VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND. Tilstandsrapport 2013

Transkript

1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND Tilstandsrapport 2013

2

3 Forord Tilstandsrapporten for 2013 dokumenterer positive resultater på flere områder, og gir et helhetlig bilde på status innen videregående opplæring i Nordland. Dette bekrefter at vi er inne i en god utvikling, og jeg mener dette er et resultat av en målrettet innsats gjennom mange år. Det er derfor god grunn til å gi ros til elever, lærlinger og personale i videregående skoler og lærebedrifter for den innsatsen som gjøres. Nordland er et fylke med mange muligheter, men vi har også utfordringer knyttet til å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring og få et bedre læringsresultat. Den oppgaven krever fortsatt stor innsats av alle om vi skal nå utviklingsmålene for videregående opplæring innen Tilstandsrapporten for 2013 viser blant annet at eksamensresultatene i fellesfaget matematikk har en positiv utvikling etter flere år med nedgang. Resultatene fra elevundersøkelsen dokumenterer gode relasjoner mellom lærere og elever, med høy trivsel og lite mobbing. Resultatene fra lærlingundersøkelsen viser at lærlingene trives godt og opplever å få faglige utfordringer på arbeidsplassen. Lærlingene oppnår gode faglige resultater ved at andelen bestått meget godt ligger helt i toppen, sammenlignet med nasjonalt nivå. Den største utfordringen er overgangen fra Vg2 yrkesfag til lærekontrakt. Det er bare en tredjedel av kullet som er i lære ett år etter at de har gått ut av Vg2 yrkesfag. Resultatene viser at vi lykkes med å få mange elever igjennom for hvert trinn i videregående skole, og at den største bøygen for å øke andelen som gjennomfører ligger i overgangen mellom Vg2 yrkesfag og læretid, sier fylkesråden. Dersom vi klarer å formidle flere elever til læreplass etter Vg2 i yrkesfag, vil vi ha gode muligheter til å øke andelen som fullfører videregående opplæring i Nordland. Dette blir en utfordring. Fylkesrådet vil legge til rette for at videregående skoler og lærebedrifter kan fortsette en målrettet innsats for å nå utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland. Februar 2014 Oddleif Olavsen Fylkesråd for utdanning

4 Innhold 1. Innledning Elever og lærlinger Prognose elevtallsutvikling i Nordland Antall søkere sammenlignet med tidligere Andelen elever i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg Antall elever pr utdanningsprogram fordelt på kjønn Antall elever med fordypning i realfag Formidling og læreplasser Samisk opplæring Minoritetsspråklige elever Spesialundervisning Opplæring i institusjoner Videregående opplæring for voksne Gjennomføring for voksne Kapasitetsutnyttelse i opplæringstilbudet for voksne Praksiskandidater og voksne lærlinger Karriereveiledning for voksne Prosjekt IKT i opplæringen Ny GIV Status Overgangsprosjektet i Nordland Status Oppfølgingsprosjektet i Nordland Gjennomføring Fullført og bestått videregående opplæring Overganger Slutta i løpet av skoleåret

5 4.4. Heving av lærekontrakter Fravær Resultater Karakterer i utvalgte fag skoleåret Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Høgt presterende elever Fag- og svenneprøver Læringsmiljøet for elever og lærlinger Resultater fra elevundersøkelsen Resultater fra lærlingundersøkelsen Årstimetall Kvalitetsstyring i utdanningssektoren i Nordland Grad av måloppnåelse - fylkeskommunale mål Veien videre Fylkestingssak 24/

6 1. Innledning Tilstandsrapporten for 2013 inneholder den årlige rapporteringen om gjennomføring, læringsresultat og læringsmiljø for skoleåret , samt aktivitetstall (elever og lærlinger) høsten Tilstandsrapporten er en del av det nasjonale og fylkeskommunale kvalitetsvurderingssystemet og skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger hos skoleeier, og vurderings- og utviklingsarbeidet i skolene. Skoleeiers ansvar for i ivareta kvaliteten i opplæringen fremgår av i opplæringsloven hvor det fremgår at skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lovverket oppfylles. Skoleeier er også pålagt å utarbeide en årlig rapport om tilstanden innen videregående opplæring. Regjeringen har fastsatt tre sentrale mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som er godkjent for videre studier eller arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Lovverket krever derfor at tilstandsrapporten skal si noe om graden av måloppnåelse på områdene læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Årets tilstandsrapport skal gi et bilde av videregående opplæring i Nordland på disse områdene. Nye utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland ble vedtatt av fylkestinget i juni Overordnet mål Innen 2018 skal 75 % av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år. Delmålene er som følger: Delmål 1: For overgangen fra Vg1 til Vg2 skal andelen elever med normal progresjon økes fra 80,4 i 2011 til 87 prosent innen 2018 Delmål 2: Andelen elever som går fra Vg2 yrkesfag til lære/vg3 i skole skal økes fra 60,9 prosent i dag til 75 prosent innen Delmål 3: Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret skal reduseres fra seks prosent i dag til fire prosent innen Delmål 4: Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen Delmål 5: Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det viktigste arbeidet skjer i skolen og lærebedriftene der motiverte elever og lærlinger opplever mestring og oppnår gode resultater. Utviklingsmålene må derfor «oversettes» til 3

7 forståelige mål på alle nivå i organisasjonen, slik at arbeidet med å nå målene har mening for den enkelte skole, lærer og instruktør. I dette arbeidet skal det vektlegges hvordan skoleeier og skolene/lærebedriftene kan bidra til måloppnåelse gjennom støtte, oppfølging og kollektiv kunnskapsutvikling. Utarbeidelse av et overordnet strategidokument skal være klart i løpet av våren Årets tilstandsrapport vil være første rapportering med hensyn til graden av måloppnåelse i forhold til de nye utviklingsmålene. Rapporteringen i tilstandsrapporten bygger på statistikk fra Utdanningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB), VIGO, PULS og vårt skoleadministrative system TP. Forkortelser brukt i rapporten BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HO Helse- og oppvekstfag ID Idrettsfag MDD Musikk, dans og drama MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel ST Studiespesialisering TIP Teknikk og industriell produksjon 4

8 2. Elever og lærlinger Kapittel 2 inneholder aktivitetstall høsten 2013 for opplæring i skole, opplæring i bedrift og opplæring for voksne. 2.1 Prognose elevtallsutvikling i Nordland SSBs prognose for utvikling av antall 16-åringer (per 26. november 2013) i Nordland viser en fallende tendens fram til Denne tendensen gjør seg gjeldende i hele fylket og i alle skoleområder/regioner. Ser en nærmere på tallene for de ulike regionene, er det bare i Bodø en kan se en liten vekst. 2.2 Antall søkere sammenlignet med tidligere Til skoleåret var det per 1. mars søkere til videregående skoler i Nordland, og 1279 søkere til læreplass (økning på 124 fra skoleåret ). Samlet gir dette søkere til videregående opplæring. Dette er en total økning på 410 søkere sammenlignet med skoleåret Etter andre inntak hadde alle søkere med ungdomsrett fått et tilbud om skoleplass. 91,2 % av søkerne med rett har fått tilbud om skoleplass på førsteønske. 5

9 2.3 Andelen elever i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1. Utdanningsprogram Elevtall Prosent Bygg- og anleggsteknikk 264 6,8 % Design og håndverk 165 4,2 % Elektrofag 340 8,7 % Helse- og oppvekstfag ,8 % Medier og kommunikasjon 123 3,2 % Naturbruk 126 3,2 % Restaurant- og matfag 129 3,3 % Service og samferdsel 120 3,1 % Teknikk og ind. produksjon ,6 % Totalt yrkesforberedende ,9 % Musikk, dans og drama 127 3,3 % Idrettsfag 247 6,3 % Studiespesialisering ,5 % Totalt studieforberedende ,1 % Totalt ,0 % Tabellen viser at andelen elever som velger å starte på yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 er betydelig høyere enn for studieforberedende program, selv om andelen har gått noe ned for yrkesfag sammenlignet med fjoråret. 58,9 % (61,2 % i fjor) av elevene på Vg1 er altså yrkesfagelever. Dette er et tall som ligger klart over landsgjennomsnittet Antall elever pr utdanningsprogram fordelt på kjønn Utdanningsprogram Jenter Gutter Totalt Jenter i % Gutter i % Bygg- og anleggsteknikk ,6 95,4 Design og håndverk ,4 8,6 Elektrofag ,6 92,4 Helse- og oppvekstfag ,4 14,6 Idrettsfag ,6 54,4 Musikk, dans og drama ,3 38,7 Medier og kommunikasjon ,8 35,2 Naturbruk ,4 52,6 Påbygging ,2 29,8 Restaurant- og matfag ,7 49,3 Service og samferdsel ,1 53,9 Studiespesialisering ,6 40,4 Teknikk og ind. produksjon ,5 88,5 Sum ,6 49,4 6

10 Tallene viser at gutter og jenter fortsatt søker tradisjonelt, og vi ser små endringer sammenlignet med fjoråret. Videre ser vi et klart bilde av at jenter i større grad velger studieforberedende tilbud. Dette tyder på at jentene i større grad ønsker å skaffe seg studiekompetanse, og at jentene kan oppleve å ha færre valgmuligheter enn guttene innenfor yrkesfag. 2.5 Antall elever med fordypning i realfag Nordland fylkeskommune har satset på realfaglige prosjekt gjennom flere år, og for å følge utviklingen er det utarbeidet en tabell som er basert på tall fra fylkets skoleadministrative system (TP). Tallene for inneværende skoleår er tatt ut per 15.oktober mens de øvrige tall er ved skoleårets slutt. Som det fremgår av diagrammet har vi en økning i antall elever i matematikkfagene på ca 5 % i forhold til Den samme økningen har vi på fysikkfaget. For Fy2 har vi en økning på ca 10 %. Ingen studier krever Fy2 som inntaksgrunnlag noe som nok fører til at flere velger bort dette faget på Vg3. Men for ingeniørstudier er det vesentlig å ha Fy2 og dette har det vært informert mye om på skolene det siste året. For biologifagene har vi hatt en nedgang på over 10 %. Dette faget velges ofte av elever på Påbygging og varierer derfor ofte fra år til år. For kjemifaget er det også en liten nedgang. 7

11 Alt i alt har vi en liten økning i valg av realfag i perioden. Vi ser videre at de skolene som satser på realfagstiltak, er de som har størst økning i antall elver i disse fagene. For andre skoler er det relativt stabile tall eller en liten nedgang. Dette skyldes også at elevtallene varierer en del ved de mindre skolene. Mest positivt er økningen på fysikk Vg3. Totalt sett kan vi si at tendensen nasjonalt er omtrent den samme som vi ser i Nordland. 8

12 2.6 Formidling og læreplasser Søkere Da fristen for å søke om formidling til læreplass gikk ut 1 mars, var det registrert 1279 søkere i Nordland. Dette er det høgeste søkertallet på ti år og en økning på 15 % fra Disse 1279 hadde læreplass som sitt førsteønske. 985 av søkerne hadde ungdomsrett, dette utgjør 77 % av søkermassen. De resterende hadde voksenrett, fullføringsrett eller de var uten rett til videregående opplæring. År Antall søkere Formidling Ved formidlingsperiodens slutt 1 desember det formidla 893 lærekontrakter. Dette er en svak økning fra 2012 (+ 3 %), men en nedgang fra toppåret 2011 (- 5,8 %). Det er imidlertid langt igjen til at vi når målsettingen i Samfunnskontakten, hvor antallet lærekontrakter skal øke med 20 % innen 2015, i forhold til nivået i År Formidla plasser ungdommer med rett fikk læreplass via formidlingssystemet, 117 var uten ungdomsrett. Differansen på 211 personer mellom antall søkere med rett (985) og antallet med rett som fikk lærekontrakt (774) har en rekke ulike forklaringer: En del søkere gjør omvalg fra læreplassønske til skoleønske på våren Søkere som har søkt både skoleplass og læreplass, takker ja til inntak på skoleønsket, dette gjelder spesielt påbygging til generell studiekompetanse Søkere i fag med Vg3 i skole (automatisering, dataelektroniker, anleggsmaskinmekaniker) som ikke får læreplass, kan få avlegge fagprøve i skole Søkere trekker sin søknad på grunn av venteår (militærtjeneste, folkehøyskole, befalsskole, forkurs til høgere utdanning og liknende) Søkere er ukvalifiserte på grunn av ikke bestått eksamen Søkere er lite attraktive på grunn av stort fravær og svake resultat Søkere som takker nei til tilbud av andre grunner (har fått arbeid, ønsker ikke å flytte, familie, helse og liknende) En andel av søkerne som trekker seg fra formidlingslista, vil erfaringsmessig komme tilbake som søkere året etter. 117 ungdom med rett uten lærekontrakt fikk i løpet av høsten tilbud om Vg3 i skole med sikte på fagbrev i fagfelt der det er et misforhold mellom tilgjengelige læreplasser og søkere. Det var kun 46 søkere som takket ja, og følgende tilbud ble etablert: Elektrikerfaget Saltdal vgs 15 elever/lærlinger Industrimekanikerfaget Saltdal vgs 15 elever/lærlinger Bilfaget, lette kjøretøy Polarsirkelen vgs 12 elever/lærlinger 9

13 Det var dessuten planlagt et tilbud for søkere i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget som ikke kom i gang på grunn av manglende interesse. Derimot ble det etablert skolebaserte tilbud til 19 lærekandidater i ulike fag ved flere skoler. Disse lærekandidatene er for en stor del utplassert i bedrift og får arbeidstrening der, men det er skolen som har ansvaret for opplæringa fram mot kompetanseprøven. Ved formidlingsslutt 1 desember var det kun 12 søkere med ungdomsrett som ikke hadde fått læreplass. De fleste av disse jobbes det fortsatt med, og flere av disse har muntlig fått tilsagn om læreplass rett etter årsskiftet Lærekontrakter Det er viktig å være klar over at tall for formidling og tall for inngåtte lærekontrakter ikke er direkte sammenliknbare. Tallet for registrerte lærekontrakter vil faktisk i en del tilfeller være høgere enn antall søkere. Dette er fordi mange skaffer seg læreplass direkte i en bedrift og derfor ikke trenger å registrere en søknad. En del elever benytter for eksempel utplassering i faget Prosjekt til fordypning til å få læreplass i bedriften de har praksis. Noen får læreplass i andre fylker, og de blir følgelig ikke registrert i Nordland. Mange voksne tegner lærekontrakt i en bedrift der de allerede er ansatt, ofte har de så vidt mye praksis og realkompetanse at de får avkorta læretida en god del. Noen personer kommer fra andre fylker og får kontrakt i Nordland. Ingen av disse kategoriene er med i søkertallet i Alle Med ungdomsrett søkere kontrakt søkere kontrakt Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind. produksjon Sum Vi merker oss at i underkant av 800 ungdom hadde inngått lærekontrakt per desember. Videre ser vi at to utdanningsprogram Elektrofag og Teknikk og industriell produksjon har et stort misforhold mellom antall søkere og antall kontraktsinngåelser. Disse talla må brukes for å intensivere arbeidet med å rekruttere flere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. De kan også danne grunnlag for arbeidet med dimensjonering av skoleplasser og utdanningstilbud. Også det offentlige må øke antall lærlinger for eksempel på områder som helsefag, og kontor og IKT. 10

14 Fra og med inntaket av elever og lærlinger høsten 2014 kommer det nye og strengere krav til skoleeier, jamfør Forskrift til opplæringslova: Denne fristen 1 september innebærer at skoleeier får et økt press i formidlingsarbeidet. Målet er at flest mulig skal få registrert kontrakt før sommerferien, men dette betyr ei omstilling for bedrifter og opplæringskontor. For å nå målet om flere lærlinger i fylket har man gjennom Prosjekt fagopplæring gitt skolene større ansvar for at Vg2-elevene så tidlig som mulig er aktive søkere til læreplass. Hver skole har fått en formidlingskoordinator som både skal være en pådriver innad på skolen, men som også skal knytte kontakter med næringslivet i regionen og opplæringskontor. Målet er at så mange elever som mulig skal ha forhåndsavtaler om læreplass før Vg2 er over. Det er ønskelig at praksis i faget Prosjekt til fordypning kan brukes som en døråpner for lærekontrakt. Koordinatorene skal også bidra til å få lærekandidater ut i opplæring i bedrift. 2.7 Samisk opplæring Opplæringsloven 6-3 gir elever med samisk bakgrunn rett til opplæring i samisk. I Nordland er det behov for opplæringstilbud i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, med de utfordringer dette innebærer. I samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på videregående nivå. Partene skal også arbeide for å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Den samiske opplæringen for elever i videregående skoler er organisert som fjernundervisning. Fylkeskommunen har vedtatt hvilke tilbydere innenfor de ulike samiske språkene som skal benyttes. De videregående skolene inngår selv konkrete avtaler for enkeltelever. Fylkeskommunen rapporterer årlig til fylkesmannen om antall elever som mottar samiskopplæring. Antall elever med samiskopplæring: Sørsamisk Nordsamisk Lulesamisk Totalt Minoritetsspråklige elever Skoleåret er det i overkant av 400 minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Nordland. Hvis eleven kan dokumentere minimum 9 års grunnopplæring fra hjemlandet har kommunene ingen forpliktelse til å gi norskopplæring. Elever med kort botid i Norge som får vitnemål for gjennomført norsk grunnskole har svært ofte manglende norskkunnskaper, men har likevel rett til inntak til videregående skole. Dette medfører store 11

15 utfordringer for fylkeskommunen og de videregående skolene. Det er etablert nettverk bestående av en kontaktperson fra hver av de videregående skolene i fylket. Det gjennomføres to årlige samlinger hvor informasjonsutveksling, deling av erfaringer og kompetanseutvikling er målet. Opplæringsloven 3-12 gir elever med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt språkopplæring. Fylkeskommunen skal kartlegge elevens språklige nivå og fatte enkeltvedtak. Vedtaket må inneholde særskilt norskopplæring og kan i tillegg inneholde vedtak om tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Elevene kan få opplæring i henhold til «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter» til de har oppnådd tilstrekkelig kompetanse til å følge ordinær læreplan i norsk. Dersom «Midlertidig fastsatt læreplan norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge» (gjelder Vg1 skoleåret ) skal benyttes, må det også fattes vedtak om særskilt språkopplæring. Høsten 2013 er det fattet totalt 253 vedtak om særskilt språkopplæring. 2.9 Spesialundervisning Skoleåret var det totalt 922 søkere fra Nordland som søkte om å få innvilget spesialundervisning i videregående opplæring. Antallet inkluderer lærekandidater, gjesteelever i andre fylker og elever i private skoler. Utdanningsavdelingen fatter vedtak om inntak, og totalt fikk 286 søkere innvilget prioritert inntak. De resterende søkte bare om å få innvilget spesialundervisning, og måtte konkurrere på vanlig måte i fellesinntaket. Se tabellen nedenfor. Kategori Antall søkere totalt Antall søkere innvilget 6-20 i inntaksforskriften (særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1-nivå) Antall søkere innvilget 6-16 og 6-24 i inntaksforskriften (individuell og skjønnsmessig vurdering pga. manglende karaktergrunnlag) Antall elever som har fått innvilget spesialundervisning ved private skoler og videregående skoler i andre fylker er totalt 24 elever. Det totale antallet som søker spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova er stabilt, og har vært høyt de siste årene. Presset på PP-tjenesten og skolene er stort. I Nordland fylkeskommune er vedtaksmyndigheten for spesialundervisning delegert til skolenivå ved rektor. Skoleeier sørger for å kvalitetssikre saksbehandlingen gjennom kursing av skolene samt utarbeiding av felles maler og innsyn i dokumentene via et elektronisk system. Skolene får tildelt en rammepott med midler som kan disponeres fleksibelt. 864 søkere med behov for spesialundervisning hadde elevstatus i videregående skolene i Nordland per 1. oktober Resultatet av skolenes saksbehandling var at 698 søkere fikk innvilget spesialundervisning, mens 166 fikk avslag. I tråd med nasjonale skolepolitiske føringer er målet å utvikle skolene i retning av stadig bedre tilpasset opplæring, slik at færrest mulig får behov for vedtak om spesialundervisning. På bakgrunn av dette avslås en del søknader, og allmennpedagogiske støttetiltak settes inn. 12

16 Det er et spesialpedagogisk nettverk mellom skolene og utdanningsavdelingen. Utdanningsavdelingen har ansvar for å arrangere samling to ganger per år der alle de videregående skolene er representert. Hensikten med slikt nettverk er å bidra til kompetanseutvikling i skolene og gi mulighet for erfaringsutveksling innenfor ulike problemstillinger innenfor fagfeltet spesialundervisning Opplæring i institusjoner Barneverninstitusjoner Nordland fylkeskommune har ansvar for opplæring av barn og unge som bor i barneverninstitusjoner godkjent etter 5-1 og 5-8 i barnevernloven. Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder i henhold til 13-2 i opplæringsloven. For å ivareta elevenes rettigheter har fylkeskommunen inngått avtale om faglig samarbeid med og kjøp av tjenester fra de fem kommunene der institusjonene ligger. Avtalen innebærer at kommunene påtar seg oppgaven med planlegg, gjennomføre og evaluere grunnskoleopplæringen. Hvert halvår skal kommunene rapportere om gjennomført opplæring. Kategori Antall elever totalt Elev hele året Vedtak spesialundervisning Avslag spesialundervisning Oversikten viser at det for skoleåret var totalt 39 elever i grunnskolealder som hadde opphold i institusjon. Av disse var det 10 elever som fulgte opplæringen ved samme skole hele året. De øvrige hadde opphold i institusjonene i kortere eller lengre tid. Tallene i tabellen viser aktiviteten i barneverninstitusjoner i Nordland og omfatter elever både fra eget og fra andre fylker. Det er også elever fra Nordland som er bosatt i barneverninstitusjoner i andre fylker. Helseinstitusjoner Fylkeskommunene har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring til pasienter i helseinstitusjoner, jf. 13-3a i opplæringsloven. Skolen ved Nordlandssykehuset har ansvar for å gi opplæring til pasienter innlagt både ved somatiske og psykiatriske avdelinger. Fra fikk skolen også faglig og administrativt ansvar for opplæringen ved Valnesfjord Helseporssenter. Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med Vefsn kommune om kjøp av tjeneste til opplæring for pasienter ved familieavdelingen og barne- og ungdomspsykiatrisk klinikkavdelingen ved Helgelanssykehuset, avdeling Mosjøen. Undervisningen er lokalisert til Vefsn spesialpedagogisk senter. 13

17 2.11 Videregående opplæring for voksne Alle voksne over 25 år, som ikke tidligere har fullført 3 års videregående opplæring, har rett til å fullføre denne. I den grad opplæringstilbud i Nordland har ledig kapasitet, tilbys også videregående opplæring til voksne uten rett. Tilbud om opplæring skal basere seg på søkernes behov, og gis normalt innen 6 måneder etter søknad. I denne rapporten er voksne definert som søkere eller deltakere i opplæringstilbud spesielt organisert for voksne. Rapporteringsperioden er fra til I Nordland har vi følgende typer opplæringstilbud spesielt organisert for voksne: Studieverkstedmodellen Den Åpne Skolen: Nettbasert opplæring i kombinasjon med lokal veiledning ved 15 videregående skoler og i Steigen ved KUN Senter for kunnskap og likestilling. (Fra Nettskolen i Nordland). Fylkesdekkende samlingsbaserte opplæringstilbud, opplæring på nett i mellomperiodene Eksamensforberedende kurs for praksiskandidater Enkeltvedtak om kjøp av opplæring fra andre fylker og tilbydere 62 % av søkerne var kvinner og 38 % var menn. Det ble tatt inn 289 voksne elever i ordinære klasser skoleåret Når det gjelder fordeling på de ulike opplæringstilbud, vises det til statistikkhefter Vi har kontinuerlig inntak for voksne i Nordland, men det er normalt høyest aktivitet i august og januar. Differansen mellom antall som har søkt opplæring og antall som har startet i opplæring har til dels sammenheng med manglende kapasitet i noen av opplæringstilbudene Gjennomføring for voksne Voksne gjennomfører i et læringstempo tilpasset den enkeltes livssituasjon og forutsetninger, Videregående opplæring for voksne har derfor individuelle fremdriftsplaner og ikke noen fastsatt normert tid på gjennomføring. I tillegg vil en viss andel av voksne som søker 14

18 videregående opplæring, få dekket sitt opplæringsbehov selv om videregående opplæring ikke er fullført og bestått. En andel av deltakerne som skal studere, vil være kvalifisert til inntak med bakgrunn i ordningen med realkompetansevurdering i høgere utdanning. Andre vil være kvalifisert til arbeid gjennom opplæring mot løyver og i enkelte tilfeller sertifiseringsordninger. Om lag 180 personer søker kun om realkompetansevurdering og ikke opplæring. I figuren er det differanse på -81 kandidater mellom de som startet opplæring og de som fullførte opplæring og besto teori og. Kategorien avbrutt opplæring 2013 omfatter kandidater med startdato etter og fram til Av 328 kandidater ble 116 registrert som avbrutt på grunn av at det ikke var registrert opplæringsaktivitet i løpet av de siste tre årene. Når det gjelder rapporteringsarbeidet for voksne som gjennomfører opplæring, har det i 2013 pågått et utviklingsarbeid der man vurderer å fastsette nye parametere for gjennomføring i voksnes læring. Disse parameterne vil da innføres i forbindelse med etablering av Nettskolen i Nordland høsten I tillegg arbeides det med å utvikle bedre system for dataoverføringer mellom VigoVoksen og TP. Målet er å etablere bedre datakvalitet i statistikkgrunnlaget, slik at vi kan iverksette mer målrettede kvalitetstiltak i opplæringstilbudet, for eksempel i forbindelse med lav gjennomføringsgrad Kapasitetsutnyttelse i opplæringstilbudet for voksne I rapporteringsperioden er det etablert system med lister for søkere som blir stående på vent for å komme inn i fag i Den Åpne skolen (studieverkstedmodellen). Nordland fylkeskommune har i perioder hatt problemer med å nå målsetningen om at opplæringstilbud skal gis voksne søkere innen seks måneder. Ventelistene medfører ulike problemer for løpende inntak. I tillegg øker risikoen for at voksne som har søkt opplæring, ikke takker ja til tilbudet dersom ventetiden blir for lang. I de fylkesdekkende samlingsbaserte tilbudene er utnyttelsesgraden tilnærmet 95 %. Unntaket er fylkestilbudet for design og håndverk, som ble vedtatt nedlagt våren Praksiskandidater og voksne lærlinger Vi har i Nordland et relativt høyt antall praksiskandidater. ( Praksiskandidater er voksne privatister som mangler teori for å få fag-/svennebrev). Ordninga innebærer dermed et viktig og reelt tilskudd av faglært arbeidskraft i fylket. Mange kandidater leser teorien på egen hånd, mens andre følger eksamensforberedende kurs i yrkesteorien før de avlegger eksamen. Noen av disse kursene foregår i regi av Nordland fylke, ofte i regi av OPUS/vgs., opplæringskontor, eller studieforbund. Voksne praksiskandidater gir et viktig rekrutteringsbidrag til områder der det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Praksiskandidater med lang og allsidig praksis som formaliserer sin kompetanse gjennom denne ordningen bedrer sine muligheter i forbindelse med omstillinger og fremtidige jobbsøk. I rapporteringsperioden var avlagt 454 fag- og svenneprøver for voksne lærlinger og praksiskandidater. Av disse var det 207 kvinner og 247 menn. 15

19 Karriereveiledning for voksne Nordland har et fylkesdekkende tilbud med ni regionale karrieresentre. I tillegg til å være en ressurs for skolenes rådgivningsarbeid (spesielt på ungdomstrinnet), har karrieresentrene en viktig rolle når det gjelder karriereveiledning til voksne. Sentrene vurderer om den enkelte har rett til opplæring og sørger for at de som ønsker det får vurdert sin realkompetanse. Fra 1. juli 2012 til 30.juni 2013 fikk 2919 personer veiledning, og det ble gjennomført 4185 karrieresamtaler ved sentrene. Av de som fikk veiledning var 59 % kvinner og 41 % menn. Gjennomsnittsalderen var 32 for kvinnene og 30 år for menn. Brukerevalueringer som ble gjennomført i etterkant av samtalene, viste at den enkelte var meget godt fornøyd Prosjekt 300 Nordland fylkeskommune inngikk i desember 2009 en toårig rammeavtale med NAV der målet var å kvalifisere arbeidsledige mellom 19 og 30 år til å fullføre videregående opplæring. Avtalen ble prolongert og videreført fram til 1. juni Målgruppen representerer i hovedsak søkere som har brukt sin ungdomsrett uten å ha fullført videregående opplæring. De fleste deltakerne har vært under 25 år, og har følgelig ikke hatt voksenrett. Det har vært gjennomført 36 kurs knyttet opp mot videregående opplæring. Her har 353 personer deltatt. Av disse hadde 164 studieforberedende utdanning som mål, mens 188 deltok på en yrkesfaglig utdanning. 101 hadde per 1. juli bestått sluttkompetanse. 102 hadde bestått og fullført teoriopplæringen der hele eller deler av læretiden gjenstår. 49 var fortsatt i opplæring. 101 deltakere avbrøt utdanningen underveis. Det betyr en gjennomføringsgrad på ca 67 % av alle deltakerne som startet et løp innen videregående opplæring. Et resultat som vi kan være godt fornøyd med IKT i opplæringen Nasjonal digital læringsarena (NDLA) fortsetter å utvikle gode digitale læremidler for den videregående opplæringen. Til skolestart 2013 var det hele 9 fellesfag, 16 yrkesfaglige programfag og 13 studiespesialiserende programfag tilgjengelig på ndla.no. Statistikken viser en fortsatt god økning i bruken av NDLA. Fra besøk i 2012 til besøk i samme periode i Dette er en økning med 18,5 %., men økningen er ikke like sterk som tidligere. Sammenlignet med de andre fylkene ligger vi i nedre sjikt når det gjelder bruk av ndla.no. I tillegg til NDLA fins en mengde digitale læremidler, både gratis og kommersielle, og mange av disse benyttes i skolene våre. I likhet med de andre fylkene opplever vi at de digitale læremidlene stort sett brukes som supplement til læreboka. Til tross for at It s Learning er vel etablert som læringsplattform, og at bruken av NDLA har en positiv utvikling, har vi fremdeles et stort potensial når det gjelde bruken av digitale læremidler. Nordland har siden 2004 valgt å bruke It s Learning som felles elektronisk læringsplattform for alle skolene, men bruken av It s Learning varierer sterkt fra skole til skole. Undersøkelser våren 2013 viser følgende bruk innenfor et 30 dagers perspektiv: 16

20 Gruppe Gjennom snitt alle skolene Variasjon mellom skoler (min. - max) Ped. ansatte 65 % 50% - 85% Elever 70 % 62% - 92% For å imøtekomme behovet for økt digital kompetanse blant lærere og elever ble det i FT-sak 77/10 «Tiltak for økt bruk av IKT til læringsformål» vedtatt følgende tiltak: Alle skoler skal gjennomføre ITU Mentors (Skolementor) program for kartlegging av skolens ståsted i forhold til IKT og læring Alle skoler lager en plan for kompetanseheving av lærere i bruk av IKT til læringsformål, basert på resultatene fra ITU mentor. Skolene skal arrangere kompetansehevingstiltak hvor alle lærerne skal delta. Dette gjøres både ved gjennomføring av 3-dagerskurset og innenfor det enkelte fag. Skolene skal gjennomføre årlige kurs ved skolestart for alle Vg1-elever Gjennomføringsperioden for fylkestingssaken var over ved skoleslutt i 2013, og vi ser at ikke alle punktene har vært like enkle for skolene å gjennomføre fullt ut. De fleste skolene har gjennomført programmet Skolementor (tidl. ITU Mentors) fra Senter for IKT i utdanning for kartleggingen av skolenes ståsted når det gjelder IKT og læring. I tillegg til at dette har gitt fornyet innsikt i egen organisasjon, kan verktøyet brukes senere for evaluering av skolenes progresjon innen målområdet. Få skoler har utarbeidet en egen plan for kompetanseheving av lærere i bruk av IKT til læringsformål. Dette kan skyldes at området allerede er dekt eller delvis dekt av skolenes allerede gjeldende utviklingsplaner. Det har vært gjennomført en hel del kompetansehevingstiltak og kurs i perioden. Men målsetningen om at alle lærere skal ha gjennomført tredagerskurs, eller tilsvarende, har ikke blitt innfridd. Skolene har i sine tilbakemeldinger signalisert at det har vært praktisk vanskelig å gjennomføre all denne kursaktiviteten da det ikke har vært øremerkede midler til dette. Målretting av eksisterende midler til denne kompetansehevingen har vist seg vanskelig for skolene. Når det gjelder gjennomføring av kurs i IKT og digital kompetanse for nye Vg1- elever ved skolestart, så er dette noe skolene i stor grad har fått til. Enkelte skoler sier det er utfordrende å få satt av nok tid i en hektisk periode for å gjennomgå alt de ønsker på kursene. 3. Ny GIV Ny GIV gjennomføring i videregående opplæring er en nasjonal dugnad i regi av Kunnskapsdepartementet, som startet i 2011, og hvor fylkeskommunene ble invitert til et tettere samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet består av tre delprosjekt. Ny GIV overgangsprosjektet handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole og om å gjøre fellesfagene mer yrkesrettet. Ny GIV oppfølgingsprosjektet handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, oppfølgingstjenesten og NAV. Del tre, Ny GIV gjennomføringsbarometeret, er et statistikkprosjekt. 17

21 3.1 Status Overgangsprosjektet i Nordland. Delprosjektets mål er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre de svakest presterende elevers forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Av tiltak i Ny GIV som er rettet mot elevene kan nevnes: Intensivkurs for 10. trinn i regning, skriving, lesing. Tilbud om sommerjobb i to uker i regi av Nordland Fylkeskommune. Evalueringen viser at både elever og arbeidsgivere er udelt fornøyde. Mange har fått fortsette lenger i jobben, andre har fått tilbud om læreplass når den tid kommer. Alle videregående skolene tilbød forkurs denne høsten. I evalueringen sier elevene at de har blitt bedre rustet til å klare videregående skole. Det å bli kjent med skole og lærere før skolestart har gjort de tryggere. Lærerne fikk svært gode skussmål for vel utført undervisning som både var praktisk og variert. Forkursenes varighet var mellom ei uke og tre uker. Av tiltak rettet mot lærere i begge skoleslagene kan nevnes: Felles skolering for lærere i regning, lesing, skriving. Evalueringen viser at lærerne er veldig fornøyd. Dette er ei skolering som er svært matnyttig. Det har imidlertid vært ei utfordring å få spredd kunnskapen på skolene. Yrkesretting av fellesfagene (FYR) som har som hovedmål å få til økt motivasjon og forståelse for fellesfagene hos elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Samarbeid mellom lærere i fellesfag og programfag er en vesentlig faktor for å lykkes med å få til yrkesretting og relevans. Fylkeskoordinatorene i de fire fellesfagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag deltar i et nasjonalt nettverk, og deres oppgave er å samle, utvikle og spre undervisningsopplegg. Det er gjennomført to fylkessamlinger i 2013 for FYR-lærere fra de videregående skolene I tillegg har fylkeskoordinatorene vært invitert til skoler og rektormøter. Dette er en viktig del av spredningsarbeidet internt i fylket. FYR-prosjektet er forankret hos skoleeier gjennom egen fylkeskontakt. Etablering av varige samarbeidsnettverk lokalt. Dette er viktig for å kunne videreføre samarbeidet om å ivareta de svakest presterende elevene i overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Det er foretatt en kartlegging av hva slags nettverk som finnes i dag og hvilke nye nettverk som bør etableres i framtiden for å ivareta elevgruppen på en god måte. Følgende oversikt viser elevene i Ny GIV fra oppstart i 2011: Elever i Ny GIV * Status høsten 2013 Første kull: 32 % (35stk) har lærekontrakt 14,7 % (16 stk) er i Vg3 skole 109 elever startet i vgs høsten ,4 % (31 stk) er i Vg1 eller Vg2 24,8 % (27 stk) er ikke i opplæring. Andre kull: 71,4 % (157 stk) er i Vg2 21,8 % (48 stk) er i Vg1 220 elever startet i vgs høsten % (2 stk) er i lære 5,9 % (13 stk) er ikke i opplæring Tredje kull:. 265 elever startet i vgs høsten 2013 Ny GIV-elever er de 10 % svakest presterende elevene på 10.trinn i grunnskolen. 18

22 Oversikten viser at en forholdsvis stor andel av Ny GIV - elevene som startet i videregående skole høsten 2011, er fortsatt i skole eller i lære. Dette betyr at det gjøres et viktig arbeid gjennom de tiltakene som er iverksatt. Vi har også skaffet oss nyttige erfaringer med hensyn til hvilke tiltak som har positiv effekt for å unngå at svakt presterende elever slutter. Det er likevel for tidlig å fastslå den endelige effekten av de ulike tiltakene i Ny GIV i Nordland. 3.2 Status Oppfølgingsprosjektet i Nordland Delprosjektet har som mål å etablere en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. Målgruppa er ungdom mellom (15-21 år) i oppfølgingstjenesten (OT) Oppfølgingsprosjektet som er et samarbeid mellom oppfølgingstjenesten (OT) og NAV kan vise til gode resultater. OT har fått en betydelig bedre oversikt over målgruppa, og andelen ungdommer som er i utdanning eller arbeid har økt. En av de viktigste måleindikatorer er antall ukjente ungdommer. Med ukjente mener vi ungdommer som OT ikke klarer å etablere kontakt med. Det har tidligere vært et stort problem at OT ikke har fått kontakt med en stor del av målgruppa. Det har derfor vært et viktig innsatsområde for oppfølgingsprosjektet å redusere antall ukjente ungdommer. De nasjonale tallene viser, i juni 2009 var 7300 ungdommer ukjente, mens antallet i juni 2013 var I Nordland samarbeider OT og NAV meget konstruktivt og dette har gitt positive resultater. Nordland hadde i juni 2013 under 5 prosent ukjente ungdommer og er dermed et av fylkene med lavest andel. Også andelen ungdommer i aktivitet i regi av NAV eller fylkeskommunale tiltak har økt. Årsaken til at vi lykkes med dette arbeidet er et strukturert samarbeid, og det er etablert en arbeidsform som gjør at flere ungdommer blir fanget opp. Videreføring av Ny GIV Den nasjonale strategien forutsettes videreført fra 2014 til 2016, og Nordland fylkeskommune har takket ja til å delta. Det betyr at vi fortsatt skal være opptatt av tiltak for de svakeste elevene, og at disse vies særlig oppmerksomhet gjennom ulike opplæringstiltak. Det skal arbeides systematisk og målrettet med å videreutvikle elevenes grunnleggende ferdigheter og øke deres motivasjon og lærelyst slik at mulighetene til å fullføre og bestå videregående opplæring øker. Det krever at fylkeskommunen bidrar til at lærere har den nødvendige kompetansen og at skolene har en samordnet og helhetlig tilnærming til denne elevgruppa. Videre skal det videreføres tverrfaglige tiltak rettet mot elever i videregående opplæring med høy risiko for frafall. Det legges opp til konkrete samarbeidsavtaler med kommuner om oppfølging av utsatte elever i videregående opplæring og ungdom utenfor arbeid og opplæring. Det skal utvikles praksisnære og kvalifiserende tiltak i samarbeid med NAV. 19

23 4. Gjennomføring Det er et uttalt mål, både nasjonalt og i Nordland fylkeskommune, at flest mulig av elevene våre skal fullføre og bestå videregående opplæring, enten med studiekompetanse eller yrkeskompetanse. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, ble gjennomføring stadfesta som ett av tre mål for grunnopplæringa i Norge: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som annerkjennelse for videre studier eller i arbeidslivet. Dette innebærer at eleven eller lærlingen får dokumentert sin kompetanse med vitnemål og eventuelt fagbrev eller svennebrev. Med dagens arbeidsmarked viser det seg at det er vanskelig å lykkes uten videregående opplæring fordi kunnskapssamfunnet stiller høgere krav til kompetanse enn tidligere. Personer som ikke har fullført videregående opplæring, har erfaringsmessig dårligere forutsetninger på arbeidsmarkedet. Forskning viser at slike personer har gjennomsnittlig lågere inntekt, høgere arbeidsledighet og større forbruk av offentlige stønader og trygd. Videre er det en klar sammenheng mellom frafall fra videregående og sosial ekskludering, dårlige levekår og dårlig helse. Vi har dermed god grunn til å arbeide for bedre gjennomføring, det gagner ikke bare den enkelte ungdom, men også hele Nordland-samfunnet. Endelige tall for gjennomføring i videregående utarbeides av SSB og offentliggjøres på Skoleporten eller og i Utdanningsdirektoratets årlige tilstandsrapport Skolespeilet. Disse talla kommer ca seks år etter at et kull har starta på Vg1. For å ha oppdaterte opplysninger om resultat og gjennomføring, benytter Nordland fylkeskommune, i likhet med de fleste andre fylkene, seg av PULS. På nasjonalt nivå publiseres tallene i Gjennomføringsbarometeret. For å få et fullstendig overblikk over tilstanden når det gjelder gjennomføring, er det flere ulike synsvinkler å velge. Sammenlagt vil disse gi et bilde av tilstanden i skolen: Hvor mange elever fullfører skoleåret med bestått karakter i alle fag? Hvor mange elever fullfører skoleåret, men mangler ett eller flere fag? Hvor mange elever slutter i løpet av skoleåret? Hvor mange elever fortsetter på neste trinn med normal progresjon (overganger)? Hvor mange elever/lærlinger fullfører og består utdanningsløpet på normert tid? Hvor mange elever/lærlinger fullfører og består utdanningsløpet i løpet av normert tid pluss to år? 20

24 4.1 Fullført og bestått videregående opplæring SSB og Skoleporten har i løpet av 2013 publisert gjennomføringstall for to årskull, nemlig de som begynte på Vg1 i 2006 og de som begynte i Vi ser at resultatet er nesten identiske. Siden strukturen ble endra så vidt mye med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006, er det ikke sammenlikninger med kull fra foregående år. Nordland under landsgjennomsnittet for gjennomføring (tall for 2007-kullet): Både nasjonalt og i Nordland har man satt som mål at 75 % av hvert ungdomskull skal enten fullføre på normert tid eller fullføre på normert tid pluss to år. Ny GIV har som mål at 75 % av 2010-kullet i 2015 skal ha klart dette (mot 69,3 % av 2007-kullet), mens fylkestinget i Nordland (Ft-sak 060/13) har vedtatt et mål om at innen 2018 skal 75 % av kullet gjennomføre på normert tid pluss to år. Bare 61,3 % av 2007 kullet klarte dette, slik at vi er fremdeles nesten 14 prosentpoeng bak måltallet Gjennomføring på ulike utdanningsprogram Det er store ulikheter mellom utdanningsprogram når det gjelder andelen som gjennomfører hele opplæringsløpet. I de to neste tabellene er talla for Fullført og bestått på normert tid og Fullført og bestått på mer enn normert tid slått sammen for å sammenlikne med målnivået 21

25 (grønn strek på 75 %). Tabellene viser også kategorien Slutta, det omfatter både de som avbrøt skoleår eller læretid og de som ikke gikk videre etter et lågere trinn. De som begynte på studieforberedende utdanningsprogram Vg1 i 2007: De som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 i 2007: Vi ser at i dette kullet var det kun elevene fra Idrettsfag, Studiespesialisering, og Medier og kommunikasjon som lå på et ønska nivå. På de tre utdanningsprogramma Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag samt på Service og samferdsel var det flere elever som slutta enn som gjennomførte. Dette kullet byggfag-elever hadde problem med å få læreplass 22

26 på grunn av finanskrisa i 2010, mens både Restaurant- og matfag og Service og samferdsel har hatt låg grad av gjennomføring i mange år, både her i Nordland og på landsbasis. Andelen fullført og bestått henger sammen med elevens poengsum og karakternivå fra ungdomsskolen. Det er størst konkurranse om å komme inn på MK, og der ligger Vg1- elevens poengsum markant høgere enn gjennomsnittet og andre yrkesfag: (fra PULS, inntakspoeng Vg1 skoleåret ) På utdanningsprogram der % av elevgruppa befinner seg i faresonen med enkel kompetanse, vil det by på større utfordringer for opplæringssystemet å få alle gjennom til bestått sluttkompetanse Gjennomføring på påbygging til generell studiekompetanse I underkant av 20 % av elevene på Vg2 yrkesfag blir tatt opp som elever i påbyggingsklasser (i tillegg kommer elevene som tar studieforberedende Vg3 for Naturbruk og Medier og kommunikasjon, som ikke er med her). Vi hadde i Nordland ca 500 ordinære elever per 1 oktober I tillegg var det mange som tok slik utdanning gjennom Den åpne skolen, slik at tabellen nedafor baserer seg på totalt 629 elever. 56,6 % av disse bestod våren 2013 mot 51 % året før. Framgangen skyldes i all hovedsak færre stryk på eksamen i matematikk fellesfag (jf punkt 6.2.1). Det er registrert 111 elever (17 %) som har fullført, men har karakteren 1 i ett eller fleire fag. Disse elevene har rett til ny eller særskilt eksamen høsten 2013, og en del av dem vil med all sannsynlighet da komme over i kategorien fullført og bestått. Det samme vil skje med noen av de 76 som holder på med utdanningen dette er elever i Den åpne skolen som tar fag over lengre tid. 53 elever ble registrert som sluttere, det utgjør 8,5 %. Påbyggingsåret er krevende for mange elever, så det er grunn til å anse at det er positivt at nesten 60 % fullfører og består denne opplæringa. 23

27 kilde: PULS Gjennomføring og kjønn Det tør være kjent at jenter har noe høgere grad av gjennomføring og lågere andel sluttere enn gutter, særlig på yrkesfag. Dette er talla fra 2007-kullet: Gjennomføring på kommunenivå På samme måte som det er geografiske forskjeller mellom fylker med hensyn til andelen av ungdomskull som gjennomfører videregående opplæring, så er det likeledes betydelige forskjeller innad i Nordland fylke 24

28 kilde: Ny GIV Dårligst ut kommer noen øysamfunn og små kommuner på kysten der nesten halvparten av ungdomskullene ikke fullførte videregående utdanning i perioden. Seks kommuner lå bedre an enn landssnittet. Man kunne kanskje tenkt seg at Bodø-ungdom skulle komme bedre ut enn 70 % gjennomføring tatt i betraktning befolkningssammensetninga og det gode utdanningstilbudet videre. 4.2 Overganger En del av frafallet i videregående skjer mellom to trinn, og dette forholdet fanges ikke opp av de tradisjonelle slutter-talla. I forbindelse med det nasjonale Ny GIV-prosjektet utarbeides det nå tall og oversikter som viser hvorvidt elevene velger å fortsette neste skoleår slik som planen tilsier Overganger alle trinn På Skoleporten har Utdanningsdirektoratet publisert tall som viser at vi i Nordland har en liten nedgang i andel elever med normal progresjon i 2012 i forhold til året før, men over tid er det stabilt. Tabellen forteller oss at 74,1 % av de som var registrert som elev på ett trinn 1 oktober 2011 var elev eller lærling på neste trinn 1 oktober 2012: 25

29 Talla for ordinær progresjon omfatter alle trinn, inkludert elever fra Vg2 yrkesfag som får lærekontrakt og også elever registrert på løp mot planlagt grunnkompetanse, samt vg3-elever i 2011 med oppnådd vitnemål (studiekompetanse eller yrkeskompetanse) per 1 oktober Talla fanger ikke opp elever som fikk registrert lærekontrakt etter 1 oktober eller elever med rett til utsatt og ny eksamen seinere høsten Det er en god del variasjon mellom skolene når det gjelder indikatoren overganger. Man skal være klar over at dette til dels skyldes hvilke tilbud skolen har. Skoler med en større andel studieforberedende tilbud vil ha bedre overgangstall enn skoler med mange yrkesfagelever. Fordelinga av jenter og gutter kan også spille inn. Tabellen viser andel med normal progresjon, alle trinn: kilde: Skoleporten 26

30 4.2.2 Overganger Vg1 til Vg2 For overgangen fra Vg1 til Vg2 har fylkestinget satt som delmål for økt gjennomføring at andelen skal øke fra 80,4 % i 2011 til 87 % innen I figuren er dette målet tegna inn som en rød strek, og vi ser at tallet for 2012 er 80,3 % - i praksis likt med 2011: På kvalitetsindikatoren overgang mellom Vg1 og Vg2 ligger for øvrig Nordland kun marginalt bak landssnittet, det er i all hovedsak på Vg3 vi faller mer etter: Den vanskelige overgangen: Vg2 til Vg3 yrkesfag Det er på overgangen Vg2 til Vg3 de store ulikhetene mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram oppstår. På studieforberedende går overgangen greit for de fleste elevene (over 90 %), mens mange yrkesfagelever faller av og kun 59,7 % har normal progresjon: Den klart vanskeligste overgangen i skolesystemet er altså overgangen fra Vg2 yrkesfag til lærekontrakt. For overgangen Vg2 yrkesfag til Vg3 i lære eller Vg3 i skole har Nordland fylkesting vedtatt et mål om at innen 2018 skal 75 % av elevene klare dette (måltallet er tegna inn som en rød strek). Tallet i 2012 var 59,7 %. Dette innebærer at vi fremdeles ligger 25 prosentpoeng bak måltallet og at det var en liten tilbakegang fra

31 Oversikten som følger viser elever status 1 oktober 2012 for de som var elever på Vg2 yrkesfag skoleåret : nasjonalt snitt Nordland 1 = i lære 4 = anna 2 = påbygg/vg3 studf. 5 = repetisjon trinn 3 = Vg3 y-fag i skole 6 = ute av opplæring per 1 okt 2012 Om lag en tredel av kullet er i lære ett år etter at de har gått ut av Vg2 yrkesfag. Dette tallet har vært stabilt i flere år, og Nordland ligger temmelig likt med landssnittet. Det er store ulikheter mellom fylker; i et stort yrkesfagfylke som Rogaland har 45 % av yrkesfagelevene læreplass, men det er også fylker som ligger vesentlig lågere. Den røde sonen slår sammen andelen som tar vanlig påbygging og elever på Medier og kommunikasjon samt Naturbruk som har egne studieforberedende løp. På tross av at vi i 28

32 Nordland har økt antall elevplasser på påbygging, ligger vi fremdeles 7 prosentpoeng under landssnittet. Den oransje sektoren viser den elevgruppa som faller ut av videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag uten å fullføre og bestå fra til vitnemål og/eller fagbrev. Siden dette årskullet på yrkesfag hadde i underkant av 2000 elever, utgjør frafallet noe i overkant av 600 elever. Noen av disse vil erfaringsmessig komme tilbake og fullføre etter et år eller to, men ikke alle. En del av gruppa som står utafor opplæring etter Vg2 yrkesfag, gjør det fordi de velger å ta seg et arbeid uten å søke læreplass. Noen vil se på dette som et hvileår, men de planlegger å få lærekontrakt eller skaffe seg generell studiekompetanse på et seinere tidspunkt. Men det er også et betydelig antall som har søkt men ikke fått lærekontrakt. I følge tabell fra Utdanningsdirektoratet gjaldt dette 392 av søkerne i 2011, det var 38 % av de 1032 søkerne med ungdomsrett vi hadde i fylket vårt den høsten. Neste tabell viser fire årskull elever fra Vg2 yrkesfag ett år som ikke var registrert i Vg3 lære eller vg3 i skole året etter, de blir da regna som sluttere av SSB. Vi ser at slutterandelen i Nordland heldigvis var synkende tre år på rad, men fremdeles var den nest høgest i landet i 2012: 29

33 kilde: SSB Riksrevisjonen leverte i februar 2013 en undersøkelse av fagopplæring i bedrift. Rapporten hadde tre hovedfunn hvorav det første lyder: Tilgangen på læreplasser er ikke tilstrekkelig, noe som gir økt risiko for at mange ungdommer ikke fullfører fag- og yrkesopplæringen. Riksrevisoren peker på at denne mangelen på læreplasser er en viktig årsak kanskje den viktigste til det store frafallet i videregående opplæring. Det er nødvendig å øke innsatsen i Nordland slik at andelen yrkesfagelever får sitt ønske om lærekontrakt oppfylt, og kan fullføre videregående opplæring med fag- eller svennebrev. Partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene er i Samfunnskontrakten blitt enige om å øke antall lærekontrakter med 20 % i 2015, i forhold til nivået i Slutta i løpet av skoleåret Indikatoren slutta i løpet av skoleåret gir viktig styringsinformasjon til skole og skoleeier. Den forteller noe om potensielt frafall, men man skal samtidig være klar over at en stor andel av slutterne tar ei pause for så å begynne på skolen igjen neste høst. Det er ikke noe automatikk i at en slutter blir en som faller fra, men det er en risiko. Men om ikke sluttertallet direkte kan relateres til gjennomføring, så kan det gi en pekepinn om mistrivsel på en skole, i en klasse eller på et utdanningsprogram. Fylkestinget i Nordland (Ft-sak 060/13) har vedtatt følgende delmål: Sluttertalla i Nordland har ligget stabilt på mellom 5 og 6 % i flere år. 30

34 Skole Elever Sluttere Sluttere % Brønnøysund vgs ,3 Sandnessjøen vgs ,6 Mosjøen vgs ,7 Polarsirkelen vgs ,8 Meløy vgs ,2 Bodin vgs og maritime fagskole ,3 Bodø vgs ,3 Fauske vgs ,9 Saltdal vgs ,5 Knut Hamsun vgs ,3 Narvik vgs ,2 Andøy vgs ,8 Sortland vgs ,2 Hadsel vgs ,3 Aust-Lofoten vgs ,4 Vest-Lofoten vgs , ,8 Talla i tabellen over er henta fra PULS, og elevtallet inkluderer elever med ungdomsrett, fullføringsrett, voksenrett og de uten rett. Elever som flytta, bytta skole eller utdanningsprogram er ikke med i sluttertalla, det er heller ikke elever som slutta før 1 oktober. (Tidligere år har rapporten brukt sluttertall som har vært utarbeida av skolene og utdanningsavdelinga manuelt. Grunnen har vært at det var mange feilregistreringer slik at tall fra det skoleadministrative systemet var unøyaktig. Fra i år av forutsettes det at skolene har registrert korrekt, slik at alle tall hentes direkte ut fra PULS. Dette er årsaken til at vi ikke har en direkte sammenlikning med foregående år, men det kan nevnes at for skoleåret ble det rapportert 5,97 % sluttere.) Når elevene slutter, skrives det ei sluttmelding der en blant anna ber eleven oppgi årsak til avbruddet. En stor andel ønsker ikke å oppgi grunn (eller det kan være sammensatte og uklare årsaker som ligger bak), men sluttmeldingene kan allikevel fortelle oss noe om problemområder: Personlige årsaker/sjukdom Skolelei/manglende motivasjon Feilvalg Stort fravær Fått arbeid Fagvansker 116 sluttere 82 sluttere 76 sluttere 68 sluttere 17 sluttere 4 sluttere Det kan muligens være overraskende at så vidt få oppgir feilvalg som årsak. Vi ser også at manglende motivasjon og stort fravær kan gå over i hverandre og henger sammen. Urovekkende er det at årsaken personlige problem og sjukdom er største avbruddsårsak. Her skjuler det seg en god del ungdom med lettere psykiske plager som ikke takler skolehverdagen. Dette er noe skolene rapporterer er et voksende problem blant elevene. 31

35 Som vi ser av tabellen under, er det en del variasjon mellom utdanningsprogram når det gjelder andelen elever som slutter i løpet av skoleåret. Det er et betydelig sprang fra de tre studieforberedende utdanningsprogramma som har en slutterandel på 1 3 % og yrkesfag Vg1 Vg2 Vg3 samla samla Bygg og anleggsteknikk 11,2 % 6,5 % 9,1 % 6,9 % Design og håndverk 12,8 % 13,6 % 13,1 % 17,6 % Elektrofag 4,2 % 6,4 % 5,9 % 5,3 % 4,6 % Helse- og oppvekstfag 8,9 % 7,5 % 6,1 % 8,1 % 10,6 % Idrettsfag 3,0 % 1,3 % 0,8 % 1,7 % 1,6 % Medier og kommunikasjon 2,3 % 3,7 % 1,6 % 2,7 % 3,9 % Musikk, dans og drama 3,9 % 1,8 % 1,0 % 2,4 % 3,1 % Naturbruk 4,8 % 11,9 % 0,0 % 6,9 % 7,6 % Påbygging Vg3 8,3 % 8,3 % 8,8 % Restaurant- og matfag 10,0 % 5,5 % 8,0 % 9,1 % Service og samferdsel 12,9 % 18,7 % 16,5 % 8,7 % Studiespesialisering 3,2 % 2,3 % 2,3 % 2,6 % 2,5 % Teknikk og industriell produksjon 10,3 % 8,2 % 9,3 % 6,6 % Snitt 6,7 % 6,1 % 3,9 % 5,8 % 5,9 % Fem utdanningsprogram på yrkesfag har en slutterandel større enn 10 % på Vg1 (Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel samt Teknikk og industriell produksjon). Dette er de områdene som har slitt med frafall i mange år, og noe av årsaken finner vi i det faktum at mange av elevene kommer med svært dårlige forutsetninger fra ungdomsskolen. De mangler grunnleggende ferdigheter og de har lave inntakspoeng. Mange hadde stort fravær også i ungdomsskolen, og de tar med seg slike problem inn i videregående. Skolene har gjennom satsinga i prosjekt «En bedre skole» og Ny GIV ekstra oppmerksomhet og retta mot denne gruppa for å hjelpe flest mulig til å klare seg gjennom Vg1. Vi ser at på Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag samt Teknikk og industriell produksjon går det bedre etter overgangen til Vg2, mens på Design og håndverk, Naturbruk samt på Service og samferdsel har de økende slutterandel på Vg2. Ei mulig forklaring er at noen programområder på disse utdanningsprogramma har en noe utydelig sluttkompetanse, mens dersom du har valgt å ta Vg2 Byggteknikk så er det overveiende sannsynlig at du har sikta deg inn på fagbrev i tømrerfaget. Med ei klar målsetting i sikte, så blir man også mer motivert til å gjennomføre. På utdanningsprogram med mange sluttere er faget Prosjekt til fordypning av stor betydning for å informere elevene om mulige framtidige karriereveger og framtidsmuligheter for dem som fullfører. 32

36 4.4. Heving av lærekontrakter Hevede lærekontrakter i 2013 fordelt på utdanningsprogram og kjønn. Tabellen viser antallet hevede lærekontrakter i Totalt er det langt færre hevede lærekontrakter i 2013 i forhold til Vi må likevel ta hensyn til et etterslep i registreringen. Antallet kan derfor stige. Variasjon i antall hevede lærekontrakter må ses i forhold til antall læreplasser. 33

37 5. Fravær Det er gode grunner for at skole og skoleeier bør holde et våkent øye med elevers og klassers fravær. På elevnivå vil stort og ureglementert fravær ofte være et varsel om frafall og på klassenivå kan stort fravær tyde på dårlig klasse- og læringsmiljø. Det er et entydig samsvar mellom stort fravær, dårlig læringsutbytte og svakt karakternivå. Videre er det sammenheng mellom fravær og mistrivsel. Det er rektors, skolens og læreres oppgave å oppdage slike negative tendenser og å sette i verk mottiltak. Ser vi på talla fra skoleåret , ser vi en svak, men gledelig nedgang i både dagfravær og timefravær, gjennomsnittet var på 9,5 dager og 17 timer per elev: Kilde: PULS 68 % av elevene hadde et dagfravær på under 10 dager (61 % i fjor), mens 12 % var registrert med dagfravær over 20 av årets 190 skoledager. Denne siste gruppa må vi regne med ikke hadde særlig utbytte av skoleåret. Vi bør gjøre oppmerksom på at Forskrift til opplæringslova 3-47 gir elever anledning til å få strøket inntil 10 dager fravær etter visse regler, disse dagene som skolen har godkjent som gyldige, er ikke med i de talla vi her ser. Timefraværet er i snitt ca 17 timer, noe som tilsvarer rundt tre heile skoledager. Man skal være klar over at noen få enkeltelever kan ha et særdeles stort timefravær, og at disse drar snittet kraftig opp. Denne elevgruppa står er i overhengende fare for å falle ut eller miste karakterer i mange fag. Kilde: PULS Mens vi i årsrapporten for 2012 kunne vise til et høgere fravær enn nasjonalt nivå i PULS for , ligger vi gledelig nok med lavere fravær enn de andre fylkene for siste skoleår: 34

38 Dette må imidlertid ikke bli noen sovepute for skolene i fylket kampen mot ureglementert fravær må videreføres for å nå de vedtatte måla for resultat og gjennomføring. Kilde: PULS Fravær og skulk i skolen har også et samfunnsperspektiv fordi det er en risiko for at elever tar med seg dårlige vaner fra skoletida inn i arbeidslivet. Det er tegn som tyder på at fraværsmønstre setter seg fast før ungdom kommer seg ut i arbeidslivet, blant anna ser vi dette ved at jenter har mer fravær enn gutter. Dette gjenspeiler tendenser i arbeidslivet generelt der kvinner har større fravær enn menn i tilsvarende yrker. I neste tabell ser vi på dagfraværet på yrkesfag på Vg1 og Vg2 fordelt på kjønn. Vi ser at fraværet går noe ned fra Vg1 til Vg2 for begge kjønn, men jentenes dagfravær ligger signifikant over på begge årstrinn. Kilde: PULS Forskjellene mellom gutters og jenters fravær er noe mindre på de studieforberedende utdanningsprogramma. Totalfraværet er også mindre der enn på yrkesfag. Det er viktig at hver skole har gode rutiner for at kontaktlærere og faglærere følger nøye med på elevers fravær. Dette gjelder både på individnivå og på klassenivå. Hele skolesamfunnet må uttrykke klare forventninger om at elevene møter fram til undervisninga dersom de ikke har gyldig grunn til fravær. Arbeid og innsats mot fravær er i realiteten et arbeid for bedre gjennomføring og for økte læringsresultat. 35

39 6. Resultater 6.1 Karakterer i utvalgte fag skoleåret Alle karakterene som brukes i denne rapporten for å beskrive det faglige nivået til elevene, er henta fra Utdanningsdirektoratets offisielle presentasjon av resultatene i grunnopplæringa på Skoleporten ( Presentasjonen er delt mellom studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige program, som vi ser på hver for seg. Hovedfokus er på fellesfag med skriftlig vurderingsform, det vil si engelsk, norsk og matematikk. I tillegg ser vi på noen utvalgte programfag. På yrkesfag presenterer vi i noen fag resultatene på tverrfaglig eksamen. I punkt 6.5 finner vi resultat på fag- og svenneprøvene. Elever får standpunktvurdering i alle avslutta fag, og dessuten har de en del eksamener bestemt av forskriftsregler. For en del fags vedkommende velger vi å sammenlikne resultat i fylket med nasjonale tall. I andre tilfeller ser vi på utviklinga i resultat over flere år. 6.2 Studieforberedende utdanningsprogram Vi har tre studieforberedende utdanningsprogram: Studiespesialisering (med eller uten formgiving), Idrettsfag og Musikk, dans og drama. Læreplanene omfatter både fellesfag og et antall programfag. På studieforberedende særlig har elevene stor valgfrihet, og de kan spesialisere seg enten innen realfag eller innen språk, samfunnsfag og økonomi Fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram Norsk og engelsk fellesfag: 36

40 Norsk hovedmål er det desidert største eksamensfaget i norsk skole siden det er obligatorisk eksamensfag på Vg3. Dette er det eneste obligatoriske eksamensfaget for alle elever som skal ha generell studiekompetanse. Vi ser at elevene i Nordland stort sett ligger på landssnittet eller +/- 0,1 i standpunkt. På eksamensdagen øker differansen til - 0,2 i en del norskdisipliner og i engelsk. Vi merker oss at karakterene i norsk er svært stabile fra år til år. Matematikk fellesfag: Her var det ei svært gledelig utvikling i eksamensresultat forrige skoleår etter flere år med nedgang. Størst var framgangen på Påbygging med + 0,8 fra foregående år. Vi ser at det er framgang både sammenlikna med 2011 og 2012: Det var særlig andelen med karakteren 1 ikke bestått som gikk klart ned. Dette førte til at gjennomsnittlig eksamenskarakter steig signifikant. Strykprosenten gikk eksempelvis ned fra 36,1 % til 14,5 % blant påbyggingselevene. Dette har mye å si for gjennomføringa på Påbygging, siden faget matematikk er det faget som byr på størst utfordringer for påbyggingselevene. Vi har flere ulike årsaker til denne framgangen. For det første ble eksamensoppgavene noe endra slik at karakteren 2 ble noe mer oppnålig for svake elever. For det andre har det både nasjonalt og i Nordland fylke over flere år pågått et arbeid for å styrke realfagsundervisninga. Dette gjelder både faglig og ikke minst didaktisk. For eksempel ble én matematikklærer fra alle skolene med Påbygging i januar invitert av Kunnskapsdepartementet for skolering i faget med det mål for øye å øke gjennomføringa. 37

41 Nordlandselevene ligger gjennomgående 0,2 under landssnittet i karakternivå. Det er ingen endringer fra foregående år. Kun påbyggingselevene gjorde det bedre enn landet for øvrig på eksamen: De oppnådde 2,9 mot nasjonalt snitt 2,8. Fremmedspråk: Skriftlig eksamen i fremmedspråk kan by på problemer for en del elevgrupper. Våren 2013 var det særlig problem for tyskelevene i Nordland der 15 % fikk karakteren 1 og 35 % fikk 2. Snittet gikk ned fra våren 2012 i tysk, men det var stablit i spansk og fransk. Slike utslag kan være helt tilfeldig siden relativt små elevgrupper blir trukket ut til eksamen Programfag på studieforberedende utdanningsprogram Realfag: Isolert sett gjør elevene som velger realfaglig fordypning det godt på skolen, slik at karakternivået gjerne ligger på et godt nivå. Derimot har elever på programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi noe mer problemer med sine matematikkfag S1 og S2. Nordland ligger noe under karaktersnittet i landet for øvrig på eksamen: 38

42 Det er allment kjent at jenter oppnår bedre resultat i videregående skole enn guttene, men på de fleste eksamener i realfag fordypning gjør allikevel gutter det bedre: Resultatet i Biologi 2 er atypisk siden jentene mange år på rad har oppnådd bedre karakter enn guttene i dette faget. Fysikk 2 er faget der elevene i fylket har vært størst framgang etter noen magre år: 39

43 Samfunnsfag og økonomi: I flere år på rad har eksamenskarakterene i samfunnsfag og økonomifag ligget under landssnittet, og slik gikk det også forrige skoleår sjøl om resultatet i Økonomi og ledelse har bedret seg en del. Jentene gjør det gjerne markert bedre enn guttene på disse fagområdene, her eksemplifisert ved Rettslære 2. Vi ser at nesten alle guttene oppnådde 1,2 eller 3 på eksamen, mens jentene dominerer totalt blant dem som oppnådde karakterene 4, 5 og 6. 40

44 Engelsk programfag: Internasjonal engelsk er et populært programfag på Vg2, og mange fordyper seg i Samfunnsfaglig engelsk eller Engelskspråklig litteratur og kultur på Vg3. Resultata har ligget temmelig stabilt over flere år, men gledelig nok ligger snittet våren 2013 helt oppe på nasjonalt nivå. Eksaminandene i engelskspråklig litteratur og kultur særmerker seg ved å ligge 0,3 over nasjonalt snitt: Idrettsfag: Treningslære 2 er et trekkfag på Idrettsfag, men i praksis blir alle elevene trukket ut i faget til skriftlig eksamen. Eksamensresultatet gikk opp fra 3,0 våren 2012 til 3,2, men snittet gikk opp 0,3 nasjonalt. Differansen mellom standpunkt og eksamen er høgere i Nordland enn på landsbasis: + 0,9 mot + 0,5 bedre i standpunkt enn på eksamen: 41

45 Jenter oppnår bedre karakterer enn gutter i faget, og denne differansen er særs markant i standpunkt. Det utjevner seg imidlertid noe på eksamen. 6.3 Yrkesfaglige utdanningsprogram Fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene på yrkesfag har seks fellesfag fordelt på Vg1 og Vg2. Fellesfag utgjør 30 % av undervisninga. Alle læreplanene er identiske, men undervisninga skal yrkesrettes og gjøres relevant for utdanningsprogrammet. Engelsk (Vg1 og Vg2) Kroppsøving (Vg1 og Vg2) Matematikk (Vg1), elevene velger praktisk matematikk teoretisk matematikk Naturfag (Vg1) Norsk (Vg1 og Vg2) Samfunnsfag (Vg2) 42

46 Matematikk er faget flest elever på yrkesfag har problem med. 8,4 % av elevene fikk 1 i standpunkt og 17,4 av dem som var oppe til eksamen fikk 1. Det er få godt presterende elever med 5 eller 6 i faget matematikk I fag som norsk og samfunnsfag ligger hovedtyngden av elevene på middels godt resultat, her er fordelinga i standpunkt, norsk skriftlig: Et problem når det gjelder fellesfag på yrkesfag, er at et betydelig mindretall av enkeltelever har et uakseptabelt stort fravær det dreier seg i stor grad om skulk (jamfør kap 5). Fravær fra timer, fravær fra prøver og ellers manglende arbeid fører til at faglærer ikke har grunnlag for å sette karakter, og eleven endre opp med ikke vurdert i faget. Ønsker eleven seinere å tegne lærekontrakt og avlegge fag- eller svenneprøve, må vedkommende ta manglende fag som privatist. Skolene har lenge vært klar over problemet, og mange har nedlagt en betydelig innsats for å få elevene til å delta i undervisninga i alle fag. 43

47 6.3.2 Programfag og tverrfaglig eksamen på yrkesfaglige utdanningsprogram Alle elever på Vg2 yrkesfag skal avlegge en praktisk tverrfaglig eksamen som omfatter læreplanmål fra alle programfaga på trinnet. Utdanningsdirektoratet har valgt å publisere resultatene fra kun ett programområde per utdanningsprogram i oversikten på Skoleporten. Dette innebærer at vi her ikke får med resultatene fra store programområder som Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi ser at resultatene uansett er jamt gode, og de ligger på eller nær landssnittet. Som helhet viser tabellen at mange elever oppnår gode læringsresultater i programfag på yrkesfag, og det kommer til uttrykk i karakterene som settes på den avsluttende tverrfaglige eksamenen. Det er svært få stryk på praktisk eksamen. Ser vi på eksamensresultat over år, så er det ikke store forskjeller, men det er gledelig å se at både for Salg, service og sikkerhet og for Landbruk og gartnernæring var det framgang med + 0,5. Byggteknikk har også hatt framgang et par år på rad. Det er ikke store skiller mellom karakternivået i Nordland og landet for øvrig. 6.4 Høgt presterende elever Nordland fylkesting vedtok i sak 06/13 følgende delmål for læringsresultat: Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen. Utdanningsavdelinga operasjonaliserer delmål ved følgende indikatorer: Andelen elever som får karakteren fem og seks til eksamen i fellesfag matematikk på Vg1 yrkesfag og studieforberedende. 44

48 Andelen elever som får karakteren fem og seks til skriftlig eksamen i programfag matematikk (R2 og S2) på Vg3 studieforberedende. Andelen elever som får karakteren fem og seks til skriftlig eksamen i fellesfag engelsk på Vg2 yrkesfag og Vg1 studieforberedende. Andelen elever som får karakteren fem og seks til eksamen i norsk skriftlig på Vg2 yrkesfag og skriftlig norsk hovedmål på Vg3 studieforberedende. Andelen lærlinger som består fag- og svenneprøven med karakteren bestått meget godt. De tre fellesfaga matematikk, engelsk og norsk favner alle elever og elevtyper i videregående skole. Programfag i matematikk på studieforberedende Vg3 R2 og S2 (henholdsvis matematikk for realfag og matematikk for samfunnsfag) ble valgt ut som indikator for å fange opp noen av elevene som erfaringsmessig er blant de høgest presterende. På eksamen våren 2013 ser vi da også at det er blant R2-elevene og de elevene på studieforberedende som har valgt teoretisk matematikk, at man finner den største andelen høgt presterende elever: Talla viser andelen i prosent av som har oppnådd en gitt karakter. På yrkesfag er det slik at matematikk og norsk er lokalgitte eksamener med lokal sensur. Det kan virke som om det er noe lettere å skåre høge karakterer her en på studieforberedende der det kun er sentrale eksamener. Dette ser vi når vi sammenlikner karakterene i P-matematikk på yrkesfag og studieforberedende, og vi gjenfinner samme mønster på norskeksamen. Det er viktig at skolene også legger til rette for å oppmuntre til at elever kan heve seg over snittet og oppnå gode resultat, dette gjelder både i de fag vi har valgt ut som indikatorer, men like mye i alle andre fag. 45

49 Når Nordland i en god del fag skårer 0,2 0,3 lavere enn landssnittet, så finner vi ikke overraskende at vi har en god del færre elever på 5 og 6 enn resten av landet, her eksemplifisert ved engelsk studieforberedende våren 2013: Det er dermed god grunn til å følge opp indikatorene for høgt presterende elever i tida framover. 6.5 Fag- og svenneprøver Per 1 desember 2013 var det registrert 1375 avlagte fag- og svenneprøver i Nordland, mens vi hadde 1296 på samme tidspunkt i fjor. Erfaringsmessig vil det komme inn en del resultat i løpet av årets siste måned slik at totalen blir som de foregående år. Vi har dessuten hatt 18 lærekandidater som har avlagt såkalt kompetanseprøve. Dette er ungdom som har mottatt opplæring i bedrift etter en noe redusert læreplan (individuell opplæringsplan) tilpassa egne læremessige forutsetninger. Gutter/menn Jenter/kvinner Total 2011 Elever 9 9 Lærekandidater Lærlinger Praksiskandidater Total Elever Lærekandidater Lærlinger Praksiskandidater Total Elever per 1. des. Lærekandidater Lærlinger Praksiskandidater Total

50 Vi ser at hovedbildet endrer seg lite fra år til år. Det er cirka dobbelt så mange gutter som jenter som avlegger fag- eller svenneprøve. Dette henger sammen med at guttene dominerer på utdanningsprogram som byggfag, elektro og TIP. Derimot utgjør kvinner cirka halvparten av praksiskandidatene. Dette er voksne som har mye arbeidserfaring, men mangler papirer som dokumenterer kunnskapen. De kan få formalisert og dokumentert sin kompetanse ved å avlegge fag- eller svenneprøve på grunnlag av dokumentert allsidig praksis i faget i mer enn fem år. Før prøven avlegges, må de ha bestått en skriftlig eksamen i fagets teoretiske læreplanmål. Vi har mange praksiskandidater i kvinneyrker som helsefagarbeider og kontor og administrasjonsfaget. Fag- og svenneprøvene fordelte seg slik etter utdanningsprogram i 2013: Bygg- og anleggsteknikk 221 Design og håndverk 43 Elektrofag 156 Helse- og oppvekstfag 312 Medier og kommunikasjon 5 Naturbruk 43 Restaurant- og matfag 119 Service og samferdsel 170 Teknikk og industriell produksjon 306 Total 1375 Når en lærling eller praksiskandidat meldes opp til fag- eller svenneprøve, er de som regel godt forberedt slik at det kun var 7,2 % av prøvene 100 stykker av de 1375 som endte med ikke bestått. Da må kandidaten framstille seg til en ny prøve seinere for å få bestått i faget. I tabellen under ser vi at på en del utdanningsprogram får en stor andel av kandidatene resultatet Bestått meget godt. 47

51 Kvinner og jenter har noe høgere andel Bestått meget godt enn gutter og menn: Jenter/kvinner 209 prøver BMG av 517, dvs 40,4 % Gutter/menn 277 prøver BMG av 858, dvs 32,2 % Det er mange voksne kvinner med lang erfaring innafor omsorgsyrker som avlegger fagprøven som praksiskandidat og noe av det samme gjør seg gjeldende innafor kontorfag og salgsfag. Ikke overraskende får en svært høg andel av dem vurderinga Bestått meget godt. de bidrar sterkt til det gode resultatet for de to utdanningsprogramma Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel. Dersom vi sammenlikner resultat fra fag- og svenneprøvene i Nordland med nasjonalt nivå, så ser vi gledelig nok at vi ligger helt på topp når det gjelder vurderinga Bestått meget godt (de siste nasjonale talla er fra 2012): Nordland har dermed en god andel av høgt presterende kandidater i fagopplæringa. 48

52 7. Læringsmiljøet for elever og lærlinger 7.1 Resultater fra elevundersøkelsen I vurdering av læringsmiljøet for elever er det elevundersøkelsen som er lagt til grunn. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever kan si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet. I Nordland fylkeskommune er elevundersøkelsen obligatorisk for alle elever, og har tidligere år vært gjennomført i vårhalvåret. Årets undersøkelse har vært gjort på høsten. Det samme er gjennomføring av lærlingeundersøkelsen. Resultatene av denne kommer vi tilbake til lengre bak i rapporten. Resultatene fra elevundersøkelsen høsten 2013 er lagt inn i PULS, med fargekoder for å forenkle og tydeliggjøre resultatene. Fargen rød brukes for å illustrere en lav verdi på en variabel, og tilsvarende brukes fargen grønn på en variabel med høy verdi. Når fargen er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød, og når fargen er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. Svarprosenten på undersøkelsen er stabil og høy, sammenlignet med nasjonalt nivå. Vi har for denne undersøkelsen en svarprosent på 82, det samme som forrige år. Nasjonal svarprosent er 78,2 %. Det er en styrke at svarprosenten for Nordland har økt fra 74 % i 2008 til nevnte nivå i år. Tabellen under inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i Nordland, og viser hvilke variabler som inngår i vurderingen. Det har vært endring i spørsmålsformulering og indikatorer fra undersøkelsen som ble gjort våren 2012 og tidligere. Det er derfor noen tomme felt i tabellen fordi dette ikke har vært spurt om tidligere. (Kilde til alle tabeller er PULS.) Elevundersøkelsen høst 2013 sammenlignet med foregående år og nasjonalt snitt: Siden elevundersøkelsen i 2013 er omarbeidet med ny struktur og nye spørsmål, vil vi ikke kunne sammenligne bakover på samme måten som det har vært gjort i tidligere tilstandsrapporter. Nordland (11 Vår) Nordland (12 Vår) Nordland (13 Høst) Nasjonalt (13 Høst) Motivasjon Gul- Gul- Gul+ Gul- Mestring Gul+ Gul- Gul+ Gul+ Faglig utfordring Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Opplæringens nytteverdi - - Gul+ Gul+ Trivsel Gul+ Gul+ Grønn Grønn Trygt miljø - - Gul- Gul+ Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn Støtte fra lærerne - - Gul+ Gul+ Arbeidsro Gul- Gul- Gul- Gul- Medvirkning Rød Rød Gul- Gul- Regler på skolen - - Gul- Gul+ Vurdering for læring - - Gul- Gul- Egenvurdering - - Rød Rød Skolehelsetjenesten - - Gul- Gul+ Rådgivning på ungdomsskolen - - Gul- Gul+ 49

53 Rådgivning Vg2 og Vg3 - - Gul+ Gul+ Hjem-skole - - Rød Gul- Resultatene for alle skolene samlet viser et forholdsvis høyt nivå, med små forskjeller, både sammenlignet med tidligere år og nasjonalt nivå, på de indikatorene som er felles for alle årene. Sammenlignet med tidligere har vi bedring på motivasjon og mestring, trivsel og elevenes medvirkning. Skolene kjennetegnes fortsatt av et godt miljø hvor mobbing sjelden forekommer. Elevene svarer at de trives godt på skolen og mener at de får nok faglige utfordringer. Årets undersøkelse viser også at elevene opplever god nytteverdi av opplæringen. Sammenlignet med nasjonalt nivå skårer vi høyere på området motivasjon, men lavere på områdene trygt miljø, regler på skolen, skolehelsetjenesten, rådgivning på ungdomsskolen og arbeidet hjem-skole. På de øvrige områdene ligger Nordland likt med nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen høsten 2013 i Nordland innenfor noen utdanningsprogram: Vi har valgt ut noen utdanningsprogram med tydelige forskjeller. Høst 2013 Design og håndverk Elektrofag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Musikk, dans og drama Helse- og oppvekstfag Studiespes. Nordland Motivasjon Gul- Grønn Gul+ Gul- Gul+ Gul- Gul- Gul+ Mestring Gul- Gul+ Gul+ Gul- Gul- Gul+ Gul+ Gul+ Faglig utfordring Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul+ Gul+ Grønn Gul+ Opplæringens nytteverdi Gul+ Grønn Grønn Grønn Grønn Gul- Gul- Gul+ Trivsel Gul+ Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Trygt miljø Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul- Gul+ Gul+ Gul- Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Støtte fra lærerne Gul+ Grønn Gul+ Gul- Grønn Gul+ Gul+ Gul+ Arbeidsro Grønn Gul- Gul- Gul- Rød Rød Gul+ Gul- Medvirkning Gul- Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul- Gul- Regler på skolen Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul+ Rød Gul- Gul- Vurdering for læring Gul+ Grønn Gul+ Gul- Gul+ Gul- Gul- Gul- Egenvurdering Gul- Gul+ Gul- Rød Gul+ Rød Rød Rød Skolehelsetjenesten Gul- Gul+ Gul- Gul- Gul- Gul+ Gul- Gul- Rådgivning Vg2 og Vg3 Gul+ Grønn Grønn Grønn Grønn Gul- Gul- Gul+ Hjem-skole Rød Rød Rød Rød Rød Rød Gul- Rød Vi ser av tabellen at elektrofag har høy skår med flest gul+ og grønne områder (14 av 16 områder), tett etterfulgt av helse- og oppvekstfag (12/16), teknikk og industriell produksjon (11/16) og design og håndverk (10/16). For design og håndverk er dette en klar forbedring fra undersøkelsen i fjor, der utdanningsprogrammet, sammen med musikk, dans og drama hadde flest gul- og røde områder. Utdanningsprogrammet med lavest skår, er service og samferdsel med 11/16 gul- og røde områder. Dette utdanningsprogrammet er også det som skårer lavest på støtte fra lærerne. Videre skårer musikk, dans og drama dårlig med flest røde områder. Utdanningsprogrammet 50

54 ligger likt med studiespesialisering når det gjelder antall gul+ og grønne områder (7/16). Det siste området eller temaet som kalles Hjem-skole, angår elevenes opplevelse av støtte hjemmefra, for eksempel i form av oppmuntring til skolearbeid og eventuell leksehjelp. Her er det gjennomgående lav skår. Det er elever på teknikk og industriell produksjon og musikk, dans og drama som oftest opplever mangel på arbeidsro. Videre opplever elevene liten mulighet til egenvurdering. Dette er spesielt gjennomgående for service og samferdsel, studiespesialisering og musikk, dans og drama. Det er verdt å legge merke til at alle med unntak av elektrofag og musikk, dans og drama er misfornøyd med skolehelsetjenesten. 7.2 Utdyping av noen resultater fra elevundersøkelsen Det er i det følgende valgt å se nærmere på noen resultater fra elevundersøkelsen som gjelder vurdering for læring, egenvurdering, arbeidsmiljø, regler på skolen, utdanning og yrkesrådgivning og hjem-skole. Vurdering for læring: Forskning dokumenterer at relasjonen mellom lærer og elev er sentral for elevens læringsutbytte. Vurdering for læring kan derfor ha direkte innvirkning på elevenes motivasjon til å lære. Elevenes opplevelse av hvordan lærerne er, kan derfor gi oss informasjon om relasjonen mellom lærer og elev. Svarene fra elevundersøkelsen viser elevenes opplevelse av i hvilken grad lærerne forklarer målene i de ulike fagene på en god måte, i hvilken grad lærerne forklarer godt nok hva som vektlegges når skolearbeidet vurderes, om læreren snakker om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, i hvilken grad læreren forteller eleven hva som er bra i skolearbeidet og om det snakkes om hva som bør gjøres bedre i fagene. Svarene viser at 64,7 % av elevene mener at lærerne foklarer målene i alle eller de fleste fag, eller i mange fag. Nesten samme andel oppnås på spørsmål nummer to, der elevene gir en vurdering av i hvilken grad lærerne forklarer godt nok hva som vektlegges når skolearbeidet vurderes (63,7 % for samme svaralternativer). 58 % av elevene mener at læreren snakker om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene innenfor de samme svaralternativne og 56,4 % opplever at lærerne forteller dem om hva som er bra med arbeidet. 51,2 % av elevene sier at lærerne snakker med dem om hva som kan gjøres bedre i fagene. 51

55 Det må kunne sies at her finnes forbedringspotensial for alle indikatorne, siden elevene i stor grad mener at feedbacken fra lærerne bare gis i noen fag, ingen eller i svært få fag. Samlet skårer Nordland kategori Gul- på denne indikatoren, det er samme nivå som på nasjonalt nivå. Egenvurdering: Det at elevene får mulighet til å være med å vurdere sitt eget skolearbeid er viktig for å gjøre elevene mer aktive i egen læring. Svarene fra elevundersøkelsen viser i hvilken grad elevene mener de er med på å foreslå hva som skal vektlegges når arbeidet skal vurderes, i hvilken grad de får være med på å vurdere skolearbeidet og hvilken grad elevene får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg i faget. Samlet skårer Nordland dårlig på denne indikatoren og får kategori Rød. Det samme som for nasjonalt nivå. Store andeler svarer på disse spørsmålene med å si at dette skjer i bare noen fag, i svært få fag eller ingen fag i det hele tatt (70 80 %). Resultatene tyder på at vi har et forbedringspotensial når det gjelder elevenes opplevelse av egenvurdering. Arbeidsmiljø: Trivsel er en viktig faktor for at elevene skal ha de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb på skolen. Svarene fra elevundersøkelsen viser i hvilken grad elevene trives på skolen. Hele 88,5 % sier at de trives godt eller svært godt på skolen. Gjenstående part, 11,5 % opplever manglende trivsel i en eller annen grad. 52

56 Dette spørsmålet viser i hvilken grad elevene har noen medelever å være sammen med i friminuttene. Hele 90,4 % svarer enten ofte eller alltid. Dette er positivt, men der er en andel på 9,6 % som svarer «noen ganger», sjelden eller aldri. Det vil alltid være et forbedringspotensial så lenge det er noen som føler seg ensom eller ikke inkludert. Samlet skårer Nordland kategori Grønn på denne indikatoren. Det er det samme som for nasjonalt nivå. Regler på skolen: Hvilke regler som gjelder på skolen og hvordan disse håndteres er viktig for at eleven skal føle rettferdighet og lik behandling. Svarene fra elevundersøkelsen viser i hvilken grad elevene mener de har kjennskap til hvilke regler som gjelder, hvordan de voksne sørger for at elevene følger reglene og i hvilken grad de voksne reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Svarene viser at 75,5 % av elevene kjenner godt til hvilke regler som gjelder til en hver tid. 67,5 % av elevene mener at de voksne sørger for at elevene følger reglementet i stor grad gjennom å svare «alltid» eller «ofte». Men når det gjelder i hvilken grad de mener de voksne reagerer på samme måte overfor elevene, er det bare litt over halvparten (51,9 %) som sier at dette alltid eller ofte skjer. Sammenlignet med nasjonalt nivå (Gul+), skårer Nordland dårligere (Gul-) og dette tyder på at vi har et forbedringspotensial når det gjelder elevenes opplevelse av felles regelhåndtering. Utdanning og yrkesrådgivning: Betydningen av selve utdanningen og videre rådgivning og karriereveiledning vektlegges ofte som en sentral faktor for økt gjennomføring av videregående opplæring. Det er viktig at elevene veiledes om muligheter som gis ved å velge en spesiell utdanning. Det er derfor viktig å få forståelse av hvordan elevene oppfatter denne tjenesten. 53

57 Svarene på spørsmålet gir et bilde av i hvilken grad elevene mener de får god rådgivning fra ett utdanningsnivå til et annet, til Vg2 og Vg3. 54,2 % mener de i stor eller svært stor grad har fått grunnlag for videre valg og muligheter gjennom rådgivningstjenesten. Resterende andel, 45,8 % svarer at de i bare noen grad, liten grad eller ikke i det hele tatt opplever denne tjenesten som god. Dette er en forholdsvis stor andel, og man kan si at det er et betydelig forbedringspotensial her. Sammenlignet med nasjonalt nivå, ligger vi likt. Vi har oppnådd Gul+ for denne indikatoren. Støtte hjemmefra: Det at foreldre viser interesse for barnas skolegang, er viktig for å motivere elevene til best mulig resultat. Svarene fra elevundersøkelsen viser i hvilken grad elevene mener de hjemme viser interesse for det de gjør på skolen. 67,3 % av elevene mener at familien ofte eller alltid viser interesse for hva de gjør på skolen. Dette tilsvarer ca. 2/3 av elevene. Den siste 1/3-delen svarer at familien er interessert kun av og til, sjelden eller aldri. Neste spørsmål omhandler i hvilken grad elevene mener de får god hjelp til leksene sine hjemme og i hvilken grad de hjemme oppmuntrer elevene i skolearbeidet. Bare 43,4 % av elevene svarer at de ofte eller alltid får hjelp til leksene hjemme. Dette betyr at godt over halvparten bare får hjelp noen ganger, sjelden eller aldri. Elevene er mer positiv i forhold til i 54

58 hvilken grad de hjemme oppmuntrer dem i skolearbeidet. Her svarer 64,2 % at dette skjer ofte eller alltid. 7.3 Resultater fra lærlingundersøkelsen For første gang er lærlingundersøkelsen kjørt for Nordland. Dette betyr at vi ikke har tidligere år å sammenligne med, men vi kan sammenligne med nasjonalt nivå. Svarprosenten for lærlingundersøkelsen 2013 i Nordland, er meget bra sammenlignet med svarprosenten for hele Norge. Nordland har en svarprosent på 37,9 %, mens den nasjonale er på 29,6 %. Svarprosentene er likevel så lav at resultatene må tolkes med stor forsiktighet. I undersøkelsen er det spurt innenfor 6 ulike tema; 1. kvalitet i lærebedriften, 2. arbeidsmiljø, 3. motivasjon, innsats og mestring, 4. dokumentasjon og plan, 5. rammer for opplæring og 6. sluttvurdering og veien videre. Hvert tema er delt inn i undertema. Nordland høst -13 Nasjonalt høst -13 Fornøydhet med opplæringen Gul+ Grønn Faglig utfordring Gul+ Gul+ Medvirkning Gul- Gul- Tilbakemelding Gul+ Gul+ Planlagte samtaler Grønn Grønn Trivsel/inkludering Grønn Grønn Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn Innsats og mestring Gul+ Gul+ Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Gul- Gul+ Lærebedriftens evne til å skape motivasjon Grønn Grønn Dokumentasjon Gul+ Gul+ Mål- og planfokus Gul- Gul- Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn Muligheter for læring og utvikling Gul- Gul- HMS Grønn Gul+ Opplæringskontor Gul+ Gul+ Fag-/svenneprøven Gul- Gul- Muligheter med fag-/svennebrev Gul+ Gul+ Lærlingundersøkelsen viser at Nordland skårer jevnt over likt med nasjonalt nivå. På 2 av undertemaene skårer Nordland dårligere enn nasjonalt. Det er pkt. 1.1 fornøydhet med opplæringen og pkt. 3.3 skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet. Pkt. 5.3 HMS er eneste punket Nordland skårer bedre på enn nasjonalt. Generelt skårer Nordland godt på indikatorene. 13 /18 indikatorer oppnår kategori Gul+ og Grønn. Det er verdt å se nærmere på de indikatorene som skårer dårligst. Det er spesielt medvirkning, skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet, mål- og planfokus, mulighet for læring og utvikling og fag- /svenneprøven som kommer dårlig ut. Dette viser også nasjonal trend. 55

59 Det er vanskelig å trekke videre konklusjoner ut fra et helhetlig nordlandsperspektiv. Vi velger derfor å vise resultatet fordelt på utdanningsprogrammene for å vise forskjellene. Dette gir oss et mer interessant bilde. Lærlingundersøkelsen fordelt på utdanningsprogram: DH EL HO SS TIP BA RM NA Nordland Fornøydhet med opplæringen Grønn Grønn Gul+ Grønn Gul+ Gul+ Gul- Grønn Gul+ Faglig utfordring Grønn Grønn Gul- Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Gul+ Gul+ Medvirkning Gul+ Gul- Gul+ Gul- Gul- Rød Rød Rød Gul- Tilbakemelding Grønn Grønn Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul- Grønn Planlagte samtaler Grønn Grønn Gul+ Gul+ Gul+ Grønn Gul+ Gul- Grønn Trivsel/inkludering Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Mobbing/samarbeidsproblemer Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Innsats og mestring Grønn Grønn Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Grønn Gul- Gul+ Gul- Gul- Gul- Grønn Gul+ Gul- Lærebedriftens som motivator Grønn Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Dokumentasjon Grønn Gul+ Grønn Gul+ Gul- Gul- Gul+ Rød Gul+ Mål- og planfokus Grønn Gul- Gul- Gul- Gul- Rød Rød Gul- Gul- Utstyr og hjelpemidler Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Muligheter for læring og utvikling Gul+ Gul+ Gul- Gul- Gul+ Rød Rød Gul- Gul- HMS Gul+ Grønn Rød Gul+ Grønn Grønn Gul+ Grønn Grønn Opplæringskontor Grønn Gul+ Gul- Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Gul+ Fag-/svenneprøven Grønn Gul+ Gul- Gul- Gul- Gul- Rød Rød Gul- Tabellen viser resultatene for noen utvalgte utdanningsprogram. Vi ser at lærlingene innenfor design og håndverk er helt klart de som er mest fornøyd. Videre skåres det også godt innenfor elektrofag, teknikk og industriell produksjon, service og samferdsel samt bygg- og anleggsteknikk. Restaurant - og matfag og helse- og oppvekst er de utdanningsprogrammene som lavest skår. Tabellen viser variasjoner mellom utdanningsprogram når det gjelder lærlingenes svar på i hvilken grad de er fornøyd med medvirkning, skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet, mål- og planfokus og mulighet for læring og utvikling. 7.4 Utdyping av noen resultater fra lærlingundersøkelsen Det er i det følgende valgt å se nærmere på noen resultater fra elevundersøkelsen som gjelder faglig utfordring, medvirkning, tilbakemelding og planlagte samtaler. Faglig utfordring: Faglig utfordring dreier seg om at lærlingene opplever at de har arbeidsoppgaver som de har en realistisk forutsetning for å mestre, men som krever noen grad av innsats (Wendelborg m.fl 2012). Å gi lærlingene faglige, men realistiske utfordringer framstår som et sterkt virkemiddel for å fremme motivasjon, innsats og følelse av mestring hos alle lærlinger, uavhengig av prestasjonsnivå. Spørsmålene som er stilt innenfor denne indikatoren: 1. Krever jobben din at du lærer deg nye ting? (Kunnskaper, holdninger og ferdigheter) 2. Er jobben din utfordrende på en positiv måte? 56

60 3. Sørger arbeidsgiveren for at du får du arbeidsoppgaver som gjør at du utvikler deg i faget? 4. Får du lære faget gjennom å samarbeide med dyktige kollegaer? På denne indikatoren oppnås nivå Gul+. Dette betyr at mange lærlinger i Nordland mener at de får faglige utfordringer på arbeidsplassen, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener de ikke får nok utfordringer. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Vi merker oss at på spørsmål om arbeidsgiveren sørger for at lærlingene får arbeidsoppgaver som gjør at de utvikler seg i faget, svarer bare litt over halvparten 56,2 % at dette skjer nokså ofte, svært ofte eller alltid. Dette innebærer at nesten halvparten av lærlingene mener de kunne ha lært mer og fått et bedre læringsutbytte med en mer gjennomtenkt organisering av arbeidsoppgavene. Medvirkning: Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode (Dale/Wærness 2003). Vi kan derfor si at muligheten for medvirkning er avgjørende for at lærebedriften skal kunne stimulere lærlingenes motivasjon og utvikle deres læringsstrategier. Spørsmålene som er stilt innenfor denne indikatoren: 1. Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) 2. Tar arbeidsgiveren hensyn til dine synspunkt når dere planlegger opplæringen? ( 3-12) 57

61 På denne indikatoren oppnås nivå Gul-. Dette betyr at noen lærlinger i utvalget mener at de deltar aktivt i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt, og at deres synspunkter blir tatt hensyn til. Det finnes likevel en gruppe lærlinger som mener de ikke medvirker i tilstrekkelig grad. Resultatet er dermed nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Det er likevel verdt å merke seg at andelene for de som svarer av og til, nokså sjelden, svært sjelden eller aldri er relativt store, og man må kunne si at her er forbedringspotensial. Tilbakemelding: Når vi gir tilbakemelding, er det viktig å skille mellom instruksjon og veiledning. Instruktøren har et spesielt ansvar for å instruere og veilede lærlingen i det daglige arbeidet. Ved å kombinere instruksjon og veiledning får instruktøren både vist hvordan arbeidsoppgavene utføres, samtidig som lærlingen tilegner seg begreper som gjør det mulig for lærlingen å beskrive hva han/hun gjør. Veiledningen kan da bidra til å utvikle både lærlingens og instruktørens kunnskap og bevissthet. Spørsmålene som er stilt innenfor denne indikatoren: 1. Er instruktør/veileder eller lignende tilgjengelig på arbeidsplassen dersom du skulle trenge det? 2. Får du tilbakemelding fra instruktøren/veilederen eller lederen din? ( 3-11) 3. Får du tilbakemelding fra kollegaene dine? ( 3-11) 4. Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) På denne indikatoren oppnås nivå Gul+. Dette betyr at mange lærlinger i utvalget mener at de får gode tilbakemeldinger fra instruktøren/veilederen og kollegaene, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener de ikke får nok tilbakemeldinger. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. men vi bør merke oss at ikke alle lærlingene opplever tilstrekkelig kvalitet i veiledninga som blir gitt. Planlagte samtaler: De planlagte samtalene skal fremme læring, anerkjennelse, refleksjon og potensiell kompetanse hos lærlingen. Første spørsmål innenfor denne indikatoren er: Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går igjennom opplæringsplanen og status for opplæringen? 58

62 Diagrammet viser at størstedelen av lærlingene 53,8 % har planlagte samtaler ca. en gang per halvår. 19 % svarer at dette skjer oftere, mens 27,2 % av lærlingene svarer at dette skjer sjeldnere, eller aldri. På denne indikatoren oppnås nivå Grønn. Dette betyr at lærlingene i utvalget stort sett er fornøyde med innholdet i de planlagte samtalene. Går vi nærmere inn på hvordan lærlingene svarer på disse påstandene ser vi at en svært stor andel av lærlingene (83,3 %) svarer at de snakker om hvordan de trives på arbeidsplassen i tilstrekkelig grad. 8. Årstimetall Opplæringa skal være i samsvar med læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen, inkludert læreplaner for fag og reglene for fag- og timefordeling. Timetallet for hvert enkelt fag finner man i fagets læreplan, og elevgruppa har rett til å få undervisning i det antall timer som er bestemt. Som en del av det helhetlige kvalitetssystemet er det utarbeida et registreringssystem som gjør at skolen til enhver tid kan gå inn og kontrollere at elevgruppa får sine rettigheter oppfylt. Det er faglærer som registrerer, og dette er enkelt og svært lite arbeidskrevende, og gjøres samtidig med at elevfraværet registreres (samme skjermbilde). De normale, timeplanlagte timene er forhåndsregistrert, men faglærer må registrere avvik, det vil si dersom en planlagt time ikke er avholdt, eller dersom elevgruppa har fått ekstra timer. Forutsetningen er at systemet skal brukes slik at skolenes ledelse og utdanningsavdelingen skal kunne ta ut rapporter og ha kontroll på om skolene oppfyller kravet om årstimetall. I forbindelse med behandling av tilstandsrapporten for 2012 vedtok fylkestinget at registrering av avlyste timer skal rapporteres i tilstandsrapporten for Det er foreløpig ikke mulig å gi en slik samla oversikt fordi ikke alle skolene bruker systemet slik som forutsatt. På majoriteten av skolene gjøres det systematiske registreringer på enkelte avdelinger, men ikke på alle. Et fåtall skoler brukte imidlertid systemet slik som forutsatt i skoleåret Skoleeier har gjort stikkprøver på disse skolene, og finner ikke eksempler på at elevene får vesentlig færre undervisningstimer enn bestemt. Vi ser at der systemet brukes, settes det inn vikarer eller det organiseres ekstra undervisning slik at timetallet for fag på slutten av skoleåret ligger innafor det forsvarlige. Disse skolene oppfyller dermed kravet om et kvalitetssystem som er egna til å oppdage og rette opp avvik, og de kan dokumentere elevenes opplæring. Utfordringa inneværende skoleår blir å få alle skolene i sin helhet til å følge opp slik at alle faglærere registrerer og alle ledere regelmessig fører kontroll. 59