Medlemsblad nr 3 26.mars 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad nr 3 26.mars 2014"

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 3 26.mars 2014 Våronna 2014 Innhold: Lederen har ordet s 2-3 Kalking av eng og beite s 16 Økonomisk mekanisering s 4 Kalkleverandører s 17 Husdyrgjødsel s 6 Nytt om plantevernmidler s 18 Fornying av eng og beite s 8 Juletreproduksjon s 19 Nytt om frø og frøblandinger s 10 Funksjonstest s 20 Frø og gjødsling til hestefôr s 11 Årsmøte og ny styreleder s Mineralgjødsel s 12 Møter og kurs s Påskequiz s 13 Ansatte s 27 Pelletert gjødsel s 15 Møteliste s 28 1

2 Daglig leder har ordet Nå er våronna i gang eller rett rundt hjørnet langs kysten på Agder. Gjødseleimen spreier seg på Lista, og dei første tidlegpotetane blei sett i Reddal den 18. mars. Våren er ei god tid og med utsikter til sol siste veka i mars, kan mykje vere gjort før påske. Daglig leder: Inger Slågedal I Landbruksrådgjevinga er det innspurt for å bli ferdige med dei meir enn 500 gjødslingsplanane me lagar, og planlegging av feltsesongen er i gang. Me hadde nettopp årsmøte og la fram ein omfattande arbeidsplan med mange prosjekt, feltforsøk og oppdrag innan dei fleste produksjonar. Mange skal bygge ut eller legge om til ein ny produksjon, og dei siste åra har oppdrag innan økonomi, mekanikk og byggteknikk auka kraftig. Me hadde ved årsskiftet 1045 medlemmar, og mange ønsker hjelp og oppfølging av produksjonen sin. Me jobbar i team, spesielt innan grovfôr der me har 867 medlemmar. Det tydar at det er fleire rådgivarar på grovfôr som har basiskunnskap innan fagfeltet, samtidig som nokon har spesialkunnskap innan grovfôrøkonomi og mekanisering. Slik utfyllar rådgivarane kvarandre både aust og vest i regionen. Det same gjeld, om enn i mindre skala, for dei andre produksjonane som korn, potet, grønsaker, frukt og bær. Så bruk oss og spør heller ein gong for mykje enn ein gong for lite. Styret 2014 Foto: NLR Agder. Det nye styret, fra venstre: Lars Johan Midstue, Per Try (ny), Astrid Gissinger (ansattes representant), Odd Harald Reve (ny leder), Liv Vasland, Judith Kvelland Rogstad (nestleder), Jan Frode Studsrød og Ole Helle (1. vara, ny). 2

3 Ein klump jord i våronna Jorda er grunnlaget for alt liv og det er viktig å ta omsyn til nå i våronna. I vinter har me hatt fokus på jordkvalitet og redusert jordpakking gjennom fire møte i begge Agderfylka. Det har vore stor interesse for dette temaet blant produsentane, og på årsmøtet blei det også tatt opp. Tidlegere landbruksdirektør i Aust-Agder, Leif Løhaugen, var invitert til årsmøtet for å snakke om landbruket på Agder før og nå. Han hadde mykje interessant å fortelle om utviklinga av landbruket frå teljinga i 1949 då det var 9000 gardsbruk og mjølkekyr i Aust-Agder, men berre sju bruk over 200 dekar. I dag er det 1772 bruk med produksjonstilskot i begge Agderfylka, og mange av driftseiningane er over 200 dekar, men berre 34 % av gardbrukarane har meir enn eitt årsverk i jordbruket. Og fortsett er bruka små og basert på 57 % leigejord med ein gjennomsnittleg skiftestørrelse på rundt 15 dekar. Det fører til mykje transport av husdyrgjødsel og hausta avlingar. Løhaugen trakk fram verdiskapinga i jordbruket på Agder, og synte at mjølkeproduksjonen er på heile 46 %, med potet og grønsaker på andre plass og sauehaldet på tredje plass. Han trakk fram dei store fortrinna me har her sør for dyrking av frukt og bær, tidlegproduksjon av potet og grønsaker, og ikkje minst den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen. Han la stor vekt på dette med å ta vare på dyrkamarka både mot nedbygging og opprettehalde ein god jordkvalitet. Løhaugen siterte president Roosvelt frå 1937: «The nations that destroy its soil, destroys itself», og han leste opp Harald Sverdrup sitt kjente dikt om jord. En klump jord En klump jord er en helligdom På like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept Og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo Harald Sverdrup ( ) Foto: Anders Engelskjønn. 3

4 Økonomisk mekanisering og tilpasning i grovfôr Lokale rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving og Tine kan nå tilby rådgiving med nytt totalkalkyleverktøy for økonomi og tilpasninger i grovfôrproduksjonen. Her presenteres kort muligheter med programmet - samt eksempler på viktige sammenhenger og lønnsomme tilpasninger. Muligheter Det nye kalkyleprogrammet tar med alle variable kostnader, maskinkostnader og arbeidskostnader. Både med dyrking, høsting, innlagring, uttak fra lager og utfôring i fjøset. Programmet er fleksibelt og gir mulighet til å legge inn dagens situasjon samt å vurdere andre aktuelle alternativ og endringer opp mot hverandre. Alle inngangsdata kobles og gir mulighet for samtidig optimalisering av både agronomi, teknikk og økonomi. Ved å endre på en eller flere faktorer, får vi raskt svar på de økonomiske utslag for enkeltelementer og totalt for gården. Programmet kan gi svar på økonomiske effekter av ulike tilpasninger av driftsopplegg, eie/sameie/leie, ulik fortørking, vurdering av lønnsomhet ved ulike transportavstander og hvor langt det lønner seg å leie jord eller dyrke fôr sammenlignet med å kjøpe inn fôret. Ved beregning på den enkelte gård, kan vi da finne billigste, beste og mest lønnsomme tilpasning og mekaniseringsopplegg. Eksempler på viktige momenter og sammenhenger i grovfôrproduksjonen God engdrift og korte engomløp sikrer god avling og billig kvalitetsfôr. Bruk av kløver gir mulighet for redusert gjødsling og redusert grovfôrkostnad. Redusert driftsintensitet og lavere avling på et større areal gir økte totale fôrkostnader selv om vi har tatt med fordelen av økt arealtilskudd. Å investere riktig og utnytte grasutstyret godt gir mulighet for store kostnadsreduksjoner. Mindre bruk har normalt best lønnsomhet dersom man leier til mye av jobben, eventuelt at man har brukte maskiner i sameie med annen bruker. For eksempel er det på gårder under daa billigere å leie til rundballing fremfor å ha 50 % eierandel i presse til kr. På gårder under daa er det billigere å leie til rundballing fremfor å ha 100 % egeneid rundballepresse til kr der pressa bare brukes på egen gård. God utnyttelse av utstyret og billigere maskinkostnader kan oppnås med enten bruk på større areal på egen gård, drive med utleiekjøring eller sameie med annen gård. Særlig er det smart med sameie mellom bønder som har litt avstand i høyde over havet så møkkjøring, dyrkingsmaksiner eller slåtten sjelden kolliderer. Ha en minst mulig sårbar maskinlinje. Mange kompliserte komponenter kan fort gå galt og da stopper alt opp. Kapasiteten blir ikke bedre enn det svakeste ledd. Husdyrgjødsel og fôrtransport: Husdyrgjødsel er det vanskeligste vi har i grovfôrproduksjonen siden vi ofte har svært kort tidsvindu med optimale spredeforhold. Dette berøres i egen artikkel i bladet. Husdyrgjødseltransporten ut koster mer per FEm per km enn fôrtransporten hjem. Det betyr at jord langt vekk drives mest økonomisk uten husdyrgjødsel (bare med innkjøpt mineralgjødsel) og god fortørking med rundballemetoden. 4

5 Mange kjøper for stort og for dyrt grashøsteutstyr. Kapasitetsbehov er ofte overvurdert. Lagelighetskostnaden - altså kostnaden ved å utsette slåtten på grunn av nedgang i fôrkvalitet er stor bare i varmt vær i 1. slått. Derimot kan du fort dra på deg store årlige netto ekstrakostnader ved å investere i stort, tungt, dyrt utstyr for å oppnå noe høyere kapasitet. Vurder heller noe billigere utstyr, hold lange dager og/eller lei inn en person ekstra noen timer for å få unna arbeidet til rett tid. Ett unntak fra dette er kombinasjonen store areal og direktehøsting med slaghøster (se neste punkt). Det er normalt lønnsomt å utnytte eksisterende silolagre. Slaghøster med direktehøstet gras kommer meget dårlig ut arbeidsmessig og konkurrerer økonomisk bare på mindre bruk med kort transport. Slåmaskin og fortørking av graset og innkjøring med lessevogn med rotorkutter eller finsnitter + avlesservogner krever flere folk, men konkurrerer bra økonomisk og arbeidsmessig opptil ca. 6-7 km transport (en veg) dersom du nå har brukbare tårnsiloer eller plansilo. Investering i nye siloanlegg kommer ofte likt eller litt dyrere ut enn rundballemetoden selv ned mot 2-3 km transport. Rundballemetoden er ikke alltid billig, men har minst transportkostnad og transporten kan tas utenom onneperiodene. Rundballer blir derfor mer og mer konkurransedyktig arbeidsmessig og økonomisk ettersom transportavstanden øker. Hjemtransporten av fôr i rundballer koster oftest 0,03 0,05 kr/fem/ekstra km. Jorder med avstand 6 7 km fra gården er billigst å berge som rundballer selv om en må leie inn til rundballing. Merk at jo lenger unna jordene ligger, jo viktigere er god fortørking før pressing. Det sikrer mest mulig tørrstoff og fôrinnhold i hver ball og minimale transportkostnader. Viktige sammenhenger og tips for slåtten: Merk deg at kombinasjonen lav stubbing, strengelagt gras, kort fortørking og ikke bruk av ensileringsmiddel gir det dyreste og dårligste fôret. Du får lite fôr i hver balle og fare for feilgjæring. Stubb høyt nok (8-10 cm). Høy nok stubbing gir lite avlingstap, rask gjenvekst og sikrer god fôrkonservering fordi graset er fritt for husdyrgjødsel og jord ved raking og innhøsting. Ved slåing bør det brukes slåmaskin med stengelbehandler/stengelknekker. Særlig viktig er stengelbehandler ved fortørking i streng og ved god fortørking ved bredspredning. Breispredning, god fortørking og sammenraking kan lønne seg på god, jevn jord fremfor å fortørke i streng. Breispredning gir raskere tørking og sikrer god fôrkonservering. Kostnaden for ekstra prosess med sammenraking dekkes inn ved raskere pressing og minst 3,5 % - enheter høyere tørrstoffinnhold i graset som fører til mer fôr inn i hver ball og færre baller som igjen gir mindre hjemtransportkostnader. Slaghøster med multikutter kan brukes opptil ca. 25 % tørrstoff, lessevogner med rotorkutter opptil maksimalt 30 % tørrstoff og finsnitter/avlesservogner samt rundballemetoden opptil % tørrstoff. Ensileringsmiddel er normalt lønnsomt opptil ca % tørrstoff i graset. Over % tørrstoff er luft og mugg problematisk og da bør en øke fra 8 til 12 lag plast. Ved innlegging i plansilo er det svært viktig å bruke finsnitter eller lessevogn med rotorkutter, bruke ensileringsmiddel, ha maksimalt 30 % tørrstoff, legge inn tynne grassjikt på maksimalt 10 cm gras og pakke raskt med tungt utstyr for å få ut luft. For mye fortørking og/eller for dårlig snitting gir dårlig pakking i siloen og fare for feilgjæring i silomassen samt stor fare for varmgang og fôrsvinn ved åpning og uttak av siloen. 5

6 Husdyrgjødsel billig og bra Best totaløkonomi oppnås med billig, rasjonell handtering kombinert med opplegg som sikrer bra gjødsel-effekt og maksimal besparelse på innkjøpt mineralgjødsel. Grunnlaget for økonomianbefalinger er gjort i programmet «MEKØK husdyrgjødsel» Næringsstoff og husdyrgjødselverdi Fosfor og kalium er de dyreste næringsstoffene å kjøpe inn i mineralgjødsel. Innkjøp av svovel og nitrogen er forholdsvis billig. Mest optimalt og størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnås derfor når en sprer ut husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller kulturens fosfor- og kaliumbehov. Med større mengde enn dette, vil merverdien av den ekstra gjødsla være liten sammenlignet med om gjødsla i stedet kunne rukket over flere daa på andre jorder. For å vite hva som er rett mengde, må du vite sånn cirka hva gjødsla di inneholder og det kan gjøres ved å ta ut representativ analyse eller i det minste ta en tørrstoffmåling av opprørt gjødsel. 3 tonn storfegjødsel med ca. 7 % tørrstoff/daa på eng om våren og 2 tonn/daa etter 1. og 2.slåtten vil i de fleste tilfeller gi nok fosfor og kalium. Da trenger du å supplere med nitrogen og svovel. Billigste tilleggsgjødsling som gir optimal næringsdekning, god grasavling og graskvalitet vil i de fleste tilfeller være kalkammonsalpeter med svovel (Opti NS ). Til grasgjenlegg om våren vil det være optimalt med ca. 4,5 tonn slik husdyrgjødsel/daa. Grisegjødsel inneholder mindre kalium og her må en påregne tilleggsgjødsling med Fullgjødsel eller Opti NK m/se. Størst næringsbehov og størst potensiale til sparte mineralgjødselkostnader er ved utspredning om våren på eng og i åker da hvert tonn husdyrgjødsel kan gi kr i sparte mineralgjødselutgifter. Utover året synker besparingsverdien stadig sterkere til kr/tonn ved bruk etter 1.slått, kr/tonn etter 2.slått og nærmere null på høsten. Det er derfor god økonomi å spre mest mulig av gjødsla tidlig i vekstsesongen. Tidlig spredning på eng Hvis husdyrgjødsel brukes på eng, er det best å spre på våren så snart det er greie kjøreforhold og begynnende grønking av graset. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga. Det er alltid best N- utnyttelse med litt regn i lufta, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater av fanespredning også i varmere, tørt oppholdsvær. Det lille ekstra nitrogenet du må supplere med koster mindre enn vekstreduksjon ved seinere spredetidspunkt og også mindre enn gjødselverdireduksjonen du får ved eventuelt å måtte spre ut gjødsla senere på året. Lokale forsøk i 2012 viste god avling og god gras- og gjæringskvalitet ved tidlig spredning, men avlingsnedgang på ca. 50 Fem/daa og større fare for feilgjæring i fôret om en utsatte husdyrgjødselspredninga til graset var ca. 15 cm langt. Ved spredning på langt gras er det best og mest aktuelt med nedlegger, siden sen spredning både med stripespreder og fanespreder ga større fare for smørsyregjæring og smørsyresporer. Etter slåtten er det også viktig med tidlig spredning best er spredning på mest mulig nyslått stubb. Rask nedmolding i åker Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen 2 timer etter spredning være god økonomi. Rask nedmolding vil gi ca. 0,5 kg bedre N-virkning/tonn sammenlignet med nedmolding etter 12 timer og derved ca kr/daa i bedre gjødseleffekt ved bruk av 4,5 tonn/daa i gjenlegg. I tillegg kommer miljøtilskudd på opptil 70 kr/daa for rask nedmolding. Forsøk har vist at nedpløying eller nedharving gir like mye næringsopptak og årsavling av grovfôrvekster i spredeåret, men ved nedpløying kommer gjødselvirkninga senere på året. Ved nedpløying av gjødsla bør en gi en større andel av mineralgjødsla tidlig på året. 6

7 Spredeutstyr Bruk av stripespreder og nedlegger gir % bedre N-utnyttelse enn fanespreder og bruk av slikt utstyr gir fra 2013 også ekstra miljøtilskudd på opptil 70 kr/daa/år. Med slikt nytt utstyr øker selve husdyrgjødselhandteringskostnadene med % før fordeler blir tatt hensyn til. På en konvensjonell gård vil vi med dagens tilskuddsordning og gjødselpriser komme ganske likt ut avlingsmessig og totaløkonomisk både med stripespreder, nedlegger og fanespreder. Stripespreder og nedlegger har større utstyrs- og handteringskostand, men tilskudd og mere spart mineralgjødsel reduserer kostnadene. Fanespreder har mindre utstyrs- og handteringskostnad men større utgifter til mere innkjøpt NS-gjødsel på grunn av dårligere N-effekt. På en økologisk gård der det bare brukes egen husdyrgjødsel, vil nedlegger gi best N-effekt, store meravlinger og anses lønnsomt dersom utstyret kan brukes på minst daa. Vanninnblanding samt slangespredere Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mer flytende gjødsel og noe bedre N-virkning, men også mye større gjødselvolum som skal ut. Endring fra 7 til 5 % tørrstoff vil gi 40 % større gjødselmengde og tilsvarende fortynning av fosfor og kalium. For å tilfredsstille fosfor- og kaliumbehovet, må dermed utspredde mengder/daa øke tilsvarende. Ved utkjøring med tankvogner vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn økninga i gjødselverdi. Kostnadsøkningen blir større jo lenger kjøring du har. Ved vogner bør en normalt bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. Ved slangespredersystemet er det annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor og hvis vanninnblandingen kan gjøres i/nært feltet uten mellomtransport så er det lønnsomt med 50/50 vann/husdyrgjødsel. Slangespreder og god vanninnblanding kommer også inn under den nye tilskuddsordningen med tilskudd opptil 40 kr/daa. Slangespredere er meget aktuelle der en har mye av jordene godt arrondert nær gården eller mye jorder nær/ rundt et mellomlager. Slangespreder er også meget aktuelt å vurdere der en har bæresvak jord, siden en kan klare å komme tidligere ut å spre siden en kan kjøre med lett traktor med slepeslange bak. For eksempel så kan to bønder eie slangespredersystemet sammen og bruke det på de største sammenhengende jordene samt på bæresvake arealer og så kan de bruke små vogner på mindre og dårligere arrondert areal. Transport koster Selve husdyrgjødseltransporten koster 7-12 kr/tonn husdyrgjødsel/km, minst for store vogner og mest for små. På en konvensjonelt drevet gård er det vanligvis lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel opptil 1 km én veg (regnet én veg fra lager til jorde) pr m 3 tankvolum på vogna om våren og ca. 0,5 0,6 km (én veg) fra lager til jorde pr m 3 tankvolum på vogna senere på året. Det betyr at med en 8m 3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8 km én veg om våren og opptil 4 5 km én veg senere på året. Ligger jordene lenger unna, er det mer økonomisk å bruke bare innkjøpt mineralgjødsel. Har du mellomlager med rasjonell billig mellomtransport på vinteren, kan du kjøre lenger og på en økologisk drevet gård kan en kjøre lenger med lønnsomhet. Har du lang transport, må du passe på og vurdere følgende for å få best totaløkonomi i husdyrgjødselhandteringa: Ha gjødsellager hjemme som kjeller eller tak/duk på kummen så du sikrer at du kjører konsentrert gjødsel med lite vanninnblanding fra gård til jorde eller mellomlager, helst ha mellomlager nær jordene langt unna slik at du ikke kjører bort mye tid til transport og heller sikrer mest mulig gjødsel ut på de få dager som har optimale spredeforhold og på jorder langt vekke bør du prioritere å bruke husdyrgjødsel bare på våren på jorder med fosfor- og kaliumbehov for å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel. Tilskudd til miljøvennlig husdyrgjødsel-spredning kom i 2013 Reglene er at det kan gis tilskudd på maksimalt kr/bruk/år, all husdyrgjødsel på foretaket må spres innen 1. september, arealene skal høstes/ beites etter spredning samme år og all spredning på omsøkt areal må skje med miljøvennlig metode. Søkes i RMP-ordningen. Tilskuddsramme er kr/år i hvert av Agderfylkene. Dette skal fordeles på søknader som kommer inn og satsene kan derfor bli redusert. Maksimale satser i kr/år: Nedlegging/stripespredning eller nedfelling i voksende kultur og åpen åker: Spredning med rask nedmolding innen 2 timer: Ekstratilskudd v/bruk av tilførselslanger og vanntilsetning: 70,-/daa 70,-/daa 40,-/daa 7

8 Fornying av eng og beite Gode grovfôravlinger av god kvalitet danner grunnlaget for drifta på bruk med grovforbasert produksjon av melk og-/eller kjøtt. Gammel eng med lite kulturplanter gir lavere avling av dårligere kvalitet. Ved fornying av eng og beite er valg av riktig frøblanding viktig, men andre faktorer kan bety minst like mye for et vellykket resultat. Drenering God grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en hovedforutsetning for et vellykka gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming og opptørking av jorda og ikke fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene. Tidspunkt for gjenlegget Vårgjenlegg gir den beste etableringa av et nytt gjenlegg. Det er en fordel og få grasfrø og eventuelt dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til jorda er smuldringstørr. Gjødsling En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Jordarbeiding Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter god slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok, unødvendig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Kalking Kalking gjennomføres der det er nødvendig, og hovedsakelig ved fornying av enga. Husk å kalke beitene, du kan aldri gjødsle deg ut av et kalkingsproblem. ph bør ligge rundt 6,0 i eng og beite. Sådybde og såmengde Grasfrø bør såes i 0,5-1 cm dybde. Minste sådybde for smått frø som for eksempel timotei og engrapp. Se på frøpakningen eller i faktadelen grovfôr i Forsøksmelding 2013 for riktig såmengde. Følg høyeste anbefalte mengde ved breisåing og ved vanskelige forhold, lavest mengde ved radsåing og jamt såbed. Ta deg gjerne tid til å så i kryss, da får du det tetteste og jamneste resultatet. 8

9 Direktesåing For å redusere fornyingskostnadene har direktesåing uten pløying eller uten annen jordarbeiding fått økt utbredelse i det siste. Tradisjonell fornying med plog gir nok fortsatt det beste og sikreste resultatet. Direktesåing er ikke aktuelt der det er behov for å slette overflata. NLR Agder jobber med et prosjekt der vi prøver ut og samler inn kunnskap om direktesåing og isåing i etablert eng. Vi håper å kunne presentere nyttige resultater i løpet av et par år. En forutsetning for å lykkes med direktesåing er at det ikke er for mye konkurranse fra de etablerte plantene, kjemisk brakking er derfor ofte en forutsetning. Tromling Etter såing bør det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata. Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. På laus myrjord kan det være aktuelt å tromle også før såing for hindre at frøene kommer for djupt. 9

10 Nytt om frø og frøblandinger til eng og beite Vi har hatt flere vanskelige år for frødyrkerne, både i Norge og andre land det er aktuelt å importere frø fra. Samtidig var 2013 et ekstremt vanskelig år med mye overvintringsskader, så frølagrene ble tømt, men det ble gjort en iherdig innsats fra frøfirmaene og det ble importert store mengder ettårig raigras, som sikret en god avling på flere gårdsbruk. Det har særlig vært mangel på rødkløver, bladfaks og strandrøyr de siste årene, men situasjonen er mye bedre i år for rødkløver og bladfaks. Strandrøyr er dessverre i år også vanskelig å få tak i. Tilgangen på de andre grasartene og kvitkløver er tross alt forholdsvis god. Felleskjøpet Rogaland Agder Det er ikke noen store nyheter innen frøblandinger i år, men rødkløver er tilbake i Spire surfôr normal blandingen. Da det har vært litt dårlig tilgang på norskprodusert frø er det tatt inn en del nye sorter. Switch er ny timoteisort som er tatt inn i Spire surfôr normal og Spire surfôr pluss 10. Dette er en svensk sort som har mye like egenskaper som Grinstad. Ellers er det også tatt inn noen nye flerårig raigrassorter og kløversorter, både rød- og hvitkløver. Det er også mer økologisk kløver på markedet. Raisvingel er tatt ut fra alle blandinger, men det er mulig å få tak i Hykor som reinfrø om ønskelig. Fiskå Mølle AS Det er Strand Unikorn som forsyner Fiskå Mølle med frø/frøblandinger. Det er heller ikke her noen nyheter innen frøblandinger, men det er også her god tilgang på rødkløver, både Lea og Reipo. Det er også god tilgang på økologiske frø. Informasjon på e-post Vi sender ut mye info på e-post. De første potetene ble satt i Reddal 18. mars Dersom du ikke mottar info fra oss, så er det fordi vi ikke har registrert din e-post adresse. Send inn din e-postadresse til oss på 10

11 Frøblandinger og gjødsling til hestefôr Generelt har hesten behov for et relativt næringsfattig fôr med mye struktur. Derfor er det lurt å velge frøblandinger med strårike grasarter. Frøblandinger Timotei i ren bestand passer godt til hestefôr, men da ei timoteieng fort kan bli tynn, kan det lønne seg å velge en frøblanding som også inneholder noen arter som kan overta plassen der timoteien går ut. Både Felleskjøpet og Fiskå Mølle har blandinger med timotei, engrapp og engsvingel som vil gi en tett, fin eng, samtidig som det gir et godt hestefôr. Frøblandinger med kløver gir ofte for høyt innhold av protein og tørker seint, og anbefales derfor ikke til hestefôr. Gjødsling Det anbefales noe svakere gjødsling i eng til hestefôr enn for eksempel fôr til melkeku. Sterk nitrogengjødsling vil føre til høyt innhold av protein, noe som ikke er gunstig for hest. Man kan justere proteinnivået noe med å utsette slåtten, men ved sterk gjødsling kan det da fort bli legde som kan føre til dårlig hygienisk kvalitet i fôret. Generelt anbefales 10 kg N om våren og 6 kg N etter 1. slått, noe som vil gi et akseptabelt proteininnhold. Samtidig justerer man energi- og fiberinnholdet ved å utsette slåtten til ca. 2-4 uker etter skyting hos timoteien. Energiinnholdet synker ved utsatt slått, mens fiberinnholdet øker. Energiinnhold Høy og høyensilasje til hest deles inn i 5 ulike energiklasser, H1-H5, der H1 har svært mye tilgjengelig energi og H5 har svært lite tilgjengelig energi. Verdiene er oppgitt i fôrenheter hest per kg tørrstoff (Feh/kg ts). Det er relativt store variasjoner i hestens behov avhengig av rase, vekt, kjønn, temperament og temperatur. I tillegg spiller faktorer som aktivitetsnivå, drektighet, melkeproduksjon og tilvekst inn. Drektige hopper og unghester har behov for et energirikt fôr som samtidig har et høyt innhold av protein. Derimot trenger en ride-/hobbyhest et mer energifattig fôr med lite protein, mens konkurransehester trenger et fôr med mye energi men lite protein. Energiklassene deles inn slik: H1 = > 0,62 Feh/kg ts H2 = 0,58-0,62 Feh/kg ts H3 = 0,52-0,57 Feh/kg ts H4 = 0, 46-0,51 Feh/kg ts H5 = < 0,46 Feh/kg ts Sett deg mål Det kan være hensiktsmessig å sette seg et mål for hvor energirikt fôr man vil produsere, i forhold til hva slags hester fôret skal brukes til. Det er vanskelig å planlegge helt nøyaktig da det er store utfordringer med været, og man ofte må slå når været tillater det, men det kan likevel være lurt å være litt bevisst. For ride-/hobbyhester er det hovedsakelig behov for fôr i energiklasse H2 til H3. Noen av de største problemene hos hest er overvekt og tannproblemer, som ofte skyldes for energirikt fôr med for lite struktur. 11

12 Mineralgjødsel Det er fortsatt et fokus på å bruke svovelholdig mineralgjødsel på våren. Det rimeligste alternativet akkurat nå er CAN Den skal tilsvare OPTI-NS med henhold til innhold og kvalitet. Det ventes inn gjødsel av typen NPK fra Uralchem i april til Sirevåg. Denne er fortsatt rimeligere enn sammenlignbare gjødselslag. Brukere meldere om variable erfaringer med den fysiske kvaliteten på denne gjødsla. På den annen side er en del fornøyd med kvaliteten. Gjødseltypen kan erstatte Fullgjødsel Fiskå Mølle har i sitt sortiment gjødsla NK (3S). Denne er en mekanisk blanding av OPTI-NS og Kaliumklorid. Vi kjenner til at det ved slike mekaniske blandinger ved transport og dosering kan skje forskyving i blandingsforholdet mellom næringsstoffene i gjødsla. Spredninga kan dermed bli ujevn og en skal tenke seg om før en bruker gjødsla. Likevel er dette den klart rimeligste NK gjødsla. Det er nå kommet på markedet Kobbernæring som er veldig aktuell for eksempel ved nydyrking eller områder som har ligget lenge i brakk. Produktet er lett spredbart og en anbefaler å bruke kg per dekar. Dette bredspres og harves godt inn i jorda. Varigheten er 3-5 år. I beitene må man bruke Kobbernæring etter endt beitesesong (ca. 10 kg per dekar). Ved for høyt kobberinnhold (> 20 x innholdet av molybden) kan kobber være giftig for sau. Gras og korn er utsatt for reduserte avlinger ved kobbermangel. Vårtilbudet på gjødselvarer fra FKRA og Fiskå mølle er nå gått ut på dato. Det tas forbehold om at prisene kan endres noe fram mot vekstsesongen. FKRA sine priser per er her opplistet: Gjødselslag Kr per kg N Kr per tonn NPK gjødsel Fullgjødsel , ,- Fullgjødsel , ,- Fullgjødsel , ,- Fullgjødsel , ,- Fullgjødsel med selen 17, ,- NPK (2S) Uralchem * 17, ,- NK (3S) ** 16, ,- N gjødsel OPTI-NS ( ) 11, ,- CAN ( ) 15, ,- Helgjødsel med kobolt ( ) 24, ,- Ammoniumnitrat (34-0-0) 8, ,- Kalksalpeter (16-0-0) 11, ,- Andre varer Kobbernæring (2% Cu) 6000,- OPTI-P (0-20-0) 6450,- Kalimagnesia patentkali (24/25) 6120,- *Begrensede mengder kommer til Sirevåg medio april. ** Selges kun av Fiskå mølle. Transport kommer i tillegg. Det gis også kvantumsrabatt ved levering av 6, 12 og 28 tonn. 12

13 Påskequiz Hva er vel en påske uten påskequiz? Svar på 10 landbruksrelaterte spørsmål og bli med i trekningen av et krus fra Norsk Landbruksrådgiving Agder. 1. Hvor ligger hovedkontoret til Norsk Landbruksrådgiving Agder? God påske! 2. Hvilket navn bruker Felleskjøpet Rogaland Agder på sine frøblandinger? 3. Hva heter Norges landbruksminister? 4. Hva heter det nye off-label godkjente sprøytemiddel til bruk i frukt og bær, utenom jordbær? 5. Hva heter Norsk Landbruksrådgiving Agders styreleder? 6. Hva er den optimale ph for de fleste typer gras? 7. Hva heter de to typene av pelletert organisk gjødsel som er aktuelle til bruk i økologisk landbruk? 8. Hvilken grønnsak kalles Nordens appelsin? 9. Hvor ofte må åkersprøyta de funksjonstestes? 10. Hva heter prosjektlederen for «Juletreprosjektet», og som du kan kontakte for vurdering av din gård for produksjon av juletrær? Hint: Svarene kan du finne i bladet eller på våre nettsider Send svaret ditt til innen 21. april 2014, og bli med i trekningen av et krus fra Norsk Landbruksrådgiving Agder. Vinneren og fasit vil bli offentliggjort på våre nettsider tirsdag 22. april. Lykke til og god påske! Ord om jord Å ta vare på kulturjorda er særs viktig, når ein veit at det tar år å produsere 10 cm fruktbar jord! Den globale oppvarminga er ein trussel mot verdas matvareproduksjon. Store landområde er utsett for tørke, flom og saltopphoping som gjer den ufruktbar, og det er trass alt berre 11 % av jordas samla areal som er dyrkbar. Sett i hop med stor folkeauke, er dyrka jord i ferd med å bli eit gode det er kamp om. India og Kina leiger og kjøper opp store landområder for å sikre sitt eige folk og finansakrobatar ser no jord som ei god investering. 13

14 14

15 Pelletert gjødsel til økologisk landbruk Pelletert organisk gjødsel har blitt billigere de siste åra og utvalget øker. Det er flere typer til salgs i Norge, og med litt tilpassing er alle greie å spre. Organisk gjødsel tilfører jord og planter de viktige næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i tillegg til mikrostoffer og karbon som er mat og energi for livet i jorda. En del av næringsstoffene er direkte plantetilgjengelige, og kan tas opp av røttene direkte, mens resten er organisk bundet og må brytes ned av meitemark og mikroorganismer for å frigjøres. Organisk gjødsel har lenge virkningstid enn mineralgjødsel, og er derfor ekstra fin på beiter. Men husk at gjødseltyper med kjøttbeinmel har 21 dagers tilbakeholdelse før høsting og beiting! Det er flere typer pelletert organisk gjødsel på markedet. De mest aktuelle er Marihøne gjødsel og Grønn Gjødsel. Noen av disse inneholder kun hønse- eller kyllinggjødsel fra frittgående dyr, og noen består av gjødsel, kjøttbeinmel og vinasse. Reint kjøttbeinmjøl er ikke lenger mulig og kjøpe som gjødsel. Marihøne Marihønegjødsel blir produsert av Norsk Naturgjødsel på Jæren og forhandles av Felleskjøpet. Det er to typer Marihønegjødsel; Marihøne og Marihøne Pluss (N-P-K). Den første inneholder 4 % nitrogen, 1 % fosfor og 2 % kalium, mens den andre har dobbelt så mye nitrogen 8 %, 4 % fosfor og 5 % kalium. Årsaken er at Marihøne Pluss er tilsatt kjøttbeinmel som er både nitrogen- og fosforrik, og vinasse (biprodukt fra sukkerindu-strien) som inneholder mye kalium. NLR Agder har testa gjødsla i sentrifugal- og pendelspreder, og resultatet var at det går greit så sant man justerer etter pelletsstørrelse og ønsket mengde. Marihønegjødsel leveres i 500 kg sekk. Grønn Gjødsel Grønn Gjødsel AS i Østfold produserer tre typer pelletert gjødsel; Grønn Øko (5,5-2-3), Grønn8 (7,5-2- 1,5) og Grønn 8K (7,9-2,6-5,5)). Grønn øko består av 100 prosent økologisk hønsegjødsel. Den andre er tilsatt kjøttbeinmel og har mer fosfor, mens den tredje også er tilsatt vinasse og dermed inneholder mer kalium. Alle kan brukes i økologisk landbruk, men de to siste regnes som konvensjonell gjødsel. I følge firmaet er gjødsla er pelletert i 4,5 mm størrelse og skal ha meget gode sprede egenskaper. All gjødsla leveres i 600 kg sekk. Gjødseltyper og priser pr. 6. feb eksl. Mva og frakt. Gjødseltype Sekk, kg Kr/sekk Kr/tonn Kr/kg N Marihøne (4-1-2)* ,00 Marihøne Pluss (8-4-5)* ,50 Grønn Øko (5,5-2-3) ** ,27 Grønn 8 (7,5-2-1,5)** ,33 Grønn 8K (7,9-2,6-5,5)** ,37 *Felleskjøpet skal som vanlig kjøre en gjødselkampanje i slutten av februar. Elles innrømmes som vanlig kvantumsrabatt 1 % over 6 tonn, 2 % over 12 tonn og 3 % over 28 tonn. **Januar og februar tilbud. Fra 15. mars går prisene opp 20 øre/kg. Det oppnås kvantumsrabatter med bestillinger over 15 tonn. 15

16 Kalking av eng og beite Husk å kalke aktuelle enger og beiter når forholdene tillater det. Sjekk hvem som leverer kalk i ditt område og bestill kalk i henhold til gjødslingsplanen. Samarbeid gjerne med naboen om bestilling og spredning av kalk på eng og beiter for å få god pris. Kalk er generelt et undervurdert jordforbedringsmiddel. Vi kalker for å heve surhetsgraden i jorda (ph). Når kalking skjer vil næringsstoff bli tilgjengeliggjort i større grad for planterøttene og man får tilført Kalsium (Ca) og ved enkelte kalktyper også Magnesium (Mg) som er viktige plantenæringsstoffer. Magnesium tas opp i graset og er spesielt viktig for dyra i forhold til fôropptak, melkefeber og graskrampe. Graskrampe oppstår når forholdet mellom kalium og kalsium/magnesium blir for stort. Dyra er spesielt utsatt for dette om våren ved tidlig beiteslipp. Flere av kalktypene deriblant skjellsand har ikke magnesium. Vi anbefaler alltid ved magnesiummangel å bruke magnesiumholdig kalk. Naturlig forsuring er i våre strøk er ca. 40 CaO i året som i praksis tilsvarer ca. 100 kg kalk. Om lag samme kalkmengde gir heving av ph på ca. 0,1 enheter. De fleste typer gras trenger ph i størrelsesorden 5,7 til 6,2 for optimal vekst. Kløver og bladfaks og enkelte grønnsaker trenger høyere ph. På myrjord anbefaler man å ligge underkant av anbefalt ph. På sandjord kan det ved for eksempel uvanlig høy nedbørsmengde og utvasking være behov for mer kalk enn for andre jordarter. NLR Agder anbefaler normalt å kalke maksimalt 500 kg/daa kalk på eng og beiter utenom gjenleggsåret. Generelt bør mest mulig av kalkinga skje i gjenlegget. Kalkmengdene vil variere i forhold til hva ph verdien for det enkelte skifte er. Vi legger vanligvis opp til en anbefaling på maksimalt kg/daa kalk i gjenlegget. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at mangelfull kalking over flere år kan gi en betydelig eskalering av kostnadene når etterslepet skal tas igjen. Vi anbefaler derfor sterkt å kalke etter de anbefalinger som følger av gjødslingsplanen og jordprøvetakinga. Rett tid for kalking er når jorda er tørr nok og slik at man unngår kjøreskader. Man må unngå å kalke enga når graset er i god vekst før siloslått/ rundballing. Da vil økt ph i fôret kunne ødelegge for ensileringen av graset. Det kommer tilbakemeldinger fra kalkleverandørene at det er et potensial for å få ned kostnadene ved å gjøre bestillingsvolumet større. Det er en del som bestiller kalk i mindre mengder, med den konsekvens at kostnaden per dekar blir unødvendig høy. Da bør man eventuelt tenke på å bestille sammen med naboen for å få kostnadene ned. Dersom du ikke har rasjonelt driftsapparat for å spre kalk selv anbefaler vi at du studerer oversikten over lokale kalkleverandører på Agder Det å spre granulert kalk med egen spreder er et mer enn dobbelt så dyrt alternativ til rimelige bulkvarer av kalk, så granulert kalk bør kun brukes der man ikke kommer til med annet utstyr. Har du husket å bestille gjødselplan? Melkekvote ønskes leid/kjøpt. Thomas Verdal, tlf

17 Kalkleverandører på Agder 2014 Vi tar forbehold om feil i priser, og at vi ikke kjenner til alle leverandørene. Tips oss om feil, og flere leverandører (tlf ). * Bulkvare-priser gjelder ferdig spredd på jordet, hvis ikke annet er angitt. Alle priser er eks mva. Hovedleverandør: Lokale distributører, tlf. Felleskjøpet RA (Franzefoss Miljøkalk): Svein Johnsen, Herefoss, Eirik Eriksen, Grimstad, Aleksander Skeibrok, Åseral, Knut Kjøle Uppsaker, Holum, Stanley Nilsen, Borhaug, Ove Fjeld, Fjellbø, Kvinesdal, Guttormsen Kalk og Anlegg AS, Vivesøl, Tvedestrand, Frakt: 30 kr pr mil Andreas Mygland, Kvinesdal, Henning Kolnes, Vanse, Lyngdal: Ta kontakt med Andreas Mygland direkte. Arne Frivoll, Mandal, Frakt kommer i tillegg fra Mandal Torbjørn Høye, Nodeland, (+ frakt etter lastebiltakst utover 10 km) Ådneram Maskin A/S, Tjørhom Aadne Ådneram, Har spredevogn. Bestill i god tid! Felleskjøpet Rogaland Agder, Lokale avdelinger og underleverandører Fiskå Mølle, Kristiansand, Underleverandører Kalktyper Bulkvare* Agri Dol 35/48, Mg 11 % Agri Halvbrent 56/59, Mg 20 % Agri Grov 42/50 Se internett: kalk.no Langnes finkalk 37/50 AgriDol 35/48, Mg 11 % Skjellsand fra Bømlo 30/34 (±3) Skjellsand fra Bømlo 30/34 (±3). Utkjørt og med leie spredevogn. Skjellsand fra Mandal Langnes finkalk 37/50 Grovdolomitt 38/51, Mg 12 % Kjører nå for Franzefoss miljøkalk: Visneskalk 44/53 (±3) Skjellsand 35/37 (±3) Storsekk Agri Brent 96/96 Granulert kalk 48/53 Agri Micro 55/55 Grovdolomitt 38/51, Mg 12 % Granulert kalk 48/53 Svart kalk for snøåte Pris ca./ tonn, kr AA: VA: VA: 590 VA: lev. kai opplastet Ring for tilbud Ta kontakt 17

18 Endringer og nytt om plantevernmidler i bær Ikke lenger lov å bruke i bær: Finale, Candit, Sumi-Alpha, Mesurol 500 SC, Pirimor på friland og i tunnel. Ikke i salg 2014, men lov å bruke ut 2014: Nissorun og Apollo. Sluttselges i 2014 og lov å bruke ut 2015: Ingen Nye midler: Ugrasmidlet MaisTer med pentreringsoljen Muro er godkjent off-label for medlemmer av Norsk Landbruksrådgiving i bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hageblåbær og frukt. I bringebær skal det brukes som skjermet sprøyting langs radene før blomstring og i andre kulturer før kartdanning. Midlet har mye av bruksområdet til Finale vi hadde tidligere, men har mye bedre langstidsvirkning. NB: Må ikke brukes i jordbær. For å få lov å bruke dette, må det undertegnes en ansvarserklæring og etterpå får du utelevert egen bruksetikett. De som trenger dette kan ta kontakt med Anne Vintland tlf eller undertegnede. Noen off-label søknader som ikke er ferdigbehandlet ennå (dere får beskjed når de er avklart). Plantevern grønnsaker Plantevernplanen er under utarbeiding, og vil bli sendt ut i posten til grønnsaksdyrkerne. Nytt plantevernmiddel: Movento - Godkjent i hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, grønnkål og salat på friland. Movento er skånsomt overfor mange nytteorganismer og kan brukes i integrert produksjon. Midlet har en virkemekanisme som er ulik andre midler på markedet. Virker mot salatbladlus, salatrotlus, kålbladlus, skjoldlus, bladlopper, mellus (kvitfly), gallmygg m.fl. Behandlingsfrist: Salat - 7 dager og kålvekster 3 dager Begrensing i antall behandlinger er omtalt på etikett. Gule limfeller Ønsker du gule limfeller til varsling av gulrotflue og gulrotsuger? Ta kontakt med Astrid tlf eller epost 18

19 Produsere juletrær? Katalysatorprosjekt Juletre og Pyntegrønt på Agder har nå vært i gang snart et års tid, og det har vært stor interesse. Prosjektet tilbyr gratis besøk og vurdering av arealer til de som lurer på å starte opp med juletreproduksjon. 40 mulige nye juletreprodusenter har så langt fått besøk og vurdering av sine arealer, samt en orientering om hva juletreproduksjonen innebærer. De aller fleste av disse har hatt egnede arealer. Så gjenstår det å se hvor mange som også finner de andre sidene ved produksjonen interessante nok til å fortsette. Etter oppstarten i Vest-Agder har nå også Aust-Agder blitt med i prosjektet. Prosjektmedarbeider Johannes Løvland ønsker derfor særlig Austegder velkommen til å ta kontakt for vurdering av mulige nye juletrearealer. Selv om den store interessen har gjort at det begynner å minke på prosjektmidlene, er det fortsatt rom for noen besøk til. Så dersom du er interessert, ta raskt kontakt. Det blir også arrangert kurs i produksjon av juletrær 9. mai (se egen annonse). Johannes Løvland får du tak i på mobil: eller e-post: Engfrø Dyrkningsveiledninger ligger på nettet: Gjødsles etter gjødselplan når veksten starter på våren (jordtemperatur over 6 C) Viktig med godt ugrasarbeid i gjenleggsåret. I engårene: Ugrassprøytes etter behov når timoteien er cm, mest aktuelt i 1. års eng. Det arbeides med en plantevernplan, den blir sendt til alle engfrømedlemmer. Som i fjor er det et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag. Det betyr blant annet at det blir sendt ut oppdatert faginformasjon, ukentlig = Frønytt på mail. 19

20 Funksjonstesting av åkersprøyte Stemmer det at det er over 5 år siden du sjekka sprøyta di sist? Da er det i så fall på tide med en ny test. Funksjonstesting av traktormonterte åkersprøyter er obligatorisk, og det er krav om at spredeutstyret må testes minst hvert femte år. Det er eier/bruker av spredeutstyret som er ansvarlig for at det er funksjonstestet og har registreringsmerke. Ved funksjonstestingen skal sentrale og viktige egenskaper ved spredeutstyret testes, og bruker/eier få opplæring i egenkontroll, innstilling og bruk av sitt spredeutstyr. Eier/bruker av sprøyta må være tilstede under testen, som er heime hos deg. Funksjonstesten varer ca. 2 timer Pris pr sprøytetest: For medlemmer: 700,- pr time. Det faktureres for minimum 3 timer For ikke-medlemmer 950,- pr time. Det faktureres for minimum 3 timer. I tillegg kommer kjøregodtgjørelse og kjøretid. Skifting av deler faktureres i tillegg. Spørsmål og påmelding til eller telefon

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Rådgivingsnytt. Våronn. Agder. Nummer 3. Mars 2015. Nr. 1, januar 2015 Side 2

Rådgivingsnytt. Våronn. Agder. Nummer 3. Mars 2015. Nr. 1, januar 2015 Side 2 Våronn Agder Nummer 3. Mars 2015 Nr. 1, januar 2015 Side 2 Våronna i gang! Agder går fra hav til hei, og mens snøklokkene er avblomstra på Lista, ligger det metervis med snø i fjellet. Noen kjører våronn,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Foto: NLR Agder Medlemsblad 4 30. april 2014 Foto: NLR-Agder Morelltrær i blomstring Innhold: Styreleder har ordet s. 2 Fagtur i Agderfylkene s. 5 Drensrør s.

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 1 9. januar 2013 Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Årsmøte i NLR Agder holdes 6. mars i Lyngdal Innhold: Siste nytt innen grovfor

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Innhold: Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Åtekalking for raskere snøsmelting! agder.lr.no. LandbruksFAg nr 3/2010 24.

Innhold: Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Åtekalking for raskere snøsmelting! agder.lr.no. LandbruksFAg nr 3/2010 24. Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 3/2010 24.mars 2010 Åtekalking for raskere snøsmelting! Les mer utfyllende artikkel på våre web-sider: agder.lr.no Innhold: Åtekalking Sesonginfo

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 28. september 2011

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 28. september 2011 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 28. september 2011 Innhold: Kurs for melkeprodusenter s 2 Erstatning for avlingssvikt s 3 Grovfôranalyser s 4 Mineralgjødsel - oktober s 6 Økologisk

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Medlemsblad 2 12. februar 2014

Medlemsblad 2 12. februar 2014 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad 2 12. februar 2014 Årsmøte 10. mars i Finsland Innhold: Foto: NLR Agder Landbrukets HMS s. 2 Fagmøte frukt s. 7 Økonomitips s. 3 Temamøte økologisk

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder NR 02-2015 Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2010 11.februar 2010 Innhold: Fagmøte chipspotet Fagmøte i bringebær Autorisasjonskurs i plantevern EB-kurs: Rimeligere grovfôr av høg kvalitet

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Medlemsblad nr 5 14.august 2013

Medlemsblad nr 5 14.august 2013 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 5 14.august 2013 Nå er det tid for jordprøver, s 10 Innhold: EU-kontroll av traktor s 2 Tilskudd, veivalg s 6 Fagråd i LR-Agder s 3 Jordbruksavtalen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Medlemsblad nr 4 17.april 2013

Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Vinterskader i eng og beite Les mer på side 6 Innhold: Maskindemonstrasjon s 2 Styreleder s 8 Juletre s 3 Daglig leder s 9 Tilskudd

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Bærmøter i mars Se side 2

Bærmøter i mars Se side 2 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 2 13. februar 2013 Bærmøter i mars Se side 2 Husk årsmøte vårt 6. mars i Lyngdal Innhold: Fagmøte bringebær s 2 Fagmøte sau s 6 Fagmøte jordbær

Detaljer

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *

Detaljer