MANIPULERER. politikere og myndigheter. for å skaffe seg rettigheter Side 6 og 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MANIPULERER. politikere og myndigheter. for å skaffe seg rettigheter Side 6 og 7"

Transkript

1 Banens helt Gjennom et oppsiktsvekkende og tverrpolitisk samarbeid, slo KrF, SV og FrP gamle fotballhelter. Per Sandberg ble banens beste. Side 3 Vant kampen om eiendomsskatt Folk i Sandnes kan takke FrP for at det ikke blir innført eiendomsskatt. Side 14 TRENGTE FORSTÅELSE FIKK PARACET Maria Hjellset (22) har vært akuttinnlagt 182 ganger, men fikk ikke den hjelpen hun egentlig trengte. Side 10 og 11. Nr årgang foto: scanpix MANIPULERER politikere og myndigheter for å skaffe seg rettigheter Side 6 og 7 Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 LEDER I nyhetsbildet... Nyttige idioter TV2 viste tidligere denne uken programmet «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap» av forfatteren Walid al-kubaisi. Filmen tar for seg bevegelsen Muslimbrødrenes arbeid for en global islamsk vekkelse, som har som mål å komme i flertall i Europa. Målet er dessverre ikke urealistisk. Muslimbrødrene er den største islamske organisasjonen i verden. De har et omfattende nettverk verden rundt, og deres fundamentalisme på derfor tas på alvor. Gjennom lobbyvirksomhet, vestlige lands religionsfrihet og demokrati, samt gjennom høye fødselstall, vokser Muslimbrødrenes makt i Europa. Sentrale personer knyttet til Muslimbrødrene sier det rett ut: «Vi skal ta landet fra dem med hjelp av demokratiet, som de har fått fra djevelen.» Muslimbrødrenes drøm er å danne en samlet islamsk stat. Al-Kubaisi avdekket gjennom intervjuer med både motstandere av bevegelsen og sentrale medlemmer, at Muslimbrødrenes eneste misjon i livet, er å forandre verden. Målet er at enkeltpersoner, familien, samfunnet og deretter regjering og stater skal reformeres i tråd med Muslimbrødrenes forståelse av et «moderne» islamsk samfunn. Europa er utsatt for et islamistisk angrep. Spørsmålet er om vi forstår det. En av de mest populære forkynnerne i Egypt, Amru Khaled hevder at det i dag finnes nesten 30 millioner muslimer i Europa. Han støtter åpenlyst Muslimbrødrenes ambisjoner, og har uttalt at dersom fødselstallene fortsetter å stige etter dagens mønster, vil flertallet av europeerne være muslimer om 20 år. Det er åpenbart at slike fødselstall vil påvirke et lands myndigheter. Kanskje bør alarmklokkene begynne å ringe også i Norge? Allerede i dag ser vi rødgrønne politikere opptrer som nyttige idioter for de skjulte agendaer, som bla annet Muslimbrødrene forfekter. Gjennom vidåpne landegrenser, særbehandling og stilltiende samtykke for at menneskefientlige sharialover praktiseres i Norge, kappes nærmest Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Venstre om å nå de samme målene som Muslimbrødrene. Fremskrittspartiet har gjennom mange år advart mot dette. Det er likevel svært lite trolig at venstresiden i norsk politikk vil endre sin snillistiske innvandringspolitikk, selv om muslimer selv reiser seg og advarer mot det som er i ferd med å skje. Et godt eksempel er bruk av hijab i det offentlige rom. Venstreorienterte politikere kaster seg med full kraft inn i slike debatter for å forsvare bruk av hijab, og argumenterer med religionsfrihet. Når derimot moderate og sentrale muslimer uttaler at hijabdebatten burde begraves, og oppfordrer både muslimer og politikere til å slutte med dette tullet, burde det europeiske samfunnet hørt på dem. Det er ingen ting i islam eller koranen som tilsier at en kvinne må dekke til håret. Mellom 20- og 70-tallet var kvinner med slør enten gamle eller hadde hårproblemer. Så hvorfor hijab? Etter vår vurdering handler hijab, niqab og burka kun om kontroll. Maktsyke menn som ønsker å kontrollere kvinner, barn og samfunnet som sådan. Kristendommen har historisk sett ikke vært noe bedre, men har heldigvis kastet ut nesten alle mørkemenn og tilpasset seg et moderne, fritt samfunn. Hvis ikke islam går samme retning vil de fortsatt fremstå som en religion som fremmer ondskap. En religion som brukes som virkemiddel for maktkåte menn som ønsker å kontrollere kvinner og nye generasjoner muslimer. De skal åpenbart hjernevaskes slik at de kan fylle sin misjon i flertallet de representerer om 20 år. No blir alt så mykje meir seriøst i KrF, når eg tar over som leiar. Vil gi ribbe til folket RIBBEKRIG: Ribbe risikerer å bli en langt dyrere matvare i tiden fremover. (Foto: Mari Svenningsen/Matprat) Torgeir Trældal (FrP) er sterkt kritisk til at landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) vil sette minimumspris på matvarer som ribbe. Vi har blitt rene sovjetstaten, sier han. MONIQUE WATNE Om få uker fyller ribbelukten de tusen hjem. Og mange av ribbene har langt fra vært dyre. Den senere tids priskrig mellom matvarekjedene har ført til at heldige kjøpere har fått ribbe helt ned til 15 kroner kiloet. Men nå er det kanskje stopp. Landbruksminister Lars Peder Brekk vurderer å sette en nedre grense på matvarer, deriblant ribbe. Brekk begrunner dette med følgende til NRK: - Vi er opptatt av at forbrukerne skal stå overfor riktige priser, og at produsentene skal få riktig betalt for varene. Markedet Torgeir Trældal, FrPs landbrukspolitiske talsmann, er langt fra enig med landbruksministeren. - Landbruksministeren forteller hvor mye forbrukerne skal betale. Dette er ren sosialistisk politikk som ikke holder mål. Vi burde heller la markedet styre, sier Trældal, som videre minner om at Sovjetunionen ikke eksisterer lenger. - Til og med i Russland er det markedet som styrer. Det gjør det ikke her, sier han. Lager Det var i september at Nortura fant ut at de hadde hele 4100 tonn med svinekjøtt på lager. Kjedene knivet så seg imellom for å selge ut den billigste ribben, og dette førte til at lagrene ble tømt. Trældal mener man er tjent på å la markedskreftene styre. - På denne måten slapp man å destruere kjøttet, sier han. Toll Men at lageret er tømt, får den følgen av at man må importere mer ribbe fra utlandet. Det kommer langt fra til å bli noen fleskekrig på disse importerte varene. Det er fordi Norge har høye tollsatser. - Det er på høy tid at vi fjerner tollvernet. Vi må kunne importere billig til Norge. Da kan man igjen la markedskreftene styre. Til syvende og sist er dette til det beste for forbrukerne, sier Trældal, og legger til: - Ribbekrigen er et perfekt eksempel på hvordan landbrukspolitikken spiller fallitt. Det blir problemer når markedet hele tiden skal bestemme hvor mye ting skal koste, og hvor mye som skal være på lager, forklarer Trældal. (Foto: Børge sandnes) Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir A. Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes Redaksjonssekretær: David Lande Journalister: Monique Watne Cathrine Brynildsen Redaksjonen: Tlf , Telefaks , Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 NYHETER 3 Tverrpolitisk målorgie Sandbergs hovedhjelper. Dagens tremålscorer. Strategi i pausen. Sandbergs lagkamerat Hallgeir Langeland (SV). NASJONALSANGEN: Alle vinnerlag synger nasjonalsangen etter kampen, også vinnerlaget med Per Sandberg, Øyvind Korsberg og Knut Arild Hareide. Grand Prix-vinner Didrik Solli-Tangen var også med. (Alle foto: Børge Sandnes). Hadde det ikke vært for KrFs Knut Arild Hareide, så hadde ikke Per Sandberg (FrP) blitt banens helt. Jeg håper på mer samarbeid fremover, sier Sandberg. MONIQUE WATNE Bitende kulde stoppet ikke FrPs nestleder Per Sandberg, Stortingets 1. visepresident Øyvind Korsberg (FrP), SVs Halgeir Lange land og KrFs Knut Arild Hareide fra å sparke fotball til inntekt for Redd Barna. Med rødnesen på plass på allerede vinterkalde neser, kjempet de fire representantene på samme fotballag mot Viasats sportskommentatorer Jan Åge Fjørtoft, André Bergdølmo, Vidar Davidsen og Jan Jönsson, alle kjente fotballpersonligheter. Ytterpunkter - Dette blir spennende. Vi er skeptiske til å spille mot folk som er veldig langt til høyre, og også veldig langt til venstre, sa Jan Åge Fjørtoft, spissen på Viasat, før kampen startet. Og skal det være fotballkamp, så skal det være fotballkamp. Ingen kamp starter uten oppvarming. Heller ikke denne. SVs Hallgeir Langeland tok oppgaven seriøst, og løp spenstig rundt på den provisoriske banen på Eidsvolls plass rett foran Stortinget. - Nå er vi på hjemmebane, utbrøt han. Knusing Sandberg sparte heller ikke på kruttet. - Vi skal knuse de andre gutta, sa Sandberg, og kastet seg ut i kampen. Nå er vi på hjemmebane. Hallgeir Langeland (SV) Målscorer Etter finter, headinger og taklinger klarte Sandberg å få ballen i nettet tre ganger. Og det gjorde susen; politikerne vant nemlig noe overraskende 4-1 over fotballproffene. Det hjalp ikke at fotballproffene hadde en seriøs brainstorming i pausen. Politikerne slo dem regelrett ned i støvlene. Men dette gjorde ikke Sandberg kjepphøy av den grunn. - Jeg er glad det var fem minutters omganger. Jeg hadde ikke klart syv, sa en noen beskjeden Sandberg, som var eneren i kampen. Sandberg fortalte videre hvem som også måtte ta mye av æren: - Jeg klarte dette takket være KrFs Knut Arild Hareide. Jeg RØDNESEDAGEN håper vi kan ta med dette videre i politikken når Hareide blir KrFs nye leder, sa Sandberg. Rødnese er en annerledes innsamlingsaksjon, både fordi man bruker humor og fordi alle er invitert til å være med. I hele november har offentlige og private personer tatt på seg en rød nese og gjort morsomme, tullete og tøysete ting til inn tekt for Redd Barna. Pengene fra aksjonen går i år til Redd Barnas arbeid for helse. For 350 kroner kan man eksempelvis sikre et barn en trygg fødsel og helsestell i et år. For 1000 kroner kan man utdanne en lokal helse arbeider som kan følge opp barna og mødrene deres, stille diagnoser og behandle de vanligste sykdommene. Kilde: rodnesedagen.no FrP i fl ertall på banen.

4 4 NYHETER MED GLEDE: Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen tar mer enn en gjerne en grytevakt for Frelsesarmeen. Kommandør Clive Adams setter pris hennes innsats for armeen på Universitetsplassen i Oslo. (Alle foto: Cathrine Brynildsen) På vakt ved julegryten Laila Marie Reiertsen takker en forbipasserende for klingende mynt i gryta. Stortingsrepresentanten bidrar ved å stå grytevakt for Frelsesarmeen før jul. CATHRINE BRYNILDSEN Reiertsen har kledd seg godt for det kalde været. Gradestokken viser 12 blå, men stortingsrepresentanten fra Os lar seg ikke stoppe av den grunn. Hun har selv henvendt seg til Frelsesarmeen for å få gjøre en liten innsats i det som for mange er en travel førjulstid. - Det er så lite i den store sammenhengen, men jeg syns det er viktig å være til stede, ikke bare sørge for at det blir gitt bidrag i form av penger. Innsats er viktig, sier Reiertsen. Det er ikke første gang hun har stått ved Frelsesarmeens berømte julegryte. - Jeg stod ved gryten også da jeg studerte i Bergen. Det gir meg noe, forteller hun. Kommandør Mens mynten klinger i gryten, prater Reiertsen med Clive Adams. Møtte rusavhengige - Tradisjoner er hyggelig, men jeg er lei meg for at dette er blitt en. Men jeg lover at vi skal fortsette å møtes til problemene er løst, sier Siv Jensen. IDA KRAG For tredje året på rad var rusmisbrukerne forleden invitert til Stortinget for å fortelle om hverdagen sin, og gi politikerne innspill om hva de kan gjøre for å bedre de rusavhengiges situasjon. FrP-leder Siv Jensen sto bak den første invitasjonen i Det ble et vendepunkt. - Siv slapp oss inn - Siv Jensen slapp oss inn på Stortinget. Og når Stortingets dører er åpne for de narkomane, da skal ikke andre dører være stengt, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk. Knutsen la vekt på at sikkerhetsnettet i velferdssamfunnet har for store masker. - Folk faller gjennom og rett i bakken, sier han. FrP-lederen er sterkt engasjert i de narkomanes situasjon. - Selv om det er hyggelig med tradisjoner, er dette ingen hyggelig tradisjon. Det er uverdig at vi må gjøre dette for tredje gang, sier hun. Han er ny kommandør i Frelsesarmeen, og overveldet over det norske folks giverglede. - Den norske befolkningens giverglede er helt utrolig, sier Adams. Men det trengs. Stadig flere har behov for armeens hjelp. I julen pakkes det mat til mange som ikke får endene til å møtes. Selv barn gir bidrag i gryten. Under treet på Universitetsplassen legges det stadig gaver til de aller minste. Det rører stortingsrepresentanten, som selv har fire barn og tre barnebarn. - Det er flott at vi gir, og at vi også lærer barna våre å dele med dem som ikke har muligheten til hverken få eller ha alt. Ingen åtte til fire-jobb De narkomane selv la vekt på behovet for en verdig behandling og forståelse for at rusmisbruker ikke er noe du er fra åtte til fire. Større fleksibilitet og et hjelpeapparat som bryr seg om individene og ser muligheter, var allmenne ønsker. - Mange som får legemiddelassistert behandling (LAR) er fryktelig ensomme. Derfor går de tilbake til rusen. Gir du mennesker en plass i samfunnet og verdige boforhold, er sjansen for at de trapper ned mye større, sier Karen Følling, som leder LAR-Nett, den største brukerorganisasjonen for LAR. Største samling Årets samling besto av flere narkomane enn noen gang før. Men det var bare Thor Erik Forsberg (Ap) og FrP-leder Siv Jensen og partiets FOR BARNA: Daglig kommer det barn til Universitetsplassen som leverer gaver til de barna som ikke får så mye til jul. Laila Marie og Clive sørget for underholdningen. SLAPP INN: Siv Jensen snakker til mangeårig rusmisbruker Torstein Scheflo, som sammen med rundt 40 rusmisbrukere møtte opp på Stortinget for tredje år på rad, for å tale sin sak til stortingspolitikerne. Foto: Heiko Junge / Scanpix. helsepolitiske talskvinne, Kari Kjønaas Kjos, som deltok av stortingspolitikerne. Kjønaas Kjos avsluttet møtet slik: - Jeg vil takke dere alle for en fin dag. Og så vil jeg si at jeg er like forbannet som dere for at det går så tregt å få en bedre rusomsorg.

5 NYHETER 5 - Galskap satt i system Ringvollklinikken i Hobøl kunne ha operert 20 pasienter hver dag. Det hadde vært et enormt bidrag for å kutte ned pasientkøer. Det offentlige gir dem lov til å behandle kun fire. Det er galskap satt i system, mener Siv Jensen. Hun besøkte klinikken sist uke. OPPRØRT: En opprørt ortoped Trygve Kase forteller Siv Jensen at staten velger bort de private klinikkene. Det skaper lange ventelister. Ved Ringvollklinikken i Hobø kunne de ha gjennomført 40 operasjoner daglig. Det offentlige tildeler dem fire inngrep per dag. (Foto: Cathrine Brynildsen) CATHRINE BRYNILDSEN Vi har en enorm kapasitet, sier Trygve Kase, som er ortoped og landskjent idrettslege. Han er kraftig irritert og provosert over behandlingen Ringvollklinikken får fra staten. Partileder Siv Jensen er på besøk for å høre om klinikkens hverdag under den rødgrønne regjeringen. I følge Kase kan den private klinikken i Hobøl utføre to operasjoner for hva én koster på et offentlig sykehus. I tillegg behøver ikke pasienten vente mer enn en uke før operasjonssalen er klar. I det offentlige syndes det i følge idrettslegen konstant med brudd på ventelistegarantier. - Bare tenk på hva det koster når en rørlegger ikke kan sitte på kne i jobben sin fordi han har behov for en operasjon. Rørleggeren blir sykemeldt. Han får ikke utført jobben sin og koster det offentlig penger i form av en lang sykemelding. Og det bare fordi det offentlige ikke vil benytte seg av det private tilbudet, sier Kase. - Det er galt for samfunnet, for pasienten og ikke minst for bedriftene, fortsetter han oppgitt. Forskjeller Ledelsen ved Ringvollklinikken mener staten skaper et skille blant landets pasienter. De som har råd til en dyr forsikring får operative inngrep dekket ved private klinikker. Det samme gjelder for de som har en arbeidsgiver som forsikrer sine ansatte godt. - Det skaper et klasseskille, sier Kase. Ved Ringvoll opplever de stadig oftere at bedrifter kjøper medlemskap med forsikring. Årsaken er at bedriftene da får sine ansatte raskere tilbake i jobb enn hvis de skal vente på å få gjennomført inn grepet ved et offentlig sykehus. - De sparer penger på det, fortsetter Kase. Likevel liker han ikke at klasseskillet som da oppstår. Han gir den sittende regjeringen all skyld. Den vel ansette bedriften som er kjent for å ha tatt vare på fotballbena til blant andre Tore André Flo, har fått stadig mindre å gjøre. Samtidig vokser ventelistene ved de offentlige sykehusene. - Dette er galskap satt i system, sier Siv Jensen som lover en endring ved et regjeringsskifte. Folk flytter til FrP-kommuner I løpet av 2010 har 80 personer flyttet til FrP-styrte Hobøl kommune i Østfold. Håvard Jensen (bildet) fra FrP er dermed den ordføreren i Indre Østfold som har fått flest nye innbyggere i løpet av året. - Det er uvanlig at folketallet øker så mye i løpet av et år. Men det skjer noe i Hobøl. I løpet av de tre siste årene har vi sørget for å si ja oftere enn vi sier nei, sier Jensen. Han viser blant annet til byggesøknader. Landkommunen er sentral med sine 40 togminutter unna Oslo og 30 minutter til flyplass i Rygge. Administrasjonen i kom munen merker økt pågang fra potensielle innflyttere som har spørsmål om skoler og barnehager. Mine juleminner Erlend Wiborg Østfold FrP Fra barndommen da hele familien var samlet. Lille juleaften dro jeg alltid med faren min og kjøpte juletre. Stod tidlig opp om morgenen og ristet på pakkene før vi hadde grøt til lunch før kirken. Når vi kom hjem fra kirken hadde vi alltid røkelaks og gåselever foran peisen. Middagen var alltid var ryper, russiske erter og mandelpoteter. Så fort middagen var ferdig var det åpning av pakker. Torfinn Strengen Trøgstad Frp Julen 2009, julefeiring med familien, hjemme i eget hus, med dem jeg er mest glad i rundt meg - og god mat på bordet, snø ute og perfekt jul. Ribbe, surkål, saus, poteter og en god rødvin på bordet, så lese juleevangeliet, da kommer virkelig julestemningen. Julen 2009 var også den første julen med egen sønn i huset, det blir også et minne å ta med seg resten av livet. Hans Frode Asmyhr Stortingsrepresentant Mine beste juleminner er alle julene sammen med min nærmeste familie, men spesielt de julene da mine bestemødre fortsatt levde. I mine 40 år så langt har julefeiringen stort sett vært den samme og derfor er juletradisjonen fortsatt veldig viktig for meg. Å ta vare på tradisjoner er det viktigste vi kan gjøre i dagens omskiftende samfunn hvor mange har en krevende og stressende hverdag. Ingebjørg Godskesen Stortingsrepresentant På Sørlandet er det vanlig å ha kokt torsk som julemiddag. Det har vi aldri hatt i vår familie for min far var fra Danmark så han innførte kalkun. Et år ville min mor og hennes søsken at alle skulle samles. Vi gledet oss, inntil vi skjønte at vi da måtte ha torsk til middag. Mine søsken og jeg gråt våre modige tårer, for vi ville ikke ha hverdagsmat til jul. Den store gleden da storfamilieselskapet ble avlyst og vi kunne spise kalkun, kan jeg ennå kjenne når jeg lukker øynene.

6 6 NYHETER Walid al-kubaisi mener islamistene kommer til å ødelegge for integreringen i både Norge og Europa. DAVID LANDE Islamisme er nåtidens fascisme, sier Walid al-kubaisi, skaperen av dokumentarfilmen «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap». Til Fremskritt sier al-kubaisi at han ble inspirert av norske motstandere av nazismen på 30-tallet. Det var det som fikk ham til å lage filmen om muslimbrødrene. - Min inspirasjon er hentet fra de som på 30-tallet reiste til Tyskland. Da de kom tilbake, advarte de sterkt mot Hitler, forteller han. Muslimsk brorskap Filmskaperen gjorde det samme, men i forhold til islamismen. Han reiste blant annet til Egypt - der han møtte mennesker med ulikt ståsted og forskjellige oppfatninger av islamismen. - Jeg møtte mange sekulære muslimer, forfattere og lærde. Videre så plukket jeg ut det vesentlige i disse intervjuene - nemlig at det muslimske brorskap kjemper for en «internasjonal regjering» styrt av sharialover, forklarer al-kubaisi. - Det muslimske brorskaps mål er å ta over Europa, ikke med krig, men med demokratiske virkemidler. Brorskapet er som muldvarper. De manipulerer politikere og myndigheter og benytter seg av den ytringsfriheten vi har, før de påberoper seg krenkelse av religion for å skaffe seg rettigheter. Dersom man er for demokrati, er man for hele pakken. Man kan ikke bare være for menneskerettigheter for dem som følger islam, fastslår al-kubaisi. - En åndelig kamp Han trekker frem de som den norske stat kaller for moderate islamister, og forteller at disse ikke er så moderate som de kan fremstå. - Såkalte moderate islamister forkynner sharia og preker om dette. Det er derfor vår oppgave som muslimer å redde islam fra islamistene som misbruker vår religion til å skape frykt. Det er de som taler med to tunger, som tvinger kvinnene til å gå med hijab for å skape et kjønnssegregert samfunn. Konfrontasjonen mellom de to polene, er stor, fremholder han. - Jeg er også helt enig med FrPpolitiker Mazyar Keshvari om den reelle faren islamistene utgjør. Disse moderate islamister som står ved siden av oss og samarbeider i dialog med myndighetene. Det er skremmende. Dette er en åndelig kamp på tvers av kulturer og religion, fastslår han. Ekstremt Den norsk-irakiske forfatteren, skribenten, frilansjournalisten og sivilingeniøren er også opptatt av ekstremisme. Det har han vært både før og etter at han kom til Norge som politisk flyktning. Om man tenker tilbake, så har det i løpet av de siste årene vært flere demonstrasjoner om både ytringsfrihet og hijab. Det har vært opptøyer i gatene flere steder i verden, og islamister har vært i opprør. - Islamistene har klart å mobilisere muslimene i hele Europa. Se bare på demonstrasjonene om hijab eller ytringsfrihet, fremhever al-kubaisi, og legger til: - En radikal islamist som den åndelige lederen for muslimbrødrene det er han som er ekstremist, og ikke de som ser faren ved - Vår tids fascis De manipulerer politikere og myndigheter, og benytter seg av den ytringsfriheten vi har, før de påberoper seg krenkelse av religion for å skaffe seg rettigheter. Walid al-kubaisi KLAR TALE: Leder av Det muslimske brorskap, Mahdi Akif (t.v.), var meget klar på hva bevegelsen har som mål og ønske. Hans synspunkter er skremmende. Her intervjues han av Walid al-kubaisi (midten) og journalist Per Christian Magnus. (Foto: Robert Reinlund / Agitator) SKREMMENDE: Walid al-kubaisi avslører en rekke skremmende tanker og oppfatninger i dokumentarfilmen «Frihet, likhet og Det muslimske b fjernsyn mottatt trusler men også ros for sitt gjennomførte arbeid med å avdekke islamistenes mål om å innføre et verdensomspennende kalifat styrt av shar ekstrem islamisme, sier al-kubaisi og påpeker at hijab er muslimbrødrenes fremste politiske symbol. - Nå ønsker de å tvinge sym bolet på hele Europa ved å fremstille det som et bud i islam som Europa må akseptere. Neste skritt er at de påstår at sharia er Guds bud som må aksepteres i hele Europa. Jo sterkere de er, jo flere rettigheter vil de kreve, fastslår han. Mine juleminner Harald T. Nesvik Stortingsrepresentant Jeg har vært utrolig privilegert og har mange gode minner fra da jeg selv var barn og feiret hjemme med mine søsken og foreldre, men jeg tror nok det at det som rager høyest er den første julen da begge sønnene mine var født, og hele familien kunne feire sammen. Det å se inn i spente barneøyne som venter på gaver fra julenissen, gjør et uutslettelig inntrykk. Torstein Larsen Sør-Trøndelag Mitt beste juleminne er fra min tid som meget ung sjømann i utenriksfart. Jeg feiret julen om bord Tank Prince på vei til Aruba i Karibia. God mat av alle slag, og da det om julekvelden ble delt ut brev og pakker ble kvelden perfekt selv med hjemlengsel. Det som virkelig gjorde at dette sitter i minnet, var et langt julebrev fra kjæresten hjemme. Hun er i dag min kone. Ulf Erik Knudsen Stortingsrepresentant Som de fleste har jeg mange gode juleminner fra barndommen, men også i voksen alder er jeg stor juleentusiast som pynter huset med store mengder nisser, dekorasjoner osv. Nå som jeg er blitt pappa, har jeg fått nye gode minner med juletrehogst med hele familien, møljekveld på lille julaften, pakker og mat på julaften og julebrunch hos svigerforeldrene mine første dag jul. Terje Stalleland Grimstad FrP Jeg var seks år, og hadde sluttet å tro på julenissen. Min far tok oss barna med ut på julaften morgen, og ut av skogen kom julenissen (naboen) med sekk stappfull av appelsiner. Det var så ekte at jeg begynte å tro på nissen igjen.

7 NYHETER 7 me DUMME MUSLIMER: Gamal al-banna, broren til imam Hassan al-banna grunnleggeren av Det muslimske broskapet, kaller muslimer og islamister over hele verden for dumme. - Når de holder på med dette hijabtullet, og ikke innretter seg etter et lands lover, regler og normer, da er de dumme. Om de i stedet hadde brukt tiden til forskning så hadde kanskje de vestlige samfunn hatt respekt for dem, sa han i dokumentaren til al-kubaisi. (Foto: Robert Reinlund / Agitator) DET MUSLIMSKE BRORSKAP En islamistisk bevegelse som ble etablert i 1928 av imam Hassan al-banna. Bevegelsen arbeider for en islamistisk vekkelse og er den største nåtidige islamistiske organisasjonen i verden. Ønsker en fullstendig politisk, sosial og økonomisk reform. Bevegelsen finnes i dag i 72 stater og har medlemmer i både arabiske, andre islamske og ikke-islamske land over hele verden. En av de viktigste ideologene i partiet var Sayyid Qutb. (Kilde: Wikipedia) - Islamistene truer vår eksistens orskap». Han har i etterkant av visningen på norsk lover. (Foto: Robert Reinlund / Agitator) Kontroversielt - Har du blitt truet etter at filmen din ble vist? - Dette er en kontroversiell film. Jeg har fått ris og ros. Jeg får også trusler. Men det viktigste er at dette problemet gjelder oss alle, og vår fremtid. Vi må stå sammen for friheten i det norske samfunnet og i Europa, sier Walid al- Kubaisi til Fremskritt. DAVID LANDE Mazyar Keshvari. - Budskapene som kommer frem i filmen er Mazyar Keshvari (FrP) mener dokumentar filmen til Walid al-kubaisi, «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap», beviser at den største faren for Europa er islamistene. svært skremmende. Islamistenes fremste mål er å utslette oss og alt vi står for, tror på og har kjempet for. Likevel er ikke dette sjokkerende for de som har fulgt med på islamistiske bevegelser, sier han. Nazisme Mazyar Keshvari er nestleder i Oslo FrPs bystyregruppe og politisk flyktning fra Iran. Han mener videre at trusselen fra islamister representerer den samme faren som nazismen på 30-tallet. - Jeg nøler ikke med å sammenligne den fremvoksende islamismen med nazismen slik den vokste frem på 30-tallet, sier han. Keshvari mener at alle islamister har den samme inhumane ideologi og målsetning om å frata enkeltindividet kontrollen over egen tro, tanke og liv. - De planlegger å opprette et verdensomspennende islamsk kalifat. Deres mål er å islamisere Europa, der hijaben er deres fremste kjennetegn. Det kommer også tydelig frem i TV2-dokumentaren, forklarer Keshvari. Ukritisk I dokumentaren som ble sendt tidligere denne uken, hevder topplederen for Det muslimske brorskap i Egypt, Mahdi Akif, at de vil klare å islamisere Europa fordi muslimske kvinner får mange flere barn enn europeiske kvinner. Slik har de tiden på sin side med tanke på den demografiske endringen i befolkningen som på sikt vil føre til muslimsk flertall i Europa. Keshvari påpeker videre at europeiske regjeringer tilrettelegger for at islamistenes mål kan oppnås. - Vi hjelper dem ved å føre en ukritisk innvandringspolitikk og gi store pengeoverføringer til moskeer og organisasjoner. Islamistene ønsker å misbruke det europeerne har kjærest nemlig demokratiet. Slik vil de utslette vårt levesett, sier Keshvari. Sharialover FrP-politikeren fra Oslo trekker også frem at det i dokumentaren klart kommuniseres en bevisst kalkulasjon med antall fødsler som gir numerisk styrke og politisk makt. Hensikten er, i følge Keshvari, å gjøre Europa til et islamsk samfunn som styres etter sharialover. - Kommentatorer, innvandrerorganisasjoner, politikere og islamistenes håndlangere i Norge, Usman Rana og Basim Ghozlan, kan nå ikke lenger avfeie disse konkrete planene som konspiratoriske, rasistiske eller islamofobiske. Dette er ikke paranoide angrep på muslimer. Dette er ikke holdninger og målsetninger noen tillegger islamistene. Derimot er det de selv som nok en gang åpent forteller hva de står for og ønsker å oppnå i Europa, sier Keshvari. Verdikamp Han mener at den vestlige innvandringen har bidratt til en verdi kamp. Videre mener han at den massive innvandringen til Norge og Europa, stadig oftere utfordrer og minner om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. - Dette er en verdikamp mellom liberale, humanistiske verdier på den ene siden og totalitære, islamistiske verdier på den andre. X-Factor Mo I løpet av de siste ti årene kan man ifølge Keshvari klart se resultatene av planene og holdningene som kommer frem i dokumentaren. Han trekker frem en hendelse for kort tid siden som eksempel. - Dessverre har vi fått demonstrert et forferdelig menneskesyn og en ignoranse uten sidestykke den siste tiden. Det ferskeste eksemplet er fra forrige måned. En somalier på Grønland drapstruet den unge X-Factor-finalisten Mohamed «Mo» Abdi Farah under et portrettintervju med Dagbladet. Budskapet i trusselen som kunne kommet fra en hver islamist var: «Hvis han er homofil, kommer vi og dreper ham», forteller Keshvari hoderystende. - Vondt og vanskelig Som politisk flyktning smerter det Keshvari å følge utviklingen i Europa. Han sier at det føles ekstra vondt og vanskelig å se på hva som skjer. - Alt vi rømte vekk i fra, alt vi søkte beskyttelse mot. Alt har forfulgt oss til våre nye hjemland. Enda verre er det at styresmaktene i disse landene ikke forstår alvoret av utviklingen og konsekvensene som følger, sier han. Mine juleminner Åge Austheim Julefeiringene hjemme hos foreldrene mine med hele familien, pakker og god mat gir mange gode minner. De jeg var liten var det aller best da det var snø og julenissen kom på julaften. Etter som jeg ble eldre er det fri og avslapning jeg setter mest pris på med julen. På tross av et par legevakter ser jeg frem til dette også i år. Dagfinn Olsen Min første jul til sjøs var spesiell. Jeg var midt i Stillehavet, langt fra familien som man helst hadde ønsket å feire julen i lag med. Jeg følte ikke at det var jul, regnet ikke med pakker og tradisjonell julemat. Da jeg kom ned til middag, bugnet bordene med tradisjonell julemat, det var gløgg, kapteinen leste juleevangeliet og delte ut pakker til hele mannskapet. Pakkene kom fra rederiet, men også fra barn og voksne i Norge og USA som var gitt til Sjømannsmisjonen for distribusjon til norske skip. Aina Stenersen Oslo Mine beste juleminner har jeg fra de gangene hele familien har feiret julen sammen med min mormor og morfar. Hele familien er juleentusiaster, så til jul får man alt man kan tenke seg av god julemat, julegaver, pianospilling, julepynt og god stemning. Da jeg var liten var jeg alltid så spent på å titte på julegavene under juletreet. Julen er en viktig høytid for meg, og jeg gleder meg like mye hvert år til å feire den sammen med familien min i Oslo. Edgar Andersen Målselv De beste juleminner mine er når lammerullen er kokt, julematen er klar til servering, julen er sunget inn og familien er samlet. Da senker freden seg over kropp og sjel. Så håper man på godt skiføre slik at man får koblet helt av i alpinanlegget i Målselv.

8 8 NYHETER Siv Jensen og Morten Høglund drøftet både antisemittisme og oljesand under et besøk i Canada forleden. KRISTIAN NORHEIM - Det ble noen hektiske og interessante dager, sier FrP-leder Siv Jensen. Sammen med utenrikspolitisk talsmann, stortingsrepresentant Morten Høglund og en representant fra partiets internasjonale sekretariat, ble det stopp både i Ottawa og i Toronto for FrP-delegasjonen. Under oppholdet deltok de på en internasjonal konferanse med fokus på bekjempelse av antisemittisme, møtte ulike statsråder og senatorer fra den konservative regjeringen og diskuterte oljesand med Statoil. Økende jødehat Som eneste representanter fra de nordiske landene deltok FrP på den store internasjonale konferansen «The Ottawa Conference on Combating Antisemitism». Siv Jensen oppfordret til å rette fokus ut mot det brede lag i de ulike landenes befolkninger, og til å bruke sosiale medier til å nå ut til folk. - Politiske ledere må våge å stå frem og heve stemmen, dersom vi skal lykkes med å bekjempe de tendensene vi nå ser i forhold til et ulmende hat mot jøder, spesielt i visse miljøer, sier Morten Høglund. Konferansen samler forskere og parlamentarikere fra mer enn 50 land og var i regi av the Inter-parliamentary Coalition for Cambating Antisemitism, og med støtte fra den canadiske regjeringen. Konferansen ble åpnet av Canadas statsminister, Stephen Harper. Han advarte spesielt mot det han kalte «den nye antisemittismen», som han karakteriserte som jødehat pakket inn i angrep på Israel, og oppfordret folk til å stå opp og slå ring om jødene og staten Israel. På konferansen snakket også Israels informasjonsminister Yuli- Yoel Edelstein og Elie Wiesel, som mottok Nobels fredspris i Statoil og oljesand Statoil er ett av de norske selskapene som er tungt inne i Canada, og spesielt i Norge har det vært et sterkt negativt fokus på deres deltakelse i såkalte oljesandprosjekter. - Debatten her hjemme har i stor grad har vært preget av miljøvernerne. Derfor ville vi gjerne møte Statoil sammen med canadiske myndigheter for å høre deres versjoner av saken, sier Jensen. 75 prosent av verdens oljesandressurser finnes i to land Venezuela og Canada. Statoil eier én prosent av den totale oljesandandelen i Canada og er en av de minste aktørene, selv om man gjennom fremstillingen i norske medier av og til kan få inntrykk av at Statoil har reist til Canada for å «ta for seg» i sårbar natur. - Canada har 150 års erfaring med petroleumsutvinning og er derfor ikke noen novise på slik Med blikk for Canada PÅ TV: FrP-lederen intervjues av Steve Aikin i det populære nyhetsprogrammet «The Agenda» på TVO. (Alle foto Kristian Norheim). HEKTISK: Partileder Siv Jensen og utenrikspolitisk talsperson Morten Høglund i aktivitet under den internasjonale konferansen i Ottawa mot antisemittisme. virksomhet. Samtidig er slik industri også kraftig regulert, sier Jensen. Nordområdene Norge og Canada har mange felles interesser, og som arktiske stater er naturligvis nordområdeproblematikk noe det jobbes tett sammen om. I det canadiske utenriksdepartementet fikk FrP møte flere som jobbet med slike spørsmål. - Blant sakene vi drøftet, var skipsfart i arktiske havområder, forholdet til Russland, fiskeri og petroleumsutvinning, sier Jensen. Ikke minst var det viktig for canadierne å få frem at de ser på videre utvinning av petroleumsressursene som en måte å sikre stabil og trygg leveranse av energi, uten å gjøre seg avhengig av ustabile og udemokratiske regimer i Midtøsten. - Dette var et viktig tema i forhold til USA og deres syn på oljesandutvinning, sier Jensen. Mange politiske venner En av de som bidro mye til et svært vellykket besøk for FrP i Canada var senator Linda Frum (The Conservative Party). Hun var opptatt av å videreutvikle relasjonene mellom likesinnede politiske krefter over landegrensene. - Et sterkere samarbeid og kontakt mellom vårt konservative parti, som leder minoritetsregjeringen i Canada, og FrP er viktig, sa hun. Under oppholdet hadde Jensen og hennes følge fruktbare møter med flere statsråder, senatorer og seniorrådgivere, blant andre innvandringsminister Jason Kenney AKTUELT: Statoils mye omtalte oljesandprosjekt i Alberta ble satt på dagsorden under møtet Lars Christian Bacher, Statoils landsjef for Canada. Det canadiske parlamentet og statsminister Harpers nærmeste rådgiver, Ray Novak.

9 NYHETER 9 - Ran på høylys dag Thorleif Vikre (FrP) radbrekker vegvesenets forslag til fremtidig bompengeløsning på nye E18 i Telemark. Direkte plyndring av bilistene, mener han. Foto: Børge Sandnes DAVID LANDE Thorleif Vikre. Vikre er gruppeleder i Telemark FrP og sitter som leder i hovedutvalg for næring i Telemark fylkeskommune. Han er rystet over for slaget fra Statens vegvesen, som legger opp til mellom 90 og 120 kroner hver vei i utlegg for bilistene. - Dette er å lure norske bilister. Jeg er meget bekymret for dette prosjektet som vil gi alvorlige konsekvenser for innbyggerne i Telemark, sier Vikre. - Dette vil gå ut over handelsog arbeidsmarkedet. Vi risikerer også at prosjektet overskrider anslaget på rundt syv milliarder kroner. Når det skjer, hvilket jeg overhodet ikke er i tvil om at det vil, så vil det gå ut over bilistene i Telemark, mener han. FrP imot For Telemark FrP så oppfattes det nok mindre gunstig utad at det er borgerlig flertall i fylkeskommunen. Et flertall FrP er en del av. Naturlig nok så tilsier dette at Fremskrittspartiet da har vært med i prosessen med å planlegge løsninger for nye E18. Derfor oppfattes det merkelig at FrP går knallhardt ut mot prosjektet. Vikre avviser slike konklusjoner, og forklarer: - Som parti er vi imot bompenger men for prosjektet. Vi argumenterte imot dette prosjektet allerede for ett par år siden, fordi vi så hvilken vei det gikk. Telemark FrP har sagt i fra at dette blir for dyrt, oppklarer Vikre. Rekordbelastning I følge gruppelederen ligger Telemark an til å slå alle rekorder hva bompenger gjelder - om prosjektet blir en realitet. - Slik finansieringen foreligger i dag, så vil Grenland og nye E18 i Telemark bli den mest belastede bompengestrekningen i landet, og prisen kan nok komme helt opp i tre kroner kilometeren, sier han. - Det stopper likevel ikke med det, opplyser Vikre. Han trekker også frem bypakken i Grenland som ytterligere en utgiftspost for innbyggerne i fylket. - De fem foreslåtte bomstasjonene på nye E18, er bare toppen av isfjellet. For det første så spår jeg at når bilistene finner ut hvor dyrt dette blir, så tar de gamleveien. Da kommer man til å utvide med flere bomstasjoner der også. I tillegg kommer bypakken fylkeskommunen jobber med. FrP stemte imot denne senest for to uker siden. Beregner man kroner tur/retur også der, så begynner summene å bli svimlende høye. Tullball Statens vegvesen ble gitt i oppdrag å undersøke om det er mulig å lage en fremtidig bompengeløsning på den nye delen av E18 i Telemark. Regionveisjef Gunnar Lien i Statens vegvesen, uttaler til Nettavisen at «innkrevingskostnadene selvsagt vil bli litt dyrere». Dette får Thorleif Vikre til å tenne på alle plugger. - Tull! For noe visvas. Alle Telemarks bilister ville vært i lykkeland om man kun skulle betalt halvparten av utbyggingskostnadene på rundt syv milliarder kroner. Så er ikke tilfelle. Her må vi betale alt selv, fastslår han. Foto: Børge Sandnes Vil ha folkeavstemming Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) fra Telemark vil la innbyggerne bestemme, og foreslår folke - avstemming. DAVID LANDE Jeg mener det må en folkeavstemming til. Vi er i en situasjon der den rødgrønne regjeringen og Bård Hoksrud. det politiske flertallet sultefôrer veiene. Finansieringen av riks- og stamveinettet er faktisk et statlig ansvar, mener Hoksrud. - Dårlig jobb Han tror, i likhet med Thorleif Vikre, at regningen for nye E18 i Telemark blir mye høyere enn det er lagt opp til. - Det som er tragisk, er at den gang man bygde Grenlandsbrua og gamle E18, så gjorde man en for dårlig jobb. Vegvesenet mente det ikke var nødvendig å bygge firefelts motorvei. Nå kommer problemene, sier han, og legger til: - Tidligere tok ikke den politiske ledelsen signalene på alvor. Jeg kaller det rett og slett for dumskap og manglende vilje til å gjøre noe med det man visste kom. Løsninger I sin støtte til Telemark FrP og Thorleif Vikre, sier Hoksrud at det helt klart er slik at man lokalt legger frem forslag til løsninger. - Men den eneste grunnen til at Fremskrittspartiet noen gang skulle si ja til bompenger, er om det hadde vært en folkeavstemming, klargjør han. Ransprosjekt Stortingsrepresentanten opplyser nå at FrP kommer til å gå kraftig inn i saken når den ender i Stortinget. - FrP kommer til å foreslå full, statlig finansiering når saken etter hvert kommer opp i Stortinget. Slik det foreligger nå er det et ransprosjekt. Et statlig ran som skviser politikere lokalt, avslutter Hoksrud. Mine juleminner Line Skøii Vennesland Vennesla Første julefeiring i eget hus står for meg som den beste julen noensinne. Det var min jul, og starten på egne tradisjoner, noe helt nytt med et gammelt budskap. Å pynte mitt første julebord til familiefest, kjenne lukten av ribbe og surkål, trekke i finstasen, og vite at denne kvelden kommer alle til meg med glede, for å feire budskapet, men også for å være sammen. Høre trompeten i kirketårnet, klokkene ringe julen inn, ønske velkommen til alle. Laila Marie Reiertsen Stortingsrepresentant Samle flest mulig av familiens medlemmer, at det er snø i julen gir den et ekstra løft. Og ikke minst at en omgir seg med barn som viser sin juleglede med stor iver. Da jeg selv var liten var julen forbundet med familiesamlinger med masse god mat og trivelig stemning. For meg i dag er det også slik. Det blir gjerne at en fører videre gode tradisjoner en selv har opplevd. Maten julekvelden er også en del av barndomsminner. Jeg er vant til pinnekjøtt noe som vi fortsatt med i egen familie. Geir A. Mo Generalsekretær Jeg tror mitt beste juleminne må være det året jeg var inne til førstegangstjeneste. Som 18-åring skulle jeg være borte fra familien i julen for første gang. Jeg var derfor ikke særlig høy i hatten da jeg måtte feire sammen med en haug soldater i Brigade Nord på Bardufoss. Det var en spesiell opplevelse av å oppleve noe nytt, samtidig som savnet etter familien vel aldri har vært så sterkt. Jeg hadde en ok julekveld der det verste egentlig var mangel på pinnekjøtt. Oskar J Grimstad Stortingsrepresentant Mine beste juleminner er romjul og etterjulstiden da vår svært store familie reiste på julebesøk til kvarandre. Med mange onkler og tanter og alle besøkte kvarandre på tur, så ble det masse juledrikking som det ble kalt. Det var julefester der vi fikk spise det vi orka av alle slags kaker og godterier, og etterpå leika den store barneflokken seg inne eller ute.

10 10 NYHETER Hun trengte Maria Hjellset (22) har vært sengeliggende i fire år grunnet psykiske problemer. Hun har vært akuttinnlagt 182 ganger i løpet av sitt unge liv. Nå vil hun gå på skole. CATHRINE BRYNILDSEN Det er Fellesskapet aktivitetssenter i Askim som har fått henne opp av senga og tilbake til livet. Og nå har Maria både gruet og gledet seg til møtet med FrP-leder Siv Jensen. Maria har fått en tøffere start på voksenlivet enn de fleste. I en selvsydd rosa kjole med et stort hjerte på, hilser hun på partilederen som besøker Fellesskapet aktivitetssenter i Askim. Et senter som har vært med på å redde livet hennes. Hun skal fortelle Jensen sin historie. Det skal det mot til å gjøre med en brokete bakgrunn. Men Maria tør. Hun står oppreist. Hun er åpen og forteller om 182 akuttinnleggelser. Et svimlende høyt antall, som virker enda høyere når vi vet at hun bare er 22 år. Men nå står hun der og vil noe annet. Hun vil noe med resten av livet. - Jeg har lyst til å stå opp. Til å gjøre noe. Gå på skole, forteller Maria. - Hva har du lyst til å lære da? spør Jensen. - Det er hemmelig, svarer 22-åringen med et lurt smil. Partilederen smiler tilbake, og lar henne holde på hemmeligheten. Store ambisjoner I august flyttet Fellesskapet aktivitetssenter inn i nytt hus i Askim. Her er dørene åpne for alle voksne som sliter med psykiske lidelser. Målet er å bli best. Først Østfolds beste dagsenter. Deretter landets beste. Senteret har 50 brukere. Daglig tar 20 turen innom. Brukerne selv, som tidligere ikke turte å gå utenfor sin egen inngangsdør, må være med i butikken og handle mat, betale i kassa og snakke med andre mennesker. For noen er det en stor utfordring og en mestring i seg selv. Også for Maria, som har vært på senteret daglig siden dørene åpnet. Det synes at hun trives. Hun har blomstret, og kaller de ansatte engler. - Her blir jeg sett, hørt og trodd på. Jeg gleder meg til hver dag, sier Maria. Jenta i hjertekjolen har mange nok ganger opplevd hvordan det er ikke å bli forstått. De gangene det har buttet som verst, har legevakten ikke vært til særlig hjelp. Hun mener personalet har for liten forståelse for psykiske lidelser. - Jeg trengte kanskje bare en hånd å holde i. Noen som brydde seg. En klem. Forståelse. Det jeg fikk, var en paracet og beskjed om å dra hjem, forteller hun. - De hadde ikke behøvd å si så mye, men gitt meg den berøringen jeg trengte der og da, fortsetter hun. Nå får de ansatte ved lavterskeltilbudet i Askim daglige klemmer av 22-åringen. Endring - Det synes ikke hvis du er psykisk syk. Det gjør et brukket ben, forteller Åge Westi. Han har møtt Siv Jensen før. På Stortinget. Han vasket nemlig vinduene på bygget som huser landets folkevalgte. En dag veltet Jensen matbrettet hans i stortingskantinen. - Jeg tror hun sa unnskyld ti ganger, sier han. Og ler. Det har ikke Åge alltid gjort. Ikke de gangene han har kjempet med seg selv for å oppsøke et offentlig kontor som NAV. For så å ha forlatt det igjen fordi forståelsen for hans problem uteble fullstendig. - Folk skjønner ikke hvor vanskelig det er for en sliten og nedbrutt person å oppsøke et slikt kontor. Når vi først gjør det, hadde det vært ålreit å bli møtt med litt respekt. Det er mange som har mye å lære. Leger. NAV, samfunnet, mener han. Mannen som en gang hadde et adgangskort til landets nasjonalforsamling synes det er ille at man må være så syk at man vurderer å ta sitt eget liv, før hjelpen er der. Men han og de andre brukerne har reist seg med «Fellesskapet». De har fått et fast holdepunkt. Noen å dele hverdagen med. Flere som forstår, og mange som bryr seg. Denne dagen har de hatt besøk av minst én til som forstår. Siv Jensen deler klemmene når hun drar. Lengst klemmer hun Maria, 22-åringen med den rosa kjolen med hjerte på. Over: MARIAS HISTORIE: - Jeg trengte kanskje bare en hånd å holde i. Noen som brydde seg. En klem. Forståelse. Det jeg fikk var en Paracet og beskjed om å dra hjem. Maria Hjellset fortalte sin historie da Siv Jensen besøkte Fellesskapet aktivitetssenter, stedet som har gitt 22-åringens liv en ny mening. (Alle foto: Cathrine Brynildsen). Til høyre 1: AUTOGRAF: Barbro Sperstad sikrer seg stolt partileder Siv Jensens autograf. Til høyre 2: LENGE: Besøket skal beboerne leve lenge på. Siv Jensen foreviges på film.

11 NYHETER 11 bare en klem FORMING: I husets aktivitetsrom tryller brukerne frem alt fra flotte rammer ti egendesignede kjoler og vanter, som et barnebarn skal få til jul. FELLESSKAPET AKTIVITETSSENTER I ASKIM Et lavterskeltilbud hvor brukerne er med på å forme hverdagen selv. Brukerne bestemmer hva de skal gjøre, hvor de skal reise på tur og hva de skal ha til middag. Man trenger ingen henvisning eller søknad for å gå inn gjennom døra til huset. I åpningstiden kan brukerne gå og komme som de vil. Senteret er åpent mandag til fredag mellom klokken 0830 og Senteret har som visjon å være til glede og nytte. Det skal gi trygghet, tillit og utfordring. HJERTE: Kjolen med det store hjertet har Maria sydd selv.

12 12 NYHETER Første jul uten moder n I år reiser stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen ikke hjem til jul. Uten moder n blir det for tøft. CATHRINE BRYNILDSEN Det er januar I bitende kulde langt mot nord, får Jan Arild Ellingsen hjelp av sønnen og venner for å frakte damen som har vært hans mor til hennes siste hvilested. Kisten plasseres på bårevognen og fraktes til kapellet. Han har selv bestemt seg for hva som skal stå på bårebuketten. - Takk for at du var det ingen andre var, står det på det hvite båndet. Det er en lenge gjennomtenkt setning. Hun var det ingen andre var for Jan Arild, fordi andre valgte ham bort. Han har bestemt salmene til begravelsen. Han holder minnetalen. Han har gjort nesten alt selv. Det er viktig for ham å ha kontroll. Alt må være riktig. I hans egen og i morens ånd. Her skal hun tross alt hvile. Barndommen Ett år gammel settes et guttebarn på trappen foran et barnehjem i Oslo. Gutten heter Jan Arild og havner der fordi foreldrene krangler. Faren vil ikke ha barn. Han vil være på sjøen, og moren vil ikke ta vare på barnet alene. Hun nekter besteforeldrene omsorgen. Barnehjemmet blir løsningen. Kort tid senere henter et ektepar ettåringen og tar ham med seg for resten av sitt liv. De to, og særlig hun, skal bli de viktigste menneskene i Ellingsens liv. Holdepunktene og lyspunktene. Det er i etterkant, etter at hun ble borte, han virkelig har sett hvor sterk hun var. De andre kom alltid først. Han sto langt foran. Nå undrer han seg stadig over hvor han hadde vært uten henne. Hvilken vei han hadde valgt, og hva som kunne ha skjedd dersom paret ikke hadde valgt akkurat ham. - Det er rart hvor mye tilfeldighetene råder over livet, sier stortingsrepresentanten betenkt. Tabu Man må ha førerkort for å få kjøre bil. Barn kan man få når man vil. Det er ikke alltid det fungerer. Det viser tallene over de mange barna som havner på samme sted som Ellingsen gjorde. Likevel tror og mener han at systemet er annerledes nå. Åpenheten er større. - Da jeg ble både forlatt og adoptert ble det ikke akkurat snakket høyt om. Det var mer tabubelagt. I dag er det bevisst åpenhet om barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre. Men unger er ikke et leketøy som man kan levere fra seg når man er lei det, sier nordlendingen. Han er glad for at det i dag finnes en barnevernslov som setter barnet først. Selv om det også i dag dukker opp uheldige tilfeller. Da han ble levert på barnehjemmet i Oslo var det på en måte ingen angrerett. Det var ingen mulighet for foreldre å gå tilbake til institusjonen og omgjøre en adopsjon. I dag mener Ellingsen at foreldrene har en viss angrefrist og i alle fall muligheten til å rette opp dersom barn blir tatt ut av hjemmet. De kan få tilbake barna fra både fosterhjem og institusjoner. Toget behøver ikke å være kjørt, for alltid. - Da jeg var liten vet jeg ikke om noe tilsvarende fosterhjem fantes. Det var umulig å reversere en adopsjon. Det var ingen vei tilbake. Jeg har heller aldri hørt at mine biologiske foreldre angret på det de gjorde, sier han. Ellingsen har i voksen alder møtt sin far som forklarte hva som skjedde, men han har aldri sagt at han angret det de gjorde den gang. Hans biologiske mor har aldri ønsket kontakt. Feil vei Han var nær ved å velge feil vei da adoptivmoren gikk bort. Han hadde vanskelig for å se meningen med livet. Det buttet på flere fronter og hans faste holdepunkt var borte. Var det egenlig noen vits mer? Noen vits å leve? Ville noen savne han? Han murte seg inne i leiligheten i Oslo. Gikk ikke ut på uker. Vurderte måter å dø på, og skrev brev til de som betød noe. Deriblant sønnen Andrès. Og det var tankene på ham som fikk Ellingsen til å velge livet. - Jeg vokste opp uten mine biologiske foreldre. Jeg ble forlatt av dem. I tillegg mistet jeg adoptivfaren min da jeg var bare 12 år. Jeg kunne ikke utsette min egen sønn for det samme, forteller han. Samtaler fikk han til å endre måten å tenke på: Jeg snakker med moder n hver dag. Jan Arid Ellingsen - Døden er tabu her i Norge. Vi er så redd for å snakke om den. Har vanskeligheter med å bry oss. Jeg følte meg alene og ville ikke at han som var 20 år skulle være den sterke. Derfor velger man å være alene når livet blir for vanskelig, sier han og skulle ønske at flere hadde tatt kontakt da det var som verst. Den første uka etter at moren gikk bort, var alle der. Etter begravelsen ble det et vondt og stille vakuum. Det var da Jan Arild hadde trengt flere. Det var da de mørke tankene kom. Snikende. Tunge. Helt svarte. - Det er ikke rart enkelte sørger seg til døde etter at den ene parten i et langt ekteskap dør. Og da særlig hvis andre rundt ikke tør å bry seg. Opprør 12 år gammel bor Jan Arild i Saltdal kommune. Adoptivfaren dør. De tre som er igjen har det tøft, både økonomisk så vel som sosialt. De er nyinnflyttede i et tettsted med 700 innbyggere. Moren kjenner ingen og gjelden er til langt over pipa. Den da lysluggede 14- åringen gjør i tillegg opprør. Et opprør som varer i flere år. Han sørger over farens bortgang samtidig som han får vite at han ikke er den han trodde han var. Adoptert. Hun han trodde var hans «ordentlige» mor, er ikke det likevel. Spørsmålene blir mange. Hvem er jeg egentlig? Hvor er mine røtter? Hvorfor ville ikke de andre ha meg? - Jeg ble sint og frustrert. Den identiteten jeg trodde jeg hadde, var ikke den rette. Vissheten om at hun ikke var min virkelige mor gjorde vondt lenge. Opprøret ble derfor rettet mot henne. Jeg hadde ingen andre å ta det ut mot. Hun måtte betale den prisen. Han drikker seg full ved å fyre opp et gammelt hjemmebrentsapparat, ødelegger det som skulle bli en hyggelig julaften, kjører i fylla og utnytter moren maksimalt for å få penger mens han gikk på videregående skole. - Det er mye fra den tiden jeg gjerne skulle ha ugjort, sier han stille. Moren sa aldri noe. Hun ble aldri sint, det virker som om hun forsto hvorfor frustrasjonen fikk utløp. Ringte hver dag Noen uker etter begravelsen tar han med seg morens venninne til kirkegården. Hun stusser over at gravstøtta kun står på graven til faren. Moren ligger ved siden av. Hun påpeker at nå er det bare faren som får lys og blomster. Jan Arild tar affære med en gang. Får hjelp av sønnen. De flytter gravstøtten til midten, mellom de to. Morens venninne stusser senere over at han tok det så bokstavelig, men sier det var lurt. - Jeg snakker med moderen hver dag. Hver morgen. Jeg pleide å ringe henne daglig mens hun levde. Nå foregår samtalen inne i meg. Jeg klarer ikke å la være. Hun var min skytsengel og alt falt sammen da hun ble borte. Ellingsen er ikke alene om å ha kjent på den følelsen. Han er heller ikke alene om å feire den første julen uten et nært familiemedlem som er blitt borte i løpet av årets som gikk. - Jeg reiser ikke hjem til Rognan denne julen. Det blir for tungt og trist. Men til nyttår, kanskje.

13 NYHETER 13 SORG: Tapet av et nært og viktig familiemedlem virker ofte større i høytider som jul. Denne julen er Jan Arild Ellingsens første uten moderen. (Foto: Bjørn Borge Lunde)

14 14 NYHETER Ingen eiendomsskatt Borgli trekker også frem seks tekstforslag i Sandnes FrPs alternative budsjett om ønskelige prioriteringer: 1. Bystyret forutsetter at gratisprinsippet for bruk av idrettsanlegg videreføres. 2. Det innføres fritt brukervalg i hjemmesykepleie tjenesten og hjemmehjelpstjenesten i Sandnes kommune. 3. Alle nye barnehager etter 2011 søkes utbygget av private utbyggere. 4. Det sjekkes ut om det er gevinst ved å danne Barnehage KF. 5. Det sjekkes ut om mulig etablering av Teknisk/Bydrift KF, i alle sektorer innen park, der teknisk og bydrift inngår. 6. Sandnes kommune går inn for bruk av parlamentarisk styreform fra og med valgåret FORNØYD: Gruppeleder i Sandnes FrP, Pål Morten Borgli har gode grunner til å smile om dagen. Den tidligere varaordføreren i Sandnes har med trykk fra FrP lyktes å skåne innbyggerne i kommunen for eiendomsskatt. (Foto: Børge Sandnes) Fremskrittspartiet vant kampen om eiendomsskatt i Sandnes. DAVID LANDE Gruppeleder Pål Morten Borgli har all grunn til å juble om dagen. Det blir ikke eiendomsskatt i Sandnes, selv om bystyreflertallet bestående av Ap, KrF, Venstre og Høyre hele tiden ønsket dette. Borgli opplyser at dette kan folk flest i Sandnes takke FrP for. - FrP har klart å holde fokus på dette spørsmålet hele veien. Folk i gaten vet det. Videre er det nok slik at Høyre ikke tør prøve seg med innføring av eiendomsskatt når de vet hvor opptatt folk er av saken. De frykter nok at velgerne vil rømme partiet til fordel for FrP om de hadde gått inn for dette. I tillegg så er FrP store på meningsmålingene i Sandnes, sier Borgli. - Høyre er skremt Han har nå fått lest igjennom Høyres budsjettforslag, og påpeker med glede at det ikke blir eiendomsskatt i Sandnes. Videre utdyper han hvorfor Høyre trakk seg i skattespørsmålet i siste time. - Høyre er nok skremt, og innser realitetene. I bystyret gikk de inn for økning av bompenger. Men det er ikke alt. Partiet foreslo også innføring av nye bomstasjoner, fnyser Borgli og legger til: Det har vært mye tull med Høyre her i Sandnes. Pål Morten Borgli - Samtidig har Høyre gått inn for å redusere rabatten som autopassbrikken gir. Så om man har betalt på forhånd og med det fått 40 prosent rabatt, blir denne nå redusert til bare 20 prosent. Alt sammen takket være Høyre, fastholder han. Intern splittelse Borgli var tidligere varaordfører i Sandnes og samarbeidet da med Høyre og Pensjonistpartiet. På spørsmål om hvordan Høyre kan gå fra en borgerlig koalisjon til et rødt mareritt rister han bare på hodet. - Det har vært mye tull med Høyre her i Sandnes. Innad i Høyre så er meningene kraftig splittet ikke minst i forhold til eiendomsskatt, forklarer Borgli, som ikke har noen ting til overs for eiendomsskatt som virkemiddel for å få ekstra penger inn i kommunekassa. - Eiendomsskatt er ikke et virke middel FrP er komfortabel med, sier han. Konkurranse Forleden la også Sandnes FrP frem sitt alternative budsjett. Fellesnevneren konkurranseutsetting går som en rød tråd gjennom store deler av budsjettet. - Vi legger opp til en del konkurranseutsetting. Det er mye å hente i Sandnes på det, men at det blir knallharde prioriteringer er det ikke tvil om, forteller Borgli. - Hva legger dere opp til konkret? - Sandnes FrP ønsker å selge unødvendig kommunal eiendom, og også endel aksjer innen kinoog eiendomsselskap. Mine juleminner Mette Hanekamhaug Stortingsrepresentant Mine beste juleminner er når middagen er inntatt og man har håp om å finne mandelen - og når det røde papiret dekorert av en heller overvektig, hvitskjegget fyr er revet i fillebiter. Minner der en sliten, småtrøtt gjeng utålmodig venter på at ribba skal gi rom for den akk så fristende konfekten vi fikk av gammeltante til jul. Julen handler om familie og de nære, det å ta seg tid til å kjenne på takknemligheten av å være omgitt av en så fantastisk familie. Arne Sortevik Stortingsrepresentant Jeg har mange gode juleminner. Blant de beste er første jul i eget hus der grunnlag for egne juletradisjoner ble lagt. Juletradisjoner der mine egne fra oppvekst ble videreført og fornyet for egne barn, foreldre og svigerforeldre. Sigurd Andre Maraas Fitjar Mitt beste juleminne er den gangen min bestefar hardnakket påsto at den konfekt esken han hadde fått i julegave kun inneholdt ett lag med sjokolade. Vi barnebarn hevdet at det var to lag med sjokolade.han snudde da esken opp ned i familiens påsyn, for å bevise at han hadde rett, med det resultat at sjokoladen ble spredd utover gulvet. Da ble det latter og glede i familien og vi som da var barn krøp rundt og spiste bitene som falt på gulvet. Ulf Leirstein Stortingsrepresentant De beste minnene fra julen er den gode stemningen det alltid har vært når familien kan samles, og kose oss med god mat og rett og slett nyte julehøytiden.

15 NYHETER 15 Studentene velger blått At de rødgrønne sakker akterut på meningsmålingene er ingen hemmelighet. Nå taper de terreng også blant norske studenter. DAVID LANDE I en meningsmåling Sentio har gjort for Universitas og Norsk studentorganisasjon kommer det frem at norske studenter ikke er like røde som før. Arbeiderpartiet får støtte fra 23,5 prosent av studentene et fall på 8,5 prosent fra 2009 da Ap lå på 32 prosent. Dette betyr at de rødgrønne partiene samlet sett ikke lenger har flertall blant studentene. Norsk politikks venstreside har nå 44,4 prosent av studentene bak seg. Tar man med Senterpartiet i beregningen, er oppslutningen på 49,7 prosent. Ikke overrasket Andre nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, Tord Lien (FrP), er ikke overrasket. Han peker på at selv om studentoppslutningen nå har bikket hårfint over på høyresiden, så er Sentios måling en aldri så liten sensasjon. - Jeg er ikke overrasket. Vi må huske på at det tidligere har vært et solid flertall for venstresiden og de rødgrønne. Det at vi nå ser en endring i studentmassen gjenspeiler folks oppfatning av regjeringens politikk, mener Lien. Løftebrudd Lien mener det er enkelt å forstå hvorfor Arbeiderpartiet taper oppslutning blant studentene: - De rødgrønne innfrir ikke. Det lovet et løft som høyere utdanning har stort behov for, men de leverer ikke. Studentene er lei I følge Lien fylles det på med studenter, men konsekvensene er dårligere læring og mindre av alt. - Resultatet av regjeringens skole- og utdanningspolitikk er færre gruppeundervisninger og mindre direktedialog med professorer og så videre. I tillegg finnes det heller ikke nok laboratoriekapasitet, sier Lien, og legger til: - Studentene er ganske enkelt lei av å vente på Aps og regjeringens fagre løfter om heving av studiekvaliteten som aldri blir en realitet. Dogma Tord Lien mener også at endringene i studentmassen kan linkes opp mot sytti- og åttitallets akademiske utdanningsmiljø. - Ren «dogmatisme», sier han og beskylder venstrevridde radikale for å ha vranglært norske studenter i årevis. - Det norske akademia, med forskere og professorer i spissen, var fryktelig røde på 70- og 80-tallet. Radikale miljøer styrte akademiene og det påvirket studentenes retning. I dag har vi sterkere krav til utdanning. Men den gang drev man ikke med forskning og undervisning. Det var snarere en dogmatisme over det hele. Men som de fleste vet, så kan ikke god, faglig tilnærming kombineres med dogmatisme, fastslår Lien. Endringer Han tror at man fra nå av, og i lang tid fremover, vil se store endringer ved norske utdanningsinstitusjoner. - Jeg oppfatter nok at man vil se et tyngdeskifte i akademiene fremover. Spesielt blant stab og studenter, avslutter Lien. FrPs Tord Lien (Foto: FrPMedia) SENTIOMÅLING I Sentios måling får Fremskrittspartiet 10,8 prosent støtte fra studentene. Dette er en fremgang på 0,3. Høyre hopper opp til 20,8 prosent - frem 1,9 prosentpoeng, mens Venstre havner på 10,9 prosent en fremgang på 2,5 prosentpoeng. SV har i dag støtte fra 16,1 prosent av studentene. Partiet går altså frem 1,3 prosentpoeng i forhold 2009-målingen. Partiet Rødt havner på en studentoppslutning på 4,8 prosent, hvilket er frem 0,2. Sp har nå 5,3 prosent frem 1,3, og KrF er minste parti og kan skilte med 3,9 prosent en tilbakegang på 2,3 prosentpoeng. har ordet Komité for utredning av utvalg Alberto Sordi sa en gang at «Statsråder er de høyest betalte lærlinger som finnes». Når det gjelder de fleste av statsrådene som sitter rundt Kongens bord i disse dager, burde lærlingtiden for lengst være ute. Dessverre ser det ut til at svært få av dem evner å ta steget opp til å bli handlekraftige statsråder med gjennomslagskraft basert på politiske fremtidsvisjoner for folk og land. Vi har en prekær situasjon når det gjelder energisituasjonen i store deler av landet. Erik Solheim og miljøfanatikerne klør seg i hodet over at vi har hatt den kaldeste novembermåneden på mange tiår. Dessverre sliter både mange husholdninger og næringsliv med skyhøye strømutgifter i disse dager, uten at energiministeren foretar seg annet enn å undre seg over hvor den globale oppvarmingen ble av. Nå må vi umiddelbart fyre opp de mobile gasskraftverkene slik at folk i dette landet får nok strøm til en normal pris. Helsekøene stiger videre oppover, mens stadig flere private, ideelle institusjoner og helsetilbydere må stenge dørene. Eldre får ikke sykehjemsplasser og overlates til seg selv. Folk med rusproblemer får beskjed om å komme tilbake om et år eller to. Helseministeren oppfordrer folk til å klage. Jo, takk skal du ha. Det blir vel ikke flere sykehjemsplasser eller leger av at folk klager? Nå må vi benytte all kapasitet i privat og ideell sektor, det er mennesker og verdighet det handler om. Det er jammen meg også godt å se at justisministeren skal invitere potensielle terrorister til bekymringssamtaler. Det står nemlig i den nye handlingsplanen mot ekstremisme. Dialog fremfor handling Slik kunne jeg fortsatt på område etter område. Vi har en gjeng med statsråder som administrerer Norge, uten handlekraft og politiske visjoner. Og mens gresset gror, dør kua. På mange områder i Norge har vi ikke tid til å vente lenger. Mange i Norge fryser, og blir møtt med en vinterkald skulder fra regjeringen. Vi har ikke behov for flere utredninger, komiteer og utvalg som «skal se på saken». Vi trenger handling og politikk som virker. I blant gjør man seg noen betraktninger om statsrådene og regjeringen. I disse dager lurer jeg på om disse statsrådene får pyntet hjemme til jul? Jeg antar det settes ned en julestjernekomité, en kakekommisjon og foretas en utredning knyttet til hvorvidt det er gran eller furu som skal dras i hus. Slikt tar tid. Tid de ikke har. For det er i underkant av bare tre uker igjen til jul.

16 16 NYHETER Nord-Korea Sosialismens utstillingsvindauge? Av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP), medlem av kommunalkomiteen Nord-Korea er i igjen kome i verda sitt søkelys på grunn av angrep på sivile mål i Sør-Korea. Dette er eit land som i dag er nedslite og nær samanbrot. Størstedelen av folket lever i djup fattigdom og i frykt for å komme i unåde hjå makthavarane. Nord- Korea er eit lysande eksempel på kva som kan skje når staten får for stor makt over enkeltmenneska. Likevel diskuterer norske vestreradikale alternativ til den frie mark nadsøkonomi. I avisspaltene blir finansfolk spurt om kva som er det beste og det verste med kapitalismen. Etter 60 år med historiske døme på at alternativa fører til diktatur, utsvelting og enorm naud, lever framleis velfødde sosialistar med ideane i behald. Sjølv i regjeringa set Audun Lysbakken, som er blitt sitert på at han vil leggje ned børsen og avvikle det kapitalistiske system i Noreg. Det er heldigvis snart berre statsråd Lysbakken og regimet i Nord-Korea som har tru på ein slik politikk... Turistar Etter at eg i lang tid har vore ny fiken på korleis livet i Nord- Korea utartar seg, la kona og eg ferien i år til dette totalitære og lukka landet. Vi blei informert Vi blei overvaka 24 timer i døgnet. om at det i fjor var ca turistar som besøkte Nord-Korea av disse var frå Kina, medan 2000 kom frå resten av verden. Vi ble også opplyst at det truleg ville komme færre turistar i år. Nord-Korea har vore sosialistisk sidan 1948 og kan derfor vise til resultatet av meir enn 60 år med sosialisme. Også som turist følte eg meg som i fangenskap, mobiltelefon blei beslaglagt ved innreise og vi blei overvaka 24 timer i døgnet av våre «guidar». Nord-Korea sin grunnlegger og «store leder», Kim Il-Sung, døde for 16 år sidan, men er framleis president. Overalt er det bilde, statuer og monument av han. Dyrkinga av en mann som døde for 16 år sidan er eit tydeleg sjukdomsteikn for dette landet. Då vi stod framføre ein bronsefigur av han som var ca 30 meter høg, spurte eg kva prisen på monumentet var. Eg fekk då svar frå en tydelig irritert guide at: «Det reknar vi aldri på». Noko eg dessverre trur er helt korrekt oppsummert. Alle som var «verdige» gjekk KRONIKK Til tross for at Nord-Korea sin grunnlegger og «store leder», presidenten Kim Il-Sung døde for 16 år siden, dyrkes han gjennom statuer, bilder og monumenter. Foto: Gjermund Hagesæter med pin med bilde av Kim Il- Sung på. Inflasjon Nord-Korea har store økonomiske problem. Ein offiser og medlem av kommunistpartiet som vi fikk treffe uttalte blant anna: «Vi har eit veldig bra system i dette landet, men no manglar vi alt». Landet har en inflasjon som er ute av kontroll med fleire tusen prosents inflasjon per år. For ca eit år sidan hadde landet ein valutareform der to nullar blei fjerna på pengesetlane, likevel blei vi fortalt at prisene på enkelte varer no nærmar seg same nivå som før reforma. Det betyr altså at det som kosta 100 for ca eit år sidan nærmar seg nå. Landet har også ein betydelig mangel på mat, og har eit underernæringsproblem. Offisielt er ein euro verd 140 won og 1 dollar verd 100 won. Dette er ein politisk vedtatt kurs og har ingen samanheng med den reelle verdien. På svartebørsen ble eg fortalt at ein euro var verd mellom 3000 og 3500 won. Den offisielle verdien på won er derfor ca 25 gangar høgare enn verdien på svartebørsen. Guidane fortalte at dei fikk utbetalt ca 8000 won per månad, noko som etter svartebørskursen er ca 2,5 euro per månad. Utlendingar hadde ikkje lov til å eiga won og kunne berre handle i butikkar som nyttar euro, dollar eller kinesiske yuan. Vi fekk heller ikkje lov til å besøkje vanlege butikkar. Studietur Kanskje statsråd Audun Lysbakken burde tatt seg ein studietur til Nord-Korea for å sjå korleis eit sosialistisk system fungerer i praksis? Der kan han sjå korleis politikarar har erstatta tilbod og etterspørsel med vedtak og planer. No som både Sovjetunionen og DDR har kollapsa, begynner det å haste å gje Lysbakken lærdommen om kva ideane hans betyr i praksis. Eg fekk på besøket et eige opplegg med Røde Kors, som viste meg litt meir av baksida av det sosialistiske landet. Eg fekk og sjå propagandaplakatar som viste amerikanske soldatar som drap små barn. Dette er «sanninga» barn i Nord-Korea blir lært. Derfor rømte mange av barna når dei såg meg komme fordi eg var kvit i huda og såg utanlandsk ut. Propagandaen mot USA og Sør- Korea sto like sterkt og skitten som jødepropagandaen i nazi- Tyskland på 1940-tallet. Eg kan forsikre Lysbakken om at dei statlege guidane gjorde alt dei kunne for å vise oss glansbildet av sosialismen og Nord- Korea. Men dei kunne uansett ikkje skjule dei triste og redde ansikta vi fekk sjå. Motorvegar utan bilar er også eit syn som møter deg i Nord-Korea. Dersom det ikkje blir gjort dramatiske endringar, som for eksempel innføring av marknadsøkonomi, er eg overbevist om at regimet i Nord-Korea vil bryte saman. Atomrakettar Når dette skjer, og kva handlingar frå eit desperat regime ei slik utvikling kan medføre, er derimot vanskeleg å spå. Men når eit slikt regime er i ferd med å bryte saman vil det være hensiktsmessig å oppretthalde fiendebildet om at «alle» vil ta dei. Nord-Korea har som kjent atomrakettar og det vil dessverre vere naivt å utelukke at desse kan bli tatt i bruk som eit desperat siste trekk frå eit paranoid og kynisk regime.

17 LESERBREV 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes TRYGGLEIK I HEIMEN Eg er svært glad for at me no i Os kommune frå 2011 kan få på plass tryggleikssjukepleiar. Dette er eit svært godt førebyggjande tiltak. Mange seniorar/eldre veit ikkje korleis ein går fram i forhold til dei ulike hjelpetiltaka ein kan få. Ofte er det ein sjukehusinnleggelse som utløyser vidare kontakt ut i frå behov til den kommunale helsetenesta. Det at FrP/H no vil setja fokus på denne ordninga er bra. Som tidlegare arbeidstakar som sjukepleiar i heimetenesta, då mest i frå Bergen kommune, RÅDGIVER i 50 prosent stilling Regionskontoret for Aust-Agder FrP og Vest-Agder FrP skal i perioden januar til oktober 2011 styrkes med en 50 prosent rådgiverstilling i engasjement. Rådgiveren skal bistå regionssekretæren i å utvikle partiorganisasjonen etter planer vedtatt av fylkes lagene i regionen og landspartiet. Oppgavene vil være knyttet til FrPs valgkamp 2011, merkantilt arbeid ved kontoret, utarbeidelse og gjennomføring av ulike skoleringstiltak, kontakt med lokallag og sentral partiorganisasjon m.v. Saksbehandle saker som skal til behandling i ulike partiorganer, samt prosjektarbeid i forbindelse med årsmøter m.v. vart eg kjend med dei mange hjelpetrengande i denne tenesta. Det var mange gonger eg stilte spørsmålet om ulike områder der ein såg at hadde ein vore inne tidligare med enkle endringar, så hadde ein kanskje unngått både sjukehusinnleggingar og vanskelege buforhold for den einskilde. Og ikkje minst kanskje unngått hjelp frå heimesjukepleiar. Ofte er det kanskje berre informasjon som skal til. Eller enkle hjelpemidler som kan utgjere ein heilt annan og betre livssituasjon for den enkelte. Fremskrittspartiet er landets nest største parti. Vi har nå over medlemmer og rundt 2500 aktive tillits- og folkevalgte. Vi er i overkant av 80 ansatte fordelt på partikontoret, regionskontorene og Stortingsgruppen. Vil du være med å gjøre hverdagen bedre for folk flest har vi ved vårt regionskontor for Aust-Agder FrP og Vest-Agder FrP ledig engasjement som rådgiver i 50 prosent stilling. Regionskontoret, som ledes av regionssekretæren, vil med denne stillingen ha to ansatte. Vår nye rådgiver må ha interesse for, og kunnskap om organisasjonsutvikling og brenne for å utvikle gode FrP-fylker til å bli enda bedre. Du bør derfor ha organisatorisk kompetanse enten fra FrP eller andre organisasjoner, være utpreget selvstendig, være god til å planlegge din egen hverdag, og være innstilt på å yte maksimal service til FrPs lokallag i regionen. I søknaden bes det redegjort spesielt dersom søker har særskilt økonomi- og regnskaps kompetanse. Det må påregnes en For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med: Assisterende generalsekretær: Øistein Lid, tlf / Regionssekretær for Aust-Agder FrP og Vest-Agder FrP: Beathe Nytrøen, tlf / Eksempel, eit handtak til å halda seg i slik at ein ikkje fell eller ta vekk eit teppe som glir. Vi veit at fallulykker med brot utgjer store kostnader ikkje berre for samfunnet men og for den enkelte. Ja, ved fleire høve har ein sett at oppegåande eldre har blitt sjukeheimspasientar på eit blunk etter at ein har glidd på eit golv etter ein dusj og kanskje fått lårhalsbrot. Der hadde eit handtak eller eit antigliunderlag vore redninga. Det at ein no får på plass denne ordninga er og med på å kunna gi oversikt over helsetilstanden til dei over 70 år. Ikkje minst bur mange aleine, og då kan denne tenesta kan gjera kvardagen lettare i høvet til ulike tilbod den enkelte kan delta i når det gjeld det sosiale liv. Det er viktig at denne tenesta er frivillig. Mange eldre/seniorar klarar og vil klara seg sjølv, og ønskjer heller ikkje dette tilbodet. Det skal respekterast. På sikt er det og ønskjeleg at ein får til eit tryggleiksteam innanfor dette viktige området. Der fysioterapeut og ergoterapeut vert inkludert. Dette trur eg vil gje kompetanse som igjen vil styrkja førebygging i stort monn. Det er vanskeleg å sjå innsparingar på førebygging, men ein må tora å starta ein plass. Me startar med tryggleikssjukepleiar! Laila Marie Reiertsen, Os FrP Å del reisevirksomhet på kveldstid og i helger, søkere må derfor ha førerkort og disponere egen bil. Stillingen har prøvetid. Lønn og andre betingelser etter avtale. Tiltredelse januar Den som ansettes må være medlem i partiet ved tiltredelse. Søknadsfrist: 10. desember 2010 Du finner mer informasjon om FrP på våre nettsider; Vi må våkne Vi må ikke stille oss likegyldig til det som skjer i samfunnet, men være med på å forme samfunnet til beste for hverandre. Hva betyr så det? Jo, etter min mening har vi plikt til å delta, til å yte vår skjerv der vi kan, enten det er i lag og foreninger, i styre og stell og ellers der det måtte være bruk for oss. Vi har en plikt til å videreutvikle samfunnet etter våre kristne, tusenårige grunnprinsipper. Vel kan man være uenig underveis, men man må i alle fall sørge for at man ikke beveger seg utenfor rammen av det som fram til denne dag har vært selve bærebjelkene i vårt vestlige demokrati. Hvordan møter man så den islamiseringen som ruller inn over Europa? I alle fall ikke med skuldertrekk og likegyldighet. Historien har vist at aktiv motstand er nødvendig. Vi er heldigvis kommet lenger enn til bruken av gevær og bajonett. Det er å håpe at vi ennå har litt fornuft igjen, og at vi ved å sette vår lit til ordet kan påvirke til at nødvendige skritt kan tas, og at vi gjennom aktiv politikk kan sette grenser for en uheldig utvikling. I stedet for en «vente- og seholdning» bør vi tenke oss grundig om og heller bruke «føre varprinsippet.» Jeg tenker da særlig på alle de uønskede elementer som altfor lettvint slippes inn i fedrelandet vårt. Er ikke undergravingsvirksomhet lovstridig og kan forfølges strafferettslig? I vår kamp for verdiene må man legge til side begrep som vår humane plikt til å hjelpe, og se det hele i et større perspektiv. For det er vel hevet over tvil at visse normer for vår eksistens er overordnet det rent materielle? Hjelp til selvutslettelse av egen kultur kan da ikke være noe mål i seg selv? Kato Løvstad, Botnhamn Forskjellsbehandling Jeg har nå i mange år hamret løs på den forskjellsbehandling som våre tidligere folkevalgte for flere år siden godkjente når det gjelder pensjonistektepar, og som de fleste av våre nåværende folkevalgte fremdeles ikke er interessert i å gjøre noe med. Det går kort ut på at pensjonen reduseres ved at pensjonistektepar trekkes 15 prosent av grunnpensjonen. Da snakker vi om cirka kroner per ektepar per år. Det er mye penger for mange. Det begrunnes med at man på det viset minsker forskjellen til enslige pensjonister. Flytter to slektninger eller venner sammen, omfattes de ikke av denne bestemmelsen. Det er kun ektepar og registrerte samboere som trekkes. Denne ordningen, som kalles for samordning på grunn av sivilstatus, rammer minstepensjonistene hardest. Når man så registrerer at våre folkevalgte har fritatt seg selv for denne samordning når de blir pensjonister, kan man tenke sitt. Pensjonistektepar får også halvert minstefradraget på skatteavregningen. Det blir nær kroner mindre i fradrag per ektepar. Det synes som at våre folkevalgte glemmer at pensjonister som bor saman, på mange måter støtter og hjelper hverandre når det røyner på. Det sparer det offentlige for milliarder av kroner. Hva er takken? Jo, ekstra trekk fra pensjonen og halvt minstefradrag for gifte og registrerte samboere. I følge budsjettforslaget for 2011 skal man sette i gang en gradvis avvikling av samordningen ved at nye pensjonistektepar skal slippe. De som i dag blir trukket vil fortsatt bli trukket til de går ut av systemet ved naturlig avgang. Forskjellsbehandlingen skal altså fortsette, men på en enda mer uspiselig måte. Det er nå på tide at våre stortingsrepresentanter og partienes medlemmer flagger hvor de står i denne saken, slik at cirka samordnede pensjonister kan vite hvem som er politisk uspiselig. Asbjørn H. Johansen, Ålesund SKJER DET NOE DER DU BOR? VI ØNSKER TIPS OM SMÅ OG STORE SAKER Søknad og CV sendes per e-post til: Fremskrittspartiet v/assisterende generalsekretær Øistein Lid, e-post:

18 18 ORGANISASJON Satser på eldreomsorgen Kampen for en bedre eldreomsorg i Gamle Oslo blir hovedsaken for Fremskrittspartiet i valgåret DAVID LANDE Gamle Oslo FrP holdt årsmøte på Café Asylet torsdag 11. november. Årsmøtedeltakerne trakk blant annet opp retningslinjene for bydelslagets virksomhet neste år. - Årsmøtet slo fast at kjøp av sykehjemsplasser skal prioriteres høyest av de politiske områder som er bydelsutvalgets ansvarsområde, om nødvendig på bekostning av andre områder. FrP ønsker en eldreomsorg det virkelig skinner av i Gamle Oslo, sier leder Roy Hammerø. Forbereder Bydelslaget starter nå forberedelsene til valgkampen og lokalvalget neste høst. Målet er å øke representasjonen i bydelsutvalget fra én til to, og det skal vi jobbe knallhardt for å klare, sier Hammerø. Samme kveld ble også FrPs valgliste til bydelsutvalget vedtatt. Nåværende BUrepresentant Kjell Johansen ble gjenvalgt som listetopp og BUlederkandidat. TOPPER LISTEN: Kjell Johansen kan smile over å ha blitt gjenvalgt som listetopp og BU-lederkandidat. (Foto: FrP Media). STYRET Styret i Gamle Oslo FrP for perioden har denne sammensetningen: Leder Roy Hammerø Nestleder Sigurd Fredeng Sekretær Kai Morten Terning Kasserer Hårek Hansen Sstudieleder Eddie Chr. Thomas Medlemsansvarlig Aase Dahle Styremedlem Torry Prøsch Første varamedlem Kjell Grov Andre varamedlem Pål Monsen Tredje varamedlem Else Berit Haneseth VALGLISTEN Gamle Oslo FrP stiller med følgende valgliste neste år: 1. Kjell Johansen 2. Sigurd Fredeng 3. Eddie Chr. Thomas 4. Åse Marie Dahle 5. Hårek Hansen 6. Kjell Grov 7. Roy Hammerø FrS-hjørnet Ny som studieleder? Årsmøtene i lokallagene er nå avholdt, og i flere lag er det valgt ny studieleder. Vi i styret i FrS har tro på at valgkomiteene har gjort en god jobb med å foreslå kandidater til dette viktige tillitsvervet. Nyvalgte studieledere skal forberede seg på et valgår hvor spesielt skolering av kandidater til kommunevalget skal prioriteres. Det å begynne som studieleder kan for mange virke både skremmende og ukjent, men også inspirerende. Det er ikke uvanlig å møte foreslåtte, eller nyvalgte, studieledere som «gruer» seg litt til å holde kurs. En liten samtale og forklaring om at det ikke er meningen at studieleder selv er den som holder foredrag, men at han eller hun er en organisator og administrator, pleier som regel å være alt som skal til for å berolige en nyvalgt studieleder. Glem heller ikke de hjelpemidler og hjelpere som du som studieleder har. I studiekatalogen finner dere mange kurs som både er forhåndsgodkjent, har studieplan og hvor det er utarbeidet kursmateriell både for kursleder og kursdeltager. Bruk denne. Studielederens verktøykasse tidligere Håndbok for Studieledere er et dokument som gir all praktisk informasjon om gjennomføring av kurs. Denne skal alle ha spør forrige studieleder etter den, eller last ned fra intranett. Fylkesstudielederen er en støttespiller for dere. Bruk han eller henne det er en av oppgavene deres. Glem heller ikke at dere er medlem av et styre, og at dere kan få bistand fra de andre. Kanskje en assistent kan utnevnes? Til slutt vær ikke redd for å spørre. Studieforbundet og kompetanseavdelingen hjelper dere gjerne. Lykke til som lokallagsstudieledere! Kåre-L. Jørgensen Nestleder, FrS FrP-kruset Gunnvor Eldal og Margrethe Rotlid, som tilhører lokallaget Gjemnes FrP i Møre og Romsdal, får hvert sitt FrP-krus denne uka. Det er to kvinner som alltid står på og er lett å be når noe skal arrangeres i lagets regi. De stiller opp på medlemsmøter og styremøter, og når laget har kommunerådsmøter med kaffe og «noko attåt». De betyr veldig mye for laget og kan det å skape trivsel på møtene.de fortjener virkelig et FrP-krus for innsatsen sin. Kjenner DU noen som fortjener FrP-kruset? Send tips til: Medlemshjørnet Den store vaskedagen Den 15. desember blir medlemmer som ikke har betalt medlemskontingenten sin på to år, eller som står med ukjent adresse, vasket ut fra medlemslistene. Dagens medlemstall på over blir godt redusert om ikke alle lokallag gjør en siste innspurt for å forhindre stor utvask. Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal oppfordres spesielt til å utrette en ekstra innsats, da de har de største vasketallene per i dag. Oppfordring går likevel til alle lag. Rogaland ligger best på landsbasis med høyest betalingsprosent hittil i år, med Hordaland og Vestfold like bak. Her kan mye skje frem til årsskiftet, så igjen sendes oppfordringen om å jobbe videre med medlemslistene. Dette er en jobb for hele styret, og oppfølgingen av de aktuelle medlemmene kan fordeles blant styrets medlemmer de siste ukene av året. Kurs for nye styrer og tillitsvalgte FrP har fått mange nye tillitsvalgte dette året. For at et styre skal fungere optimalt anbefales det å sette i gang kurs for nye styrer snarest mulig. Dette gjelder også for nye medlemmer som trenger innføring i FrPs organisasjon og politikk. Vi anbefaler kursene: Nye lokallagsstyrer, Politikerskolen 1 Organisasjon og ideologi. Budsjettkurs Det er stor aktivitet i lokallagene i disse tider. Vi får hver dag inn søknadsskjemaer for støtte til kurs både i kommunale budsjetter og utarbeidelse av lokallagsprogram. Hilsen Kompetanseavdelingen Kvinnherad FrP Årets viktigste politiske begivenhet i Kvinnherad: Folkemøte med Siv Jensen på Kulturhuset Husnes mandag 6.12 kl Hjertelig velkommen. DESEMBER 4. Flekkefjord FrP Kurs i kommunalt budsjettarbeid 6. Finnmark FrP Kurs i kommunalt budsjettarbeid 6. Trondheim FrP Debattmøte med Carl I. Hagen 7. Ålesund FrP Nominasjonsmøte 9. Dalane FpU Sedelighetsforbrytelser 11. Rogaland FrP Nominasjonsmøte

19 NYHETER 19 NISSETILBUD FRA VALGBUTIKKEN Lagersalg hos FrP-Nissen! Overrask dine «poli ske venner» med flo e gaver i år! Damepakke: Damebelte i ekte skinn Refleks Slap Wrap Spiseredskap T-shirts Herrepakke: Buff Isskrape T-shirts Vinåpner Spiseredskap Miljøne Herrebelte i ekte skinn Refleks Slap Wrap Nå kr. Buff Isskrape Før pris: 498, Vinåpner Miljøne 299,- EKSTRA JULETILBUD Sammenleggbart spiseredskap for turbruk Nissepris kr. 39,Før kr. 75,- Pennese i metallboks Termos Badekåpe Nissepris kr. 39,- Nissepris kr. 50,- Nissepris kr. 99,- Før kr. 100,- Før kr. 100,- Halsskjede i sølv Nissepris kr. 149,Før kr. 380,- Før kr. 150,- CD Nissepris kr. 39,Før kr. 100,- BESTILL OG BETAL PÅ Overtrekksdress Øredobber i sølv Nissepris kr. Nissepris kr. Før kr. 650,- Før kr. 250,- 550,- 99,-

20 20 NYHETER - Ta sjansen og bli med KAMERA: Det var mange som ønsket å forevige jentekvelden med Siv Jensen i Askim på kamera. (Foto: Cathtrine Brynildsen) Sinnene i brann Vi vært veldig klare overfor Brann at dette ville skape sterke reaksjoner, og at vi ikke under noen omstendigheter kan gå med på å selge stadionnavnet. Det vil være å selge sjelen til klubben. Reaksjonen i går viser at dette er en gjennomgående holdning blant supporterne. Morten Talhaug, nestleder i Bataljonen, ble forferdet over at sportsklubben Brann hadde planer om å selge navnet på Brann Stadion. Heldigvis er brannen slukket. (BA) Rotte-Arnold løs i Fredrikstad Jeg hadde en 25-kilos sekk stående i kjellerboden. Det er gnagd hull i sekken og omtrent halvparten er fortært. Rotta var muskuløs og blank i pelsen, men jeg tviler på om leverandøren vil bruke historien som reklame. - Ta sjansen og bli med, sa partileder Siv Jensen da hun møtte mer enn CATHRINE BRYNILDSEN damer i alle aldre da Østfold FrP inviterte til jentekveld i Askim. - Det er ikke farlig. Vi trenger engasjerte damer. Politikken vår er for folk flest, sa Jensen. Hun fortalte villig om sin begynnelse i partiet, og om da hun ble sendt til sin første TV-debatt. - Jeg låste meg inne på do. Jeg var livredd. Til slutt kom nå avdøde nyhetsanker i NRK, Ingolf Håkon Teigene, og låste seg inn. Han sa at dette kom til å gå bra. Det gjorde vel ikke det, men alle må vi begynne et sted, sa Jensen. Hun påpekte også at man ikke må ha som mål å bli statsminister for å engasjere seg i politikken. - Vi trenger vaffelstekere, folk som kan stå på stand, medlemmer og kommunepolitikere. Vi trenger dere, sa Jensen. Hun fikk tilhørerne til å åpne latterdøra mer enn en gang. Særlig da hun snakket om å gjøre to ting på en gang, og om de gangene hun hadde satt ut mannlige medarbeidere ved å la dem forsøke å gjøre to ting på en gang. Delte erfaringer Også stortingsrepresentant Vigdis Giltun og Fredrikstads ordfører Eva Kristin Andersen var med på møtet for å fortelle om sine erfaringer med politikken. Giltun delte blant annet sin første opplevelse på talerstolen med damene i Askim. - Jeg fikk rett og slett ikke puste, sa Giltun - som nå er inne i sin andre periode som FrP-representant på Stortinget. Nå mener hun lysten til å bidra og til å gjøre en forskjell er den største drivkraften. - Det er viktig å se enkeltmennesket, og det forsøker vi i Fremskrittspartiet å gjøre hver dag, avsluttet Giltun. «Rottefangeren» Vidar Pedersen kommer til å passe bedre på proteinpulveret sitt i fremtiden. En rotte hadde klart å spise opp hele 12 kilo av pulveret, og dette ga resultater. Rambo-rotta ble gigantisk. Synd den gikk rett i fella. (Fredriksstad blad). Oops... - Å? TRE PÅ JENTEKVELD HVA SYNTES DU OM JENTEKVELD MED SIV JENSEN? (Foto: twitpic.com/photos/jensstoltenberg) Cathrine Ulriksen, leder Fredrikstad FpU - Det er moro å høre Siv Jensen fortelle at hun har vært der vi er nå. Hun er en stor inspirasjonskilde, og man kan snakke med henne som om hun var hvem som helst. Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf. priv.: Tlf. arb.: Mobil: Kommune: Fylke: E-post: Fødselsdato: Hovedmedlem kr 300,- pr. år 1 Husstandsmedlem * kr 150,- pr. år 2 Honnørmedlem ** kr 150,- pr. år 3 Ungdomsmedlem kr 150,- pr. år 4 FpU kr 50,- pr. år 5 Dato: Sign. evt. verver: BLI MED PÅ LAGET Jeg ønsker medlemskap i Fremskrittspartiet // e-post: SKRIV MED BLOKKBOKSTAVER * Medlemsnummer og/eller navn på hovedmedlem: ** Fødselsdato (dag/måned/år) / Alderspensjonist Uførepensjonist Sign. nytt medlem: Tillitsverv/medlemsnr.: Julia Brännstrøm, leder av Østfold FpU - Dette er et flott arrangement for å fremme politikken for folk flest. Og særlig for kvinner. 1 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Forholdsmessig kontingent beregnes for første år. 2 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Hovedmedlemmets medlemsid./medlemsnummer eller navn MÅ oppgis. 3 Alderspensjonist 67 år (husk fødselsdato) / uførepensjonist må dokumenteres med vedlegg. 4 Ungdomsmedlem mellom 15 og 30 år som ønsker medlemskap i både Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet. 5 Ungdom mellom 15 og 30 år som KUN ønsker medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom. Når ditt medlemskap er registrert i det sentrale medlemsregister vil velkomstbrev og kontingentkrav bli tilsendt. Ved innmelding samtykker jeg i at FrP kan sende informasjon pr SMS og/eller e-post. Maria Haugen Knutsen, leder Indre Østfold FrP - Man blir så engasjert når man møter Siv Jensen. Vi deler samme syn og da føler man en likhet. Fremskrittspartiet Svarsending OSLO (Faksimile: Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksens reaksjon etter at statsminister Jens Stoltenberg glemte bilbelte på vei for et møte med politiet. (tv2nyhetene.no) Svartebørshai Jeg vil spytte på deg. FIFAs visepresident møtte kritisk presse eller «søppel» som han kaller det. (www.dagbladet. no) Neste avis: Lørdag 18. desember

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Litt informasjon: Hege er fortsatt sykemeldt, så i hennes stilling er det Øystein som er på mandager og Koko som er på torsdager. Tre bursdager i januar: Thorsten som

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer