UTEAREALPLAN KRINGLEBOTN SKOLE MULIGHETSSTUDIE

Transkript

1 UTEAREALPLAN KRINGLEBOTN SKOLE MULIGHETSSTUDIE INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Metode og Fokus... s. 1 Dagens situasjon Plankart... s. 2 Adkomst og trafikk Manglende tilrettelegging... s. 3 Adkomst og trafikk Mulige løsninger... s. 4 Funksjonsinndeling Overordnede tiltak sør... s. 5 Funksjonsinndeling Overordnede tiltak nord... s. 6 Prioriterte tiltak Skolens sentrale plass... s. 7 Prioriterte tiltak Avskoget kolle... s. 8 Annet Faktorer ved valg av løninger... s. 8 Annet Viktige tiltak som ikke har blitt belyst... s. 8 BAKGRUNN Bergen kommune ved byrådsavd. For barnehage og skole (BBS) har behov for å få utarbeidet en grov helhetlig utearealplan Kringlebotn skole. Behovet har oppstått fordi skolen mottar gjesteelever fra andre skoler, noe som vil føre til større press på utearealene. Adkomstog trafikksituasjonen vil også by på større utfordringer i denne forbindelsen. Skoletomten domineres av homogene asfaltareal og det er mye slitasje på det eksisterende. OPPDRAGSBESKRIVELSE Grov skisse for hvordan utearealene kan bli oppgradert med utgangspunkt i målsettingene/ standardbeskrivelsene for prosjektering av nye skoler. Hver plan bør omfatte 5-10 sider ink. tegn/skisser/bilder etc. og skal: Skoletomten øst for gymsalen sett fra adkomst i sør. Skissere skolens muligheter Beskrive kostnader for foreslåtte tiltak Dato: Katinka Kilian, landskapsarkitekt MNLA Fortunen AS Nye klatreapparater i nord. BILLEDKILDER Kartgrunnlag: Bergen kommune Fig. 6: Fig. 7: Fig. 8 og 9: Fortunen AS - Spjelkavik ungdomsskule. Stor sandkasse ved SFO.

2 INNHOLD METODE OG FOKUS HOVEDUTFORDRINGER Med bakgrunn i oppstartsmøte og befaring den , og kommunens standardbeskrivelse for skolens uteområder, vil det i dette studiet fokuseres på å skissere løsninger for følgende utfordringer: 1. Adkomst-/ trafikksituasjonen er tungvinn og skaper konflikter. Utydelige grenser mellom trafikkerte areal og lekeareal. Der er ingen god løsning for å slippe av elever med buss eller bil. Det bør utredes muligheter for å flytte parkering og skape en bedre adkomst fra hovedvei/busstopp. 2. Utydelig adkomst og orientering på skoletomten. Hva er hovedinngang/ hovedplass/ hovedvei/ snarvei? Utearealene behøver en opprydding i gangveisystemer, og adkomstsituasjon for gåendeog syklende. Dette bør skje i forbindelse med en plan for biltrafikken 3. Arealknapphet. Skolen har ca m2 tilgjengelig uteareal, inkl. plass ved aktivitetssenteret (ca 500m2) som også brukes av elevene. Ifølge kommunens standardbeskrivelse vill minimumskrav ved nybygg for en tilsvarende skolestørrelse være rundt m2 avhengig av mengde gjesteelever (15 000m2 + 25m2 for hver elev over 300). En ny utearealsplan bør vektlegge en effektiv utnyttelse av eksisterende arealer 4. Store terrengforskjeller og nordvendt terreng vanskeliggjør universell utforming og brukervennlige uterom. Det bør skisseres mulige løsninger for trinnfrie - og om mulig universelt utformete - gangforbindelser. I tillegg bør det gis en oversikt over ulike arealers kvaliteter og potensiale med forslag til hvordan de lyse og trivelige utearealer bør tilgjengeliggjøres og gis gode forutsetninger for opphold. MULIGHETER OG KONSEPTER Skolebygget er utformet og plassert på en slik måte at det skaper mange varierte uterom rundt seg, og rammer inn en sentral hovedplass. Dette potensialet til å skape forskjellige stemninger og tilrettelegge for ulike aktiviteter er dessverre dårlig utnyttet i dagens situasjon. En tydelig funksjonsinndeling og klart konsept for hvert areal vil kunne veilede fremtidige tiltak, selv om disse skulle bli utført over en lengre tidsperiode. Her er plass for alt fra sosiale ballplasser, åpne samlingsplasser for hele skolen, intime møteplasser i solveggen, så vel som hemmelige stier og hytter i skogen. Muligheten for å bruke disse arealene i undervisningssammenheng vil øke betraktelig med en slik tydeliggjøring av arealenes funksjon. FOKUS FOR STUDIET Etter møte og befaring er det tydelig at de eksisterende utearealene lider av mangel på en overordnet plan som sikrer gode sammenhenger og en effektiv utnyttelse av arealenes kvaliteter. Særlig adkomst-/trafikksituasjonen er problematisk, og vil kreve omfattende tiltak og omstrukturering for å sikre en trygg og tilgjengelig skole. På oppstartsmøtet ble det diskutert flere mulige løsninger for å bedre trafikksituasjonen. Noen av disse forslagene vil bli utredet videre i dette arbeidet, men siden det er knyttet usikkerheter til disponible arealer, og da det er flere viktige momenter å ta med i en utearealsplan på dette stadiet, vil det være behov for en større utredning i forbindelse med videre prosjektering. Denne mulighetsstudien vil av overnevnte grunner se helhetlig på skolens utearealer, og fokusere på funksjonsinndeling og en tydeligere definering av ulike områder. Noen prioriterte tiltak vil bli nærmere utredet. ØNSKER FRA ELEVER, FORELDRE OG ANSATTE Under oppstartsmøte kom det mange viktige innspill og ønsker fra skolen. Selv om noen av disse blir for detaljerte for dette studiet, vil følgende tiltak skolen ønsker å prioritere bli nærmere utredet: 1. Opprustning av den sentrale skoleplassen og store leskur som ikke blir brukt. Skape gode oppholdsmuligheter for høyere klassetrinn. 2. Tilrettelegge nylig avskoget kolle i nord for lek og opphold. Det var også ønske om konkrete lekeapparater eller andre element i en ny utearealsplan, og disse har vært forsøkt tatt hensyn til i dette studiet: Hinderløype Amfi oppholdsrom og samleplass for større arrangementer Leskur på hovedplass og på sørsiden for de yngre elevene lysere og mer brukervennlig, med plass til oppbevaring av leker og sykler Oppgradering av SFO-område Mindre sandkasse, mer lek Disser Klatremuligheter apparater og klatrevegg Sitteplasser/opphold «Drop-off» sone der foreldre kan slippe av elever og evt. holdeplass for skolebuss Vedlagt følger også et kostnadsoverslag og referat fra oppstartsmøte, der det listes mer detaljerte behov, slik at disse kan bli tatt hensyn til i en videre prosjektering. 1

3 DAGENS SITUASJON PLANKART Dagens parkering og hovedadkomst for bil krever at man kjører rundt hele skolen. Det er ikke tilrettelagt annet område for bringing og henting av elevene, og plassering og manglende tilrettelegging fører til konflikter mellom biltrafikk og elevenes lekearealer, som vist i illustrasjon. Utydelig adkomst for gående bidrar muligens til økt bilbruk. N m 1:1000 TEGNFORKLARING Kringlebotn NYE LEKEAPPARAT Klatre Turne AVSKOGET KOLLE Adkomst bil (inkl. henting og bringing) Uklar adkomst gående Tilgjengelige lekearealer LESKUR HOVEDPLASS Over 2 nivåer Ballspill Opphold Samlinger SKATE- RAMPE SFO Sandkasse Turne ADMINISTRASJON BALLPLASSER Ballspill Løpe Paradis etc. LEKEAPPARAT Disse Skli Klatre AKEBAKKE m fall rundt 1:2 BALLBINGE AKTIVITETSHUS BUSSHOLDEPL. Sanddalsringen 2

4 ADKOMST- OG TRAFIKK MANGLENDE TILRETTELEGGING Det er i dag svært dårlig tilrettelagt for at gående og syklende på raskt, ubesværlig og forståelig vis skal kunne ankomme skolen. Ifølge skolens ledelse blir de fleste elevene kjørt av foreldre, selv om bussholdeplass ligger like ovenfor skolen, i Sanddalsringen. Utydelige og upraktiske adkomstforhold for myke trafikanter understøtter en slik praksis. Med manglende tilrettelegging menes at gangmuligheter til skolebygget er preget av å være: Smale Bratte og ujevne Utydelige / vanskelig å få øye på / lite intuitive Lite effektive / omveier Fylt med fysiske og visuelle barrierer I konflikt med biltrafikk. TILGJENGELIGHET Som gående og syklende vil en bli møtt av en rekke fysiske og visuelle barrierer om en ønsker å bevege seg inn på skoletomten. Fra hovedvei og busstopp i sør er hovedadkomst en smal og bratt grussti som går over i en nedslitt trapp i forkant av ballbingen, før den ender på skoleplassen i sør (fig.1). Et tydeligere og mer attraktivt inngangsparti her vil kunne bidra til økt bruk av lokal bussholdeplass like ved. Ballbingen ligger helt ut på kanten av muren og hindrer dermed naturlige gangmønstre mot aktivitetshus og skolens administrasjon, samtidig som den blokkerer et av få solrike oppholdsrom og utsiktspunkt på skoletomten. Fra nord er hovedadkomst gjennom parkeringsplassen, noe som ifølge skolens ledelse har ført til en rekke farlige situasjoner i den travleste tiden på dagen (fig.3). Ellers er der også en smal, asfaltert gangvei som leder mot skoleplassen (fig.4), men det er lite som minner om et hovedinngangsparti. Mot administrasjonen ligger det et mer tydelig inngangsparti, men her er ingen tydelig eller trinnfri adkomst til skolens mer sentrale rom. Mot vest ligger det også et annet åpent inngangsparti, men dette oppleves som en bakgård, da det ikke er noen viktige innganger her. Her er det heller ingen trinnfri adkomst utomhus til skolens hovedplass. Fig.1 og 2: Eksisterende adkomstmuligheter fra sør. SLITASJE Adkomstproblematikken understrekes også av mylderet med spontane stier, og utstrekningen av nedslitt areal, i skoletomtens kantsoner (fig.2). Bedre og tydeligere gangveier vil også kunne redusere slitasjen på utearealene, noe som vil bli særlig viktig når elevtallene øker. Noe slitasje og dannelse av stier er selvfølgelig ikke til å unngå, men grunnen til at disse oppstår bør undersøkes og om mulig/nødvendig kan én enkelt, tydelig sti på rett sted erstatte et stort nedslitt areal. KONKLUSJON For den videre skisseringen av skolens uterom bør det ses på bedre løsninger for adkomst med bil, samtidig som et tydeligere og mer effektivt gangveisystem vektlegges, slik at elevene kan få en tryggere, mer inkluderende og miljøvennlig skolevei. Fig.3 og 4: Eksisterende adkomstmuligheter fra nord. 3

5 ADKOMST- OG TRAFIKK MULIGE LØSNINGER Nedenfor skisseres en rekke alternativer for parkering og adkomst til skolen, der alternativ P5 kommer best ut av vurderingen, fulgt av P4. For dette skissearbeidet har alternativ P5 blitt bearbeidet videre, da dette utgjør det tiltaket som krever minst endringer i dagens situasjon, og også ivaretar et sammenhengende grønt lekeareal i nord. Alternativ P1 bearbeides noe, da det er ønskelig med et funksjonelt og innbydende adkomstområde fra hovedvei og busstopp her. En løsning med trappeløp som effektivt håndterer høydeforskjellen ned til skolen er også vist på planen. N m 1:1000 ALTERNATIV 4 + kort adkomst til skoleplass + tydelig inngangsparti fra vei + god plass til ryddig og trygg løsning for drop-off inkl. fortau. - noe terrenginngrep og mur - opptar lekeareal - opptar delvis naturtomt P4 ADKOMST FRA NORD TEGNFORKLARING Drop-off kjøremønster for bil Gangmønster Mulig trinnfri vei Eksist. parkering - flyttes Beslaglagt lekeareal kompenseres delvis ved å ta i bruk eksist. p-plass til lek, delvis ved en bedre utnyttelse av og sammenheng mellom utearealene. Alternativ for flyttet parkering Eiendomssgrense ALTERNATIV 3 + nær administrasjon + beslaglegger lite lekeareal - konfl ikt med viktig gangareal - lite plass - vanskelig terreng P3 INNGANGSSONE SKOLEPLASS Åpner opp mot plass INNGANGSSONE SKOLEPLASS INNGANGSSONE SKOLEPLASS P5 ALTERNATIV 5 + kort adkomst til skoleplass + opptar ikke lekeareal + opptar ikke naturtomt + relativt lite terrenginngrep + utnytter eksisterende adkomstvei + kan også benyttes til varelevering og drop-off - langt fra hovedvei - tett på eiendomsgrense og boligbebyggelse - noe trangt ALTERNATIV 1 + nær hovedvei + beslaglegger ikke betydelig lekeareal + bør rustes opp uansett - krever stort terrenginngrep for økt antall p-plasser - høy mur - langt fra skolebygning - vanskelig for universell utf. pga høydeforskjell P1 ADKOMST FRA SØR BIR BUSS Fig.5 Kortere og tydeligere adkomst P2 ALTERNATIV 2 + nær hovedvei + opptar ikke lekeareal - regulert fri- og grøntområde - ikke skolens eiendom - langt fra skolebygning Sanddalsringen 4

6 FUNKSJONSINNDELING OVERORDNEDE TILTAK SØR UTENDØRS KLASSEROM 1 Intimt rom som kan fungere som en forlengelse av klasserommet. Mulighet for et lite uteamfi i bakken mot sør. Fokus: Undervisning LESKUR OG BALLBINGE Leskuret er en åpen, lett konstruksjon med mulighet for å sitte og leke under. Et naturlig midtpunkt på plassen for de små. Knytter seg til bygningskroppen, men danner samtidig et lite gårdsrom i bakkant. Ny ballbinge ligger opp mot det høye gymbygget. Kunne vært løst som en integrert konstruksjon med leskur. Fokus: Opphold og lek UTRENDØRS KLASSEROM 2 Intimt rom med høydeforskjell som avgrenser rommet og egner seg til lite uteamfi/benker. Samlingsplass for enkeltklasser i forbindelse med gymtimer eller annen undervisning. Tilbaketrukket lekerom. Lekeapparat i omgivelser beholdes. Fokus: Undervisning, rolig lek N m 1:1000 TEGNFORKLARING Adkomstsone Aktiv sone Rolig sone Bedre forbindelse Element SFO undervisning leskur ballbinge undervisning lekeapparat HOVEDADKOMST SØR Parkering og returpunkt for avfall fl yttet for å hindre fysiske konfl ikter med adkomsten, og tydeliggjøre denne visuelt. Fokus: Adkomst UTSIKTSPUNKT akebakke P BIR Sanddalsringen SFO Er i dag et mørkt hull fylt med sandkasse. Mer farge, lys og lek ved å åpne opp muren langs sørsiden - f.eks. utvidet trappeløp, lavere vegetasjon. Et fargerikt fallunderlag (fi g.6) kan livne opp og bygges opp i en liten bakke mot muren for å redusere høydeforskjell. Liten sandkasse og klatreapparat. Terrengforskjell kan også utnyttes til klatring/sklier. Fokus: Klatre- og turn. Fig. 6: Fargerikt fallunderlag og klatreapparat UTSIKTSPUNKT Aktivitetshuset mangler et fl erfunksjonelt uteareal. Ved å fl ytte ballbingen ned åpner man opp for adkomst, lys og utsikt. Muligheten for en god oppholdsplass oppstår. Denne kan brukes til kombinerte undervisnings- og lekeformål. Dette er også et godt sted for disser. En god gangforbindelse til skoleplassen må opprettes. Fokus: Opphold og undervining Areal på fl ate opparbeides med en samling av disser og fallunderlag i grus/sand/bark. Etableres med sikker avstand fra akebakke. Utover dette bør opparbeidet areal minimeres, da dette er et av de få grønne områdene på tomten. Akebakken kan med fordel få en jevnere overgang mot plant terreng. En trinnfri (om mulig universelt utformet) gangveg fra sør vil måtte gå gjennom dette området Fokus: DIsse, skli, ake, naturlek. 5

7 FUNKSJONSINNDELING OVERORDNEDE TILTAK NORD ADKOMSTSONER En opprustet gangvei leder fra vei i nord til skoleplassen. Alle inngangspartiet til plassen bør markeres tydelig og holdes åpne. Ved å endre plassering på leskur noe, åpnes en visuell forbindelse til skolen fra veien. Fokus: Tydelig inngang. SOLROM Gode solforhold på formiddagen gjør dette til et velegnet oppholdssted og sentralt vrimleareal. Sted for store arrangementer. En liten scene kan oppføres i tilknytning til amfi et. Scenen bør også fungere som sitteelement og møteplass. Benker v/ leskur. Fokus: Møteplass, konkurranser, arrangementer. Sammenhengende naturtomt. Avskoget område opparbeides til hinderløype med naturlig preg (fi g. 7). Området integreres i den gjenværende naturtomten ved å gjeninnføre noe beplantning. Bruk av sand eller grus som fallunderlag/stier. Eksisterende lekeapparater inngår i løype. Fokus: Klatre, balanse, disse, naturlek. Fig.7: Lekeapparat egnet til hinderløype N m 1:1000 TEGNFORKLARING Adkomstsone Aktiv sone Rolig sone Bedre forbindelse Element hinderløype Skille/skjerm P leskur skate SOLROM scene BALLPLASS DROP-OFF P HOVEDADKOMST VEST AMFI HOVEDADKOMST NORD Flyttet parkering og drop-off løsning for henting/bringing av elever, som reduserer konfl ikt mellom harde og myke traffi kkanter. Fokus: Adkomst HOVEDADKOMST VEST Gode solforhold gjør dette til et velegnet oppholdssted. Ryddes opp og oppgraderes med noe sittemuligheter og evt. tuntre eller lekeapparat. Evt. skateelment kan også kombineres med sittemuligheter. Fokus: Adkomst, opphold, skating. TRAPPEAMFI Eksisterende trappeanlegg utvides og rustes opp, og tilrettelgges for bruk som amfi/ oppholdsplass. Utvides mot ballplass for å gi mulighet for tribune bedre forbindelsen med øvre plassnivå. Øvre del av plass tilrettelegges for rolig lek/ opphold. Fokus: Møteplass, konkurranser, arrangementer. BALLPLASS Med fl yttet parkering frigjøres arealet til lek, og kompenserer for mindre plass til ballspill på den sentrale delen av skoleplassen. Amfi utvides slik at det utgjør en tribune i sør. fra den sentrale delen av plassen. Vegetasjon el. annet element etableres som skille mot det sentrale plassrommet. Fokus: Ballspill, gym, konkurranser. 6

8 PRIORITERTE TILTAK SKOLENS SENTRALE PLASS Hovedplassen ligger som et nordvendt tun mellom skolens hovedbygg og et leskur i nord. Et nedslitt trappeanlegg deler plassen i en øvre og en nedre del. Den øvre er tilknyttet skolens hovedinnganger, og forholder seg tydelig til innemiljøet, mens den nedre er et stort åpent plassareal som deler sin oppmerksomhet mellom bygninger og ytre naturtomten. I dag har denne plassen ingen etablerte funksjoner utover ballplass og vrimleareal. Selv om plassen er nordvendt er det gode solforhold morgen og formiddag store deler av året, men det mangler sittemuligheter og tilrettelegging for varierte aktiviteter, som kunne gjort plassen mer brukervennlig. ØVRE PLASS - TERRASSE Nærheten til innganger og bygning gjør at det her bør være fokus på rolige aktiviteter. Sittegrupper med bord vil kunne fungere som en forlengelse av innearealet, for utendørs matpause, undervisning eller andre mindre samlinger. Plasseringen gir mulighet for god oversikt over det som skjer på resten av hovedplassen. Noen lekeelement tilpasset de yngste kan få plass her. NEDRE PLASS - SOLROM Ved å flytte ball- og sportsaktiviteter med høyt lydnivå til foran gymsalen, der eks. p-plass ligger, vil plass bli frigjort til andre aktiviteter på den nedre plassen. Et opphøyd platå kan fungere som en samlingsplass, scene, skateelement eller integreres med lekeapparater som appellerer til de eldre klassetrinnene. Samtidig utgjør det et romdannende element som aktiviserer og gir karakter til plassen (fig. 11). TRIVSEL UNDER TAK Dagens leskur er mørkt og tomt og brukes lite av elevene. Et nytt eller ombygd leskur bør ha sittemuligheter og lekeelement (fig.8 og 9). Ved å trekke det noe tilbake fra skogbrynet, og samtidig unngå saltak og tette vegger, vil mer lys slippe til under bygget. Fig.8,9,10: Eksisterende leskur (til høyre) og tegning av åpent leskur med sittemuligheter fra Spjelkavik ungdomsskole (over). Oppbevaring av leker kan skje ved å bygge et låsbart rom inn i leskuret. Evt. kan leker også oppbevares i benker og andre lekeelement. TRAPPEAMFI For å gi god flyt og sammenheng mellom de ulike plassrommene, utvides trappeanlegget. Her kan ulike seksjoner utformes for ulike funksjoner - trapp, lek, tribune, etc. Friske trær bør bevares. Fig.11,12: Eksisterende trappeanlegg (til venstre) og skissert løsning m. sittemuligheter i trapp og solrom m. oppbygd scene sentralt på plassen. 7

9 PRIORITERTE TILTAK AVSKOGET KOLLE VEGETASJON Kollen var tidligere bevokst med gran, men ble nylig avskoget pga. naboenes solforhold. Skolen ønsker å få etablert ny, men lavere vegetasjon. Det er lite vekstjord på kollen i dag, så for å få til dette må det tilføres jord. Ved å fylle naturlige forsenkinger med jord kan man bevare områder med fjell i dagen, noe som er ønskelig for å bevare stedets karakter, og fordi disse tåler mye slitasje. Ny, spredt beplantning av lavere trær og store busker eks. rogn, selje og hassel. Rester etter felte grantrær forutsettes fjernet. Evt. kan noen fargesatte gjenværende trestubber bli lekeelementer, og spor etter et tidligere landskap (fig.13). Fra kollen er det god utsikt mot nord, men denne sperres i dag av trær (fig.13). Av disse er det noen gjenværende grantrær som godt kunne vært fjernet for å åpne opp siktlinjer ut i det omkringliggende landskapet. HINDERLØYPE Ved etablering av hinderløype er det viktig å gi plass også til naturleken (samle frø og insekter, bygge hytte etc.). Type og plassering av apparater bør vurderes nøye ift. funksjon, terreng og utstrekning av fallunderlag. Apparater bør være basert på enkle tre/tømmerkonstruksjoner, f.eks. Elverdal organics. Fallunderlag bør bestå av sand eller grus for å være velintegrert i naturtomten, og bør leggets ut kun der det er virkelig nødvendig. Stier for å kanalisere tråkket kan også være gruset for å unngå gjørme. Fig.13: Fra kollen er det vidt utsyn mot nord. Med felling av noen få trær kunne denne vært mer tilgjengelig. Forslag til fargerike trestubber i forgrunnen. ANNET FAKTORER VED VALG AV LØSNINGER AREALKNAPPHET Som nevnt innledningsvis er størrelsen på utearealene ved Kringlebotn skole i minste laget ift. antallet elever, kommunens standarder tatt i betraktning. Derfor er forslag med en trafikkert adkomstsituasjon som tar større plass enn den eksisterende parkeringsplassen langt fra ideelle løsninger. Likevel, med tanke på de trafikk- og adkomstproblemene som blir påpekt innledningsvis i dette studiet, må det tas grep. Flytting av eksisterende parkering skaper også et sammenhengende lekeareal rundt skolebygningen, noe som skaper trygghet og forutsigbarhet for elevene. Det beste hadde vært om dette kunne vært løst uten å beslaglegge lekearealer, noe alternativ P5 ser ut til å tilfredstille. SKAPASITET Grunnet arealknappheten har det virket hensiktsmessig å redusere antall parkeringsplasser i foreslått løsning. Eksisterende parkeringsplass er på 25 plasser +3 ved Sanddalsringen i sør. Med utgangspunkt i parkeringsnorm for Bergen kommune som setter krav til min. 0,5 parkeringsplasser/årsverk for skole i ytre by, foreslås ny hovedparkering i nord dimensjonert til 1 parkeringsplasser +2 handicap. Noe parkering kan fremdeles foregå v/ hovedvei, som vist i planskisse på s.5. VIKTIGE TILTAK SOM IKKE HAR BLITT BELYST TILTAK FOR ØKT UTNYTTELSE AV TOMTEN Det være et mål å gjøre flest mulig områder tilgjengelige for opphold/lek, og utnytte dem effektivt. f.eks. å ved terrassere murer eller anlegge trapp/skråning i stedet for mur, og bruk av robuste plenareal med spredt beplantning i stedet for tett prydbeplantning. BELYSNINGING For å tilfredsstille krav om universell utforming og trygg adkomst, bør det utarbeides en belysningsplan for hovedgangveier og sentrale oppholdsrom. OVERVANN Eksisterende løsninger for håndtering av takvann og avrenning fra de store asfalterte flatene er i dårlig stand og fungerer dårlig. Ved opprusting av dette bør Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering legges til grunn. Åpne vannrenner har med suksess blitt en del av elevenes lek ved andre norske skoler, og kan også være aktuelt ved Kringlebotn skole. 8