Bjerkely folkehøyskole Side 4-7. En inkluderende skolehverdag Side Falske rykter om Grundtvig Side 14-15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjerkely folkehøyskole Side 4-7. En inkluderende skolehverdag Side 12-13. Falske rykter om Grundtvig Side 14-15"

Transkript

1 Nr årgang Bjerkely folkehøyskole Side 4-7 En inkluderende skolehverdag Side Falske rykter om Grundtvig Side 14-15

2 andakt Per Kristian Hammer rektor Bjerkely Folkehøyskole innhold Nå er våren kommet IForkynneren, kapittel 11, versene 9 og 10 kan vi lese følgende: Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye!...for ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust. Alle merker vi vårsolen. Solen som vekker til nytt liv. Etter en mørk og ekstra kald vinter setter vi ekstra pris på vårsolen som varmer og gir liv til planter som begynner å spire, dyr som har ligget i dvale eller vintersøvn og fugler som har funnet igjen sangstemmen. Alle har de noe nytt å vise frem. Det kan være nye skudd som spirer frem eller nye generasjoner med dyre- og fugleunger. Vi på folkehøgskolene har også noe nytt å vise frem. Et nytt elevkull er snart klart til å reise av gårde. Etter en vinter fylt med undervisning, reiser og fellesskap har det også vokst frem mange vennskap og en modenhet hos tusenvis av ungdommer. Nå er de klare for å vise seg frem for verden. På hver skole er det ansatte, både lærerstab og IKV-personell som har gjort en kjempeinnsats og kan være stolte av året som har gått. Selv med utfordringene vi møter hvert år, har vi klart det nok en gang: vi har utviklet herlige ungdommer både faglig og sosialt til å bli FORSIDEBILDE: Lukas 6;23: Gled dere på den dagen og hopp av fryd, for stor er den lønn dere har i himmelen. FOTO: VEGARD S. KRISTIANSEN Andakt Redaksjonelt Bjerkely folkehøyskole Minnefondets første og siste stipend til Japan 8-9 Kirken i Ohito En inkluderende skolehverdag ansvarsfulle, reflekterende og en gjeng som alle vil huske folkehøgskoleåret som et av de beste årene i livet. Vi har lært ungdommene til å glede seg med hverandre og være fornøyd med det livet tilbyr. Vi har forsøkt å få dem til å følge sitt hjerte og ta noen skritt som de aldri tidligere har tatt. Ungdomstiden er kort og ni måneder på en folkehøgskole går så altfor fort. Fra de par første ukene på høsten hvor tiden nesten står stille, har tiden bare gått raskere og raskere. Faktisk er det liten tid til å gjøre valg, og slik vil livet fortone seg for oss alle. Plutselig har tiden gått og det kan være for sent å gjøre de valgene som beriker våre liv. Tiden kan svinne som et pust. Vi må tørre å ta de rette valgene, våge å følge våre hjerter, stadig være klar for å møte våren med nye øyne som setter pris på det vi ser. Dette er kanskje en av de viktigste tingene vi kan lære bort til våre elever. Jesus gav sitt liv for oss i påsken for at vi skulle kunne oppleve våren på en ny måte. Våren gir løfte om en ny tid og et nytt liv. Det er et gledesbudskap som er enormt stort. Det å oppleve våren, se den med nye øyne og få en ny forståelse. Livets vår, svinner som et pust, men et evig liv vil aldri ta slutt. Falske rykter om Grundtvig Innspill og utspill Bok om bærekraft i praksis Nytt fra NKF Felles folkehøgskoletelt på Skjærgårds Music & Mission Festival Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG (leder), Sagavoll ØYVIND REINARTSEN, Molde MARIT ASHEIM, IKF JORUNN TVEIT, Danvik Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag LEON HAUGSBØ (leder), Sunnfjord HILDE MARIA ESPELID (nestleder), Sunnmøre EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun SOLVEIG ROGNSTAD, Øytun REIDUN BORØY, Viken Informasjonskontor for kristen folkehøgskole KJELL KONSTALI (leder), Solborg ANNE APESLAND, Grenland JOHN PETTER STANGELAND, Hurdal Verk Gunnar Birkeland, Birkeland LEON HAUGSBØ, leder NKF Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, JON ILSENG informasjonsrådgiver, MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN Chips + Pizza = Chipzza administrasjonssekretær, ARILD BØE ODD HADDAL pedagogisk konsulent, ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, redaksjonelt Makt- eller vaktskifte? Ved ethvert nytt stortingsvalg er det noen som alltid ser fram mot et maktskifte. Ofte handler der like mye om et vaktskifte. Hvem skal vokte landets interesser? Ordet makt og vakt ligner på hverandre rent fonetisk og skriftmessig. Men betydningen ligger et godt stykke fra hverandre. Derfor blir det kanskje galt å si at NKF nå står overfor et nytt maktskifte. Kanskje derfor heller mer korrekt å kalle det et vaktskifte. Det er nemlig det som skjer når Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) skal ha sitt landsmøte på Høgtun folkehøgskule på Nordmøre nå i juni. Etter 12 år som ubestridt leder, trer Leon Haugsbø tilbake til en mer rolig tilværelse. Skjønt, hvem vet Med sin arbeidskapasitet og sin samarbeidsevne blir han kanskje å finne i flere av organisasjonens sammenhenger. Dessuten er han også en mann med mange interesser, så det kan også være at andre kan nyte godt av hans innsikt og erfaringer. 20 år i styresammenheng i NKF, Samnemnda i 19 år, Folkehøgskolerådet 18 år, mange år i forhandlingsutvalget og Nordisk Folkehøgskoleråd, både som leder og styremedlem. Samt at han satt som representant i det offentlige utvalget som la fram NOU 2001:16 Frihet til mangfold - Om folkehøgskolens rammevilkår, der Bjarne Kvam var leder. Så det er ikke til å komme forbi at NKF nå har passert en milepæl. At Leon Haugsbø vil bli savnet i organisasjonene, er uomtvistelig, både i NKF og i NF (Norske Folkehøgskolelag). Leon var på alle måter en samarbeidets mann og en mann som lyttet og man lyttet til. Tilnærmingen mellom de to folkehøgskoleorganisasjonene NF og NKF har skjedd gradvis de siste årene, et godt arbeidsfellesskap mellom organisasjonene har hele tiden stått i fokus, så samlokaliseringen de siste årene er også et resultat av Leons samarbeidstanker. Likevel ønsker han å styrke NKFs kristne profil utad og være tydelig på at formål, vedtekter og handlingsplaner ikke bare må være ord, men også handling. Selv begynte han som lærer på Sunnfjord i 1971, med realfag, kristendom/etikk og data som sine hovedfag. Rektorjobben tok han over i 1987 og hadde den fram til Nå ser han fram til å fortsette der han slapp - å hjelpe mennesker til å mestre livet - nemlig på Senter for Livsmestring, et tilbud i regi av Bergen Diakonissehjem som driver Haraldsplass i Jølser. Et liv i og for folkehøgskolen har fått sin avslutning, men ønsket om å være tilstede og i virksomhet for andre fortsetter. NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 2 SIDE 3

3 Bedre tider på Bjerkely Vi fortsetter folkehøgskolestoff presentert av skolene selv. Tidligere skoler som har levert bidrag er Danvik (8-2009), Solborg (1-2010), Nordhordland (2-2010) og Hedmarktoppen (3-2010). I dette nummeret er det Bjerkely Folkehøyskole som kommer med sitt bidrag. Første Mosebok 7, 10: Da nå sju dager var til ende, kom storflommen over jorden. En av adventstidens store høydepunkt er Bjerkelys bibelutstilling på Galleri Fjøset på Flisa. For fjerde år på rad fordyper elevene seg i Bibelen på jakt etter et bibelvers de kan tolke visuelt. Målet er å få elevene til å tenke kreativt, og å vise mangfoldet både i Bibelen og blant elevenes ideer. Nytt i år er Birkebeiner og Sport Extreme sin filmatisering av idrettsgrener i bibelen og Tegneserie bidro med sin illustrering av bibelversene. - Jeg ble positivt overrasket over hvor flinke de var til å formidle en bibelsk tekst uavhengig av egen tro. Det var dramatiske, åndelige og humoristiske bilder som bar preg av elevenes personlighet, og det blir spennende å se hva neste års tegneserieelever får til nå som vi har prøvd ut dette et ILLUSTRASJON: EDDIE JENSEN Når «Ordet» blir bilder år, sier Cathrine Eriksen, lærer for Tegneserie. - Her er det stort mangfold, og jeg synes jeg kan gå runde på runde og se på bildene og tekstene, og de gir nye og dypere meninger hver gang, sier rektor Per Kristian Hammer. TEKST: INGUN TØNDEL Salmenes Bok 119, 130: Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt. FOTOGRAF: ANETTE BERGAN KJELLSEN Det blir til helsebot for din kropp og gir deg kraft i marg og bein. FOTOGRAF: KINE ASMUSSEN VAAGAN 1. Korinterbrev 7, 5: Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at Satan ikke skal sette avholdenheten deres på prøve. FOTOGRAF: CAROLINE LINDBERG Åpning av utstillingen på Galleri Fjøset. FOTO: VEGARD KRISTIANSEN For første gang på over 10 år er Bjerkely Folkehøyskole på vei oppover, etter et tiår med ustabil økonomi og et stadig minskende antall elever. Det er en fornøyd administrasjon ved Bjerkely som ser en oppgang for skolen som i mange år har slitt på de fleste fronter. For fire-fem år siden var det stor usikkerhet om hvorvidt skolen skulle avslutte sin drift eller ikke. I 2010 er stemningen derimot en helt annen. - For første gang på veldig mange år er skolen fylt opp, allerede i april. Kullet som skal gå på Bjerkely 2010/2011 vil bli det største på over 10 år, forteller inspektør ved skolen, Ivar Barane. - Vi har styrket oss faglig og bygget oss opp som en veletablert fotoskole med god faglig kompetanse innenfor fotografi, mener Barane. Skolen hadde i 2004 et bunntall på kun 40 elever, noe som økte til da skolen satset på foto i Etter satsningen har fotoavdelingen økt gradvis og Bjerkely har over tid anskaffet blant annet eget fotostudio, mørkerom og store muligheter for egne fotoproduksjoner. Tilføring av en ny populær linje innenfor tegneserie har gitt oss flere ben å stå på, noe vi er veldig glade for. - De siste årene har også turer vært et satsningsområde der vi har reist over hele verden. Nå i år har turene gått til Paris, New York, Bangladesh, Marokko, London, Vietnam og Kambodsja for å nevne noen. På spørsmål om hva som er hemmeligheten på hvordan skolen har snudd så kraftig på så kort tid er svaret enkelt. Vi har hatt et enkelt mål; fornøyde elever! Staben prøver kontinuerlig ut nye og spennende ting, og med tilbakemelding fra elevene finner vi ut hvordan vi sammen kan skape det beste året noensinne, avslutter Barane. TEKST: MATS ESTENSEN Ivar Barane sammen med elevene fra Global Image på tur til Paris tidlig på høsten FOTO: IVAR BARANE KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 4 SIDE 5

4 5 på Bjerkely Fotoworkshop i Bangladesh Spørsmål: Hva er det beste ved Bjerkely Folkehøyskole? Bjørg Moen Skancke: Alle mennesker og miljøet. Brita Endal: Jeg vil ikke hjem i påsken for å si det sånn. Hanne Groos: Et kjempebra turtilbud! Eirik Sellæg Antonsen gjennomgår sin bildehistorie sammen med lærerne Hasib Zakaria og Abir Abdullah. FOTO: DIN M. SHIBLY Bildet er fra bildehistorien til Eirik som fulgte unge boksere i Dhaka. FOTO: EIRIK SELLÆG ANTONSEN Lene Sollie: Man blir bedre kjent med seg selv. Beate Ytterhaug Myren: Vi har så mange muligheter til å utvikle oss innen foto. Bjerkely Folkehøyskole og Pathshala (South Asian Institute of Photography) har siden høsten 2008 hatt et samarbeidsprosjekt hvor elevene deltar på en fire uker lang workshop. - Dette har vært en av de største mulighetene jeg har hatt til å komme tett inn på en annen kultur, forteller Mats fra Bjerkely som var med på turen. - Vi var elever på lik linje med elevene fra Pathshala og fikk de samme oppgavene og utfordringene. Det gjorde at vi fikk et helt annet utgangspunkt i møte med Dhaka og Bangladesh, enn om vi skulle komme hit som turister, fortsetter han. Fra første stund blir elevene kastet ut i reelle oppgaver der de skulle komme inn på mennesker og fortelle deres historier gjennom bilder. Dagene der elevene ikke var ute og utforsket byen brukte de til undervisning på Pathshala. Her fikk elevene blant annet instruksjoner om hvordan de skulle jobbe videre med de enkeltvise oppgavene. - Vi ble delt inn i samla grupper med både norske og bengalske elever. Elevene fra Bangladesh hjalp oss med å komme i kontakt med folk. Alle var utrolig åpne for oss, forteller Mats. Wanda, som er stipendiat på Bjerkely, var også med på turen. Hun likte de bengalske elevenes syn på livet, sammenlignet med det typiske norske. - De virket mye mer målbevisste og satte mer pris på de viktige tingene i livet, forteller hun. Etter første del av workshopen skulle gruppene starte å jobbe med forskjellige sider ved temaet ungdom. Hver deltaker skulle i løpet av workshopen produsere en bildehistorie. - Vår gruppe hadde temaet ungdom og drømmer og da valgte jeg å lage en bildehistore på unge jenter som drømte om å fly. Det var spennende å kunne gå i dybden og arbeide med en story over lengre tid, forklarer Wanda om sitt arbeid. - Jeg trodde vel at det kanskje var kun én jente i et veldig mannsdominert miljø, men jeg oppdaget at det faktisk var flere kvinnelige piloter i Bangladesh enn det er i Norge, forteller Wanda, som avslutter med at hun definitivt vil tilbake til Bangladesh en gang til. Workshopen ble avsluttet med en storstilt åpning på et lokalt galleri, hvor hver elev fikk to av sine bilder hengt opp, fulgt opp av en enkeltvis presentasjon, der man fortalte om sin bildehistorie til et fotointeressert publikum. TEKST: IVAR BARANE OG MATS ESTENSEN Wanda arbeidet med en historie om kvinnelige pilotstudenter i Bangladesh. Her er Akhi sammen med sin lillebror som også drømmer om å bli flyger en dag. FOTO: WANDA NATHALIE NORDSTRØM Mats fulgte livet på en muslimsk gutteskole i Dhaka. FOTO: MATS HANSSEN ESTENSEN KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 6 SIDE 7

5 Minnefondets første og siste stipend til familien Kondo fra Japan Minnefondet ble opprettet i 1970 for å markere 25 års-jubileet for freden etter 2. verdenskrig og har åpnet muligheter for mange utenlandske ungdommer til å skape seg en framtid de ikke kunne få i sitt hjemland. Daniel, Tone, Mona, Signe, Mie. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør I1970 fikk Daniel Kondo fra Japan stipend fra Minnefondet for å gå på Sagavoll folkehøgskole. Dette var første året som Minnefondet delte ut stipend. I år, 40 år etter, skal hans yngste datter, Signe, gå på Sagavoll med stipend fra Minnefondet. Dette er det siste året der Minnefondet deler ut stipend til utenlandsk ungdom for å gå et år på en norsk folkehøyskole. Dermed fikk familien Kondo det første og det siste stipendet fra Minnefondet. - Menneskers liv er blitt forandret på grunn av Minnefondet. Det var også vendepunktet i mitt liv, forteller Daniel på utmerket norsk. Norskkunnskapene har han fremdeles i god behold, etter flere år i Norge. - Turen til Norge var lang og strevsom, minnes Daniel. - Jeg kjøpte enveisbillett, hadde lite penger og måtte reise på billigste måte. Først tok jeg båt fra Yokohama til Russland. Den turen tok tre dager. Der ble vi tatt imot av soldater med gevær. Det hadde jeg aldri sett før. Så var det tog til Moskva, hvor jeg var i to dager. Å måtte betale for friskt vann og ikke drikke fra kraner, var også noe nytt for meg. Så var det å komme seg på et fly til Wien, for så å komme seg til Norge og Sagavoll. Det gikk omtrent tre uker før han var ved reisemålet. Til høsten skal hans yngste datter, Signe, også til Sagavoll med stipend fra Minnefondet. - Jeg reiser nok en helt annet vei, enn min far, sier hun. - Korteste og raskeste vei er fly fra Tokyo til Oslo med mellomlanding i Finland. Signe snakker også litt norsk, etter et år som au pair i Kristiansand for et par år siden. - Vi har fått en utradisjonell oppdragelse, sier hun. - Kanskje er det på grunn av vår norske innflytelse. Vi ble opplært til å tenke annerledes, og til å ha våre egne meninger, noe som ikke er så vanlig i Japan. - Vi er velsignet med en meget god familie rik på varme, nærhet og omsorg. Å være kristne betyr mye for oss. Mitt ønske i livet er å få gi tilbake av det jeg selv har fått, kunne være til hjelp for de som trenger det. Det er som å puste. Du kan ikke bare puste inn, du må også puste ut for å leve, forteller Signe med varm og glødende stemme. Men Daniel og Signe er ikke de eneste med sansen for Sagavoll i familien. Tone og Mona er to andre døtre som også har gått på Sagavoll folkehøgskole, bare kona Mie og datteren Åse har ikke vært folkehøgskoleelever. Alle de fire døtrene har fått norske navn. - En grunn er at de to eldste ble født mens de bodde i Norge, og da ville vi gi dem et norsk navn. Da var det naturlig at de to andre også fikk hvert sitt norske navn, sier Daniel. Mona er den som har bodd lengst i Norge av døtrene. Hun gikk på Sagavoll , og på Sygna videregående skole , men ikke uten problemer. - To ganger ble jeg kastet ut av Norge på grunn av manglende oppholdstillatelse. Det gjorde at jeg ble kjendis. Både aviser og tv fortalte om saken. Jeg er takknemlighet til alle de som sto på for meg, slik at jeg til slutt kunne fullføre. Det var mye oppstyr, minnes hun. - Hvordan opplevde du ellers å være i Norge? - Det er ikke så lett å bli kjent med nordmenn, det tar litt tid å få venner. Men så, når man først er blitt venner, er det for alltid. - Hva med norsk mat? - I Norge spiser man poteter hele dagen. Man blir aldri lei av poteter. Hvis man ikke har poteter, spiser man knekkebrød, sier hun med et muntert smil. - Varm risgrøt om sommeren er heller ikke godt. Men jeg fikk gode venner, og det er viktigere enn maten. Jeg har mange venner i Norge som jeg alltid vil kunne komme tilbake til. - Hva er dine videre planer? Signe Mona Tone I fritiden lager Daniel shakuhachier - bambusfløyter, et meget tradisjonsrikt instrument i Japan. Like vanskelig å spille på som å finne gode emner. Her er han i bambusskogen for å finne nytt emne til nye fløyter. Trærne bør være mellom 3 og 5 år gamle. - Jeg har lyst til å reise rundt i verden og lære meg språk. Jeg kan norsk og svensk, engelsk og portugisisk. Portugisisk lærte jeg meg i Brasil hvor jeg var i halvannet år. Der underviste vi i engelsk og drev en grønnsakshage. Det holdt ungene i aktivitet, slik at de ikke drakk og stjal. Å reise rundt i verden hjelper meg til å forstå hvordan verden er. Tone er den eldste av døtrene og gikk på Sagavoll i Hun ønsket å komme tilbake til Norge og se det landet hvor hun er født og lære språket. - Jeg husker jo ingenting fra den tiden, sier hun. Jeg var bare tre år da vi flyttet. - Hvordan opplevde du Norge? - Jeg likte meg veldig godt, også norsk mat. - Poteter også? - Ja. Jeg spiser poteter her i Japan hver dag. Men i Norge spiser man jo hele tiden. Jeg la på meg åtte kilo, som er mye for meg, så jeg måtte kjøpe meg nye klær. - Du er født i Norge, og liker norsk mat. Du skulle kanskje like å bo der da? - Jeg mangler bare en norsk mann, en som ligner David Beckham. Men jeg må finne ham først. Da kan jeg flytte, ler hun godt. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 8 SIDE 9

6 - Jeg spør meg selv ofte hvorfor har Gud valgt meg ut, når det er så mange som er bedre enn meg. Men det er en stor gjerning å få ta del i, selv om ikke det blir så store resultater. Når jeg tenker tilbake, ser jeg at Gud har en plan med våre liv, forteller Daniel Kondo. Kirken i Ohito meg og ville bruke mitt liv. Etter sommerleiren sa jeg til misjonæren at jeg ønsket å bli misjonær, hvorpå han svarte: Ja, ja, men først må du bli kristen. Like før jul det året ble jeg døpt sammen med Mie som jeg ble kjent med i kirken. Ti år senere ble vi gift. Etter gymnaset begynte jeg på bibelskole i Kobe. Der møtte jeg norske misjonærer. - Og så reiste du til Norge? - Jeg kom til Sagavoll folkehøgskole hvor Marton Leine var rektor den gangen. Han stimulerte meg til å fortsette med studier i Norge. Så jeg lærte å spille piano på Barratt Due musikkinstitutt og tok teologiutdannelse på Misjonshøgskolen i Stavanger. Min kone og jeg bodde i Norge noen år, og de to eldste jentene våre ble født der. Etter hvert reiste vi tilbake til Japan og bosatte oss her i Ohito. - Kristendommen har ingen sterk stilling i Japan? - Det er kun én prosent kristne, sier Daniel. - Et tall som har vært ganske stabilt i mange år. Det er vanskelig å forkynne evangeliet i Japan. Folk her er ikke så veldig religiøse, men har stor respekt for sine guder. Det er stas å ha kontakt med utlendinger, så de knytter seg mer til personer enn til innholdet i kirken. Det er vanskelig å etablere en sterk menighet, men japanere kan gjerne komme i kirken når det er arrangementer som engelskundervisning eller gospelkonsert og for å søke kontakt med misjonærer. Så når misjonæren reiser, forsvinner også folk. Be for Japan Om menigheten er liten, er medlemmene betydningsfulle. Et av dem er Kiyono Morino, en ung, resurssterk kvinne, gift og har to barn. For noen år tilbake begynte livet å bli veldig vanskelig. Hun følte at ansvaret for familien ble tungt og ensomt. Mannen fikk jobb i Singapore, og de flyttet dit. Det var der problemene tårnet seg opp for henne, og hun gikk med tanker om skilsmisse. Dette skjedde samtidig med 11. september og terrorangrepet i New York. Midt i den katastrofen så hun at folk ba til Gud. Hvordan var det mulig, tenkte hun. I Singapore møtte hun flere kristne, de bar kors rundt halsen, og hun ble nysgjerrig på hva kristendom var. Står det noe i Bibelen som kan gi meg svar på mine problemer? Hva står det i Bibelen som gjør at menneskene er så takknemlige? Det var mange spørsmål hun bar på. - Hvordan opplevde du møtet med de kristne og med Bibelen? - Jeg syntes at Bibelen ga meg så mange svar på mine spørsmål, blant annet hva jeg ønsket å finne ut om skilsmisse, at jeg i 2002 sto fram med en bekjennelse. Fem år senere ble jeg døpt. - Blir det ikke ensomt med så få kristne? - Det betyr ingenting at det er en minoritetskirke. Det viktigste er ikke å omgås flest mulig mennesker, men å eie Gud i hjertet. Selvfølgelig skulle jeg ønske at flere kunne få oppleve det, så mitt ønske er å være en misjonær. For meg er det godt å tro at alt har en mening. Så nå har jeg en oppfordring til alle kristne i Norge: Fortsett å be for Japan. Med klimakrisen som bakteppe: Oppdragelse, frihet og ansvar TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Isnart 30 år har Daniel vært prest i en liten kirke i Ohito, en to timers togreise sørvest for Tokyo. Kirken tilhører det østasiatiske evangeliske kirkesamfunn Toyo-Fukuin- Kyoudan og ble bygget av svenske misjonærer for 50 år siden. Det er fem kirker i Shizuoka fylke. Kirken i Ohito ligger vakkert til i en fjellskråning i utkanten av byen. Da jeg besøkte kirken denne våren, var presten i gang med å rydde skråningen for trær som hadde vokst seg for store. Kirken og huset hans ligger vegg i vegg, så det er ikke lett å skille på hva som er jobb og hva som er privatliv. Det er en allsidig jobb presten har. Senere på ettermiddagen skal det være sangøvelse, og på pianokrakken sitter presten. Kiyono Morino er en av medlemmene i kirken i Ohito. - Så ved siden av å være prest er du også pianist og vaktmester? - Ja, spesielt vaktmester, skyter hans kone Mie inn. - Kirken i Japan lever under helt andre økonomiske vilkår enn i Norge, sier Daniel, så det er umulig å ansette flere personer. Vi må selv gjøre det som må gjøres. - Hvordan ble du kjent med kristendommen? - En dag mens jeg gikk på gymnaset, fikk jeg se en invitasjon om å lære engelsk i en svensk kirke. Å lære engelsk og å treffe utlendinger syntes jeg var veldig spennende, så jeg møtte opp. Der var det en svensk misjonær og noen kristne ungdommer. Etter undervisningen leste de fra Bibelen og sang engelske kristne sanger. Det var første gang jeg møtte slike varme og åpenhet, så det ble naturlig for meg å fortsette å gå i kirken. Et halvt år etter var jeg på sommerleir. Der opplevde jeg at Gud trengte Det smerter i vårt ideologiske hjerte når temaer som skikk og bruk og oppdragelse blir undervisningsstoff i folkehøgskolen. Vårt mandat er ikke oppdragelse, men allmenndanning. Mandatet er ikke stivnede kutymer om høflighet, gulvvask og korrekt bruk av kniv og gaffel, men elevenes vekst og større selvinnsikt. Men med jevne mellomrom opptrer vi nærmest som oppdragere. Vi ser at situasjonen ikke fungerer på internatet. Det er mer enn at militærstrekken mangler på lakenene, her er det snakk om dårlig hygiene og dårlige holdninger. Noe må gjøres. Vi lager pedagogiske opplegg. Iblant når vi lager læringsopplegg for internatet - som er en lovpålagt oppgave - står vi mellom to vanskelige valg: mellom våre egne årsmodeller av holdninger til gulvvask og elevenes krav om å utvikle et system som er deres og i pakt med tiden. Elevene skal lage kjøreregler seg imellom. De kan gjerne vedta helt ulike kjøreregler fra år til år, men det er jo ikke poenget. Det er samspillet mellom deres individuelle frihet og de kravene et sosialt samvær stiller som er vesentlig. Begrepet frihet kan få en mindre vesentlig plass i dagens samfunn, rett og slett på grunn av klimakrisen, sier forskere ved Universitetet i Oslo. Frihetsfokuset vil bli utfordret av begrepet ansvarlighet. -Det er et tankekors at de samfunn hvor demokrati og liberale friheter i dag står sterkest, i størst grad påtvinger framtidige generasjoner en drastisk ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og ødeleggende klimaendringer, sier sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen. I slike perspektiver virker korrekt bruk av kniv og gaffel ganske ubetydelig. Og med rette. Men en ansvarlig holdning gjelder i alle sosiale relasjoner, også i de mest dagligdagse, også i forholdene til andre elever, til personalet og til samfunnet rundt seg. Gjennom sine holdninger og mangel på felles innsats kan enkelte elever påføre sine medelever en ufrihet de ikke har bedt om og ikke ønsker. Når noen runder med god gulvvask settes inn i et perspektiv om ansvar og fellesskap, er det god folkehøgskolepedagogikk. Det er til og med allmenndanning. Klimakrisen understreker behovet for individualister i et ansvarlig samspill. Også i hverdagen på folkehøgskolen. TEKST: ODD HADDAL KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 10 SIDE 11

7 En inkluderende skolehverdag - Endelig fikk jeg vist hva jeg har lært i år, sa en strålende fornøyd Benedicte Wessel (20) etter målgang i Ridderrennet. Som elev på Valdres folkehøgskule i vinter mener hun å ha utviklet seg på mange områder. Klassekamerat Pål Andre Andersen (19) er enig, og tar mer enn gjerne enda et år på folkehøgskole om han får sjansen. ALLE VINNERE: På Ridderrennet er alle vinnere, og de sju folkehøgskoleelevene strålte etter målgang og medaljeoverrekking. F.v Live Knutsen Spiten, Bodil Johanne Eik, Lisa Jacobsen, Pål Andre Andersen, Jon Andreas Bøen, Kristine Slette og Benedicte Wessel. TEKST: MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent Vi er på Beitostølen en lørdag i april. Sju elever fra Bo- og fritidsklassen ved Valdres folkehøgskule gleder seg til det blir deres tur til å krysse startstreken i årets Ridderrenn. Tida går bare så altfor sakte. Praten går litt i stå, og det blir flere dobesøk. Jeg har sommerfugler i magen, sier Pål Andre, og vet ikke riktig hvilken fot han skal stå på. Han er utstyrt med helt konge ski, og gleder seg stort til å komme i gang. Med god smurning bør skiene gli godt selv om det er plussgrader i lufta. Benedicte er mer nervøs. Jeg er ikke vant til å gå skirenn, sier hun, og er spent på om hun vil komme seg gjennom løypa. Stadig høyere startnummer ropes ut gjennom høytalerne, og blikkene blir lengre etter hvert som den røde streken nærmer seg. - Heia, heia! Stillheten utenfor startområdet varer ikke lenge. Allerede i første sving står det en fargerik gjeng og vinker. Kom igjen, Benedicte! Heia, heia!, skriker de mens andre tar bølgen. Nærmere 100 medelever er spredd rundt i løypene, og det spares ikke på volumet når kjente fjes nærmer seg i skisporet. Løperne selv tar raskere stavtak. Riktignok er det kjekt å være midtpunkt, men her veives det med store flagg og bannere som ville vagt oppsikt hos en hvilken som helst skiløper. Tenk at hele skolen er her og heier på oss, sier Benedicte. Det blir nesten litt mye. Og med heiarop i ryggen er den første kilometeren unnagjort før hun får tenkt seg om. Jammen godt jeg ikke valgte den korteste løypa, da hadde jo løpet vært over nesten før jeg hadde begynt. Og at hun kan si dét midt i en skitur, er det nok ikke mange rundt henne som hadde trodd. Noen måneder på egne ben i Valdres har tydeligvis gjort underverker. Jeg har aldri klart å kjøre nedoverbakker på ski før uten at noen har støttet meg, eller holdt i meg. Nå klarer jeg det kjempefint! stråler Benedicte. Hun gleder seg allerede til trening frem mot neste års renn. Nav har nemlig gitt henne lov til å bli på folkehøgskolen et år til. Her presser de meg litt mer enn det mamma ville gjort, og jeg ser jo at jeg får det til! Jeg har lært mye på skolen som jeg ikke ville gjort hjemme, så det blir spennende å se hva jeg klarer til høsten. Blitsregn Vel i mål er det ikke annet enn smil og latter. De tilbakelagte kilometerne som sitter i beina er det ingen som ser ut til å preges av. Det gikk fort, men det var utrolig gøy å være med, sier Pål Andre, som i alle fall ikke er blitt mindre glad i å gå på ski etter løpet. Dagen i dag er definitivt et av høydepunktene i skoleåret. Jeg er så stolt over at jeg klarte å gå så langt, smiler Benedicte. Og tenk at vi fikk denne opplevelsen på en folkehøgskole! Det betyr masse at alle de andre ser hva vi har vært med på i dag. Og det er ingen tvil om at de andre elevene også setter pris på opplevelsen. Tilbake på skolen forberedes nemlig bankett for skiløperne. Bo- og fritidselevene blir hentet av personlige livvakter, medelever kledd i mørke dresser. De eskorterer dem gjennom en hylende elevflokk - som slåss om autografer. Bordet i matsalen er pyntet til ære for hedersgjestene, og de får servert både tale og sang til maten. STØTTENDE MEDELEVER: Alle elevene ved Valdres folkehøgskule var spredd rundt i løypene under årets Ridderrenn, og heiet ivrig frem både sine medelever og andre deltagere. Dette er helt konge, sier Pål Andre overbegeistret. Vi satt på internatet og visste ingenting, og så har de ordnet til alt dette for oss! Mest uvant var det kanskje å få middagen servert på tallerken, og det at på til av medelever. Jeg trives veldig godt her, og føler jeg har kommet godt inn i miljøet. I dag er det kanskje litt spesielt, men det er veldig sosialt på skolen. I matsalen er det alltid liv i leier n, smiler han. Nye venner Foruten dagens skiopplevelse er turer med hundekjøringsklassen og klasseturen til Solgården i Spania, noe av det Pål Andre vil trekke frem som høydepunkter fra skoleåret. Her slo vi gamlingene i boccia, og tok gull i turneringen, sier han stolt. I tillegg har han strikket egen lue, begynt å spille golf, og lært mange kokkekunster på kjøkkenet. Før satt jeg mest på data n hjemme, her har jeg fått nye venner fra alle landsdeler - også fra utlandet. Det er veldig kjekt her på skolen! Benedicte er helt enig Dagen i dag er noe jeg garantert kommer til å huske lenge, det samme gjelder for resten av skoleåret. Jeg har fått mange nye opplevelser, og ikke minst har jeg lært å gjøre masse på egenhånd. Det har gått veldig greit å bli kjent med de andre elevene, sien hun, og påpeker samtidig hvor fint det er å ha en støttekontakt på skolen. Det er rart at skoleåret snart er slutt, men jeg gleder meg masse til å komme tilbake i august, smiler hun. Dette har vært en utrolig opplevelse det har vært gøy å være med på! FAKTA Bo- og fritidslinja startet opp ved Valdres folkehøgskule høsten 1988, og har vært et tilbud ved skolen siden den gang. Linja tilbyr tilrettelagt opplæring for en gruppe på åtte elever, og er beregnet på ungdommer som etter hvert ønsker å flytte i egen bolig. Vi ser at elevene på linja utvikler seg masse på et år, og det er jo nettopp poenget med å gå på folkehøgskole, sier linjeleder Inger Rindal. Hun påpeker samtidig at mange tidligere elever uttrykker at skoleåret ikke hadde vært det samme uten denne klassen. Alle linjene ved skolen har i år hatt dager hvor de har forberedt og gjennomført aktiviteter med bo- og fritidsklassen, og dette er noe vi ønsker å satse mer på fremover. Det handler om personlig integrering, og elevene våre kan ofte mye mer enn det foreldrene tror, sier hun. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 12 SIDE 13

8 Falske rykter om Grundtvig Noen har satt ut falske rykter om Grundtvig. Det er gjort av hans venner, antakelig i beste mening. Utdrag av Tor Grønviks morgensamling om Min Grundtvig på Grundtvigselskapets seminar i Melsomvik april. TEKST OG FOTO: TOR GRØNVIK Daglig leder NKF/IKF Inne i min første Bibel lå det en liten folder med tips til Bibelleseren. En setning brente seg fast: - Enhver må ha sin egen Kristus, ellers har han ingen. Jeg tror det dreier seg om at et personlig forhold får preg av oss selv og vår egen situasjon. Det er i den forstand alltid subjektivt. Kan alle ha sin egen Grundtvig? Svaret blir fort ja, når man ser hvor mye han er blitt tatt til inntekt for. Noen har hatt bruk for han til noe. Men også fordi et personlig engasjement alltid må ha noe subjektivt ved seg. Da jeg begynte som folkehøgskolelærer for mange år siden, kjente jeg Grundtvig fra salmeboka, og en ganske omtrentlig forestilling om at han var folkehøgskolens far. Ganske snart støtte jeg på noen utbredte og seiglivede rykter om han. De var til og med satt ut av hans venner, og antakelig i god mening. Oftest, viste det seg, ble ryktet formidlet av dem som hadde et nokså begrenset kjennskap til mannen. Ja, de brakte som regel bare ryktet videre. Hans nærmeste venner vet heldigvis bedre. Ryktet var omtrent slik: Grundtvig representerer den glade, lyse, lette, muntre kristendom. Han har et optimistisk og positivt syn på mennesket og kulturen og livets muligheter. Og dermed var han fyllestgjørende presentert og legitimert. Hvorfor skulle jeg være interessert i en så endimensjonal person? Jeg visste mer om livet enn som så. Jeg har ofte kontakt med mine egne drag av melankoli og tungsinn. De er ikke så langt under overflaten. Og jeg har for lengst levd lenge nok til å oppleve perioder der livet har virket urimelig oppskrytt. Skulle noen da, i Grundtvigs eller noen annens navn, ha insistert på at det lyse og lette og glade er det eneste som er verd å ta på alvor i livet, ville jeg opplevd det som stein til byrden. Det er forståelig at ryktet har oppstått. Det går an å leve seg inn i at mange i Norge har følt behov for en motvekt og en opposisjon mot pietistisk vekkelseskristendom, slik de har møtt den. Grundtvig har vært viktig i en forståelig frigjøringskamp for noen. Andre har kanskje hatt bruk for det samme ryktet til å holde seg kristendommens ransakende og utfordrende sider fra livet. Det er alltid farlig å basere seg på rykter. Både fordi jeg stadig sang salmene hans, og fordi jeg fortsatte å arbeide i folkehøgskolen, ble vi nødt til å omgås og møtes til stadighet, Grundtvig og jeg. Og så vokste det fram et annet bilde. Heldigvis. Et bilde av et helt menneske, som var kjent med spennvidden i livet. Hans livshistorie er en fortelling om et menneske som både følelsesmessig og eksistensielt har vært høyere og dypere enn de fleste. Noen av salmetekstene lodder dypt i sjelens mørke. Men også de lyse og lette må forstås, og får noe av sin kraft, ut fra at Grundtvig personlig er godt kjent med lysets motsetning. En av de aller lyseste, Deilig er den himmel blå, er skrevet kort tid etter at han kom ut av sin første av flere dype depresjoner og knugende dødsangst. Ofte er det noe i rykter. Grundtvig har skrevet mye som hyller livets glade og gode sider. I salme etter salme maler han for oss hvordan naturen og livet vitner om Gud som både skaper og frelser. Og etter at jeg møtte det hele mennesket bak ryktene, har jeg kunnet glede meg enda mer over den siden. Det går an å ha sin egen Grundtvig. Det er mange gode grunner til å la seg inspirere av dikteren, presten, pedagogen, politikeren og mer til. Men med det subjektive følger det ansvar. Det er uredelig å skyve Grundtvig foran seg både som pedagog og som teolog. Vi må gjerne vedstå oss inspirasjonen, men vi må selv ta ansvaret for hva vi mener. La Grundtvig slippe å si fri meg fra mine venner, uvennene skal jeg klare selv. I programmet inngikk også båttur rundt Nøtterøy. Her er to av innlederne, Pål Henning Bødtker Walstad og Synnøve Sakura Heggem i samtale ved innseilingen til Tønsberg. Begge har skrevet doktoravhandlinger om Grundtvigtemaer i løpet av de siste årene. Min Grundtvig - inspirasjon, erfaringer, relevans Dette var overskriften over Grundtvigselskapets seminar fra 23. til 25. april. Det ble holdt på Norsk senter for seniorutvikling i Melsomvik. Programmet ville belyse Grundtvig som prest, pedagog og poet gjennom den inspirasjon han har vært og er for andre. Derav tittelen Min Grundtvig. Både forskere og praktikere bidro til programmet, som de omkring 25 deltakerne fikk glede av. Domkantor Arne Rodvelt Olsen i Tønsberg presenterte Grundtvigs påskesalmer. Og han satt ved orgelet da kursdeltakerne var invitert til konsert i Tønsberg domkirke. Ingerid Louise Birkeland sang noen av Grundtvigs salmer, noen med nyskrevne melodier, som var med til å fornye salmene også for dem som kjenner dem godt fra før. Førsteamanuensis Pål Walstad presenterte pedagogen Grundtvig, mens Synnøve Sakura Heggem, sogneprest på Rena og leder av Grundtvigselskapet i Norge, presenterte presten Grundtvig. Programmet ble avsluttet med et møte med danske Maya Ilsøe. Hun har skrevet manus til TV-serien Pakten som skal vises som NRKs julekalender for store barn i desember i år. I fjor var den en stor suksess i Danmark. Det viser seg at Grundtvig og hans salmetekster spiller en rolle i det mysteriet som skal løses i løpet av de tjuefire episodene. Maya Ilsøe har hatt suksess med flere serier for dansk TV. Her tar hun seminardeltakerne med inn i ideene bak juleserien Pakten etter at hun har latt oss tyvtitte på en av episodene. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 14 SIDE 15

9 innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole GUNNAR LARSEN lærer journalistikk Danvik folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule GUNNAR LARSEN Folkehøyskole for de velstående? Er folkehøyskolen en lekeplass for den øvre del av middelklassen, eller er den fortsatt et alternativ for ungdom fra alle samfunnslag? Spørsmålet ble stilt i lunsjen i dag. Først tenkte jeg at det måtte være en kortslutning, eller i beste fall en forenkling av virkeligheten. Underveis i samtalen ble jeg mer usikker. Selv om Lånekassen finansierer deler av skoleåret i form av stipend og forholdsvis rimelig lån, så har det sin pris å delta i folkehøyskoleballetten. En rask titt i katalogen for folkehøyskolene, viser et mylder av eksklusive tilbud. Fristelsene står i kø for ungdom som er sultne på sterke opplevelser, eksotiske reiser til fjerne himmelstrøk, turer som krever utstyr fra øverste hylle osv. Da sier det seg selv at noen ramler av allerede før de har lest første setning i skolebrosjyren. Ikke fordi de ikke har lyst. Men fordi de ikke har råd. Satt på spissen vil noen kanskje si det «koster flesk» å være folkehøyskoleelev i Slik har det ikke alltid vært, men tendensen er klar; stadig flere skoler lokker med linjer og faglig fordypning som krever en velfylt sparekonto. Ungdom som kommer fra hjem hvor mor og far kan garantere økonomisk for skolegangen, stiller alltid først i køen. De andre må enten se etter en annen vei eller jobbe hardt på fritiden for å ha råd til et skoleår på første klasse. Sistnevnte elevgruppe er kanskje den mest motiverte. Nå finnes det heldigvis valgmuligheter innen folkehøyskolen. Ikke alle skoler har cover charge som krever kapitalsterke foreldre. Men det er en åpenbar skjevhet, målt ut ifra hva den enkelte elev kan klare økonomisk. På Danvik Folkehøgskole arrangeres det hver vår en fjorten dagers tur til San Francisco og Los Angeles. Før elevene har brukt en krone i lommepenger, har de svidd av kroner til reise og opphold. Når vi vet hva Hollywood kan skilte med av attraksjoner, shopping og andre fornøyelser, så løper taksameteret raskt. En slik opplevelse er et minne for livet, men er forbeholdt velbemidlet ungdom. Tilhører du den nedre del av middelklassen, arbeiderklassen eller enda lenger ned; blant Norges 11 prosent fattige, som ifølge EUs fattigdomskriterier tilsvarer nordmenn, så har du ikke en sjanse. Hollywood er og blir en rikmannsklubb. Det betyr ikke at de som kan reise skal skjemmes over det. Tvert imot skal du være takknemlig og glad for å tilhøre en privilegert gruppe som kan forflytte deg ni timer med fly over Atlanterhavet, for så å ta for deg av den amerikanske drømmen. I tillegg holder turen et høyt faglig nivå, hvor elevene får et unikt innblikk bak kulissene i den amerikanske mediehverdagen. På den annen side tilbyr Danvik også en alternativ reise, til Aserbajdsjan i Kaukasus. Denne turen er heller ikke gratis, men koster under det halve av Hollywood-turen, og danner en motvekt til glamoureventyret i USA. Begge reisene er frivillige, men de fleste deltar på en av turene. Spørsmålet vi likevel kan stille oss, er hvilke signal vi sender vår tids ungdom. Bidrar vi til å skape et økende klasseskille, som vi vet bare blir større og større? Er det riktig av skolene å overby hverandre med reiser og opplegg, som gjør kløften mellom ressurssterk og ressurssvak ungdom dypere? Nå handler selvsagt ikke ressurser bare om økonomi, men inngangsbilletten for å delta i leken på de rike og vellykkedes arena, er dyr. Så dyr at kun de med penger på bok får være med. Så enkelt, og så vanskelig er det. Da er sannsynligheten for å få elever med mest mulig lik bakgrunn, overhengende. Det betyr at man i praksis har valgt bort å få en mer sammensatt elevflokk, på tvers av sosial status og kjøpekraft. Folkehøyskolens grunntanke er blant annet å gi elevene en opplevelse av fellesskap, solidaritet og personlig utvikling. Hele mennesket står i fokus. Målet er å bli mer oppmerksom på seg selv, andre og den verden vi lever i. Hvordan kan vi best nå disse målene? Ved å gjøre terskelen for deltagelse så høy og uoppnåelig at bare de færreste når opp, eller å invitere til en skole hvor alle er velkommen uansett størrelsen på lommeboka? Dette er ikke et forsvar for enhetsskolen, videreført i folkehøyskolens regi, men et forsøk på et selvkritisk blikk på hva vi tilbyr, hvorfor vi gjør det, hvem vi vil nå og hva vi ønsker å oppnå? Bok om bærekraft i praksis Bærekraftpila er Idébankens pedagogiske modell. Den ser framover til kommende generasjoner, ser på økologiske og sosiale hensyn, og understreker behovet for bred deltakelse. Tre arbeidsformer må gå hånd i hånd i undervisningen: ferdigheter, kunnskaper og holdninger. TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent, NKF Balanseboka mellom nåtid og framtid er utgitt av Stiftelsen Idébanken. Boka skildrer både teoretiske og praktiske landskaper med bærekraft som fellesnevner, og leseren møter konkrete eksempler, faglige perspektiver og muligheter til handling på lokalt plan. Blant eksemplene finnes fortellinger fra folkehøgskoler i Danmark, Sverige og Norge. Boka er en nyttig ressurs for folkehøgskolenes pedagogiske utviklingsprosjekt om bærekraftige folkehøgskoler. Balanseboka skal stimulere til praktisk handling, forteller Kirsten Paaby, seniorrådgiver i Stiftelsen Idébanken. - Boka viser at folkehøgskolen egner seg godt til at elevene kan lære om og oppleve en bærekraftig livsstil. Folkehøgskolens spesielle pedagogikk gjør skoleslaget til en naturlig arena for læring om bærekraftig utvikling. Boka synliggjør Balanseakten, en nordisk kampanje som skal fremme utdanning for bærekraftig utvikling. Ønsket har vært å lage en samlet dokumentasjon av bærekraftige aktiviteter, der lokale samarbeidsmuligheter står sentralt. Boka gir en rekke eksempler på et fruktbart samspill mellom sivilsamfunnet og folkehøgskolen og andre fora for folkeopplysning. I tillegg inneholder boka flere pedagogiske verktøy, for eksempel Bærekraftpila. Elevene bor på skolen og kan være med på det praktiske arbeidet, som å dyrke økologisk mat, bygge halmhus og drive med sauer, sier Paaby. Vi har stor sans for Kirsten Paaby deltok på oppstartkonferansen for prosjektet Bærekraftige folkehøgskoler på Fredtun. dannelsen som ligger i kombinasjonen av det praktiske arbeidet og samtalene og refleksjonene som følger med bærekraftaktivitetene. Aktivitetene faller også sammen med ideene i folkehøgskolens 3D-veiledning, med fokus på verdier og holdninger (dybde), på engasjement og aktiviteter (bredde) og på et videre samfunnsengasjement når skoleåret er ferdig (lengde). Vi ser at skolene bygger en kompetanse som er nyttig for samfunnet. Fosen folkehøgskole og Risøy folkehøgskole er norske eksempler i boka, men Idébanken har flere fortellinger fra andre folkehøgskoler i Norge i en egen rapport. Artikkelen om Fosen, Bruk av naturen gir miljøkunnskap, handler om økologisk drift av skolens eget småbruk og elevenes engasjement i egne nærmiljøer etter skoleåret. Risøys artikkel, Miljøfyrtårn med vekt på indre verdier, viser sammenhengen mellom livssyn og elevens eget ansvar for å ivareta naturen, skaperverket, på best mulig måte. Elevene må ta egne valg, men gjennom blant annet veiledning og etikkundervisning får de kunnskap til å redusere det økologiske fotavtrykket. Denne tiltalende boka sendes til alle folkehøgskolene. Dessuten legges den i hendene på politikere og andre beslutningstakere i Norge. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 16 SIDE 17

10 Nytt fra Tillitsvalgtkonferanse for NF og NKF september Årets konferanse for lokale tillitsvalgte i NF og NKF arrangeres på Sanner Hotell, Gran på Hadeland, september. Konferansen blir utvidet med en overnatting i forhold til i fjor. Kurset for nye tillitsvalgte starter dagen før, den Hovedtema på årets konferanse blir: Ny tariffavtale/ Landsoverenskomst for Utdanning (HSH), ny særavtale for undervisningspersonale (HSH), lokale lønnsforhandlinger (grunnlag, gjennomføring, forhandlingsspill) og prosesser og utfordringer knyttet til ansettelser og oppsigelser. Vi håper alle lokallag vil være representert på tillitsvalgtkonferansen! Er det umulig for lokallagslederen å delta, kan lokallaget sende en annen representant. NKF dekker reise og opphold for deltakerne, og skolen kan søke om å få refundert vikarutgifter. Dette kurset er en viktig samling som legger til rette for økt kompetanse for de tillitsvalgte som kommer medlemmene på den enkelte skole til gode i neste omgang. Hovedtariffoppgjøret 2010 Avtaleperioden for hovedtariffavtalen/landsoverenskomst for utdanning som NKF/NF inngår med HSH, gikk ut 30. april Det skal nå forhandles om en ny avtale for perioden Dagene juni er satt av til disse forhandlingene. Oppgjøret på kommunesektoren er imidlertid for NKF tilbyr skolebesøk I forrige nummer av Kristen Folkehøgskole var det en reportasje fra skolebesøk på Grenland folkehøgskole, der daglig leder i NKF/IKF Tor Grønvik besøkte NKFs lokallag på skolen. Besøket var kommet i stand på bakgrunn av at NKF i sin handlingsplan for har vedtatt å ha skolebesøk som en prioritert oppgave inneværende og kommende skoleår. STREK NR 02 / 2010 sentralstimulerende magasin STREK I Ma loula lever ennå Jesu morsmål Vekstbransje: Førerløse krigsfly Arven etter gudsbildene tro aktualitet rotfeste no 2010 strekmag.no Å reise med hjertet GRATIS PRØVENUMMER! Sanner Hotell, Gran på Hadeland. Også fjorårets tillitsvalgtkonferanse ble arrangert på Sanner Hotell. Vi fikk svært gode tilbakemeldinger på at dette er et godt sted å ha et slikt årlig kurs. Det er derfor mye som tyder på at Sannerkonferansen vil overta etter Feforkonferansen som nok frembringer gode minner for mange av våre tillitsvalgte. Praktisk informasjon om konferansen, detaljert program og påmeldingsskjema legges ut på NKFs hjemmeside så snart dette er klart. lengst i gang. Partene forhandlet fram til fristen 30. april uten å bli enige. Nå har riksmeglingskvinnen overtatt, og det blir spennende å følge med på hvordan meklingen ender. I forhandlingene har Utdanningsforbundet (gjennom Unio) prioritert likelønnsløft og tiltak for å snu den svake lønnsutviklingen for lærere og andre høyskolegrupper. Meklingsfristen i stat og kommune er satt til onsdag 26. mai. Besøk fra ansatte i NKF-sekretariatet eller styremedlemmer i NKF er med og profilerer organisasjonen og styrker kontakten med medlemmene. Vi oppfordrer derfor lokallag til å invitere til skolebesøk høsten 2010! Vi tror dette kan bidra til større engasjement blant medlemmene, gi dem nyttig informasjon og organisasjonskunnskap og tydeliggjøre NKFs rolle for nytilsatte. Skribenter: Ylva Eggehorn / Peter Halldorf / Magnus Malm / Anne Bente Hadland / Notto Thelle / Erling Rimehaug Gå på dypet med deg selv, din samtid og Gud I får norske lesere et magasin det ikke finnes maken til: Skarp journalistikk. Sprelsk humor. Lødig analyse. Åndelig veiledning fra erfarne skribenter. Det er uavhengig av særinteresser, kirkelig og politisk. Oslo katolske bispedømme er nylig blitt medeier i STREK. Bestill via strekmag.no Felles folkehøgskoletelt på Skjærgårds Music & Mission Festival I år skal de kristne folkehøgskolene gjøre noe de burde gjort for lenge siden. Nå blir det felles telt for å profilere folkehøgskolen på Skjærgårds mot kristen ungdom fra 6. til 11. juli. TEKST. JON ILSENG Informasjonsrådgiver IKF Utdanningsmesser og kristen musikkfestival Ideen til dette prosjektet kommer som følge av folkehøgskolenes deltagelse på utdanningsmesser. Man trenger ikke være økonom for å forstå at vi som skoleslag bruker vanvittig mye penger på deltagelse på messer. På utdanningsmessa på Lillestrøm står i overkant av 30 skoler på hver sin stand og roper ut nesten det samme budskapet, mens for eksempel Norges Kreative Fagskole (med den kjente forkortelsen NKF) står på en gigantisk stand med langt mindre samlede utgifter. Prisen for å stå på egne bein koster cash. Til tross for iherdige forsøk har det ikke lykkes oss å få til noe samlet på utdanningsmessene. Det er en del skjær i sjøen for å få til noe stort sammen. Vi har ikke råd til å kjøre en kjempestand uten at det blir spleiselag. Og samtidig kan vi ikke nekte skolene som ønsker det å stå alene. På Skjærgårds Music & Mission Fesival gjør vi likevel et forsøkt. Funger dette bra kan vi kanskje overføre erfaringene til de langt mer kostbare utdanningsmessene. Talentkonkurransen legges på is Å synliggjøre folkehøgskolen er noe vi prater mye om i folkehøgskolen. Men hva skal vi synliggjøre? Elevene våre, tenkte vi på informasjonskontoret, for det er jo de som er produktet vårt. Derfor lagde vi Talentkonkurransen på Skjærgårds. Premien var en opptreden på den største scenen på festivalens siste dag. For en mulighet for et ungt talent! Trodde vi. Til tross for et meget vellykket første år der danseren Andrew Kaba vant, må vi nå legge hele prosjektet på is på grunn av manglende interesse. Siden jeg vet at vi har mange flotte talenter, så må det være andre grunner til den mangelfulle påmeldingen. Finner vi svaret skal vi ta opp konkurransen igjen. Det gleder vi oss i så fall til. Felles telt er felles ansvar I skrivende stund er det 15 skoler som skal være med oss på festival. Disse vil få hvert sitt område i teltet der de kan sette opp hver sin rollup. Men de må også ta ansvar for fellesskapets interesse med å bemanne teltet en halv dag hver. Disse må også kunne besvare spørsmål som går på folkehøgskole generelt, samt dele ut Folkehøgskole-katalogen til de som ønsker den. Vi legger ikke opp til noen spesielt sirkus på Skjærgårds. Derimot legger vi til rette for det. En liten scene blir rigget opp midt inne i teltet og her er det åpent for alle til å fremføre det de ønsker. I år kommer vi til å synes på Skjærgårds. Det kan jeg garantere. Mens vi før sto med små såkalte nissetelt, side om side, står vi nå med et giganttelt mitt på området. 15 x 6 meter blir vår nye storstue på Skjærgårds. Det vil både synes og fungere godt, tror vi. Merkevarebygging Fellessatsingen på Skjærgårds blir forhåpentligvis en gjenganger. Vi bør synes der kristen ungdom møtes. Og Skjærgårds er et perfekt sted i så måte. Ikke alle festivaldeltagerne møter folkehøgskolen for å gå der neste år. Men disse skal også blir eldre. Vårt mål er alltid at folkehøgskole skal være et naturlig del av utdanningskartet. Forhåpentligvis blir teltet vårt på festivalen en like naturlig del av festivalkartet, slik at folk sier vi møtes ved folkehøgskoleteltet - for det vet jo alle hvor er. I år tar jeg med meg kone og to døtre på festival. Jeg gleder meg til å se deg også. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 18 SIDE 19

11 B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Chips + Pizza = Chipzza NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2010 Kurs for stipendiatansvarlige 31. mai-1. juni (i forkant av landsmøtet) Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre Kurs for pensjonister juni (parallelt med NKFs landsmøte) Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre NKFs landsmøte juni Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt, Nordmøre Ny i folkehøgskolen august Sunnmøre folkehøgskule, Ulsteinvik Informasjonskonferansen september Oslo Tillitsvalgtkonferansen for NF og NKF september Sanner Hotell, Gran Method Acting en kreativ prosess oktober Hurdalsenteret Mat er noe det går mye av blant Bjerkelyelevene. Men i løpet av et år på folkehøyskole kan kjøkkenmaten bli litt kjedelig. Slik ble retten «Chipzza» til. To av elevene på Bjerkely Folkehøyskole, Mats Estensen og Vegard Kristiansen, satt en kveld på internatstua og funderte på hva de skulle lage til middag dagen etter. Etter å ha kastet ball frem og tilbake fant de to elevene ut at kombinasjonen chips og pizza var verdt å prøve ut. Dagen etter ble det første eksperimentet gjennomført og «Chipzza» ble navnet på den nye retten. Retten består enkelt og greit av chips, pizzafyll, med litt ost på toppen. Delvis chips, delvis pizza. - Det er utrolig enkelt å lage. I tillegg er det lite tidkrevende og smaken er super, forteller Vegard Kristiansen. - Dessuten er det billig, noe som passer de fleste folkehøyskoleelever, fortsetter Mats Estensen, den andre oppfinneren av retten. Ifølge de to Bjerkelyelevene er det Sørlandschips med pizzasmak, påleggskinke og ost som utgjør den beste kombinasjonen. Mye av hemmeligheten ligger i valget av potetgull, skal vi tro de to oppfinnerne. - Bruk kreativiteten og finn på din egen vri, er beskjeden fra Vegard og Mats som oppfordrer alle folkehøyskoleelever til å lage mat utenom det vanlige. Chipzza (for 1 person) TEKST: MATS ESTENSEN - En neve Sørlandschips med smak av Peppes Pizza - Litt skinke (påleggskinke fungerer utmerket) osteskiver - Valgfritt krydder og evt. ketchup/tomatsaus Fordel chipsen utover en tallerken, legg så fyll på, og dekk over med ost Tilberedelsen, den skjer selvfølgelig på ekte folkehøyskolevis: i mikrobølgeovn.

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED FORKURS 22. 23. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 56/14/A 1.08 Oslo, 26.08.2014 FHF-rundskriv 23/2014 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2014 23. 25. SEPTEMBER 2014, MED

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonale

Kurs for kjøkkenpersonale Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 2-2010 Rundskriv L 3-2010 Oslo, 11. januar 2010 Kurs for kjøkkenpersonale NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker, kjøkkenassistenter og andre

Detaljer

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING Nå går det mot vår og store endringer i Frydenhaug barnehage. Den 29. mai skal den nye delen av barnehagen stå ferdig og vi skal flytte over

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER.

INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED FORKURS 21. 22. SEPTEMBER. Til lokallagsleder Kopi til: Distriktslag av Folkehøgskoleforbundet Vår ref.: 41 /15/A 1.08 Oslo, 26.08.2015 FHF-rundskriv 20/2015 INVITASJON TIL TILLITSVALGTKONFERANSEN 2015 22. 24. SEPTEMBER 2015, MED

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter:

Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Nr. 1 2012 Ting som skjer Vi er nå godt i gang med 2. termin, og mye spennende har allerede skjedd her på skolen. Framover kan vi glede oss til følgende aktiviteter: Onsdag 29. februar: Karneval! Torsdag

Detaljer

Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september.

Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september. Oslo 24. august 2015 Rundskriv L 16-2015 Til NKFs lokallagsleder Invitasjon til tillitsvalgtkonferanse 22. - 24. september 2015, med forkurs for nye tillitsvalgte 21. - 22. september. Tillitsvalgtkonferansen

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Floristen januar 2014

Floristen januar 2014 1 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på februar og mars 2 Også i februar har snøen glimret med sitt fravær, så syklene har vært flittig brukt. Likeså har det vært en del aktivitet i sandkassen.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Invitasjon til Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte

Invitasjon til Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte Til Skolen v/rektor NKFs lokallag Rundskriv S 06-2015 / L 06-2015 Oslo, 12. mars 2015 Invitasjon til Seniorkurs 55+ for folkehøgskoleansatte Har du vært i folkehøgskolen/arbeidslivet en god stund og nå

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer