Oppdrag: Oppdagelse Side 36

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG AUGUST Oppdrag: Oppdagelse Side 36

2 LEDER Naive NTNU INNHOLD Kjære nye student. Velkommen til Trondheim. Eller til Dragvoll, om det er der oppe du skal samle dine studiepoeng. Før sommeren bestemte nemlig NTNU-styret at det er der de allmennvitenskapelige studentene skal bli værende i uoverskuelig framtid. Forrige semesters store debatt handlet om man skulle ta en real rotrøsking, tenke stort og samle alle NTNUs studenter og 3500 ansatte på en sentrumsnær campus. De ansatte mente nei. Studentene og lokalpolitikere mente ja. Ja-folkets forventninger steg da det ble klart at rektor Torbjørn Digernes var på deres side. 1. mai, ni dager før endelig vedtak, la han fram sin innstilling. Rektor ønsket en samlokalisering av NTNU, forutsatt at staten ville bidra økonomisk. Optimismen økte ytterligere da sentrale medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen fristet med penger på bordet, og uttalte at et ja-vedtak kunne løfte søknaden om nytt bibliotek og læringssenter på NTNU ut av den store køen av byggeprosjekter. Dette var ment som en oppmuntring til ja-siden og tvilerne i NTNU-styret. Dessverre ble det en stor hvilepute for styret, og trolig spikeren i kista for en framtidig storcampus.da dagen for vedtaket med stor V endelig rant, hadde nemlig rektor plutselig ombestemt seg. I hans innstilling het det nå at risikoen for at staten ikke ville bidra, var for stor. Etter å ha brukt drøye 20 millioner på å utrede konsekvensene av en samlokalisering, la han fram anbefaling om en tocampusløsning, lik den vi har i dag. Vedtaket åpner imidlertid for å vurdere saken på nytt dersom Stortinget fremmer ønske om det, og i tillegg finansierer læringssenteret. Sju av elleve styremedlemmer hadde tro på denne løsningen, men det eneste styret gjorde var å avskrive sine egne sjanser til å få statlige midler. I denne utgaven av Under Dusken ser vi på hva som egentlig skjedde i forkant av det overraskende og skuffende vedtaket, og hva som eventuelt skjer videre. Under Dusken ønsker ikke å være en mørkemann, men å tro at et slikt vedtak skaper politisk begeistring og penger på bordet er i overkant naivt. Annikken Huitfeldt (Ap) og flertallet i KUF-komiteen ba NTNU om å være taktisk, og fatte et vedtak som utfordret stortingspolitikerne til å kjempe på lag med universitetet. Det er engang slik at man sjelden får noe uten at man ber om det. Derfor skal vi like å se den politikeren som bruker sin tid på stortinget eller i regjering på å kjempe for å gi 600 millioner kroner til et universitet som ikke selv vet om det ønsker dem. UD NYHET REPORTASJE 7 FLERE USERIØSE UTLEIERE 28 Samlokaliseringsprosessen Neste stopp: 8 LEIER UT BRANNFELLE 11 STUDENTPOLITIKK FENGER FÅ stortingssalen 12 LAV DØR, SMAL PORT 32 Portrettet: jens maseng 15 DU OG DU, NTNU 36 kjenn din studieby 24 NYTT LAND, FÅ MULIGHETER 40 høflighetsfraser? nei! KULTUR 48 ORDENES MAKT- YTRINGS- FRIHETSDEBATT PÅ TRAPPENE 47 HØSTEN PÅ DET RUNDE RØDE 51 NETTAVISENE FESTER GREPET 52 TANKESMIER INNTAR NORGE 57 PRESSENS ROLLE I KRIG 58 ELEKTRONISK POESI 60 ANMELDELSER

3 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, Tlf.: GJENGSJEF Therese Marie Tande, Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve L. Haugen, Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson INTERNASJONALT ANSVARLIG Gøril Furu ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen Provoserende passivitet KOMMENTAR Sivert Frøseth Rossing Nyhetsjournalist NTNU uttaler seg ikke om internasjonale politiske saker. Studentorganisasjoner er også tause. Vil vi ha det sånn? Daværende rektor Eivind Hiis Hauge fikk i 2003 spørsmål om NTNUs syn på krigen i Irak, og uttalte at det ble håpløst hvis NTNU skulle ta stilling til alle de ulike sakene media tar opp. Hauge støttet seg på et vedtak som ble gjort i styret ved NTNU om å føre ei slik linje. Studenttinget i Trondheim (STi) og Norsk Studentunion (NSU) uttalte også at dette ikke var deres bord. De ville ikke ta et standpunkt på vegne av studentene de representerte, med mindre studenter var direkte berørt i konflikten. Denne gang er det ikke Irak, men Israel som er sentrum for konflikt. Lite har likevel endret seg. Som student er jeg interessert i at de som representerer meg lokalt og nasjonalt skal ta standpunkt i de spørsmål jeg er interessert i. Ja, dette gjelder utbygging av studentboliger, men det gjelder også bombing av libanesiske byer. En organisasjon med over studenter i ryggen har makt. Bruk den! Gå til landets aviser og fordøm bombing fra begge sider, og signer med de respektive navn. Dere bør faktisk være de første vi hører fra. NTNU kalles «Det skapende universitet». Både studenter og ansatte sitter inne med betraktelig kunnskap og god vurderingsevne. Selvfølgelig vil det bety noe hvis NTNU engasjerer seg offisielt. Fortell resten av Norge, og kanskje også resten av verden, hva NTNU mener, og folk vil lytte. Det er uforståelig hvordan man kan påstå at det er «håpløst» å ta standpunkt. Hvis man sitter i en slik posisjon at man kan påvirke, hvorfor holde seg passiv? Vår framtid som nasjon begrenser seg ikke til begivenhetene i området fra et svaberg i sør til et eller annet isflak i nord. Ringvirkningene fra konflikter som den i Midtøsten når faktisk vår lille utkant. Alt som kan gjøres, må gjøres, det er vår plikt. Vi må derfor benytte de kanaler vi har til rådighet. Denne muligheten har ulike aktører innen akademia, om de heter NTNU, STi, NSU eller Under Dusken. Universitetsavisa skrev en artikkel om NTNUs bortgjemte palestinasamarbeid. Der kunne man lese at engasjementet i støtteorganisasjonen for utdanning i Palestina ikke akkurat har båret frukter så langt, og Internasjonal seksjon etterlyser høyere prioritering. Også her virker altså akademia tafatt i sin innsats på den internasjonale arena. Hvis NTNU virkelig har ambisjoner om å hevde seg på ulike universitetsrangeringer, hadde det vært en god ide å gjøre seg kjent internasjonalt. Kanskje kunne både kompetansemessig drahjelp i for eksempel Midtøsten, og klare standpunkt i innviklede politiske problemer satt universitetet på kartet. Nei, man løser selvfølgelig ikke alle konflikter i Midtøsten ved at NSU offisielt sier at Israel bør trekke seg tilbake fra okkuperte områder. Hizbollah vil ikke stoppe rakettutskytninger mot israelske byer bare fordi Torbjørn Digernes sender et brev til Jens Stoltenberg. Men man skaper press. Oppskriften er faktisk enkel: Legg press på regjeringa, skriv det nevnte brevet, og ha en offisiell mening. Vi er for viktige til å være passive.ud JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders S. Rydningen, Andreas Runesson, Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Eva-Therese Grøttum, Gøril Furu, Hans Henrik Moe, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sivert Frøseth Rossing, Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen ILLUSTRATØRER Ole Chr. Gulbrandsen, Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Einar Hallgren (n), Silje Grytli Tveten (n), Nina Bull Eide (r), Per Arne Svarstad (k), Anna-Inga Haugtrø, Cathrine Virik Olsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide, DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Daniel Flathagen, Christian Skare Stendal OMSLAGSFOTO Therese Marie Tande TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

4 NYHETER Sintef utvikler førerløse transportmidler EU-prosjektet CityMobil skal iverksette etterlengtede tiltak mot trafikkproblemer som opphopning av trafikk og forurensning. Mer effektiv transport og rasjonell bruk av motorisert trafikk er blant visjonene, som skal nås ved bruk av helautomatiske, førerløse kjøretøy. Når prosjektet avsluttes skal Heathrow flyplass i London, et utstillingssenter i Roma og den spanske byen Castellón kunne demonstrere ulike automatiske transportløsninger. CityMobil består av fem delprosjekter, og SINTEF skal som eneste nordiske partner arbeide innenfor to av disse. Ulike betalingssystemer og regelverk med hensyn til sikkerhet er blant oppgavene. I tillegg skal Trondheim delta i en referansegruppe sammen med 14 andre europeiske byer som skal teste ut ulike løsninger i prosjektet. NTNU holder prestisjekonferanse Studentorganisasjonen Start NTNU blir vertskap for den internasjonale forretningsplankonferansen Global Startup Workshop. I konkurransen om å holde arrangementet har Trondheim seiret over byer som Stockholm, Bombay og Madrid. Konferansen har sitt utspring fra prestisjeuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston, som selv holder konferansen og verdenssuksessen MIT $ 100 K. Her kan unge studenter vinne dollar. En stolt rektor Torbjørn Digernes sier til adressa. no at NTNU kan garantere for de 1,3 millionene konferansen kommer til å koste. Det er studentenes fortjeneste at NTNU nå får en internasjonal scene vi skal vise oss frem på, sier han. Konferansen går av stabelen på SAS Royal Garden og NTNU fra 26. til 28. mars neste år. Gaupe under lupen Forskere ved Høgskolen i Nord-Trøndelag ww(hint) og rovdyrforvaltningsmiljøet hos Fylkesmannen har skrevet en utredning som beskriver adferden til gaupebestanden i Nord-Trøndelag. Det skriver forskning.no. Rapporten er blant annet basert på et prosjekt i Namdalen fra , hvor 15 merkede gaupers liv og levnet ble fulgt med argusøyne. Gaupebestanden svinger med årene, noe som er en utfordring for forvaltningen av stammen. Forskningsdataene fra HiNT skal derfor benyttes i arbeidet med å få en mer helhetlig oversikt over bestanden. Interessen for rovdyrene er stor i Nord-Trøndelag, så rapporten skal nå gi alle jakt- og naturinteresserte innsikt i gaupenes liv. Vil ha bukt med snylterne Fra neste sommer av kan NTNU frata deg studieretten dersom du ikke møter til noen eksamener i løpet av det kommende studieåret. STUDIER tekst: Hans Henrik Moe hanshenr@underdusken.no Studenter som ikke produserer noen studiepoeng i løpet av et studieår, vil etter de nye reglene miste studieretten. Det nye regelverket trer i kraft i høst og vil få konsekvenser allerede neste sommer. Hensikten med de nye reglene er å få bukt med de Jobber for brukbar økonomi Halvparten av norske studenter jobber ved siden av studiet fordi studiestøtten ikke strekker til. Det viser levekårsundersøkelsen for studenter STUDIEFINANSIERING tekst: Eline Buvarp Aardal elinebuv@underdusken.no 74 prosent av studentene med arbeid jobbet i helgene, mens 59 prosent jobbet kvelds- eller nattetid på hverdager. 62 prosent jobbet med varierende arbeidstid, hvor arbeidstiden varierer mellom dag-, kvelds- eller nattarbeid fra uke til uke. Vil bli tatt på alvor Leder for NSU, Jens Maseng, er ikke overrasket over tallene fra undersøkelsen. I en pressemelding sier han studentene som melder seg opp til studier utelukkende for å få nyte godt av de mange studentrabattordningene som finnes, sier studiedirektør Hilde Skeie. Ifølge Skeie ville så mange som 20 prosent av førstegangsstudentene ved NTNU mistet studieretten i 2005 dersom regelverket hadde vært på plass høsten I tillegg vil det i studieprogram som er inndelt i årskull bli krav om at studenter som står igjen med mer enn 22, 5 studiepoeng fra de to foregående årskullene mister retten til å gå videre i neste kull. Gjennomsnittlig produserte en student ved NTNU 40,8 studiepong i Til sammenligning ble det ved Universitetet i Oslo i gjennomsnitt produsert 36,3 studiepoeng, og ved Universitetet i Bergen 39,8 det samme året.ud at kunnskapsminister Djupedal må ta konsekvensene av at halvparten av norske studenter må bruke tid på arbeid fordi studiestøtten er for lav. Vi forventer at politikerne tar studentene på alvor, og tilrettelegger for heltidsstudenten i Statsbudsjettet for 2007, og ikke lar det bli med regjeringserklæringer, sier Maseng. Studenters økonomi skal styrkes Det er ingenting som indikerer noe annet enn at regjeringsløftene skal bli innfridd. Studentenes økonomi skal styrkes, sier seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Karin Steenstrup. Det vi imidlertid skal huske er at dette er det første selvstendige budsjettet i regi av den rød-grønne regjeringen. Det er noen løfter som tar lengre tid å innfri enn andre. Om dette er noe studentene vil bli rammet av vil vise seg, Steenstrup kommer ikke med noen budsjettlekkasje: Alle spørsmål vil bli besvart i budsjettutkastet 6. oktober. UD

5 NTNU-studenter på pallen Verdens største teknologikonkurranse for studenter, Imagine Cup, gikk nylig av stabelen i den indiske byen Agra. Jan-Kristian Markiewicz, Hans Olav Norheim, Jonas Follesø og Gøran Hansen, alle studenter ved NTNU, tok opp kampen med hele studenter og endte på en suveren tredjeplass. De fire NTNU-studentene fikk prisen for programmet MediWatch. Ved hjelp av mobilteknologi avleser og analyserer programmet målinger fra medisinske sensorer. Nyvinningen skal hjelpe diabetikere med å varsle når blodsukkeret er for lavt. Vi er utrolig glade for tredjeplassen. Jeg tror ikke folk i Norge er klar over hvor stor denne konkurransen er, sier Markiewicz til adressa.no Guttene vant dollar og en reise til England hvor de vil få hjelp fra konkurransearrangør Microsoft og British Telecom til å videreutvikle innovasjonsideen sin. UD FOR 75 ÅR SIDEN Muzak fra minareten En biologisk utvikling på en linje kan i visse epoker, ja i årtier, være retrograd, tross tilsynelatende fremskritt, uten at nogen merker det. I denne tanke ligger en god del av forklaringen på det merkelige fenomen at på tross av mine advarsler, optagelsen av kvinnelige studenter på arkitektlinjen vokser efter en lineær kurve, idet der ifjor blev optatt en, iår to, og at der efter mine undersøkelser på sannsynlighetsregningens område, til næste år vil bli optatt tre (...) beviset for at samtlige studenter optatt ved arkitektlinjen i 1941 vil være kvinnelige, hvilket igjen vil bevirke en fortsatt synken i fødselsoverskuddet. Jon Smør. Overnatter: Daniela Schneebeli og Brida Schaufelberger valgte TIRC på grunn av gunstige priser. Sommerkollektiv for interrailere Studentersamfundet i Trondheim omgjøres til interailsenter om sommeren, og har hatt gode besøkstall i forhold til ifjor sommer. INTERRAIL tekst OG FOTO: Stina Åshildsdatter Grolid stinaag@underdusken.no Siden 1992 har Studentersamfundet vært Trondheim Interrail Center (TIRC) om sommeren. For litt over hundrelappen kan togreisende med store sekker bytte ut sikling på medreisendes skuldre med en køyeseng blandt likesinnede og lovnad om ferskt hjemmebakt brød til frokost. Det er i år elleve studenter som jobber på TIRC, alle med tilknytning til Studentersamfundet. Ros-Mari Gaundal, sjef for TIRC, forteller at de får betalt, men at det ikke er snakk om de helt store summene. Betalinga vi får er mer for å overleve husleie og slik, det er ikke for å bli rike, sier Gaundal. Økning TIRC-sjefen forteller at det røde runde interrailsenteret har hatt en økning i overnattende fra årene før. Kapasiteten er på over hundre senger om natta, omlag femti av disse fylles hver natt. Det er en god del mer enn i fjor, sier Gaundal, og legger til at dersom det skulle komme flere enn de 114 plassene, er det ikke noe problem å fikse flere madrasser i de store lokalene. Billig De sveitsiske venninnene Daniela Schneebeli og Brida Schaufelberger spiller kort på kafeen Edgar. De er akkurat ferdige med videregående og har reist én og en halv uke på interrail i Norden. De kom med nattoget denne morgenen, og planlegger å sove hos TIRC i natt. Vi valgte TIRC fordi det er billig, og så er det inkludert frokost, forklarer Schneebeli. Og så er det internettilgang, legger reisevenninnen Schaufelberger til.ud 25 ÅR SIDEN Nøytronbomben - et forhandlingsvåpen Nøytronbomben er et taktisk atomvåpen som er konstruert for å bekjempe russiske tanks på framrykning i Europa. Bomben ble lansert under president Carter, som måtte skrinlegge planene etter kraftig motstand i Vest-Europa. Reagan lovte allerede under valgkampen at han ville gi grønt lys for produksjon av nøytronbomben. Det var derfor ingen overraskelse at han 6. august, årsdagen for Hiroshima-bomben, ga endelig klarsignal for å produsere stridshoder med nøytronladninger. 10 ÅR SIDEN Arkitektur og Feminismus I serien «Ting som kan forandre ditt liv» er vi i dag kommet frem til Mosque Azan Alarm Clock. Klokken er utført i hundre prosent plast, og leveres med gulllforgyldte kupler og minareter med innebygde høytalere og rødt blinkende lys. Melodien er en medley over temaet «Gud er stor», og gjør seg best med gode batterier. 5

6

7 NYHETER Stadig flere hushaier: Én av fem har ulovlig kontrakt Forbrukerrådet mottar hvert år 6000 henvendelser angående boligutleie. Hver femte utleier opererer uten gyldige kontrakter, og i Trondheim går Jushjelpa mot et rekordår i antall leiesaker. LEIEMARKEDET TEKST: Ellen Synnøve Viseth viseth@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN En rapport fra det statlige sosialforskningsinstituttet NOVA, viser at så mange som to av ti leietakere ikke har leiekontrakt, eller har en kontrakt som er i utakt med loven. Hos Jushjelpa i Midt-Norge har antallet leiesaker steget drastisk fra i fjor til i år. Mens Jushjelpa de siste årene har behandlet cirka 280 saker i året, har de allerede mottatt 210 saker så langt i år ser ut til å bli et rekord-år. Mai og juni er travle måneder. Mange får problemer når de skal si opp et leieforhold og ha tilbake depositumspengene sine. Det kommer også en travel periode utpå høsten, når studentene oppdager at alt ikke er som det burde være i det nye leieforholdet, sier Aina Kregnes hos Jushjelpa i Midt-Norge. Gjør alt for penger Av og til er det som når kalvene slipper ut av fjøset. Studentene Som trondheimsstudent er jus-studentene på Jushjelpa eneste redning dersom du får problemer med leieforholdet ditt. Samskipnaden har ingen juridisk lovgivningstjeneste, og leieboerforeningen eksisterer ikke lenger. Få har råd til advokater, så vi blir vel eneste alternativ, sier daglig leder i Jushjelpa, Kathrine Blix Olsen. Dette er litt idealistisk arbeid, vi har bare 60 prosent lønn. Det er viktig at de som jobber her er interessert i å hjelpe andre studenter, forklarer hun. I Bergen har Leieboerforeningen godt samarbeid med studentorganisasjonene. Det skal i tillegg etableres en jushjelp stormer ut på boligmarkedet, og først etter noen måneder tenker man på brannstiger og muggsopp, sier Stig Høisæther, leder i Bergen leieboerforening. Både Jushjelpa, leieboerforeningene og Forbrukerrådet har travle tider nå ved semesterstart, og de oppfordrer alle leietakere til å sette seg godt inn i husleieloven. Huseierne tjener godt på å leie ut til studenter og elever, og mange gjør alt for penger. Folk leier ut kjellere, loftsrom og rom uten vinduer. Én vi var borti leide ut en sykkelbod som hybel, og noen steder kan man dyrke poteter på veggen. Muggproblemer skjules ved å vaske veggene med klorin før visning. Bruk alle sanser når du er på visning. Kjenn på veggene om de er fuktige, og lukt nøye. En hovedregel er å ikke leie sokkel eller kjellerleilighet, advarer Høisæther. Kontrakten kan overstyre loven Forbrukerrådet mottar årlig 6000 henvendelser fra folk som har problemer med leieforholdet sitt. To tredeler av dem kommer fra leietakere. Magne Berntsen i Forbrukerrådet sier det i hovedsak er tre typer saker som går igjen hos dem. Prolemene dreier seg om depositum, oppsigelsesregler og skader og mangler på leiligheten. Husleieloven gjelder selv om man ikke har kontrakt, men på noen områder overstyrer kontrakten loven, så vær forsiktig med hva du skriver under på, sier Berntsen. UD Mangler leieboerforening som skal hjelpe leietakere med husleierett i forliksrådet. Sammen med NSU Bergen har vi opprettet en gruppe som går på visning for de studentene som ikke kommer seg til byen før skolestart. Mange leier dessverre usett, sier Stig Høisæther, leder i Bergen leieboerforening. Vi har også redusert medlemsavgift for studenter. Om flere i et kollektiv melder seg inn, har vi priser ned til 100 kroner pr år. Vi håper de får etablert foreninger i Trondheim også, men i mellomtiden kan trondheimsstudentene gjerne bli medlemmer i Bergen. Vi hjelper så gjerne, sier Høisæther. UD NY LEIETAKER: Marte Svare hjelper Sigbjørn Lund Olsen å flytte inn på ny hybel. Jeg har standardkontrakt med tre måneders oppsigelsestid, så alt skal være i orden, forsikrer Lund Olsen. FAKTA FOR DEG SOM SKAL LEIE: Lei aldri usett. Du har undersøkelsesplikt. Finner du mangler, skal disse påpekes i kontrakten. Inngår du en avtale uten å bemerke feil og mangler som du kjente til, anses du å ha akseptert disse. Depositum skal settes på sperret konto. Når leieforholdet er over, kan du kreve rentene. Vær obs på oppsigelsestiden. Er avtaleforholdet signert for en bestemt periode, må du selv sikre deg at du har oppsigelsesadgang. Gjør du ikke dette, kan utleier kreve erstatning om man flytter ut før tiden. Les kontrakten nøye og undersøk hvilket vedlikeholdsansvar du tar på deg. Når du flytter inn bør du dokumentere boligens tilstand. Lag en tilstandsrapport og ta bilder som viser alle feil og mangler. Send til huseier og behold en kopi selv. Dersom det foreligger en mangel, kan du kreve at den blir rettet, holde tilbake husleie, kreve prisavslag eller kreve erstatning for ditt økonomiske tap. Er mangelen vesentlig, kan du heve avtalen og flytte ut umiddelbart. Kommuniser skriftlig med huseier og ta vare på korrespondansen. Kilde: Leieboerforeningen og Jushjelpa Depositumshjelp Som første kommune i Norge har Trondheim gått inn for en ordning som skal hjelpe privatpersoner med å betale depostium. Ola Lenes, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, håper tiltaket vil komme studentene til gode. Det kan tenkes at noen huseiere bruker høye depositum for å sikre seg leietakere fra rette sosiale sjikt. Om man som student betaler leie på 4000 kroner i måneden, kan huseieren i prinsippet kreve kroner i depositum. Slike summer er det selvfølgelig vanskelig å oppdrive for en vanlig student, derfor har kommunen opprettet denne ordningen, forklarer Lenes. Ordningen trer ikke i kraft før ved juletider, men vil etter all sannsynlighet bli en videreføring av startlånsordningen, som per i dag fungerer som et lån med 7

8 NYHETER august 2006 Leier ut forbudte loftsrom Etter to år med boforbud og kroner i dagmulkt leier huseier Torstein Tran fortsatt ut brannfellen på Møllenberg til uvitende studenter. LEIEMARKEDET tekst: Ellen Synnøve Viseth viseth@underdusken.no FOTO:MAGNUS B. WILLUMSEN Etter henvendelse fra bekymrede foreldre foretok Trondheim brann- og redningstjeneste i april 2004 en befaring i hybelhuset Kirkegata 18a og b. Det viste seg også at kjelleren i forgården var ombygd uten tillatelse fra kommunen. I tillegg manglet husene rømningsveier og brannsikre vegger og dører. Forholdene ble ansett som så graverende at det ble lagt ned et umiddelbart muntlig forbud om bruk av tredjeetasje og kjeller. Fortsatt forbudte leietakere Ett år etter får brann- og redningstjenesten en bekymringsmelding fra en beboer. Og da de tok turen tilbake fant de til sin forbauselse ut at det fortsatt bodde studenter på det brannfarlige loftet. Kommunen gir da et forhåndsvarsel om dagmulkt hvis utbedringer ikke blir gjort umiddelbart. En tid senere får kommunen dokumentasjon på at sikringsarbeidet er i gang, men da de undersøker huset på nytt, finner de store avvik mellom «dokumentasjonen» og de egentlige forholdene. Dagmulkten ble ilagt 20. desember 2005, og løp fram til 15. juni i år. Ny dokumentasjon fra huseier har gjort at dagbøtene er foreløpig stoppet, opplyser Hilde Sivertsen i Trondheim brann og redningstjeneste. De mener at manglene medfører en uakseptabel personrisiko og at det er overhengende fare for tap av liv ved brann. Nekter å betale Dette stemmer ikke, mener huseier Torstein Tran. Selskapet Siv.ing Tran Eiendom & byggteknikk har gjennom sin advokat satt fram krav om at mulkten frafalles. Tran hevder det har skjedd en saksbehandlingsfeil hos kommunen, og at det hele handler om godkjenning av dokumentasjon. Brannvesenet vil ikke godta tegningene Brannteknisk Consult AS har sendt dem. Dette er et selskap med autorisasjonen i orden, og vi må bare stole på dem. Vi vil ikke kaste ut studentene som bor hos oss bare på grunn av uenighet om noen dokumenter, sier Børje Myrvold i Siv.ing Tran Eiendom & byggteknikk. I dokumentet fra Trans advokat heter det at svarfristene ikke er overholdt på grunn av innbrudd på hans kontor. Tran krever også at kommunen tar hensyn til de regler som gjaldt på tidspunktet huset ble bygget, altså i 1904, og forlanger at mulkten på tilsammen kroner frafalles. Trans klage ble i mars avvist av formannskapet, men han vil nå bringe saken inn for Fylkesmannen. UD USIKRET: I 2004 la brannvesenet ned boforbud etter Visste ikke om boforbudet UVITENDE: Nina Volstad og venninnene har bodd i loftsleiligheten i Kirkegata siden 2004; like lenge som det har vært boforbud i etasjen. (Foto: Stig H. Sivertsen) Dette visste vi ingenting om! Vi ante ikke at det var så ille, sier Nina Volstad. Hun og venninnene bor fortsatt i loftsleiligheten der det har vært boforbud siden De tre jentene har bodd på loftet i Kirkegata 18a siden Hverken Volsund eller venninnene hun deler leiligheten med har hørt om noe boforbud. Alle er like overrasket. Vi har jo skjønt at ting ikke er som de skal, men ingen av oss ante at det var så ille. Vi har reagert på manglende rømningsveier og har sagt fra til huseier flere ganger, men ingenting har skjedd, forteller Volstad. Jentene har tidligere bodd på Singsaker Studenthjem, der det er stort fokus på brannsikkerhet. De har derfor vært svært påpasselige mens de har bodd i det gamle trehuset i Kirkegata. Sover på nåler Vi vet hvor farlig det er med brann i gammel trehusbebyggelse, og når vi ikke har rømningsveier blir vi veldig på vakt. Noen av naboene våre i huset utløser brannalarmen veldig ofte, og vi evakuerer hele huset hver gang. Vi sover lett om natta, og er veldig påpasselige med bruk av flammer innendørs. Vi fikset også brannslukkingsapparatet som ingen hadde gjort noe med på 15 år. Er det lagt ned boforbud, skal leieboerne flytte. At boligen er i så dårlig stand er å betrakte som et kontraktsbrudd, og studentene kan avvikle leieforholdet umiddelbart uansett oppsigelsestid. Får leietakerne noen ekstrautgifter på grunn av dette, kan de kreve erstatning fra huseier, opplyser advokat i Leieboerforeningen, Lars Aasen. Flytter ikke Likevel håper jentene at de slipper å flytte. Det er vårt siste år i byen, og jeg vil ikke bruke det på flytting. Det viktigste er at forholdene blir utbedret. Vi har tatt kontakt med en advokat, og vil definitivt følge opp denne saken, sier Volstad. Børje Myrvold i Siv.ing Tran Eiendom & byggteknikk forsikrer om at jentene ikke skal settes på gata. Vi vil ikke hive ut noen. Vi leier selvfølgelig ikke ut om det er fare for liv, da får vi finne noe annet til dem. Dette handler om uenigheter mellom oss og brannvesenet, og det skal ikke studentene lide for. UD

9 NYHETER en aksjon mot hybelhuset. To år etter bor det fortsatt studenter på det forbudte loftet. FAKTA Hva må sjekkes før du flytter inn? At det er minst én røykvarsler i hver etasje. At det er vinduer eller dører tilrettelagt for rømning i hver etasje. At det finnes brannslukningsutstyr som kan brukes i alle rom. Åpen ild som peis, stearinlys, telys, sigarettglo. Feil på, eller feil bruk av, elektriske artikler som vaskemaskiner, radio, tv, ledninger, tørketromler og småartikler. Brannaksjon mot studentene Trondheim brann- og redningstjeneste varsler at det vil bli gjennomført aksjoner spesielt rettet mot studentboliger når studentene igjen inntar byen til høsten. I tillegg til å sjekke brannsikkerheten, vil de også gjennomføre endel informasjonsarbeid rettet mot studenter. Mange er nemlig ikke klar over hvilke plikter man har som leietaker. Studentene må selv sjekke at det finnes røykvarslere og brannslokningsutstyr i boligen. Om det er mangler, har man plikt til å varsle fra. I tillegg må man som leietaker til en hver tid sørge for fritt leide til rømmningsveier og slukkningsutstyr, opplyser Sigbjørn Lyngdal i Trondheim brann- og redningstjeneste. UD Trondheim brenner Bare i 2002 opplevde byen 750 branner og ulykker som krevde utrykning. Av disse var det to storbranner i sentrum. Ved brannen i Nordre gate fant brannvesenet mange ulovlige hybler på branntomten. Kommunen gjennomførte derfor en kartlegging av ulovlige hybler. Likevel ble det senest for halvannen måned siden funnet ulovlige beboere i en av kommunens egne leiegårder da Vollabakken 24 brant. 2002: 15. juli ble Vækteren Bistro i Trondheim totalskadet av brann. 2002: 8. desember brøt det ut brann i ei frityrgryte i restauranten News i Nordre gate i Trondheim. Et helt kvartal i Midtbyen ble ødelagt. 2003: 21. februar brenner Olav Tryggvassonsgate 12 ned til grunnen. 2004: Natt til fredag 30. juli ble Søndre gate 7 og 9 ble totalskadet i brann. 2004: 15 personer ble evakuert etter et branntilløp i en tregård i Olav Tryggvasons gate 23, like etter klokka 05 torsdag 12. august : Brann i Prinsens gate 34 avverget natt til søndag 29. august. Brannvesenet uttalte at leiligheten var en brannfelle hvor to av hyblene manglet annen rømningsvei enn den som gikk rett gjennom det overtente fellesarealet. Sannsynligvis skyldtes det bare flaks og tidlig varsling at liv ikke gikk tapt. Det er all grunn til å tro at det finnes mange slike brannfeller rundt omkring i byen. 2006: 21. april brant Søndre gate 24 ned. Brannen startet i et solstudio. Chesterfield hotell fikk store røyk- og vannskader 2006: 4. juli måtte to personer sendes til sykehus etter at det brøt ut brann i trehusbebyggelsen øverst i Vollabakken ved Studentersamfundet. Også her fant brannvesenet ulovlige beboere på loftet. 2006: 13. august måtte 20 beboere evakueres fra Innherredsveien 50 da det brøt ut brann i et tv-apparat.

10

11 NYHETER SER LØSNINGEN: Velferdstingsleder Eirik Sandaas tror større fokus på uenighetene innad i studentpolitikermiljøet kan føre til økt interesse for feltet. Studentpolitikk er kjedelig Svært få bryr seg om hva studentpolitikerne foretar seg, og interessen er synkende. Nå må studentpolitikerne tørre å vise hvor de er uenige, mener leder av Velferdstinget, Eirik Sandaas. STUDENTPOLITIKK tekst: Hans Henrik Moe hanshenr@underdusken.no Foto: Magnus B. Willumsen Konklusjonen kan man trekke fra en undersøkelse om studenters levekår, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen ble det blant annet målt hvor interessert dagens studenter er i studentpolitikk. I 1998 svarte 19 prosent av universitets- og høyskolestudentene at de overhodet ikke var interessert. I 2005 hadde denne gruppen økt til 30 prosent. Blant den totale studentmassen var 51 prosent lite interessert i studentpolitikk i prosent sa seg ganske inter- essert, mens bare 3 prosent var meget interessert. Vis uenigheten Eirik Sandaas er i gang med sitt andre år som studentpolitker på heltid. Etter et år som nestleder i Velferdstinget, ble han rundt juletider valg inn som leder. Selv beskriver han seg som bare middels interessert i studentpolitikk. Det er veldig viktig å få fram resultatene av det arbeidet man gjør, men vi kan bli litt for opptatt av å framstå som pragmatiske og samarbeidsvillige, sier han. Sandaas mener at større fokus på prosessen som fører fram til avgjørelsene og uenigheten innad i studentpolitikermiljøet kan bidra til å gjøre studentpolitikk mer spennende, og trekker fram samlokaliseringsdebatten som et eksempel. Selv om en samlokalisering ikke ville fått direkte følger for mange av dagens studenter, var det flere som svarte på spørreundersøkelsen om prosjektet enn som avla stemme forrigestudenttingsvalg. Mangelfull mediedekning Sandaas får støtte fra lederen av Studenttinget ved NTNU (STi), Harris Utne. Han mener at studentpolitikerne får større gjennomslagskraft når de står FAKTA Deltakelse på studentpolitiske møter: Hver gang Av og til En sjelden gang/aldri 2% 4% 93% StuDENTERS interesse for studentpolitikk: samlet, men vil også gjerne se mer offentlig debatt før avgjørelser tas. Begge er enige om at studentmediene må ta sin del av skylden. Mange viktige saker går studentmediene hus forbi, mener STi-lederen. Både han og Sandaas påpeker viktigheten av at studentmediene plukker opp saker som er under utvikling, og ikke bare rapporterer når vedtakene allerede er fattet. På den måten vil flere få en mulighet til å engasjere seg i studentpolitikken og påvirke resultatene.ud Meget interessert Ganske interessert Lite/overhodet ikke interessert 3% 16% 81% 11

12 NYHETER august 2006 Færre og flittigere Adgangsbegrensning ved alle fag ved NTNU har skrudd opp poenggrensen i fag som historie og språk fra 0 til rundt 50 poeng. ADGANGSBEGRENSNING TEKST: Stina Åshildsdatter Grolid stinaag@underdusken.no ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER I januar 2006 vedtok NTNU på et styremøte å adgangsbegrense alle studier ved NTNU fra høsten Begrunnelser for denne avgjørelsen var kutt i bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet. Dette førte til at alle de åpne studiene ved NTNU ble lukket. Særlig berørte vedtaket Dragvoll, hvor det i fjor bare var litt over ti lukkede fag. Det er nå satt et tak for hvor mange som kan studere hvert emne. Dermed prioriteres de med høyest karakterer. Når det er mange om beinet, slik som i en del av årsstudiene, blir det svært høye poenggrenser. Eksempler på dette er årsstudium som FAKTA FRA ÅPENT TIL EKSKLUDERENDE Studier som i 2005 var åpne, uten poenggrense og som i 2006 har fått høye poenggrenser Engelsk årsstudium 50,2 Europakunnskap med fransk 52,9 Fransk årsstudium 54,9 Historie årsstudium 49,5 Informatikk årsstudium 47,5 KRL 50,3 Kunsthistorie årsstudium 49,5 Nordisk årsstudium 46,6 Tysk årsstudium 58,0 Tallene er hentet fra Hovedopptaket 2005 og Hovedopptaket 2006, før var åpne, som nå har rundt eller godt over 50 studiepoeng i gjennomsnitt. Studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU er fornøyd med opptaket. Årets opptak har vært kjempebra. Vi har fått mange gode studenter og høye snitt. Dessuten har vi fått mange flere jenter ved NTNU. Skivebom i historie Kontorsjef Kristen Mo ved institutt for historie og klassiske fag sier at han for så vidt ikke har noe imot adgangsbegrensning, siden det er knyttet opp til midler. Adgangsbegrensning er fornuftig i statens øyne, der de styrer utdanningspolitikken mot de utdanningsområdene som det trengs folk, sier Mo. Men på årsstudium i historie har det vært en skivebom. Der er det FAKTA DE TI STUDIENE MED HØYEST OPPTAKSKRAV VED NTNU HØSTEN ,0 Medisin 65,6 Spansk årsstudium 65,5 Nanoteknologi 63,7 Arkitekt 63,3 Industriell økonomi 63,3 Master i rådgivning 62,8 Industriell design 59,3 Medieproduksjon 58,0 Tysk årsstudium 55,6 Fysikk og matematikk Tallene er hentet fra hovedopptaket 2006, stor forskjell mellom antall søkere og studieplasser, og antall studieplasser i andre program har blitt satt altfor høyt, avslutter han. Språkfag misvisende snitt Spansk har vært et populært fag, og har vært adgangsbegrenset fra begynnelsen. I år fikk faget det nest høyeste snittet ved NTNU, etter medisin. Årsstudium i fransk og tysk er tildelt 10 studieplasser hver etter adgangsbegrensingen. Dette har resultert i kjempehøye snitt. Arne Halvorsen, som er instituttleder ved institutt for moderne fremmedspråk, avviser imidlertid at språkfag som tysk og fransk har høyt snitt på høyere nivå. Bachelornivået er ikke så verst, men på masternivå står det dårlig til med tysk og fransk. Det er sørgelig søknad på våre studier på masternivå, sier Halvorsen. Hva synes dere om adgangsbegrensning på instituttet? For oss er adgangsbegrensningen en underlighet. I fag som tysk og fransk har det aldri vært aktuelt. I spansk har det vært adgangsbegrensning fra første kull. Og i engelsk har det vært ekstremt høye søkertall, og der har det vært ønske om adgangsbegrensning. Fornøyd rektor Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er fornøyd med årets opptak. Vi hadde gode søketall, en oppgang på over fem prosent i primærsøkere mens de andre store universitetene gikk ned. Særlig gledelig er oppgangen på sivilingeniørstudiet, som i flere år har hatt en viss tilbakegang. Opptaket viser også en heving av opptaksgrensene for de fleste fag. Digernes sier at det vil bli adgangsbegrensning ved NTNU også i framtiden. Det er Kunnskapsdepartmentet som bestemmer hvor mange studenter vi får lov til å ha. Dermed må vi styre opptakstallene gjennom opptaksrammer på alle studieområder også i framtiden. NTNU er det siste av universitetene som innfører dette. At tidligere åpne fag nå til dels får høye opptakskrav er en naturlig konsekvens av at vi setter opptaksrammer. Opptaksrammene for det enkelte studieprogram ble satt av fakultetene, 12

13 NYHETER Kort om opptaket Flere vil bli lærere og ingeniører Lærer- og lektorfag har gått opp med 13,5% av primærsøkere fra 2005 til ,5% flere har søkt teknologi, ingeniørfag og arkitektur siden i fjor. Den tredje høyeste primærsøkingen har vært på økonomiske og administrative fag, med 7,9%. Nedgang i estetiske fag Fra 2005 til 2006 har estetiske fag, kunst og musikkfag hatt en primærsøkernedgang på 33,6%. På en andreplass finner vi medie-, bibliotek- og journalistfag, som har gått ned 27,6%. Matematikk og naturfag har opplevd en nedgang på 10,1% siden i fjor. Andre fag som har hatt færre primærsøkere er språk og litteratur, jus, historie, religion og idéfag. Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv, fiskeri-,husdyr- og landbruksfag har også opplevd en nedgang sammen med medisin, odontologistudier og helse-og sosialfag. Flere kvinner på Gløshaugen NTNU har dette året opplevd oppgang i antall kvinner som skal studere til å bli sivilingeniører. I fjor var det 290 kvinner som ble tatt opp på sivilingeniørstudiene ved NTNU, mens 1253 menn var tatt opp. Da var kvinneandelen 18,8%. I år har kvinneandelen gått opp til 27,8%. Medisin jevnere I fjor var det flest kvinner som var tatt opp på medisinstudiet, med 56,5%. I år har flere menn blitt tatt opp, og kvinneandelen er i år 48,1%, UD 13

14

15 NYHETER Ser ut som en klesreklame Gir NTNUs informasjonsblad til nye studenter et riktig inntrykk av universitetet? INFORMASJON TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID Sitatet i overskriften tilhører Ingrid Sand, tidligere studentpolitiker og nylig tatt opp på masterstudiet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Hun mottok i sommer, i likhet med alle førsteårsstudentene, bladet «NTNU og du». Her blir informasjon om frister og formaliteter kombinert med råd om studentlivet og mestring av studiehverdagen. Sand er oppgitt over det inntrykket bladet gir av NTNU. Det virker som de først har bestemt seg for at målgruppa skal være åringer, og at de deretter har prøvd å lage et hipt og trendy blad. De burde heller ha bestemt seg for hvilke verdier NTNU skal stå for, og deretter funnet ut hvordan disse presenteres best for målgruppen. B-kjendis På bladets illustrasjonsfoto er idolartisten Vivian Sørmeland gjennomgående brukt som modell. Dette mener Sand er blant det aller mest kritikkverdige. Jeg er ikke så negativ til innholdet som til formen og assosiasjonene som gis. Å bruke en b-kjendis fra Idol gir ikke et riktig eller ønskelig inntrykk av NTNU. En bedre løsning ville ifølge Sand vært å fokusere på noe av det faglige som foregår ved universitetet. Det er mange som driver med mye spennende. En kunne ha trukket fram noen som fikk til noe bra, noe som sier noe om NTNU. Dette blir intetsigende. Søt NTNU-student Catharina Lindheim, seksjonssjef for rekruttering og opptak, forsvarer bladet de har gitt ut. Det er helt riktig at målgruppa er åringer. Vi har forsøkt å lage et bredt blad som folk kan kose seg med i ferien. Hun synes ikke bildet som gis av NTNU er galt, og mener blandingen av stoff er god. Vi har forsøkt å gi et bilde av hele studentilværelsen. Vi har også med faglige ting, som for eksempel Eksperter i Team. Lindheim beskriver modellen Vivian Sørmeland som en «søt NTNU-student», og mener kritikken mot det inntrykket hun gir er feilslått. Det virker nesten som Sand tillegger modellen lav intelligens. Man kan jo spørre seg hva slags verdigrunnlag det kommuniserer.ud BORT MED DET: Ingrid Sand er ikke fornøyd med bladet «NTNU og du». Ikke første gang Studenttingsleder Harris Utne mener «NTNU og du» føyer seg inn i en rekke med dårlig informasjonsarbeid fra NTNUs side. De er altfor dårlig til å formidle hva NTNU står for og vise fram hva vi driver med. Selv om det er studieavdelingen som står som utgiver av bladet, mener Utne at informasjonsavdelingen har et overordnet ansvar for hvordan NTNU framstår utad. Det er noe som ikke stemmer hvis ikke informasjonsavdelingen har oversikt over en publikasjon som går ut i et så stort opplag som «NTNU og du». Dette mener jeg handler om hvordan NTNU framstår utad, og dette ansvaret har jeg forstått skal ligge i informasjonsavdelingen. I tillegg til dårlige informasjonsblader nevner Utne forsinkede web-prosjekter og en lite aktiv rolle overfor media. Dessuten synes han informasjonsavdelingen er altfor dårlige til å ta til seg signaler. Dette er ikke første gang det har kommet kritikk, for å si det sånn. Konstruktiv kritikk Informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl poengterer først sterkt at de aldri har hatt noe med «NTNU og du» å gjøre. Det gis ut en mengde brosjyrer og andre publikasjoner rettet mot studentene fra NTNUs avdelinger, uten at vi har sett på det. Vi vil likevel ta et initiativ når det gjelder framtidige utgaver av «NTNU og du», etter den massive kritikken som har kommet. Dahl er ikke enig i at NTNU har en dårlig pressestrategi. Undersøkelser viser faktisk at NTNU er det universitetet som er mest i media. Likevel kan vi jo selvfølgelig bli bedre. Hun understreker til slutt at hun setter stor pris på engasjement fra studenter og studentpolitikere. Vi har fått masse nyttige innspill fra studenter tidligere, men kritikken bør være konstruktiv. Jeg er ikke sikker på om jeg synes denne kritikken har kommet i en slik form.ud 15

16 NYHETER august 2006 Trondheim på kryss og tvers Som du sikkert har oppdaget er studentenes Trondheim en jungel av aktiviteter og organisjoner. Under Dusken presenterer her en overlevelsesguide. Puggingen begynner nå! STUDENTORGANISASJONER tekst: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN OG ERLEND D.PAXAL Offentlig utdanning Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er byens største lærested med om lag studenter. De tekniske og realfagsorienterte retningene holder til på Gløshaugen, mens Dragvoll er stedet for samfunnsfag, språk og humaniora. Etter en omfattende debatt er det bestemt at dagens inndeling i to campusområder skal beholdes framfor en samlokalisering ved Gløshaugen. Rektor er Torbjørn Digernes. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er studieplass for omtrent 8000 av byens studenter fordelt på syv ulike avdelinger. For øyeblikket er avdelingene lokalisert på forskjellige steder i byen, men disse skal etter hvert samlokaliseres til sentrumsområdet. Rektor er Torunn Klemp. Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH) er en av landets eldste høyskoler for førskolelærerutdanning, og er i tillegg den eneste som har denne utdanningen som hovedoppgave. Med vel 700 studenter er skolen er en selvstendig stiftelse innenfor Den norske kirke, og driver utstrakt forskningsvirksomhet i tillegg til utdanning. Rektor er Elin Alvestrand. Studentdemokrati Studenttinget (STi) er NTNU-studentenes høyeste demokratiske organ. Ledet av Harris Utne, jobber representanter fra hvert av universitetets fakulteter for en bedre studiehverdag. Adgangsbegrensning, karakterspesifikke opptakskrav og forhold mellom universitet og høgskole, er blant sakene som jobbes med. STi er medlem av Norsk studentunion. Studentparlamentet jobber for å fremme HiST-studentenes interesser. Med Nora Ford som leder, skal de 17 representantene fra alle høgskolens avdelinger jobbe for sosial så vel som faglig studentvelferd. Organet er medlem av Studentenes landsforbund. Studentrådet er DMMH-studentenes høyeste politiske organ, hvor fungerende leder er Andreas Johansen. Studentrådet er medlem av Studentenes landsforbund. Norsk Studentunion (NSU) Trondheimsstudenten Jens Maseng ble nylig valgt til leder for denne landsdekkende interesseorganisasjonen. Samtlige av landets universiteter og syv høgskoler har medlemslag i unionen, som slik fungerer som stemmen til studenter. Overfor politikere, byråkrati og administrasjon ved lærestedene, jobber NSU blant annet for økt studiefinansiering, studentvelferd, internasjonal studentsolidaritet og likestilling. Studentenes landsforbund (Stl) er landets største studentorganisasjon med medlemslag fra 30 av landets høgskoler. Forbundet er partipolitisk uavhengig og jobber for studenters rettigheter innenfor fag, kultur og demokrati, så vel som på det sosiale og økonomiske plan. Leder er Katrine Elida Aaland. Studentidrett NTNUI er en idrettsforening for NTNUs studenter, og er med sine medlemmer landets største. Foreningen er drevet på frivillig basis og kan tilby over 50 aktiviteter, som blant annet undervannsrugby, capoeira, golf, judo og ridning. Det er i tillegg muligheter for å opprette en ny aktivitetsgruppe om man ikke finner noe av interesse. HiSSi er idrettslaget for studenter ved HiST og DMMH, som også ble til takket være Trondheims frivillighetskultur. Her er det mange ulike aktiviteter å velge blant, inkludert både ballspill, dans og friluftsliv. Har du en annen interesse er det mulig å starte opp en ny gruppe. Få med deg HiSSis beryktede tur til Åre! SiT Idrett administrerer to idrettssentre, ett på Gløshaugen og ett på Dragvoll. I samarbeid med NTNUi er det mulighet for individuell trening og oppfølging i treningstudio så vel som aerobic- eller yogaklasser. Uansett hva du foretrekker, er dette byens billigste treningstilbud! 16

17 NYHETER Studentersamfundet Som kulturinstitusjon er Samfundet byens største. Under Edina Ringdals lederskap jobber mer enn 1200 studenter frivillig med driften av huset. Studentene er fordelt på 43 forskjellige gjenger, som rommer alt fra sangfugler, radiopratere og regissører, til kokker, fotografspirer og alt-mulig-menn- og-kvinner. Det runde røde er også base for UKA, Norges største kulturfestival, og Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, ISFiT. Gjennom semesteret holdes dessuten en rekke ulike kulturarrangementer på huset. Som utested er Samfundet nok en gang størst i byen. Mens øl- og fotballfans tar turen til Daglighallen, er en mer elegant bar å finne på Selskapsiden. I Bodegaen har de hemningsløse danserne funnet seg til rette, mens Klubben er stedet for pils og rockemusikk. Samfundet er en salig blanding hvor det finnes noe for enhver smak, inkludert middagsservering i Lyche. Som politisk organ er Storsalen Samfundets høyeste myndighet. Gjennom avstemning og forslag kan alle medlemmer her være med på å påvirke den politiske profilen, samt delta i valg av personer til lederverv i tilknytning til Samfundet. Hver lørdag holdes aktuelle temamøter i Storsalen, hvor både gjester og medlemmer deltar i debatten fra det som kalles Norges frieste talerstol. Studentvelferd Velferdstinget (VT) er et studentpolitisk organ bestående av 17 representanter fra de ulike studieinstitusjonene. Ledet av Eirik Sandaas jobber disse for å ivareta studentenes rettigheter. Spesielt gjelder dette overfor studentsamskipnaden, blant annet gjennom å bestemme hva semesteravgiften skal brukes til. Kulturutvalget, som er en del av VT, gir økonomisk støtte til studentsosiale aktiviteter. Studentsamskipnaden (SiT) vil gjøre byens studenter henrykte med sine varer og velferdstilbud. Studentbolig, idrettssenter, spisesteder på campus, bokhandel, helsetilbud, barnehage samt rådgivning er blant tilbudene fra samskipnaden, som ble startet opp av studenter i SiTs hovedkontor ligger på NTNU Gløshaugen, og konsernstyreleder er studenten Sindre Balas. Studentservice svarer på alt du måtte ha av spørsmål rundt det praktiske ved studiene dine. Hjelp til å ordne studielån, karriereveiledning, eksamenspåmelding, tilrettelegging for funksjonhemmede og ulike oppfriskningskurs er blant tilbudene. Studentservice har kontorer på Dragvoll og Gløshaugen. StudiebyEN er et samarbeidsprosjekt mellom byens læresteder, SiT, kommunen, fylkeskommunen, næringsforeningen i Trondheim og studentene. Prosjektet har som formål å gjøre Trondheim til landets beste studieby, og kan blant annet skilte med kjærestegaranti og tak over hodet til studenter som ikke har skaffet seg hybel. Kontakt mellom næringsliv og studenter er et annet viktig satsningsområde. Litt av hvert Mediastud er et aksjeselskap som driver byens tre studentmedier. På FM gir Studentradion deg musikk du ikke visste du likte. Studentradion har også har inngått et samarbeid med alle landets studentradioer, så sjekk ut Student-TV (STV) gir deg aktuelle nyheter og underholdning i Magasinet søndag klokka De produserer også fiksjonsserier som du kan se på hvis du ikke har stått opp søndag kl Under Dusken er studentavisa du nettopp har plukket opp, og det samme kan du gjøre på ditt lærested annenhver tirsdag. Studentnyheter og debatt kan du også følge på www. underdusken.no. Linjeforeninger. De fleste studieretninger i byen har en tilhørende linjeforening, men tradisjonen for dette er sterkest ved sivilingeniørstudiene ved NTNU. Disse fungerer som sosiale nettverk og står for ulike arrangementer i løpet av semesteret. Ta kontakt med lærestedet ditt for å finne ut mer om aktiviteten i din linjeforening. Hvis det ikke allerede finnes en, vil du kanskje ta initiativ til å starte en? Tekna, eller Teknisk Naturvitenskapelig forening, er en yrkesorganisasjon for akademikere. Som medlem får du blant annet hjelp med jobbsøking, gratis forsikring og abonnement på tidsskriftet Teknisk Ukeblad. Dragvollportalen er en organisasjon som ble startet for å utvikle studiemiljøet på NTNU Dragvoll. Ved å «gjøre hverandre gode» har portalen som mål å skape mellomfaglig kontakt, engasjement og økt kompetanse. er stedet hvis du vil ha informasjon om alt fra linjeforeninger til studieveiledning. Jushjelpa i Midt-Norge (JiMN) er en organsisasjon drevet av jusstudenter, som bistår studenter og andre trengende med gratis juridisk rådgiving. Deres kontor ligger i HiSTs lokaler i Sverres gate

18 Under Dusken søker nye medarbeidere Nyhetsjournalister, kulturjournalister, annonsemedarbeidere, it-medarbeidere, grafiske formgivere, illustratører, fotografer Vi lover deg en bratt læringskurve, et spennende miljø og femti nye venner. Ingen forkunnskaper kreves. Søknadsfrist er 27. august. Send søknat til

19 NYHETER En god idé Heidi Vogt Sæther i Idéportalen er fornøyd med at prosjektet som skal styrke samarbeidet mellom akademia og næringsliv har fått en god start. KARRIERE OG UTDANNING TEKST: Pål Vikesland vikeslan@underdusken.no FOTO: THERESE TANDE Idéportalen ble startet opp i februar. Dette var første sommeren det var mulig å finne relevant feriejobb gjennom portalen. 41 sommerjobber ble registrert. Heidi Vogt Sæther i Idéportalen er fornøyd. Positiv effekt i mai - Det har tatt tid å få opp portalen. Det var mye jobb med å få inn prosjektforslag fra bedrifter, utarbeide nettløsningen og få studenter og veiledere til å bruke Idéportalen. Da mai kom, fikk vi imidlertid en positiv effekt siden det nærmet seg sommerferie og studentene for alvor begynte å tenke på sommerjobber, sier hun. Målet med Idéportalen er tredelt, utdyper Vogt Sæther som jobber med å utvikle nettverkene rundt portalen. Studentene skal få muligheter til å bruke utdanningen i relevante jobbsammenhenger. Veileder og faglig ansatte skal få anledning til å utvide sin kontakt med næringslivet, og større deler av nærings- livet enn hva som er tilfellet i dag skal bli oppdatert på kunnskapen som utvikles ved universitetet. De største bedriftene har allerede en god oversikt over aktiviteten og kunnskapen som kommer fra NTNU. Med Idéportalen retter vi oss først og fremst mot de små og mellomstore bedriftene, forklarer Vogt Sæther. Totalt sett godt fornøyd Takket være Idéportalen tilbrakte Kjell den nyutdannede økonomen sommermånedene hos Fylkes fellesvaskeri på Lensvik. Jeg hadde ikke noe annet tilgjengelig, så det passet veldig fint. Jeg fikk også god bruk for utdanningen min, selv om jeg ikke fikk brukt spesialkunnskapene mine i jobben, forteller han. Likevel er jeg godt fornøyd, og jeg synes dette var en veldig fin arbeidserfaring, utdyper han. Selv om Jansby totalt sett er godt fornøyd med portalen ser han forbedringspotensial på noen områder. Det var ikke mange sentrumsnære bedrifter å velge i. Jeg tror nok alle parter i framtiden vil være tjent med å kunne tilby jobb i mer sentrale strøk. De fleste bedriftene lå ute i distriktene. Kjemperessurs for næringslivet Daglig leder Joar Tøndel i Fylkes fellesvaskeri Lensvik er svært positiv til samarbeidet mellom akademia og næringsliv. Vi har ikke fått sett rapporten som studentene har utarbeidet, men vårt hovedinntrykk er at samarbeidet har gått veldig bra. For næringslivet er Idépor- Bruker ikke mer tid på studier Norske studenter har ikke blitt flittigere av kvalitetsreformen. Færre tar forberedende. KVALITETSREFORMEN TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET trygvelm@underdusken.no Dette kommer fram i en evaluering som er gjort av NIFU STEP, en organsisajon som studerer forsknings- og utdanningsspørsmål. Det var ventet at kvalitetsreformen skulle øke egeninnsatsen blant MÅLBEVISST: Med Idéportalen retter vi oss først og fremst mot de små og mellomstore bedriftene, forklarer Vogt Sæther. studentene, men i følge våre resultater ser ikke det ut til å være tilfellet, forklarer Elisabeth Hovdhaugen som har utarbeidet evalueringen i samarbeid med Per Olaf Aamodt. Evualeringen viser at det er liten eller ingen endring i tidsbruken til norske studenter nå, i forhold til før kvalitetsreformen. Dermed er ett av reformens hovedmål ikke oppnådd. Et mål som er blitt nådd derimot, er at frafallet blant studentene har gått ned, men nedgangen er i all hovedsak konsentrert rundt Universitet i Oslo. Dette forklarer Hovdhaugen med et stort antall lokale studenter som tidlitalen en kjemperessurs, sier han. Vi kommer nok til å benytte oss av Idéportalen også i framtiden, forteller Tøndel. UD gere meldte seg opp til småfag som ex. phil. En del av intensjonen til reformen var at man skulle prøve å geleide studentene inn i et fast opplegg, med en plan. Nå har man ikke lenger muligheten til å kun melde seg opp til ex.phil uten å ha en plan for videre studier. Tidligere var det mange som gjorde det, og de sluttet ofte etter ett år. Når det gjelder mobilitet mellom studieretninger, konkluderer ikke rapporten med noe. Det begrunner Hovdhaugen med at hele systemet er såpass forandret at sammenligninger er vanskelig få til. UD FAKTA IDÉPORTALEN Idéportalen er et samarbeid mellom Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Molde og NTNU. Målet er å formidle prosjektoppgaver og relevante sommerjobber fra bedrifter og offentlige virksomheter ulike steder i landet til studenter i høyere utdanning. Idéportalen ble opprettet i februar Per 3. juli var det registrert 90 forskjellige registrerte oppgaver. 41 av disse er sommerjobber. Det er kommet inn 136 søknader fra studenter på 36 forskjellige sommerjobber. Noen av studentene har søkt på flere av jobbene. 19

20

21 NYHETER Billig, men risikabelt Det er billig å busse Trondheim rundt med semesterkort. Men pass godt på kortet ditt. Det kan ikke etterspores. SEMESTERBUSSKORT tekst OG FOTO: Stina Grolid Fra denne høsten av går Team-Trafikk i Trondheim ut som de første som tilbyr semesterkort på buss blant de store studiebyene i Norge. Salgssjef i Team Trafikk, Tor Anders Gulbrandsen, sier det er flere motivasjoner for å etablere dette kortet. Slik letter det både studentenes og vårt arbeid med å skaffe nytt oblat hver måned. I tillegg er det en liten økonomisk gulrot å velge dette semesterkortet framfor månedskortet, sier han. Gulbrandsen forklarer at en tredje begrunnelse er at dette kortet kan virke som en forløper til en elektronisk variant. Når venter dere å kunne ha det elektroniske systemet klart? Vi håper og tror at det kan være ferdig til høsten Så dette semesterkortet kan ikke etterspores? Vi jobber med saken nå, og ser at det er et kjempeproblem. Vi må ha sporbarhet og jobber med å finne løsninger. Tror du dette kan hindre studenter fra å investere i semesterkort? Jeg ser at det kan være et problem. Men semesterkortet vil jo være et verdipapir på linje med bankkort, som studentene bør ta godt vare på.ud FAKTA MÅNEDSKORTPRISER PÅ BUSS* Bergen kroner ut fra antall soner Oslo 420 kroner. Stavanger kroner ut fra antall soner Tromsø 450 kroner Trondheim 410 kroner Semesterkort Trondheim 15 august til 15 desember koster 1440 kroner, dvs. 360 kroner i måneden.** * Forutsetter gyldig studiebevis med betalt studieavgift. Tallene er innhentet fra busselskapenes nettsider. ** Det er kun Trondheim som har tilbud om semesterkort høsten 2006 i denne listen Monica Dahl Eide. Skal studere nordisk 1.Det er bra at en kan kjøpe kort for hele semesteret. Men det er dumt om man mister det, jeg har selv mistet et månedskort som var gyldig i to måneder. 2. Det er godt mulig at jeg vil kjøpe dette kortet. Houman Mohebbi, studerer Kommunikasjonsteknologi på 5. året 1. Det virker positivt, det er bra med rabatter for studenter. 2. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe kortet siden jeg bor så nært skole og sentrum. Om annet hadde jeg helt klart kjøpt dette kortet. Svart himmel over studentene VANSKELIG TID: Husk at du ikke behøver å lykkes med alt, sier Lisen Lie. Studenter har dårligere psykisk helse enn resten av befolkningen. Hovedårsaken er studiesituasjonen. PSYKISK HELSE tekst: Ole Øvergaard Omejer omejer@underdusken.no Foto: Stina Åshildsdatter Grolid Statistisk sentralbyrå offentliggjorde nylig en levekårsundersøkelse for studentene som viser at 13 prosent av denne gruppen har dårlig psykisk helse. For 11 prosent er studiesituasjonen årsaken. Tallene bekrefter mye av det vi har antatt, men jeg ble likevel overrasket over hvor høyt det er, sier Lisen Lie, sosionom FIRE OM BUSSKORTET SEMESTERKORT FOR BUSSREISER 1. Hva synes du om semesterkortet? 2. Kommer du til å benytte deg av dette tilbudet? ved SiTs psykososiale tjeneste. Hun er også overrasket over at hovedårsaken er studiesituasjonen, men mener studenttilværelsen kan forsterke mange av livets problemer. Kvalitetsreformens feil? Det økte presset som kom på studentene med kvalitetsreformen har ifølge Lie ført til at mange sliter mer enn før. Det er mange innleveringer og press for å gjennomføre, sammen med redsel for å miste stipend. Samtidig ser vi postitive effekter av reformen; bedre oppfølging og tilhørighet. Lie mener den grunnleggende årsaken til mange av problemene er at studentene setter for høye krav til seg selv. Det er et tegn i tiden å skulle lykkes med alt. Man føler at man må leve opp til krav om å være sosial, gjøre det bra på studiene, se bra ut og så videre. Det Solveig Solheim Boland, skal studere historie 1. Jeg synes det er bra tilbud til studentene at det blir billigere med buss. 2. Nei, jeg er så distré at jeg fort kan miste et slikt kort. Dessuten er det en stor enkeltutgift. Lars Vråle, studerer Teknisk kybernetikk på 5. året 1. Konseptet er bra, men det burde vært mulig å lage et elektronisk system. 2. Jeg kommer til å vurdere å kjøpe det. blir for mange ting å leve opp til. De som greier å være mer avslappet har det bedre. Søk hjelp Lie mener studentene ikke må være redde for å søke hjelp. Problemene er lettere å løse tidlig, før de har fått vokst seg store. Noen frykter at psykiske problemer, og det å få hjelp for dem, kan være et hinder for karrieren. Dette er bare innbilning. SiTs psykososiale helsetjeneste tilbyr samtaler og gruppeterapi. De henviser også til videre behandling for de som har behov for det. Lie forteller om en liten, men jevn økning i antallet som besøker dem. Cirka to prosent av studentmassen har vært innom oss, men det kan godt være vi kun ser toppen av et isfjell. UD 21

22

23 SPORT VM i orientering til Trondheim Som eneste gjenværende søker fikk Trondheim orienterings- VM i 2010 på walkover. Nå gleder både utøvere og arrangører seg. ORIENTERING tekst: Sivert Frøseth Rossing sivertfr@underdusken.no Dette er uten tvil positivt både for regionen og for norsk orientering, forteller leder Marius Røed Hanssen i NTNUI orientering. Et så stort arrangement gjør at Trondheim blir satt på orienteringskartet. For å legge til rette for mesterskapet, må det tas tak i en del ting. Dette vil bedre standarden i Trondheim, og Hanssen mener det er veldig bra at dette blir gjort. Per i dag må man til Oslo for å bli god i orientering. Dette er mye fordi forholdene er bedre tilrettelagt der. NTNUI som klubb vil også nyte godt av verdensmesterskapet. Hvis flere velger Trondheim som studiested, kan det bety at vi får flere folk til klubben, og derfor får et enda bedre miljø, sier Hanssen. Utnytte kompetanse Hanne Sandstad var norsk landslagsløper i orientering fra 1990 til 99, og var i studietiden aktiv i NTNUI-orientering. Hun jobber nå i Trondheim kommune og skal fungere som kontaktperson mellom kommunen og planleggingsgruppa for arrangementet. Hun mener også NTNU kan spille en rolle i arrangementet. Vi har muligheten til å lage det best teknisk gjennomførte orienterings-vm noen gang. Det er mye å hente på for eksempel bildedekning, men også på flere andre områder, og her sitter NTNU inne med mye kompetanse. Dette kan utnyttes gjennom et samarbeid. Sandstad har sansen for Eksperter i team, og mener slikt arbeid kan bidra til å utvikle sporten. Prosjektoppgaver for å løse eventuelle tekniske utfordringer kunne bidratt mye for å heve mesterskapets kvalitet. Stengte områder Orientering er en av idrettene hvor «hjemmefordelen» virkelig kommer til nytte. For at ingen skal få fortrinn i mesterskapet, stenges derfor det planlagte konkurranseområdet av i god tid før startskuddet går. Dette betyr selvfølgelig ikke at det settes opp gjerde rundt bymarka. Det fungerer slik at hvis noen blir tatt i området, blir de diskvalifisert fra konkurransen, forteller Sandstad. Hun mener likevel ikke at avgrensninger i treningsområder avskrekker utøvere fra å komme til Trondheim i forkant av mesterskapet. Hvis man for eksempel kommer fra Øst-Europa, er det likevel interes- BORTE BRA, HJEMME VERST: For å unngå konkurransefortrinn, må NTNUIs orienteringsløpere ligge unna sine egne treningsløyper i tiden før VM i sant å komme opp en stund i forveien for å trene i samme type natur. Kart og kompass Kommunen, med ordføreren i spissen, har i forbindelse med arrangementet allerede planlagt satsning på orientering, med opplæring i kart og kompass blant skolebarn. De ønsker at kompetansen er på topp når mesterskapet går av stabelen. For skoleåret 2009/2010 planlegges det derfor et større fokus på orientering i kroppsøvingundervisningen. Det vil bli mer opplegg med orientering i gymtimene. Et skolemesterskap i tilknytning til VM planlegges også, forteller Hanne Sandstad.UD 23

24 TRANSIT august 2006 Montenegro på eg Med et knapt flertall ble Montenegro løsrevet fra Serbia. Skyhøy arbeidsledighet og synkende levestandard venter den vesle nasjonen. Internasjonal utdanning tekst: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no Foto: SCANPIX 22. mai i år avgjorde Montenegro ved folkeavstemning å si farvel til siste rest av den tidligere jugoslaviske føderasjonen. Med 55,4 prosents flertall kunne statsminister Milo Djukanovic hilse seieren velkommen, men mange medier har spådd en hard start for den vesle nasjonen, blant annet fordi resultatet av avstemningen var så jevnt. En lettelse Professor i kroatisk, serbisk og bosnisk ved Universitetet i Oslo, Svein Mønnesland, besøkte Montenegro bare en uke før avstemningen fant sted. Han fikk FAKTA MONTENEGRO Montenegro er Europas minste land med innbyggere. Befolkningen er sammesatt av mange etniske grupper, hvorav de største gruppene er montenegrinere (43 prosent) og serbere (32 prosent). 22.mai i år stemte drøye halvparten av disse for løsrivelse fra Serbia. 3. juni ble Montenegro erklært uavhengig, og var slik det siste landet til å gå ut av den tidligere jugoslaviske føderasjonen. Partnerskapet med Serbia hadde eksistert siden Alvorlig arbeidsledighet er et nøkkelproblem både politisk og økonomisk. Svart økonomi og smugling er utbredt. Landets eneste universitet, University of Montenegro, er fordelt på flere byer. da et godt inntrykk av stemningen i landet, og tror ikke nødvendigvis det jevne valgresultatet trenger å bli en kilde til konflikt. På mange måte var avgjørelsen heller en lettelse for hele befolkningen, ikke bare for den gruppen som var for en løsrivelse. Det var et tydelig behov for en avklaring, og herfra er det ikke mer å diskutere. Nå som staten Montenegro er etablert, er det heller et spørsmål om veien videre, tror professoren. Professoren tror konflikten ville vært mer bitter dersom valgresultatet hadde endt på mellom 50 og 55 prosent, som ville vært under myndighetenes krav for løsrivelse. Det var nok en fordel at resultatetet ble som det ble, men at samarbeidet vil gå smertefritt herfra er lettere sagt en gjort. Det kan alltid bli konflikter. Krotia Italia Bosnia Hercegovina Montenegro Albania Serbia Makedonia Hovedadministrasjonen ligger i hovedstaden Podgórica. Om lag studenter studerer ved universitetets 15 fakulteter. Hellas Norske UD har finansiert samarbeid innen forskning og høyere utdanning med Montenegro de siste seks årene. Kilder: CIA World Factbook, siu.no, wikipedia.no For nå må en selvstendig montenegrinsk identitet skapes. Hva skal til for at folk føler en felles tilhørighet til den nyfødte staten? Jeg snakket nylig med en kollega på universitetet i Podgórica (hovedstaden i Montenegro, journ.anm.), og han var bekymret for hvordan staten skal klare å tilfredsstille alle. I tillegg til serbere og montenegrinere er det jo også mange minoriteter i landet. Disse må ikke glemmes. Svart fjell og svart økonomi Myndighetene i Montenegro framhever utdanning som et viktig område. Reformbehovet er imidlertid svært stort. Arbeidet med reform av høyere utdanning i Montenegro, som i Europa for øvrig er knyttet til Bolognaprosessen, forklarer Arne Haugen, rådgiver ved det norske senteret for internasjonalt samarbeid i høyere utdanning. Bolognaprosessen er navnet på et samabeid mellom europeiske land for et felles europeisk område innenfor høyere utdanning. Samarbeidet ble startet i 1999, og de første skrittene i retning av prosessens mål ble tatt i Seks år senere gjenstår svært mye, særlig fordi økonomiske hindre gjør arbeidet vanskelig. Økonomi er en begrensning for reformarbeidet i Montenegro som i mange andre land i området, forklarer Haugen. Og økonomien har lite å vokse på. Landets navn betyr «det svarte fjellet», som er nettopp det Monenegro er. Det er lite landbruk og industri av betydning, og arbeidsledigheten er svært høy. En hovedutfordring er å reformere utdanningen i landet slik at den vil være relevant for økonomiske og andre samfunnsmessige forhold i landet i dag, sier Haugen. I tillegg til lite naturressurser har mangel på et skikkelig bankvesen gitt fritt spillerom til en svart økonomi. Da Universitetsrådet og Forskningsrådet gjorde forundersøkelser for videre norsk støtte til utviklingen i området, ble det i rapporten anslått at så mye som 40 prosent av landets samlede inntekter kom fra sigarettsmugling. Arbeidsledigheten var satt til 80 prosent. Et av de største problemene var at både mafiavirksomhet og svart økonomi Seier: Folket i Montenegro feirer sin nyvunne uavhen var involvert i politikken, påpeker Mønnesland. Til og med statsminister Djukanovic ble anklaget for korrupsjon, og politikerene anerkjenner åpent dette problemet. Men de sier at denne forbindelsen ikke eksisterer lenger, og det virker som det har skjedd en bedring, tror han. Mister privilegier I lang tid har landet også vært rammet av sanksjoner både mot og fra Serbia. Blant annet begrenset det kommunistiske regimet tidligere mulighetene for lærerutdanning i utlandet. Slike muligheter har vært en viktig prioritering hos administrasjonen ved Universitetet i Montenegro. 24

25 TRANSIT ne ben gighet fra Serbia. Det var imidlertid bare 55,4 prosent av befolkningen som stemte for løsrivelse. Før 1990 hadde vi gode muligheter til å reise utenlands. Sytti prosent av lærerene våre var utenlands i minst ett år, særlig i England og Tyskland. I dag har våre unge forskere ingen slik mulighet. De må de få dersom de skal kunne bli skikkelige lærere, uttalte daværende rektor Predrag Obradovic i rapporten fra Universitetsrådet og Forskningsrådet. Men selv om dette teoretisk lar seg gjøre i dag, bringer løsrivelsen fra Serbia samtidig nye problemer til overflaten. Serbiske sykehus og andre tjenester og priviliegier kan gå tapt for montenegrinerene. Nå som Montenegro er blitt selvstendig, hvordan skal montenegrinske studenter ved universitetet i Beograd betraktes? Er de plutselig utenlandske nå? spør Mønnesland retorisk. Han forklarer at det arbeides med overgangsordninger for å behandle slike problemer, men han tror ikke universitetet i Montenegro har kapasitet til å selv ta imot alle landets studenter enda. Fagtilbudet har vært - og er fremdeles begrenset, spesielt innen samfunnsfag. For eksempel er det først i år åpnet et eget fakultet for sosiologi og statsvitenskap. EU kan øve press Professoren tror nå at EU kan spille en positiv rolle. Unionen har anerkjent landet som en egen stat, og Montenegro er på mange måter et mer tiltrekkende medlem alene enn det var i union med Serbia. Montenegro alene vil lettere kunne tilpasse seg, og er dessuten ikke fullt så problematisk med tanke på tidligere krigshistorie. EU har muligheten til å øve sterkt press nå, for på sikt er det er svært ønskelig å bli medlem av unionen. Han viser til at mange potensielle EU-kandidater, som Kroatia, har fått ta del i europeiske utdanningssamarbeid før de blir medlem, noe som er viktig for at montenegrinske studenter skal få reise utenlands. Mønnesland er positiv til dette: EU har strenge krav, men jeg tror myndighetene er villige til å gjøre hva som helst for å møte dem. UD NOTERT Nettet ødelegger for eliteuniversitetene Internett har ført til at vitenskapelig ansatte tjener mindre på å flytte til et eliteuniversitet. Det kommer fram i en undersøkelse av forskningsproduktiviteten til de 25 høyest rangerte universitetene i USA. Finansprofessor E. Han Kim ved Stephen M. Ross School of Business, en av de tre mennene bak undersøkelsen, sier at høyt rangerte universiteter ikke har samme konkurransefordel som for tredve år siden. I 1970-årene var vitenskapelig ansatte som arbeidet med dyktigere kollegaer mer produktive, sier Kim. Denne effekten ble mindre på åttitallet og forsvant på nittitallet. Årsaken er utviklingen av informasjonsteknologi og internett. Vietnam 2020 Vietnam ønsker å reformere høyere utdanning i landet. Målet er et system som i 2020 er tre til fire ganger så stort som dagens, bedre styrt, mer fleksibelt, mer forskningsorientert og mer fokusert på internasjonale kvalitetsmålestokker. Reformen omfatter mange punkter. For det første ønsker man å gi utdanningsinstitusjonene større autonomi. For det andre skal ikke staten styre institusjonene direkte, men gjennom å ha representanter i institusjonenes styrer. For det tredje skal det utvikles et kvalitetssikrings- og akkrediteringssystem. For det fjerde skal det utarbeides en lov for høyere utdanning i Vietnam. Et annet mål er at i 2020 skal førti prosent av studentene være immatrikulert på private utdanningsinstitusjoner. I dag er tallet ti prosent. Reformen har også som mål at institusjonene skal regulere inntektene og utgiftene sine selv, og differensiere inntektsstrømmen sin. Reformen blir betraktet som «modig» av observatører, men det stilles spørsmål ved hvorvidt den er gjennomførbar. 25

26 BETENKNINGSTID august 2006 MIN STUDIETID IVAR ARNLJOT BJØRGAN Psykologiprofessor ved NTNU CHRISTIAN RYNNING TØNNESEN 46 ÅR Konsernsjef for Norske Skog Studerte til sivilingeniør i maskin på NTH Hvorfor valgte du maskin? Vel, egentlig tenkte jeg å gå på faget for undervannskonstruksjoner, men når de forskjellige linjene skulle presentere seg, så var presentasjonen deres veldig dårlig. Det viste seg at alle de gode professorene hadde dratt derfra og til de nye oljerelaterte fagene. Så jeg valgte ut fra hvor de hadde gode professorer. Jeg hadde faktisk egentlig ingen interesser innenfor faget. Hvordan var studietiden din? Flott. Det var først og fremst en veldig flott tid. Både i den forstand at det var faglig lærerikt, og i den forstand at jeg hadde det veldig morsomt. Var du en flittig student? Ja, det vil jeg si. Jeg var iallefall svært strukturert. Jeg jobbet godt på dagene, slik fikk jeg helgene og kveldene fri til å gjøre andre ting. Har du et beste minne fra tiden? Ja, det må bli da jeg giftet meg. Jeg møtte min kone i studietiden. Hun var også student ved NTH. Etter at vi giftet oss, kjøpte vi en leilighet på Leutenhaven og flyttet sammen. Det var en veldig fin tid. Enn et verste minne? Det var når jeg pusset trikkeskinnene på Elgeseterbroen med en tannbørste, midt på dagen, mens all trafikken stanset og så på oss. Det var under immatrikuleringen. Har du noen gode råd til dagens studenter? Ja. Det er bra å ta studiene alvorlig, men i tillegg er det viktig å ta seg tid til å oppleve andre ting. Å få seg kamerater og utvikle seg sosialt. Det er mange lærdommer man skal få med seg, og ikke alle er faglige. Av: Trygve Larsen Morset En rettferdig eksamensform? En ny rapport fra psykologisk institutt tar opp problematikken rundt den økte bruken av flervalgseksamener. Vi spør primus motor for rapporten, Ivar A. Bjørgen om eksamensformen er rettferdig, pålitelig og forståelig for studentene. EKSAMENSFORM tekst: GØRIL FURU gorilfu@underdusken.no ILLUSTRASJON: OLE CHR. GULBRANDSEN Av den nylig utarbeidede rapporten av Ivar A. Bjørgen og Helga Ask kommer det fram at de siste årenes eksamensutvikling ser ut til å true tidligere krav til sensurering. Det hevdes blant annet at sensurordningen delvis er i ferd med å smuldre bort og at økonomiske hensyn og ny teknologi har bidratt til at mer lettvinte og billigere eksamensformer er kommet inn. Det er her de såkalte flervalgseksamenene kommer inn. Hvordan bør en flervalgseksamen benyttes for best mulig å utnytte dens potensial? Kan du peke på fordeler med et slikt eksamenssystem? Flervalgseksamen er ikke bare én ting, og en må huske på at de blir brukt veldig forskjellig fra lærer til lærer. Man har sin faglige interesse og profil, og velger gjerne litt tendensiøst fra denne. Her hos oss (psykologisk institutt ved NTNU, journ. anm.) vil jeg påstå at vi har vært flink til å bruke eksamensformen på en egnet måte. Med det mener jeg at den blir benyttet innenfor en ramme hvor det er mulig å finne svar i pensum og ikke legger feller ved å formulere spørsmålene innviklet. Det er flere eksempler på at innviklede formuleringer kan gi dyslektikere problemer. Bortsett slike barnesykdommer i startfasen, er tilbakemeldingene at flervalgseksamener i kombinasjon med essays fungerer bra. I og med at sensureringen blir gjort rent maskinelt, vil du si studentene blir mer objektivt behandlet enn tilfellet er på essayeksamener? Ikke nødvendigvis. Flervalgseksamener er ikke automatisk nøytrale. Faglærere kan blant annet lage sin egen språklige stil som ikke alle forstår. Derfor er det viktig med kontroll utenfra og stor åpenhet. Hvordan er stabiliteten i sensureringen av denne typen eksamener? Studentenes rettssikkerhet er dårlig beskyttet i sensureringsforaet. Det har blant annet rast en diskusjon om normalfordeling skal benyttes. Ved psykologisk institutt på NTNU blir studentene ofte bedømt på bakgrunn av både essays og flervalgseksamener. Ved sensurering av essays er det veldig vanskelig å få kommisjonene til å fungere likt og bruke skalaene likt, i så måte er flervalgseksamener på mange måter enklere å gjennomføre på en pålitelig måte med stabile og rettferdige bedømmelser. Finnes det noen form for kontollorgan som etterser at studentene blir behandlet på en rettferdig måte i bedømmelsen av flervalgseksamener? Ja, resultatene blir kontrollert og forvaltet gjennom en nasjonal komite hvor jeg selv sitter. Vi har greid å ordne det slik at samme praksis følges ved de fire universitetene med psyko- 26

27 BETENKNINGSTID logiutdanning i landet. Studentene konkurrerer jo tross alt om de samme plassene. Hvordan påvirker en mer utstrakt bruk av flervalgseksamener studentenes arbeidsinnsats? Hvilken eksamensform som velges er svært styrende for grunnfagsstudentene ved psykologisk institutt. Vi har fått studentenes bekreftelse på at arbeidsmønstret i studentmassen langt på vei styres av eksamensformen. Charles Darwin hadde aldri tenkt seg at det skulle være så vanskelig å overleve som hos oss. På dette nivået er eksamen veldig styrende siden det er opptaksgrunnlag for å komme videre i faget. Fra høsten av blir det kun flervalgseksamener hos oss hvis ikke studentene setter foten ned, dette er svært beklagelig siden hele eksamenssituasjonen vil komme til å dreie seg om memorering av fakta. Norge blir i særklasse ved å innføre en slik modell, ingen andre land har lignende eksamensstruktur. I hvilken grad har studentene innvirkning på hvilken eksamensform som brukes? Mitt inntrykk er at de har et bra fagutvlg på psykologi. Studentene har vært veldig flinke til å engasjere seg i demokratiske prosesser knyttet til tematikken, dette til tross for at det tar mye tid. Mitt inntrykk er at gløshaugenstudentene slett ikke er de beste på dette. Studentene der nede er nesten som en flokk soldater som dirigeres hit og dit. De definerer seg mer som elever og lar bestemmelser som innvirker egen studiehverdag bli tatt fra øverste hold. Siden prosentandelen av studentene som kommer inn på profesjonsstudiet er så lav, vil du si dagens eksamenssystem er rettferdig, pålitelig og forståelig for studentene? Det tør jeg ikke garantere i det hele tatt. Det er dette vi prøver å finne ut gjennom rapporten. Det som er tilfellet med ferske studenter på de fleste fag, er at vi gjør altfor lite med sikte på å klarlegge hva som er læringsmålet - hva studentens oppgave er. Når studentene først har skjønt dette er det meste gjort. Men i studiehåndboka er det også formuleringer som vektlegger selvstendig vurdering og drøfting. Spørsmålet er i hvilken grad målene for læring passer en slik eksamensform. Mange av studiehåndbokens læringsmål faller bort ved å velge flervalgseksamener som eksamensform.ud 27

28 REPORTASJE TEKST: BJØRN ROMESTRAND OG TRYGVE MORSET Splittende samlingsforsøk Et forsøk på samle hele NTNU på Gløshaugen utløste ramaskrik blant professorene. Styret la ballen død. Men starter spillet på nytt? BLOKK-STEMMING : Styrerepresentantene stemte etter hvem de representerte i campussaken. Foto: Magnus Willumsen For de fleste studenter ved NTNU var 10. mai en litt for varm vårdag. Solen skinte inn på lesesalen og gjorde luften tørr og tung. Selv om eksamensdatoen lyste faretruende fra melkekartongen ved frokostbordet, var det vanskelig å konsentrere seg om pensum. Det var mye mer fristende og sitte ute og slikke sol. NRK kalte 10. mai en skjebnedag for NTNU. Ikke fordi statskanalen trodde at mange studenter kunne miste muligheten til et godt eksamensresultat ved å velge solslikking framfor faktapugging. NTNUstyret skulle bestemme hvor universitetet skulle ligge i framtida. Det ene alternativet var å beholde dagens ordning, med en campus på Dragvoll og en campus på Gløshaugen. Det andre alternativet var å samle hele universitetet på Gløshaugen. EN SNUOPERASJON. Selv om styremøtene ved NTNU er åpne, er det sjelden mer enn et par journalister som pleier å ta turen for å høre diskusjonene rundt bordet. I så måte var 10. mai et unntak. Rundt 70 tilskuere møtte opp i Rådssalen i hovedbygningen på Gløshaugen. En ivrig ansatt viste fram en plakat med påskriften «Ikke selg Dragvoll!». Styremøtet starter. Første sak: «Opprettelse av nytt toårig internasjonalt masterprogram som fellesgradsprogram NORDSECMOB Masters Programme in Security and Mobile Computing». Ikke interessant. Tilskuerne venter utålmodig på at styreleder Marit Arnstad skal bli ferdig med saken. Neste sak: Produksjon av publikasjonspoeng i

29 [Samlokalisering] REPORTASJE STYREVEDTAKET Styrevedtaket Styret vedtar at NTNU skal utvikles videre etter dagens tocampusmodell. Styret ber rektor om i augustmøtet å legge fram et forslag til prosjektutforming og framdrift. Styret ber administrasjonen fremme en forespørsel til Trondheim kommune om å fastlegge det boligutbyggings-omfang som vil tillates på NTNUs arealer på Dragvoll når området samtidig benyttes til universitetsformål. Styret ber rektor sammen med samarbeidspartnerne i NTNU2020/HiST2020 å utrede hvilke gjennomføringsmodeller som kan benyttes for å realisere dette scenariet, og foreslå en modell for styret. TO CAMPUS, IKKE TETT I TETT : Det er fem kilometer mellom Bygg 12 på Dragvoll og Hovedbygnngen på Gløshaugen. Etter å ha brukt over 20 milloner på utredninger, bestemte NTNU-styret at de ikke ville gå videre med planene om å flytte samfunnsviterne og humanistene på Dragvoll nærmere realistene og teknologene på Gløshaugen. Foto: Audun Reinaas Styret ber rektor om å legge fram et forslag til hvilke infrastrukturformål som skal tilfredsstilles, og en overordnet realiseringsplan basert på resultatet av de foregående punktene. Styret ber staten som eier om å avklare om man ønsker en utredning om begge campusløsningene og om det er aktuelt med nasjonale bevilgninger til en samlokalisering. Dette må avklares senest i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr 1 ( ). Nei. Det var ikke dette publikum kom for å følge med på. Rektor gjør orienteringen sin behørig kort. Tredje sak: Valg av campusløsning for NTNU. Forventninger stiger idet rektor går til den nylig opprettede talerstolen for å presentere sin innstilling til styret. NTNU-rektoren sitter ikke i styret. Jobben hans er å gi styret en anbefaling om hva det bør vedta. To uker før styremøtet offentliggjorde han innstillingen sin: NTNU bør samles på Gløshaugen og selge anlegget på Dragvoll. I tillegg satte rektor vilkår om at staten bevilget 600 millioner kroner til et nytt læringssenter. I en time doserer rektor Torbjørn Digernes om visjonen om et internasjonalt fremragende NTNU, plassproblemene på Dragvoll og om de politiske holdningene til campussaken. Endelig nærmer rektors innledning seg slutten. Han forsvarer sin to uker gamle innstilling og forklarer hvorfor encampusløsningen er det beste alternativet for NTNU dersom staten bidrar økonomisk. Men, sier Digernes, pengene sitter langt inne. Risikoen for at staten ikke vil bidra er stor. Derfor legger han fram en ny anbefaling om en tocampusløsning. VELREGISSERT. Etter rektors innlegg går ansattrepresentant Svein Lorentzen på talerstolen. Han ønsker et kraftigere vedtak mot samlokalisering. Med seg har han de andre ansatterepresentantene i styret. Sammen utgjør de fem av elleve styremedlemmer. En etter en tar de ordet og framfører det ene motargumentet etter det andre: La oss konsentrere oss om våre faglige mål. Økonomien er for usikker. De ansatte ved universitetet ønsker ikke samlokalisering. Studentene, derimot, støtter rektors opprinnelige anbefaling. Med andre ord: to for, fem mot. Det er klart at de fire eksterne styrerepresentantene sitter med nøkkelen. Stemmer én av dem mot samlokalisering, legges samlingen død. Spenningen er derfor stor når den eksterne representanten Morten Loktu tar ordet. Samlokaliseringsalternativet er det mest attraktive dersom vi skulle bygget NTNU fra starten. Men vi kan ikke ta en beslutning på bakgrunn av de rammene vi ønsker oss, men som ikke er der. Derfor vil jeg gå for en tocampusløsning. Dermed er det klart at NTNU ikke blir samlokalisert. Studentene og de ansatte. Begge studentene ønsker en encampusløsning. De ansatte vil ha to campus. Mens de eksterne samler seg om en tredje løsning: De ønsker en samlokalisering, men stemmer for tocampusalternativet fordi økonomien er for usikker. MASSIV MOBILISERING. Vedtaket ble betraktet som en seier for de ansatte. I forkant av styremøtet hadde de mobilisert voldsomt mot samlokalisering. En høringsrunde blant alle enhetene i universitetet viste en klar motstand mot encampusløsningen. En spørreundersøkelse konkluderte med at bare tjue prosent av de ansatte ønsket en samlokalisering. På tross av dette valgte rektor å anbefale styret å vedta encampusalternativet. De ansatte følte seg overkjørt. 37 fremtrende professorer mente at sterkere lut måtte til. I et brev til styret reagerte de kraftig på rektors vedtaksforslag og advarte mot at et slikt vedtak ville Rektor får fullmakt til å drive prosjektorganisasjonen videre med en bevilgning på inntil kr. 2.5 mill. fram til 31. august, med det formål å starte utførelsen av disse oppgavene. Dersom det nasjonalt gjøres vedtak om støtte til samlokalisering gjennom en statlig bevilgning som kan realisere behovet for læringsarealer og infrastruktur, vil NTNU gjøre en ny vurdering av encampusløsning ut fra dette. Det ble gitt to stemmeforklaringer: Dersom man hadde hatt en tilfredsstillende økonomisk løsning (inklusive garantert nasjonalt tilskudd) mener vi NTNU ville vært best tjent med videre utvikling basert på encampusmodell. Vi stemmer for en videreutvikling av en tocampusmodell grunnet en uavklart finansiering av encampusmodell. (Signert av de fire eksterne styrerepresentantene, Marit Arnstad, Siri Hatlen, Christian Thommessen og Morten Loktu) NTNU-styret har i dag fattet beslutning i valg av campusløsning. Undertegnede mener samlokalisering er et nødvendig grep for å realisere NTNUs strategiske målsetning. Undertegnede ønsker å presisere det vi oppfatter som styrets brede oppslutning om samlokalisering. Vi ber om at denne presiseringen tas i betraktning i politiske myndigheters behandling av evt. initiativ til økonomisk støtte til samlokalisering. (Signert av de to studentrepresentantene, Jens Maseng og Jasmin Jahre) 29

30 REPORTASJE [Samlokalisering] IVRER FOR SAMLING : Samfundet-leder Edina Ringdal og studenttingsleder Haris Utne ønsker at NTNU skal samlokaliseres og tror ikke at siste sjanse har gått. Foto: Audun Reinaas REFSER STUDENTPOLITIKERNE : Campussaken viste hvor svakt studentdemokratiet ved NTNU er, mener valgforsker Anders Todal Jenssen. Foto: Therese M. Tande ʻʻ Jeg har ennå ikke hørt noen gode argument for å ha en delt campus. «føre til en vedvarende splittelse og tillitskonflikt i organisasjonen». Bjarne Foss, tidligere ansattrepresentant i styret og professor i teknisk kybernetikk, var en av initiativtakerne til brevet. Mange vitenskapelig ansatte følte det ble veldig galt når det var en så samstemt stemning blant de ansatte i organisasjonen, ikke bare på gulvet, men i alle stillinger oppover, om å videreutvikle tocampusløsningen. Det var kun ett sted i organisasjonen som hadde en diametralt forskjellig mening, nemlig rektoratet. I denne situasjonen mente vi det var riktig å sende det åpne brevet, forklarer han. Den 5. mai skjedde en ny markering, på et av de rutinemessige SESAM-møtene. SESAM-møtene er det forumet hvor fagforeningene har sjansen til å bli hørt av ledelsen. Fire fagforeningsledere møtte som vanlig opp til møtet, men da følte at de talte for døve ører, fikk de nok. De avbrøt møtet, takket for seg, snudde ryggen til ledelsen og gikk i protest. Vi syntes ikke at våre synspunkt og innspill ble tatt med videre i prosessene, slik de skulle, forklarer Irene Dragvik fra Norsk Tjenestemannslag. STEILE FRONTER. Om de ansatte har vært negative til samlokalisering, har studentene vært positive. Samlokalisering har endog vært omtalt som studentenes kampsak. Studenttinget, NTNU-studentenes øverste demokratiske organ, har kjempet for en samlokalisering i tre år. Studentenes representanter i styret har vært en av pådriverne i den kontroversielle saken. Studentersamfundet i Trondhjem har vedtatt to resolusjoner som støtter en samling av NTNU i gløshaugenområdet. Leder for Studentersamfundet, Edina Ringdal, og studenttingsleder Harris Utne mener fortsatt at en samlet campus hadde styrket NTNU. Jeg har ennå ikke hørt noen gode argument for å ha en delt campus, sier Ringdal. Hvis vi skulle bygget NTNU fra starten av, hadde vi så klart bygget én campus. Argumentene for samlokalisering kommer som perler på en snor: studentattraktivitet, tverrfaglighet og studentvelferd. Det er særlig dragvollstudentene som hadde tjent på å flytte til Gløshaugen. Gløshaugen er en levende campus i dag. På Dragvoll er det dødt etter klokka fire om ettermiddagen. Det er viktig at campus er attraktiv for studentene, at de har lyst til å bruke mye tid der. Og en stor samlet campus i sentrum er det mest attraktive alternativet, sier de to studentlederne. På grunn av den store avstanden mellom Dragvoll og Gløshaugen er det også vanskelig for studenter å ta fag på tvers av fagretningene. Det kan svekke det tverrfaglige arbeidet ved universitetet. REPRESENTATIVE? Studentpolitikerene ivrer for en samlet campus. Men studentvalgene har sjelden en oppslutning på mye mer enn ti prosent. Så kan man være sikker på at vanlige studenter brenner like mye for en samlet campus som studentpolitikerne? Nei, mener valgforsker og professor ved NTNU, Anders Todal Jenssen. Samlokaliseringssaken viste hvor svakt det såkalte studentdemokratiet egentlig er. Han forklarer: Studentrepresentantene satt i en nøkkelposisjon, samtidig som de var valgt på et syltynt mandat. Da var det merkelig at de uttalte seg skråsikkert i et spørsmål der studentene egentlig var delt. Men studentpolitikerne kan vel ikke la være å mene noe i de organene de er valgt inn i, selv om valgdeltakelsen er lav? Vel, man kan betrakte valgte representanter på to måter. Den første er som frie folkevalgte. Det vil si at de er valgt inn i et organ som fornuftige mennesker, og står fritt til å operere som de selv vil. Den andre er som valgte representanter med et mandat. Studentpolitikerne i Trondheim ser ut til å velge den første modellen, men den fungerer ikke. Hvorfor ikke? Skal modellen med frie folkevalgte fungere, må velgerne ha muligheten til å si sin mening gjennom et nytt valg. Men studentpolitikerne tar nesten aldri gjenvalg. Dermed opererer de fritt, uten at de trenger å stå til ansvar overfor velgermassen. Harris Utne og Edina Ringdal mener studentdemokratiet ved NTNU fungerer godt. Men det er ingenting vi ønsker mer enn større engasjement blant studentene og høyere deltakelse i 30

31 REPORTASJE ALL MAKT I STORTINGSSALEN : Her skal NTNUs endelige skjebne bestemmes. Foto: Magnus Willumsen studentvalgene. For øvrig synes vi det er litt merkelig at Todal Jenssen kritiserer studentdemokratiet i akkurat denne saken. Det kan jo være fordi han er uenig med oss. USIKKER SEIER. De fleste motstanderne av samlokalisering tolker styrevedtaket som en seier for sitt standpunkt og er stort sett optimistiske med tanke på framtida. Jeg vil si at Digernes opptrådde veldig klokt og riktig i den situasjonen som oppstod. Han måtte ta hensyn til den store økonomiske risikoen som var forbundet med prosjektet. Han tok videre hensyn til at NTNU er en kunnskapsorganisasjon som er helt avhengig av godt samarbeid i alle ledd, og det å ha sentrale personer med på laget, sier professor Bjarne Foss. Han er temmelig sikker på at samlokalisering ikke kommer til å bli en realitet. Nei, saken er død. Så du mener ikke det er mulig med bevilgninger i statsbudsjettet? Nei, sannsynligheten for det er mikroskopisk. Men ikke alle motstanderne er like optimistiske. En av de få som tror det blir samlokalisering, er Are Skjelstad i fagforeningen Parat. Jeg tror det med dagens situasjon fortsatt er sannsynlig med samlokalisering. Det vedtaket som ble gjort av styret setter døra på gløtt for samlokalisering. Man ville ikke hatt det behovet med mindre man kom til å fortsette å jobbe for en encampusløsning, forklarer han. Han mener det er sannsynlig med bevilgninger fra departementet. Av de argumentene som er blitt brukt for samling, er blant annet dette med fremragende internasjonal forskning, og det har Djupedal snakket varmt om tidligere. I lys av dette er det muligheter for at bevilgningene kommer. STATEN STYRER. Men Djupedal har ikke siste ord i denne saken. NTNU-styrets tocampusvedtak innebærer at NTNU selger tomtearealer på Dragvoll for å videreutvikle universitetets to campuser. Men det er ikke NTNU som eier disse tomtearealene. Det gjør staten. Derfor skal staten bestemme. Saken sendes helt til stortingssalen. Der er meningene om campusspørsmålet delte. Arbeiderpartiet, Høyre og KrF er positive til en samling av NTNU. Sammen har de flertall på Stortinget. Men regjeringspartnerne Ap og SV er ikke samkjørte i dette spørsmålet. Mens Anniken Huitfeldt (Ap) mener at staten bør bevilge penger til å samle NTNU, påstår SVs Rolf Reikvam at det er «sprøyt» at alt blir så flott med en stor campus på Gløshaugen. Inntil videre, ligger ballen på mange måter hos departementet. NTNU har sendt et brev der de ber om en avklaring «om man ønsker en utredning om begge campusløsningene og om det er aktuelt med nasjonale bevilgninger til en samlokalisering». Svaret slo simpelthen fast at ettersom spørsmålet om campusutvikling ved NTNU skal behandles i Stortinget, må NTNU lage en alternativanalyse, som skal inneholde et nullalternativ og minst to andre hovedalternativer. Departementet tar ikke stilling til hvilke det skal være. Rektor Torbjørn Digernes sier at det tidligst vil komme politiske signaler i statsbudsjettet som kommer i oktober. Jeg ønsker at kvalitetssikringsprosessen skal kunne gjennomføres i Da må vi ha fullt trykk på vår utredning fra september. I så fall må NTNUs styre i slutten av august ta stilling til om de to utredningsalternativene skal bestå av en tocampusløsning og en encampusløsning, eller to varianter av tocampusløsninger. Vi vet ikke hva som kommer i statsbudsjettet, men har bedt om signaler om muligheten av statlig medvirkning i årets budsjettbehandling. Vi vil naturligvis rette oss etter det som måtte komme av signaler der. Eventuelle statlige bevilgninger til en encampusløsning kommer først i statsbudsjettet for Så det ligger langt fram i tid. Mens de protesterende fagforeningene og professorene håpet at samlokaliseringsballen skulle legges død, ble den i stedet sparket til staten. Nå ligger all makt i stortingssalen.ud 31

32 32

33 PORTRETTET -Verden skal formes i vårt bilde TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN Det er ingen mangel på store ord når Jens Maseng åpner gapet. Hvor er vi nå? Jeg skjønner virkelig ikke hvor vi er hen, sier han og ser seg forvirret rundt. Vi gikk inn for å være gode eksempler for studentmassen, som studentpolitikeren sier «må gå mer på tur». Dette førte oss hit vi er nå, under en høyspentledning, langt fra den stien vi engang fulgte. Et mål for meg er å lede folk ut i forvirring, slik at de må bruke kompetansen sin for å komme seg tilbake. Slik blir man seg sin kompetanse bevisst, slår han fast. Dette er helt klart en studentpolitiker, ja. I ett år har han vært studentenes mann i NTNU-styret, sammen med studentenes kvinne, Jasmin Jahre. Nå skal han bruke det neste året på å lede Norsk Studentunion (NSU), organisasjonen for studenter ved alle landets universitet og noen høyskoler. Vi studenter finner våre egne veier, sier han idet han hopper over en grøft og ut på et jorde. ETTER EN HEFTIG valgkampanje der han blant annet poserte i en drakt som symboliserte kugalskap, havnet han i fjor høst i NTNUs styre. Det var visstnok utrolig artig og lærerikt. Det jeg er mest fornøyd med av alt er adgangsbegrensningsdebatten. Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig i produktet og resultatet, men selve prosessen og debatten er jeg fornøyd med. Jeg har også en skryteliste et sted, men jeg har glemt mye av det som står der. Det er uansett mest filleting. Jens er ikke så opptatt at de enkelte resultatene. Egentlig liker han ikke resultater i det hele tatt, og fnyser mens han utdyper: Resultater er forferdelig. Kommersielt og forgjengelig. Det er den gode viljen som teller. Politikk er å ville, som Olof Palme sa det, selv om velgerne liker å se resultater. Hva er så hensikten med vilje uten resultater? Det er vilje som driver alt. Hva var det Kant sa om dette igjen? Jeg husker ikke helt, men det var noe som dette: Alt drives av viljen. Spørsmålet blir om du er klar over det selv eller ikke. MED DEN SISTE erklæringen i bakhodet styrer vi unna ordet resultater, og spør heller om hva han vil med ledervervet i NSU. For å svare på dette spørsmålet ser Maseng seg nødt til å trekke inn muslimsk teori. Den store jihad blir å komme til orde i offentligheten og bli tatt seriøst, at NSU blir en attraktiv dialogpartner, og at studentene føler at de blir tatt på alvor. Det er lett å oppfatte NSU som en brølebikkje som bare vil ha nytt bein og flere studentboliger. Den lille jihad blir da alle enkeltsakene, som nettopp flere studentboliger. Den store jihad handler om selvrealisering, mens det er den lille jihad som er «terrorkriger og sånt», forklarer han. DET HAN FRYKTER mest som leder av NSU er at helsa ikke skal holde. Han glemmer visstnok både å spise og sove. Heldigvis har han en vidunderkur som han presenterer med stor entusiasme. Rødvin, det er sunt og næringsrikt. Gode venner, ansvar og den gode samtale er også viktig. Dette er mine dannelsesidealer. Ellers er de fleste enige om at Jens Maseng er flink til å jobbe og få ting gjort, gjerne på sin egen måte. Kanskje litt for flink til og med. Det har blitt ymtet frampå om at han nesten jobber seg i hjel. Nok en trussel mot helsa, altså. Jeg elsker å høre: «Nei, Jens, nå blir det for mye». Han innser også selv at han ofte kjører sitt eget løp, og kan være litt krevende å følge med på. Jeg kan være lite lydhør, men det må være lov å være litt ambisiøs. Det er en verden som skal reddes, og jeg har tro på det jeg driver med, sier han med et drømmende blikk. FOR STUDENTENE mener han den viktigste saken er at det legges til rette for fritid. Fritid som i å leve, som i å være en student. Jeg FAKTA JENS MASENG Født 1977 i Leiden, Nederland. Vokste opp i Nederland og på Tyholt. Begynte å studere filosofi på Dragvoll i Har reist i Kina i 3-4 måneder og vært sivilarbeider. Tidligere aktiv i Attac og Slett U-landsgjelda. Var leder i Torsdagskomiteen på Samfundet. Satt i styret på Samfundet 03/04. Har sittet i instituttstyret for Filosofisk institutt. Satt som studentrepresentant i NTNU styret 05/06. Leder Norsk Studentunion 06/07. 33

34 PORTRETTET tror det er mange rotløse studenter der ute. Egentlig er jeg en selv. Vi lurer på hva vi skal bli i en verden som endrer seg. For å lette studentenes vanskelige tilværelse mener han at universitetet burde bli mer imøtekommende og støtte bedre opp. For eksempel når du har lyst til å ta opp igjen en eksamen, så burde du få lov til det. Så slipper en å gå rundt å gnage på det i lange tider. HVA HAN MENER er hovedutfordringene for etterfølgerne hans i NTNU-styret kan det være litt uklart å få tak på. Vi har nå gått mot den ballongen NTNU er, og stukket et lite hull i den, så det første laget har begynt å sprekke. Det kommer noen rare gasser ut, og så prøver en å finne fram til kjernen, til hva som egentlig er der inne. En ballong som har begynt å sprekke? Filosofistudenten er kjent for å bruke mange, store og merkverdige ord og uttrykk. Blant de som har jobbet med ham har det kommet fram at han har en tendens til å gå seg vill i alle ordene, så folk får problemer med å skjønne hva han mener. Har dette forekommet? Nei, det har aldri skjedd, he,he. Han smiler, selvironien er tydeligvis til stede. Så fortsetter han. Dette høres helt teit ut, og jeg har nok ingen troverdighet når jeg sier det, men egentlig er jeg antiintellektualist. En intellektualist er en person som nyter glassperlespillet og høytsvevende prat. Hvis ikke tenkningen og filosofien har forankring i det hverdagslige livet ditt, så har den ikke så mye å si. Dette er for øvrig hovedoppgaven min i et nøtteskall. tid med, nå som han skal bruke et år på å lede NSU. Jens har levd et langt studentliv. Da han startet med filosofi grunnfag på Dragvoll i 1999, gikk høstens ferske studenter fremdeles på barneskolen. Han har dermed opplevd universitetet både før og etter kvalitetsreformen, som kom seilende inn for å effektivisere og korte ned utdanningsløpene. Det synes Jens var litt synd. Det gamle hovedfaget var lengre og ga rom for mer dybde enn dagens mastergrader. For Jens vedkommende er det imidlertid ikke bare filosofiske funderinger som har tatt opp tiden. Studentenes nye leder har en lang historie med ulike verv bak seg, både i ymse venstreradikale organisasjoner, på Samfundet, og i studentpolitikken. Moroa starter når vi begynner å snakke om hva ʻʻstudentene er for Norge. DEN HOVEDOPPGAVEN kan det uansett ta enda litt lenger Tillitsverv er noe spesielt. En vet ikke hva man blir tilsatt til, og de som tilsetter deg vet heller ikke hva de tilsetter deg til. Så trer en inn i et rom en har stor mulighet til å forme akkurat som en selv vil. HVA TILTREKKER egentlig noen til disse tillitsvervene i studentpolitikken? Jens hadde ingen planer om å bli den han er i dag, så hva har drevet denne mannen hit? Studentpolitikk er kunnskapspolitikk, og høyere utdanning er like viktig for Norge som næringspolitikk. Moroa starter når vi begynner å snakke om hva studentene er for Norge. Vi studenter er visjonære, og slik burde samfunnet være også. Verden skal formes i vårt bilde. Så norske studenter skal være malen for resten av kloden? He, he, ja, der har du visjonen. Studenter er både innovative, impulsive, naive, intuitive, nysgjerrige, skarpsindige, seirende, skapende, sprudlende, og ikke minst fortvilte. Noen er mer av det ene enn andre. Vi er en veldig lite homogen gruppe, men vi har det til felles at vi vil noen ting. Resten av studentmassen virker kanskje ikke like ekstatiske ved første øyekast, men Jens mener de egentlig er brennende engasjerte. De vet det bare ikke selv. Jeg er litt mer engasjert enn det som trengs i mange saker, for å få vist fram hva det handler om. Politikerne har selv et ansvar for å motivere. Mitt mål er at alle norske studenter skal ha hørt om NSU. HAN ER KJENT for å være en tenker mer enn en praktiker. Den første reaksjon når han blir konfrontert med påstanden er likevel sterkt benektende. Jeg la da en konkret plan nå nettopp, sier han. Likevel kommer det en klar konklusjon fra hans gamle styrekollega, sivilingeniørstudenten Jasmin Jahre, og hans far, også sivilingeniør. Jens er ikke av de mest tekniske og praktiske. Det er heller hans sosiale ferdigheter og veltalenhet de trekker fram. Politikk er uansett veldig abstrakt, kommenterer han. JENS MENER SELV han kan ha bidratt til at folk ikke bare tenker på studentpolitikere som nerder. En annen fordom mot studentpolitikere som står igjen, er at de først og fremst er opptatt av sin egen karriere. Så hva med Jens, er han en karrierebevisst klatremus? La oss teste ham. Hvor er du om ti år? Da er jeg forhåpentligvis lærer på en folkehøyskole i Nord-Norge. Står i ullgenser og fløyelsbukser og foreleser i internasjonal politikk. Dette høres da tilforlatelig ut. Ingen ekstreme jappetendenser å spore så langt, men han fortsetter: Før dette har jeg vært informasjonskonsulent i et stort selskap, meklet fred i Afrika, drevet egen bedrift innen formidling med filosofer ansatt, og hatt et toppolitisk verv der jeg har vært med å forme høyere utdanning. Dessuten har jeg levert hovedfagsoppgaven min, og kanskje stiftet familie. Jo da, ambisiøs, det er han. UD 34

35

36 REPORTASJE [Bortgjemte perler] TEKST: ELINE BUVARP AARDAL FOTO: THERESE MARIE TANDE På skattejakt i den gamle stad Trondheim byen med den ruvende Nidarosdomen, den sagnomsuste Munkholmen og det legendariske Studentersamfunnet. Men vent, stopp opp her finnes mer. Kast skylapper og turistbok. Ta noen omveier, og gå på oppdagelsesferd. De ukjente perlene er mange. 36

37 Obligatoriske opplevelser Marinen passer perfekt for grilling, solslikking og sendeplatekasting. Credo få dagens middag for hundrelappen. Kieglekroa spill sjoelback i kjelleren. Mikrobryggeriet har byens beste utvalg i øl. Pias café billig øl og en konsert i ny og ne. Visevertshuset lokale kjendiser synger kjente og viser. Stillverk1 mikroteater ytterst på vestre kanalkai. Cielo spis is. Nidar sjokoladefabrikk få omvisning og smak nylaget sjokolade. E.C Dahls se hvordan trønderølet blir produsert. Helios selger økologiske varer i Prinsens Gate. Sukker designbutikk på Bakklandet. Tante Isabell og Stas finn sjeldne klær på fine second hand butikker. Håkki tøffe t-skjorter fra de dype svenske skoger. Trikken til Lian opplev forskjellen fra det urbane til landlige på én, to, tre. Fisketur i Bymarka skaff middagsmaten selv. Jonsvannet en sykkeltur rundt vannet byr på idyllisk kulturlandskap. Haukvannet tilrettelagt for rullestolbrukere. Studenthytta glem byens mas og jag inne i skogen. Ladestien gå hyggelige søndagsturer langs fjorden. Sponhuset gå innom etter turen på Ladestien, og kjøp kaffe, kake og vafler. Nidelven stille og vakker ved Leirfossen og Nidarø. Vitenskapsmuseet tar deg med tilbake til O-fagstimen. Vitenskapssenteret lek deg i teknologiens verden. Ringve museum lær musikkhistorie og latin, og spaser rundt i den botaniske hagen. Sverresborg folkemuseum kjenn det historiske suset etter kong Sverres storhetstid. Stiftsgården se hvordan kongen bor når han besøker bartebyen. I tillegg bør også Nidarosdomen, Kristiansten Festning, Munkholmen og Tyholttårnet vises fram til nysgjerrige foreldre. 37

38 Gelico Jonny Love beskytt deg i det skjulte Når man skal fra A til B kan det noen ganger anbefales å ta omveien innom Trondheims mange smale veiter. Mellom små, fargerike og gamle trehus kan følelsen av en lun og koselig atmosfære suges inn. Samtidig som inntrykkene fester seg under hjernebarken, er sjansene store for å oppdage en og annen spesialforretning mellom alle boligene. Gelico er en av dem. Gelico spesialforetning ble startet i 1971, og var byens første utsalgssted for kondomer, forteller eier Gunnar Kjørsvik. Siden 1971 har nok mang en lysten sjel gått nedover Kongens Gate, for så å hurtig runde hjørnet inn til Fotveita. Også i dag kan det være noen som foretrekker å kjøpe kondomer og sexleketøy i litt mer skjermede omgivelser. Da er Gelico det rette stedet. Fotveita 4 FÅ KLÆR MED KJÆRLIGHET Trafikken suser tett og travel i Innherredsveien. Men har du tid, finner du garantert litt ro og kjærlighet i en liten butikk langs veien. Johnny Love har åpne dører fredager og lørdager. Velkommen til min lille lekestue, sier klesdesigner John Vinnem. Siden november i fjor har han holdt til i sine små lokaler på Buran. Vinnem syr både dame- og herreklær, men med størst fokus på det siste. Johnny Love er et enmannsforetak, og da må jeg prioritere det ene foran det andre, forklarer han. Langs veggene henger bukser, jakker og skjorter. Høstens kolleksjon er blant annet inspirert av asiatiske stramme linjer og barokkens høye krager. Designeren blir selv glad av fine ting, og vil gjerne overføre litt «Johnny Love» til andre. Du kan ikke kalle deg klesdesigner før folk begynner å gå med klærne dine, først da blir du interessant, mener han. Innherredsveien 57, Utsikten kjenn din by «Ta med en flaske vin, et ullteppe og kjæresten opp på Utsikten utkikkspost» er et gjennomgående tips for nye studenter som kommer til byen. Et godt råd: Ikke følg rådet. Hit opp kommer jo alt slags folk og fe, forteller Gøril Moen Stjern og Marianne Samdal, og viser til alle turistbussene med japanere, amerikanere og tyskere som stikker innom for å få en oversikt over den gamle stad. Det har de to full forståelse for. Dette er det fineste stedet i Trondheim, deklamerer Samdal. Samdal og Stjern tar ofte turen opp til Utsikten. Formålet er litt diffust, men en ting er i alle fall sikkert: Man får i alle fall visualisert avstanden til universitetene, det kan være godt i eksamenstida. Bare det kan være grunn nok i seg selv til å ta turen opp. Fridtjof Nansens vei Nidaros Vinyl kjøp musikk med knitring Har noen funnet fram den gode, velbrukte platespilleren som var bortgjemt i kjelleren, og tatt den med på flyttelasset, kan Nidaros Vinyl bli en fast post på programmet rundt den femtende hver måned. Der er det gode sjanser for å sikre seg et kupp til platesamlinga. For fem år siden var Gunnar Øra lei av å gjøre ting han ikke var interessert i. Plater og musikk falt ikke inn i den kategorien, og dermed var Nidaros Vinyl et faktum. Lignende butikk finnes ikke i Trondheim. På nettet blir de beste titlene fort dyre. Hos meg kan de fås for en rimelig penge, men man må være litt på hugget. Jokke ligger ikke lenge i bunkene, advarer Øra. Strandveien 27 Eliksir drikk øl på en nærpub perfekt for et stevnemøte Det meste ble gjort på egen hånd. Min frøken lærte seg å mure jeg å sveise, forteller eier av Eliksir, Per Guldal. «Utdanningen» skjedde for ti år siden, da Eliksir så dagens lys. I dag viser puben fram arbeidet til lokale kunstnere, både på vegg og scene. Over musikkanlegget spilles det kun vinyl, noe Guldal har merket er populært blant studenter. Over halvparten av vårt klientell er unge folk, særlig musikkstudentene finner veien hit, forteller han. Eliksir har en rolig atmosfære, her er det rom for den gode samtale, sier han, og legger til: Et perfekt sted for et stevnemøte. Bakkegata 10

39 Sjøbadet Poster Paradise PYNT VEGGER OG TAK Har du ny hybel med tomme vegger, kanskje med blomstrete tapet, som skriker etter å bli bekledd? Her er veien til redningen: På Svartlamoen finnes en grå firkantet bygning. En liten lapp på ei dør viser at veien er riktig så langt. Opp trappa, står det. Siden er det inn ei brannsikker dør, langs en smal gang, rundt en sving og inn ei dør til. Og enda ei. Det skal ikke være enkelt å komme seg til paradis, smiler Arne Hauge, daglig leder for Poster paradise. I over 20 år har han solgt plakater. Et foretak som begynte fordi han hadde så utrolig mange av dem selv. Fra hybelen på 8 kvm har firmaet utviklet seg, hatt tilhold i et bomberom og diverse andre steder, for så å komme til det tidligere kjølelageret for ost, hvor Poster paradise i dag fyller lagerrom på lagerrom med plakater i alle mulige motiver og størrelser. Hovedtyngden vår er postordrehandel, men det er alltid hyggelig med besøk, inviterer Hauge, mens han viser fram den «arkeologiske avdelinga». Vi har kjøpt opp lignende firma gjennom årene, og siden vi aldri kaster plakater, har vi mange sjeldne skatter på vårt lager. Stikk innom og finn din personlige, oppfordrer Hauge. Reina 8A, dypp skrotten i fjorden Den første dagen i mai skjer en liten begivenhet ved Pir 2, like ved Trondheim Sentralbanestasjon. Da starter badesesongen i Sjøbadet. Fra da av kan badenymfer benytte seg av fasilitetene som skjuler seg bak den noe anonyme fasaden til herligheten. La studentene få vite om denne perlen av et sted, hilses det ved Sjøbadets entré. Som på et idyllisk postkortmotiv ligger Trondheimsfjorden, for anledningen badet i strålende solskinn, klar for beskuelse og nytelse. Fra et stupetårn med flere avsatser kaster gjester seg ut i den innbydende fjorden. Er skrekken for høyde gjeldende, kan vannet entres ved hjelp av noen trappetrinn ned, og vips kan det skvulpes og dykkes i det friskeste sjøvann. Sjøbadeindretningen i Trondhjem ble stiftet i Badet består av tre avdelinger: En dame-, en herre- og en fellesavdeling. I de to førstnevnte kan nudister ferdes fritt. I fellesavdelinga skal badetøy benyttes. I alle fall underdelen, sier bademester Dag Strømmen. Han ønsker alle studenter hjertelig velkommen til Sjøbadet til langt ut i september. Og her er vi fleksible, både åpningstider og priser kan tilpasses hvis det skulle være behov for det, lover han. St Olavs Pir 2, Vertshuset Tavern fyll vommen med tradisjon Hadde det eksistert en sang om studentenes middag, hadde nok grandiosa og nudler vært gjennomgangstemaet i verset. Men alle sanger må ha et fengende refreng, og hva klinger da vel bedre enn noen linjer om en middag lik mors hjemmelagde delikatesser? Blir savnet for stort etter barndommens smakfulle opplevelser, er vertshuset Tavern på Sverresborg stedet å oppsøke. Tavern har en veldig spesiell atmosfære. Vertshuset ble startet opp i 1739, og bygningen er «ramskjeiv» og trekkfull, men det er utrolig koselig her, forteller Tom Robert Buran. Han er kokk, og lager rotekte norsk tradisjonskost helt fra bunnen av en fin erstatning fram til hjemreisen til jul. Andre finesser på Tavern kan være et spøkelse eller to. Det sies i alle fall så. Sverresborg allé, Trønderfrim skaff busskort, med sjel på kjøpet Seks dager i uka i 36 år har Oddvar Uddu vridd om nøkkelen i døra til butikken sin i St. Olavs gate, midt i Trondheim sentrum. Hver gang har han gjort det med glede. Jeg har aldri mistrivdes på jobb. Her skal jeg være til jeg blir pensjonist. Uddu startet med å selge frimerker. Siden har utvalget blitt utvidet med album, byggesett, radiostyrte biler, tinnstøpingsutstyr og andre finurlige småsaker. Uddu peker og viser fram. I taket henger flere fly til utstilling, hyllene langs veggene er fylt til randen med mer eller mindre velkjente ting og tang. Det er ikke så ryddig her, men slik skal det heller ikke være. Jeg vil ikke ha en butikk som er lik alle andre butikker her i byen. Mellom frimerker og postkort, har Uddu også en nyttig «vare» for mange studenter: Jeg selger trikkekort, som også kan brukes på Team Trafikks busser. Hver måned stikker trikkevennlige kunder innom for å kjøpe kort. Pengene går til trikken. Det synes han er fint. Trondheim trenger trikken, den er del av byens hjerte. St. Olavs gate 11

40 TANKESPINN TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Jo takk, berre hyggeleg! Kameraten din har endeleg fått somla seg på date etter smertefull praktisering av tredagersregelen. Du spør om rapport. Og får svaret: Jo, det var hyggeleg. Då veit du det var smerteleg. Du veit han har lidd om han fyrst nølar, eller svarar vel kjapt, slik at det tydeleg skin gjennom at dette svaret er preprogrammert. Hyggeleg. Adjektivet som seier alt og ingenting: Det var ikkje noko særleg, men eg har lyst til å gi deg inntrykk av at eg er ein tolerant person som ikkje sprer om meg med drit om andre. Difor svarar eg hyggeleg. Så er eg redda. Og eg veit at du ikkje spør noko meir. For eg har herved tydeleg signalisert at dette ikkje er noko å snakke om. Samtalen er punktert. Nytt tema takk. Ein bruker ikkje dette ordet om ein kunne ha sagt noko anna. Ein hoppar ikkje i fallskjerm, for så å komme heim og rapportere at det var hyggeleg. Har ein gifta seg og omtaler bryllupet som hyggeleg, er det berre å bestille mekling omtrent på denne tida til neste år. Hyggeleg er siste utveg. Livbøya når ein er på djupt vatn, og tvilar på eiga svømmedyktigheit. Hyggeleg er den ubrukelege eigenskapen. Merkelappen på folk ein ikkje veit kor ein har. Som ikkje føler. Men smiler. Som ikkje meiner. Men nikkar. Dei stiller spørsmål, men drit i svaret. Dette er dei som i forbifarta på Rema 1000 spør deg korleis det går, med ei mine som seier at alt anna enn «bra» er feil svar. Og du kjenner eit smerteleg behov for å ta tak i skjortekragen, stirre vesenet inn i kvitauget og svare: Det går faktisk heilt på trynet. Ein vil ikkje ha slike i omgangskretsen sin. Men dei er her, og dei er mange. På veg gjennom livet med eitt føremål: Å ikkje skilje seg ut. Eg fattar ikkje kva vi skal med dei. Det er ein grunn til at det ikkje er nokon Nobelpris i hyggelegheit. Fordi det er unyttig. Ubrukeleg, og ikkje så reint lite smittsamt. Det er difor viktig å kjenne symptoma. Slik at ein kan vende om, eventuelt grave seg ned, i tide. Så vokt deg for folk som ikkje bannar. Eller som skryt av maten før dei har smakt han. Personar som sender skriftleg takk for takkekortet. Folk du må diskutere ei halv evigheit med for å få gitt tilbake pengane du skuldar dei, og når dei kjem på visitt skal dei ikkje ha noko som helst. «Du må ikkje styre noko for vår del, altså!»dei hugsar bursdagar, og stillar i alle selskap i heile slekta. Men gir dei ikkje bort noko anna ein nok ein telysestake. Som du må plukke fram frå kottet kvar gong dei stikk innom. For du veit dei vil spørre etter han. Folk som brenn for å ikkje ha noko kampsak. Som kvar gong nokon skulle finne på å uttrykke bekymring for verdas gang, raskt skyt inn «Nei, huff, la oss prate om noko hyggeleg», for så å følgje opp med «ellers da?». Når dei skal gå bruker dei eit kvarter i døropninga. For å understreke at det har vore så triveleg, og får deg til å spekulere på om du har vore på ein anna planet dei siste tre, eviglange timane. For denne trivselen har då min santen du ikkje sett noko til. Du som trudde alle satt og venta på at klokka skulle bli nok til at det var akseptabelt å gå. Hyggelegheita må vekk. Og årsak må identifiserast. Kor det gjekk gale med desse individa? Når mønstra personlegheita av? For ein vert ikkje født slik. Vi bruker ikkje slike ord om den nyfødte eller om toåringen. Når såg du sist ein hyggeleg liten krabat? Har ikkje skjedd. Barn er livlege, morosame, fascinerande, sjarmerande, smarte og forsåvidt gjerne drepande irriterande. Men så veks dei opp. Og vert hyggelege. Ein skandale. Det er eit nytt semester. Tid for å skape nye kontaktar. Tid for å gjere godt inntrykk. Ikkje bli den på faddervorspiel som ingen veit når kom og gjekk. Nei, dykk skal gå ut. Gå ut og prat for høgt og dra vitsar for langt. Og dette skal de gjere for at folk skal hugse dykk. Fordi ein dag er vi ved vegs ende. Og den verst tenkelege gravsteininskripsjonen er «Takk for alt. Hyggeleg så lenge det varte.» 40

41 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

42 MENINGER Meninger ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 24. august Mangler åpenhet om forskningen KREVER ÅPENHET: Kunnskapsminister Øystein Djupedal krever at forskningsresultater offentliggjøres, selv om resultatene ikke behager oppdragsgiveren. (Arkivfoto: Anders Aasbøe) FORSKNING Øystein Djupedal Kunnskapsminister Den siste tiden er det reist spørsmål om eiendomsrett til, og åpenhet om, forskningsresultater. Både forskningsmiljøer og oppdragsgivere har etterlyst en egen standardkontrakt for oppdragsforskning. Den standardavtalen som ofte benyttes i dag, gir oppdragsgiver eiendoms- og opphavsrett til forskningsresultatene. Den sier heller ingenting om offentliggjøring av resultatene. Dette kan gi uheldige utslag. Blant annet gir det oppdragsgiver en mulighet til å legge lokk på forskningsresultater som gir uønskede konklusjoner. Flere forskningsmiljøer hevder også at de har vært nødt til å si nei til forskningsoppdrag fordi oppdragsgiver ikke vil garantere at resultatene publiseres. Jeg mener at både ubehagelige og usikre resultater fortjener offentlighetens lys. Åpenhet om forskningen og dens resultater er et sentralt forskningsetisk prinsipp som skal etterleves. For at forskningsresultater skal kunne drøftes og etterprøves, må de offentliggjøres og formidles til allmennheten. Dette handler både om kvalitetskontroll og om samfunnets tillit til forskere og forskning. Derfor har Kunnskapsdepartementet nå utarbeidet en egen standardkontrakt for oppdragsforskning. Kontraktsmalen er basert på et forslag fra De nasjonale forskningsetiske komiteer. Hovedintensjonen med den nye kontrakten er å sikre mer åpenhet om forskningen og forskningsresultatene. Jeg vil særlig fremheve to områder hvor kontrakten skiller seg fra den nåværende standardavtalen for konsulentoppdrag: For det første fastslår kontrakten at forskningsrapporter som hovedregel skal offentliggjøres etter at de er overlevert. Dersom oppdragsgiver ikke ønsker å offentliggjøre sluttrapporten, skal oppdragstaker ha rett til å foreta slik offentliggjøring på egen hånd. Det samme gjelder dersom det oppstår uenighet om resultatene av oppdraget. Bestemmelsen om offentliggjøring innebærer altså ikke bare en rettighet, men som utgangspunkt også en forpliktelse til offentliggjøring. For det andre skal rettighetene til forskningsresultatene avtales spesielt mellom partene i hvert enkelt tilfelle. Informasjon, dokumentasjon og kunnskap som en av partene bringer inn i oppdraget, skal forbli den respektive parts eiendom. På den måten får begge parter rett til å utnytte den kunnskapen de tilegner seg gjennom oppdraget i andre sammenhenger, for eksempel i videre forskning og undervisning. Standardkontrakten er først og fremst utarbeidet for å bli brukt av offentlige oppdragsgivere, men skal også kunne brukes av andre. Det vil være frivillig å bruke den nye malen. Jeg er likevel overbevist om at både oppdragsgivere og oppdragstakere vil se seg tjent med en kontrakt som ivaretar forskningsetiske normer og som avklarer mulige interessekonflikter på forhånd. På den måten kan vi sikre åpenhet, tillit og ryddighet i oppdragsforskningen. Det er etter mitt syn sentrale forutsetninger for et godt forhold mellom forskning og samfunn. 42

43 MENINGER Forhandlinger med djevelen og hans mor KRIGSHANDLINGER Brita Fladvad Nielsen Fredskorpset, Uganda Dypt inne i Kongos skoger gjemmer selveste djevelen seg. Joseph Kony står ansvarlig for at et helt folk har måttet leve sine siste tjue år i et helvete av redsler. Et mareritt de færreste hjemme i Norge kan forestille seg. Bortføring av mer enn barn, brenning, plyndring, drap og voldtekter. Barn som læres opp til å lemleste. Gravide skånes, men får lepper, ører og nese kuttet av Guds motstandssoldater mener det bringer dem ulykke å drepe gravide. Jeg hører fortellinger om ofre som tvinges til å koke og spise hverandre. Mine venner som intervjuer flyktninger som svømmer i land fra Lake Albert, forteller om folk som blir bundet fast til trær mens kroppsdeler blir kappet av og kokt på bål bak ryggen på dem. Afghanske flyktninger MENNESKERETTIGHETER Johannes Wilm Blindern Fred Det er bra at Stoltenberg-regjeringen nå har valgt å revurdere sakene til en del av de afghanske flyktningene. Nå er det viktig at man ikke ender opp med å la UNHCR bestemme om Afghanistan er trygt eller ikke husk at UNHCR er en del av FN og misjonen i Afghanistan er akseptert av FNs sikkerhetsråd. Situasjonen er alt annet enn lovende i Afghanistan og USA har innrømmet å ha måttet fly 340 luftangrep over Afghanistan de siste par månedene mer enn to ganger så mange som i Irak. Luftangrepene involverer bl.a. angrep med 500 og 2000 punds bomber fra B52- bombere. Hvor mange afghanere som har blitt drept er uvisst, men regjeringen i Kabul innrømmer at det nå finnes flyktninger. Man trenger vel ikke være UNHCR for å skjønne at det ikke er noe bra sted å sende folk som for tiden lever i et ganske fredelig land der de sjenerer veldig lite. Studentpris for alle? Museveni betrygger sine undersåtter med at man ikke trenger å frykte Kony og hans motstandsgerilja lenger. Folk blir nå sendt tilbake til sine landsbyer og fortalt at de nå er trygge. Det påstås at Konys menn er for svake; LRA har dessuten flyktet ut av Uganda, så nå er det Sudan og FN sitt problem. Hadde det ikke vært for at FN stakk kjepper i hjulene for ham, hadde Kony vært borte for lengst, sa Museveni i sin tale like etter at han ble gjenvalgt som president i Ugandas ettpartisystem i februar i år. I den neste talen påstår han at Kony aldri har eksistert i det hele tatt; han er en fantasifigur. Mennesker man snakker med her i Kampala, Ugandas hovedstad, forteller andre historier enn dem man får fra Presidenten og hans statseide avis New Vision. Museveni skal ha gitt mat og penger til LRAs menn for å blidgjøre dem slik at de skulle komme til forhandlingsbordet. Senere har han tilbudt Kony amnesti. Fortellinger sprer seg raskt i Uganda. Musevenis soldater får ikke lønningene sine, og har begynt å oppføre seg som de dyrene som de har blitt sendt ut for å jakte på. Familier i nord forteller om regjeringssoldater som brenner landsbyer. Kvinner forteller om redningsmannskapet som voldtar dem og plyndrer. LRA har blitt erstattet av presidentens egen Resistance army. De er i dag en større trussel for nord-ugandere enn djevelen som gjemmer seg i skogen. Men Kony er tross alt ugander, hans familie er ugandere, hans medsoldater i LRA er hans fettere og kusiner fra nord iuganda. Museveni legger fortsatt sin ære i å være den som får Kony til å marsjere ut med armene i været. Siste strategi er å sende mødrene til soldatene inn i jungelen for å snakke med dem. 40 slektninger skal sendes ut i jungelen i Kongo sammen med religiøse ledere og viktige menn fra Acholi-stammen. Kan man forhandle med djevelen? Hvordan kan man tilby noe som helst til en mann som har lemlestet og drept i tjue år? Stammemedlemmene vil forhandle på sin måte. De har lange tradisjoner i krigsforhandlinger. Imens lærer de kristne opp ofrene i tilgivelse. Tilgi dem som har ødelagt ditt liv. Tilgi ham som forlot deg fordi han ikke ville ha den lemlestede konen som endelig kom hjem til sine barn. Tilgi dem, be for dem. Be for dem som har ødelagt dine muligheter. Bruk Guds ord og alt vil falle på plass. Gamle stammeritualer blandes med Born Again, nyevangelistisk misjon. Misjonen som sprer HIV ved å hindre distribusjon av kondomer. Avholdenhet er presidentens kone og Bush sine sammensvornes metode. Her i Uganda benyttes mange midler. Mot mange djevler. KOLLEKTIVTRANSPORT Helena Eracleous Flere reagerer på at de ikke kan kjøpe studentkort på bussen i for eksempel Oslo fordi de er studenter i Trondheim. Det vil si at en trondheimstudent må betale omtrent 300 kroner mer i Oslo for å reise kollektivt enn en oslostudent. Dette er fordi staten dekker mellomlegget ved at de betaler ut forskuddsvis til fylkeskommunene etter hvor mange studenter som er registrert ved høgskoler og universiteter i hver fylkeskommune. Det vil si at i sommermånedene juni, juli og kanskje august, sitter Trondheim igjen med penger som jeg skulle ønske Oslo hadde, slik at jeg kunne fått meg et studentmånedskort. Et forslag til en løsning vil være å betale ut mellomlegget via studentens studielån slik at de 300 kr. ekstra i måneden ble dekket av staten, eller at det fantes et registreringssystem slik at fylkeskommuner med tap på salg av studentmånedskort kan få overføringer fra kommuner med gevinst på salg av studentmånedskort. Trondheim, som da mest sannsynlig sitter igjen med gevinst ettersom de importerer mange studenter kunne betalt litt til Oslo som eksporterer mange studenter. Slik kunne jeg kjøpt studentkort uavhengig av hvor jeg studerte. «Jeg kunne ikke gjøre noe med saken uansett hvor mye jeg klaget», sa rådgiveren på Oslo Rådhus. Kan en studentpolitiker ta på seg saken, vær så snill? RABATTØNSKE: Innsenderen ønsker at studentene skal kunne kjøpe studentkort uavhengig av hvor man studerer. 43

44 KRONIKK august 2006 Den globale tenknings fallitterklæring For å redde FN, trengs det løsninger som fører oss nærmere et fungerende verdenssamfunn, mener kronikkforfatteren. KRONIKK Leder, ISFiT 2007 MARTIN SVARVA De siste ukers hendelser i Midtøsten har understreket det vi har hatt mistanke om lenge: Verdenssamfunnet, med alle sine konvensjoner og avtaler, står stadig mer maktesløst ovenfor konflikter av den typen vi nå ser i Libanon. En lang rekke FN-resolusjoner som tar for seg situasjonen i Midtøsten ser ikke ut til å ha brakt partene nærmere noen løsning. Tvert imot, når Israel og Hizbollah tar saken i egne hender viser det hvor svekket Sikkerhetsrådets handelkraft faktisk er. Vi er naturligvis forferdet og skremt over den brutaliteten som utvises i denne krigen, men det faktum at krigen brøt ut kan knapt kalles overraskende. På mange måter ser det ut som om historien er i ferd med å gjenta seg. Forgjengeren til FN, League of Nations, kollapset etter utbruddet av 2. verdenskrig, som et resultat av total mangel på utøvende makt. For at FN skal beholde sin posisjon i verdenssamfunnet, er organisasjonen prisgitt folkets respekt. Denne respekten kan fort bli tynnslitt når man hele tiden synes å være like langt unna en varig løsning. På lang sikt står ethvert organ i fare for å miste livets rett dersom ingen har tro på dets funksjon. En av utfordringene med den pågående krigen i Libanon, er at det er vanskelig å henvise til lover, regler og faste definisjoner for å avgjøre hva som er «tillatt» og ikke. Riktignok har folkeretten vokst frem som en felles referanseramme, men de avtalene og traktatene denne bygger på krever frivillig konsensus mellom partene. En FN-resolusjon om våpenhvile hjelper lite så lenge en av partene ikke føler seg forpliktet til å etterkomme den, og i praksis står man uten reelle sanksjonsmuligheter. Alternativet er at FN HUMANITÆR TRAGEDIE: Over libanesere har blitt drept i den nå en måned lange konflikten mellom Israel og Libanon. må anvende militære styrker langt oftere for å fremstå som en reell maktfaktor, og det er vel neppe nødvendig å understreke det paradoksale ved å måtte bruke våpenmakt for å håndheve en resolusjon om våpenvile. For å oppnå en handlekraftig, overnasjonal organisasjon, må man inngå en rekke kompromisser. Slik det fungerer i dag, inngås disse nesten utelukkende på de sterkeste statenes premisser. Vetoretten i Sikkerhetsrådet bryter med de demokratiske grunnprinsippene, fordi den tillater enkelte stater å blokkere flertallets vedtak. Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer har ingen problemer med å diskutere internasjonal politikk eller vedta resolusjoner på vegne av verdens befolkning så lenge dette er i deres egne interesser. Skulle derimot et resolusjonsforslag vise seg å være ufordelaktig, kan de enkelt feie diskusjonen til side. Problemet er at evnen til å vurdere hva som er best for «verden som helhet» ser ut til å være betydelig svakere enn behovet for å beskytte interessene til sitt eget land. Et fremtredende trekk ved dagens globaliserte samfunn er at beslutningene hvert enkelt land tar får konsekvenser for mange andre, enten det skjer i FNsammenheng eller ikke. Dette krever at man tar mer utstrakte hensyn i selve beslutningsprosessen, i tillegg til at man selv blir mer avhengig av hva andre gjør. Hittil har globaliseringsdebatten i stor grad dreid seg om hva som er effekten av globaliseringen, og de utallige problemene den har ført med seg. Nå er det på tide å løfte blikket, slutte å sutre, og heller innse at noe må gjøres. For at FN og andre overnasjonale organer skal ha forutsetninger for å ta beslutninger til hele verdens beste, må også representantene føle en lojalitet til verden som helhet. Dette innebærer at nasjonale myndigheter må være beredt til å gi slipp på noe av sin selvråderett, og i stedet fokusere på løsninger som fører oss nærmere et fungerende verdenssamfunn. Man må rett og slett lære seg å tenke som en verdensborger, ikke som en statsborger. Vi ønsker ikke et internasjonalt anarki, men dersom FN fortsatt skal ha en rolle, må vi nå et punkt hvor nasjonenes nytte av å ha et fungerende verdensdemokrati ganske enkelt overgår nytten av å kun forsvare sine egne interesser. Med det tempoet globaliseringsprosessen har nådd, tvinges det frem et behov for nye løsninger før vi selv er mentalt forberedt på det. Først når vi har akseptert dette, kan vi begynne å redde FN. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no 44

45

46 KULTUR KULTUR LITT PÅ SIDEN ENDELIG! Et stort stykke Norge KOMMENTAR PÅL VIKESLAND Kulturredaktør Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen vurderer å slå seg sammen til ett stort avishus. Arbeidstittelen på prosjektet gir en god indikasjon på hvor ambisjonsnivået ligger: Media Norge. Dersom planene realiseres vil de fem danne landets klart største mediehus. Med halvannen million lesere og en årsomsetning på fem milliarder kroner. Et overordnet mediehus vil få stålkontroll over norske medier. Både på papir, internett og i eteren. Det er en mediepolitisk diskusjon verdt. Ønsket om å stå sterkere i forhold til riksannonsører skal være hovedgrunnen til at avisene vurderer en fusjon. Målet er å bli et børsnotert og ledende medieselskap i Norge. Skepsisen er utbredt. Trond Giske frykter at avisene blir for like i sin politiske rapportering. Trondheims ordfører Rita Ottervik liker ikke tanken på at Adresseavisen kan bli fjernstyrt av et storkonsern med postadresse Bergen eller Stavanger. Aksjonær i Stavanger Aftenblad, svenske Stig Fredriksson, spør om norske medier har mistet troen på seg selv. Hovedgrunnen til skepsisen er frykten for hvordan det redaksjonelle mangfoldet skal ivaretas. Mistroen kan fort vise seg velbegrunnet. For det er påfallende hvor lite av fusjonskameratenes retorikk som omhandler produktet som mediebrukerne fra Kristiansand til Trondheim skal tilbys. Regionsavisene og Aftenposten samarbeider i dag redaksjonelt på en rekke områder. Mye av den satsingen har vært vellykket. Det har vært en fryd å lese Stavanger Aftenblads Svein Egil Omdahls mediekommentarer i Adresseavisen på lørdager, og et saksområde som utenriksnyheter har vitterlig fått bedre Illustrasjon: Vegard Stolpenessæter dekning som en følge av samarbeidet. Men en gang når man en grense, og et tett samarbeid går på bekostning av partenes uavhengighet. Og da er begreper som «ensretting», «uselvstendighet» og «resirkulert journalistikk» ikke langt unna. Åtti prosent av alle nordmenn leser aviser daglig. Vi er stadig et av verdens mest avislesende folk. I Norge eksisterer det 74 riks- og regionsaviser og 171 lokalaviser. Mediemangfoldet er en skatt vi skal holde ekstremt høyt i hevd. Men mangfoldet blir ikke mangfoldig bare fordi avisene opererer med forskjellige fonter og grafiske utforminger. Variasjonen skapes av hardtarbeidende journalister og fotografer med redaksjonell base i sitt nærområde. Foreløpig er fusjonsplanene nettopp det. Planer. Og partene bør fortsette å skynde seg langsomt. Dersom det basale motivet for en sammenslåing ikke er å styrke regionsavisenes selvstendige redaksjonelle innhold, bør planene legges bort. For i et slikt tilfelle vil Media Norge svekke media-norge.ud Bort med dem! Alle sammen! I to måneder har de fått boltre seg fritt i hele byen, breiet seg og snakket høylytt, vært frekke, og ledd av det etterpå. Usmakelige i klesveien, til tider ufortståelige i snakketøyet, og merkverdige i bevegelsesmønsteret der de presser seg inn på nye territorier. Selvopptatte og selvgode. Forsøplende og uoppmerksomme. Knuser flasker og vifter babben rundt omkring slik at halve broderlig fordeles på skjorte, bukse og bakke. Alkoholiserte, noen ganger bartebekledde, mindre begavede og dårlig oppdratt, helt uten sosial intelligens brauter de seg fram, og tar din plass i køen. Skumper borti deg så du søler ut ølen din, og skulle du være så heldig at du søler på dem, er det attpåtil din feil! De antaster drømmedama di, og kommer unna med det, fordi det viser seg at hun er en av dem, der hun står og synger dårlige fotballsanger om et dårlig fotball-lag. Du kjenner sikkert en slik en du også. Noen av dem sniker seg inn i mengden. Kjøper seg laptop, briller, jakke på Fretex og setter seg på café. Betaler semesteravgift og kjøper pensum. Pent brukt. Det sies at de alltid har vært her, alltid vil være her, og at du blir slik til slutt du også om du er her lenge nok. Nekter. Nekter plent. Aldri. Nå er det over. Deres æra er forbi, revolusjonen står for dør studenter står klare til igjen å styre utelivet i byen, være høflige mot alle og enhver, rydde opp etter seg, gå stille i gatene, kle seg pent, avstå fra all slags vulgær oppførsel og generelt leve etter Kardemommeby-reglene. Hjelpe de eldre, feie gata, klippe plenen og plukke epler. Pene er vi også, smart og praktisk kledd, gavmilde, omtenksomme og nesten helt uten ansiktshår. I alle fall ikke bart, men noen har skjegg. Ernst 46

47 KULTUR Hard debatt på Samfundet VARIERT: Black Debath er å finne blant artistene som skal lage liv på Samfundet i høst. Andre godbiter i storsalen er Satirycon, Jonas Gahr Støre og Phoenix Høstens program for samfundet ligger klart, og det spares ikke på kruttet når byens studenter skal underholdes. SAMFUNDETPROGRAMMET TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLØS mdrablos@underdusken.no Den ferske lederen av Studentersamfundet i Trondheim, Edina Ringdal, er strålende fornøyd med sitt første program. Jeg gleder meg helt sinnsykt til å holde programmet i hendene, forteller Ringdal entusiastisk. Vil påvirke utenriksministeren Hun forteller at høstens program bærer preg av ønsket om å treffe ulike målgrupper. Studentene er ikke lenger en homogen gruppe, så vi har forsøkt å lage et program der alle kan finne noe de liker. Dermed blir det et veldig bredt program, forklarer hun. Så fornøyd er Ringdal med hele programmet, at hun nesten nekter å plukke ut en enkelt post på programmet som stikker seg ut. Likevel klarer hun ikke å legge skjul på at samfundsmøtet med Jonas Gahr Støre kommer til å bli stort. Samfundsmøtene handler ikke bare om å bli informert av flinke mennesker, men også at vi har anledning til å påvirke disse med våre idéer. Samfundsmøtene strekker seg over et bredt spekter av temaer, og vil blant annet ta for seg barneporno, religion, øl og fotball, øl i 150 år og hvordan redde verden på Lokale helter i Storsalen Blant de store navnene på konsertprogrammet finner vi de franske gutta i Phoenix, svenske The Ark, canadiske Danko Jones og ikke minst, Norges største mørkemenn i Satyricon. Også hele tre navn fra Trondheim får æren av å spille i Storsalen. Hopalong Knut, John Doe og Supervixen kommer alle med nye album i høst, og Hopalong Knut benytter anledningen til å ha releasekonsert. I Klubben byr det på alt fra beintøff rock med Brut Boogaloo, via sofistikert indiepop med amerikanske Ladybug Transistor, til Erlend Øyes soloprosjekt The Whitest Boy Alive. Som vanlig byr Knaus på spennende nye navn du kanskje ikke har hørt om før, men som kommer til å utmerke seg i årene som kommer. Josephine, Jim protector, Blind Archery Club og Christer Knudsen er bare noen få av godbitene som blir presentert på husets minste scene. Samfundet har i år inngått et samarbeid med 3B og Blæst om å arrangere Tjuvstartfestivalen, og i den sammenheng kommer Danko Jones til å spille i Storsalen. En tradisjon gjennopstår Blant alle de kjente og kjære temafestene som klinfæst, 80-tallsfest og immatrikulerings-festen, har et gammelt konsept dukket opp igjen i form av maskeradeball. Det er ti år siden siden sist det ble arrangert maskeradeball på Samfundet, og nå synes Ringdal det er på tide å gjenopplive konseptet. Maskeradeballet gir oss en fin mulighet til å kunne invitere våre samarbeidspartnere i byen, som for eksempel kommunen, på fest, forteller hun, og legger til at det neppe finnes noe bedre lokale i byen for slikt enn storsalen. En nyhet som trer i kraft i høst, er innføring av månedsprogram i lommeformat som vil inneholde alt som skjer den måneden, samt oppdateringer og beskjeder. Fordelen med et slikt program er at samtidig som vi får gitt beskjeder om endringer og nyheter i det oppsatte programmet, får vi også markedsført Samfundet bedre, forklarer Ringdal UD Diskuter saken på: 47

48 KULTUR KRISTINE VEDAL STØRKERSEN Kulturjournalist KOMMENTAR Våpnene vinner Det finnes mange måter å ytre seg på. Propaganda og sultestreik er ukonvensjonelle måter å gjøre det på. Mer vanlig er de kreative og kulturelle uttrykkene: Dans, skjønnlitteratur, billedkunst, teater eller leserinnlegg. Kultur får oss til å tenke på andre måter, se saker fra nye sider eller føle empati med folk vi ikke hadde hørt om før. Kultur er et sterkt redskap. Myndigheter har fryktet Salman Rushdies påvirkning på folk. Tekstene til Trondheims tsjetsjenske fribyforfatter Musa Mutaev har blitt oppfattet som så farlige for russiske styresmakter, at de «måtte» fengsle og torturere ham. Kulturmiljøet i Trondheim er med på arbeidet for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Blant annet er uorganiserte kulturpersonligheter engasjerte i at tsjestjenerne skal kunne tale sin egen sak på sitt eget språk. Organisasjoner som Amnesty International og Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) er aktive forkjempere for ytringsfrihet generelt. Studentersamfundet har ikke kjøpt varer fra Israel siden 5. mars Trondheimsstudentene benytter sin ytringsfrihet for at andre skal få sine menneskerettigheter, men mener selvfølgelig ikke å boikotte isralere eller jøder som mennesker. Det må imidlertid påpekes at det ennå ikke er noen jødiske eller sionistiske grupperinger som har benyttet sin ytringsfrihet til å ta avstand fra Israels opptreden i Hizbollah-konflikten. Slike uttalelser kan bidra til å få en slutt på bombingen av sivile og dermed vise at Israel er bedre enn det libanesiske Guds parti. Ordet er et sterkt våpen. Nyhetene går verden rundt. Mediebevisstheten er global. Kulturutvekslingen er enorm, også når det kommer til holdninger om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Likevel er ikke lovgivingen internasjonalisert. Det finnes ikke nøytrale instanser med sanksjonsmuligheter overfor dem som bryter menneskerettighetene. Ingen overnasjonal makt sørger for at dommene som avlegges i Strasbourg og Haag blir fullbyrdet. ISFiT-07 handler om globalisering. Jeg oppfordrer festivalen til å jobbe for opprettelse av demokratiske rettsorganisasjoner med utøvende og verdensomspennende myndighet. Vil opparbeide en ytri Bevisstgjører: Bernt Hauge i Rådgivningsgruppa ønsker å bekjempe de daglige bruddene på menneskerettighetene og inviterer til konferanse Ingen skal sulte seg til opphold i Norge, sa Jens Stoltenberg til de sultestreikende afghanerne på forsommeren. Da overså han deres ytringsfrihet, ifølge rådgiver Bernt Hauge ved Menneskerettighetshuset. YTRINGSFRIHET TEKST: PÅL VIKESLAND vikesland@underdusken.no FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID august inviterer Rådgivningsgruppa i Trondheim til konferanse om ytringsfrihet på Menneskerettighetshuset. Der ønsker gruppa å sette fokus på en rekke dagsaktuelle spørsmål, som alle tematiserer brudd på ytringsfrihet og verdenserklæringen om menneskerettigheter. Og det er ikke et vakkert bilde Hauge og hans medarrangører maler av det norske samfunn anno Signaliserer demokratisk underskudd I innledningen av verdenserklæringen for menneskerettigheter står det å lese følgende som grunnlag for erklæringens eksistens: «... da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som høyeste mål(...)kunngjør Generalforsamlingen nå denne verdenserklæring om menneskerettighetene.» Men Jens Stoltenberg sier vel ikke at de sultestreikende ikke får lov til å ytre seg, men at han er uenig i ytringsformen? Det han gjør er å diskvalifisere denne formen for ytringer. Han glemmer et øyeblikk respekten for Gandhis ikkevold-prinsipper og glemmer å lytte til nødfrekvensen, som er et vesentlig moment ved ytringsfriheten. Nødfrekvensen er en ubehagelig frekvens å lytte til, men det er likevel en plikt. Kan du forklare dette nærmere? Ved hjelp av sin ekstreme ytring som har en form av et nødrop, synliggjør de en situasjon i Afghanistan som er uholdbar og barbarisk, og som bør ryste ved verdens samvittighet. Når de sier at de heller vil dø her enn å bli sendt hjem til hjemlandet, er det et nødrop som skal tas på alvor. Når man signaliserer til andre mennesker at man ikke tar deres nød på alvor disrespekterer man ytringsfriheten som idé. Og det er et tegn på demokratisk underskudd, utdyper Hauge. 48

49 ngsbevissthet FAKTA YTRINGSFRIHET 10.desember 1948 vedtok FNs tredje generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Artikkel 19 i erklæringen lyder: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. OLA HUKE MENER Fylkesleder i Sør-Trøndelag og leder av fylkesgruppa (SV) Mulig ny Israel-boikott som politisk ytring Også Ola Huke fra Sør-Trøndelag SV skal delta på konferansen om ytringsfrihet. Han skal i hovedsak diskutere prosessen rundt Sør-Trøndelag fylkeskommunes boikott av Israel fra desember i fjor til mars i år. Menneskerettighetshuset spør om det var feil at boikotten ble kneblet, all den tid en boikott også er en politisk ytring. Nå syns jeg vel «kneble» er et for sterkt uttrykk i denne sammenhengen. KULTUR Utenriksdepartementet påpekte at en boikott var i strid med internasjonale handelsavtaler. Vi mente for så vidt at vi juridisk sett var i vår fulle rett til å boikotte israelske varer, men vi møtte altså motstand fra Utenriksdepartementet. Boikotten i fylkeskommunen ble dermed opphevet mot SVs og RVs vilje. Nå mener Huke at det igjen kan være grunnlag for å undersøke mulighetene for en eventuell boikott. Vi har respekt for vedtak som blir fattet gjennom en redelig avstemning, og ønsker i utgangspunktet ikke å gå flere runder i fylkeskommunen. Men nå er situasjonen i Midtøsten er blitt enda mer ekstrem. Derfor mener vi at det kanskje kan være aktuelt å gjennoppta boikotten sett i lys av de siste ukers hendelser. om ytringsfrihet. Verbale forbrytelser Men denne formen for manglende respekt for ytringsfrihet og menneskerettigheter er blitt dagligdags og må bekjempes, ifølge rådgiveren. Artikkel 20 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter sier at enhver form for krigspropaganda skal forbys ved lov. Videre heter det at: «Tilskyndelse til nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering, skal forbys ved lov. Individet skal være beskyttet mot vilkårlige eller ulovlige inngrep i privateller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige angrep på ære og rykte.» Disse avgrensingene er nærmest ikke-eksisterende i praksis i dag, mener rådgivingsgruppa ved Menneskerettighetshuset. Dette manifisteres gjennom alt fra George Bush sin uttalte «war on terror» til Hamas tidligere målsetning om utslettelse av staten Israel. En FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter trådte i kraft 16. desember I Norge trådte den i kraft 23. mars Artikkelen 20 i denne konvensjonen begrenser ytringsfriheten noe. Her heter det at 1) all krigspropaganda skal forbys ved lov 2) enhver tilskyndelse til nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering, fiendskap og vold, skal forbys ved lov Kilde: fn.no ytringsbevissthet må opparbeides. De konkrete handlingene som gjennomføres innebærer selvfølgelig serier av forbrytelser mot menneskeheten. Det som er mindre opplagt er at det allerede i de verbale forberedelsene begås grove internasjonale forbrytelser. Dette er et faktum som meget sjelden er gjenstand for offentlig debatt, påpeker Hauge. Unødvendig metadebatt Hauge presiserer at konferansen ikke vil ta utgangspunkt i debatten rundt Jostein Gaarders Israel-kronikk i Aftenposten 5. August og Finn Graffs karikatur i Dagbladet 10. Juli. Likevel har han noen kritiske bemerkninger til medienes behandling av saken. Graff og Gaarder påpeker barbariske handlinger. De ønsker på hvert sitt vis å bidra til at menneskehetens samvittighet rystes. Og så sklir det hele ut til en metadebatt om ytringenes legimitet. UD ARNULF KOLSTAD MENER Professor i Sosialog samfunnspsykologi (NTNU) - Diskuterer på feil premisser Arnulf Kolstad påpeker vanskeligheten med å komme krigspropagandiske ytringer til livs ved hjelp av internasjonale konvensjoner. Jeg tror aldri vi får bukt med slike ytringer, men diskusjonen rundt hva vi skal tolerere er likevel ekstremt viktig. Det finnes allerede en del begrensninger rundt ytringsfriheten. Den tyske filosofen Herbert Marcuses diskuterer meget godt toleransens grenser, og han setter et klar ANDERS GIÆVER MENER Mediekommentator (VG) Ikke et særnorsk fenomen Anders Giæver ser Hauges poeng om medienes fokus på ytringen i seg selv, framfor dens innhold. Vi er nok ikke alltid like flinke til å ha to tanker i hodet samtidig. Vårt adelsmerke er det i hvert fall ikke, hvis vi kan si det slik. Men når det gjelder for eksempel Gaarder-saken er det ikke det minste rart at det blir debatt om debatten. Mennesker er emosjonelle vesen, og når man går skille ved ytringer hvor det er opplagt at det vil skade eller nedverdige andre individer, og det er et godt utgangspunkt for en diskusjon. Hvilke premisser må være til stede for at vi skal ha en fruktbar diskusjon om ytringsfrihet? Det kanskje viktigste er å inneha evnen til å lese intensjonelt. Man må skjønne hva den som ytrer seg mener med det han/hun sier. Hva vil den som ytrer seg egentlig si? Den evnen er i mange tilfeller fraværende i norsk offentlighet i dag. Ulike parter diskuterer ut fra hva de tror den andre mener. Når man diskuterer på forskjellige premisser redusereres verdien ved enhver debatt. Gaarder-saken er et eksempel på en slik diskusjon, men er langt fra det eneste vi har i Norge i dag. såpass hardt ut som han gjør, i form av en meget krass retorikk, er det naturlig at de som er uenige reagerer, mener han. Mediene setter og styres av dagsorden, og når det kommer reaksjoner på sterke utspill, er det naturlig at dette er interessant å følge videre. Den norske debatten skiller seg imidlertid ikke nevneverdig ut fra den internasjonale debatten som har oppstått etter den siste tidens utvikling i Midtøsten. Dette er absolutt ikke et særnorsk fenomen. Vi ser det også i eksempelvis Frankrike, England og USA. Det er et ekstremt mediefokus på de retoriske virkemidlene som benyttes, og det kan være med på å ta oppmerksomheten bort fra selve innholdet i debatten. 49

50

51 KULTUR Nettavisenes hevn Faksimile fra Under Dusken nr. 8, 2006 De elektroniske mediene er blitt beskyldt for å drive resirkulering av de trykte avisenes skandaleoppslag. Nå slår nettjournalistene tilbake. MEDIER TEKST: KRISTINE VEDAL STØRKERSEN ILLUSTRASJON: KAPTEN P. A. SVARSTAD Mediehusenes krav til å være konstant oppdatert vil gå på bekostning av kildekritikken. Konsekvensen blir mindre reportasjestoff og observerende journalistikk i nettkanaler, sa Sigurd Allern til Under Dusken i mai. Redaktør for aftenposten.no, Arild Kveldstad, kjenner seg ikke igjen i et slikt bilde: Vi driver med like seriøs nyhetsformidling på internett som i den trykte avisa. Nettavisene er ikke lenger et supplement til «ordentlig» journalistikk. Tvert om, den daglige nyhetsformidlingen er overtatt av nettet. Høgskolelektor ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo, Magne Lindholm, beskriver at mens papira- visen dør langsomt i løpet av et døgn, fyller internett vårt behov for kontinuerlig oppdatering. Bombastiske vinklinger Vanligvis tar man et raskt overblikk mens man holder på med andre oppgaver. Samtidig er alle konkurrentene tilgjengelig på samme skjerm. Det er som å få VG som vedlegg til Aftenposten, eksemplifiserer han, men presiserer: Kampen om oppmerksomhet favoriser trekk som mange mener gjør journalistikken mer tabloid. Stipendiat Steen Steensen ved Høgskolen i Oslo samtykker. De store avisene konkurrerer om flere av de samme leserne. Kravet om stadig nye forsidesaker, der kun en setning og et bilde skal vekke lesernes interesse, kan resultere i bombastiske vinklinger. Det blir også lavere terskel for hvilke saker som kan være på forsiden. Dette er Kveldstad i Aftenposten uenig i: Så lenge vi behandler de viktige temaene på en ordentlig måte, kan vi også ha noen bikinibildeserier. Leserne ønsker å kombinere tunge saker med lett underholdningsstoff. Pål Vegar Binde har belegg for å si at både Aftenpostens, Adresseavisens og VGs nettavis prioriterer det tabloide stoffområdet. I hovedfagsoppgaven fra UiO har han sammenlignet disse avisenes nett- og papirnyhetssaker. Et av funnene er at nettavisene baserer seg på stoff fra egen og andres papirutgave for å minimalisere kostnadene. Dobbeltpubliseringen, reklamefinansieringen og hurtighetskravet fører til oppslag av de sakene som har størst oppmerksomhetsverdi til en hver tid. Dét gir ikke nyansert journalistikk, mener Binde. Alternativ tilsvarsrett Kveldstad bekrefter at redaksjonen hans har færre journalister og dårligere råd enn moderavisen. Men de ressursene vi har brukes på de mest aktuelle historiene. Og Aftenpostens korrespondenter jobber også for aftenposten.no. Nyhetene blir fortløpende tatt ut på nett. Steensen ser at en del nettredaksjoner har mer ressurser og bedre tid til å drive godt faghåndverk, men at de fleste fortsatt tenker kvantitet. Hurtighetskonkurransen fører til at man publiserer artikler der bare én part har kommet til orde. Selv om motparten får si sitt i en annen artikkel, blir den enkelte sak svært ensidig. Summen kan likevel gi et helhetsinntrykk, vurderer han. Ja, tilsvarsretten er uendelig på nett. Vi har uendelig med plass til å bygge ut sakene, forklarer redaktør Kveldstad. Problemet er at man får en strøm av små løsrevne informasjonsbiter som sjelden kan øke forståelsen for samfunnet, påstår Binde. Kvaliteten kommer Han mener dette argumenterer for å begynne å satse på de grundigere reportasjene og den undersøkende journalistikken, spesielt i nettavisene. Høgskolelektor Lindholm viser til at annonsekronene er i ferd med å flytte seg til internett og lurer på hva som vil hende når nettmediene får ressurser til å investere mer i reportasjer. Kveldstad i aftenposten.no mener han kan si hva som vil skje: Det kommer til å bli stadig mer produksjon av skikkelige nyhetsreportasjer i nettavisene. Og da må papiravisene nøye seg med å kommentere og analysere nyhetssakene som står i nettavisene. For vi lager de ordentlige nyhetene.ud AVISLESING DE SISTE TI ÅRENE FAKTA 60% 50% Lesertall VG Nett (vg.no) Lesertall lokalaviser NETTJOURNALISTIKK Avislesingen har gått jevnt nedover de siste tiårene. Antall nettavisbrukere har eksplodert siden % 30% 20% 10% Kilder: Statistisk Sentralbyrå og TNS Gallup Bruken av internett tok av i 2000, men hadde i tillegg en topp i 2005, da «folk flest» fikk bredbånd. De første internettavisene kom i Brønnøysunds Avis og Dagbladet var først ute. I forrige utgave skrev Under Dusken at kildekritikken svekkes grunnet mediehusenes krav om å være oppdatert. Etter flere år med beskyldninger om tabloidifisering, tar flere nå til orde for at de gode journalistiske nyhetssakene vil bli skrevet for internett i nær framtid. 51

52 KULTUR Smir framtidas poli Tankesmier har vore viktig for den politiske utviklinga i Storbritannia og USA. Utviklinga av eit toblokkssystem i norsk politikk kan føre til at dei styrkar posisjonen sin i Noreg også. TANKESMIER TEKST: Bjørn Romestrand romestra@underdusken.no ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPENESSÆTER Ei tankesmie er eit forskningsinstitutt eller ein anna organisasjon som gjer råd og idear om politikk, næringsliv, eller militære spørsmål. Thatcherisme, nyliberalisme og neokonservatisme har ein ting til felles. Dei er politiske innovasjonar født utanfor det politiske systemet. Dei er produkt av tankearbeid gjort i såkalla «think tanks», eller tankesmier. Grobunn for tankesmier Tankesmier er ein viktig faktor i amerikansk politikk, seier informa- 52 sjonsrådgjevar Kjell Terje Ringdal i kommunikasjonshuset Dinamo. Sidan 2000 har han arrangert studieturar til Washington. Der deltek norske politikarar og journalistar for å studere politisk journalistikk, medieteori og korleis nyhende blir skapt. Det finst mange typer tankesmier. I USA er det klare skillelinjer mellom konservative og liberale tankesmier. I Norge er tankesmier mykje mindre utbreidt enn i USA. Dei har også ein annan funksjon. I USA ligg tankesmiene mykje nærmare beslutningstakarane, altså politikarane. I Norge er avstanden mykje større. Dei mest innflytelsesrike amerikanske tankesmiene har direkte «access» til politikarane. Ringdal ser imidlertid for seg at tankesmiene vil spele ei viktigare rolle i norsk politikk i tida framover. Norge ser ut til å gå mot eit politisk toblokkssystem. Ein effekt av dette kan vere at det blir fleire og større miljø som arbeider opp mot desse to blokkene. Ringdal meiner at ein eventuell framvekst av tankesmier vil vere positivt for samfunnsdebatten og for demokratiet. Dersom dei politiske partia ikkje vil diskutere eit spørsmål, blir det ikkje teke opp. Førre valkamp var til dømes alle partia einige om at EU ikkje skal vere eit tema. Tankesmier kan ta opp tema uavhengig av kva det er politisk opportunt å diskutere. Langsiktig arbeid Forskningsleiar Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning er ikkje like sikker på at vi vil få ein stor framvekst av tankesmier i Noreg. I Noreg kan det vere vanskeleg å få finansiert slik aktivitet. Vi har andre reglar og ein annan kultur enn til dømes i USA. Tankesmier arbeider jo særs langsiktig. For å få pengestøtte til slik verksemd må det finnast folk med penger som ser viktigheita av langsiktig arbeid med politiske og ideologiske spørsmål. Eg trur ikkje der så mange av desse i Norge i dag. Aardal trur også at det kan bli vanskeleg for norske tankesmier å fylle rolla som politiske innovatørar. Ein må hugse på at det partipolitiske systemet i USA er veldig ulikt det vi har i Noreg. Det demokratiske og republikanske partiet er i stor grad valkampmaskiner og ikkje politiske parti slik som vi har i Noreg. Dei politiske parti i Noreg er heller ikkje så nyskapande, men handterer slik prosessar betre en dei amerikanske. Norske tilstandar Den norske tankesmia Civita siden den vart oppretta i Civita vert omtala

53 KULTUR NOTISER Ny Desperado-plate Trondheimsorkesteret Desperado er tilbake i byen etter festivalsommeren. De ønsker å opprettholde sin tilværelse i rampelyset og slipper sin andre fullengder Thugs i september. Dersom produktet innfrir de høye forventningene, har bandet muligheten til å ta steget ut av undergrunnen og inn i norsk rocks etablissement. Etter å ha deltatt i sommerens festivalbonanza med hele sju opptredener, annonserer gruppa hele 50 konserter spredd utover Norge og ni andre land til høsten. Det vil ikke overraske hvis også Trondheim står på den spilleplanen. tikk som ei liberal-konservativ tankesmie, og får støtte fra NHO. Leiar Terje Svabø meiner tankesmier kan vere med å gje eit positivt bidrag til samfunnsdebatten fordi dei argumentere ut frå sin ideologiske ståstad utan å vere bundne av partiprogram. Det er ei utfordring for ei tankesmie å vere synleg i media. Vi er nye aktørar og har ikkje kortsiktige populistiske saker, men driv langsiktig og seriøst om prinsippielle tema. Men tankesmier på leggje vekt på spørsmål på prinsipielt nivå. Eg seier ikkje at vi skal melde oss ut av den dagsaktuelle debatten, men vi bør ha eit langsiktig perspektiv. På den andre siden av den politiske skalaen finn vi Manifest, venstresidas tankesmie. Leiar Magnus Marsdal trur framveksten av norske tankesmier vil halde fram. Eg trur at tankesmier kan spele ei viss rolle i Noreg i framtida. Politikken er i ferd med å bli meir polarisert enn tidlegare. Det fører til meir konflikt, og interessen for ideologi aukar. Og ideologi fordrar meir tankeverksemd, fordi den må grunngjevast. Ein treng ikkje om å grunngje pragmatisme. Alt ein treng då, er ein dose snusfornuft og vanleg feigskap. Men Marsdal trur det kan bli vanskeleg å få økonomisk støtte til mange tankesmier. Han saknar ei velfinansiert og velfungerande tankesmie på venstresida. Det er relativt enkelt for Civita, som stadig får pengar frå NHO. Dei fekk nyleg mange millionar høyrer eg, medan vi har kroner på konto. Han årvarer også mot den rolla tankesmier kan spele i framtida. Dei har fungert som ein reiskap for å omsetje pengemakt til idelogisk makt.ud Diskuter saken på: De ukjentes festival Etter en selverklært suksess i Oslo i mai, dukker Ukjentfestivalen opp på rockebula 3B i Trondheim i høst. Konseptet er like enkelt som det er kulturidealistisk, og går kort og godt ut på å gi trøndelags aller minste band en sjanse på en av trøndelags aller minste scener. Hvis du har et sånt band kan du delta i konkurransen om å spille på 3B den andre helga i september. Berlinerpoplene til tv-skjermen Det eneste du må gjøre er å sende inn din beste demo til rockesensorene, og håpe på positiv tilbakemelding. Det kommer uansett ikke til å koste deg noen ting, og ildsjelene bak prosjektet har sin indiekred intakt når de proklamerer at «ingen tjener penger». Bedre profeti må du til gamletestamentet for å finne. Suksessforfatter Anne B. Ragdes Berlinerpoplene blir tv-serie. I slutten av oktober starter NRKs innspillling av den populære romanen. Innspillingen finner sted på Byneset i Trondheim. På rollelista finner vi blant andre Bjørn Sundquist, Jon Øigarden og Andrine Sæther. Også trønderske Hildegunn Eggen skal bekle en av rollene. Hun skal spille hushjelpen Marit. Det kommer til å være mange trøndere på rollelista når hele rollelista er klar. Men ennå er ikke alle kontraktene sluttforhandlet, sier regissør Anders T. Andersen til Adresseavisa. Han har hatt et fortløpende samarbeid med Anne B. Ragde underveis. Det har vært et fruktbart samarbeid. Hun har vært veldig åpen og helt topp. Vårt forhold har vært preget av gjensidig tillit, sier Andersen. En hund etter festival Hunder er små ulver. Under Trondheim dog festival kan du melde på hunden din til vurdering for den nette sum av 280 kroner. Og hvis du har tre eller flere kinesiske hovedretter i huset, slipper du unna med å betale halvparten av dette! Festivalen arrangeres på Leangen kunstisbane august. Om hundene skal ha skøyter på seg eller om du kan ta med deg videokameraet ditt og lage en remake av Disneys klassiker Bambi med hunder i hovedrollen, informerer oss ikke noe om. 53

54 ANBEFALER MIN ANBEFALING Oppskrift på kul TROND FAUSA AURVÅG 33 ÅR SKUESPILLER OG BRYSOM MANN Musikk Jeg hører mye på Frank Zappa. Ellers liker jeg Kings of Convenience og Thomas Dybdahl veldig godt. Bok Her vil jeg framheve Tre kamerater av Erich Maria Remarque. Det er en fantastisk historie om tre venner i mellomkrigs-tyskland. Film Alien, jeg må anbefale Alien. Men bare den første. Den liker jeg veldig godt. Ellers er Den Enfaldige Mordaren veldig god. TV-serie Nei, følger egentlig ikke med på noe.. Eller jo, det er en serie som heter Carnivale. Den handler om et omreisende tivoli i USA på 30-tallet, tror ikke den går på norsk TV enda, jeg har den på DVD. Teater Det finnes jo utrolig mye bra teater, men jeg må trekke fram en gruppe jeg så i New York. Blue Man Group kaller de seg. De driver med performance, og de gjør det dritbra. Bare helt utrolig kult. Tegneserie Ja, her vil jeg anbefale Jan Stenmark, en svenske som blant annet blir publisert i Aftonbladet. Han setter tekst til fotografi, og gjør det utrolig morsomt. Med hans tekster under blir vanlige fotografi omgjort til helt absurde og morsomme situasjonsbeskrivelser. Han har blant annet gitt ut en samling som heter Det började med fåglar. Komiker Jeg er glad i Espen Eckbo. Og Bård og Harald. Og så Atle da. Hele den gjengen der. Ellers noe å anbefale? Ja. Akkurat nå står jeg og venter på en kebab, og det er absolutt å anbefale. Av Trygve Larsen Morset Selv om tapas-middagen av en festivalsommer er over for denne gang, er det ingen grunn til å frykte kulturell kollaps og kjedsomhet. Roter man litt rundt i høstens trøndersodd finner man et og annet pepperkorn som kan svi på tunga, og i beste fall få tårene til å renne. KULTURTILBUD TEKST: Morten Skipenes Smedsrud mortes@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Festivaler Eksenterbydelen Svartlamoen dreier seg i hovedsak om tre ting. Anarki, økologi og musikk. Kombinasjonen av disse fører til motkulturfestivalen Eat the rich. Etter å ha gått i bakken for to år siden reiser festivalen seg igjen, mindre enn noen gang. Sist de skrapte seg sammen ble de så store at de fikk sin egen motfestival. Det ultimate nederlag for de selverklærte utskudd. Det er en fordel å ha en sulten latent anarkist i magen for å våge å sette deg ved de fattiges middagsbord, men Eat the Rich bør fenge noen og enhver som har sans for musikk og alternative festivaler. Vi forventer høy reggea- og punkfaktor. Festivalen avholdes på Svartlamoen 18. august. Kafé Skuret er igjen tilholdssted for den etter hvert så velatablerte Skuretfestivalen. Festivalen er selverklært laidback og koselig, og tilbyr tidagers festivalpass for kun 350 kroner. NONcompany er et av de spennende dramatiske elementene Skuretfestivalen kan skilte med i år. Deres tverrkunstneriske Advice for a safe return er basert på alle typer KULTURSTUDENTER: Line Lien Bruland og Signe Sigmundsdatter Stølen slapper av med et kinobesøk etter en dag på lesesalen. formaninger som man blir utsatt for i hverdagen, som for eksempel «se deg for når du krysser veien». Skuretfestivalen er ingen sjangerfestival, så man vil finne countryrockerne Texum på samme plakat som Lena Hansen. Sistnevnte entrer scenen sammen med bandet sitt for å glede Trondheims jazzentusiaster. Skuretfestivalen åpner 18. august og sier «sees igjen neste år» den 28. Tjuvstartfestivalen har primært Blæst som tilholdssted i år. Arrangørene er storfornøyde med programmet som inneholder blant andre Motorpsycho, The School, Danko Jones og Dog and Sky. I tillegg til dette ønsker Tjuvstartfestivalen å forberede oss på at JR Ewings to konserter under festivalen blir deres to absolutt siste. Hvis du vil tjuvstarte møter du opp 18. oktober, festivalen begynner nemlig ikke før den 19. Film og teater Trondheim filmklubb og Cinemateket Kulture Studenter benytter seg oftere av byens kulturelle tilbud enn resten av befolkningen. KULTURVANER TEKST: ELINE BUVARP AARDAL elinebuv@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE Det viser en undersøkelse om studenters levekår gjort av Statistisk sentralbyrå. Ifølge undersøkelsen besøkte 92 prosent av Norges studentmasse en kinosal i løpet av fjoråret. Til sammenligning var tallet 66 prosent for landets øvrige befolkning. Ti prosent av studentene var på kino mer enn 20 ganger i fjor, mot to prosent av hele befolkningen mellom 16 og 72 år. Også konserter ble besøkt hyppigere av studentgruppa enn av andre grupper. Fire av fem studenter var på konsert i løpet av prosent besøkte mer enn ti konserter. 54

55 turhøsten KULTUR vil også i høst stimulere netthinna med nye og gamle lysprojeksjoner. De store konseptene uteblir fordi filmklubben har skjønt at film er best uten for mye forstyrrende staffasje. Det eneste som foregår utenfor mørket på Rosendal og Prinsen kino, er filmquiz på BrukBar som avholdes hver tredje fredag. Høydepunktene for Trondheim filmklubb sin del er førpremieren på Ennå er det tid av Francois Ozon 28. august, samt en filmserie som tar for seg Francis Ford Coppola og Robert Altman. Kombinasjonen gammelt og nytt, samt dypdykk i kjente regissørers back-katalog, er Trondheim filmklubb og Cinamatekets varemerke, og slår sikkert an dette semesteret også. De fleste av olavsbyens kulturtravere har overlevd sommerdøsen og fortsetter i kjent stil. Trøndelag Teater starter opp sin victoriøse pengemaskin Lès Miserables igjen den 25. august. Rikssynser og tantefavoritt Anne B. Ragdes Berlinerpoplene blir plantet på hovedscenen i begynnelsen av november, og er garantert suksess. For deg som ikke fikk nok alternativt teater under Skuretfestivalen holder Improkompaniet Ramp det gående året rundt, også i høst. På Blæst på Solsiden vil kompaniet utfolde seg fem lørdager. Startskuddet går 9. september. Kunst Galleriet sg har relokalisert til kjøpmannsgata og skilter med navn som Andy Warhol og Edvard Munch i høst. Hva de mangler av nyskapning tar de igjen på tung kanón-skyts. Galleri Ismene promoterer seg som galleriet for ledende norsk og internasjonal «nutidskunst», og har planer om å henge bildene til Håkon Bleken på veggene sine i oktober, mens det i november er Bertil Hanssons oppgave å pryde gipsveggene. Trondheims kunstforening retter i oktober blikket mot Polen og stiller Tilbake til røttene: Eat the rich gjenoppstår på Svartlamoen sitt galleri i Bispegata til disposisjon for både Ryszard Warsinski og Dominik Lejman. Dette er ikke uavhengig av den polske uka som arrangeres i samarbeid med blant andre NTNU og Studentersamfundet. I sistnevtes storsal settes teaterstykket Farewell Krakow opp 19. oktober. Trøndelag senter for samtidskunst samarbeider på sin side med Trondheim electronic arts centre, og viser oss utstillingen Maskin i perioden 13. oktober til 12. november. UD lle studenter For resten av befolkninga var besøkstallene henholdsvis 63 og ni prosent. Videre var én av tre studenter minst 40 ganger på kafé eller restaurant i fjor. Tre av fem studenter hadde vært på kunstutstilling eller museer i løpet av Slapper av med kinobesøk Studentene Lina Lien Bruland og Signe Sigmundsdatter Stølen er ikke overrasket over resultatene av levekårsundersøkelsen. Etter en dag med forelesninger og lesing er det ikke så rart at studenter velger en avslappende kveld på kino. kafé eller konsert, mener Bruland. Selv går hun på kino et par ganger i måneden. Kinokortet som Trondheim kino tilbyr er veldig bra. Med en liten rabatt hver gang blir det ikke så dyrt å benytte seg av kinotilbudene som finnes, sier hun. Stølen er fersk student i Trondheim, og vet ennå ikke om hun er fornøyd med byens kinofasiliteter. Så langt virker det som om Trondheim har et godt tilbud, både for de som vil se de store filmene, og de som vil innom de litt mer utradisjonelle produksjonene, sier Stølen. Viktige studenter Stølens førsteinntrykk er Trondheim kinos mål. Vi vil ha et bredt repertoar. Både de store filmene med stort nedslagsfelt blant publikum, og de litt mindre og smale skal ha plass hos oss, sier film- og markedssjef i Trondheim kino, Eli Gjerde. På sommeren er det imidlertid færre smale filmer å se i Trondheim. Vi er forsiktige med å sette opp altfor mange av dem om sommeren de blir ikke så godt besøkt når studentene er ute av byen, sier Gjerde. Studentene er en meget viktig besøksgruppe for oss, og vi gleder oss til de kommer tilbake til byen. Vi merker godt når det er eksamens- eller ferietid, konstaterer Gjerde.UD 55