ble den nasjonale satsingen på Ny GIV iverksatt, herunder oppfølgingsprosjektet, overgangsprosjektet og det nasjonale statistikkprosjektet («Gjennomføringsbarometeret, se kap 7.3). Fylkestinget har også vedtatt en egen samhandlingsplan for økt gjennomføring i videregående opplæring, som det rapporteres på årlig i april. Det vises her til egen fylkestingssak for en mer detaljert gjennomgang av det pågående arbeidet og tiltak knyttet til dette. STFK s styringskort benytter tre indikatorer for gjennomføring: Fravær på vitnemål (se kap 7.1) Skoleavbrudd («sluttere», se kap 7.2) Gjennomført på fem år (se kap 7.3) «Gjennomført på fem år» følger elevene over tid, og er dermed en svært god indikator på den helhetlige gjennomføringen i videregående opplæring. Det er også denne indikatoren som benyttes av NyGIV s gjennomføringsbarometer for å måle om NyGIV-prosjektene lykkes med å nå sine målsetninger. Da de nyeste dataene på denne indikatoren gjelder for kullet som begynte i videregående opplæring i 2006 (måletidspunkt 2011), er det imidlertid viktig å være klar over at nylig igangsatte tiltak ikke vil gi utslag på denne indikatoren før om noen år. De to indikatorene «fravær på vitnemålet» og «skoleavbrudd» sier med sine ettårsperspektiv ikke noe direkte om elevene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Høyt fravær og opphold i skolegangen er imidlertid to faktorer som i stor grad bidrar til å øke sannsynligheten for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor med sine betydelig nyere data (skoleåret ) kunne fungere som gode «løypemeldinger» i forhold til forventet gjennomføring. Vi vil i tillegg også se på omvalg på VG1 (kap. 7.4), overganger etter VG2 yrkesfag (kap. 7.5) og gjennomføring for lærlinger (kap. 7.6). 7.1 Fravær på vitnemål: Sør-Trøndelag har høyere elevfravær enn landsgjennomsnittet, men bedring siste skoleår. Indikatoren for prosentvis elevfravær er hentet fra fylkeskommunens styringskort, og viser elevenes totale fravær (timefravær + dagfravær) i prosent av elevenes totale skoletid 8. STFK har de fire siste skoleår jevnt over hatt et høyere prosentvis fravær enn det nasjonale snittet. Det sør-trønderske fraværet gikk imidlertid ned med 0,5% siste skoleår, noe som gjør at STFK nå er nærmere landsgjennomsnittet enn tidligere. 8 Elevfravær på vitnemål føres i timer og dager. Indikatoren «fravær på vitnemål» er regnet ut med utgangspunkt i at alle elever har en gjennomsnittlig skoledag på 5,25 timer, og vil dermed kunne slå noe feil ut for elevgrupper som har gjennomsnittlig betydelig lengre eller kortere skoledager enn dette. Formelen for utregning er som følger: Prosentvis fravær på vitnemål = (Dager fravær + (Timer fravær/5,25) ) / 190*100 29

31 Figur 10: Prosentvis fravær på vitnemål fire siste skoleår. Kilde: PULS 7.2 Skoleavbrudd: Redusert andel sluttere de tre siste skoleår Indikatoren for skoleavbrudd («sluttere») er hentet fra fylkeskommunens styringskort, og er definert som andel elever som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret etter 1. oktober, og som ikke har tatt privatisteksamen, begynt på annen skole/kurs eller har flyttet ut av fylket. 9 Mens Sør-Trøndelag tidligere lå over landsgjennomsnittet i andel elever som sluttet i løpet av skoleåret, har denne andelen blitt redusert de tre siste skoleår, slik at andelen sluttere skoleåret var likt landsgjennomsnittet på 4,1%. Figur 11: Andel skoleavbrudd fire siste skoleår. Kilde: PULS 9 Tallene for skoleavbrudd i PULS er jevnt over noe høyere enn i Skoleporten, noe som bl.a. kommer av at Gjennomføringsbarometeret tar med voksenelever i beregningene. Avviket mellom PULS og Skoleporten skoleåret kommer av utfordringer med grunnlagsmaterialet i skolenes rapportering til UDIR dette skoleåret. Dette er rettet opp i tallene som ligger i PULS. 30

32 7.3 Gjennomføring i løpet av fem år (Ny GIV s gjennomføringsbarometer): Nedgang i andel elever som gjennomfører på normert tid i Sør-Trøndelag Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år etter at de begynte (omtales bare som «fullført» i gjennomføringsbarometerets statistikk og nedenstående figurer), er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte på videregående trinn 1 første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eventuelt i kombinasjon med fag svennebrev. Det vil si at denne indikatoren tar i seg både gjennomføringen for elever og lærlinger, og at de nyeste tallene (2011) beskriver gjennomføringen til elevkullet som begynte i videregående opplæring i Siden innføringen av Reform 94 har gjennomføringstallene nasjonalt ligget i underkant av 70 %. Det vil si at ca. 70 % av elever i videregående opplæring fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år etter at de startet opp sin videregående opplæring første gang. Det er store forskjeller i gjennomføringsgrad mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Lave karakterer fra grunnskolen, stor grad av omvalg og lav andel som blir formidlet til læreplass er blant årsakene. Det har tidligere vært initiert flere nasjonale satsinger og prosjekt med sikte på å øke gjennomføringen (Ny Opplæringslov (1999), Differensieringsprosjektet (2000), Nasjonal satsing mot frafall (2003), Kunnskapsløftet (2006). Det er også skrevet mange utredninger og stortingsmeldinger, og mange av de foreslåtte tiltakene er gjennomført uten at en så langt har lykkes i å øke gjennomføringen. Ny forskning viser at frafallet starter lenge før eleven kommer i videregående skole, og et mer systematisk samarbeid med kommuner og NAV representerer det nye i frafallsarbeidet. Regjeringens satsing, Ny Giv, er en treårig satsing som skal bidra til økt samhandling med kommuner og NAV med sikte på å skape varige samarbeidsløsninger som skal bidra til økt gjennomføring. Med utgangspunkt i gjennomføringstallene for Ny GIV s nullpunkt, dvs 2004-kullet (2009), er det satt både nasjonale og lokale mål for hvor stor andel av 2010-kullet (2015) som skal gjennomføre videregående opplæring på maks fem år. Mens det nasjonale målet er 75% (opp fra 69% for 2004-kullet), er det politisk vedtatte målet for STFK på 78% (opp fra 73% for 2004-kullet). Som vi ser av nedenstående figur, har gjennomføringsprosenten nasjonalt ligget relativt stabilt mellom 67 og 70% de åtte siste år. I Sør-Trøndelag har den ligget relativt stabilt mellom 72% og 73% fram til 2010, mens vi i 2011 (dvs elevkullet som begynte i VGO i 2006) er nede i 70%. Som det framgår av figur 13, kommer nedgangen mellom 2010 og 2011 i Sør-Trøndelag av en redusert andel elever som gjennomfører på normert tid, mens andelen elever som ikke har fullført og ikke er i opplæring etter fem år ligger relativt stabilt på 21-22% De tallene som ble publisert i 2011 gjelder for elevene/lærlingene som startet videregående opplæring i Det at elevene/lærlingene får utstedt vitnemål tilsier at det er mulig å kontrollere fullførtkodene opp mot andre databaser som nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). Vitnemålene har gått gjennom en kontrollmotor før de blir godkjent. Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 fikk også lærlingen rett til utstedelse av vitnemål. Dette tilsier at datakvaliteten for fullført og bestått har vært bedret i løpet av perioden (Kilde: SSB). 31

33 Figur 12: Gjennomføring i løpet av fem år. Kilde: Skoleporten / Kostra Figur 13: Gjennomføring i løpet av fem år. Kilde: Skoleporten / Kostra 32

34 Sammenlikning mellom kommunene i Sør-Trøndelag: Trondheim har, på tross av høyere utdanningsnivå blant foreldrene, samme gjennomføring som resten av fylket Gjennomføringsbarometeret har utarbeidet en egen oversikt over andelen som ikke fullførte og besto videregående opplæring innen fem år, etter bostedskommune (se figur 14). Av denne figuren, som viser et gjennomsnitt for de tre årene (dvs kullene), framgår at andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år i Trondheim i snitt var identisk med fylkessnittet 11. Det er, ikke overraskende, en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består. Det er elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Nasjonale tall fra Gjennomføringsbarometeret viser at mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 50 fullførte og besto, gjaldt dette under 20 prosent av dem som hadde grunnskolepoengsum under 30. Trondheimsskolene har jevnt over en noe høyere gjennomsnittlig inntakspoengsum fra ungdomsskolen, enn skolene utenfor Trondheim (forskjellen er på om lag på 0,6 grunnskolepoeng). Gjennomføringsbarometeret viser videre til tabeller fra SSB som viser at det også er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består. En høyere andel av elevene og lærlingene som har foreldre med høyere utdanning fullfører og består enn elever og lærlinger som har foreldre med utdanning på grunnskole eller videregående nivå. På nasjonalt nivå fullførte 88 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning. Bare 55 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning fullførte og besto, mens 65 prosent av elevene med foreldre på videregående nivå fullførte og besto. Mens andelen over 25 år med høgskole- og universitetsutdanning i Trondheim ligger på rundt 40%, er andelen for resten av fylket på rundt 20%. Samtidig har rundt 33% av innbyggerne over 25 år i Sør-Trøndelag unntatt Trondheim grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mens tilsvarende tall for Trondheim er på bare 23% 12. Med utgangspunkt i både grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå, skulle man forventet en bedre gjennomføring i videregående opplæring i Trondheim, enn for resten av fylket. Gjennomføringsbarometerets oversikt over andelen elever som ikke fullførte og besto videregående opplæring innen fem år etter bostedskommune viser imidlertid at dette ikke er tilfelle. Fylkesrådmannen vil derfor ha et fortsatt særlig fokus på gjennomføring og forebygging av frafall i Trondheimsregionen. 11 Gruppen som fremdeles er i videregående opplæring er verken inkludert i tallene for ikke fullført og bestått, eller tallene for fullført og bestått. Disse utgjør om lag fem prosent av ungdommene, og forklarer dermed differansen mellom (100%-«ikke fullført og bestått») i denne figuren, og «fullført og bestått» i Gjennomføringsbarometerets øvrige fremstillinger. 12 Kilde: Kommunepuls 33

35 Figur 14: Andel ikke fullført og bestått etter fem år - gjennomsnitt for 2009 til 2011 ( kullene), etter kommune 13. Kilde: Gjennomføringsbarometeret / SSB / Folkehelseinstituttet Gjennomføring for elever med samme poengsum fra ungdomsskolen: Sør-Trøndelag har høyest gjennomføring i landet Som nevnt ovenfor, er det en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består. En av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens tilsvarende andel for de med over 55 grunnskolepoeng er tilnærmet 100. Tidligere skoleprestasjoner angis av Gjennomføringsbarometeret derfor som den beste predikatoren for videre suksess i utdanningsløpet. Gjennomføringsbarometeret har, for i større grad å sammenlikne «like» elever, laget en egen sammenlikning mellom fylkene der de bare har sett på gjennomføringen til elever som hadde 40 til 44 grunnskolepoeng før de begynte i videregående opplæring. Når man sammenlikner gjennomføringen til denne gruppen, som altså har relativt like forutsetninger fra grunnskolen, mellom fylkene, får Sør-Trøndelag høyest gjennomføring i landet. 13 Snillfjord, Osen, Holtålen og Tydal hadde hver mindre enn tre elever i den gjeldende perioden, og statistikken for disse kommunene er derfor skjult av personvernhensyn. 34

36 Figur 15: Andel fullført og bestått etter 5 år for elever i 2004-kullet med 40 til 44 grunnskolepoeng, etter fylke. Kilde: Gjennomføringsbarometeret / SSB Gjennomføringsbarometeret nevner følgende mulige årsaker til at elever med samme grunnskolepoengsum fra ungdomsskolen, har forskjellig gjennomføring i videregående opplæring fra fylke til fylke: a) systematiske forskjeller mellom fylkene i kvaliteten på videregående opplæring b) systematiske forskjeller mellom skolene i fylkene i fastsetting av standpunktkarakter på ungdomstrinnet c) forskjeller i kulturelle/sosiale forhold (for eksempel forskjeller i hvordan utdanning verdsettes) i de ulike fylkene d) systematiske forskjeller mellom fylkene i tilgang til læreplass e) lokal variasjon i vurdering av fullført og bestått videregående opplæring (for eksempel ved lokalt gitt eksamen og vurdering av fag- og svenneprøven) En mye brukt indikator på forskjeller i vurderingspraksis fra skole til skole, og fra fylke til fylke, er å sammenlikne avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakter. Sør-Trøndelag skiller seg ikke ut fra resten av landet i forhold til forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer i videregående opplæring Omvalg på VG1: Andelen elever som tar omvalg har gått noe ned de siste tre år. Nedgangen er størst utenfor Trondheimsregionen En viktig medvirkende faktor i forhold til hvor mange elever som fullfører på normert tid, er andel omvalg. Sør- Trøndelag fylkeskommune har de siste årene hatt en noe høyere andel elever med omvalg enn det nasjonale snittet. Fylkestinget vedtok bl.a. med bakgrunn i dette i FT sak 71/12 følgende overordnede grep for å redusere skoleavbrudd og omvalg: 1. Satsing på skoleledelse 2. Satsing på overgang fra Vg2 i skole til læreplass 3. Satsing på overføring av informasjon mellom kommune og fylkeskommune 4. Oppfølging av statistikk og resultater 14 Kilde: Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakter i norsk, mat/rea og engelsk de fire siste år i PULS. 35

37 5. Satsing på innfrielse av første ønsket 6. Satsing på forskning på yrkesfagelever og omvalg 7. Behovsprøvet omvalg fra Vg2 eller Vg3 til Vg1. Udir s gjennomføringsbarometer definerer omvalg som å fortsette på samme nivå eller lavere nivå neste opplæringsår. Det skilles i omtalen av omvalg ikke mellom «omvalg» og «repetisjon». Det å fortsette på samme nivå på samme utdanningsprogram kan kalles «repetisjon» og benyttes ofte for å gi ungdom som her behov for mer tid til å bestå opplæringen. Det er et virkemiddel for å oppnå bedre gjennomføring. Det er mulig å søke samme utdanning på nytt uten at det er en del av et planlagt tilbud. Når Gjennomføringsbarometeret ser på omvalg som elever som 1. oktober det aktuelle skoleåret går samme trinn eller et lavere trinn enn 1. oktober året før, blir omvelgere som ikke var i opplæring foregående skoleår, eller som sluttet før 1. oktober, ikke med i statistikken. For også å få med disse elevene, har vi i følgende framstilling i stedet valgt å se på andel elever som var over 16 år da de søkte seg inn på VG1 15. Om lag 97% av alle elever har direkte overgang fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Dersom en elev som hadde direkte overgang fra ungdomsskolen, er over 16 år når han/hun søker seg inn på VG1, vil det følgelig være snakk om et omvalg. Figur 16: Andel elever som søkte på VG1 som omvalg, fire siste år i STFK, trondheimsregionen og utenfor trondheimsregionen. Kilde: VIGO Gjennomføringsbarometeret viser en nedgang i andel elever med omvalg i Sør-Trøndelag de tre siste år 16. Denne nedgangen er også synlig når vi i figuren over ser på andel elever som søkte seg inn på VG1 som omvalg i Sør- Trøndelag. Samtidig som det også er en liten nedgang i Trondheimsregionen 17, er nedgangen klart størst utenfor Trondheimsregionen. 15 Dette er den samme beregningsmodellen som ble brukt i FT sak 71/12 16 Nyeste publiserte tall i Gjennomføringsbarometeret er for overgangen til skoleåret Med utgangspunkt I VIGO, er de nyeste tallene i vår framstilling for overgangen til skoleåret Trondheimsregionen regnes som Trondheim, Malvik, Melhus og Selbu. Om lag 72% av elevene på de offentlige videregående skolene i Sør-Trøndelag, går på skole i Trondheimsregionen. 36

38 7.5 Overganger etter VG2 yrkesfag: Bare en av tre elever går rett over i læreplass Den mest kritiske overgangen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er overgangen fra Vg2 til læreplass. Arbeidet med å øke tilgangen til læreplasser er en viktig del av dette, noe som også har hatt stort fokus både lokalt og nasjonalt. Tilgangen på læreplasser innenfor utdanningsprogrammene varierer en del, og samsvarer ikke nødvendigvis med ungdommens prioriteringer. Det er i Sør-Trøndelag blitt igangsatt egne rekrutteringstiltak på områder hvor antall elever avviker fra det næringslivet etterspør, dette gjelder for eksempel naturbruk blå sektor og restaurant- og matfag. Fylkeskommunen vil støtte slike tiltak også innenfor andre utdanningsprogrammer der det er behov for økt rekruttering. Det er også satt i verk tiltak for tidligere formidling til læreplass. Dette har ført til at fylkeskommunen på et tidligere tidspunkt enn tidligere har oversikt over søkere som skal tilbys et opplæringsløp i skole. Gjennomføringsbarometeret viser at 65,7% av elevene som gikk VG2 yrkesfag skoleåret , hadde ordinær progresjon (gikk på et høyere trinn) påfølgende skoleår. Litt over halvparten av disse (34,4% av alle elevene som gikk VG2 YF ) gikk rett over til læreplass påfølgende skoleår, mens resten fordelte seg på VG3 i skole (9,4%), almennfaglig påbygning (13,8%) og ordinære studiekompetansegivendeløp innen Yrkesfag (7,2%). Av dem som ikke hadde ordinær progresjon, var flertallet (25,5%) ute av videregående opplæring påfølgende skoleår, mens en mindre andel (8,7%) gikk om igjen eller foretok et omvalg. Se for øvrig figur 16. Samtidig som andelen elever som går direkte fra VG2 yrkesfag til læreplass er blitt noe styrket de tre siste år, og Sør- Trøndelag ligger noe over det nasjonale snittet på denne indikatoren, ser fylkesrådmannen fortsatt store utfordringer knyttet til å få enda flere elever ut i læreplass direkte etter VG2 yrkesfag. I tillegg til å fortsette arbeidet med å bedre tilgangen til læreplasser, kreves det også et økt fokus på å få flere til å søke læreplass etter VG2 yrkesfag og å øke andelen lærlinger med ungdomsrett. Figur 17: Overganger etter VG2 yrkesfag 2011 i Sør-Trøndelag. Høyre søyle viser fordelingen blant de 65,7% av elevene som hadde ordinær progresjon. Kilde: Gjennomføringsbarometeret / Skoleporten 37

39 Dersom vi ser på utviklingen over tid, og sammenliknet med nasjonalt snitt, ser vi at andelen elever med ordinær progresjon etter VG2 yrkesfag har økt i Sør-Trøndelag de tre siste år. Vi ligger likevel 2,4% under nasjonalt snitt på denne indikatoren. Mens andelen elever som går rett over i læreplass altså er noe høyere i Sør-Trøndelag enn det nasjonale snittet, ligger forskjellen i ordinær progresjon i at det er en betydelig lavere andel elever som tar almennfaglig påbygning etter VG2 YF i Sør-Trøndelag enn nasjonalt. De Sør-Trønderske elevene som ikke tar almennfaglig påbygning fordeler seg i all hovedsak i stedet på læreplass og VG3 i skole, mens noen altså tar repetisjon eller er ute av VGO i ett år (Ikke ordinær progresjon). Andelen elever som tar VG3 i skole har hatt en jevn økning de tre siste år i Sør-Trøndelag. Se for øvrig figur 17. Figur 18: Overganger etter VG2 YF, de tre siste år og sammenliknet med nasjonalt snitt. Kilde: Gjennomføringsbarometeret / Skoleporten 38

40 7.6 Gjennomføring for lærlinger: Økning i antall inngåtte lærekontrakter og redusert antall hevinger de fire siste år Det har vært en jevn økning siden 2009 i antall inngåtte lærekontrakter 18. De fleste hevinger skjer i løpet av det første halvåret i lærebedriften. Det er ulike grunner til heving, men tendensen er at overgangen fra å være skoleelev til å bli arbeidstaker kan bli for stor for mange. Det har vært en jevn nedgang i antall hevinger de siste fire årene. Mentorordning prøves ut som et forsøk ved Tiller videregående 2012/2013. Det er foreløpig for tidlig å gi noen evaluering av dette prøveprosjektet, men fylkesrådmannen forventer at ordningen på sikt vil gi enda færre hevinger. I forbindelse med Samhandlingsplanen er det utarbeidet bedre rutiner for å håndtere heving av lærekontrakter. Det er videre inngått et samarbeid mellom elev- og lærlingombudet, skolene, opplæringskontor og Fagenhet for videregående opplæring for å forberede elever på vg2 bedre på hva som vil møte dem i arbeidslivet. Årsrapporten 2008/2009 fra elev- og lærlingombudet viser at antall henvendelser vedrørende fagopplæring har sunket. Det kan i følge årsrapporten 2011/2012 se ut for at denne tendensen vedvarer. Lærekontrakt inngått år: Antall kontrakter Kontrakt hevet år: Antall hevinger: Prosent heving pr. læreår ,39 % ,01 % ,64 % ,83 % ,08 % Totalt ,95 % ,34 % ,66 % ,49 % ,23 % Totalt ,71 % ,34 % ,62 % ,89 % Totalt ,84 % ,94 % ,58 % ,38 % Totalt 118 8,90 % ,89 % ,90 % Totalt 37 2,79 % Totalsum Lærekontrakter inngås fortløpende hele kalenderåret, men de aller fleste tegnes på høsten da kullet av elever som er ferdig med vg2 er søkere til læreplass 39

41 8. Borteboere, voksenopplæring og spesialundervisning 8.1 Borteboere Borteboere er definert som ikke tilhørende den inntaksenheten de er tatt inn til med unntak for elever som kan pendle til skolen med buss. Det betyr at elever fra Klæbu, Malvik, Melhus og Skaun ikke regnes som borteboere ved inntak til skoler i Trondheim. Elever fra andre deler av fylket vil bli beregnet som borteboere. For Røros vgs, Orkdal vgs og Meldal vgs er elever fra Hedmark og Møre og Romsdal ikke en del av statistikken. Det gir et for lavt antallet borteboere totalt for skolen men riktig i forhold til antall borteboere som STFK kan styre. Naturbruk rekrutterer elever fra så å si hele fylket. Dette bidrar til en høy andel borteboere på Skjetlein vgs og Frøya vgs. Oversikt over borteboere fordelt på de videregående skolene skoleåret : Skolenavn Antall elever med ungdomsrett Antall borteboere med ungdomsrett Andel borteboere i prosent av totalt antall elever SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE ,1 % SELBU VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE ,3 % GAULDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,1 % HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % HITRA VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % HEMNE VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % RISSA VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % RØROS VIDEREGÅENDE SKOLE ,1 % ÅFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % ORKDAL VIDAREGÅANDE SKOLE ,0 % STRINDA VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % MELHUS VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % MALVIK VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % TRONDHEIM KATEDRALSKOLE ,9 % TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % THORA STORM VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % FOSEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % SUM ,3 % 40

42 8.2 Voksenopplæring Retten til videregående opplæring for voksne er forankret i opplæringslovens 4A-3 (utdrag): Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. I Sør-Trøndelag foregår opplæringen i regi av 18 ressurssentre i fylket eller via eksterne tilbydere som f.eks AOF. Det er et kontinuerlig tilbud på yrkesfagopplæring og studiespesialisering i Trondheim der opplæringstilbudet varierer litt fra år til år ut fra behov. De øvrige ressurssentrene i distriktet får oppdrag mere «ad hoc» - også dette ut fra registrerte behov. Hvordan formidles søkere til voksenopplæring i Sør-Trøndelag? Alle videregående skoler i distriktet samt utvalgte skoler i Trondheim har status som førstelinjeskole knyttet til voksenopplæring. Dette betyr at de er lokale representanter for voksenopplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Førstelinjeskoler, og sørger for mottak, veiledning og videreformidling av voksne lokalt. I tillegg gir de veiledning mht registrering av behov i Vigo.no for de som har behov for støtte til dette. Det er i Sør-Trøndelag fire vurderingsenheter, det vil si enheter i videregående skoler som har spesialisert seg på å vurdere kompetansen og veilede de voksne søkerne i forhold til den sluttkompetansen de ønsker. Disse er lokalisert ved Rissa ressurssenter, Røros Ressurs, Thora Storm vgs og Brundalen ressurssenter. Vurderingsenhetene mottar registrerte behov via Vigo, vurderer voksenrett, står for veiledning mht opplæring, administrerer realkompetansevurdering, utsending av standardisert dokumentasjon samt besitter oversikt over totalt opplæringsbehov i eget nedslagsfelt/distrikt. Fylkeskommunen benytter egne fagkonsulenter til vurdering av vokenopplæringssøkerne. Fagkonsulentene er fagpersoner som er rekruttert fra skoler/bedrifter/opplæringskontor med gode fagmiljø. Disse mottar bestilling fra vurderingsenhetene mht realkompetansevurdering og evt yrkesprøving. Vurderingene blir gjort og levert vurderingsenheten som tildelte oppdraget via standardiserte målskjema på web. Etter realkompetansevurdering skrives det ut kompetansebevis, avdekkes opplæringsbehov og de voksne gis evt tilbud om opplæring via Fagenhet for videregående opplæring (FVO) etter registrerte behov. Oversikt over antall registrerte søkere til voksenopplæring i Sør-Trøndelag Det var en nedgang i antall registrerte søkere til voksenopplæring fra 2010 til Samtidig var det en økning i antall søkere som er realkompetansevurdert. Økningen i antall som er realkompetansevurdert skriver seg fra en opphopning av søkere i 2010 som først fikk vurdering i Oversikt over søkere på voksenopplæring de to siste år: 41

43 Begrepsforklaringer: Registrert søker = søker i VigoVoksen. Det søkes om veiledning, realkompetansevurdering, opplæring. Vigo Voksen = Søkeportal og database for voksenopplæring, realkompetansevurdering og veiledning. Alle som søker videregående voksenopplæring må registrere seg her. Søkerne registrerer seg på web og vurderingsenhetene bearbeider materialet i VigoVoksen. Voksenrett = person som er fylt 25 år og ikke har fullført videregående opplæring. Realkompetansevurdering = vurdering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger tilegnet gjennom skole, arbeid og livserfaring. Vurderingsenhet = regional enhet som mottar registrerte behov via Vigo, vurderer voksenrett, står for veiledning mht opplæring, administrerer realkompetansevurdering, utsending av standardisert dokumentasjon samt besitter oversikt over opplæringsbehov., Nasj = N : Søkeren har registrert seg som norsk. Er ikke det samme som morsmål Nasj = IN : Søkeren har registrert seg som ikke norsk var første gang det ble registert nasjonalitet og kjønn i VigoVoksen 8.3 Spesialundervisning Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringslova og utløses når det ordinære opplæringstilbudet ikke gir tilfredsstillende utbytte. Før det fattes vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. I Meld.St. 18 ( ) «Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov», sies følgende: «Departementet mener at mange skoler bør gjøre mer innenfor rammen av tilpasset opplæring før elevers behov for spesialundervisning eventuelt utredes av PP-tjenesten. Departementet vil presisere i opplæringsloven at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring». Sør-Trøndelag fylkeskommune har fokus på hvordan man best mulig kan sikre elevers rett til tilpasset opplæring, også uten behov for vedtak om spesialundervisning. 42

44 Innvilget spesialundervisning pr utdanningsprogram og trinn i VGS Som vi ser av nedenstående figur for innvilget spesialundervisning pr utdanningsprogram og trinn i VGS , er det en betydelig nedgang i innvilget spesialundervisning fra Vg1 til Vg2. Økningen i antall innvilget spesialundervisning på VG3 ST, forklares med flere vedtak på Påbygging til generell studiekompetanse. Kilde: VIGO BA Bygg- og anleggsteknikk ID Idrettsfag RM Restaurant- og matfag DH Design og håndverk MK Medier og kommunikasjon SS Service og samferdsel EL Elektrofag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering HS Helse- og sosialfag NA Naturbruk TP Teknikk og industriell produksjon Prosentvis fordeling av elever med spesialundervisning de to siste år Det er en prosentvis nedgang i det totale antall elever med spesialundervisning fra 8,5 % i 2010/11 til 7,2 % i 2011/12. I 2009/10 var andelen 7,9%. Tallene er altså forholdsvis stabile over de tre siste skoleårene uten noen stigende eller synkende tendens. Innenfor de ulike utdanningsprogrammene er det små variasjoner fra år til år. Noen utdanningsprogram har stabilt en større andel elever med spesialundervisning. De seks utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, helse- og oppvekstfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service- og samferdsel og teknikk- og industriell produksjon har alle et tosifret prosentantall elever med spesialundervisning. Se for øvrig nedenstående tabell. 43

45 Kilde: VIGO 44

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2012-13 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Spesielt for skoleåret 2012-13... 4 1.2.2 Gjennomføring

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2011 1 Vest-Agder fylkeskommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 2010/11 Samlerapporter fra PULS per skole (til sammen13) 1. Hvordan lese rapportene 2. Buskerud/nasjonalt 3.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-7829/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.02.2014 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2010 Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-7829/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.02.2014 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer