Energi- og Klimaplan Klæbu kommune. Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi- og Klimaplan Klæbu kommune. Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål"

Transkript

1 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Bilde Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO Telefon Postboks 34 Grefsen, N-49 Oslo Bank Telefaks

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Fakta Befolkningsutvikling Pendlerfordeling Bygningsmasse Energisystemet Stasjonært energibruk Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år Nasjonal klimaforpliktelse Lokal klimaforpliktelse Utslipp av klimagasser i kommunen Viktige sektorer Visjon HovedMÅL og strategier AF Energi & Miljøteknikk Side 2

3 SAMMENDRAG Dette dokumentet er en kortversjon av Klæbu kommune sin faktadel til kommunedelplan for energi og klima. I tillegg finnes det en tiltaksdel som beskriver visjoner, mål og tiltak, samt en estimering på tiltakenes effekt på klimagassutslippene. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Hovedformål med kortversjonen er å gi et raskt innblikk i de energi- og klimautfordringer Klæbu kommune står ovenfor, og hvilke ressurser og muligheter som finnes. For mer utdypende om hvert enkelt tema viser vi til faktadelen av energi- og klimaplanen. Planarbeidet har vært organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet har vært styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa har vært Tove Kummeneje (leder), Svein Rodø, Knut Brauteset, Geir-Magne Sund og Liv Berit Hansen. Klæbu kommune, 1. juni 29 navn Rådmann AF Energi & Miljøteknikk Side 3

4 1 FAKTA Klæbu kommune ligger sør for Trondheim omkring vestenden av Selbusjøen og Nidelvas dalføre. Viktige næringer er jordbruk med hovedvekt på melkeproduksjon, og skogbruk. For øvrig verkstedindustri, noe trevareindustri og servicevirksomhet. I alt 57 % av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen, hovedsakelig i Trondheim. I Klæbu ligger fire av kraftverkene i Nidelva, Løkaunet, Svean, Fjæremsfoss og Bratsberg. Tabell 1: Nøkkeltall for Klæbu kommune [SSB 28] Nøkkeltall Areal (km²) 185 Innbyggere Administrasjonssenter Klæbu Tettsteder Klæbu 3 55 (55 %) Tanem 1 14 (2%) Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 6 Skogbruk 47 Ferskvann 6 Annet areal 41 Sysselsetting (27) % Jordbruk, skogbruk og fiske 3,7 Industri, bergv., olje- og gassutv. 4,9 Kraft- og vannforsyning, Bygge- og anleggsvirksomhet 12,2 Varehandel, hotell/restaurant 8,4 Transport og kommunikasjon 6,9 Finansiell tjenesteyting 2,1 Forretningsmessig tjenest/eiendomsd. 5,3 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 6,1 Undervisning 12,1 Helse- og sosialtjenester 36,3 Andre sosiale og personlige tjenester 2,6 km Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke Figur 1: Kommunens areal sammenlignet med andre kommuner Figur 2: Befolkningstetthet sammenlignet med andre kommuner Bosetting og boforhold 24 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 28 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) Andel bosatte i blokk/bygård (%),3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 86,5 7,5 66,9 befolkning pr km Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke km2 (kun ST-fylke AF Energi & Miljøteknikk Side 4

5 1.1 Befolkningsutvikling Klæbu kommune har ingen konkret og politisk vedtatt målsetting, og det er stor usikkerhet omkring utviklingen i boligmarkedet. Ambisjonsnivået er avhengig av hvem man spør, og markedet vil antagelig styre mye av dette. Sannsynligheten for fortsatt sentralisering er meget stor, og Klæbu har store utbyggingsareal og potensial for vekst. Over tid må man derfor regne med betydelig vekst i Klæbu. Et folketall mellom 7 og 1 i 23 kan være et utgangspunkt. Utbyggingsplanene tilsier med andre ord at utviklingen kan komme til å ligge i overkant av SSBs prognoser. Figur 3 viser historisk og forventet endring i befolkningsantall. Som vi ser forventes det en positiv utvikling i årene fremover, i motsetning til mange andre mindre kommuner. Det er en tendens til at folk flytter inn til større byer eller til utkantkommuner av slike. Fra SSB har vi hentet et estimat for fremskriving av folkemengden Antall innbyggere Figur 3: Befolkningshistorikk og utvikling, Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 5

6 1.2 Pendlerfordeling I statistikken fra SSB (pendlerstatus for sysselsatte i aldersgruppen år) finner vi at total antall pendlere i 27 var ca 2386 stk, og at antallet har økt med ca 425 personer siden år 2 (ca 22%). Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82%. Det er i antall utpendlere som har økt mest i perioden, ca 287 personer (ca 17%). Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltids-sysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 27 dro ca 92% av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3% dro til Melhus. Av innpendlerne kommer ca 7% fra Trondheim, og ca 17% fra Melhus. antall Innpendlere Utpendlere Sum Figur 4: Pendlere til/fra Klæbu kommune andre kommuner i MR-fylke andre kommuner i Nlfylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke andre kommuner i MR-fylke andre kommuner i Nlfylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke Malvik Skaun Melhus Melhus Trondheim Trondheim Figur 5: Utpendlere, prosentvis fordeling Figur 6: Innpendlere, prosentvis fordeling AF Energi & Miljøteknikk Side 6

7 1.3 Bygningsmasse Hovedvekten av areal er private boliger. De fleste innbyggerne bor i og rundt tettstedene Klæbu og Tanem. Tabell 2 viser en oversikt over registrerte boliger (bebodde og ubebodde) i kommunen, fylket og landet. Tallene kommer fra SSB og gjelder for år 27. Kategorien Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Tabell 2: Bygningsmasse i Klæbu kommune, lignende kommuner, fylket og landet i 27 (bebodd og ubebodd), antall Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Sum Figur viser prosentvis fordeling av boligtyper. Som vi ser er det en stor andel eneboliger i kommunen. På bakgrunn av kommuneplaner er det liten grunn til å regne med noen vesentlig endring i bostruktur i tiden fremover. Fra posten finner vi antall husstander i kommunen, som vist i Figur. Figur viser at Klæbu har ca 2 husstander, hver med et strømforbruk på ca 27 kwh. antall, stk Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 8: Antall husstander (26) Prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Figur 7: Prosentvis fordeling av boligtyper i 27 (ubebodd og bebodd) kwh pr husholdning Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 9: Forbruk av energi i husstander (26) AF Energi & Miljøteknikk Side 7

8 1.4 Energisystemet Det meste av stasjonær energibruk i Klæbu kommune dekkes av elektrisitet levert gjennom kraftnettet tilhørende Trondheim Energiverk Nett AS. Distribusjonsnettet får all effekt tilført fra overliggende regionalnett i 2 transformatorstasjoner. For noen transformatorstasjoner er det begrenset overføringsevne på reserveinnmatingen og man kan derfor i høylast risikere langvarig underskudd som må løses ved sonevise utkoblinger. Trondheim Energi Nett har avdekket slike flaskehalser for hele Klæbu kommune. Sannsynligheten er liten og den samfunnsmessige risikoen er liten. Trondheim Energi sin kraftproduksjon foregår i dag i 14 heleide kraftstasjoner i Nea/Nidelva hvorav flere ligger i Klæbu kommune samt 5 deleide kraftstasjoner i Orkla/Grana (KVO). På Svean har det i fjor vært et mindre havari på et aggregat, men dette er nå rettet opp. Det er fjernvarme i Klæbu og varmesentralen på Halset består av: 2 oljekjeler på hhv 1,5 og 1,8 MW El.kjel på 2,4 MW Biokjel m/flisfyring ( paller og rivningsvirke ) på 1,2 1,5 MW. Kjelen er dimensjonert for briketter og flis med fuktighet inntil 4 % fuktighet. I dag benyttes flis fra rivningsvirke. Kjelen oppnår 1,5 MW med bruk av briketter/1,2 MW med bruk av fuktig flis. Fjernvarmenettet har i dag en utstrekning på ca 2 km og er sammenhengende på Hallsetplatået fra syd mot nord. I dag produserer varmesentralen ca 5, GWh/år. Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næring med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Figur viser antall registrerte næringsbygg/kommunale bygg med vannbåren varme, og omfatter blant annet Klæbu Helsesenter (Kjelkraft), Klæbu Rådhus (Kjelkraft), Klæbu Sparebank (Kjelkraft), Selli rehabiliteringssenter (Kjelkraft), Sørborgen barneskole (Kjelkraft) og ca. 1 næringsbygg Hallset (Fjernvarme). I tillegg til disse kan det være næringsbygg som har vannbåren varme som ikke er tilknyttet fjernvarme og ikke har uprioritert overføringstariff (kjelkraft). Figur viser at ca 5,4% av alle boenheter (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen har vannbåren varme. Dette er på rundt samme andel som lignende kommuner i fylket. Antall Prosent Bjugn Klæbu Malvik Skaun Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 1: Registrere næringsbygg med vannbåren varme Figur 11: Boenheter med vannbåren varme AF Energi & Miljøteknikk Side 8

9 1.5 Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. I faktadelen kan man se hvordan energiforbruket i kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. I lokal energiutredning finner man tilsvarende for Sør-Trøndelag fylke og Norge. Figurene viser totalt graddagskorrigert forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. Faktadelen viser at forbruket sank i perioden Det var forbruk av elektrisitet som sank mest i perioden. Mot år 26 falt forbruket av diesel/fyringsolje. Dette i takt med at elektrisitet ble billigere. Forbruk av ved er omsatt mengde, og inneholder følgelig ikke de som hugger ved selv eller selger ved uten kvittering. Forbruk av elektrisitet utgjorde i 26 ca 7% av alt forbruk. Som faktadelen viser sank forbruk av elektrisitet mye fra år 24 til 25. Dette skyldes at Trondheim Energiverk fikk bedre oversikt over hvilket forbruk som gikk til Trondheim, og hvilket som tilhørte Klæbu. Det representerer dermed ikke en massiv enøksatsning, men feil fordeling av forbruk mellom Trondheim og Klæbu. Om vi ser på endringen fra 25 til 26 viser denne en nedgang på ca 4 GWh. Faktadelen viser at forbruket til husholdning minket med ca 3,3 GWh og forbruket til tjenesteyting reduseres med ca 3 GWh i perioden Som nevnt skyldes størsteparten av dette tidligere feil ført fordeling av forbruk mellom Trondheim og Klæbu. Prosentvis fordeling viser at forbruk til husholdning utgjør ca 75% av alt forbruk, og at forbruk til tjenesteyting utgjør i underkant av 2%. Figur 12 viser historisk forbruk og resultatet av 1 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 5% prosentilen viser det scenariet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenariet og den andre halvparten lavere enn dette scenariet. 9 av 1 simuleringene ligger mellom 95% og 5% prosentilen. GWh prosentil 5 prosentil 5 prosentil Historisk forbruk Figur 12: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1 simuleringer Årsaken til endringen i historisk forbruk i perioden 24 til 25 er forklart nærmere i faktadelens kapittel Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 75 GWh i 26 og opp til ca. 94 GWh i 22. Dette er en økning på ca. 25% eller ca 1,7% pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteytende næring. sse i 25. AF Energi & Miljøteknikk Side 9

10 Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 19 GWh, til ca 94 GWh i år 22. Endringen i forbruk frem mot år 22 vil fordele seg slik som vist i figur 13, og sammensetningen av forbruket er vist i figur 14 og 15. GWh Husholdning TjenesteytingPrimærnæring Fritid Industri Fjernvarme forbruksendring prognose forbruksendring Figur 13: Stasjonært energibruk, endring og forventet endring % 5 % 19 % 5 % 76 % 76 % Figur 14: Fordeling av stasjonært forbruk, prosent (26) Figur 154: Fordeling av stasjonært forbruk, prosent (22) Husholdning Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Fjernvarme AF Energi & Miljøteknikk Side 1

11 1.5.1 Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 22 Figur viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 26, og hva som forventes i 22. I dag brukes det mindre energi i kommunen enn det som produseres, og kommunen har på den måten en positiv energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i 22. Allikevel finnes det flere muligheter for å ta i bruk andre ressurser, som på sikt kan erstatte bruk av elektrisitet. Det er f.eks. betydelige muligheter for energi fra skog og småkraftverk. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til faktadelens kapittel 3.3. Potensielle nye energiressurser ink enøkpotensiale Produksjon 22 Energi Produksjon 26 Forbruk 22 Forbruk 26 GWh Mulige ressurser Enøkpotensiale (anslått) Biogass Varmepumpe (avløp) Spillvarme Småkraftverk (4 %) Rivningsavfall potensial energiuttak skog Halm Restavfall (mer) GWh Figur 16: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 11

12 1.6 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC (no methane VOC) og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Industrilandene har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere samlet klimagassutslipp. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene ikke må øke med mer enn 1 % i forhold til utslippsnivået i 199. Fremskrivning av utviklingen (uten tiltak) tilsier en økning på hele 22% innen 21, og målet om 1% krever derfor tiltak og vesentlige endringer av utviklingen fremover. Figur 17: Fremskriv av klimagassutslipp Ikke alle gasser har samme drivhuseffekt, og det er derfor innført et internasjonalt system slik at man kan sammenligne de ulike gassers effekt på klimaet. Her blir CO 2 brukt som basis for sammenligningen, og globale oppvarmingsfaktor (GWP) er satt til 1. Ut fra denne nøkkelen blir utslipp av de andre gassene målt i CO 2 ekvivalenter. Helt vesentlig i dette blir produktet mellom oppvarmingsfaktor og mengde, og planarbeidet må derfor kanskje ta hensyn til gasser med vesentlig lavere utslippsmengde enn CO 2. Dette er vist i Tabell. Figur 18 viser historisk utvikling og framskriving av klimagassutslipp i Norge. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Norge er et av de land som har vært mest berørt av svovelutslipp fra andre land. Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Tabell 4: Global oppvarmingsfaktor for ulike klimagasser Klimagass GWP CO 2 1 CH 4 21 N 2 O 27 HFK-134a 13 HFK HFK-143a 38 SF Figur 18: Klimagassutslipp i Norge AF Energi & Miljøteknikk Side 12

13 Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 25, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen, og den omhandler Svoveldioksid (SO2), Nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser med unntak av Metan (NMVOC). Tiltakene i Gøteborgprotokollen ble bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad. Det er miljøbelastningenes omfang, den geografiske fordelingen i Europa og Nord-Amerika og hvordan utslippene transporteres fra land til land, som bestemmer hvilke land som må redusere utslippene. Utslippsreduksjonene blir bestemt ut fra hvor store miljøforbedringer man ønsker å oppnå, og de skal skje til lavest mulig kostnad for Europa sett under ett. Det er viktig å understreke at nytteverdien av å redusere forurensende utslipp er minst dobbelt så stor som kostnadene. Gevinsten er: færre helseskader mindre skader på materialer og bygninger færre skader på fisk og naturlig vegetasjon reduserte avlingstap Å redusere forurensende utslipp er god samfunnsøkonomi. Tiltakene blir bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa. Gjennomføringen av Gøteborgprotokollen vil koste Europa anslagsvis 5-6 milliarder kroner i året. Norges andel av regningen er anslått til et sted mellom 35 og 55 millioner kroner årlig, dvs ca 8 13 kr pr innbygger. Gevinstene i Norge er anslått til å være mellom 4 1 millioner, dvs. ca kr pr innbygger. Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen tilsier at vi innen 21, sammenlignet med utslipp i 199: må redusere utslippene av NOx med 29 %, dvs ned til ca 156 tonn. må redusere utslippene av SO 2 med 58 %, dvs. ned til ca 22 tonn. må redusere utslippene av nmvoc med 35 %, dvs. ned til ca 195 tonn. kan øke utslippene av NH3 med ca 13 %, dvs opp til ca 23 tonn. Utslippene av NMVOC ble redusert med drøyt 11 prosent fra 25 til 26 og lå siste året på 196 tonn. Med denne kraftige reduksjonen i 26 er Norge nå nesten nede ved utslippskravet i Gøteborg-protokollen. NMVOC-utslippene nådde toppen i 21, da var utslippene oppe i 389 tonn, og reduksjonen i løpet av 5 år er dermed på nesten 5 prosent. Det er først og fremst reduserte utslipp fra lasting og lagring av råolje på sokkelen som har ført til nedgangen i de totale utslippene siden 21. Dette var også hovedårsaken til nedgangen i 26. Utslipp av NMVOC fra veitrafikk er også kraftig redusert de siste årene og slik var det også i 26. Dette skyldes avgasskravene som er innført, særlig kravet om katalysator i 1989 og senere skjerping av kravene. I tillegg har antall bensinbiler begynt å gå gradvis nedover igjen. Antall dieselbiler øker kraftig, men de har mye lavere NMVOC-utslipp enn selv moderne katalysatorbiler. I følge nye tall fra SSB var utslippene av NOx i 26 redusert til ca 195 tonn, dvs. at det mangler ca 39 tonn (2 %) før man når forpliktelsen i Gøteborg protokollen. Når det gjelder NMVOC mangler det bare 1 tonn (ca 1%) før forpliktelsen er nådd. Nasjonale utslippsmål Norge har satt seg følgende nasjonale mål for kutt i utslipp av klimagasser: Perioden : Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden skal være 1 % lavere enn utslippet i 199 År 22: Utslippene av klimagasser i år 22 skal være 3 % lavere enn i /3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp År 23: Norge skal være klimanøytralt i år 23. Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp. AF Energi & Miljøteknikk Side 13

14 1.7 Lokal klimaforpliktelse Det er et mål at energiforbruket i kommunale bygg reduseres med min. 5 % i f.t. foregående år. I tillegg har kommunen arbeidet med energiforbruket gjennom prosjektet Miljøledelse, hvor det foreligger resultatmål og tiltak m.m. for de ulike enheter i kommunen. Kommunen opplyser at man gjennom disse prosjekt har klart å oppnå en reduksjon i energiforbruket på ca 3%. Årsaken til at man ikke har oppnådd målet på 5% er bl.a. lengre driftstid på enkelte objekt. Kommunen følger plan om å etablere SD (sentral driftsovervåkning) på alle ny prosjekter, samt å etablere på eksisterendes større bygg. Kommunen vil forsøke å redusere energiforbruket ved kommunale bygg ytterligere. Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet i som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk AF Energi & Miljøteknikk Side 14

15 1.7.1 Utslipp av klimagasser i kommunen Norge ST-fylke Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Figur 19: Klimagassutslipp fordelt på antall innbyggere, gitt i tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (25) Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Figur 2: Prosentvis fordeling av klimagassutslipp i Sør- Trøndelag, gitt i CO 2 -ekvivalenter (25) Klimagassutslippene pr innbygger i Klæbu kommune, har utviklet seg som vist i Figur 21. Med unntak for 2 er utslippene jevnt redusert fra ca 2,8 til ca 2,4 tonn CO 2 ekvivalenter per innbygger gjennom perioden 1991 til 26. Fortsetter denne trenden vil utslippsmengden være i overkant av 2 tonn CO2 ekvivalenter per innbygger i 22. Dette skyldes bl.a. at innbyggertallet øker raskere enn utslippene. Om det ikke iverksettes tiltak vil klimagassutslippene i 22 være ca 2,1 tonn pr innbygger Figur 21: Utslipp av CO2 ekvivalenter, tonn per innbygger AF Energi & Miljøteknikk Side 15

16 Figurene under er laget på bakgrunn av statistikk fra SSB/SFT og viser utslipp av klimagasser i Klæbu kommune, inklusive prognoser frem mot år 212 og % 48 % 37 % 1991 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 22: Utslipp i Klæbu kommune % 28 % 59 % tonn CO2 ekvivalenter Trafikk Landbruk Stasjonær energibruk prosess/deponi Figur 25: Utvikling av utslippsfordeling i Klæbu kommune ( ) 26 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 23: Utslipp i Klæbu kommune 26 1 % 24 % 63 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Malvik Skaun Bjugn Klæbu ST-fylke Norge 22 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 24: Estimert utslipp i Klæbu kommune 22 Landbruk trafikk stasjonært energibruk Industri og bergverk Avfallsdeponigass Olje- og gassutvinning Figur 26: Utslipp i Klæbu, lignende kommuner, fylket og landet (26) * For Norge er ikke utslipp på kontinentalsokkelen, Jan Mayen eller Svalbard tatt med. Klæbu kommune hadde et utslipp av klimagasser på ca 12 5 tonn CO 2 ekvivalenter i 26. I 26 sto landbruk for ca 28% av klimagassutslippene, og trafikk for ca 59%. For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. Utslippene fra landbruket har minket, mens andel trafikk har økt. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at det samlede utslippet i 22 vil øke til ca 14 tonn CO 2 ekvivalenter, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. AF Energi & Miljøteknikk Side 16

17 Som vist i Figur sto landbruket for ca 28% av utslippene i kommunen i 26, dvs. ca 3 45 tonn CO 2 ekvivalenter. Personbiltrafikken sto for 34%, dvs. ca 4 3 tonn CO 2. Dersom vi ser på utslipp til trafikk samlet står denne kategorien for ca 6% av utslippene (CO2 ekvivalenter). Prosent Industri Annen næring Husholdninger Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Figur 27: Prosentvis fordeling av utslipp av CO2 ekvivalenter CO2 CH4 N2 Andre mobile kilder Skip og fiske Lastebiler og busser Personbiler Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Husholdninger Industri og annen næring Prosent Figur 28: Spesifisert utslipp av klimagasser (26) Som vi kan se i Figur sto landbruket for ca 81% av alle utslipp av Metan i kommunen, og ca 77% av utslipp av lystgass i 26. Metan regnes som 21 ganger verre enn utslipp av CO2, og lystgass som 27 ganger verre. Det betyr at relativt små utslipp av disse klimagassene vil ha stor betydning for totalutslippet, og dermed en relativt stor andel av CO2 ekvivalentene. Personbiltrafikken alene står for ca 52% av CO2 utslippene, men samlet står trafikk for ca 88% av CO2 utslippene. Om ingenting gjøres for å redusere klimagassutslipp vil disse i perioden 26 til 22 øke med ca 14 tonn CO 2 ekvivalenter, andel mobile kilder vil øke. AF Energi & Miljøteknikk Side 17

18 2 VIKTIGE SEKTORER Følgende sektorer er omtalt i faktadelen: Energiforsyning (muligheter og ressurser) Husholdning Primærnæring (jordbruk og skogbruk) Tjenesteytende sektor Industri Transport Kommunen som byggeier og aktør Kommunen er i dag selvforsynt med energi, men har et potensial for ny fornybar energi fra ulike energikilder i kommunen (ca 32 GWh), i tillegg til et enøkpotensiale på ca 7 GWh. Kommunen bør legge til rette for å ta i bruk noen av de ressurser som finnes i lokale områder, og plangruppen ser det som fornuftig at den mest hensiktsmessige energikilden benyttes til enhver tid. Mest interessant er småkraftverkpotensialet, men også utnyttelse av hogstavfall og skogsressurser (biovarme). Realisering av enøkpotensiale anses som en selvfølge. Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i faktadelens kapittel 3.3. og realiserte enøkpotensialet, ville kommunen bidra med ca 39 GWh elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap faktadelen) ville dette gi en global klimareduksjon på ca 24 tonn CO2-ekvivalenter. I utbyggingssaker er det viktig at man tar hensyn til flerbruksverdien i vassdrag, og man må vurdere konsekvensene for rekreasjon, friluftsliv, biologisk mangfold, vannforsyning, energiproduksjon og næringsutvikling opp mot hverandre. Ved kraftutbygginger må man vurdere vassdragenes bufferkapasitet, slik at man kan fastslå evt. konsekvenser en utbygging kan få med hensyn til fare for flom, erosjon og skred. Klæbu kommune anser tiltak som vil gi mer fornybar energiformer, og dermed frigjøre elektrisitet til andre formål, som særs viktige og vil prioritere arbeid med dette. Dette vil bli gjort gjennom ulike virkemiddel som bruk av plan og bygningslov, tilrettelegging ved etablering av ny næring og etablering av fond og tilskuddsordninger. Det er behov for å sette inn tiltak og redusere forbruket til husholdninger i kommunen. Husholdning og privatpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Transport, mat og bosted er de viktigste forholdene for Fakta om husholdning: Andel av stasjonært energibruk i 26: 75% Prognosert endring (214): + 8,39 GWh Lokale utslipp til luft i 25: SO2: 1 tonn NOx: 2 tonn CO: 256 tonn Partikler: 186 tonn NMVOC: 16 tonn Andel av klimagassutslipp i 26: 4,6 %. CO2: 36 tonn CH4: 12 tonn N2: 1 kg CO2 ekvivalenter: 57 tonn Prognosert endring 26-22: CO2-ekvivalenter: tonn, dvs. ca 41% økning. AF Energi & Miljøteknikk Side 18

19 husholdninger. Tilpasning til forventet klimaendring er et viktig stikkord, som går ut på å ta hensyn til mulige klimaendringer i utbygginger og planarbeid. Som vi ser av faktadelen har kommunen et stasjonært energiforbruk til husholdninger på ca kwh/innbygger. I forhold til boliger og energibruk er det i dag slik at lavenergihus er sikret lånefinansiering fra husbanken. Byggeforskriftene vil sannsynligvis bli innskjerpet, og i løpet av planperioden vil sannsynligvis alle nye boliger måtte bygges innenfor kravene til lavenergi. De aktuelle klassene for nybygg vil da være lavenergi, passiv og passiv+ (ref Et passivhus er et lavenergihus med naturlig ventilasjon, diffusjonsåpen konstruksjon og som utnytter passive designprinsipper som orientering, isolasjon, planutforming. Hovedfokus på et godt inneklima gjennom god fukt og temperatur regulering bruk av hygroskopiske og massive materialer. I følge normtall ligger en enebolig (midt Norge innland, 1997 byggeforskrifter) på et forbruk på ca 124 kwh/m². Tyske passivhus ligger på ca. 65kWh/m2 i total energibruk, og om vi antar at dette også ville gjelde i Norge gir dette en reduksjon i energiforbruk pr bolig lik 59 kwh/m². Avfall er et annet sentralt punkt for husholdninger. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Ved å fokusere på avfall og kildesortering f.eks. gjennom egne prosjekt i skolen, er man med og påvirker holdningene til barn og unge. Lett tilgjengelige miljøpunkt for innlevering i bygdene og kampanjer i vårsesongen kan gi mer kontrollert innsamling av hage-/grovavfall og mindre privat avfallsforbrenning. Fra tidligere vet vi at husholdningsavfall fra kommunen i gjennomsnitt i perioden utgjorde ca 261 kg/person. I tillegg til de direkte utslippene kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler, MP3 spillere, flatskjermer m.m. I følge forbruksstudier utført av industriell økologi ved NTNU og SSB utgjør disse indirekte utslippene ca 5% av norske husholdningers totale CO 2 utslipp. I kommunen er det i 27 registrert ca 2 51 husstander (SSB), dvs. at det årlig distribueres ca 92 tonn med uadressert reklame i kommunen, noe som igjen betyr et klimagassutslipp fra produksjon på ca tonn CO 2 ekvivalenter. Primærnæring er en viktig faktor til direkte utslipp av klimagasser. Dette gjelder i første rekke metan og lystgass. Utslipp fra husdyr- og handelsgjødsel står for mer enn halvparten av lystgassutslippene fra jordbruket i Norge. I konvensjonelt landbruk tilføres jorden nitrogen gjennom kunstgjødsel. Det dannes også lystgass, metan og CO 2 ved kunstgjødselproduksjon. Lystgass dannes gjennom nedbryting av nitrogenforbindelser i jord og husdyrgjødsel som lagres under oksygenfattige forhold. For høy bruk av kunstgjødsel medfører også nedbryting og frigjøring av lystgass. Utslipp av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold, temperatur i jorden samt hva som dyrkes. Ved overgjødsling klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg alt tilført nitrogen. Overskuddet vil etter hvert omdannes til lystgass til atmosfæren. Enkelte jordbruksaktiviteter er opphav til direkte utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Ved gjæring under fordøyelsesprosessen produserer drøvtyggende husdyr metan, hovedsakelig fra fiberholdig fôr som halm og høy. Et prosjekt i Australia har blant annet målt metangassutslipp fra ku, og de har funnet ut at en høytytende ku slipper ut ca 2 liter metan pr døgn gjennom tarmgass og raping. Dersom kua hadde rapet mindre ville den kunne utnyttet mer av metangassen til eget energibehov, og dermed hatt behov for AF Energi & Miljøteknikk Side 19

20 mindre for. Det er anslått at riktig foringspraksis kan redusere utslipp fra raping med ca 1 2 %. Metangassutslippene fra en sau utgjør bare 4% av det en ku slipper ut. I tillegg kommer metantap fra husdyrgjødsel ved lagring og spredning. Utslipp fra husdyr og nedbryting i oksygenfritt miljø står for til sammen 39 prosent av det norske utslippet av metan. Til tross for at det ikke foreligger noen enkle tiltak, så er det en rekke enkelttiltak som i sum kan bidra til en reduksjon av klimagasser i jordbruket. I Klæbu kommune står landbruket for ca 81% av metangassutslippene i kommunen, og ca 77% av lystgassutslippene. Klæbu er "skogkommune" der hovedtyngen av stående skog er barskog fordelt på 8% gran og 2% furu. I følge skogbruksplan fra 1992 står det 42 m³ gran, 95 m³ furu og ca 5 m³ lauv. I følge skogoversikten fra 1992 er tilveksten ca 16 m3/år, og normalt uttak er anslått til ca 8 m3/år av gran og furu. For lauv finnes det lite tall når det gjelder uttak, men vi vet det drives fram en god del Fakta om primærnæring: Andel av stasjonært energibruk:,2 % Prognosert endring mot 214: +,5 GWh Andel av klimagassutslipp (26): 28%. CO2: tonn CH4: 88 tonn N2: 5,2 tonn CO2 ekvivalenter: 3452 tonn Prognosert endring mot 22: CO2-ekvivalenter: -142 tonn, dvs. en minkning på ca 4%. lauvtrevirke for produksjon av ved. Dersom vi legger "normalt" uttak til grunn vil netto tilvekst i kommunen være ca 8 m3/år. Dette gir en binding av CO2 lik ca 12 tonn, dvs tilsvarende ca 96 % av klimagassutslippene i kommunen i 26. Som vi ser står primærnæring for 28% av klimagassutslippene men bare,2% av energiforbruket. Kommunen anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak som berører drift, og det er gjennomført særmøte med representanter for denne sektoren Tjenesteytende sektor inkluderer både privat og offentlig tjenesteyting, og representerer den nest største forbrukeren av stasjonært energibruk. Næringen representerer en stor del av bygningsarealet i kommunen, hvor de aller fleste bygg har elektrisk oppvarming. Næringen står for relativt lite direkte klimagassutslipp, og en relativt liten del av den lokale luftforurensningen. Det er likevel verdt å merke seg at næringen indirekte bidrar til en viktig del av klimagassutslipp gjennom transport. Fakta om tjenesteytende næring: Andel av stasjonært energibruk 26: 19% Prognosert endring : +8, GWh Lokale utslipp til luft i 25: SO2: tonn NOx: 1 tonn CO: 5 tonn Partikler: 3 tonn NMVOC: tonn Andel av klimagassutslipp i 26: 4,1%. CO2: 5 tonn CH4:,3 tonn N2:, tonn CO2 ekvivalenter: 58 tonn Prognosert endring 26-22: CO2-ekvivalenter: +92 tonn (ca 18% økning fra 26) AF Energi & Miljøteknikk Side 2

21 Transport sto samlet for ca 59% av klimagassutslippet i 26 (ca 7148 tonn CO 2 ekvivalenter). Dersom vi bryter opp dette i mindre enheter sto personbiler alene for ca 35 % (ca 4191 tonn CO 2 -ekvivalenter) av alt klimagassutslipp i kommunen, og lastebil/buss ca 12 % (ca 1523 tonn CO 2 -ekvivalenter). Datagrunnlaget omfatter privat transport, tjenesteyting, industri og gjennomgangstrafikk. Utviklingen fremover vil i stor grad være avhengig av samlet transportmengde og alder/tilstand på kjøretøy. Nye kjøretøy vil som hovedregel føre til mindre utslipp, men den nasjonale trenden med økt bruk av dieselbiler kan virke i motsatt retning. Transport står for store deler av luftforurensing til lokalmiljø. Transportsektoren er en viktig kilde til utslipp av både klimagasser og lokal luftforurensning. I denne planen Fakta om transport: Mobilt energibruk 26 (veitrafikk): 22,5 GWh Prognosert årlig endring: +,7% Lokale utslipp til luft i 25: SO2: tonn NOx: 32 tonn CO: 165 tonn Partikler: 15 tonn NMVOC: 3 tonn NH3: 1 tonn Andel av klimagassutslipp i 26: 47%. CO2: 7148 tonn CH4: 1,4 tonn N2:,8 tonn CO2 ekvivalenter: 7148 tonn Prognosert endring mot 22: CO2-ekvivalenter: tonn (ca 17% økning). inkluderer transportsektoren all transport. Det betyr at i tillegg til tiltak mot transportnæringen kan mange av de aktuelle tiltakene være rettet mot de andre sektorene. Det er i utgangspunktet to felt som vil ha hovedfokus: Transport internt i kommunen og transport av varer til og fra kommunen. Tiltak rettet mot transport av varer til og fra kommunen vil i hovedsak være rettett mot næringsvirksomhet, og i stor grad handle om lokal foredling og omsetting, dvs. kortreist mat. Fra faktadelen så vi at antallet som pendler på jobb til/fra nærliggende kommuner var høyt. Vi tar utgangspunkt i to innbyggere som pendler fra Klæbu til Trondheim på jobb (ca 2 mil pr vei) med hver sin privatbil. Dersom disse to, ved hjelp av kompiskjøring, kan kjøre en bil istedenfor to vil dette redusere bilbruken med ca 25 turer i året, dvs. ca 1 mil. I perioden har de spart samfunnet for utslipp av ca 1,78 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som Nox og svevestøv. I følge pendlerstatistikken i underlagsdelen pendler ca 2 96 personer daglig mellom Klæbu og Trondheim. Om 3% av disse lot bilen stå, ville det bety en reduksjon i utslipp av CO2 lik ca 112 tonn. Figur viser hvordan utviklingen i antall kjørte km har vært i perioden for kommunalt ansatte med private biler. Som vi kan se var antall kjørte km i 28 ca 97 4 km, og dette er en reduksjon i antall km på ca 29 km ifht 26. Om vi benytter en gjennomsnittsfaktor for utslipp fra mobile kilder (bensin) får vi at kommunens egen bilpark i 28 hadde et klimagassutslipp på ca 17 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som NOx og svevestøv. antall km Figur 29: Utvikling i kjørte km/år i Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 21

22 Dette fordelte seg som vist i figurene under. Her kan vi se hvilke grupper som har størst utslipp av klimagasser i forbindelse med bilkjøring. Kultur Næring og utbygging (oppmåling, Drift- og vedlikehold Kultur Næring og utbygging (oppmåling, byggesøk.,landbruk) Drift- og vedlikehold Kjøkken/kantine Kjøkken/kantine Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Sykehjem Sykehjem Barne- og familie Barne- og familie Helse Helse Barnehager 2 barneskoler, 1 ungd.sk., 2 skofri. Rådmann m/lederteam og stab Kommunestyre/formannskap Barnehager 2 barneskoler, 1 ungd.sk., 2 skofri. Rådmann m/lederteam og stab Kommunestyre/formannskap tonn CO2 (28) Figur 3: Utslipp fra kommunal bilkjøring i Klæbu kommune endring i utslipp av CO2 i perioden, tonn Figur 31: Endring av utslipp i Klæbu i perioden Avfall er et sentralt punkt for kommunen som aktør. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Reduksjon i avfallsmengden er viktig, f.eks. viser beregninger fra Framtiden i våre hender at produksjon av papir gir klimagassutslipp tilsvarende mellom,7 og 1,8 kilo CO 2 per kilo papir, avhengig av papirtype og produksjonsland. I tillegg kommer utslipp fra transport, deponering etc. Det at kommunen har iverksatt begrensning i utsendelse av papir i 28 i forbindelse med formannskapsmøter synes ikke å ha gitt seg utslag i papirforbruket. Fra 29 er alle utvalg papirløse og en forventer at dette vil minske samlet forbruk av papir. I følge oversikt fra kommunen var bruk av papir (antall ark/konvolutter) i 26/27/28 som vist i tabellen under: (antall ark) Rådhuset Skoler/barnehager Andre Klæbu kommune hadde et papirforbruk i 28 som veide ca 92,9 tonn. Produksjonen av blandet papir benyttet i kommunal virksomhet har i 28 gitt et klimagassutslipp på ca tonn CO 2 ekvivalenter. AF Energi & Miljøteknikk Side 22

23 Her kommer en vurdering av forbruket i kommunal bygningsmasse (Dette blir lagt fram i møtet da tall ikke er på plass.) Kommunen anser det som en selvfølge å feie for egen dør og vil ta grep for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra egen aktivitet og bygningsmasse. Særskilt ser kommunen at det må tas mange hensyn ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings-/rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de forskjellige ting. Kommunen ser det som fornuftig å utvikle en kravspesifikasjon for energiøkonomiserende løsninger og godt inneklima ved nybygging og større rehabilitering. 3 VISJON Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Klæbu kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. Visjon: Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. 4 HOVEDMÅL OG STRATEGIER 1. Klimagassutslippene i 22 skal være 1 % lavere enn i 1991 * 2. Vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 2% fram mot Enøkpotensialet på 1% skal realiseres innen Det skal være minimum 2,5 GWh mer vannbåren varme i Innen 212 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m2 i sin bygningsmasse. * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 2% lavere i 22 enn Kommunen mener at målsettingen om 2% lavere enn 1991 er for ambisiøst for Klæbu, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. I 212 og i 216 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Dersom målet om klimagassreduksjon ikke nås, vil Klæbu kommune kjøpe klimakvoter inntil målet er nådd. Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: transport- og arealplanlegging ny fornybar energi landbruk kampanjer rettet mot husholdninger kommunens virksomhet som byggeier og aktør AF Energi & Miljøteknikk Side 23

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Energi- og klimaplan. Fosnes kommune

Energi- og klimaplan. Fosnes kommune Energi- og klimaplan Fosnes kommune Visjon, mål og tiltak 2011-2020 FORORD Den globale oppvarming er meget godt dokumentert, og i dag hevder mange forskere at sjansen for å unngå en temperaturøkning på

Detaljer

Energi- og klimaplan Surnadal kommune. Fakta om Surnadal kommune

Energi- og klimaplan Surnadal kommune. Fakta om Surnadal kommune Energi- og klimaplan Surnadal kommune Fakta om Surnadal kommune Vedteke av Surnadal kommunestyre 26.1.29 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen...

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Energi- og Klimaplan 2010-2020. Fakta om Klæbu Kommune

Energi- og Klimaplan 2010-2020. Fakta om Klæbu Kommune Energi- og Klimaplan 21-22 Fakta om Klæbu Kommune 14.5.21 Innholdsfortegnelse FORORD... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen... 5 2 Fakta om kommunen... 6 2.1 Befolkningsutvikling...

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Rapport: En praktisk gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner i Sør-Trøndelag

Rapport: En praktisk gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner i Sør-Trøndelag Rapport: En praktisk gjennomgang av kommunenes klima- og energiplaner i Sør-Trøndelag Forord Klimaråd Sør-Trøndelag (KRST) er et 3-årig prosjekt eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), Fylkesmannen

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

6 900 6 880 6 760 6 620 6 480 6 340 6 200 6 283 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 2 1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel

Detaljer

Energi- og klimaplan 2010-2020. Fakta om Holtålen kommune

Energi- og klimaplan 2010-2020. Fakta om Holtålen kommune Energi- og klimaplan 21-22 Fakta om Holtålen kommune Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen... 5 2 Fakta om kommunen... 6 2.1 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Energi- og Klimaplan 2010-2020

Energi- og Klimaplan 2010-2020 Energi- og Klimaplan 21-22 Fakta om Klæbu Kommune Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 Postboks 34 Grefsen, N-49 Oslo www.afgruppen.no Bank 8398 5 1144 Telefaks +47

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune

Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune Visjon, mål og tiltak 2010-2020 Forord Den globale oppvarming er meget godt dokumentert, og i dag hevder mange forskere at sjansen for å unngå en temperaturøkning

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013

Klæbu kommune. Lokal energiutredning 2013 Klæbu kommune Lokal energiutredning 2013 Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Halsa_Hemne Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017

Halsa_Hemne Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017 217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide

Detaljer

Klima- og energiplan for Tolga kommune 2010-2020

Klima- og energiplan for Tolga kommune 2010-2020 Klima- og energiplan for Tolga kommune 2010-2020 Innholdsfortegnelse Side 1. Sammendrag... 3 2. Tolga- en økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig kommune... 4 2.1 Sysselsetting... 5 2.2 Bosetting,

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT Statistikkdokument for kommuneplan samfunnsdelen Relevant statistikk er hentet primært fra SSB sin statistikkbank. I tillegg foreligger en del statistikk i forskjellige

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Kommunekampen og folkehelse

Kommunekampen og folkehelse Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer