Mangler designstrategi for mastevalg

Transkript

1 februar 2011 nr. 1 8 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Mangler designstrategi for mastevalg Les også: Start på Vasstøl kraftverk, Etablerer nordisk driftssenter for smarte strømmålere, Vann og kraft gir håp i Afghanistan, Satser på lokal kompetanse, Ny kraftleidning frå Mongstad og kablar frå Kollsnes til Troll A. Smart Efficiency speiler hele hannover messen, Rekordmange småkraftkonsesjoner, Første Azipod C-kontrakt innen offshore vindkraft.

2 Postboks Fredrikstad Telefon: Telefaks: Glassisolatorer fra NTP AS, mer enn 45 års driftserfaring i Norge «BEKREFTET PÅLITELIGHET»

3 Transport I denne utgaven av Volt har vi satt fokus på mastedesign og Fenno-Skan kabelen som installeres i mai. Når kraftselskapene planlegger å bygge nye luftledninger, bør de ha en klar designstrategi på et tidlig tidspunkt i prosessen. Spesielt i områder der ledninger og master kommer tett inn på mennesker og bebyggelse, bør det foretas en designanalyse helt i starten av konsesjonsprosessen, slik at man får tid nok til å realisere landskapstilpasset mastedesign i prosjektet, sier industridesigneren Eva Widenoja. Og setter ord på et brennende ønske om å kunne gjøre sitt for at det tas nødvendige estetiske hensyn ved valg av nye kraftledningsmaster her i landet. Hun har gjort mye allerede. Widenoja Design AS har de siste årene blant annet laget en NVE-rapport om metodisk tilnærming til landskapstilpasset mastedesign på oppdrag fra NVE, Statnett og BKK. Widenoja Design har bidratt med designanalyse og konseptutvikling av to ledningssegmenter i Masfjorden kommune, ett segment i Eikemodalen og ett i Haugsværdalen, som en del av konsekvensutredningen for ledningen Modalen-Mongstad 420kV, i regi av BKK. Industridesigneren har dessuten gitt flere innspill til Statnett, med forslag til nye masteløsninger. Industridesigneren har stor respekt for at ingeniørene er mest opptatt av å få strømmen opp og frem på en riktig måte. At de tenker forsyningssikkerhet. Det sitter i ryggmargen på dem, og jeg er imponert over hvor flinke de er til å dimensjonere optimalt i forhold til økonomi, teknikk og sikkerhet. Fenno-Skan Nexans ble tildelt kontrakten i 2008, av Svenska Kraftnät og Fingrid Oyi, operatør av elkraftnettet i Finland. Oppdraget har en verdi på 1,4 milliarder svenske kroner. Fenno-Skan 2 HVDC-prosjektet vil gi en ny 800 MW, 500 kv undersjøisk kraftoverføringsforbindelse mellom sørlige Finland og Sverige, og følger en 200 km lang rute over Bottenviken. Den vil utgjøre en bipol med den eksisterende 550 MW, 400 kv Fenno-Skan forbindelsen, som ble idriftssatt i 1989, og gi en 40 prosent økning i kraftoverføringskapasiteten mellom de to landene. Dette vil forbedre kapasiteten i det nordiske strømmarkedet, og den nye kabelen vil også redusere tapene i de nordiske overføringsnettene og forbedre kraftsystemsikkerheten. Nexans har produsert Fenno-Skan 2-kabelen ved sitt anlegg i Halden. Installasjonen av sjøkabelen, med en maksimum havdybde på 100 m, vil utføres av Nexans eget kabelleggingsskip C/S Nexans Skagerrak. Kabelen har et kobbertverrsnitt på 2,000 mm2 og er den største HVDC-kabelen produsert av Nexans. Den skal leveres i to kontinuerlige lengder på omtrent 100 km, slik at det kun er behov for én kobling offshore. Kabelen er jo produsert i fabrikken vår i Halden, sier Hessen som er glad for at flere milliardkontrakter i det siste har sørget for fulle ordrebøker og høy aktivitet i lange tider fremover. Dermed sikres eksisterende arbeidsplasser ved fabrikken i Halden - og det er behov for flere nye stillinger. Dette er det største enkeltprosjekt vi har hatt. Det ligger på omkring 80 millioner svenske kroner. Det har vært et vellykket prosjekt, der vi har lykkes med å holde leveransetider til punkt og prikke. Vi har levert alt materiell til luftlinjen for likestrøm mellom Finnböle og Dannebo. Utfordringen har jo vært at vi nå har fått et nytt spenningsnivå for Sverige kv. Det har vi aldri hatt før, verken når det gjelder AC eller DC. Vi har tilpasset nye kjeder til dette. Vi har også spesialtilpassede glassisolatorer, vi benytter ikke de vanlige AC-isolatorene, sier VD Bengt Nyström i Necks Electric. Mars måned blir hektisk med Produksjonsteknisk konferanse (PTK) på Gardermoen, småkraftforeningens møte på Værnes og Smart Metering Scandinavia 2011 som arrangeres i Oslo. Tor Bergersen s Må ha klar strategi for mastedesign s Fenno-Skan kabelen installeres i mai s.25 Smart Efficiency speiler hele hannover messen s.4 Start på Vasstøl kraftverk s.5 Energikontrolltjenester til bedriftsmarkedet s.6 Kjøper faktureringssystem fra Tieto s.8 Etablerer nordisk driftssenter for smarte strømmålere s.9 Søker om alternativ trasé i Granvin s.10 Vann og kraft gir håp i Afghanistan s.12 Støtte til forskning på miljøvennlig energi s.14 Satser på lokal kompetanse s.24 Ny kraftleidning frå Mongstad og kablar frå Kollsnes til Troll A s.30 Rekordmange småkraftkonsesjoner s.31 Ny versjon av Handyman s.32 Beskytter verdens største cruiseskip s.33 Første Azipod C-kontrakt innen offshore vindkraft s.34 Kabelkontrakter signert s.35 Gjør vi nok for å bedre nettkvaliteten for sluttbruker? s Produktnyheter s.40 Nytt fra bransjen s.42 Messeoversikt Nr årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: Journalist Terje Høiland Epost: terje@voltmag.no Mobiltelefon: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo Telefon: Telefaks: Epost: post@voltmag.no Forside: Eva Widenoja industridesigner, foto: Tor Bergersen. Neste utgave Uke 10, 2011 Annonsemateriell til V Materiell frist 21. februar Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Grafisk formgiving Zmedia AS Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger NORWEA - interesseorganisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. Norsk Solenergiforening Abonnement Årsabonnement kr 489,- Norden kr 589,-. Europa 665,-. Andre verdensdeler 685,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS 3

4 Start på Vasstøl kraftverk Hydro har besluttet å bygge Vasstøl kraftverk i Suldal i kombinasjon med rehabilitering av Finnabuvatndammen, som vil fungere som kraftverkets inntaks- og hovedmagasin. Prosjektet vil starte opp rett etter påske i år med arbeider på dammen og kraftstasjonen. Byggetiden er beregnet til halvannet år, slik at kraften fra det nye Vasstøl kraftverk vil være på nettet høsten Vasstøl kraftverk vil utnytte et årlig energipotensial på om lag 26 GWh av fallet mellom de eksisterende regulerings-magasinene for Røldal kraftverk, Finnabuvatn og Vasstølvatn i Suldal kommune. Planarbeidet med kraftverket har vært gjennomført i flere faser etter at konsesjon for bygging ble gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat i Det nye kraftanlegget vil omfatte ventil-arrangement i tappetunnel ved Finnabuvatndammen, trykkrør nedgravd i grøft med en lengde på meter og selve kraft-stasjonen i dagen, lokalisert nede ved Vasstølvatn. Turbinen vil utnytte en fallhøyde på rundt 150 meter. Installasjonen er beregnet til 5,4 MVA. Bistand fra Røldal Suldal Opprusting av dammen ved Finnabuvatn kommer som et pålegg med hjemmel i den nye damsikkerhetsforskriften fra NVE. Arbeidene vil omfatte heving av tetningsonen og støttefylling med ny plastret steinoverflate på dammens nedstrømsside. Samordningen av de to byggeprosjektene innebærer en betydelig besparelse med hensyn til administrasjon og byggetekniske løsninger i gjennomføringsfasen. Hydros prosjektorganisasjon er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidene, som vil kreve betydelig bistand fra den lokale drifts-organisasjonen ved Røldal Suldal gjennom hele byggefasen. Start Prosjektet vil starte opp rett etter påske i år med arbeider på dammen og kraftstasjonen. Byggetiden er beregnet til halvannet år, slik at kraften fra det nye Vasstøl kraftverk vil være på nettet høsten De totale investeringskostnader blir 95 millioner kroner. 4 Volt

5 Her har vi EnergiSmart gjengen fra venstre, Håvard Husom, Gudbrand Sølvsberg, Lars Baukhol, Stein Åge Fredrikstad, Lene Johannesen og Anna Maria Sikorska. Energikontrolltjenester til bedriftsmarkedet EnergiSmart Norge er et heleid datterselskap av Elsikkerhet Norge. Selskapet skal blant annet videreføre Elsikkerhet Norges energimerkevirksomhet, og har som mål å bli en ledende aktør innen energikontrolltjenester til bedriftsmarkedet. Energikontrolltjenester innbefatter blant annet energimerking, termografering, tetthetskontroll, energirådgivning, energioppfølgingssystemer og ENØKanalyser. Vi starter med næringslivet, men har en ambisjon om å bli en totalleverandør av tjenester på vårt felt til både næringslivet og privatpersoner, forteller konstituert daglig leder Lars Baukhol. VVS, bygg og elektro Selskapet holder til i Moelv og starter med seks ansatte som har nødvendige sertifiseringer og tverrfaglig kompetanse og erfaring innen VVS, bygg og elektro. Eiendomsforvaltere, kommuner og fylkeskommuner er de største potensielle kundene selskapet skal jobbe mot. Det siste året har det som nå blir et eget selskap vært en egen avdeling og strategisk satsningsområde for kontrollselskapet Elsikkerhet Norge. Vår ambisjon er å være ledende i landet på energirelaterte kontrolltjenester, sier Are Koppang som er styreleder i EnergiSmart Norge og administrerende direktør i Elsikkerhet Norge. Det siste året har Elsikkerhet Norge energimerket ca. 70 yrkesbygg. Det utgjør nesten 100 energiattester og nærmere kvadratmeter bygningsmasse. 5

6 Kjøper faktureringssystem fra Tieto Hafslund har inngått intensjonsavtale med Tieto om kjøp av nytt faktureringssystem. Løsningen er forberedt for fremtidens avanserte måle- og styringssystemer (AMS), som alle nettselskaper vil bli pålagt å innføre, samt et fremtidig, felles, nordisk sluttkundemarked. Hafslund har ambisjoner om å vokse i Norden på markedssiden. Vi har gjennomført en krevende og omfattende evalueringsprosess når vi nå ønsker å fornye våre fakturerings- og arbeidsprosessystemer. Valget falt til slutt på Tieto med løsninger vi ser fram til å ta i bruk. Vi har stilt svært høye krav til funksjonalitet, ytelse og leveringsevne, og har fått en leverandør som gir oss de verktøyene vi trenger. Implementeringen vil bli et stort prosjekt for Hafslund, og vi føler oss trygge på at vi i samarbeid med Tieto vil klare å møte utfordringen, sier administrerende direktør, Thore Sveen i Hafslund Fakturaservice. Avtalen omfatter løsninger for fakturering, kunde- og kravhåndtering samt prosesstøtte for håndtering av arbeidsordre. Løsningen har en skalerbar og fleksibel systemarkitektur som støtter Hafslund Fakturaservice sin flerselskapsstruktur. Tieto har erfaring fra tilsvarende prosjekter i andre nordiske land der AMS allerede er innført. Vi er stolte over at Hafslund har valgt oss som leverandør innenfor dette krevende løsningsområdet. Kraftsektoren er et av de områdene vi gjennom år har vist at vi behersker, og denne avtalen gir oss en god mulighet til å sette vårt preg på denne bransjen, sier administrerende direktør, Kolbjørn Haarr i Tieto Norway. Vi er stolte over at Hafslund har valgt oss som leverandør innenfor dette krevende løsningsområde, sier administrerende direktør, Kolbjørn Haarr i Tieto Norway. Kontrakter for en halv milliard kroner Rainpower har inngått kontrakter for rundt 500 millioner kroner. Kontraktene omfatter levering av vannkraftteknologi til to kraftverk i Peru, ett i Tyrkia og fire i Norge. Kontraktsinngangen i desember er et vendepunkt for Rainpower, sier konsernsjef Svein Ole Strømmen. Med utgangspunkt i tradisjonsrik vannkraftkompetanse har vi utviklet vår egen teknologi som nå vinner fram i markedet. Kontraktene omfatter både småkraftverk og store utbygginger og ble vunnet på grunnlag av meget god turbinteknologi og konkurransedyktige priser. Vår evne til å lede store og kompliserte vannkraftutbygginger har også vært utslagsgivende. Denne svært positive kontraktsinngangen viser at norsk vannkraftteknologi verdsettes nasjonalt og internasjonalt, og dette gir oss energi, pågangsmot og økonomi til å satse videre, understreker Strømmen videre. Det nærmeste halvåret ønsker vi å ansette 30 høyt kvalifiserte medarbeidere med kompetanse på området ren og fornybar energi. 6 Volt

7 CONFERENCE & EXHIBITION 4th Annual Creating additional value from your smart meter infrastructure From the organisers of: Register before February 18th and SAVE up to 175 Euros Connect, interact and network with 250+ industry experts exploring the challenges beyond meter deployment Analyse the best business models for the deployment of hourly metering and future MDM, ICT, billing and CRM requirements while understanding what your customer really wants March 2011 Oslo, Norway Debate with 25+ high level industry speakers to determine your roadmap for a smart energy infrastructure Confirmed speakers include: NVE Norwegian Water Resources, Swedish Energy Inspectorate, DONG Energy, Vattenfall and Fortum Establish yourself as the leading solutions provider for the Nordic utility industry at the exclusive supplier pavilion Gold Sponsor: Silver Sponsors: Bronze Sponsors: Knowledge Partner: Organised by making energy visible Official Publications: 7

8 Etablerer nordisk drifts senter for smarte strømmålere Tieto har etablert et nordisk senter på Lillehammer for fjernavlesning og drift av smarte strømmålere. Etableringen innebærer at Tieto kan tilby både drift, utvikling og vedlikehold av systemer og infrastruktur som kreves for en komplett leveranse av AMS-tjenester. Senteret håndterer allerede i dag automatisk innsamling av måleverdier og andre målertjenester for av E.ONs el-målere i Skåne. Fjernavlesning av strømmålere er allerede innført i Sverige. I Finland pågår innføring og i Norge har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) annonsert reguleringer i løpet av første halvår 2011 og full utrulling innen Nav for AMS I dag får hver tredje strømkunde i Norden sin faktura via Tietos faktureringssystem. Med etableringen av vårt kontor på Lillehammer vil Tieto også være det ledende selskapet innen AMS storskaladrift i Norge. Tieto vil således innta en unik posisjon med hensyn til den AMSetablering norske nettselskaper står overfor i de nærmeste årene, sier Kolbjørn Haarr, Administrerende Direktør i Tieto Norway. Det er en stor fordel for kundene med god måleverdihåndtering. Derfor er det svært viktig for oss i E.ON at dette fungerer godt, sier Camilla Haker, avtaleansvarlig i E.ON Elnät. Driftssenteret er Tietos nordiske nav for AMS og skal i første omgang anvendes for tjenesteleveranser i Norge, Sverige og Finland. Den sentrale delen av tjenesten er automatisk innsamling av målerverdier, samt overvåkning og vedlikehold av infrastrukturen. Rammeavtale med Statoil Statoil Petroleum AS har tildelt Goodtech Project & Services AS en ramme avtale for Operations, maintenance, modifications and upgrades (OMMU) av Safety and Automation System (SAS). Avtalen kan brukes på alle Statoil sine installasjoner nasjonalt og internasjonalt, og har en varighet på 5 år med opsjon på 2x2 år. Dette vil gi oss gode muligheter for ekspansjon innenfor offshoreleveranser, sier Trygve Jetmundsen, direktør for Goodtech Projects & Services i Vest- Norge. Avtalen er en stor seier for oss og for det langsiktige arbeidet vi har lagt ned i forbedringsprosesser i tekniske konsepter, arbeidsprosesser og kvalitet. Goodtech Projects & Services AS leverer skreddersydde automatiseringsløsninger etter kundenes krav og behov. Avtalen som nå er inngått gir selskapet tilgang til et stort modifikasjonsmarked i Statoil som til nå har vært forbeholdt de store systemleverandørene. Ytterligere forsterket Goodtech blir en av flere tredjeparts leverandører som kan levere produkter og tjenester til flere forskjellige systemplattformer. Dette gir Statoil muligheten til å velge de beste leverandørene, delvis uavhengig av systemleverandørene, sier Jetmundsen. Goodtech Projects & Services AS har siden 2004 hatt rammekontrakt med Statoil innen industrielle IT-løsninger for understøttelse av integrerte operasjoner. Med denne avtalen i tillegg, vil samarbeidet bli ytterligere forsterket. 8 Volt

9 Søker om alternativ trasé i Granvin Statnett søker om en alternativ ledningstrasé i Granvin herad. Traséen inngår som en del av den planlagte kraftledningen i Hardanger mellom Sima kraftverk og Samnanger transformatorstasjon. Det nye alternativet går lengre unna Granvin sentrum enn det konsesjonsgitte alternativet. Statnett fikk i juli i fjor konsesjon på å bygge en kraftledning fra koblingsanlegget til Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon. I august ba regjeringen fire uavhengige utvalg om å utrede ulike sider ved en sjøkabelløsning, og de berørte kommunene ble invitert til å komme med nye innspill til å justere traséen for en luftledning. Den traséendringen Statnett nå søker konsesjon på, er et resultat av møte mellom Granvin kommune, NVE og Olje- og energidepartementet i november, opplyser prosjektleder i Statnett Steinar Bygdås. Dette alternativet innebærer en endring mellom Fuglavatnet og Granvinsfjorden, der ledningen trekkes sør for Fuglavatnet og lenger inn i Stokkseldalen. Med dette øker avstanden til Granvin sentrum og innsynet til ledningen reduseres noe, men traséen reduserer samtidig inngrepsfrie naturområder i større grad enn det konsesjonsgitte alternativet, sier Bygdås. Krevende og kostbart Statnett har også utredet mulighetene for omlegging av eksisterende 66 kv ledning gjennom Granvin sentrum og bruk av denne traséen til den nye 420 kv-ledningen, samt om denne traséen kan brukes til kabling av 420 kv-ledningen. Statnett har valgt ikke å søke på disse alternativene. Et kabelanlegg i dette terrenget vil være teknisk svært krevende og kostbart. En 420 kv luftledning gjennom Granvin sentrum vil være svært synlig for de som bor der, og den vil kunne gi høyere magnetfelt enn ønskelig. Annonsér i Volt 9

10 Vann og kraft gir håp i Afghanistan To landsbyer i Bamiyan-provinsen i Afghanistan får tilgang på elektrisk kraft og støtte til aktiviteter som gir inntektsgivende arbeid. Samarbeidet mellom Kirkens Nødhjelp og E-CO vil gå over tre år. E-CO har samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om bygging av mikrokraftverk i Afghanistan i flere år og har erfart at Kirkens Nødhjelps prosjekter blir gjennomført, sier Per-Arne Torbjørnsdal, direktør for informasjon og samfunnskontakt i E-CO. Et nytt prosjektsamarbeid starter i år i landsbyene Miyana Tikar og Miyana Qad i Bamiyanprovinsen. Målet for prosjektet er å utvikle de to landsbyene slik at beboerne får en bedre levestandard. I dag finnes det ingen servicetilbud i området og fattigdommen er stor. Det skal både bygges et nytt mikrokraftverk på 9 kw som vil forsyne ca. 200 husholdninger (1700 innbyggere) med elektrisitet, og gis økonomisk støtte til produksjon av varer som gjør at innbyggerne får inntektsgivende arbeid. Ved å bygge mikrokraftverket kan innbyggerne ta i bruk elektriske maskiner og dermed sette i gang større produksjoner av varer, som igjen kan selges på markedene. Disse prosjektene er spesielt rettet mot kvinner. E-COs totale økonomiske bidrag er på kroner fordelt over tre år. Blir gjennomført Kraftutbygging er viktig for utviklingen i et land med 30 millioner innbyggere. E-CO har samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om bygging av mikrokraftverk i Afghanistan i flere år og har erfart at Kirkens Nødhjelps prosjekter blir gjennomført. Det første mikrokraftverket som ble bygget med støtte fra E-CO var i Rishka i Her fikk 200 familier bedret sin livssituasjon. Strømmen blir benyttet til teppeproduksjon, meieridrift og bakeri. Bygging av mikrokraftverket i landsbyen Toopchi i 2007 sørget for at ytterligere 200 familier fikk strøm til husene sine. E-CO har også gitt økonomisk støtte til opplæringsprosjekter i helse, hygiene og inntekstbringende arbeid for 160 kvinner. Samråd med lokalbefolk ningen Når E-CO skal hjelpe er det naturlig å ta utgangspunkt i det vi kan best; vann og kraft. Slik benytter vi oss av mer enn 100 års erfaring for å hjelpe en hardt prøvet befolkning i Afghanistan, sier Per-Arne Torbjørnsdal, direktør for informasjon og samfunnskontakt i E-CO. Kirkens Nødhjelp setter stor pris på at det gode samarbeidet med E-CO videreføres. Bidragene fra E-CO har siden 2005 gjort en stor forskjell i lokalsamfunnene der tidligere prosjekter er blitt gjennomført. Tilgang til strøm betyr at familier sparer høye utgifter til parafin og får en bedre luftkvalitet innendørs. I tillegg gir dette prosjektet kunnskap og læring for de 80 kvinnene som er involvert. Prosjektet er utformet i konsultasjon med lokalbefolkningen selv, og vi er derfor sikre på at det bygger på reelle behov og ønsker, sier Liv Snesrud i Kirkens Nødhjelp, programkoordinator for Afghanistan. 10 Volt

11 Kraft i en enkelt dråpe Rehabilitering og levering av turn key kraftverk Goodtech er et Norsk børsnotert teknologiselskap med over 1400 ansatte i Norge og Sverige med en årlig omsetning på NOK 1,8 milliarder. Goodtech leverer totale elektriske løsninger for store og små kraftverk med basis i gode teoretiske kunnskaper og gjennomarbeidede praktiske løsninger. Goodtech har store ingeniør og montørressurser som setter oss istand til å gjennomføre store og små prosjekter. Selskapet er en uavhengig systemintegrator som har avtaler med ulike leverandører. Ingeniørtjenester kraftsystem Engineering og analyser Rehabilitering og levering av turn key transformatorstasjoner fra kv Risikovurdering av kraftsystem Elektriske systemer for onshore og offshore vind Elektriske systemer for olje og gass Reservekraftverk opp til 10 MVA Levering av elektriske systemer til industrianlegg Markedsdirektør Kraft Norge Yngve Aabø, yngve.aaboe@goodtech.no, m Prosjektingeniør Kristjan Freyr Johansson, k o@goodtec.no, m

12 Støtte til forskning på miljøvennlig energi Forskningsrådets RENERGI-program tildeler 208 millioner kroner til 40 prosjekter om miljøvennlig energi. Prosjektene som får støtte spenner fra utvikling av mer effektive vindmøller til sammenligninger av effekten ved solfangere med luft-vann varmepumper. Prosjektene spenner over en rekke former for miljøvennlig energi, og denne tildelingen sikrer en videre styrking av forskningsinnsats innenfor viktige felt som vindkraft, solenergi og vannkraft, sier Fridtjof Unander, avdelingsdirektør for energi og petroleum i Forskningsrådet. Forskningsmidlene skal brukes over en periode på to til fem år. I tillegg til støtten fra Forskningsrådet, bidrar søkerne selv med anslagsvis 200 millioner kroner inn i forskningsprosjektene. Vindkraft, tidevannskraft og solenergi Blant prosjektene som får støtte er det Fred.Olsen-eide Alfanor 7125 som skal utvikle lettere og mer effektive vindmøller. Selskapet utvikler nå en ny måte å overføre energien fra vindturbindbladene på med bruk av belter, og prosjektet vil kunne bidra til å redusere vekten i turbintårnet og øke produksjonseffektiviteten. Prosjektet får ni millioner kroner i støtte over en to års periode. Solfangere Aventa får fire millioner kroner over fire år som skal videreutvikle og demonstrere kostnadseffektive solfangere i plast. Her skal Mesterhus sammenligne kostnadseffektiviteten ved solfangere med luft-vann varmepumpe ved å bygge to hus ved siden av hverandre med ulike varmeløsninger. Offshore vind Selskapet Ingenium får støtte til å et fartøy for installering av vindkraftverk til havs. Prosjektet vil kunne bidra til å redusere installasjonstiden for offshore vind. Prosjektet får totalt seksmillioner kroner i støtte over en treårsperiode, hvorav tre millioner kommer fra MAROFF-programmet. OWC får 7,5 millioner kroner over to år for å utvikle sitt konsept for bølgekraft. NorSun får 12 millioner til et treårig prosjekt for bedre produksjon av solcellematerialer. Moderniserer Akkats vannkraftverk Vattenfall AB har tildelt Goodtech to elektrokontrakter i forbindelse med moderniseringen av Akkats vannkraftverk i Jokkmokk. Samlet ordreverdi er nærmere SEK 15 millioner. De to oppdragene omfatter blant annet nybygging av lokalkraftanlegg samt demontering og montering av 130 kvfordelingstavler og transformatorer i vannkraftstasjonen. Det gleder oss at Vattenfall har tiltro til oss. Vi har utført flere lignende prosjekter tidligere med godt samarbeid og resultat, blant annet modernisering av en 40 kv fordelingstavle ved Bonäset kraftstasjon, sier Mikael Östlund, enhetssjef i Piteå, Goodtech Project & Services AB. Vattenfall AB gjennomfører moderniseringen, som går ut på å bytte ut det gamle aggregatet med to mindre og mer effektive aggregat, for å øke kraftverkets effekt til en middelårsproduksjon på cirka 26 GWh. 12 Volt

13 Hear from over 250 Speakers Honourable Minister Elizabeth Dipuo Peters Minister Department of Energy South Africa Erica Johnson, Chief Officer: Customer Network Business Eskom, South Africa Yousuf Haffejee Manager: Single Buyer Office Eskom, South Africa Othman Ben Arfa CEO Société Tunisienne de L Electricité et du Gaz (Steg) Honourable Titus Mbathi Chairman Kenya Electricity Generating Company, Kenya Silas Simiyu CEO / MD Geothermal Development Company, Kenya Conference: 28 March - 1 April 2011 Exhibition: March 2011 Sandton Convention Centre, Johannesburg, South Africa Investment and development for operators, governments, investors and developers Join us at Africa s largest energy conference & exhibition and learn how to... Secure Africa s power capacity Attract investment into new power projects Frame regulation to encourage a more dynamic energy mix Form partnerships to best serve your business Develop more effective electricity networks Integrate new technology into the grid Become self-sustainable Sponsors: Thava Govender MD: Generation Eskom, South Africa Jasper Oduor Executive Secretary East Africa Power Pool Cyrille Arnould Head of GEEREF, European Investment Bank (EIB) Joseph Njoroge CEO & MD Kenya Power and Lighting Company (KPLC), Kenya Official country pavilions: Produced by: 2837 BOOK NOW! online evashnee.pillay@terrapinn.co.za phone +27 (0) fax +27 (0)

14 Voith Hydro Sarpsborg AS Satser på lokal kompetanse Voith Hydro Sarpsborg AS (VHSA) lykkes med å satse på lokal kompetanse og kvalitet fremfor kvantitet i sine prosjekter. Omsetningen er doblet i løpet av få år og arbeidsstokken styrkes med lærlinger og nye ansatte. Volt Magazine har besøkt Sarpsborg-bedriften, som er en komplett leverandør av rehabilitering og oppgradering av generatorer. På verkstedet kan de fleste deler av en generator oppgraderes eller repareres. VHSA er Norges eneste produsent av høyspente generatorviklinger. Både polviklinger og komplette statorviklinger for spenninger på opptil 13,5 kv kan produseres i verkstedet. For høyere spenninger brukes søsterselskaper i Voith konsernet. Tar inn lærlinger Vi tar inn lærlinger som får muligheten til å fortsette i bedriften som generatorviklere hvis de ønsker det, og har et godt samarbeide med skolene og fylkeskommunen. Vi tok inn to nye lærlinger i fjor høst og fortsetter med å markedsføre oss på skolene med sikte på å ta inn flere. Bedriften vokser stadig, vi er nærmere 40 ansatte nå og på jakt etter flere, blant annet mekanikere og maskiningeniører. Og vi vokser også når det gjelder omsetningen. Vi har klart det vi satte som målsetning for et par år siden, omsetningen er doblet siden den gang, sier markedssjef Pål Heine Torp. Ser lyst på fremtiden Det vi har gjort, og som vi synes er viktig, er å satse på lokal kompetanse. Ikke alle Bedriften vokser stadig, vi er nærmere 40 ansatte nå og på jakt etter flere, blant annet mekanikere og maskiningeniører, sier markedssjef Pål Heine Torp i Voith Hydro Sarpsborg. Foto: Tor Bergersen 14 Volt

15 har gått i den retningen, men vi har tro på at vi velger rett ved å tenke lokalt med å ta inn lærlinger her fra distriktet, for eksempel. Skal man drive servicevirksomhet slik som vi har gjort i mange år, er det en fordel å ha en bred lokal norsk kompetanse. Så vi kommer til å fortsette med det. Og alle har nok å gjøre, vi har ikke hatt noen nedturer siden 2004, som var et stille år. Ellers har det vært full fart. Men det er jo alltid en balansegang når du baserer deg på å ha kompetanse i egen bedrift. Du må tilpasse antall ansatte i forhold til størrelsen på markedet. Hvis du har en stor andel basert på innleid utenlandsk arbeidskraft, er du ikke fullt så sårbar. Men en slik løsning gir ikke noen kunnskapsvekst i Norge. Vi ønsker å bidra på vår måte til å bygge kompetanse her i landet, og får støtte av eierne våre til å satse videre i den retning. Vi har i dag en sunn bedrift, og ser lyst på fremtiden, konstaterer Torp. Satser på kvalitet Vi får gode tilbakemeldinger fra kundene våre på prosjekter. Kundene vet at de får det kvalitetsproduktet de forventer å få fra oss. Vi har ikke noe mål om å være billigst og levere flest mulig prosjekter, men prioriterer kvalitet på hver leveranse. Det er en filosofi Voith har hatt i alle år, det er ikke unikt for oss her i Sarpsborg, sier markedssjefen og tilføyer at det har vært nyttig å bli et heleid Voith-selskap. Det er lettere å tenke strategi, investeringer og legge planer når du er et heleid selskap. Vi har eiere som følger med og er veldig interessert i hva vi driver med. Divisjonen Voith Hydro driver jo ikke med noe annet enn vannkraft. Og Norge er et interessant marked, med stor installert base og mange prosjekter som skal realiseres i fremtiden. Samarbeid med VG Power Vi samarbeider med svenske VG Power AB (Västerås Generator) som er en del av Voith-systemet. Vi kjøper tjenester av hverandre enten det er ingeniørtimer, montørtimer eller testutstyr, pluss at vi samarbeider om prosjekter og tilbud. Vi har for eksempel gått sammen med VG Power om en komplett oppgradering av et pumpekraftverk for Herva kraftverk i Sogn og Fjordane. Generatoren er gammel og trenger utskifting. Voith Hydro har valgt en løsning der hele statorhuset byttes, oppdatert med dagens teknologi. Bruker lærlingene i prosjekter Det norske markedet er ikke så stort som man kanskje skulle tro. Ut fra installert base er det ikke så veldig mange prosjekter pr. år. Men vi har en jevn strøm av oppdrag. Blant de siste prosjektene er Hjartdøla kraftverk i Telemark, der vi har skiftet ut statorviklingene med nye roebelviklinger. Det har vært et fint prosjekt, der vi har fått anledning til å bruke lærlingene våre både i fabrikk og på anlegg. Parallelt har vi hatt et tilsvarende prosjekt på Solbergfoss med nye statorvinklinger, sier markedssjef Torp til slutt. Løsninger for El og berne fra verdens ledende produsenter. Kabelskap berskap koblingsbokser klemmer lynvern spesialverktøy for el-/telebransjen 19 rack løsninger opphengsfester berkabel Caspar Storms vei 17, 0664 Oslo, tlf

16 Blue Cranes of Espoo. Fingrid, foto: Esa Kurkikangas. 16 Volt

17 Industridesigner Eva Widenoja Må ha klar strategi for mastedesign Når kraftselskapene planlegger å bygge nye luftledninger, bør de ha en klar designstrategi på et tidlig tidspunkt i prosessen. Spesielt i områder der ledninger og master kommer tett inn på mennesker og bebyggelse, bør det foretas en designanalyse helt i starten av konsesjonsprosessen, slik at man får tid nok til å realisere landskapstilpasset mastedesign i prosjektet, sier Eva Widenoja. Det er naturlig at designstrategi kommer inn tidlig i prosessen, slik tilfelle er ved annen form for produktutvikling, sier Eva Widenoja, foto Tor Bergersen. Den dyktige industridesigneren er entusiastisk til stede i samtale med Volt Magazine og setter ord på et brennende ønske om å kunne gjøre sitt for at det tas nødvendige estetiske hensyn ved valg av nye kraftledningsmaster her i landet. Hun har gjort mye allerede. Widenoja Design AS har de siste årene blant annet laget en NVE-rapport om metodisk tilnærming til landskapstilpasset mastedesign på oppdrag fra NVE, Statnett og BKK. Widenoja Design har bidratt med designanalyse og konseptutvikling av to ledningssegmenter i Masfjorden kommune, ett segment i Eikemodalen og ett i Haugsværdalen, som en del av konsekvensutredningen for ledningen Modalen-Mongstad 420kV, i regi av BKK. Industridesigneren har dessuten gitt flere innspill til Statnett, med forslag til nye masteløsninger. Forslag til standardmaster Vi har jobbet med landskapstilpassede master og kommet med utkast i den forbindelse. Men vi har også kommet med forslag til nye standardmaster. De bygger på eksisterende modeller, men er enklere og renere i formen, forklarer industridesigneren. Nå tar hun sikte på å gå enda mer aktivt til verks for å forsøke å påvirke beslutningstakere på høyt plan til å ta nødvendige grep for å få designstrategi inn som en naturlig del av prosessen i nye prosjekter. En strategi hun gjerne vil bidra med å utforme. Et riktig initiativ Jeg føler at dette er et riktig initiativ å ta nå, i en tid da folk flest er veldig opptatt av hvordan det ser ut rundt seg, både hjemme og i det offentlige rom. Målet er å bidra til at folk skal synes det er pent i landskapet de føler de tilhører, og det blir et veldig synlig tiltak når det bygges master som ser bedre ut. Tankegangen må være at det er naturlig at en del av utgiftene til en ny kraftledning går til å forskjønne den. Det er naturlig at designstrategi kommer inn tidlig i prosessen, slik tilfelle er ved annen form for produktutvikling, sier Eva Widenoja. Respekt for ingeniørene Jeg har stor respekt for at ingeniørene er mest opptatt av å få strømmen opp og frem på en riktig måte. At de tenker forsyningssikkerhet. Det sitter i ryggmargen på dem, og jeg er imponert over hvor flinke de er til å dimensjonere optimalt i forhold til økonomi, teknikk og sikkerhet. Da man elektrifiserte landet, så aksepterte man jo store master. Det var noe folket ville ha, det var en nødvendighet. Nå opplever vi noe av det samme med mobilmastene. De dukker opp over alt, nye master på de fineste toppene over hele landet. Men ingen lager noe bråk på grunn av det, for vi vil ha den infrastrukturen, vi vil ha god dekning på mobiltelefonene. Det er veldig sammenliknbart. Tid til å ergre oss Men nå når strømforbindelsen er blitt en selvfølgelighet og alt fungerer fint teknisk, har vi tid til å ergre oss over at alt ikke ser så fint ut, sier hun og legger til at debatter som den om monstermaster i Hardanger har aktualisert et slikt engasjement. Jeg fulgte jo med på den debatten, men er mer opptatt av å gjøre noe med mastene der de kommer i tett berøring med folk. I Hardanger vil de ikke komme så nært innpå bebyggelse. En løsning ved å legge sjøkabel i stedet, synes jeg ikke er noe godt alternativ, for der får man digre ilandføringsanlegg og stygge inngrep der mange oppholder seg daglig. Det å legge kabel i Norge innebærer ofte at man må sprenge i fjell, og hvis 17

18 Limtre, innvendig forsterket i bunnen, Jyväskylä 2001, produsent er Kuningaspalkki Oy, 110 kv, foto: Risto Jutila. Nummela i Vihti, står tett ved et kjøpesenter i et flatt, åpent landskap, lyssatt, landemerke, foto: Juhani Eskelinen. vi tenker miljømessig, så dreier det seg om er ganske grove miljøinngrep. Det synes jeg ikke kom godt nok frem i debatten, sier industridesigneren. Skremmende troll! Forslaget fra det amerikanske arkitektkontoret Choi + Shine om å lage store master i form av mennesker som holder kraftledningene med hendene, og dermed skape en turistattraksjon av den omstridte kraftledningen i Hardanger, synes hun er å strekke ny mastedesign vel langt. Jeg synes de ser skremmende ut, du kan få et inntrykk av at det kommer digre troll trampende mot deg! De har jo foreslått menneskemastene på Island også. De passer kanskje bedre der, men jeg synes egentlig dette er en løsning som vil dominere landskapet for mye - over lange strekninger. Nordisk fokus på design Apropos Island. Jeg var på en stor kraftkonferanse på Island sist høst, der de største kraftselskapene i Norden var representert. Som det vises til i NVE-rapporten om landskapstilpasset mastedesign, skjer det også en utvikling på dette området i de andre nordiske landene. I Danmark er intensjonen å kable alle de nye ledningene med spenninger under 132 kv. Ledninger over dette spenningsnivået bygges fortrinnsvis som luftledninger, og utvikling av nye standard mastetyper er igangsatt. I Finland har Fingrid realisert en rekke Landscape Towers, hovedsakelig designet av industridesigneren Antti Nurmesniemi, med mål om å profilere Fingrid og Finland på en positiv måte. Både Sverige og Island har gjennomført designkonkurranser for å få frem alternative masteløsninger. De samme utfordringene På Island holdt jeg et foredrag om mitt arbeide med Eikemomasten spesielt og landskapstilpasset mastedesign generelt. Det var veldig artig, for det viste seg at vi har de samme utfordringene i alle de nordiske landene. Det skal bygges mye, og det er mange protester fordi folk ønsker bedre løsninger. Og så er det litt forskjell på hvordan man håndterer det her og der. Det virker som om Finland har kommet lengst på dette området, og jeg er litt stolt av det som halvt finsk(!). Da jeg startet foredraget, fortalte jeg at jeg hadde vært i Helsingfors sist sommer og leid meg inn på et hotell jeg åpnet vinduet og så rett ut på de fine høye smale blå kraftmastene utenfor. De så overraskende bra ut. Det var et flott syn! Presidenten har den samme utsikten fra sin bolig. Finnene har laget punktvis nye mastealternativer rundt omkring i landet. På konferansen ga Fingrid uttrykk for at man er veldig opptatt av å tilpasse standardmaster bedre til ulike typer landskap. Men våre naboland har enklere omstendigheter å forholde seg til, blant annet fordi landskapene er mer homogene enn i Norge, konstaterer Widenoja. Demper kantete uttrykk Dagens standardmaster i Norge er optimalisert så godt at det ikke kan gjøres store forandringer. Men gittermastene med stålkonstruksjoner i alle retninger irriterer øyet, og vi har blant annet foreslått løsninger basert på sirkulære rør som demper det kantete uttrykket og ser mer modulert ut i rommet. Jeg har møtt mye velvilje og entusiasme både i samarbeid med Statnett, NVE og BKK. Mange er innstilt på å 18 Volt

19 Dobbel 110 kv, Antti Nurmesniemis siste master, kalt Anttis footsteps, fra I Helsinki, viken heter Meilahti, presidentboligen har utsiktkt til disse mastene, foto: foto: Eva Widenoja. følge henstillinger om avbøtende tiltak, men utfordringen er at det er et tradisjonelt regime mellom NVE og kraftselskapene, der du i praksis ikke får pålegg om å vurdere design og alternative mastetyper før du er så godt som ferdig med konsesjonsprosessen, sier Eva Widenoja. Berømmer BKK Hun berømmer BKK for initiativet med å tenke design tidlig i konsekvensutredningen for Modalen-Mongstad. Vi ble invitert tidlig inn på befaring sammen med utrederne. Det var kjempeinteressant å diskutere løsninger for de forskjellige områdene. Vi laget skisser og plukket ut områder der ledningene virkelig berører folk i hverdagen, der vi så at ny design ville utgjøre en stor forskjell i forhold til mer tradisjonelle løsninger. Jeg jobbet med metodikk i forhold til hvordan dette ville bli oppfattet i landskapet. Eikemodalen er et småskalert område som er ganske nær sjøen med nakne koller og mye himmel. Jeg ble inspirert av små furutrær og kom frem til en litt buet mørk og matt 420kV mast i impregnert limtre med lys grå travers og grå, matte komposittisolatorer, forteller hun. Utdrag fra designanalysen Noen utdrag fra innledningen til designanalysen Widenoja Design har laget for det prosjektet, kan belyse nærmere hva den engasjerte industridesigneren mener er viktig og riktig i fremtidig utvikling av landskapstilpasset mastedesign: Kraftledninger har frem til nå vært bygget med hovedfokus på økonomisk og teknisk optimalisering, men opinionen har svingt, man ser ikke lenger kraften utelukkende som bærer av fremskritt og velstand, men også som et upopulært og uskjønt naturinngrep som mange vil være foruten. Selv om kabling som alternativ medfører store miljømessige og økonomiske konsekvenser, kommer slike krav gjerne med en forestilling om at det som er ute av syne også er ute av sinn. Vi i Widenoja Design AS (WD), mener det er mulig å bygge kraftlinjer som viser at netteier vektlegger mer enn teknikk og økonomi, at estetikk og lokal opinion også blir tillagt vekt. Prosjektene vi har utført på oppdrag fra BKK Nett AS demonstrerer noe av dette rommet, master og transformatorstasjoner er bedre tilpasset omgivelsene enn det som har vært historisk praksis gjennom flere tiår. Avbøtende tiltak I Ot.prp 62 ( ), uttrykker OED at design alltid bør vurderes som avbøtende tiltak på høyeste spenningsnivå. Gjennom dette gis dermed nettselskapene rom for å utvikle gode estetiske løsninger for de som berøres av en kraftutbygging. BKK har plassert seg helt i front i norsk kraftbransje som pådrivere for å implementere design og avbøtende tiltak. Med sitt engasjement og deltagelse i å utvikle teoretisk grunnlag for landskapstilpassede master, Landskapstilpasset mastedesign i regi av NVE, og spesielt gjennom herværende prosjekt, viser BKK en satsning som er tilpasset dagens samfunn, med de kravene vi stiller til utforming av våre omgivelser. Når det internasjonalt er gjort noe rundt design og tilpasning av kraftledninger og anlegg, 19

20 er det nesten utelukkende i urban setting, i prosjektene for BKK har vi i hovedsak arbeidet med rurale omgivelser, og med det også brutt nytt terreng. Vi håper at vi får realisere disse tiltakene og er spente på bransjens reaksjoner, også internasjonalt. 3D modell, render og fotomontasje, Widenoja design. Eikemomasta foto fra Eikemodalen. Designkonsept med ut Læringseffekt Ved at BKK har trukket oss som industridesignere inn tidlig samtidig med de øvrige fagutrederne, er det også mulig å gjennomføre tiltakene uten å forsinke totalprosjektet. Selv om tiltakene vi foreslår ikke er spesielt krevende ingeniør- og anleggsmessig, vil en påfølgende utviklingsprosess ta noe lenger tid å gjennomføre enn produkter etter kjent mal. Dette prosjektet gir utfordringer og læringseffekt som vi mener vil komme BKK til gode i kommende prosjekter. Forslagene våre vil kunne tillempes for bruk på andre steder i BKK sitt område, også på andre spenningsnivåer. Vi håper og tror at de vil bidra til å minske konflikt rundt utbyggings- og ombyggingsprosjekt, og at de vil bidra til å befeste BKK som et fremtidsrettet selskap som tar samfunnsansvar. Jeg skrev designanalysen sammen med produktutvikler Christian Aastorp som har vært en uvurderlig samarbeidspartner for meg i Widenoja Design de siste årene, sier industridesigneren og tilføyer at erfaringene med Modalen- Mongstad prosjektet ikke bare vil komme BKK til gode, men hele bransjen! Tilpasse til omgivelser Eva Widenoja har jobbet med design i en årrekke og forteller hvordan hun har opplevd utviklingen i Norge: I 1990 gikk det en bølge over landet at man skulle tilpasse bygninger til terreng og omgivelser. Det var hot blant arkitekter og landskapsarkitekter. Som industridesigner tenkte jeg at hvorfor er det ingen som snakker om dette når det gjelder produkter? Det virket som man tok for gitt at Godt kjent portalmast, foto: Tor Bergersen 20 Volt