Nysgjerrig på Kommunal Rapports leverandørdatabase? KommunalRapport. Oppdal topper den foreløpige rangeringen. nr. 11 Torsdag 26.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nysgjerrig på Kommunal Rapports leverandørdatabase? KommunalRapport. Oppdal topper den foreløpige rangeringen. nr. 11 Torsdag 26."

Transkript

1 nr. 11 Torsdag 26. mars 2015 Fornyer raskt Med lave gebyrer og høy utskiftningstakt er Horten og ingeniør Tore Kristiansen fremst i løypa på vann og avløp. SIDE 6 Trygg utmarsj Alle sykehjemsbeboerne i Lindesnes går tur hver uke. Her er alle plasser tilrettelagt for personer med sterk utferdstrang og svekket hukommelse. SIDE 10 Får ned frafall Eid kommune har lite frafall i videregående takket være målrettet innsats mot fravær i ungdomsskolen. SIDE 16 Uavhengig av partier og organisasjoner l 29. årgang l Kommunal-Rapport.no A-post Abonnement Kommunebarometeret 2015 Barna vant i fjor Kommunene ble bedre innen barnevern og barnehage - men har stadig større økonomiske problemer. Det er i korte trekk hva Kommunebarometeret 2015 forteller. Oppdal topper den foreløpige rangeringen. SIDE 4 Foto: magnus Knutsen Bjørke UKAS KOMMENTAR: For første gang har over halvparten av kommunene «tom kasse» SIDE 2 Nysgjerrig på Kommunal Rapports leverandørdatabase? KommunalRapport Se siste side

2 2 torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Mening Leder Viktig å måle Det er interessant å se hvordan noen kommuner plasserer seg stadig bedre på Kommunebarometeret, Kommunal Rapports årlige sammenlikning av landets kommuner. Noen ligger an til en langt bedre plassering enn for ett år siden. Denne ukeavisa er viet Kommunebarometeret. Det er en spesialutgave, der journalistikken i hovedsak er basert på foreløpig kommune-stat-rapportering (Kostra-tall) offentliggjort fra SSB for halvannen uke siden. Her er det mange gode eksempler å la seg inspirere av. Her er det mye å lære om hvordan det er mulig å drive bedre. Gjennom denne journalistikken ønsker vi å bidra til positiv utvikling til beste for innbyggerne, og sette kritiske søkelys på det som ikke er like bra over hele Kommune-Norge. Ikke minst i forbindelse med kommunereformen, mener vi måling er nyttig. Målinger kan gi rask oversikt, for eksempel når ulike sammenslåingsalternativer skal utredes. Det kan være et godt verktøy, sammen med langsiktige strategiske vurderinger. Som tidligere år er det innen barnevernet at Kostra-tallene viser en markant forbedring. Færre fristbrudd, flere ansatte og en egen plan for flere barn er gledelig. Samtidig ser vi at andelen nøkkeltall som er forbedret, dessverre er svakere enn i fjor. Forskjellene mellom kommunene er størst når det gjelder kostnadsnivå. Her kan det være mye å hente for flere. Når de endelige Kostra-tallene er kommet i juni, vil Kommunal Rapport invitere til en konferanse der måling og ikke minst kvaliteten på måling i kommunesektoren vil bli satt under debatt. Vi mener det er avgjørende å arbeide systematisk for å bli bedre. Det gjelder i kommunene og det gjelder i Kommunal Rapport. Derfor vil vi invitere til en ny arena der politikere og fagfolk kan møtes og diskutere hvordan vi kan måle enda bedre enn i dag. Her vil vi også gjøre stas på den kommunen som kommer best ut på Kommunebarometeret i år, etter at de endelige Kostra-tallene er lagt til grunn. Vi mener det er viktig å kunne strekke seg etter de beste. Etter flere år med klar framgang, viser Kommunebarometeret at Kommune-Norge ikke klarte å forbedre seg NEVNEVERDIG i fjor. Dyrere og ikke lenger bedre Ukas kommentar Ole Petter Pedersen Redaktør i Kommunal Rapport Aktuell FEM spørsmål Henrik Vinje BAKGRUNN I det foreløpige Kommunebarometeret rykker Meråker opp fra 363. til 26. plass. Kommunal Rapport pub li se rer i dag den fore løpi ge ut ga ven av det sjette Kom mu ne ba ro me teret. Am bi sjo nen er fort satt å lage den mest omfattende og mest tilgjengelige målingen av Kommu ne-norge sam ti dig som den skal opp le ves som faglig relevant. Dette krever konstant forbedring og fornying. Noe av det vik tig ste som har skjedd i årets ut gave, er at vi har omarbeidet indikatoren for eldreomsorg. I tidligere utgaver av barometeret har vi lagt stor vekt på at flest mu lig av de gam le skul le ha plass på sykehjem. Samtidig hadde vi relativt få indikatorer for innholdet i tjenestene. Det te har vi gjort noe med. I ste det for å belønne kraftkommuner som har flere sykehjemsplas ser enn de har gam le og syke, be løn ner baro me te ret nå kom mu ner som har satt av plasser til de men te, men som hovedsakelig har en hjem me ba sert om sorg. I til legg er nøk kel tal let for dek nings grad mind re vik tig enn før. Å komme godt ut innen eld re om sorg kre ver nå inn sats på fle re trinn i om sorgs trap pa og fle re grup per ansatte med kompetanse. Slik prø ver vi hvert år å forbedre barometeret. Det kan ikke være likt år for år, for da vil det stivne i gam mel lære og ut ran ger te ide er. Dessuten ut vik les også rap por te rin gen fra kom mu ne sektoren. I de foreløpige Kostra-tallene som Statistisk sentralbyrå publiserte forrige uke ligger det flere nye, interessante indikatorer som så snart det fore lig ger data for litt mer enn ett år kan være aktuelle nøkkeltall i framtidige barometre. Lokalt får selvsagt kommunenes plassering på to tal ta bel len mye opp merk som het. Men na sjonalt er det vel så in ter es sant å vur de re nøk keltal le ne sam let etter det enk le spørs må let: Blir de fleste kommuner bedre eller dårligere? Noen nøk kel tall er re la ti ve og vil nor malt slå likt ut i begge ret nin ger. Mens andre, som kost na de ne ved å drif te de uli ke sek to re ne i kom mu nen, kan sammenliknes direkte år for år. Kost na de ne er det om rå det hvor ut vik lin gen Gratulerer med et voldsomt byks på over plasser på Kommunebarometeret! Det er veldig hyggelig. Det setter vi pris på. Vi har ikke brukt barometeret til utvikling internt tidligere år, men vi bruker Kostra-tall både til å sammenlikne oss med oss selv over tid og med relevante kommuner. Fortell litt om 2014, hvordan har det vært for kom- 2 munen? Vi har gjennom flere år hatt inntektssvikt grunnet færre skolebarn, færre eldre og bortfall av konsesjonskraftinntekter. Det har gjort sitt til at vi har måtte ta ned driften. Dette begynte vi å merke allerede i Vi har måtte redusere med 18 årsverk, noe som tilsvarer 18 prosent av vår totale bemanning. Tror du reduksjonen i 3 driften har gitt effektivisering, og i sin tur gode resultater på barometeret? Jeg ser at barometeret er satt sammen av 123 nøkkeltall, hvorav mye handler om økonomi og Kostra-tall. At effektiviseringen vår kan ha en sammenheng med resultatene, tror jeg nok. Du forteller om økonomiske vanskeligheter si- 4 den Er faren over? har vært sva kest det sis te året. I et stort fler tall av kommunene vokser utgiftene mer enn den kommu na le pris veks ten og kostnadsnøklene i inntektssystemet skulle tilsi, ifølge våre analyser. I til legg er det mange andre dår li ge økonomitall. Vi ser tegn til at den øko no mis ke si tua sjo nen be gyn ner å bli kri tisk svak i en rek ke kom muner. Ut fra tal le ne som fore lig ger nå, har for før s- te gang over halv par ten det vi kan kal le en «tom kas se» dis po si sjons fon det er tomt eller mindre enn det opp sam le te premieavviket i ba lan sen. Dette er en snikende krise, mindre alvorlig enn klimaendringene, men i vers te fall fa tal for mange velferdstjenester Mankoen kan komme opp i 5 milliarder kroner når vi får med alle kom mu ner i de en de li ge 2014-tallene. Dette er en snikende krise mindre al vor lig enn kli ma end rin ge ne, men i vers te fall fatal for mange velferdstjenester. Nettopp en slik ut vik ling og mange andre er det vik tig å måle år for år. Ba ro me te rets stør ste nyt te er kanskje derfor ikke hvem som er nummer 1 eller 2 i år, men at det kan gi et slags svar på spørsmålet: Ble vi dyktigere eller dårligere i fjor? Her ser vi sto re for skjel ler, og de hand ler ikke om kom mu ne stør rel se. Det er omtrent ingen forskjell på hvordan små og store kom mu ner kommer ut. I noen til fel ler skyl des fram gan gen flaks, i andre tilfeller er tilbakegang resultatet av udyktig het. Og om vendt. Had de vi kun net måle den, vil le vi an ta ke lig sett at det var en god sam menheng mellom god le del se og god plas se ring i barometeret. Uan sett: Å måle hand ler også om å for stå og hele ti den å søke etter å bli bed re. Kom mu ne baro me te ret 2015 vi ser at mange har en del å gå på. Meråker går KRAFTIG FRAM på Kommunebarometeret, og det i en tid med store nedskjæringer. Og omstillingen er ikke over, sier rådmann Henrik Vinje. Vi har vært i omstilling gjennom flere år, og må nok fortsette med det. Vi er ikke i mål. Dette er noe organisasjonen merker tydelig, og som alle enheter må være med på også i tiden som kommer. Har innbyggerne merket 5 noe til nedskjæringene? Jeg tror at de i begrenset grad har merket noe til det, hittil. Dette vil endre seg framover. Nå er det opp til kommunestyret å prioritere på hvilke områder det vil merkes. VEGARD VENLI,

3 FOTO: JARLE HAGEN.NO HILUXtøffeste Takler degene utfordrin Hilux for de tøffeste Fra den arktiske tundraen til Saharas sand. Hilux har klatret, vadet og krysset i alle slags landskap, i stekende varme og isende kulde. Hilux lar seg ikke knekke og er helt uten sidestykke. Hilux er en fleksibel og røff yrkesbil med firehjulstrekk. Med Hilux Cargo kan du få tilpasset reoler og oppheng etter dine ønsker og behov. Ønsker du en ekstra tøff Hilux har vi Invincible utstyrspakke til D-Cab og X-Cab SR. Spør oss om nærmere detaljer. HILUX X-Cab 4WD fra ,- ekskludert merverdiavgift. Veiledende pris levering Oslo ekskludert frakt, levering og registreringsomkostninger 8 720,- ekskludert merverdiavgift. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Hilux 2,5 D-4D fra 0,83 l/mil, fra 197 g/km, fra 230 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

4 4 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Flere av nøkkeltallene som gjelder barn, ble bedre i fjor. Blant annet ble bemanningen i barnehagene litt bedre, viser de foreløpige Kostra-tallene. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Bedre for barna men røde tall Framgang innen barnevern og barnehage NULLES UT av dårlige tall for driftsresultater, gjeld og kostnadsnivå, viser Kommunebarometeret. Kommunal Rapport har i år satt sammen Kommunebarometeret av 123 ulike nøkkeltall i til sammen 12 ulike sektorer. Den foreløpige utgaven viser at nøkkeltallene innen barnehage og barnevern ble klart bedre i fjor mens trenden var den stikk motsatte for tallene innen økonomi og kostnadsnivå. Barometeret, som i hovedsak er basert på de foreløpige Kostra-tallene som Statistisk sentralbyrå la fram sist uke, viser samlet sett at 51 prosent av nøkkeltallene er blitt bedre det siste året, etter vekting. Det er klart svakere enn i fjor, men andelen forbedrete tall er altså fortsatt større enn den som har blitt dårligere (49 prosent). Barnevern bedre Som tidligere år er det særlig innen barnevernet at tallene viser en markant forbedring. Fristbruddene er færre, også over tid. Bemanningen har blitt bedre også i fjor, og over tid har de fleste kommuner klart å gi langt flere barn en utarbeidet plan et verktøy som setter mål og retning for oppfølgingen. Styreleder Gunnar Toresen i Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) er glad for at tallene går i riktig retning. Han mener sektoren nå ser en langtidsvirkning av økt bemanning de siste årene. Siden antallet meldinger til barnevernet i fjor flatet ut, fikk mange mulighet til å hente inn noe av etterslepet. Bedring er bra, men det betyr ikke at vi er i mål. Toresen advarer mot å tro at barnevernet kan løse alle oppgaver knyttet til familie og barn spesielt, og peker på at det kanskje er for store forventninger til hva barnevernet skal løse. Barnevernloven må tydeligere si fra hva barnevernet skal drive med, og hva som ikke er deres oppgaver. Toresen peker på at barnevernloven har svært detaljerte lovbestemmelser uten at de sier så mye om kvaliteten. Ytre faktorer, som frister og dekningsgrad for planer, er det som måles. Barnevernet må forholde seg til kravene i loven, og gjøre sitt ytterste for å unngå lovbrudd. Men at du har en plan, sier lite om kvaliteten på den. Ikke alt kan sikres gjennom lovbestemmelser. Høyere kvalitet må komme gjennom internkontroll i barneverntjenesten og måten den enkelte ansatte settes i stand til å følge opp i det daglige. Ikke minst må vi lytte til dem det gjelder, barna selv, sier Toresen. Bedre bemanning Både innen barnevern og barnehage er bemanningen blitt bedre. I barnehagene måles oppholdstimer per årsverk, som sank med i overkant av 1 prosent i fjor omtrent like mye som året før. I tillegg blir arealet i de kommunale barnehagene litt større, det er nå mer enn 10 prosent større enn i private barnehager. Kommunale barnehager har også høyere andel assistenter med utdanning. Samlet øker også andelen med styrere og pedagogiske ledere som har pedagogisk utdanning. Lederen av barnehageutvalget, Ap-politiker Kjell Erik Øie, er glad for at tallene går i riktig retning. Noe av det viktigste for unger, særlig de yngste, er antall ansatte per barn. I tillegg er det ekstremt viktig med flere pedagoger i barnehagen på styre- og ledernivå. År for år øker andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehagen. Øie mener det er resultatet av en villet politikk, med gratis kjernetid og et prisnivå som folk har råd til. Dette blir en god sirkel; med flere barn i barnehagen øker integreringen, noe som igjen gir økt bruk av barnehage, mener Øie, som nå er leder for Plan Norge. Sliter økonomisk Kommunebarometeret viser også at en rekke kommuner har stadig større økonomiske problemer. Over halvparten av kommunene som er med i de foreløpige Kostra-tallene, hadde i realiteten en drift som gikk i minus i fjor, viser vår korrigering av netto driftsresultat. Andelen har ikke vært større siden finanskrisen. I tillegg er det vanskelig å holde kostnadene nede. Utgiftene til flere av de viktige tjenestene øker generelt mer per innbygger enn den kommunale lønns- og prisveksten skulle tilsi. Grunnskolen er unntaket; de fleste kommunene har redusert kostnaden. Gjeldsgraden øker nasjonalt, men utviklingen spriker: Kommunene med lav gjeldsgrad ligger omtrent på samme nivå som for fire år siden, mens de med mest gjeld aldri har ligget høyere enn nå. Størrelse slår ulikt ut Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier, slik at totalbildet er at størrelse ikke har noe å si for plassering i barometeret. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg, men her er forskjellene langt mindre. I tillegg er eldreomsorg den sektoren hvor det er minst differanse mellom kommunene øverst og nederst på tabellen. Også i fjorårets barometer var eldreomsorg den sektoren med minst forskjeller. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Her er ulikhetene middels store. Saksbehandling er også et område hvor små kommuner kommer betydelig bedre ut enn store. OLE PETTER PEDERSEN,

5 Kommunal Rapport Torsdag 26. mars nøkkeltall ligger til grunn for barometeret For sjette gang rangerer Kommunal Rapport Kommune-Norge. Her forklarer vi hvordan. Hva er egentlig Kommunebarometeret? 1 Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 123 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig lokalpolitikere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Hvorfor gjør Kommunal 2 Rapport dette? Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Hva forteller egentlig slike 3 rangeringer? Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Derfor er det viktig å se sammenhenger, og ikke stirre seg blind på tabellplasseringen. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er til dels store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. Vi ser også at flere klarer å kombinere stram Her skiller det mest mellom de gode og dårlige Sektorene hvor det er størst og minst forskjeller. Forskjellene er størst hva gjelder kostnadsnivå, og minst innen eldreomsorg. Store forskjeller Kostnadsnivå Saksbehandling Kultur Økonomi Middels forskjeller Sosialtjeneste Vann, avløp, renovasjon Barnevern Barnehage Helse Grunnskole Små forskjeller Miljø og ressurser Eldreomsorg pengebruk med omfattende tilbud til brukerne. I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten. Hvordan setter redaksjonen karakter? 4 De 5 prosent beste innen hvert nøkkeltall får beste karakter;. De 5 prosent dårligste får laveste karakter; 1,0. Resten av kommunene får karakter ut fra om deres nøkkeltall ligger nærmest de beste (bedre enn 3,5 i karakter) eller nærmest de dårligste (under 3,5 i karakter). Hvordan er de ulike nøkkeltallene vektet? 5 Grunnskole og eldreomsorg utgjør samlet 40 prosent av barometeret. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Vektingen er skjønnsmessig, men må til for å skille mellom de viktige nøkkeltallene og de som er interessante, men relativt sett lite viktige. Hvor ligger de største 6 svakhetene? Noen kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data nå i mars mangler 66 kommuner økonomitall. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data. Ellers er den største svakheten at interessante faktorer ikke blir målt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner. Les en utfyllende metodeblogg i seksjonen Kommunebarometeret på Andelen forbedrete nøkkeltall Av de 123 nøkkeltallene som er i bruk i 2015-barometeret, hvor stor andel har blitt bedre det siste året? Hvert nøkkeltall er vektet i tråd med vektingen i barometeret. Hver kommune teller like mye % på topp, foreløpig rangering Plass Kommune Fylke KI 1 Oppdal Sør-Trøndel Høylandet Nord-Trøndel Mandal Vest-Agder Asker Akershus Siljan Telemark Sogndal Sogn og Fj Jølster Sogn og Fj Ås Akershus Nesodden Akershus Stryn Sogn og Fj Ål Buskerud Moss Østfold Oppegård Akershus Dovre Oppland Sandefjord Vestfold Førde Sogn og Fj Hå Rogaland Gjerdrum Akershus Alvdal Hedmark Lillehammer Oppland Røyken Buskerud Haram Møre og Ro Vestby Akershus Skjåk Oppland Askvoll Sogn og Fj Meråker Nord-Trøndel Våler Østfold Lom Oppland Os Hedmark Eid Sogn og Fj : Grunnskole (20 % vekt i barometeret), 2. Pleie og omsorg (20 %), 3. Barnevern (10 %), 4. Barnehage (10 %), 5. Helse (7,5 %), 6. Økonomi (10 %). KI = Korrigert inntekt; økonomisk handlingsrom hensyntatt befolkning, inkludert eiendomsskatt og utbytter. De øvrige sektorene i barometeret er: Sosialtjeneste (7,5 %), kultur (2,5 %), enhetskostnader (5 %), saksbehandling (2,5 %), vann, avløp og renovasjon (2,5 %) og natur, miljø og ressursbruk (2,5 %). Ny trønderkommune på toppen Oppdal topper det foreløpige Kommunebarometeret men forskjellene mellom kommunene er litt mindre enn før. Først når de endelige Kostra-tallene kommer i juni, kåres den endelige vinneren. Inntil videre er det Oppdal som troner på toppen av totaltabellen, knepent foran fjorårsvinneren Høylandet og med Mandal og Asker hakk i hæl. Oppdal har spesielt gode tall innen grunnskole og barnevern, og kommer også godt ut innen eldreomsorg, kostnadsnivå og barnehage. Kommunen har dessuten gode tall innen mindre viktige områder som kultur og vann, avløp og renovasjon. Kommunen med knapt innbyggere har i flere år ligget godt an på totaltabellen. Ordfører Ola Røtvei (Ap) er naturlig nok glad for å komme godt ut. Selvsagt er det kjempehyggelig! Vi har dyktige ledere og Ola Røtvei, ordfører i Oppdal. medarbeidere og er disiplinerte hva gjelder nye tiltak. Økonomistyringen har nok en viss betydning for plasseringen. Røtvei trekker fram brukerstyrt evaluering av tjenestene som et viktig grep Oppdal har innført i forbindelse med nytt styringssystem. Vi gikk over til å måle det vi faktisk gjør, ikke bare det som ikke blir gjort. Noe kan likevel forbedres. Neste år skal vi starte arbeid med å øke kvaliteten innen demensområdet. Vi har også en løpende debatt om innholdet i skolen, som er det avgjørende for å ha en god skole. De foreløpige tallene indikerer at forskjellen mellom kommunene er blitt mindre enn i tidligere barometre. Oppdal ligger drøyt 40 prosent høyere i samlet karanter enn Vardø, som foreløpig ligger nederst på tabellen. I fjorårets endelige barometer var differansen mellom topp og bunn godt over 60 prosent. I totaltabellen er kommunenes plassering justert for inntektsnivå. Før denne justeringen er det Bykle som kommer best ut, foran Fyresdal og Oppdal. OLE PETTER PEDERSEN,

6 6 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Vann, avløp og renovasjon 2,5 % vekt i barometeret Sektoren inneholder 9 ulike nøkkeltall knyttet til ulike deler av vann, avløp og renovasjon. Indikatoren skal gi et bilde av i hvor stor grad kommunen vedlikeholder og fornyer nettene og om det er sammenheng mellom gebyrene og kvaliteten. Viktigste nøkkeltall: 1. Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing. 2. Gjennomsnittlig vannforbruk per innbygger. 3. Estimert vannlekkasje per tilknyttet innbygger. 4. Andel av husholdningene som har vannmåler. Økte eller sank fornyingen av avløpsnettet? 72 n Sank n Økte n Som før/uten data Utskiftingstakt avløpsnettet Antall år det vil ta å skifte ut hele avløpsnettet, basert på utskiftingstakten i snitt de tre siste årene Utskiftingstakt Vannledningsnettet Antall år det vil ta å skifte ut hele vannledningsnettet, basert på utskiftingstakten i snitt de tre siste årene. Til topps på vann og avløp Deler av vann- og kloakknettet fra 1956 er fortsatt ikke skiftet ut. Likevel er det bare hårklippen til ingeniør Tore Kristiansen i Horten kommune det er ETTERSLEP på, ifølge ham selv Andel fornyet avløpsnett i snitt de siste tre årene 1 Utsira 9,5 2 Holtålen 6,7 3 Enebakk 3,8 4 Værøy 3,3 5 Øygarden 3,0 6 Lebesby 2,2 7 Vestby 2,0 8 Jølster 1,8 8 Lavangen 1,8 10 Rollag 1,7 11 Horten 1,7 12 Halden 1,7 Beste kommune per fylke vann, avløp og renovasjon 210 Skjåk 0, Øyer 0, Kvinnherad 0, Storfjord 0, Valle 0, Tvedestrand 0, Hemne 0, Karasjok 0, Askim 0, Rakkestad 0, Stor-Elvdal 0, Nissedal 0,01 Pl. Fornying avløpsnett Alder avløpsnett Vannlekkasje Gebyrer Rygge Østfold 1 4,5 4,9 Nesodden Akershus/Oslo 2 4,7 4,8 5,2 4,7 Åsnes Hedmark 5 1,9 2,9 5,3 5,2 Sør-Fron Oppland 33 4,4 5,7 4,6 Hole Buskerud 13 1,2 4,9 5,6 4,4 Horten Vestfold 18 3,7 4,8 5,9 Skien Telemark 121 3,1 3,3 3,8 5,6 Åmli Aust-Agder 60 1,5 5,4 5,6 Farsund Vest-Agder 3 5,0 3,8 5,5 4,8 Hå Rogaland 4 3,7 4,9 4,9 Kvam Hordaland 15 4,2 5,5 Stryn Sogn og Fjordane 57 5,3 5,4 Sula Møre og Romsdal 11 5,1 5,3 4,8 Trondheim Sør-Trøndelag 17 3,2 Levanger Nord-Trøndelag 22 2,7 4,4 4,5 4,3 Sømna Nordland 45 1,2 5,7 5,2 Berg Troms 168 1,0 5,9 1,7 Kautokeino Finnmark 124 2,8 5,5 4,5 2, kommuner har oppgitt null fornyelse de siste tre årene. 169 kommuner har ikke oppgitt data i det hele tatt. Tabellen viser den kommunen i fylket som kommer best ut i sektoren i det foreløpige barometeret, med plassering nasjonalt og karakter innen fire av de ni nøkkeltallene. = blant de 5 prosent beste. 1,0 = blant de 5 prosent svakeste. HORTEN Mange kommuner har nedprioritert utbedring av vann- og avløpsnettet i mange år. Ifølge rapporten «Norges tilstand 2015» fra Rådgivende ingeniørers forening er etterslepet på vann og kloakk i kommunene 110 milliarder kroner. I Horten er stemningen god. Penger som før gikk i sluket, bruker vi nå på å rehabilitere, oppsummerer Tore Kristiansen, som har nærmere 40 års fartstid i kommunal virksomhet. Til tross for at teknisk etat er slanket med 11 millioner kroner denne valgperioden, kommer kommunen godt ut på årets Kommunebarometer når det gjelder vann, avløp og renovasjon. I år skal i underkant av 3 kilometer av det 155 kilometer lange vann- og kloakknettet rustes opp for til sammen 28 millioner kroner. Fortsetter kommunen i samme tempo, vil det ta 50 år å skifte ut hele nettet. Horten er med dette langt fremme i løypa, sammenliknet med de fleste kommunene i landet (se undersak). Klimautfordringene og ekstremvær lurer imidlertid i bakgrunnen. Så langt oppfyller vann- og avløpsanleggene gjeldende normer, men det blir etter hvert behov for å oppgradere eksisterende renseanlegg på grunn av strengere krav i forurensingsforskriften. Kommunen nærmer seg maks utslippstillatelse. Kostnadene vil være rundt 150 millioner kroner, ifølge kommunalsjef Geir Kjellsen. Ofrer lunsjen for rørene I mellomtiden handler det om å få unna små og store propper i rør og kummer fortløpende. Noen kilometer fra rådhuset, i gata der kommunens sjefingeniør vokste opp, legges siste hånd på arbeidet med å utbedre vann- og kloakknettet fra Et steinkast unna grøft og guff inntar to anleggsarbeidere lunsjen sin. Dette er ett av flere eksempler på kommunens effektiviseringstiltak. Det ble litt murring med den nye lunsjordningen i starten, men det har gått greit, medgir Kristiansen. Han anslår én time tidsbesparelse som følge av at arbeiderne ikke lenger kjører til og fra rådhuset i lunsjen. Arbeidsstyrken består i hovedsak av kommunens egne folk. Kommunal Rapport har gjennom en rekke artikler vist hvordan eksempelvis Nannestad kommune har brukt millioner av kroner på eksterne konsulenter på området vann og avløp. Det er ikke tilfellet i Horten. Arbeidet gjøres av dedikerte kommuneansatte, understreker Kjellsen. Suksessfaktorer i Horten Langsiktig planlegging og politisk vilje til å bevilge, hvert år, i henhold til planen. Bruker ikke eksterne konsulenter. Hyppige kamerakontroller i rørene avdekker lekkasjer. Utbedrer fortløpende. Ekstra påpasselig med å gi huseiere pålegg om å skifte ut gamle rør. Har ansatt én person mer enn nødvendig for å ha overlapping. Effektiv lunsjordning. Billig og langsiktig Samtidig som fornyingstakten er høy, er kommunen blant de billigste når det gjelder hva innbyggerne må betale i avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing. De nye, foreløpige Kostra-tallene viser at fire av ti kommuner krever nå mer enn kroner i gebyrer. Horten tar kroner. Hvordan kan kommunen fornye i en slik takt når gebyret er såpass lavt? Vi har en hovedplan fra 1992 og høster nå av langsiktig planlegging. Samtidig har politikerne vært villige til å bevilge hvert eneste år. Det har gjort at vi har hatt muligheten til å følge denne planen slavisk, forklarer Kjellsen. Det handler også om vår evne til å fremme saker slik at politikerne forstår hva de er med på å vedta. Det tror jeg er en kunst. I Horten har politikerne valgt å høre på fagfolkene. Selv om vi driver etter selvkostprinsippet, skal politikerne bestemme at gebyrene holder et visst nivå. Færre lekkasjer At Horten tetter rør og skifter ut forholdsvis hyppig, gir utslag i statistikken over vannlekkasjer. I fjor var lekkasjeandelen på 18 prosent. Ved vanlig drift er det kommunale vannledningsnettet et distribusjonsnett som leverer rundt 3 millioner kubikkmeter vann til kommunens cirka abonnenter. Vannet leveres av Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). I begynnelsen av 1990-tallet kjøpte vi 4,5 millioner kubikkmeter vann av vannverket. Nå kjøper vi 2,8 millioner kubikkmeter, til tross for befolkningsvekst. Penger som før gikk i sluket, bruker vi nå til å rehabilitere nettet, forklarer Kristiansen. Bare i fjor lekket 156 millioner kubikkmeter ut i bakken i 229 kommuner, ifølge Kostra-tall Kommunal-Rapport.no har samlet. Fire av seks kommuner har en lekkasjeandel på 30 prosent eller mer. Lekkasjen Kristiansen frykter mest for framtiden, er imidlertid verken vann eller kloakk. Mangelen på fagfolk blir den største utfordringen. LISA RYPENG,

7 Kommunal Rapport Torsdag 26. mars Vann, avløp og renovasjon Horten kommune og ingeniør Tore Kristiansen er blant de flinkeste i landet til å skifte ut vann- og kloakknett. At kommunen er rask med å pålegge huseiere utskifting av gamle stikkledninger er med på å holde effektiviteten oppe. Alle foto: Lisa Rypeng Millionene i Horten går rett i rørene, istedenfor til dyre konsulenter. I Horten må ansatte spise lunsjen vis-à-vis vann og kloakkrør fra Det gir ifølge kommunen en tidsbesparelse på cirka en time. Gebyrene må opp Kommunene må ha vilje og mot til å skrive ut høyere gebyrer, mener KS-direktør Helge Eide. Cirka 4,3 millioner av landets befolkning er tilknyttet kommunale vann- og avløpsanlegg. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder fornying av disse. I fjor lå fornyingsprosenten i landet på henholdsvis 0,54 (kloakk) og 0,63 (vann). Kloakkledningsnettet skiftes ut noe raskere enn før, ifølge Kostra-tallene, men fortsatt i en 185-årstakt. Vannledningsnettet tar det 156 år å skifte ut, med dagens takt. Det er grunn til bekymring for både vannforsynings- og avløpsanleggene, ifølge Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Bare halvparten av kommunene overholder i dag rensekravene, og mange kommuner sliter med for liten bemanning i forhold til oppgavene. Mye taler for at vi ikke er rustet til å håndtere klimaendringer, konkluderer RIF i rapporten «Norges tilstand 2015». RIF anbefaler blant annet: Utskiftningstakten av ledningsnettet må opp, lekkasjer ned. Nasjonale planer og økt rekruttering. Kommunenes hovedplan for avløp og vannmiljø bør oppdateres. Nye metoder for å håndtere regnvann må tas i bruk. Bransjen bør omorganiseres i færre og større enheter. Vann og avløp ligger innenfor selvkostområdet. Det aller viktigste er at kommunen selv tar ansvaret for å skrive ut de gebyrene som er nødvendig for å øke investeringstakten. Det er den virkelige sannhet, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. Fire av ti kommuner krever nå mer enn kroner i gebyrer, ifølge de foreløpige Kostra-tallene. 17 kommuner krever innbyggerne for mer enn kroner, og 44 kommuner øker gebyrene med kroner eller mer neste år. Før jul i fjor vedtok hovedstyret i KS en sak om vann- og avløpsområdet i kommunesektoren. KS mener staten bør ta sin del av ansvaret, blant annet med å få fortgang i digitalisering av kartverk til bruk i overvannshåndtering i byer og tettsteder. Staten også sikre bedre rammebetingelser for sikkerhetsog beredskapsarbeidet på drikkevannsområdet, samt vurdere momsfritak for infrastrukturinvesteringer, mener KS. Eide påpeker dessuten at staten bør sørge for at utdanningssystemet ikke er en hemsko for rekruttering. LISA RYPENG,

8 8 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune Barnehage barometeret 2015 Barnehager 10 % vekt i barometeret 7 nøkkeltall er med i sektoren. Det er få gode nøkkeltall om innholdet i barnehagene. Vi bruker i størst mulig grad tall som utelukkende handler om de kommunale barnehagene. Det er til dels stor forskjell på kommunale og private, men siden kommunene selv ikke kan styre for eksempel rekruttering til de private barnehagene, holdes de utenom i nesten alle tilfeller. Vi introduserer et nytt nøkkeltall: Hvor mange av 1-åringene i barnehage er født sent på året? Her har vi satt en nedre grense på 20 barn samlet. Nøkkeltallet er usikkert, og svært lavt vektet. Viktigste nøkkeltall: 1. Oppholdstimer i kommunale barnehager per årsverk, korrigert for alder. 2. Andel av styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning. 3. Andel av assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning. Øker eller synker andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage? Stadig flere barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage, noe som er positivt for språkutviklingen deres. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke Flere minoritetsbarn går i barnehage 75 prosent av alle minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år går i barnehage. ENEBAKK har hatt størst økning. Vi har ikke gjennomført noen spesielle tiltak. Men vi bosetter jo flyktninger og er veldig opptatt av at de voksne skal gå på norskkurs og bli integrert. Da er barnehageplass for barna naturligvis viktig, sier barnehagekonsulent Julie S. Hagsæter i Enebakk. I Enebakk gikk 88 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage i fjor. Økningen fra 2013 er 22 prosentpoeng. Til sammenlikning går 90 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Norge i barnehage. Søgne ligger som nummer to i landet når det gjelder økning i antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Her er veksten 18 prosentpoeng fra 2013 til 2014 og andelen 76 prosent. Den umiddelbare årsaken som jeg kan tenke meg, er at vi hadde en del ledige barnehageplasser i fjor. Når nye barn kommer til kommunen midt i året, har vi mulighet til å gi dem barnehageplass, sier enhetsleder Venke Kristiansen for barnehager i Søgne. Færre på venteliste Ledig barnehageplass er også årsaken til at Molde er blant kommunene med størst økning i andelen minoritetsbarn. Her er økningen 14 prosentpoeng og andelen 83 prosent. Vi har fått flere barnehageplasser. Det slår ut for alle grupper. Vi har en generell holdning om at barnehageplass er veldig viktig for barn. Vi har generelt en høy dekningsgrad. 95 prosent av alle barna mellom 1 og 5 år går i barnehage. At nabobarna går i barnehage smitter, sier fagsjef Gro Toft Ødegård. Lærer språk Statistikk fra den norske «Mor- Barn-undersøkelsen» viser at 3-åringer som ikke går i barnehage, har forsinket språkutvikling dobbelt så ofte som jevnaldrende i barnehage. Forskjellene i språkutvikling mellom 3-åringer som går i barnehage og de som ikke gjør det, er særlig store når det gjelder minoritetsspråklige barn, barn fra lavinntektsfamilier og barn av lavt utdannete mødre. INTEGRERES Alle foreldrene skal gå på introduksjonsprogram. Da må barna ha tilsyn Maren Haugland, flyktningkonsulent i Jølster Gode råd Barnehageopptak én gang i året kan ifølge Fafo-rapporten «Hva gjør kommuner utenom barnehager» spenne bein for at minoritetsspråklige barn går i barnehage. Hvis en kommune ikke har løpende opptak, må foreldre som bommer på søknadsfristen eller flytter til kommunen etter at den har gått ut, vente på plass. Rapporten råder også kommuner til å ta hensyn til at lokaliseringen av barnehagen og pris kan være viktig. Holdninger til barnehage og læring av språk spiller dessuten inn. I familier med flere barn under skolealder og der mor «likevel er hjemme», er det ikke uten videre sikkert at barnehageplass til de eldste førskolebarna blir prioritert. Noen foreldre er negative til barnehageplass fordi de ikke ønsker at barna skal bli integrert. Selve søknadsprosessen kan også være et hinder. Noen kommuner har innført elektronisk søknad til barnehage. Dette krever i tillegg til norskferdigheter også digitale ferdigheter, tilgang til pc og digital kode. Tinn og Kviteseid foran Jølster, Røros, Leksvik, Åmli, Eidskog og Nesna er blant kommunene der alle minoritetsspråklige barn i barnehagealder har gått i barnehage de to siste årene. Flyktningkonsulent Maren Haugland i Jølster sier at hun oppmuntrer flyktningforeldre til å søke om plass. Vi har ingen spesielle tiltak, utenom at vi prioriterer at alle foreldrene skal gå på introduksjonsprogram. Da må barna ha tilsyn, og vi har tilgjengelig plasser i alle de seks barnehagene i Jølster, sier Haugland. Som minoritetsspråklige barn regnes de som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. BERIT ALMENDINGEN, n Sank n Økte n Som før/mangler data Andel minoritetsspråklige barn som går i barnehage kommuner har oppgitt at alle minoritetsspråklige barn går i barnehage. Slik er de fordelt: Østfold 1 Hedmark 6 Oppland 1 Telemark 4 Aust-Agder 4 Rogaland 1 Hordaland 3 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 8 Sør-Trøndelag 5 Nord-Trøndelag 2 Nordland 7 Troms 3 Finnmark NB: Tellepunktet for antall minoritetsspråklige barn i barnehage og telling av samme gruppe som bor i kommunen, er litt forskjellig. Det er en feilkilde i tallene. På nasjonalt nivå skal dette spille liten praktisk rolle.

9 SLUTT på monopolsituasjonen i kommunal sektor! Kommunesammenslåinger krever i de fleste tilfeller nye avtaler som må konkurranseutsettes, også for lønns- og HR-systemer. Bluegarden har utviklet en guide som sørger for at din kommune befinner seg på riktig side av lovverket. Velg Enklere å følge Lov om offentlige anskaffelser Hvorfor har Bluegarden laget denne guiden? Fordeler for din kommune: Vi vil ha slutt på dagens monopolsituasjon blant leverandører til kommunal sektor, og gi kommunene mulighet for mer innovasjon og høyere effektivisering. Bedre pris Økt innovasjon Tjenester av høyere kvalitet Effektivisering Sjekk vår Konkurranseguide på bluegarden.no

10 10 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Skjermet tur fra syk I Lindesnes er sykehjemmet reservert for urolige sjeler som søker ut, men lett GLEMMER veien hjem. Her får de trygt turfølge og hjelp til å fortsette med sysler de liker og mestrer. VIGELAND Lindesnes skårer høyt på Kommunebarometeret for pleie og omsorg av flere grunner. Én av dem er at alle deres 14 sykehjemsplasser er i skjermet enhet for demente. På landsbasis er 80 prosent av sykehjemsbeboerne demente, mens bare 24 prosent av plassene er i skjermete enheter. Det har lenge vært et politisk mål å gi flere et tilrettelagt tilbud i små og oversiktlige enheter. Skjermer «vandrerne» I Lindesnes er det bare alvorlig demente som får sykehjemsplass. Likevel er demente i klart flertall også i kommunens 24 omsorgsboliger med heldøgns bemanning: 80 prosent. Demens er den store utfordringen i framtidens eldreomsorg, fastslår Une Aas, leder for omsorgsboligene. Det er de såkalte «vandrerne» som plasseres på skjermet avdeling hos leder Anne Britt Omland. Her er det ekstra høy bemanning og kompetanse om demens. Før de kommer hit, har de fleste hatt omfattende hjemmetjenester, dagtilbud og avlastning på korttidsplass. Da vi la om fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg på 1990-tallet, var det krig, heftige protester og nesten drapstrusler. Etterpå ble det stille. Erfaringene er veldig gode. Men når det ikke er forsvarlig å bo hjemme lenger, gir vi sykehjemsplass eller omsorgsbolig, forteller helse- og omsorgssjef Jon Buestad. Når er det ikke forsvarlig å bo hjemme lenger? Når det mentale svikter, og de ikke klarer å bruke trygghetsalarm, og når de ikke klarer å finne veien hjem. Med dagtilbud kan mange bo lenge hjemme. Men når det blir utrygt på kveld og natt, og pårørende ikke orker mer, må de på sykehjem. Vrien døråpner På skjermet avdeling er beboerne fordelt på to korridorer. Foruten eget rom og bad, har de felles stue, kjøkken, «erindringsrom» og en innelukket sanse- og kjøkkenhage. De ansatte bruker mye av tiden til miljøarbeid. Vi spiller spill, kaster ball, baker, synger og går på tur. Men det viktigste er å skape trygghet. Det gjør vi ved å sette oss ned og snakke med dem, sier hjelpepleier Judith Larsen. Ved utgangsdøra er dørbryteren plassert så høyt at det skal være vanskelig å finne den. Det stopper noen, men ikke Fritjhof Strømme (81). Han reiser seg fra rullestolen og trykker på knappen når han vil ut og røyke. Personalet hindrer ham ikke, men følger med. Hvor Strømme er, kan de også se på GPS-en han prøver ut, som den første i Lindesnes. Dagens organiserte utflukt går til Kulturtorget et par hundre meter unna. Her blir de møtt av kulturformidler Hanne Thyholdt. Hun forteller det lokale sagnet om «Kråka» og viser fram bilder og ting de drar kjensel på. Brynhild Pedersen (88) er igjen på sykehjemmet. Hun lyser opp når hjelpepleier Beate Danielsen spør om hun vil tørke støv på rommet sitt. Hun rister duken ut vinduet, vrir opp kluten og tørker støv med vante bevegelser. Duken slår krøll på seg, men til slutt ligger den på plass igjen. Jeg synes det er greit å være her. Jeg tør ikke tenke på å dra hjem igjen, sier Pedersen. TRYGGHET Vi spiller spill, kaster ball, baker, synger og går på tur. Men det viktigste er å skape trygghet Judith Larsen, hjelpepleier «Livsgledesykehjem» Sykehjemmet i Lindesnes er snart ferdig sertifisert som såkalt livsgledesykehjem. Blant annet skal beboerne få fortsette å dyrke sine hobbyer. Noen har vært glad i å strikke, men får det ikke til lenger. Det kan være veldig deprimerende. Da ser vi på strikkeoppskrifter i stedet, forteller Omland. Ordfører Janne F. Kristoffersen (H) var hjelpepleier i hjemmetjenesten til hun flyttet inn på rådhuset i Hun er stolt av satsingen på skjermete plasser og hjemmetjenester, og glad dette nå gir uttelling i Kommunebarometeret. At bare alvorlig demente får sykehjemsplass, synes hun ikke det er vanskelig å forsvare. Jeg får utrolig gode tilbakemeldinger på eldreomsorgen. Folk ønsker å motta tjenester hjemme så lenge som mulig. Det innretter vi oss etter og rigger for framtiden, sier hun. MARTE DANBOLT, Magnus Knutsen Bjørke, foto Frithjof Strømme (81) tar seg ofte en tur ut for å røyke. Han er den første i Lindesnes som er utstyrt med GPS. Brynhild Pedersen (88) mener duken må ristes ut av vinduet før hun legger den på nytørket bord. Med litt hjelp gjør hun fortsatt litt husarbeid.

11 Torsdag 26. mars Kommunal Rapport Eldreomsorg kehjemmet Eldreomsorg 20 % vekt i barometeret Sektoren inneholder 14 ulike nøkkeltall. I den grad det er mulig måles mot innbyggere over 80 år. Det er mangler ved dataene, blant annet er det ikke mulig å skille på alder hva gjelder omfanget av praktisk bistand i hjemmet og hjemmesykepleie. Indikatoren er betydelig endret fra tidligere. Før ble kommuner stort sett kraftig belønnet for å ha mange sykehjemsplasser. Nå har vi tatt med flere nøkkeltall fra tidligere deler av den såkalte omsorgstrappa. Viktigste nøkkeltall: 1. Andel ansatte med fagutdanning. 2. Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. 3. Årsverk av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut, per innbyggere over 80 år (ny). 4. Andel av eldreomsorgen som foregår i hjemmet (ny). 5. Gjennomsnittlig opphold på korttidsplass (dager). 6. Dødelighet (ny). Blir det flere eller færre plasser til demente? n Færre n Flere n Som før/uten data Andel plasser i skjermet enhet, målt mot antall over 80 år som har sykehjemsplass. Andel plasser i skjermet enhet Antall plasser Horten Songdalen Lindesnes Vestvågøy Os (Hedm.) 95 6 Sørreisa 94 7 Råde 93 8 Hemne 90 9 Lier Rygge Midtre Gauldal 348 Eigersund 349 Vestre Toten 349 Leksvik 351 Rissa 352 Voss 353 Bokn 354 Trondheim 355 Stjørdal 356 Meldal kommuner står oppgitt uten plasser i skjermet enhet Beste kommune i hvert fylke Vi tar snarveien! Med oppmuntrende tilrop går utflukten fra sykehjemmet til kulturhuset glatt. Alle kommer fram i samlet flokk. Fra venstre Frithjof Strømme (81), hjelpepleier Judith Larsen, Aslaug Ågedal (81), praktikant Erika Ødegård og Ragnhild Johannessen (91). Alle som har behov for heldøgns omsorg på grunn av demens, bør bo i små og hjemliknende omgivelser. Det sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen. De foreløpige Kostra-tallene tyder på at andelen sykehjemsplasser i skjermete enheter nå er tilbake på nivået i 2011, det vil si 24 prosent. Andelen sank i 2012, da samhandlingsreformen ble innført. Rugtvedt mener behovet fortsatt er mye større enn tilbudet. Alle som har behov for heldøgns pleie og omsorg på grunn av demens, vil ha best av å bo i små enheter med hjemliknende omgivelser, og å ha helsepersonell med spesialkunnskap i de- mens, sier hun. Ettersom det er for få plasser, vil mange måtte flytte fra skjermete enheter til større avdelinger etter hvert som sykdommen utvikler seg. Dette medfører store belastninger, både for personen selv og for pårørende. Omsorgen for personer med langt framskredens demens, bekymrer også professor i sykepleie Øyvind Kirkevold ved Høgskolen i Gjøvik. Det er mye aktivisering og stimulering. Man glemmer at demens er en alvorlig sykdom, som over tid gir veldig stor funksjonssvikt og også er dødelig. Vi er altfor dårlige på den lindrende behandlingen ved livets slutt, sier han. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen Bør bo i små enheter Det gis mye god demensomsorg. Men alle har ikke like god kapasitet eller kompetanse. Et hovedproblem er at mange som mottar Lisbet Rugtvedt hjemmetjenester, ikke er blitt utredet og diagnostisert, og derfor heller ikke får rett hjelp. Kirkevold mener tallene over skjermete plasser sier lite, fordi det ikke finnes noen klar definisjon på hva som er en skjermet enhet. Fagutdanning Pl. Hjemmebasert Plasser for demente Trygghetsalarm Rygge Østfold 33 2,1 4,8 3,4 Enebakk Akershus/Oslo 70 3,7 3,1 3,9 Os Hedmark 44 2,9 4,6 Østre Toten Oppland 18 4,6 4,4 4,8 Øvre Eiker Buskerud 28 3,0 4,0 5,6 3,5 Larvik Vestfold 50 5,1 3,9 2,1 2,5 Vinje Telemark 7 4,9 5,1 3,9 Risør Aust-Agder 20 4,4 3,8 Lindesnes Vest-Agder 2 Randaberg Rogaland 1 2,1 Øygarden Hordaland 5 4,2 3,3 5,2 2,3 Førde Sogn og Fj. 15 3,7 3,7 2,9 3,3 Fræna Møre og R. 19 4,0 3,7 2,7 3,4 Hemne Sør-Trøndel. 3 4,0 5,8 Nærøy Nord-Trøndel. 16 4,2 4,1 Brønnøy Nordland 35 4,9 3,1 Harstad Troms 37 3,7 4,1 4,1 4,2 Berlevåg Finnmark 80 4,9 5,5 5,4 3,6 2,0 4,2 Tabellen viser den kommunen i fylket som kommer best ut i sektoren i det foreløpige barometeret, med plassering nasjonalt og karakter innen fire av de 14 nøkkeltallene. = blant de 5 prosent beste. 1,0 = blant de 5 prosent svakeste.

12 12 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Målinger gir raskt selvbilde Måleverktøy kan gi rask OVERSIKT når ulike sammenslåingsalternativer skal utredes. Bjørn Brox gir Sandefjord toppskår for øko no misk kon troll i sin fas te budsjettest i Kom munal Rapport denne uka. Agenda Kaupang-kon su len ten me ner kom mu nen tro lig har lan dets bes te øko no mi sty ring og ett av de beste driftsresultatene. Brox bru ker Sandefjord som eksempel på nytten av målinger og sam men lik nin ger når kommu ner skal slå seg sammen. Når vi ser på øko no mi en, er det ikke rart at Stokke og Andebu vel ger å slå seg sammen med Sandefjord framfor Tønsberg, med økonomiske resultater som har brakt dem inn i Robek, sier Brox. Derfor Sandefjord De tre kom mu ne ne ble i feb ruar de første i kommunereformen til å søke om sam men slåing. Sto rebrors gode øko no mi var en viktig del av de bat ten i de to andre kommunene. Med Kom mu ne ba ro me te ret kun ne Vestfold-kom mu ne ne i sin ut red ning raskt satt opp sammen lik nin gen i ta bel len ved siden av. Da vil le de sett at Sandefjord på årets ba ro me ter er sjuen de best i lan det på øko no mi, mens Tønsberg er på 200. plass. Sam let sett kom mer Sandefjord på 15. plass og Tønsberg på 76. plass i år. Må le verk tøy kan en kelt og raskt gi et over sikt lig bil de av store datamengder. Kommuner kan kartlegge seg selv, sammenlikne seg med andre og se fle re kommuner sammen. Kom mu ne ba ro me te ret og lik nen de verk tøy gir et over siktlig øye blikks bil de av øko no mi og tje nes ter og ut vik lin gen de sis te åre ne. Det er nyt tig til sitt bruk, men en be slut ning om å gå sammen i en ny kom mu ne bør ba se res på en stra te gisk vur dering av fram ti dens mu lig he ter, mener Brox. Han me ner det er kort sik tig å legge avgjørende vekt på dagens øko no mis ke si tua sjon når sammen slåings part ne re skal vel ges. En kom mu ne som er dår lig styrt i dag, tren ger ikke nødvendigvis være det om fire år, på pe ker han, og min ner om at Tønsberg var et forbilde i styringsteknikk for få år siden. For ti år si den men te mange i Valdres at Nord-Aurdal bare var underskudd og elendighet, men si den er drif ten end ret og re sultatene gode. Men også i 2005 vil le det vært strategisk riktig for Valdres-kommu ne ne å gå sammen, med Fagernes som mo tor. I et fel les arbeidsmarked er utkanten avhengig av at det skjer noe i sent rum for selv å over le ve. Dessverre viser erfaringer fra flere sammenslåingsprosesser at følelser trumfer fak ta, sier Brox. Han mener det avgjørende for å få til en sam men slåing er at parte ne har til lit til hverandre, kla rer å sam ar bei de og ser et fel les mål i en ny kommune. Politikerne må lede Bent A. Brandtzæg ved Telemarksforsking har vært med på å utrede en rekke sammenslåinger. In sti tut tet pub li ser te i fjor høst rap por ten Hvordan gjennom fø re en kommunensammeslåing? med grunn lag i dis se er faringene. Brandtzæg var også med i ekspertutvalget for kommunereformen. Det er nyt tig å ha en struk turert vur de ring på kom mu nens vik tig ste an svars om rå der: Tjenes te pro duk sjon, sam funns utvikling, myndighetsutøvelse, demo kra ti. For å få fram en oversikt lig fram stil ling av sam menslåings al ter na ti ver, kan verk tøy som Ny kom mu ne og Kom munebarometeret være nyttige hjelpe mid ler. Men de må sup ple res med den informasjonen kommunen har om egen virk som het. Også Brandtzæg understreker be grens nin ge ne til må lin ger og utredninger. Politikerne må passe seg for å skyve utredningsarbeidet foran seg. De må kom me tid lig i gang med den po li tis ke pro ses sen, som er den vik tig ste. De må tenke lang sik tig og stra te gisk: Hva vil de med kom mu nen, og hvordan kan det best gjø res? Befolkningsutvikling Kom mu ne ne blir bedt om å se år fram i tid når de tar stil ling til sam men slåing. Mange ord fø re re og råd menn gir uttrykk for at det er van ske lig å finne data. Noen bru ker sce na rioer, andre vur de rer fram ti dens muligheter og trusler i en såkalt SWOT-analyse. Uansett metode, er Brandtzæg klar på hva som må være kjer nen i framtidsvurderingene:

13 Kommunal Rapport Torsdag 26. mars Kommunestruktur Sandefjord Andebu Stokke Tønsberg Totalt Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialtjeneste Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Verktøy for å måle sammenslåing Ny kommune Kommunaldepartementets utredningsverktøy. Ble lansert i november i fjor, og kom nylig i en ny versjon. Gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for sammenslåing av inntil 14 kommuner. Gir oversikt over befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov i ulike sektorer, økonomi, næringssammensetting, næringsliv pendling og tjenesteproduksjon. Indikatorene er hentet fra tidligere utredninger. Tallene er i hovedsak fra Statistisk sentralbyrå. I den nye versjonen kan kommunene hente ut nøkkeltallene i et excel-ark, og bruke dem direkte i egne beregninger. Tilgjengelig i «verktøykassen» på kommunereform.no. Det nyeste verktøyet er en mal for å gjennomføre innbyggerundersøkelser om sammenslåing. Kommunebarometeret Kommunal Rapports sammenlikning av landets kommuner. Første utgave kom i Er i år basert på 123 nøkkeltall, de fleste fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database. Tallene er samlet i 12 indikatorer på ulike fagområder, inkludert økonomi, kostnadsnivå og saksbehandling. I totaloversikten er sektoren vektet, med grunnskole og pleie og omsorg som de tyngste. Hensikten er å gi kommunale beslutningstakere en enkel og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunene driver. Derfor er kommunene rangert på de ulike indikatorene. Kommunebarometeret er ikke laget som et verktøy i sammenslåingsprosesser, men kommuner som abonnerer kan lage egne sammenlikninger med utvalgte kommuner. Stokke-ordfører Erlend Larsens (H) selfie fanger øyeblikket da regjeringen mottar søknaden til «nye» Sandefjord. Fra venstre kommunalminister Jan Tore Sanner, ordførerne Bjarne Sommerstad (Sp) i Andebu og Bjørn Ole Gleditsch (H) i Sandefjord og statsminiser Erna Solberg. Foto: Håkon M. Larsen, NTB scanpix Be folk nings ut vik lin gen er helt grunn leg gen de for hele den kommunale virksomheten. Statistisk sentralbyrå (SSB) har be folk nings pro gno ser på kommu ne ni vå, som dels er med i Kom mu nal de par te men tets Ny kommune-verktøy. Noen kom mu ner sli ter med å opprettholde folketallet, andre har for stor og rask vekst. Ut viklingen i alderssammensetning er avgjørende for hvordan tjenester som barnehager, skoler, helse og omsorg utvikles. Utsikter til nedgang i fol ke tal let får mange kommu ner til å sat se på sam funns- og næ rings ut vik ling for å prø ve å motvirke SSBs prognoser. Da må de vurdere om nabokommunen er fi en den, eller om det er bedre å stå sammen. Det samme gjelder kom mu ner som må plan legge for vekst, sier fors ke ren. Ny kommune Råd gi ver Joachim Ramm i Kommu nal de par te men tet har vært med på å ut vik le nett verk tøy et Ny kom mu ne. Det er en del av departementets «verktøykasse», og in ne hol der både his to ris ke data og tall som pe ker framover. Ny kom mu ne ble først lan sert i sep tem ber i fjor, og kom i for nyet ut ga ve i feb ruar. Da had de det vært be søk på si den. Vi har vur dert nøye hvil ken og hvor mye in for ma sjon vi vil ha med. Vi vil ikke druk ne bru ker ne i tall, og gren se snit tet skal være enkelt. Det uni ke med verk tøy et er at du kan slå sammen kom mu ner på kar tet og få sam le te data for den nye kommunen. Ny kom mu ne gir selv sagt ingen fa sit på hvem man bør slå seg sammen med. Sammenlikninger her kan være en del av en ut redning og et godt ut gangs punkt for videre undersøkelser. JAN INGE KROSSLI, Økonomimodellen Sammenlikningsmodellen KS modell for sammenlikning av inntekter og prioriteringer er hittil blitt bruket av de ti største kommunene, men lanseres nå for alle. Kopler Kostra-tall med kostnadsnøklene i inntektssystemet. Kostra viser hva en kommune bruker inntektene til, kostnadsnøklene hvor Rapporten Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? inneholder blant annet en rekke spørsmål kommunene bør stille i en utredning. KS beregningsmodell som viser direkte økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåinger, gitt dagens inntektssystem. Kan beregne sammenslåing av inntil sju kommuner. De økonomiske virkemidlene i kommunereformen tilskudd til engangskostnader og reformstøtte er innarbeidet. Det er også videreføringen av inndelingstilskuddet, som gjør at sammenslåtte kommuner beholder statlige tilskudd i år. Viser også endringer i vekstkommunetilskudd, inntektsutjevning og noen av kriteriene i kostnadsnøk- stort utgiftsbehovet er basert på alderssammensetning, sosiale forhold o.l. Mange innbyggere over 80 år kan forklare store utgifter til pleie og omsorg. Ressursbruk over eller under utgiftsbehovet viser kommunens reelle prioriteringsprofil. Den kan skyldes bevisste valg, men også Telemarksforskings spørsmål til utredning Her er noen eksempler på spørsmål: Økonomi: Hva vil en kommunesammenslåing bety for eiendomsskatt, kommunal prissetting, konsesjonskraft, arbeidsgiveravgift og statlige tilskudd? Tjenester: Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon i kommunene i dag? Myndighetsutøvelse: I hvilken grad skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myn- kelen (utgiftsutjevningen). I kostnadsnøkkelen er det i første rekke urbanitetskriteriet, opphopningsindeksen, sonekriteriet og nabokriteriet som gir utslag ved sammenslåing. De to siste krever et eget tallsett fra SSB. gi grunn til å diskutere organiseringen av en tjeneste. Kan man sammenlikne prioriteringer med inntil tre andre kommuner. I en sammenslåingsprosess kan det særlig være nyttig når tjenestene skal utformes i en ny kommune. dighetsutøvelsen? Samfunnsutvikling: Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Demokrati: I hvilken grad kan en kommunesammenslåing bidra til mer helhetlig og direkte styring av utviklingen i regionen?

14 14 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Kommunene kan spare Dersom Kommune-Norge kommer ned på kostnadsnivået til de 100 som DRIVER BILLIGST innen hver sektor, kan de spare nærmere 20 milliarder. Kostra-tallene viser at de kommunene som driver billigst, har langt lavere kostnader enn resten innen den største kommunale virksomheten; pleie og omsorg kroner per innbygger skiller de som driver dyrest og billigst på området. Sparepotensialet Kommunebarometeret har alltid målt kostnadsnivået i kommunene. I år er beregningen endret til å måle kostnadene korrigert for utgiftsbehovet i hver enkelt kommune. Dermed er det også mulig å gi et grovt bilde av hvor mye dyrere enkelte kommuner driver målt mot de billigste. Ved å anta at alle de kommunene som ligger høyest kan drive like rimelig som den 100. billigste, kan kostnadene kuttes med over 18 milliarder kroner. Det er særlig innen eldreomsorgen at variasjonen er stor. Om alle drev til samme kostnad som den 100. rimeligste Stryn kunne utgiftene reduseres med 6,5 milliarder kroner. I sosialtjenesten, hvor det er mye ulik regnskapspraksis og derfor større fare for feil, er sparepotensialet 2,5 milliarder kroner omtrent det samme som i grunnskolen. Selv justert for utgiftsbehovet i sektoren, noe som skal ta hensyn til befolkningssammensetning og andre lokale forhold, driver større kommuner betydelig billigere enn små. Særlig mellomstore kommuner som Enebakk, Øvre Eiker og Os i Hordaland kom- mer svært godt ut i barometeret, mens det i all hovedsak er kraftkommuner som driver dyrest. Forskjellige behov Kvæfjord i Troms ligger 2,5 ganger høyere enn Engerdal i Hedmark på pleie og omsorg. Den store forskjellen handler ikke om kvalitet eller effektivitet, mener ordfører Torbjørn Larsen (Ap) i Kvæfjord. Forklaringen er at 60 av kommunens innbyggere er psykisk utviklingshemmete. Kvæfjord var tidligere vertskommune for en sentral institusjon for psykisk utviklingshemmete. Etter at den såkalte HVPU-reformen var gjennomført i 1991, valgte 120 personer å bli boende i kommunen. Kvæfjord får derfor et årlig statlig tilskudd på rundt 100 mil- lioner kroner i såkalt vertskommunetilskudd. Er det mulig å drive mer effektivt? Ikke uten at det går ut over tjenestetilbudet. Vi har tatt mange grep de siste årene for å gjøre tilbudet mer effektivt, sier Larsen. Han mener kommunen nå straffes for at de tok ansvar på 90-tallet. Kvæfjord er nemlig også den kommunen i landet med størst pensjonsutgifter i forhold til inntekt og innbyggere, ifølge ordføreren. Behov for innsikt KS i samarbeid med NHO og næringslivsorganisasjonen Virke ga i fjor ut et beregningshefte for å hjelpe kommunene til å se kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren i sammenheng. Forhold som kan påvirke kostnadene, er ifølge organisasjonene antall ressurskrevende brukere, pensjonsforhold, sykefravær, lønns- og utdanningsnivå, forskjeller i kartlagt bistandsbehov hos brukerne og lengden på hjemmebesøk og antall besøk. Kommunene trenger oversikt over disse forholdene for å kunne vurdere om egen produktivitet og ressursinnsats er på riktig nivå, mener rådgiver Astrid Nesland i KS. Hun har vært med på å utarbeide rapporten. Kostnadene til pleie og omsorg påvirkes i hovedsak av dekningsgraden på de ulike trinnene i omsorgstrappen, bemanningsnivå og praksis i tildeling av timevedtak. Når kommunene har innsikt i enhetskostnadene for institusjonsplasser og hjemmetjeneste, kan de vurdere om de har dimensjonert tjenesten riktig, og om de benytter de ulike trinnene i omsorgstrappa på en ønsket måte. LISA RYPENG, OLE PETTER PEDERSEN, Pleie- og omsorgskostnadene per innbygger er kronere høyere i de kommunene som driver dyrest enn i de som driver billigst. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke 20. april Lærernes hus Oslo Kristin Vinje Leif Lewin Anders Tyvand Petter Skarheim Per Schulz Jørgensen Ragnhild Lied Utdanningspolitisk konferanse: Det norske utdanningssystemet ved en skillevei? Er vårt nasjonale utdanningssystem kun veiledende for kommuner og fylkeskommuner? Må utdanningssystemet i større grad enn i dag ses på som et regionalt prosjekt enn som et nasjonalt? Kan kommunale og fylkeskommunale beslutninger virke hemmende på profesjonsutøvelsen i barnehage og skole? Har lærerprofesjonen endelig nådd gjennom med sine begrunnelser om hva som tjener barns og unges læring og danning best? Hvem legger premissene for utviklingen av utdanningssektoren? Utdanningsforbundet ønsker debatt om hvilken måte det norske utdanningssystemet skal styres på og har invitert en rekke sentrale aktører. Til konferansen kommer direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim og tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Ole Briseid. Det gjør også professor Leif Lewin fra Universitetet i Uppsala, Anders Tyvad fra KUF-komiteen og Kristin Vinje, stortingsrepresentant fra Høyre. I tillegg kommer leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied og tidligere leder av Børnerådet, Per Schultz Jørgensen. Fra programmet: Styring og maktforskyving i utdanningssektoren Alternativ til dagens styringspraksis Kommunalisering av svensk skole: Hva gikk galt og hvorfor Hvordan sikre likeverdig kvalitet i det norske desentrale utdanningssystemet? Barnet i systemets tjeneste Vi tar forbehold om endringer i programmet og nok påmeldte. Foto: Stortinget/Terje Heiestad (Vinje), Univeristetet i Uppsala (Lewin), Stortinget/Terje Heiestad (Tyvand), Jannecke Sanne (Skarheim), privat (Schultz Jørgensen), Tom Egil Jensen (Lied) Tid: 20. april 2015 Sted: Lærernes hus, Hausmanns gt 4A, Oslo Konferansen er gratis Påmelding: Kontaktperson: Brit Adam,

15 Kommunal Rapport Torsdag 26. mars kostnadsnivå 20 mrd. Økte eller sank kostnadene i pleie og omsorg? Antall kommuner hvor korrigerte netto driftsutgifter i pleie og omsorg økte eller sank i fjor, justert for kommunal lønns- og prisvekst (2014-kroner). n Sank n Økte n Som før/mangler data Korrigerte netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kroner per innbygger Netto utgifter, justert for kommunal lønns- og prisvekst (2014-kroner) , Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov i sektoren (kostnadsnøkkelen i statsbudsjettet for 2014) 1 Engerdal Tingvoll Vanylven Fjell Ørland Vestnes Utsira Modalen Balestrand Kvæfjord Kostnadsnivå 5 % vekt i barometeret 7 nøkkeltall er med i sektoren, som igjen er lagt betydelig om målt mot tidligere versjoner av barometeret. Nå vurderer vi netto driftsutgifter i 1000 kroner per innbygger innen hver sektor, korrigert for kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dermed blir det lettere å forklare hvor mye billigere eller dyrere kommunen driver målt mot andre. Viktigste nøkkeltall: 1. Korrigerte netto driftsutgifter i pleie og omsorg, per innbygger. 2. Korrigerte netto driftsutgifter i grunnskole, per innbygger. 3. Korrigerte netto driftsutgifter i barnehage, per innbygger. Kommune barometeret 2015 Bedre enn noen gang For sjette gang analyserer Kommunal Rapport hele Kommune-Norge. Nå kan din kommune tegne abonnement på barometeret, som inneholder en omfattende analyse av innsats og resultater i kommunen - lettlest og forståelig for kommunestyret! Når endelige Kostra-tall foreligger, kåres årets vinner på egen kommunebarometerkonferanse 25. juni! Over 120 nøkkeltall 12 kategorier Rangering og karakter i alle sektorer Analyse av hvor kommunen skiller seg ut Nasjonal analyse Pris: fra kr 2.500,- * * Prisen avhenger av hvor stor andel av kommunestyret som abonnerer på Kommunal Rapports ukeavis. Bestill nå og få økonomibarometeret i morgen! Analysen er basert på Kommunal Rapports journalistiske arbeid knyttet til Kommunebarometeret. Bestill på e-post hos Wencke Røise,

16 16 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Grunnskole 20 % vekt i barometeret Sektoren inneholder 15 ulike nøkkeltall. I stor grad måles resultater i form av prestasjoner på nasjonale prøver og avgangskarakterer på 10. trinn, men vi inkluderer også data om trivsel fra Elevundersøkelsen, fakta om leksehjelp og utdanningsnivå på både lærere og ansatte i SFO. Viktigste nøkkeltall: 1. Frafall i videregående skole. 2. Avgangskarakterer (kalles gjennomsnittlige grunnskolepoeng av SSB). 3. Nasjonale prøver på hvert trinn, vi måler både snittprestasjon og andel som ligger på laveste mestringsnivå. 4. Andel lærere som har høyere utdanning og pedagogisk utdanning. Blir det flere eller færre elever som faller fra på videregående? Vendel (16) fikk Når fraværet øker, innkaller skoleledelsen på Eid ungdomsskole til møte og legger en plan. Det hjalp Vendel Johansen (16) da hun HOLDT SEG HJEMME stadig oftere. NORDFJORDEID n Færre n Flere n Som før/ikke data Hvaler Østfold 113 2,7 3,5 Bærum Akershus/Oslo 1 5,3 4,7 Hamar Hedmark 8 4,2 5,3 3,8 Lillehammer Oppland 30 5,0 4,5 5,7 2,1 Kongsberg Buskerud 28 4,2 4,1 4,7 2,8 Frafall i videregående skole må forebygges på ungdomsskolen. Eid i Sogn og Fjordane har lyktes med det, og er på Kommunebarometeret blant de kommunene som har lavest frafall. 13 prosent av elevene her har ikke bestått videregående etter fem år, mot hele prosent der frafallet er høyest. Eid har en ungdomsskole med 280 elever. Ledelsen har lav terskel for å gripe inn dersom noe utvikler seg negativt. Fravær er de ekstra oppmerksomme på. Slik fanget de opp Vendel Johansen. I fjor førte angstproblemer til at Vendel ofte ble hjemme fra skolen. Hvis skolen ikke hadde grepet inn, hadde jeg bare fortsatt å være hjemme. Det er fint de tar initiativ og ser hver enkelt, sier hun. Kontaktlæreren, helsesøsteren og skoleledelsen innkalte Vendel og faren til møte. De ble enige om veien videre. Hun fikk kontakt med lege og psykolog. De ble også enige om at Vendela kunne ta seg noen pauser i løpet av dagen når hun trengte det. Det gjør hun fremdeles, og det fungerer godt. Det gir meg litt mer frihetsfølelse, sier hun. Karakterene er blitt mye bedre, og til høsten venter videregående skole på Eid med kunst og formingsfag. Det gleder hun seg til. Nøtterøy Vestfold 77 4,1 4,1 3,4 3,0 Lærer folkeskikk Nome Telemark 87 3,6 4,6 2,6 4,1 Valle Aust-Agder 51 2,6 4,0 Sirdal Vest-Agder 27 4,2 5,0 5,2 1,0 Sola Rogaland 15 5,5 4,5 2,7 Granvin Hordaland 25 5,4 3,8 4,2 Antall kommuner hvor andelen som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, har gått opp eller ned ved siste måling (2013). elever som ikke fullfører videregående Andel elever som faller fra Antall elever som faller fra ,4 24,9 24,8 23, Tallene for 2014 blir først publisert i juni Kommuner med minst frafall 1 Holtålen 10 2 Hyllestad 12 3 Valle 12 3 Eid 13 5 Bærum 13 6 Fjaler 13 7 Askvoll 13 8 Røros 14 9 Bjerkreim Stryn 14 Kommuner med mest frafall 341 Dønna Tjeldsund Hammerfest Balsfjord Båtsfjord Bø (Nordl.) Øksnes Beiarn Vardø Hasvik 62 I 78 kommuner er det for få data Beste kommune per fylke grunnskole Avgangskarakterer Pl. Frafall vgs. Spesialundervisning 3,6 Leksehjelp 5,4 Førde Sogn og Fj. 3 4,2 5,4 4,3 Halsa Møre og R. 13 5,8 4,2 4,6 Holtålen Sør-Trøndel. 10 4,6 4,3 5,2 Lierne Nord-Trøndel. 14 4,8 4,9 5,1 Bodø Nordland 62 5,2 2,8 5,5 4,4 Tromsø Troms Måsøy Finnmark 80 4,2 3,1 4,7 2, ,4 3,1 2,2 Tabellen viser den kommunen i fylket som kommer best ut i sektoren i det foreløpige barometeret, med plassering nasjonalt og karakter innen fire av de 15 nøkkeltallene. = blant de 5 prosent beste. 1,0 = blant de 5 prosent svakeste. Når skoleledelsen får høre om mobbing, legger de vekk alt. Hvis en elev føler at han eller hun blir utsatt for krenkelser, tar vi tak med én gang. Vi slår ned på språkbruk og tolerer ikke kallenavn ungdommene ikke liker. Vanlig, god folkeskikk er det vi prøver å lære dem, forteller rektor Norunn Kjøsnes. Martha Pavelich og Emma Trosdahl i elevrådet mener at også de unge selv er flinke til å inkludere dem som er litt utenfor. Ballbingen brukes i friminuttene av dem som vil være ute. Inne sitter mange og spiller kort eller prater. Alle får være med rundt bordene i hallen. Skolen er dessuten mobilfri. Kommunalsjef Harald Sivertsen legger vekt på at elevene skal høre til en gruppe. Det skaper mer ro, og folk snakker mer sammen. Mye praktisk Også i Eid er det mange elever som synes skolen er teoritung. Rådgiver Peder Felde jobber aktivt for å gi dem en dag i arbeidslivet eller hospitering på de yrkesrettete linjene på videregående. Da møter de arbeidsgivere som snakker om betydningen av å gjøre sitt beste og å møte opp hver dag. Vi ser at de som har en tung hverdag fordi det er mye teori, blomster i de praktiske fagene, sier Felde. Det jobbes også mye med overgangene mellom de skoleslagene, slik at elevene skal være godt forberedt når de går fra barneskole til ungdomsskole og videre til videregående skole. Kommandolinjene mellom kommunalsjef Harald Sivertsen og rektorene er kort. Samarbeidet mot videregående skoler er godt. Sivertsen forteller kommunen legger stor vekt på at elevene skal tilhøre en flokk og lære å akseptere hverandre. Han mener tilhørighet er den viktigste medisinen mot frafall. Alle, selv om de har et lyte, skal høre til en gruppe. Selv om du ikke får gode karakterer eller ikke er flink i idrett, skal du høre til, sier han. Kulturoppsetninger inkluderer alle. De får ha forestillinger i Operahuset, og sånt skaper samhold. Det skal være kjekkere å gå Vendel Johansen (16) fikk hjelp av skolen til å på skolen enn ikke å være der. På skolen skal du ha venner og aktiviteter, og hvis du dropper ut, mister du nettverket ditt, sier Sivertsen. På den videregående skolen i Eid er manglende motivasjon, ofte som følge av feilvalg, og psykiske vansker de vanligste årsakene frafall. Mange kan tenke at skolen er de andre. Med de fra Eid er vant til å tenke at foreldre, skole og eleven er på samme lag, sier fungerende rektor Torild Natvik. TONE HOLMQUIST, HEIDI HATTESTEIN, foto

17 Kommunal Rapport Torsdag 26. mars Frafall i skolen hjelp mot fraværet redusere fraværet. Rektor Norunn Kjøsnes og rådgiver Peder Felde er opptatt av å gripe inn tidlig når de ser at elever har problemer. Færre elever får spesialundervisning Etter vekst i SVÆRT MANGE ÅR, faller nå antallet elever som får spesialundervisning. Det viser nøkkeltallene i Kostra, som ble publisert sist uke. Andelen elever som får spesialundervisning er ett av 15 ulike nøkkeltall som Kommunal Rapport bruker innen grunnskolen i Kommunebarometeret. Sprikende tall Andelen har falt til 8 prosent i inneværende skoleår, og for første gang på mange år er det under elever som får slik undervisning. Utviklingen spriker imidlertid klart mellom kommunene. I blant annet Haugesund, Giske, Hå og Stokke øker andelen kraftig. I kommuner som Namsos, Kvam og Flekkefjord er derimot bruken av spesialundervisning nesten halvert på ett år, ifølge tallene. Av større kommuner er det særlig Skien og Sandefjord som kutter kraftig i spesialundervisningen mens den øker mest i Stavanger og Arendal. Samtidig blir avgangskarakterene på 10. trinn bedre. Det nasjonale snittet øker, og et klart flertall av kommunene har elever som går ut av grunnskolen med bedre karakterer enn før. Som vanlig er det kommuner i Sogn og Fjordane som dominerer oversikten over hvem som har de beste avgangskarakterene over tid. Litt bedre i SFO Kommunebarometeret viser også at det er noe høyere andel ansatte i SFO med relevant utdanning enn før. Andelen vokser jevnt, men sakte og er nå på 39 prosent det høyeste som er målt de siste ti årene. Leksehjelp for 1. til 4. trinn er en annen, ny indikator i barometeret. Endringer i regelverket har antakelig bidratt til at færre av de yngste elevene nå får leksehjelp andelen er nede i 42 prosent etter å ha ligget rundt 50 prosent de første tre årene. I 20 kommuner er det mer enn 90 prosent av elevene på de laveste trinnene som får leksehjelp, viser statistikken. I omtrent like mange kommuner er det nærmest ingen leksehjelp i det hele tatt. Etterspørselen måles ikke, kun det faktiske tilbudet. OLE PETTER PEDERSEN,

18 18 Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune miljø og ressurser barometeret 2015 Miljø og ressuser 2,5 % vekt i barometeret En sektor hvor vi samler nøkkeltall fra ulike områder, som først og fremst skal si noe om ressursbruk i et energi- og miljøperspektiv. Tanken er å samle flere nøkkeltall som kan indikere om det sløses eller spares på ressursene i kommunen. Viktigste nøkkeltall: 1. Energikostnader per kvadratmeter. 2. Størrelsen på kommunale bygg, kvadratmeter per innbygger. 3. Mengden søppel per innbygger. 4. Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt. 5. Finnes det plan med fokus på klima. Ble det flere eller færre innbyggere knyttet til anlegg med oppfylte rensekrav? Kommunene må investere milliarder i renseanleggene for å oppfylle utslippskravene. Flaskehalsen er ingeniører og andre fagfolk. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke Rensekrav vil kreve milliardinvesteringer Fire av ti kommunale renseanlegg bryter med rensekravene. I flere kommuner må innbyggerne forberede seg på å ta regningen. Forurensingsforskriften stiller klare krav til kommunale utslipp. I Kommunebarometeret måler vi i hvilken grad innbyggerne er tilknyttet et renseanlegg som oppfyller de statlige rensekravene. De foreløpige Kostra-tallene viser at det er betydelig variasjon: I snaut én av to kommuner er mer enn 75 prosent av innbyggerne tilknyttet et renseanlegg som oppfyller kravene. I tre av ti kommuner er om lag 75 prosent av innbyggerne tilknyttet et kommunalt renseanlegg som ikke oppfyller kravene. Mange innfrir ikke Kommuner som vil innfri statens krav og oppnå flere poeng i Kommunebarometeret, står overfor milliardinvesteringer. 42 av kommunene som er med i den foreløpige Kostrarapporteringen, oppgir at færre enn 5 prosent av innbyggerne er tilknyttet et kommunalt renseanlegg som oppfyller rensekravene. Én av kommunene er Tønsberg, og daglig leder Jørgen Fidjeland ved Tønsberg Renseanlegg IKS kjenner seg igjen i tallene. De aller fleste innbyggerne er tilknyttet oss, og når vi ikke greier å oppfylle rensekravene, får vi et såpass lavt tall, sier han. Staten stiller ulike krav til kommunene avhengig av hvor de er lokalisert. Tønsberg skulle levert renseeffekt på minst 85 prosent på fosfor. Renseanlegget leverte 83 prosent, og det er årsaken til at kommunen kommer dårlig ut i statistikken. Jeg håper det kommer frem at selv om vi ikke klarte kravet, er det mye god rensing. Bukken og havresekken Kommune-Norge har ansvaret for drøyt kommunale renseanlegg. Blant anleggene som Fylkesmannen fører tilsyn med, oppfyller bare fire av ti statens rensekrav. Det opplyser Miljødirektoratets fagekspert på feltet, Terje Farestveit. Dette er altfor lavt, mener han. I fjor koordinerte direktoratet en såkalt tilsynsaksjon der de kontrollerte rensingen i Kommune-Norge. I år planlegger de nok et storinnrykk. Siden i fjor sommer har Fylkesmannen hatt anledning til å kontrollere hvordan kommunene skjøtter sitt ansvar som forurensingsmyndighet. Det gjelder Dårlig Vårt inntrykk er at kommuner som har fått tilsynsansvaret selv, ikke skjøtter ansvaret godt Terje Farestveit, fagekspert om lag 150 kommuner. I forurensingsforskriften åpnes det nemlig for at kommuner på visse betingelser selv kan føre tilsyn med at rensekravene er oppfylt. Fylkesmannen kan da ikke overprøve kommunene, eller blande seg opp i enkeltsaker. Hva vet dere om kvaliteten der kommunene selv er forurensingsmyndighet? At den er for dårlig. Vårt inntrykk er at kommuner som har fått tilsynsansvaret selv, ikke skjøtter ansvaret godt. Vi gjennomførte blant annet en undersøkelse i 2010 som viser dette. Vi mener det er problematisk, sier Farestveit. Dette høres ut som bukken og havresekken? Ja, dette er et tema som diskuteres i fagmiljøet, og også i organisasjonen her. Står på folk, ikke penger I Tønsberg må renseanlegget investere 125 millioner kroner for å innfri rensekravene. Det er en investering innbyggerne kommer til å merke for fullt når gebyrene skal kreves inn i 2017, forteller lederen for renseanlegget. Da begynner vi å betale renter og avdrag. Miljødirektoratets ekspert vet at Tønsberg på ingen måte er alene om oppgraderinger. Det skal investeres flere milliarder i sektoren for å utbedre renseanleggene, slik at de kan innfri rensekravene, sier Farestveit. Kommunene kan oppgradere anleggene og sende regningen til innbyggerne. Hvorfor går det likevel tregt? Det er ikke penger det står på, men folk. Utfordringen er å få tak i ingeniører og fagfolk som kan prosjektere og planlegge utbedringene. Det er her flaskehalsen ligger. VEGARD VENLI, n Færre n Flere n Som før/uten data Andel innbyggere knyttet til anlegg som oppfyller rensekravene Andel innbyggere i kommuner som har oppgitt data Ingen data kommuner oppgir at alle innbyggere er knyttet til anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Slik er de fordelt: Østfold 4 Akershus 7 Hedmark 3 Oppland 2 Buskerud 2 Vestfold 1 Telemark 6 Aust-Agder 3 Vest-Agder 3 Rogaland 1 Hordaland 2 Sogn og Fjordane 6 Møre og Romsdal 4 Sør-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag 3 Nordland 7 Troms 4 Finnmark 8 Sjekk tabellene på nett Tabellene for det foreløpige Kommunebarometeret legger vi ut, åpent for alle, på Der finner du din kommunes plassering innen de ulike sektorene.

19 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Torsdag 26. mars Sosialtjenester Flere lenge på Nav men ikke i Øksnes Litt flere deltok i KVALIFISERINGSPROGRAM i fjor enn året før. Men det hindret ikke en kraftig vekst i antall langtids sosialhjelpsmottakere. Et hederlig unntak er Øksnes, som raskt får folk opp på egne bein. Vi har en strategi på å hjelpe folk skikkelig med en gang, slik at de slipper å be om penger igjen senere. Det ser vi ut til å lykkes med, sier rådmann Just Hjalmar Johansen i Øksnes. Muskel- og skjelettlidelser er det mye av i fiskerikommunen i Vesterålen. Men også skilsmisser, sykdom, dødsfall og branner får folk til å oppsøke Nav-kontoret i Øksnes for å be om penger, ifølge rådmannen, som før var Navleder. Her er det lett å få gjeldsrådgivning, kommunal bolig eller hjelp med regninger. Vi pøser ikke på med masse penger. Men vi gir tilstrekkelig hjelp til at folk raskt kommer over i et ordnet liv og kan tjene sitt brød selv. Strategien fører Øksnes til topps på det foreløpige Kommunebarometeret for sosiale tjenester. Her går få lenge på sosialhjelp. De som gjør det, får individuell plan og kvalifiseringsprogram (KVP). I Øksnes går like mange på KVP som på langvarig sosialhjelp. Det typiske andre steder er at én av fem har KVP. Kvalifiseringsprogrammet er et veldig fint verktøy. I starten tok vi inn for mange. Vi klarte ikke å gi alle gode nok programmer og god nok oppfølging. Men vi er blitt atskillig flinkere etter hvert og ser at det gir effekt, sier rådmannen. Bare én sjanse For landet som helhet går utviklingen motsatt vei av det som var meningen da KVP ble innført ved de nye Nav-kontorene fra Målet var å få ned antall langtids sosialklienter ved å ruste dem for arbeidslivet. Om lag personer fikk økonomisk sosialhjelp i fjor, en økning på 6 prosent fra året før. Nesten en tredel fikk hjelp i mer enn seks måneder, ifølge de foreløpige Kostra-tallene. Bare vel personer deltok i kvalifiseringsprogram. Det er litt flere enn året før, men langt færre enn i de første årene med ordningen. En årsak kan være at ingen kan delta i programmet mer enn én gang. De som mislykkes, får ingen ny sjanse. Dette kan bidra til at sosialtjenesten på Nav blir tilbakeholdne med å tilby programmet til personer de ikke er sikre på vil lykkes. Det hadde vært en fordel om det var mulig å prøve en gang til. TJENE PENGER Vi gir tilstrekkelig hjelp til at folk raskt kommer over i et ordnet liv og kan tjene sitt brød selv Just Hjalmar Johansen, rådmann i Øksnes BEKYMRET Jeg er litt bekymret for at fattigdomsproblemet i Norge mer og mer vil dreie seg om innvandrere Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i Arbeids- og velferdsdirektoratet Men uansett er det viktig å få flere inn i ordningen, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Han mener økningen i antall langtids sosialhjelpsmottakere henger sammen med innvandring og utviklingen på arbeidsmarkedet, der flere er langtidsledige og færre har rett til dagpenger. Trenger mer utdanning Samtidig ser vi at flere arbeidsinnvandrere blir ledige, og at mange flyktninger har lite utdanning og arbeidserfaring. De siste årene har vi sett at en økende andel av sosialhjelpsmottakere er innvandrere. Jeg er litt bekymret for at fattigdomsproblemet i Norge mer og mer vil dreie seg om innvandrere. Her har vi ikke treffsikre nok virkemidler, sier Gudbjørgsrud. Han mener mange kan for lite norsk til å ha nytte av KVP eller andre arbeidsmarkedstiltak etter introduksjonsprogrammet. De som har lite skolegang fra hjemlandet, trenger også mer enn to år på introduksjonsprogram og to år på KVP for å kvalifisere seg for norsk arbeidsliv. Men mulighetene for å få finansiert slik utdanning, er svært begrenset med dagens ordninger, påpeker Navdirektøren. MARTE DANBOLT, Muskel- og skjelettlidelser er vanlig blant ansatte i fiskeindustrien i Øksnes. Men uansett om det er helsa, ekteskapet eller økonomien som skranter, satser det lokale Nav-kontoret på å få folk raskt over kneika. Foto: Magnus K. Bjørke Vi har begrensete ressurser både på Nav og i næringslivet. Men vi er blitt flinke til å bruke kvalifiseringsprogrammet. Det er et fint verktøy, mener rådmann Just Hjalmar Johansen i Øksnes. Foto: Trond K. Johansen, Bladet Vesterålen Reglene for kvalifiseringsprogrammet bør endres, slik at de som mislykkes kan få en ny sjanse, mener tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Foto: Magnus K. Bjørke Sosialtjenesten 7,5 % vekt i barometeret Sektoren er vektet litt opp i årets barometer, ettersom sektoren brukerperspektiv forsvant og sosialtjenesten var noe lavt vektet målt mot omsetningen. Kommuner som får sosialklienter raskt videre og som gir et bredt spekter av tjenester, kommer best ut i barometeret. Viktigste nøkkeltall: 1. Gjennomsnittlig stønadslengde. 2. Andel som går mer enn 6 måneder på stønad. 3. Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde. 4. Antall som får kvalifiseringsstønad, målt mot hvor mange som går mer enn 6 måneder på sosialhjelp. Er det høyere eller lavere andel som går på kvalifiseringsstønad? Antall som får kvalifiseringsstønad, målt mot antallet som går minst 6 måneder på stønad. n Lavere n Høyere n Som før/uten data Antall på kvalifiseringsstønad mot langtidsmottakere Antall som mottar kvalifiseringsstønad målt mot antall som går mer enn 6 måneder på stønad. Utvalg: Kommuner med tall for begge indikatorer de enkelte år. Tall i prosent Andel med kvalifiseringsstønad, målt mot antall som går mer enn 6 måneder på stønad 1 Siljan Finnøy Vanylven Øksnes Vågsøy 86 6 Haram 85 7 Flekkefjord 76 8 Lyngen 75 9 Tokke 67 9 Bindal Grue Trysil Øygarden Hammerfest Svelvik Vestby Verdal Stokke Horten Kongsberg 2

20 20 torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommunestyret Rådmann Rolf Lende har sitt siste kommunestyremøte etter å ha vært ansatt i kommunen i 35 år. Han sier sin sanne mening om kommunereformen. Langdrygt i Lund Dere er helt desorienterte hele forsamlingen. En eldre kar på tilhørerbenken ROPER SIN FRUSTRASJON til politikerne, som burde vært i seng for lenge siden. MOI Kommunestyremøter tar den tiden de tar i Lund. Og årets første møte har mye på dagsordenen. Tilskuerne har kommet for å overvære behandling av kommuneplanen. De må vente fire timer på at behandlingen starter, og den bankes ikke før etter midnatt. Møtet åpnes med besøk fra Fylkesmannen, som orienterer om kommunereformen. En mann er raskt på beina og sabler ned reformen. At det skal bli mer demokrati i større kommuner, har jeg ikke noe tro på. Skal vi levere samme tjenestenivå med mindre penger om 15 år? Det har jeg ikke noe tro på. Tordentaleren er rådmann Rolf Lende. Han har sitt siste kommunestyremøte før han blir pensjonist, og han sparer ikke på kruttet. Lende blir takket av med blomster, og ordfører Pål Ravndal (KrF) siterer ham på følgende uttalelse: Vi er alle politikere, men noen er folkevalgte. Lund ligger litt bakpå med kommunediskusjonen, men nå skal de i gang. Senterpartiets Magnhild Eia vil helst konkludere før diskusjonen tas. Jeg foreslår at vi vedtar at Lund kommune ikke skal bli delt. Vi må også slå fast at vi ønsker å bestå som egen kommune, men at vi er med i utredningsarbeidet for å vise at vi ikke er redde, sier hun. Det får ikke flertall. Selv om mange er skeptiske til reformen, vil de gjerne være litt åpne i innledende runder. Planløst planarbeid Kommuneplanen er altså kveldens store sak og publikumsmagnet. Den kommer sent. Folk er trøtte. Kartene er feil. De går seg bort. Og tilhørerne korrigerer altså fra sidelinja. Vesentlige ting mangler, som for eksempel den planlagte vindparken. Folk får ikke oversikt over kartene på nettbrettene. Hele behandlingen er langt på overtid i forhold til fristen, og krangelen fra kommuneplanutvalget fortsetter inn i kommunestyremøtet. Aps gruppeleder og tidligere ordfører Olav Hafstad begynner med en innrømmelse. Vi må ta selvkritikk på at tekstdelen i samfunnsdelen ikke henger sammen med arealdelen. Vi vil så mye, sier han oppgitt. Vi hadde en god start, men så ble det mye rot. Jeg kan ikke stå inne for det vi legger fram her i dag, sier Sigbjørn Hofsmo (Sp). Han mener planen hadde trengt en visjon, og Hofsmo mener den visjonen burde være: Lund kommune, her vil du jobbe og bo. Det får bare Sps stemmer. Høyres Hogne Skjerpe har ledet utvalget, og han ber kommunestyret om ikke å piske seg selv og hverandre. Vi er en liten kommune. Vi har ikke engang jurist på huset. Noen her snakker som vi skulle vært en stor kommune. Vi må ikke snakke ned det vi har fått til. Det er første gang vi gjør dette. Neste gang blir det bedre, sier han. Kjempetabbe Politikerne i utvalget har druknet

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 136 Moss Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 234 341 267 368 136 I fylket 11 15 10 15 7 I kommunegruppa 31 37 35 36 19 Korrigert inntekt 95,9 95,9 97,0 96,8 95,8

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

SPONSORER. nr.43. Larvik

SPONSORER. nr.43. Larvik SPONSORER nr.43 Larvik Totaltabellen utvikling over tid 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 23 289 155 161 43 I fylket 3 12 9 7 4 I kommunegruppa 5 33 20 18 5 Korrigert inntekt (KI) 88,7 88,7 91,0 90,8

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Totalt 270 243 68 93 76

Totalt 270 243 68 93 76 SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 270 243 68 93 76 I fylket 16 8 2 6 1 I kommunegruppa 40 25 12 9 9 Korrigert inntekt (KI) 100,9 100,9 103,6 101,6 102,8 Rangering KI 227 227 175 204 197 Plasseringene

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr.166 Søndre Land Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 293 299 371 355 166 I fylket 24 24 25 25 17 I kommunegruppa 30 25 30 26 15 Korrigert inntekt 95,4 95,4 95,2

Detaljer

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015... 6 De beste i kommunegruppa... 6 De beste

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år Plasseringer Plasse Rapportert det e Oppdatert til 21 Plassering i Kommunebarometeret år for år 21 211 212 213 214 Totalt 42 418 317 338 295 I fylket 26 25 22 24 21 I kommunegruppa 6 8 6 9 2 Korrigert

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Ski År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 88 6 8 148 92,7 2012 181 10 19 243 92,0 2011 242 12 26 316 92,7 2010

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 155 Folldal Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 290 28 247 149 155 I fylket 18 3 13 10 9 I kommunegruppa 11 3 15 9 8 Korrigert inntekt 104,6 104,6 103,8 105,4

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Totalt 352 158 92 176 266

Totalt 352 158 92 176 266 SPONSORER 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16 16 21 30 31 Plasseringene

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 13 1 1 32 101,7 2012 83 6 8 116 101,3 2011 157 5 15 176 102,5 2010

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 16 1 5 36 98,4 2012 5 1 3 15 98,4 2011 16 1 4 50 99,3 2010 22

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Sauda År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 210 11 16 166 114,7 2012 115 3 10 71 118,5 2011 171 10 11 109 119,8

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Birkenes År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 387 15 60 400 96,6 2012 380 15 57 401 95,2 2011 346 15 55 373

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kommunetest. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest Anne Haabeth Rygg Fagdirektør offentlige tjenester og samferdsel FNs grunnleggende forbrukerrettigheter Rett til grunnleggende goder som mat, klær, husly, helse, utdanning og hygiene Rett til

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Gran Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 169 4 226 29 91 2011 173 34 255 41 2010 207 296 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

366 422 Nøkkeltallene er litt bedre

366 422 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Loppa nr. 257 på totaltabellen nr. 66 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra korrigert inntektsnivå Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Foreløpig utgave

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport

www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Mandal nr. 9 på totaltabellen nr. 31 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er langt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Foreløpig utgave

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 %

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 % SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Inderøy Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 15 23 50 54 93 2011 38 21 104 29 2010 59 133 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72 SPONSORER Plassering innen hver sektor nasjonalt... 4 Plasseringer målt mot fylke...... 5 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 5 Totaltabellen topp 20 i 2015...... 6 De beste i kommunegruppa...... 6

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

115 195 Nøkkeltallene er litt bedre

115 195 Nøkkeltallene er litt bedre SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36. 2015- versjonen (sammenliknbar over tid)

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36. 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) SPONSORER Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer