Redaksjonen ønsker alle en velsignet påskehøytid. Måtte høytiden gi rom til rekreasjon for både kropp og sjel.

Transkript

1 Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 2 april årgang Foto: Solveig Egeland Påsken inviterer til en vandring mot lyset og til en vandring i lyset! Påsken forkynner at vi på grunn av Jesus kan legge synd og skyld bak oss. Bibelen sier: Hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. Redaksjonen ønsker alle en velsignet påskehøytid. Måtte høytiden gi rom til rekreasjon for både kropp og sjel.

2 Hvorfor går vi i kirken? Julia Engstrand Jeg satt i en helt fremmed kirke en søndag i vinterferien. Jeg har sett denne kirken mange ganger, gått fordi den, men aldri vært på en gudstjeneste der. Jeg satt der og lurte på hvorfor jeg hadde våget meg inn dit. Det var grytidlig, klokken åtte, og en veldig kald morgen. Ute var det frost, og inne i kirken var det så kaldt at til og med presten nølte til siste liten før han byttet ut ytterfrakken til fordel for prestekjolen. Riktignok strålte det litt varme fra noen varmeelementer høyt opp under taket. Ellers var det veldig kaldt i den gamle steinkirken. Vi var omkring 40 personer som satt og hutret der i kirken den kalde søndagsmorgen. Mens vi ventet å at presten skulle få på seg presteklærne, tittet jeg litt rundt for å se hva slags folk det var som var der sammen med meg. Det var en blandet forsamling av unge og gamle, menn og kvinner. Hvorfor er de her, tenkte jeg. Er det fordi dette er en gudstjeneste uten salmer og preken? Det var nemlig en av grunnene til at jeg valgte å våge meg dit. Den andre grunnen var at gudstjenesten var så tidlig på dagen at jeg kunne rekke å gjøre andre ting etterpå. Disse tankene fikk meg til å stille spørsmålet: Hvorfor går vi i kirken? Mitt eget svar til dette spørsmålet fikk jeg underveis. For det er nå slik at en gudstjeneste er en opplevelse. Selv denne spesielle gudstjenesten uten sang, musikk eller preken var en opplevelse. Det er en F RA PRESTENS PENN strofe i en av Grundvigs salmer som lyder slik: Morgenstund har guld i munn. Mitt opphold i denne kalde kirken denne søndags morgenen ble en slik stund. Jeg opplevde å være en del av et fellesskap selv om jeg ikke kjente andre enn presten. Jeg fikk ro for tankene mine. Og da morgensolen strålte inn igjennom et av vinduene ble det en hellig stemning det inne. Det var nattverd med felleskalk og vi gikk litt nølende fram til alterringen. Selv om vi var fremmede for hverandre opplevde vi at vi sammen ble en del av et fellesskap der vi knelte sammen. Presten tok oss i hånden da vi forlot kirken etter gudstjenesten. En kald kirke hadde varmet oss med fellesskap, tilhørighet og en god start på dagen. Er ikke akkurat det mange av oss ønsker for dagen? Så kanskje nettopp det er en grunn til å ta en tur innom kirken en av de nærmeste søndagene. Det er jo snart påske og da er det mange anledninger og flere gudstjenester å velge imellom. Ta steget inn en kirke og få oppleve at du er en del av et fellesskap. Der inne kan du med god samvittighet ta det med ro. La tankene hvile og ta imot nye krefter for en ny dag. Treklang Menighetsbladet for Kvinesdal, Fjotland og Feda utgis av menighetsrådene. Ansvarlig for dette nummer av Treklang er Leiv Gunnar Skiftun, Olav Granlund, Solveig Stokkeland og Torhild Meland. Frivillige gaver gis over bankgiro:

3 Min tro I dette nummeret er det Bjørg Torunn Lohne som deler tanker om tro med oss. Fra tidlige barneår har troen på Jesus vært en del av mitt liv. Barnetroen fikk jeg med meg hjemmefra. Jeg vokste opp i en stor søskenflokk og trådte mine barnesko i Frelsesarmeen. Vi barna ble tatt med på søndagsskole og til andre kristne samlinger. Kristentroen ble en naturlig del av livet. Da tenåringstiden tok til, ble det klart for meg at jeg selv måtte ta valget om jeg ville følge Jesus videre i livet. Det førte fram til en beslutning som jeg aldri har angret på. Jeg fikk møte Jesus personlig og fikk et bevisst forhold til ham. Han ble min beste venn og medvandrer. Livet fikk både retning, mål og mening. Min tro er veldig enkel; den dreier seg om å ha en personlig relasjon til Jesus. Kristenlivet fortoner seg som en vandring gjennom ulike landskap sammen med han, mannen fra Nasaret, - som flyttet inn i hjertet mitt, og som har lovet å bevare og lede meg. Jesusrelasjonen må pleies. Det er godt å oppleve at jeg kan komme til han når som helst, kjenne fortrolig samfunn og få samtale med han som en venn. Hos han finner jeg hvile og trygghet, som barnet på pappas fang. Jeg mottar styrke til å møte dagens utfordringer og opplever en glede som ikke er avhengig av ytre omstendigheter. Jeg kan gå framtiden trygt i møte. Men det er ikke en privatsak å være kristen. Jeg opplever også at menigheten, de helliges samfunn, er veldig viktig. For at troen min skal vokse, må jeg ha noen å dele den med. Bjørg Torunn Lohne I menighetens fellesskap får jeg mulighet til det. Å møte søsken i troen, lytte til forkynnelse, synge, be og feire nattverd sammen, er trosstyrkende og godt. Likeså dele erfaringer, få veiledning og forbønn. Vi trenger hverandre - og den omsorgen som fellesskapet gir. Det er stort å få være en del av Guds familie. Hva min kristne tjeneste angår, kan også beskrives veldig enkelt: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Dette sa Jesus til disiplene sine, og det gjelder fremdeles. Jesus selv vil vise vei. Han vil styrke og utruste. Så lar han meg få vandre i ferdiglagte gjerninger. Ordet formidling står sentralt i min tro. De gode nyhetene må deles med de som ikke har fått tak i dem. Dette er selve kjernen i evangeliet. Vi må få flere med oss på himmelveien. Alt beror på Guds kjærlighet til oss mennesker. Av kjærlighet kom Jesus til jorden, og det var kjærligheten som drev han til korset. I Rom. 5 v. 8 kan vi lese: Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Det er dette påsken handler om. Jesus betalte en høy pris og vant en full seier. Slik gjenopprettet han den brutte relasjon mellom Gud og mennesker. Slik åpnet han sin himmel for oss. 3

4 Småplukk fra vårt fuglebrett Diakonstillingen I sitt siste møte vedtok Kvinesdal Menighetsråd å gå inn for at diakon-stillingen lyses ut som full stilling i et 3-års-engasjement og vil strekke seg langt for å få dette til. Lederne av menighetsråda har drøftet dette, og vil bl.a. satse på givertjeneste til diakonstillingen. Det blir krevende å fullfinansiere stillingen, men vi regner med å få støtte hos folket. Saken blir endelig avgjort etter ekstraordinære møter i råda i april. Oddbjørn Stakkeland slutter Oddbjørn Stakkeland har sagt opp sin stilling som organist og slutter i løpet av sommeren. Treklang kommer tilbake til dette i neste nummer. Stillingen, som er 50%, er nå lyst ledig med søknadsfrist 21.april. Den som kjenner aktuelle søkere bør gi informasjonen om den ledige organist-stillingen videre. CD til treåringene Kvinesdal Menighet inviterer hvert år 3-åringene til en gudstjeneste hvor de får hver sin CD med barnesanger. Denne familiegudstjenesten vil finne sted første søndag etter påske søndag 23.april. Utdelingen er en del av menighetens oppfølging av de døpte, og vi håper at kirken fylles med glade barn denne dagen. Betty Lukens flanellograf Kvinesdal Menighetsråd kjøpte for en del år siden en stor flanellograf-pakke til bruk i menighetsarbeidet. Denne har blitt lite brukt i senere tid. Kvinesdal Menighetsråd har derfor bedt søndagsskolekretsen formidle flanellografen til en søndagsskole i Hvite-Russland. 118 på LEVEL-kurs I alt 118 personer har til nå deltatt på LEVEL-kurs. Torsdag 20. april kl til holdes nytt LEVEL 1 - kurs for par i etableringsfasen. Kurset handler om forventninger, kommunikasjon og om hvordan vi kan bevare kjærligheten. Kursholdere er Tea Bjørnstøl og Anders Mathias Larsen. Dette skjer på Kvinesdal videregående skole og koster kr.300,- pr. par. Påmelding kan skje på eller til servicekontoret i kommunen telf innen 10.april. Har du mistet gifteringen? Når det er bryllup, gir ofte brudeparet hverandre ringer som tegn på løftet om troskap. Det er leitt for den som mister gifteringen sin. For en tid tilbake ble det funnet en giftering på frisørsalongen Pepita. Ringen har inngravert Marit. Treklang vil gjerne formidle kontakt mellom ring og eier. 4 Dåps-limerick Svein Glendrange vant Sørlands-sendingen sin limerick-konkurranse i fjor. Han fortsatte sin suksess da Torjus og Arne Oksefjell ble døpt i Kvinesdal kirke 1. juledag. På bildet fryder sokneprest Skiftun seg da han holder tvillingene på armen etter dåpen. To barn ble tatt opp i Guds rike. Et par tvillinger mest uten like. Selv det flotteste bord eller gave så stor må for Arne og Torjus nok vike.

5 sanger og salmer jeg husker DENNE GANGEN VED TORALF HAUGLAND Jeg gikk 7 år på barneskolen i Hauglandsli. Skolen lå i et ubebodd område midt mellom Haugland og Vatland. Fra Øvre Haugland var det mellom 3 og 4 km å gå til skolen. Skolen var 2-delt med elever i hver klasse. Det var et fantastisk vennskap og samhold mellom elevene. Mobbingen var enda ikke oppfunnet. Ett av de første skoleårene var jeg eneste elev fra Haugland og gikk den lange vegen alene. Dette kunne være ganske tøft, særlig om vinteren i mørke og snøfokk. Vi begynte alltid skoledagen med en sang. En av de sangene jeg husker best var: Småsporven gjeng i tunet og tippar korn og ribbar strå, og hev so god ein lune og lær åt katten grå. Pip, pip, det so seg lagar alle dagar, at Monsemann meg jagar, men kan meg aldri få. Når skoledagen var slutt brukte vi å synge en salme. Den jeg likte best var: Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag. Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag. Det er mi høgste era. Det er mi største ros hans fylgjesvein å vera, og vandra i hans ljos. Etter å ha songe denne salmen føltes det liksom litt tryggere å ta fatt på den lange heimvegen aleine. Når jeg senere i livet hører denne salmen, vandrer alltid tankene tilbake til barneskolen i Hauglandsli. 5

6 ØYSTEIN PÅ ÅPTA I fjor begynte Øystein Opsahl som daglig leder på Åpta camping og misjonssenter, som i Misjonstidende nylig ble omtalt som intet mindre enn Sørlandets ubestridte perle. Dette har fått oss til å ville vite litt mer om både mann og sted, og vi tok oss en liten prat. Øystein er 53 år og kommer opprinnelig fra Lyngdal, men etter 20 år i Kvinesdal er han nok godt kjent for mange. Han er engasjert i både kirke- og organisasjonsliv, og er gift med Tove Marit, som er minst like engasjert. Han og familien har vært flittige brukere av Åpta i flere år. Da har de gjerne reist ut med fritidsbåten og bodd i den. Yrkesmessig er han ingeniør med bakgrunn fra både kommunal byggesaksbehandling og byggevare- og byggebransjen. Så må vi få vite litt om denne sørlandsperlen som ligger langs Åptafjorden rett over kommunegrensa til Farsund. Vi vet at den eies av Det norske misjonsselskap (NMS), region Agder, men resten må vi visst spørre Øystein om. Han forteller at Landsstyret har vedtatt at Åpta skal være sted nr 1 når det gjelder sommersatsing, og at det blir satset økonomisk over flere år. Dette har ført til at campingplassen har blitt utvidet, marineanlegg anlagt, og i fjor sto et nytt, innebygd badebasseng klart. Campingplassen har plass til 80 vogner, 60 av disse er helårsplasser. Noe å tenke på om man trenger et sted å sette campingvogna over vinteren! Flere kvindøler benytter seg allerede av denne muligheten. Åpta kan også tilby ti hytter i sesongen fra påske til november. 6 Innendørs svømmebasseng inviterer til badeliv også på regndagene.

7 - Det høres jo ut til at du må ha nok å ta deg til bare med det praktiske. Er du alene om ansvaret der ute? - Nei, i tillegg til min 70 % stilling har vi vaktmester i full stilling Per Helge Ulland, som også er fra Kvinesdal. - Jeg har en følelse av at det skjer mye på Åpta om sommeren er det du som sørger for liv i leiren? Jeg mener dessuten jeg leste at selveste Rune Larsen var der og holdt bibeltimer sist sommer? - NMS har sine faste arrangement og festivaler i løpet av sommeren, i tillegg leier andre organisasjoner seg inn og har egne stevner o.l. Det var i en slik sammenheng at Rune Larsen var inne i bildet. Da kunne det jo være greit å ta med litt av programmet for sommeren: 23. juni er det St. Hans-fest, og 28. juni-2. juli blir det Familiefestival. I fjor hadde denne festivalen ca 250 deltakere, så den er populær juli er det Misjon 2006, Åpta-uka avvikles juli, og Nettverk august. Så forteller Øystein at etter 20 år på Skottevig er Tenmisjonsfestivalen tilbake der den startet, nemlig på Åpta. Den går av stabelen august. 5 uker i sommer vil det være 2 miljøarbeidere i sving hver dag for å engasjere barn og ungdom. - Det er NMS hovedkontor i Stavanger som tar imot påmeldingene, siden Åpta som sagt er et satsingsområde for NMS på landsbasis, sier Øystein. - Ellers kan man jo gå inn på nettstedene til Åpta ( eller NMS ( eller og lese mer. I tillegg til arrangementene om sommeren, blir Åpta brukt av menigheter i Agder og Rogaland i helgene fra påsketider og ut november. Da gjenstår det bare å ønske Øystein lykke til med årets sesong! Dessuten foreslår vi for leserne at de tar seg en tur over kommunegrensa til Åpta, som er (igjen iflg. Misjonstidende) perfekt for familier som ønsker flotte omgivelser kombinert med godt program for alle. Solveig Stokkeland Åpta har flott badestrand som inviterer til å bli brukt. 7

8 Et godt sted å leve Mest av alt trenger jeg jobb! sier Azize Alim. For fire år siden kom hun til Kvinesdal som FN-flyktning. Her er et godt sted å leve, sier hun og forteller at hun trives godt i bygda. Likevel håper hun en dag å kunne vende tilbake til sitt fødeland Afghanistan. I mellomtiden ønsker hun å gjøre en innsats i sitt nye hjemland. I den gamle vaktmester-boligen ved Liknes skole bor Azize Alim med sin familie. De hadde en dramatisk livshistorie bak seg da de vinteren 2002 kom til Kvinesdal. Lærer og rektor. Azize vokste opp i millionbyen Herat nær grensen til Iran. På den tiden kunne jentene i storbyene ta utdannelse, og Azize ble utdannet til førskolelærer. Etter å ha jobbet i skolen noen år ble hun tilsatt som rektor i en barnehage. Også mannen hennes var lærer. Vi hadde et godt liv. Vi var verken rike eller fattige men hadde det vi trengte. De fikk fire jenter og en gutt. Taliban. Tidene forandret seg da de ortodokse muslimene under ledelse av Taliban overtok makten. Da måtte kvinnene slutte å jobbe og bare holde seg hjemme. Skulle de utenfor huset, måtte de bruke burka, et hodeplagg som skjuler ansiktet. Hele sitt liv har Azize drevet med sying, og i denne tiden tok satt hun hjemme og sydde. Ofte hele natten. Det ble en vanskelig tid. Mannen hennes ble drept av Taliban. Sønnen, som var i slutten av tenåra, bare forsvant. Hun vet ikke om han lever eller er død. Jeg har et lite håp om at han kanskje kan ha flyktet til Turkmenistan, men jeg vet ikke. Selv flyktet Azize til Iran, hvor hun bodde under vanskelige forhold de neste sju åra. Den eldste dattera fikk komme til Tyskland, hvor hun i dag er etablert med mann og to barn. Selv fikk hun komme til med tiden komme til Norge. Livet i Kvinesdal. Vintrene er kaldere i Norge enn hun var vant til fra Herat, men hun synes Kvinesdal er en fin bygd å bo i. De første åra gikk hun på Voksenopplæringen for å 8

9 lære norsk, som hun syntes var et vanskelig språk. Likevel er hun lett å forstå når hun snakker. Jeg ønsker å bli kjent med flere norske, men det er ikke så enkelt å bli kjent med folk, sier hun. Hun arbeidet i Knerten Barnehage noen måneder. Du lærer språk på en fin måte når du jobber sammen med andre, sier hun. Hun har en åpen og vennlig væremåte, men trenger seg ikke inn på noen. Barna. Azize har tre døtre som bor i Kvinesdal. Horie har fram til sommeren praksisplass i Rafoss barnehage, mens Shabana og Jegane er ferdige med Videregående skole. Barnebarnet Leili går i 3.klasse på Liknes skole. Azize gleder seg over at barna kan få seg utdannelse og mulighet til å leve et selvstendig liv. Samtidig trekkes hun mot Afgahnistan. Der har hun dype røtter. Da ville hun også få mulighet til å søke videre etter sønnen som Taliban tok. Kanskje lever han? Håpet er der. Muslim. Azize er vokst opp i et muslimsk land. Selv om hun ikke er blant de mest aktivt troende, feirer de fastemåneden ramadan og de muslimske høytidene. Hun forteller at karikaturtegningene av profeten Muhammed var krenkende, men at reaksjonene likevel var urimelige. Vi trenger respekt mellom religionene! sier hun. Trenger jobb. Kvinesdal har fått noen flotte innbyggere i den afghanske familien. Det største problemet er at jeg ikke har maktet å få fast arbeid. Jeg trenger jobb, enten det er å være dagmamma, vaskehjelp eller jeg kan sy. Noen oppdrag har hun alt hatt: Kjoler, skjørt, gardiner, jakker m.m. Hun håper at flere kan ta kontakt. De som ønsker kontakt kan ringe henne på telefon eller de kan kontakte nabofamilien i presteboligen. Det er viktig at innflytterne fra ulike verdenshjørner kan kjenne seg velkommen og verdsatt i bygda vår. Derfor sier vi til Azize og hennes familie: Vi håper at dere får en fin tid i bygda vår videre. Leiv Gunnar Skiftun Afghanistan er et fjelland med en mektig natur. Og med store forskj eller i temperaturer. 9

10 Kvinnemøte på Liknes bedehus Før var kvinnemøte et av høydepunktene i åre, men etter hvert er det blitt noe en må ha. I år har jeg følt det annerledes, det er jo så greit å komme sammen - sa møteleder Aud Hjelleset da hun åpnet MLM sitt kvinnemøte Liknes bedehus 20. mars. Til åpning sang en den kjente barnesangen Bygge Guds rike - for det er jo det alt dreier seg om fortsatte møtelederen. De har ingenting imot menn, de som kommer sammen til kvinnemøte, om det var noen som skulle tro det. Da jeg spurte hvorfor en arrangerer et kvinnemøte, var svaret at kvinner alltid har stått sentralt i misjonsarbeidet. Kvinner har alltid hatt og har fremdeles en viktig rolle i denne tjenesten. Det nevnes også at det var en kvinne som var den første som fikk vite at Jesus hadde stått opp fra de døde, og hun skulle fortelle det videre til hans disipler. Når kvinner er så viktige, da er det naturlig at de samles. Og så kosa mi okke og kjadra mye, som en ska gjør på et kvinnemøte sa Aud. Det var Anne Berit Stenberg Omdal og Bjørg Nedland som var kveldens talere. De hadde begge gledet seg til møtet i Liknes Bedehus. Først mente de at talen ville vært den samme om det hadde vært menn tilstede, men kommer etter hvert fram til at de nok blir litt mer personlige Disse kvinnene bidro på hver sin måte til et flott kvinnemøte. Første rekke fra venstre: Bjørg Nedland, Anne Grete Stenberg Omdal, Aud Hjelleset, Asta Staddeland og Randi Moi. Bakerst: Anne Mary Aagedal, Kjersti Hjelleset, Aslaug Barøy og Kirsten Knutsen Egeland 10 på en måte når de taler til kun kvinner. Guds omsorg og trøst var en rød tråd i møtet. Anne Berit fortalte at hun hadde opplevd mye vanskelig i livet, men at Gud aldri hadde sviktet henne. Bjørg som har vært misjonær i Tanzania i mange år, orienterte om misjonsarbeidet, og hun understreket hvor heldige vi er her i landet, som kan samles fritt om Guds ord. Kvinnemøter har en lang tradisjon, også i Kvinesdal. Møtene går på omgang i flere bedehus i bygda, og i år er turen kommet til Liknes bedehus igjen. En får en fornemmelse av vår når en kommer inn i bedehussalen denne kvelden, det er pyntet i vårens friske farger og med påskeliljer på bordene Aslaug Barøy åpner møtet, Anne Mary Aagedal leser dikt og Kjersti Hjelleset akkompagnerer allsangen, som hun har plukket ut sangene til. Sangen lyder på en måte annerledes når det kun er kvinnestemmer, den har en annen klang, det må en nok oppleve for å skjønne. Det høres det ut som om en kan oppleve kvinnemøte oftere framover, for etter som Aud Hjelleset sier, så er dette så oppbyggende at en bør ha det flere ganger i året. Det kan legges til at det kom inn 4300 kroner i misjonsoffer denne kvelden så kvinnemøter han sin misjon på mer enn en måte. Torhild Meland

11 Misjonen utfordrer! Treklang har i senere tid fortalt om stor menighetsvokster i Mananjary, hvor Kvinesdal menighet har sitt misjonsprosjekt. Selv om Det norske Misjonsselskap har arbeidet på Madagaskar i langt over 100 år, er det først i senere år at dette avsides-liggende området på øya har møtt evangeliet. Helga Eikeland, som er vår kontaktmisjonær, besøker stadig nye landsbyer. De ber om om nye besøk! Nå gjelder det å satse videre. Samarbeidsavtalen med NMS utfordrer Kvinesdal menighet til forbønn for dette arbeidet slik det skjer i alle gudstjenester. Selv om det ikke er satt mål for hvor mye vi skal bidra med økonomisk, vil vi legge til rette for folk kan ta imot utfordringen fra misjonen. Misjonsselskapet har en givertjeneste knyttet til vårt prosjekt. Ved å sende inn slippen nedenfor blir du fast giver. Bruk gjerne autogiro, hvor banken trekker avtalt beløp hver måned. De som oppgir personnummer vil kunne få skattefradrag for årlig gavebeløp over kr Jeg ønske å gi til Kvinesdal menighets misjonsprosjekt, prosjektnr Jeg vil gi kr 200,- kr 400,- Annet beløp hver måned Jeg vil at beløpet skal trekkes hver 15. Belast mitt kontonr. 23. per måned KID-nr. (fylles ut av NMS) Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer dermed NMS for utgifter) Personnr. (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) Underskrift: Adresse: 11

12 Tanker fra stabburstrappa... For ikkje lenge sidan var eg på teiknspråkforum. Kva det er? Jau, det er ein møtestad der vi kan lære oss eit nytt språk. Teiknspråk vart ikkje rekna som eit eige minoritetsspråk før på 1980-tallet. Eg sit der og prøver få hendene til å snakke. Det går seint, og eg går i surr gong etter gong. Korleis var det nå eg skulle seie kake..og kanskje og koseleg. Prøver om att og om att og kjenner frustrasjonen over ikkje å kunne uttrykje alt eg vil - så fort eg vil. Kjenner meg klumsete og litt dum. Kjenner at eg visst har godt av det! Har godt av å vere den som ikkje klarer å seie det eg gjerne vil. Kjem til å tenkje på at slik må det vere å vere innvandrar og skulle lære seg eit nytt språk. Du står der med mange tankar, mange spørsmål, mykje undring og maktar ikkje å formidle det til menneska rundt seg. Kor lett det er å rekne andre for mindre kloke, mindre reflekterte berre fordi dei ikkje snakkar same språk som ein sjølv! Vi skulle lære ulike teikn rundt temaet påske denne kvelden: påskeegg, påskegodt, påskedag. Forslaga kjem eitt etter eitt og brått går det opp for meg kor sentralt oppstandelsen er i dette språket. Teiknet for påske er det same som teiknet for oppstandelse; to handflater som løftes opp framfor brystet. Same kva tema vi snakker om i påska, så fylgjer oppstandelsesteiknet oss! Påskekylling, påskepynt! Så flott å ha eit språk som understreker at vi kan la forteljinga om at Gud overvant døden fylgje oss same kva vi snakker om! God påske! Helsing Åse PS: På første påskedag i Kvinesdal kyrkje er det masse påskeliljer!! Vel møtt! Menighetsbladet blir støttet økonomisk av: A Å Reklamebyrå Aeston AS AHI Norge AS Apotek 1 Kvinesdal Berntsen Engros Coop Market og Coop Prix COOP Storekvina Egenes klær Einar E. Egeland AS Fargerike Kvinesdal Teppesenter Floriss Kvinesdal Gilde Vest BA Kvinesdal Grodata AS Hunsbedt Bil AS Hunsbedt Rør AS Ivars Dekkservice AS Konsmo s Fargehandel Kvina Fotosenter Kvinesdal Auto AS Kvinesdal Ferdigbetong AS Kvinesdal Legesenter Kvinesdal Libris Kvinesdal Optikk AS Kvinesdal Sparebank Kvinesdal Sykkelservice Kvinlog Grus og Pukk ANS Lunden Sko Merkantil Service AS Netland Bygg AS Netland & Sønner AS Nico Mat Nils Kloster AS O Teistedal Sagbruk OTB Lyd Pepita Frisørsalong Reiersen Transport ANS Salong Fix Shell Oljesenter, avd. Kvinesdal Siemens AS Smula Bakeriutsalg Sofie's Salong Statoil Service Kvinesdal Stolt Sea Farm AS,avd Øye Tinfos Jernverk AS Tonning & Egeland Kvinesdal AS USA Experten OK Reiser Utsikten Golf & Konferansehotell AS Åmot Bil AS Åmot Klær AS

13 Presentasjon av våre menighetsråd Denne gang Feda To bilder måtte til for å få alle med. Her er Leiv Gunnar Skiftun omkranset av nesten hele rådet. Foran fra venstre: Nina Katrine Røynestad, Olav Granlund og Randi Nielsen. Bakre rekke fra venstre: Ove Larsen, Lill Merete Omland Fjellestad (1.vararepr.), Elisabeth Antonsen Overå (permisjon ut 2006), Inger Johanne Pedersen (2.vararepr.) og Bjørn Frestad. Dette bildet ble tatt etter et møte hvor også det gamle rådet deltok. Inger Johanne var fast medlem forrige periode. I kirkeloven 9 står det bl.a at menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål.. Feda menighet har formulert målsetninger for arbeidet og her er et knippe av dem: At gudstjenestene skal være levende, inkluderende og styrkende fellesskap, Folk i menigheten opplever omsorg og at de blir sett, Økt oppslutning, Oppfølging av barna fra dåp til konfirmasjon, ved at de får jevnlig kontakta med kirka og andre kristne aktiviteter, At det utøves mye kirkemusikk tilglede både for tilhørere og utøvere. Men for at målsetningene skal bli mer enn ord, må vi framelske levende fellesskap som viser omsorg for hverandre. Menigheten har i flere år hatt gleden av en trofast forbønnstjeneste, en gruppe mennesker som daglig ber for konkrete bønneemner. Ove Larsen ble gjenvalgt som leder. Her presenterer han rådet på en gudstjeneste i tillegg til dem som var med på det forrige bildet ser vi Hanne Turid Janson (nr.2 fra høyre). Anders Mathias Larsen vil være ansvarlig prest i Feda menighetsråd. Ove Larsen representerer Feda sammen med Randi Nielsen i Kvinesdal kirkelige fellesråd. Olav Granlund

14 Kom til kirke 09.04: Kvinesdal kirke kl Familiegudstjeneste. Skiftun. Sang ved Vesterdalen Barnekor. Ofring til Skolelaget. Feda kirke kl Familiegudstjeneste. Skiftun. Ofring til Normisjon : Feda kirke kl Skjærtorsdags-gudstsjeneste. Engstrand. Ofring til Kirkens Fengselsarbeid. Kveldsmat på bedehuset etter gudstjenesten. Fjotland kyrkje kl Skjærtorsdagsgudstjeneste. Skiftun. Ofring til Flekkefjord Indremisjonskrets : Knaben kapell kl Langfredagsgudstjeneste. Engstrand. Kollekt til Knaben kapell. Kvinesdal kirke kl Langfredagsgudstjeneste. Skiftun. Nattverd : Kvinesdal kirke kl Påskedagsgudstjeneste. Skiftun. Ofring til MF. Fjotland kyrkje kl Påskedagsgudstjeneste. A.M.Larsen. Ofring til Misjonsselskapet. Netlandsnes kapell kl Påskedagsgudstjeneste. Skiftun. Nattverd. Ofring til soknerådskassa : Feda kirke kl Høytidsgudstjeneste. A.M.Larsen. Nattverd. Ofring til Misjonsselskapet : Kvinesdal kirke kl Familiegudstjeneste. Skiftun. Utdeling av CD til 3-åringer. Ofring til Misjonsprosjektet NMS. Feda kirke kl A.M.Larsen. Samtale med årets konfirmanter og konfirmantjubileum. Ofring til Menighetsarbeidet. Menighetsfest etter gudstjenesten : Kvinesdal kirke kl Samtale med konfirmantene. Skiftun og Esther Rolfsen. Ofring til Menighetskassen. Fjotland kyrkje kl Engstrand. Nattverd : Kvinesdal kirke kl A.M.Larsen. Korsang. Ofring til NKAF : Kvinesdal kirke kl og Konfirmasjon. Skiftun og Esther 14 Rolfsen. Ofring til menighetsarbeidet. Feda kirke kl Konfirmasjon. A.M.Larsen. Ofring til NKSS (fredag): Fjotland kyrkje kl Samtale med konfirmantene. Engstrand. Ofring. Konfirmantfest etter gudstjenesten : Kvinesdal kirke kl Konfirmasjon. Skiftun og Esther Rolfsen. Ofring til Nytt menighetssenter : Feda kirke kl Gudstjeneste for store og små. A.M.Larsen. Ofring til Feda Skolekorps. Fjotland kyrkje kl Gudstjeneste for store og små. Skiftun. Ofring til Redd Barna. Kvinesdal kirke kl Gudstjeneste for store og små. A.M.Larsen. Ofring til Sjømannskirken : Kvinesdal kirke kl Skiftun. Nattverd. Ofring til Kvinatun. Feda kirke kl Skiftun. Nattverd. Ofring til Normisjon : Menigheten har tur sammen med Historielaget. Engstrand blir med. Egen annonse i Agder : Fjotland kyrkje kl Konfirmasjon. Engstrand. Ofring til NLM. Kvinesdal kirke kl Engstrand. Ofring til Muslimmisjonen : Kvinesdal kirke kl Høytidsgudstjeneste. A.M.Larsen. Nattverd. Ofring til Normisjon. Fjotland kyrkje kl Høytidsgudstjeneste. Skiftun. Nattverd. Ofring til KABB. Netlandsnes kapell kl Høytidsgudstjeneste. A.M.Larsen. Nattverd. Ofring til NLM.

15 DØPTE KVINESDAL Sivert Egeland Versland Daniel Egenes Jon Inge Gåseland Sara Madsen Rosseland DØDE KVINESDAL Olav Thomas Lindland Arthur Orre FJOTLAND Ingeborg Vøilestøl Oskar Stakkeland Takk til Kenneth Fastetiden har fiolett som liturgisk farge. Ved gudstjenesten i Kvinesdal 1.søndag i faste tok menigheten i bruk de fiolette kirketekstilene: Stola, messehagel og prekestolklede. I tillegg til advent og fastetid, vil den fiolette stolaen brukes ved alle begravelsene i kirken. Treland begravelsesbyrå har gitt stolaen som gave til Kvinesdal kirke, og menigheten sier hjertelig takk til Kenneth Trælandshei for gaven. Den grønne stolaen taes i bruk ved gudstjenesten 17.mai : Feda kirke kl Høytidsgudstjeneste. Skiftun. Nattverd. Ofring til MF (lørdag): Kvinesdal kirke kl Åpning av årsmøtet for Vest-Agder Sanitetsforening : Fjotland kyrkje kl Kvinesdal kirke kl Nattverd : Feda kirke kl Blomstergudstjeneste. A.M.Larsen. Ofring til Vest-Agder Søndagsskolekrets. Staddeland kl Friluftsgudstjeneste. Skiftun. Ved hytta til Palmer og Asta : Fjotland kyrkje kl Utvandrerfestival. Engstrand. Nattverd. Ofring til Tonstadli. * Gravmonomenter * Skrifthugging * Skiferplater * Oppussing av gravmonomenter Utføres i april 2006 Henvendelse Johan Egeland Telefon: Mob.:

16 Til fulldistribusjon Anders Mathias Larsen første sokneprest på Feda siden Sira Amund på 1300-tallet Den nye tjenesteordningen for prester som er vedtatt i prostiet og landet for øvrig, fører til at en rekke kapellaner blir sokneprester. Anders Mathias, som tidligere var kapellan i Kvinesdal prestegjeld, skal dette året være sokneprest med hovedansvar for Feda menighet, noe Feda ikke har hatt på mer enn 650 år. Feda er et gammelt kirkested, nøyaktig hvor gammelt er det ingen som vet. Men vi kjenner til at i 1302 skrev erkebiskopen i York i England en attest til presten Wilhelm av Kelnsea. Om denne engelske presten vet vi at han hadde tjenestegjort på Feda. Men den personen fra middelalderen det er knyttet flest historier til, er presten Sira Amund. I et dokument fra 1362 kan vi lese at han dette året giftet bort datteren Valgerd til en mann med navn Torbjørn og at han i medgift gav bort store deler av gården Birkeland. Sira Amund trer fram som en fargerik person, en djerv og uredd mann fra vår katolske fortid. Kirken på Feda var viet St. Nicolas som er alle unge kvinners, reisendes og sjøfarendes skytshelgen. Denne Sira Amund omtales som en lærd mann og prekte som ingen annen. Det var en fest i kirken når han talte. Aldri hadde det vært slik søkning til kirken, sies det. Sira Amund var en svært vakker mann og han hadde stor makt over kvinnene, noe bøndene likte dårlig. I følge tradisjonen skulle de ha sett seg så lei på prestens tøys med kvinnfolka deres, at de klaget han inn for biskopen. Men i dag vet vi at biskop Guttorms svarbrev, datert 1342, er oppdiktet. Svartedauen, som herjet landet på midten av 1300-tallet, gav kirken en alvorlig knekk. Det gikk nemlig hardt ut over prestene som ofte hadde nærkontakt med de syke. Kirken opplevde derfor stor prestemangel i tiden som fulgte, og mange sogn ble enten slått sammen med andre eller stående uten prest. Mye tyder på at Feda aldri har hatt egen sokneprest etter Sira Amund. Symbolsk slår Anders Mathias i klokka på bryggerhusveggen på gården sin for å markere at nå er det han som kaller folk til gudstjeneste på Feda. Å sammenligne Anders Mathias og Sira Amund vil føre oss på ville veier men også dagens prest er kjent for å være en god taler. Han liker seg som predikant og sier at han ser på det å forkynne som sin hovedoppgave. Hans engasjement med LEVEL og samlivskurs må vel sies å være alt annet enn å tøyse med kvinnfolkene. Kilde: Fjordfolk av Margit Løyland Tekst og foto: Olav Granlund