Innspill til læreplanarbeidet i programfagene innen realfaglig studieretning i studieforberedende kurs. Lærere i Vestfold fylkeskommune, fagforum.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til læreplanarbeidet i programfagene innen realfaglig studieretning i studieforberedende kurs. Lærere i Vestfold fylkeskommune, fagforum."

Transkript

1 Innspill til læreplanarbeidet i programfagene innen realfaglig studieretning i studieforberedende kurs. Lærere i Vestfold fylkeskommune, fagforum. 6. juni 2005

2 Innholdsfortegnelse Forklaring på arbeidsmetoder..2 Generell innledning..3 Fagspesifike tilbakemeldinger: o Kjemi...4 o Fysikk..6 o Matematikk.8 o Informatikk.10 o Biologi.11 Forklaring på arbeidsmetoder I Vestfold har avdeling for utdanning opprettet et fagforum for realfagslærere i videregående opplæring. Fagforum skal jobbe med forberedelse til og gjennomføring av kunnskapsløftet og nye læreplaner i videregående opplæring i Vestfold. Vi er fem lærere fra fem av skolene som sitter i styret. Hvert medlem av styret har hatt ansvaret for høringsuttalelse i ett av fagene. Vedkommende har laget et forslag til uttalelse, som er levert ut til de fleste faglærere i fylket. Lærerne ble oppfordret til å kommentere forslaget. Vi fikk inn en del forslag til endringer og disse er flettet inn i en endelig uttalelse. Disse har vi nå har sammenfattet til en endelig uttalelse. Dette dokumentet kan dermed sees som en felles uttalelse fra realfagslærerne i videregående opplæring i Vestfold fylke. Vi håper at uttalelsene vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet med læreplanene. Eirik Madsen, leder av fagforum realfag i Vestfold. 2

3 Generell innledning Vi har i mange sammenhenger hørt statsråd Clemet uttale at en nødvendig handling når nye læreplaner skal lages er presisering. Hun har gitt uttrykk for at mange av dagens planer er upresise og for omfattende. Vi støtter henne fullt ut på dette. Vi vil derfor beklage at noen av forslagene til læreplaner i programfagene innen realfag går motsatt vei. Vi synes at mange av emnene mangler presise formuleringer på en del områder. Noen av disse har vi kommentert i de fagspesifikke tilbakemeldingene. Vi er redd for at manglende presisering kan føre til usikre elever, lærere og lærebokforfattere. Resultatet kan bli at det praktiske innholdet i læreplanene (bøker og undervisning) svulmer opp for sikkerhets skyld. Vi kan få en situasjon som ikke tjener realfagene og vi kan komme til å støte bort mange elever som ellers kunne funnet glede i disse fagene. Det er jo disse elevene som skal være med på å bygge den realfagskompetansen en samlet politisk, industrielt, økonomisk og forskningsmiljø i Norge etterlyser. Vi ønsker et reelt realfagsløft og mener at planene derfor må være presise og ikke for omfattende. 3

4 Uttalelse om forslag til læreplan i Kjemi-1 og Kjemi-2 Vi mener lærestoffet som ligger i planen for kjemi-1 er for vanskelig og abstrakt for de fleste elever som velger dette faget som programfag i vg1. Ett års modning vil bidra sterkt til at elevene kan ta til seg stoffet på en grundig og forståelsesfull måte. Samtidig vil vi uttrykke vår positive holdning til de nye læreplanene og understreke at de vil gjøre kjemi i videregående skole mer spennende og dagsaktuell. Vi vil sterkt fraråde at elevene kan velge programfaget i vg1 som en normalordning. Vårt råd er at fellesfag som geografi og samfunnsfag flyttes ned i vg1 og at programfagene i realfag først velges fra vg2 og videre i vg3. Vi ser i hovedsak positivt på forslaget til nye læreplaner i kjemi-1 og kjemi-2. Vi er glade for at kjemifaget i videregående skole med dette ser ut til å bli modernisert. Vi vil likevel peke på et par punkter vi mener kan forbedres. Til punktet Metoder og forsøk : All erfaring tilsier at det må bestemmes et minimum av undervisningstid til det praktiske arbeidet. Hvis ikke taper faget i konkurransen om ressursene i skolen når fordelingene skal foregå lokalt på den enkelte skole. Vi foreslår at i Kjemi-1, skal minst 10% av årstimetallet brukes til praktisk laboratoriearbeid. I Kjemi-2 vil vi ha 20%. Dette må stå eksplisitt i læreplanene. Vi anser ikke dette for å være metodebinding. Det er tid til laboratoriearbeid vi vil ha bestemt. Innholdet av det praktiske arbeidet kan i hovedsak bestemmes av den enkelte lærer/gruppe. Vi synes det er flott at det i læreplanen er gitt rammer for praktisk arbeid med noen bestemte metoder. Dette vil gjøre det lettere å sikre innkjøp av utstyr og sikre at mottagerne av elever fra videregående skole veit hva de har vært igjennom. Kjemi-1 I forhold til utkastet av er det fjernet et helt hovedområde (Miljø og materialer). Deler av det punktet synes vi var bra. Vi ønsker at dette underpunktet tas inn igjen i planen for Kjemi-1: Diskutere miljømessige sider ved bruk av tungmetaller og organiske løsemidler. Og forklare hvordan uheldige miljømessige sider kan repareres og forebygges. Kjemiens språk og modeller Til de 2 første punktene: Dette er grunnlaget for å forstå kjemien og krever grundig behandling. Stoffet er nærmest fraværende i forslaget til naturfagplanen for vg1. Det ligger inne i planen for trinn, men vil der trolig bli behandlet på en enkel måte. Vi synes det passer fint å ta emnet opp igjen nå og da med full tyngde. Vi synes det må presiseres hvor grundig en skal gå til verks. Vi mener det på dette nivået passer å trekke inn orbitalmodeller (s, p, d og f undernivå) for å forklare periodesystemets oppbygning og kunne forstå mange forhold rundt kjemiske bindinger og oksidasjonstrinn. Likeledes forklaringer på hvorfor noen av innskuddsmetallene kan ha flere oksidasjonstall. 4

5 Vann og vannkjemi Punkt 5: Det må presiseres. Vi ønsker at elevene skal kunne bruke løselighetsprodukt ved beregninger for salter av typen M x S y der M er et kation, S et anion, x og y kan være 1 eller 2. Syrer og baser Siste punkt: Her er bør det stå: Forklare effekter av sur nedbør i vann og vassdrag, i jord og på menneskegjorte konstruksjoner. Det er naturlig å behandle alt som har med sur nedbør å gjøre i ett punkt. Kjemi-2 Forskning og analyse Presisjonsnivået har sunket betydelig siden det forrige utkastet. Det beklager vi og ber om å få presiseringen tilbake. Det bør det absolutt nevnes hvilke analysemetoder elevene skal arbeide med. Det må bli et krav at elevene skal gjennomføre kolorimetriske analyser og arbeide praktisk med spektrofotometri. Det første punktet er slik formulert at vi fort kan havne tilbake til gruppeanalyser med fellinger med H 2 S. Denne analysemetoden anser vi for utgått på dato. Formuleringen må være slik at vi ikke ender der igjen pga. ressursmangler i skolen. Redoksreaksjoner Under tredje punkt (om elektrolyse og batterier) bør også prinsippene for brenselsceller inn. Det er et godt grunnlag for å forstå punktet om hydrogen og hydrogenbærere i fotosyntese og celleånding som kommer i biokjemien. Kjemisk industri Andre prikkpunkt: Her bør en ha med en formulering som sikrer at elevene får kunnskap om anvendelser og håndtering av tungmetaller samt miljømessige sider ved dem. Tredje prikkpunkt: Her bør det inn en formulering om aromater som miljøproblemer. For eksempel: PAH, PCB, dioksin.. Vi synes det er viktig at elevene får et positivt bilde av den kjemiske industrien som en nødvendighet i vårt samfunn, og at de får lære om denne industrien også som løsere av mijøproblemer. Fagforum realfag i Vestfold. v/vidar Burheim, Greveskogen videregående skole 5

6 Uttalelese om læreplangruppenes utkast til læreplan i Fysikk-1 og Fysikk-1, datert Vi mener lærestoffet som ligger i planen for fysikk-1 er for vanskelig og abstrakt for de fleste elever som velger dette faget som programfag i vg1. Ett års modning vil bidra sterkt til at elevene kan ta til seg stoffet på en grundig og forståelsesfull måte. Samtidig vil vi uttrykke vår positive holdning til de nye læreplanene og understreke at de vil gjøre fysikk i videregående skole mer spennende og dagsaktuell. Vi vil sterkt fraråde at elevene kan velge programfaget i vg1 som en normalordning. Vårt råd er at fellesfag som geografi og samfunnsfag flyttes ned i vg1 og at programfagene i realfag først velges fra vg2 og videre i vg3. Vi ser i hovedsak positivt på forslaget til nye læreplaner i fysikk for vg1 og vg2. Vi er glade for at fysikkfaget i videregående skole med dette ser ut til å bli modernisert. Vi liker at temaene under fysikk og teknologi har erstattet termofysikken. Vi mener også at det er greit at matematikk har fått en egen plass i læreplanen og at det er gitt en beskrivelse av hva vi skal kreve av forsøk. Flott at astrofysikken er flyttet ned i fysikk 1. Vi vil likevel peke på et par punkter vi mener kan forbedres. Generelt Læringsmålene er for upresise, det er enkelte steder vanskelig å se hva som egentlig ligger inne i målene. Mer konkrete læringsmål er ønskelig. Omfanget til F1 og F2 må i alle fall ikke økes Noen savner en kvantisering av vektlegging av elevøvelser. Til Formål med programfaget I avsnitt 1: fysikerne er kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som forklarer. fenomener i naturen. Vi har vanligvis poengtert overfor våre elever at all naturfag går ut på å beskrive naturen og formulere matematiske uttrykk for å kunne ha et høyt presisjonsnivå på disse beskrivelsene. Fysikk er det faget som har størst suksess med å anvende matematikk. Her bør kanskje språkbruken dempes til Fysikerne har hatt stor suksess? 6

7 Til kompetansemålene i Fysikk Fysikk-1 Savner alternative energikilder, for å poengtere fagets samfunnsengasjement. De grunnleggende fysikklovene Elevene skal drøfte og gjøre beregninger på situasjoner der mekanisk energi ikke er bevart Her savner vi begrepene arbeid og friksjon, regner med at det kommer med i bøkene, men vi mener at dette med fordel kan være med i selve læreplanen. Fysikk som vitenskap Greit å ha med som tema, men her er det mange punkter, og hvis dette skal bli en stor del av fysikkfaget, vil det ødelegge for den muligheten vi har fått med at det er blitt færre temaer i faget. Det første punktet med intersubjektivitet og holdninger og det siste punktet om placeboeffekt med mer passer, etter vår mening, bedre i faget TNF. Fysikk og teknologi Punktet om sensorer mener vi bør taes vekk. Fysikk-2 De grunnleggende fysikklovene Bevaring av bevegelsesmengde kun for sentrale støt. Her mister vi muligheter med vektorregning hvis vi ikke skal ha skjeve støt. Vi mener at det er noe uheldig når matematikken i fysikken skal vektlegges under dette temaet. Kvantefysikk og relativitetsteori Her skal elevene: beskrive, forklare og gjøre rede for. Savner: gjøre beregninger med. Vi synes at den matematiske delen av faget bør være med også her. Litt rart at et hovedpunkt feynmandiagrammer til beskrivelse av vekselvirkning mellom elementærpartikler når elementærpartikler ikke er tema noe annet sted. A beskrive naturen med matematikk Her skal elevene kunne bestemme arbeid og endring i potensiell energi i sentralfelt. Regner med at elevene skal kunne bruke Colombs lov og Newtons gravitasjonslov, men dette bør i tilfelle spesifiseres. Fysikk og teknologi Punktet om sampling og digital behandling av lyd, var det også flere av oss som mente burde fjernes. Fagforum realfag i Vestfold. v/eirik Madsen, Thor Heyerdahl videregående skole. 7

8 Uttalelse til læreplan i MAT R1 og MAT R2 (Programfaget matematikk for realister) og MAT S1 og MAT S2 (Programfaget matematikk for samfunnsfag og økonomi). I hovedsak ser vi positivt på de nye læreplanene i programfagene matematikk. Det er positivt at det lages et eget programfag i matematikk for realister og et eget programfag i matematikk for samfunnsfag og økonomi. Innholdet likner mye på nåværende X-løp og Z-løp bort sett fra noe av tidligere innhold er lagt til Vg1 og Vg2. I dagens læreplan ser mange på full fordypning i Z-løpet som en enklere vei enn full fordypning i X-løpet. Samtidig har nå mange studieretninger i realfaglig retning på høyskole/universitetsnivå minstekrav på 2MX/3MZ for å begynne studiet. Dette fører til at mange unngår full fordypning i X-varianten p.g.a. at de vil unngå den arbeidsmengden dette medfører. Hvis vi ønsker en god søkning til fordypning i matematikk, er det viktig at høyskoler/universitet ikke slakker på inntakskravene. Nå som vi skal ha nye læreplaner i programfaget matematikk, må høyskoler/universitet som driver studier innen realfag, sette minstekrav på MAT R2 for å begynne dette studiet. Tilsvarende med MAT S2 for studier innen samfunnsfag og økonomi. Dette vil føre til sterkere satsing på matematikken innen utdanningssystemene i landet. Læreplangruppa må i dette stadiet ha kontakt innen de forskjellige høyskoler/fakultet for å få klargjort hvilke faglige krav som skal stilles. Vi er redde for at kravet ved en del realfaglige/ingeniørstudier kan bli bare R1. Blir det slik vi kan frykte, ser vi muligheten for at antallet elever i R2 vil kunne reduseres i forhold til hva vi i dag har i 3MX. Å ha 8 timer matematikk i VG2 og 5 timer i VG3 kan for mange bli for mye. Vi ser muligheten av at elevene vil komme til å velge de obligatoriske 3 timene i VG2 pluss R1 når de er elever i VG3 i stedet. Dette vil vel ikke bli noe total styrking av matematikken for denne gruppen, så inntakskravene til videre studier er viktig. Så til hovedområdene i programfaget: Vi synes at hovedområdene er fint delt inn og at strukturen er bra. Geometrien i MAT R1 Begrepet dynamisk programvare hva menes med dette? I tillegg er det her fire kompetansemål som til sammen favner over mange småemner, mens et punkt alene er viet bevis for Pythagoras setning. Det hele virker litt tilfeldig. Valgfritt emne MAT R2 Det blir en utfordring å foreta valget for lærer/elev/lærebokforfattere. Hvilke ordninger tenker man seg i forbindelse med valgfritt område? Skal elevene velge følge tendensen med individuell og tilpasset opplæring, eller skal læreren velge på vegne av klassen? Emnene er store og komplekse slik at det vil være praktiskt vanskelig å gjennomføre undervisning i alle emner samtidig. Blir det da selvstudier med læreren som veileder? Hvis det er meningen at hele klassen skal ha det samme tilvalgsstoffet, synes vi det er best at de som lager læreplanen bestemmer hele pensumet. Hvis ordningen med valgfritt emne beholdes, er eksamensordningen med et oppgavealternativ etter hvilket valgfritt område som er valgt, positivt. 8

9 Grunnleggende ferdigheter. Læreplanen uttrykker de grunnleggende ferdighetene greit, og det ligger en utfordring i å kunne bruke digitale verktøy og læreplanen er her til dels konkret. Eksamensordningen Det er positivt med en todelt eksamensordning hvor ferdigheter med og uten hjelpemidler testes. Ordningen bør være en fortsettelse av innøvd eksamensform fra fellesfaget Vg1 og 2 og ungdomsskolen. Selv om hovedområdene er tilnærmet de samme i MAT R1 og MAT R2, vil det føre til praktiske problemer for noen ved at kun de elever som slutter med programfaget matematikk etter Vg2 kan trekkes ut til skriftlig sentralgitt eksamen eller lokalgitt muntlig eksamen. For elever som ombestemmer seg i løpet av våren/sommeren og ikke har meldt seg opp til eksamen i MAT R1, eller elever som avbryter MAT R2 i løpet av høsten, vil da stå uten karaktergrunnlag i det som er gjennomført. Det er derfor viktig at det er mulig å bli trukket ut til eksamen både etter MAT R1 og MAT R2 og at standpunktkarakter gis i hvert av kursene. Fagforum for realfag i Vestfold v/svein Terje Kvestad, Horten videregående skole 9

10 Uttalelse om forslag til læreplan i Informasjonsteknologi 1 og Informasjonsteknologi 2 ( ) I forslaget til nye læreplaner i Informasjonsteknologi for vg1 og vg2, er det kommet med emner som programmering, databasekonstruksjon, teknologi og multimedia. Dette anser vi som positivt. Vi betviler imidlertid at elevene som begynner på videregående skole har de basisferdighetene i bruk av datateknologi som læreplanene forutsetter. Slik læreplanen nå er utformet må det forutsettes at elevene får grunnleggende innføring i standard kontorprogrammer i grunnskolen. Vi er imidlertid litt tvilende om elevene når de kommer til videregående skole har de forutsetninger som fagplanen legger opp til IT-1 I IT-1 modulen er det lagt opp til at elevene skal kunne sette opp, installere, konfigurere og avinstallere maskinvare og programvare m.m. De skal lære relativt avansert programmering, lage multimedieapplikasjoner, grensesnitt, programmeringsspråk i applikasjonen m.m. Til slutt skal det i denne modulen være opplæring i produksjon og distribusjon av dynamiske nettsider m.m. At man skal kunne klare å gjennomføre alt dette i et 5-timers fag, virker helt urealistisk. Her må man kutte ut deler av faget eller lage et nytt 5-timers kurs i tillegg. IT-2 I denne modulen er det lagt vekt på design og utvikling av informasjonssystemer med databasekonstruksjon og publisering på nett. Innholdet i dette forslaget samsvarer bedre med tidsforbruket enn i 1-modulen. I emnet multimediapplikasjoner vil det bli store variasjoner fra skole til skole avhengig av hvilket utstyr og tekniske løsninger som er tilgjengelige. Formell vurdering. For at vi skal få en god og rettferdig vurdering må vi ha klare mål å vurdere etter. Eksamen i informasjonsteknologi bør være sentralt gitt slik at karakteren settes på likt grunnlag fra skole til skole da dette danner grunnlag for opptak til høyere utdanning. Fagforum realfag i Vestfold. v/aasmund Dalene, Sandefjord videregående skole 10

11 Uttalelse om forslag til læreplan i Biologi-1 og Biologi-2, datert Generelt om planens utforming: Det er lettere å drøfte planen både mellom lærere og med elever om de enkelte punktene er nummerert og underpunktene bokstavert. Vi mener lærestoffet som ligger i planen for biologi-1 er for vanskelig og abstrakt for de fleste elever som velger dette faget som programfag i vg1. Ett års modning vil bidra sterkt til at elevene kan ta til seg stoffet på en grundig og forståelsesfull måte. Samtidig vil vi uttrykke vår positive holdning til de nye læreplanene og understreke at de vil gjøre biologi i videregående skole spennende og dagsaktuell. Vi vil sterkt fraråde at elevene skal kunne velge programfaget i vg1 som en normalordning. Vårt råd er at fellesfag som geografi og samfunnsfag flyttes ned i vg1 og at programfagene i realfag først velges fra vg2 og videre i vg3. For begge planer gjelder generelt at de er lite spesifikke mht konkrete læringsmål. VI frykter at dette kan bidra til å svekke den faglige tyngden. Sikring av det praktiske arbeidet All erfaring tilsier at det må bestemmes et minimum av undervisningstid til det praktiske arbeidet. Hvis ikke taper faget i konkurransen om ressursene i skolen når fordelingene skal foregå lokalt på den enkelte skole. Vi foreslår at i begge kursa, skal minst 10 % av årstimetallet brukes til praktisk laboratoriearbeid. Dette må stå eksplisitt i læreplanene. Videre at i biologi-1 skal det brukes tilsvarende en dags undervisning til feltarbeid. I biologi 2 skal det være minst 3 dager til feltarbeid. Vi anser ikke dette for å være metodebinding. Det er tid til laboratoriearbeid vi vil ha bestemt. Innholdet av det praktiske arbeidet kan i hovedsak bestemmes av den enkelte lærer/gruppe. Vi synes det er flott at det i læreplanen er gitt rammer for praktisk arbeid med noen bestemte metoder. Dette vil gjøre det lettere å sikre innkjøp av utstyr og sikre at mottagerne av elever fra videregående skole veit hva de har vært igjennom. Om vurdering: Det er beskrevet vurdering to ganger. Det er ikke full sammenheng mellom dem. Den siste inneholder ikke mulig muntlig eksamen med praktisk innslag for privatister. Vi mener det for biologi-2 skal være både skriftlig og muntlig eksamen med praktisk innslag for privatistene. Det er nødvendig for å sikre at det praktiske arbeidet som er en del av fagets egenart blir ivaretatt også av privatistene. 11

12 Biologi-1 For å skape motivasjon og interesse burde man kanskje lagt mer vekt på emner som opptar elevene. Eksempler er anatomi, muskelfysiologi, ernæring og reproduksjon. Jeg tror dette er emner som i større grad treffer ungdom og mange velger biologi nettopp fordi de er interessert i hvordan kroppen fungerer. Når dette er sagt, synes vi at de nye punktene som er tatt inn i biologi-1 knytter de ulike emnene sammen på en ryddig måte. Den unge biologen Første prikkpunkt: Slik det er formulert her kreves undersøkelse av flere biotoper. Det bø vel være tilstrekkelig med en? Andre prikkpunkt: Hva menes med biologisk utstyr? Mener en her feltutstyr? Det bør vel stå: bruke egnet utstyr til innsamling.. Tredje prikkpunkt: Slik det er formulert her kan vi fort havne i skrivebordsbiologi. Bør vi ikke friste elevene til interesse for biologi gjennom praktisk arbeid? Punktet bør omformes til f. eks: Skrive rapporter fra eget laboratoriearbeid og feltundersøkelser. Det kan evt. tilføyes et fjerde punkt: Lese og vurdere noen biologiske tekster og forklare hvordan de er underbygget med vitenskapelige undersøkelser. Dette er likevel et emne som krever høy grad av modning hos eleven og vi vil foreslå at det evt. legges til biologi-2. Cellebiologi Første punkt: Det må presiseres hvor grundig en skal gå til verks. Ellers er det positivt at cellebiologi knyttes til biologi-1. Dette temaet er viktig for å forstå grunnlaget både for membrantransport og dermed mange essensielle sider ved fysiologiske prosesser. Utviklingsbiologi Første punkt: Her menes vel hos virveldyr? Da bør det presiseres! Andre punkt: Her må det presiseres hvilke ulike dyregrupper en mener. Tredje punkt:.undersøke planters tilpasning til ulike levemiljøer. Skal vi ut i felt? Skal vi undersøke ved å leite i litteratur? Vi kan vel umulig tro at elevene skal gjøre forsøk for å finne ut av dette? Da trenger vi år på heltid for å komme gjennom læreplanen. Her må det presiseres. Vi synes denne formuleringen kan erstatte: Gjøre rede for hvordan planter er tilpasset ulike levemiljøer som: vann, tørt klima, fuktig klima og tilpasninger til årstidsvariasjoner. Ellers frykter vi at selve forståelsen for viktige fysiologiske prosesser blir tonet ned til fordel for sammenliknende biologi. Planen er mer diffus med hensyn på for eksempel sansefysiologi. 12

13 Biologisk mangfold Første punkt er uhyre tungt formulert. Men innholdet er bra! Biologi-2 Energiomsetning i celler Første punkt: Bør endres til: forklare enzymers oppbygning og virkemåte, og hvordan aktiviteten til enzymer påvirkes av ulike forhold som temperatur, ph, konsentrasjon og inhibitorer. Andre punkt: Her må det presiseres. For eksempel: Forklare aerob og anaerob forbrenning av glukose. Kjenne prosessene i glykolysen, sitronsyresyklusen og prinsippet for dannelse av ATP i respirasjonskjeden. Gjøre rede for forskjellen i energiutbyttet i aerob og anaerob celleånding og hvilke organismegrupper som benytter seg av de ulike veiene for anaerob celleånding. Her må også inn et punkt om energibærere i cellene og spesielt om ATP s bygning og funksjon som energibærer i cellene. Genetikk Fjerde punkt: siste ledd i setningen endres:.., og gjøre rede for arvelige bidrag til sykdommer. Bioteknologi Første punkt: Hva menes med klassiske bioteknologiske metoder? Potetdyrking? Avleggere? Ølbrygging og vinlegging? Brødbakst? Fisk til raking eller graving? Speking? Det må presiseres. Tredje punkt: siste del må endres til: diskutere hvordan dette kan benyttes i industri, landbruk forskning og medisinsk behandling. Økologi Siste punkt: siste del får et tillegg:.., klimaendringer, bortfall av arter eller introduksjon av nye arter i et miljø kan påvirke strukturen. Den framtidige biologen Første punkt: Dette punktet må presiseres. I dagens læreplan har vi et punkt med en nokså lik formulering. Vi erfarer at det avstedkommer svært ulik praksis rundt omkring. Alt fra å bla i en begrensa objektsamling skolen eier til solide objektsamlinger laga av elevene. Vi ønsker en formulering som setter krav til at eleven skal samle inn, preparere systematisere og lage sin egen samling av et gitt antall norske viltlevende arter. Vi ser at mange elever har glede av dette arbeidet og at det leder mange av dem ut i naturen. Det er en vesentlig side ved faget biologi i videregående skole å la elevene få oppleve naturglede. Andre punkt: Hva forstås med alternative biotoper? Skal eleven undersøke flere biotoper? Vi synes det her bør stå:.undersøkelse av en biotop med hensyn på.. 13

14 Hele dette punktet kan kanskje flyttes til hovedområde økologi? Fagforum realfag i Vestfold. v/ Inger Therese Fjeld, Nøtterøy videregående skole 14

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1

Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1 Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1 Hvor enig er du påstandene under gjelder for kjemi 1? N = 72 Naturfag i vg1 gir ikke noe godt fundament å bygge videre på Elevene har for svake forkunnskaper

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA Greåker.vgs.no Fagvalg science STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA Fagtilbudet PROGRAMOMRÅDER Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi PROGRA MFAG Matematikk R2 Entreprenørskap og Bedriftsutvikling

Detaljer

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole - om programfag og fagvalg for elever på ST 1 Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3 på de studieforberedende

Detaljer

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) EKSAMEN 2015 Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) Hvilke fag? Skriftlig eksamen Matematikk Norsk Engelsk Muntlig

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen.

AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. AKTUELLE ØVELSER (PRAKTISK INNSLAG) Øvelser som kan være aktuelle som praktisk innslag ved muntlig-praktisk eksamen. Fag: NATURFAG Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en

Detaljer

Valg av programområde og programfag

Valg av programområde og programfag Valg av programområde og programfag Program for møtet Kl. 18.15-19.00: Felles orientering. Prosedyrer/regler for valg av programområde og fag Kl. 19.00-20.30: Informasjonstorg der alle programfag blir

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående

Detaljer

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Dette er deltidsstudier knyttet til Kompetanse for kvalitet en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. Formål Studiet skal bidra til å gi

Detaljer

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015 FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/201 Utdanningsprogram for studiespesialisering Innhold Side Frister fagvalg 2 Krav for å få vitnemål 3 Fag og standpunktkarakter på vitnemål etter vg1, vg2 og vg3 4 Eksamen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor alltid være med i eksamensoppgaven

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Foreløpig uttalelse fra Norsk fysikklærerforening til høringsutkast for ny læreplan i fysikk

Foreløpig uttalelse fra Norsk fysikklærerforening til høringsutkast for ny læreplan i fysikk Foreløpig uttalelse fra Norsk fysikklærerforening til høringsutkast for ny læreplan i fysikk Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets innhold og betydning i et samfunnsog individrettet

Detaljer

Aktuelle praktiske innslag (elevøvelser) under privatisteksamen i realfag

Aktuelle praktiske innslag (elevøvelser) under privatisteksamen i realfag Aktuelle praktiske innslag (elevøvelser) under privatisteksamen i realfag Fag: Offentlig fagkode Naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram NAT1001 1. Gjennomføre en undersøkelse der en indentifiserer

Detaljer

Fagkatalogen 2016-2017

Fagkatalogen 2016-2017 Fagkatalogen 2016-2017 Om programfag og fagvalg for elever på utdanningsprogram for studiespesialisering Verdal videregående skole 1 1 FORORD Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

EKSAMENSAVVIKLING VÅREN 2016 INNHOLD:

EKSAMENSAVVIKLING VÅREN 2016 INNHOLD: 1 EKSAMENSAVVIKLING VÅREN 2016 INNHOLD: sinformasjon skoleåret 2015/2016: 2 savvikling for klasse 1STA/B: 4 savvikling for klasse 2STA og 2STB: 5 savvikling for klasse 3ST: 6 savvikling for klasse 3PBY:

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Emne: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Naturfag 1 Kode: Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon MATEMATIKK R2: Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i rommet. Videre dreier det seg om koordinater, likninger og vektorer som brukes til å bestemme figurer og beregne

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 2: faginformasjon - programfag Faginformasjon I del 2 av fagvalginformasjonen finner du mer detaljerte opplysninger om de enkelte programfagene i de

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2 Hjelpemidler til fag med lokalt gitt muntlig, muntlig-praktisk eksamen, studieforberedende fellesfag og programfag realfag og språk, samfunn og økonomi Fagkode Fag Eksamensform og tid for privatister Tillatte

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST 2012. Læreplaner finner du på www.utdanningsdirektoratet.no

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST 2012. Læreplaner finner du på www.utdanningsdirektoratet.no Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST 2012 Læreplaner finner du på www.utdanningsdirektoratet.no ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns-

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E. Oslo VO Sinsen Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF Oslo VO Sinsen Ranveig E. Prøven Eksempel på RKV Top / Down Oslo VO Sinsen Rammene rundt

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag

Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag Utdanningsforbundet Østfold har sendt følgende gjennomgående læreplaner ut på høring: Engelsk Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer