mai årgang aktuelt om misjon og kirke Madagaskar:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mai 2009 164. årgang aktuelt om misjon og kirke Madagaskar:"

Transkript

1 mai årgang aktuelt om misjon og kirke Madagaskar: Motorsykkelkræsj i bushen

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) 3 faste spalter faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Fritt fram Misjonsarkivet Misjonærkontakten Rundturen Nytt Nettverk U-kid 4 Kristne i Pakistan er nedst på rangstigen og møter problem på alle område i samfunnet. NMS støttar nå mikrokreditt som gjer det mogeleg for kristne å starte ulike forretningstiltak. forsidefoto: bjørn olaf undheim i førerhuset foto: eivind hauglid Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf i dette nummer i dette nummer pakistan: Ny start for kristne i Pakistan norge: Nye Gjenbruksbutikker norge: Enkel kvinne frå landet religionsdialog: Del 5: Gode naboer mali/norge: Kor i all verda? norge: Gi enkelt og sikkert norge: NMS et miljøfyrtårn madagaskar/norge: Motorsykkelkræsj i bushen Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

3 7 Det handlar om misjon, miljø og mø- 8 Ein må kunne stole litt på eigen vur- 13 Vil du oppleve ein heilt spesiell kon- 18 Motorsykkelturen på Madagaskar teplass. NMS Gjen- deringsevne, seier Kari sert med fantastiske vart brått avslutta då bruk har nå 34 butik- Skår Sørheim. I som- musikarar, med ein Bjørn Olaf Undheim kar rundt omkring i mar vart ho vald til ny unik kompetanse på frontkolliderte med Noreg. I mars opna to landsstyreleiar i Det afrikansk musikk? ein syklist. Han vart nye butikkar: Knarvik Norske Misjonssel- Då må du kome til alvorleg skada, men og Nærbø. skap. Det opplever ho Konserthuset i etter tre månader var som spanande. Oslo i juni! han tilbake i arbeid. kjære lesar helsing frå redaktøren Sidan januar har vi hatt ein religionsdialog-serie Kristent interkulturelt arbeid (KIA) er den største i Misjonstidende. Ein muslim og ein kristen har organisasjonen i Noreg som arbeider blant innvandrarar. Dei har gjennom 30 år hatt tre ord som samtala om temaet gode naboar. I redaksjonen venta vi at dette ville engasjere og skape debatt. verdiar for arbeidet dei driv: Likeverd, Omsorg Det har det blitt heller lite av, berre nokre få telefonsamtalar og eit par skriftlege brev. Fellesnemge eit godt naboskap. og Vennskap. Dette er flotte ord, også for å byg- eivind hauglid naren for tilbakemeldingane var at samtalane var for snille og at vi ikkje fekk fram Islams sanne andlet. Men Religionsdialog-serien vert avslutta i dette nummeret. Vi tanken var ikkje å presentere Islam. Tanken var, som det sto håpar at det har vore tankar til ettertanke, og til vidare samtale om eit viktig tema. Sjølv synest eg at samtalen mellom i kvart nummer, å samtale ut frå spørsmålsstillinga: Kva kan true og kva kan styrke eit godt naboskap mellom muslimar og kristne som lever side om side i samfunnet, som opp i fylgjande ord: Respekt og tillit. Dette er også flotte Gerd Marie Ådna og Nora Sunniva Eggen kan summerast enkeltpersonar, familiar, sosiale og etniske grupper, i Noreg og internasjonalt? tisk kvardag. Lukke til. ord, men det er ord som må fyllast med innhald i ein prak- Noreg er blitt eit multikulturelt samfunn, difor er det viktig at vi pratar om nettopp eit tema som; korleis kan vi leve saman som gode naboar? misjonstidende

4 Ny start for kristne i Pakistan Rundt 95 % av medlemmene i Den pakistanske kirken prøver å livnære seg gjennom en eller annen tjenerfunksjon. Med magre lønninger og store familier fortoner livet seg for de fleste som en lang kamp for å få endene til å møtes. tekst & foto: per ivar johansen, nms-representant pakistan: Ute av stand til å bryte fattigdommens onde sirkel blir de kristne henvist til å bo trangt, ofte med elendige sanitærforhold. Det Norske Misjonsselskap (NMS) har for første gang brukt mikro-kreditt for å hjelpe kristne familier. Under besøk til Peshawar i februar fikk jeg besøke flere kristne familier i deres hjem. Ofte bodde fra fem til åtte personer i ulik alder på ett rom, uten kjøkken og bad, og uten tilgang på drikkevann i nærheten. Mange av disse kristne finner det vanskelig å få noen skikkelig jobb. Uten utdanning og opplæring, og uten penger, er det som regel også umulig å kunne begynne egne, små forretningstiltak. I den grad det finnes penger til mer enn mat og klær, er det barnas framtid og utdanning som prioriteres. Utvikling & nødhjelp Muligheten til bedre liv har blitt forverret gjennom politisk ustabilitet, økonomisk usikkerhet og den stadig vanskeligere sikkerhetssituasjon som rår i provinsen. Kirken har derfor lenge vært opptatt av at deres diakonale innsats ikke bare skal dreie seg om nødhjelp når katastrofer skjer, som f. eks. hjelp til de mange som var rammet av jordskjelvskatastrofen for noen år siden. Når bispedømmets avdeling for diakonal innsats heter Avdeling for utvikling & nødhjelp, gjenspeiler det en satsing på også å styrke enkeltfamiliers og menigheters evne og mulighet til et bedre liv hva angår forsørgerevne og utviklingspotensial. Slike mål søkes oppnådd gjennom tre ulike programmer: s Opplæringsprogram (lokale yrkesrettede kurs) s Styrking av kvinners rolle (lokale sy-sentre) s Entreprenør-virksomhet (mikrokreditt-ordning) 4 misjonstidende

5 Mikrokreditt-prosjekt Det siste av disse programmer har NMS, som eneste utenlandske partner, gitt sin etableringsstøtte til de siste år. Erfaringene så langt er svært gode. Stolte programledere kunne nå ta oss med på besøk til et ikke ubetydelig antall mennesker som gjennom mikrokredittordningen har fått en ny start i livet; for seg selv, for sine nærmeste og i noen tilfeller for andre som har funnet jobb og blitt ansatt i noen av de nydannede hjemmebedriftene. Her følger en mikro-presentasjon av noen av de som så langt har profitert på mikrokredittprosjektet. Waqar har arbeidet på verksted i 16 år. Alltid drømt om å kunne starte sitt eget. Gjennom lån fra mikrokreditt-prosjektet (MK) fikk han muligheten. De siste tre årene har han drevet verksted i 50 % partnerskap med en tidligere arbeidskollega. Forsørger sine foreldre, en yngre søster, og ble gift for en måned siden. Den unge mannen på dette bildet fikk for to år siden lån fra MK til investering i en motorsykkelrickshaw, som brukes til lokal taxikjøring. Lånet ble gitt gjennom den lokale menigheten i Nowshera, som er en av de menighetene som har fått delegert MK-fond fra kirkens utviklingsavdeling. Ordningen har vist seg å gi større lokalt eierskap til låneordningen. Ashoni Singh er den første fra Sikh-menigheten som har fått lån fra MK. Har hatt en suksessfull oppstart av sin forretning for salg og reparasjon av datamaskiner. Har ansatt en lokal kristen som medhjelper i butikken. Er gift og forsørger en datter og sine foreldre. Akram, en lokal kristen fra Risalpur, har arbeidet med å lappe dekk i 20 år. MK fra kirken hjalp ham til å investere i bedre utstyr, som igjen har gjort det mulig å utvide virksomheten og tjene nok til å forsørge sin familie. Har tre barn som går på skole. Har søkt om nytt lån fra MK, som i tilfelle skal gå til hydraulisk dekkmaskin. Waheed har arbeidet som bilmekaniker i 12 år. Gjennom MK fikk han startkapital til å starte sitt eget verksted. Ettersom hans forretning ekspanderte, ble han av sjalu forretningsmenn i nabolaget tvunget til å stenge verkstedet. Nå sitter han med verktøykassen utenfor sitt eget hus og reparerer biler. Men som god mekaniker har han ikke mistet kundene sine. Han er gift og har en datter og foreldre å forsørge. Jobben gir i tillegg mulighet til å betale husleie. David driver en hjemmebasert skjønnhetssalong i Nowshera. Hun lærer også opp sin datter og andre interesserte kvinner i området. Hun bor i leid hus, sammen med sin far, sin mann og tre barn. Hennes forretning har den siste tid fått merke Talibans stadig sterkere dominans i området. Både hun og en barberer i nabolaget er blitt truet til å stenge virksomheten. misjonstidende

6 Javed har lenge vært i skredderyrket. men hans store familie (åtte barn) tillot ham aldri å bruke penger på utvidelse av virksomheten. Med lån fra MK har dette skjedd. Han har økt sin inntekt med 50 % og gir nå opplæring i skredderyrket til flere kristne gutter. Javed Masih fikk for to år siden lån til 50 % av prisen på en bruktbil, og arbeider i dag som sjåfør. Er lykkelig over at kirken gjorde ham i stand til å leve et respektabelt liv hvor han kan forsørge sin kone og sine to barn. Obaid Bhatti har med lån fra MK investert i foto- og videokamera. Åpnet en butikk på markedet, men ble truet av lokale talibaner. Sikkerhetsrisikoen tvang ham til å stenge butikken, men han driver nå forretningen fra sitt eget hjem. Har en mor, kone og tre døtre å forsørge. Rubecca har med støtte fra MK fått hjelp til å etablere en liten skole-kiosk. Har ansatt en annen kristen kvinne som sin medhjelper. Er gift og forsørger ett barn. Philip Sadiq leverer tjenester til trykte medier gjennom sitt datafirma. Lånet fra MK ble brukt til innkjøp av datamaskiner, skannere, skrivere og kontormøbler. Med dagens inntekter kan han forsørge kone og tre barn. Anstendig liv til flere mennesker Eksemplene viser at mikrokredittprosjektet har fungert ved å gi flere mennesker i en liten, kristen minoritet en mulighet til å leve et mer anstendig liv. De som har profitert på ordningen, har vist at de klarer å forsørge seg og sine, inklusive å gi sine barn skikkelig skolegang. Så langt har over 100 familier fått en ny start gjennom mikrokredittprosjektet. Ca. 12 % av låntakerne er kvinner, og kirken arbeider bevisst med å få flere kvinner til å ta skrittet ut i et inntektsbringende arbeid, hvilket ikke er en selvfølge i et stadig mer taliban-truet samfunn. Lånene som er gitt varierer i størrelse alt etter hva slags forretningsvirksomhet det er snakk om. I praksis er lånebeløpene fra til rupis ( kroner). Inntektene varierer også fra person til person og fra måned til måned. De som vi besøkte (eksemplene ovenfor) hadde i snitt månedsinntekter som varierte fra til rupis ( kroner). Dette er selvsagt ikke mye i norsk målestokk. Men for kristne familier i Peshawar betyr slike summer en betydelig forbedring av levestandard og nok inntekt til å møte de mest basale behov som mat, klær, husleie og skolegang for barna. Tilbakebetaling I regelen skjer tilbakebetaling av lånene regelmessig og i samsvar med de avtaler som er inngått. Noen få har dog møtt problemer som har gjort dem ute av stand til å innfri avtalene. Politikken fra kirkens side har da vært å ikke vende ryggen til noen, men gjennom samtaler og oppfølging prøve å hjelpe den enkelte til å gjøre sin forretningsidé til en bærekraftig virksomhet. I begynnelsen ble alle lån gitt fra sentralkirkelig hold gjennom avdelingen for utvikling & nødhjelp. I praksis har det vist seg nyttig å desentralisere en del av mikrokreditten til lokale menigheter. Gjennom dette styrkes menighetenes administrasjon og posisjon. Nærheten mellom lånegiver og lånemottager gjør også ansvarligheten større, samt at oppfølgingen av den enkelte blir lettere. Etter møtet med både de som fra kirkens side administrerer og de som på lokalplan har startet forretning gjennom mikrokredittprosjektet, er vår konklusjon at dette fungerer godt. Takknemligheten er stor for at NMS på denne måten er med på å gi en marginalisert befolkning en mulighet til bedre liv. Vil du være med på å støtte prosjektet, kan gaver gis til prosjekt (Mikrokreditt, Pakistan). 6 misjonstidende

7 Nye Gjenbruksbutikkar knarvik: Region Bjørgvin har fått sin femte NMS Gjenbruks-butikk. Torsdag 19. mars var det staseleg opning i Knarvik, Lindås kommune. Leiar av regionstyret, Øyvind Øy, helsa og ønskte til lukke. Det gjorde óg leiar av landsstyret, Kari Skår Sørheim. Ho gledde seg over å få vere med på ei slik opning ikkje langt frå sin eigen kommune. Så fekk ordførar Aslaug Aarhus Byrknes æra av å klyppa den raude snora, før butikkleiar Olaug Furnes kunne invitere alle frammøtte inn til kaffi, kake og handel. Det har blitt ein lys og delikat butikk. Dugnadsfolk har fjerna nokre veggar, slik at dagslyset kjem til over alt. Mykje fine varer var komne inn, og flinke medarbeidarar har sortert, pussa og vaska, og stilt dei freistande ut i vindauge og reolar. Og mange små og store skattar fekk nye eigarar! Lokalet er ikkje særleg stort, så det vart ganske tett av nysgjerrige og kjøpelystne. Det var bare glade og nøgde andlet å sjå..., nei, nokre var stressa og urolege! Dei ferske ekspeditørane kjende stresset ved kassaapparatet og kortterminalen. Ein retteleg eld-dåp vert det for den som aldri har gjort noko slikt før! Kaffi-kroken fungerte greit! Stadig sette nye seg ned og fekk smake på den store marsipankaka som var gjeven frå ei bedrift på staden. Endeleg er dei i gang i Knarvik, etter fleire års jakt på høveleg lokale. Vi ønskjer dei velkomne som nummer 33 i kjeden! Vi trur engasjementet vil gje glede og trivsel til medarbeidarane, og at kundekretsen vil oppleve at butikken er ein god stad å kome inn i. Velkomne til dykk som har varer å gje, og til deg som vil leite og finne! Dette er ein annan måte å støtte Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid på! tekst & foto: anne margrete seland t Ordførar Aslaug Aarhus Byrknes (t.v.) saman med Kari Skår Sørheim. nærbø: Jeg ønsker NMS Gjenbruk velkommen og er glad for at kommunens innbyggere kan få nok et sted å gå. Både med varer de har til overs, men óg et sted hvor de kan sitte ned med en kaffekopp og en god drøs, noe som er mangelvare i dag i et hektisk samfunn, sa ordfører i Hå, Terje Mjåtveit før han offisielt klippet snoren som har vært brukt ved flere tidligere butikkåpninger. Fra før av har Norsk Luthersk Misjonssamband, Misjonssentralen GJENBRUK en gjenbruksbutikk på Varhaug. De siste to ukene før butikkåpning var det hektisk aktivitet med snekring, maling, vasking og rydding. Det meste av det 410 kvm store lokalet var fullt av fint utstilte varer. Ingen fikk handle før daglig leder, Kari Ingfrid Hatteland, hadde ønsket alle kundene vekommen og fortalt om initiativet og historien bak butikken. Gjenbrukskonsulent Per Gunnar Gramstad takket medarbeiderne og ønsket lykke til. Deretter var det fritt fram å handle, og det ble fort kø foran kassen. Da dagen var over, hadde 277 kunder lagt igjen nær kroner. tekst & foto: per gunnar gramstad misjonstidende

8 Enkel kvinne frå landet Eg er ei enkel kvinne frå landet som lett lar meg engasjere. Og så har eg fått muligheten til å bruke dette engasjementet på ulike måtar. NMS-leiar Livet etter generalforsamlinga i Bergen har vore travelt. Ho har i alle år hatt tilknyting til NMS, og har drive ei barneforening for organisasjonen i 30 år. Så vart ho valt inn i hovudkomiteen for generalforsamlinga i Bergen, og vart leiar for denne. Dette arbeidet varte i to og eit halvt år. Det var kjekt å kome nærare NMS att. Ho har nemleg arbeidd i NMS for mange år sidan, då var ho barnesekretær i Bergen krins. Ho tykkjer ho har kome greitt inn i organisasjonen att. Eg opplever ikkje at engasjemen- tekst: marit rødland foto: eivind hauglid noreg: Slik svarar Kari Skår Sørheim Misjonstidende når vi spør henne kven ho er. I fjor sommar fekk ho endå ein måte å bruke engasjementet sitt på. Då vart ho valt til ny landsstyreleiar i Det Norske Misjonsselskap (NMS) på organisasjonen si generalforsamling i Bergen. Livets skole Eg brukte 25 år som heimearbeidande og engasjert, seier ho vidare. Ho byrja først i lønna arbeid for ni år sidan. Og det er annleis å arbeide ute enn heime. Eg har inga utdanning, og det lot eg meg påvirke av. Men etter kvart blei det slik at eg tenkte: Kva skal eg bruke livet mitt på utanom familien? Ho kunne ikkje la seg avgrense av at livet vart slik at ho ikkje hadde ei utdanning. Så Kari byrja å ta aktiv del i kommunepolitikken frå Det var ein god skole. Ho vart sidan valt inn i bispedømmerådet i Bjørgvin, og var leiar for rådet i åtte år. Dette var også ein god skole for meg. Så eg har opparbeidd meg kompetanse gjennom det eg har vore med på. Og så trur eg at eg har eit visst skjønn, og det må ein bruke! Ein må kunne stole litt på eiga vurderingsevne, seier Kari og smiler. 8 misjonstidende

9 tet mitt har endra seg mykje, men nå føler eg sjølvsagt meir ansvar, seier Kari. Ho tykkjer ho er blitt rimeleg godt kjent med både NMS og dei tilsette på dei ni månadane som har gått sidan generalforsamlinga. Etter jul var ho også på ein fantastisk tur til Etiopia. Denne turen betydde mykje for meg, eg fekk sjå misjonsarbeidet med bakgrunn i ny rolle. Det vart ein lærerik tur for meg, seier Kari. Kari Skår Sørheim er på tur til Stavanger fordi ho skal på landsstyremøte. Dette er vårt tredje ordinære møte i landsstyret (LS). Vi har eit godt styre som arbeider godt i lag. Eg ser på meg sjølv som ein team-leiar, eg er ingen profilert solospelar. For meg er det viktig å få heile styret til å fungere saman som eit godt arbeidslag. Eg kjenner sjølvsagt på eit hovudansvar som leiar av styret. Eg trivst når styret fungerar, og det er viktig å dra nytte av styret sin kompetanse, sier Kari. Lag-byggar På spørsmål om kva som er viktig for henne som NMS-leiar seier Kari at ho tykkjer det er viktig å arbeide i respekt for dei spelereglane som er i NMS, og for dei tilsette sine roller. Samstundes vil ho vere ein leiar som oppleves som ei støtte for dei som leier organisasjonen. Og så er det er viktig for meg å vere oppdatert, slik at eg kan ha den rette forståinga av saker og problemstillingar, seier ho. Ho tykkjer det er spanande å sjå på mulighetene NMS har framover. Vi må klare å formidle eit engasjement som treff folk, og her har vi ei utfordring i ei ny tid. Kva skal til for å tenne det engasjementet? Vi lever i ei tid som er så full av informasjon, inntrykk og tilbod, at alt går raskt inn og like raskt ut att. Informasjonsmengda er massiv. Kor skal vi treffe det punktet i folk som gjer at dei vil ønske å støtte vårt misjonsarbeid? Eg trur vi må jobbe todelt: Vi må fortsette med tradisjonelt misjonsarbeid her heime. Det er ikkje avleggs med foreningar, basarar, messer osb. Men vi må vidare ut, også. Eg vonar vi gjennom samarbeid med kyrkjelydane skal skape ei endå større forståing for kyrkjelydane sitt misjonskall. Vi må også få fleire faste gjevarar, og her kan vi utfordre travle kvardagsmenneske som ikkje kan prioritere den tradisjonelle aktiviteten. Vi må klare å formidle den kristne trua og det kristne håpet på ein måte som tenner enkeltmennesket. Då må også misjonsforkynninga utfordrast, og frimodet til å forkynne om Jesus, som er vegen, sanninga og livet. Før sa dei at misjonen var dei brennande hjarta si sak. Vi må klare å skape slike brennande hjarte gjennom forkynning og misjonsformidling. Trur på dei unge Kari har veldig tru på dei unge, ingen har eit meir brennande engasjement enn dei. Det vi får som unge, dreg vi ofte med oss vidare i livet. Eg har veldig tru på at dei unge er viktige. Eg trur på ungdommane sitt idealistiske engasjement. Viss vi når inn til dei, engasjerer dei, har vi fått verva nye misjonsfolk. Det å la ungdommen få tillit og ansvar, at dei kjenner dei blir inkludert, det vil misjonen tene på. Deira friske tankar, deira idealisme er det viktig for oss å lytte til og skape rom for. Difor må vi våge å sleppe dei til. Viss vi tenker på Jesus og disiplane hans, så var dei unge då dei starta. Misjonærar som har våga å gå nye vegar, er ofte unge, seier Kari. Ein ungdom Kari kjenner har sagt at han ser på dei fleste unge i dag som late og shoppande. Viss det er sant, er det endå viktigare å engasjere til forplikting, og det er det mogleg å gjere også i dag! Når det gjeld mulighetene i landa der NMS er engasjert, så er dei nesten grenselause. Det har eg sett når eg er ute og reiser, også. Kyrkjene og misjonane vi samarbeider med vil vidare. Sjølvsagt kan det vere stoppande og grensesettande med manglande ressursar. Den teologiske kompetansen som trengs for den store kyrkjeveksten ein opplever i Etiopia, til dømes, den er ei utfordring. Men sjølv om mulighetene ikkje alle stadar oppleves som like store, kan ein nytte andre reiskapar enn det vi vanlegvis nyttar. I Midtausten nyttar vi til dømes tvsendingar laga av SAT-7. Så eigentleg er mulighetene større enn kva vi tenkjer og har høve til å utnytte fullt ut. Krevjande Når vi har NMS-leiaren hos oss, kjem ho ikkje utanom spørsmålet om det store underskotet organisasjonen hadde i Budsjettunderskotet er stort og krevjande, og det vart større enn vi venta. Det låg ikkje an til eit slikt stort underskot i haust, men det er fleire faktorar som vi ikkje har hatt styring over som er blant årsakene til underskotet. Finanskrisa spelar sjølvsagt inn, og utgiftene til kjøp av utanlandsk valuta har dermed blitt større enn budsjettert, seier Kari. Ho tykkjer det er viktig å understreke at gåveinntektene er gode, sjølv om dei er 1,5 millionar kroner under budsjettet. Men det er ein utfordrande og alvorleg situasjon NMS er inne i, og nå må LS diskutere skikkeleg kva grep ein skal ta her. Dei uforutsette utfordringane er reelle, og kostnadsveksten spelar inn. Dette må ein ta tak i. Det er absolutt mitt inntrykk at dei tilsette og frivillige legg ned ein enorm innsats for at vi skal klare å nå måla våre. Likevel har situasjonen blitt slik den er. Dette må vi gjere noko med, seier Kari. Kva retning? Kva retning ønsker du å føre NMS i, Kari? Eg vil vere med å leie NMS vidare i forhold til den strategien generalforsamlingen har lagt. Eg ønskjer at NMS skal vere ei tydeleg misjonsrøyst i Noreg som utfordrar til tru og teneste, og vi skal framleis vere ein aktør for misjonengasjement i kyrkja vår. Økonomien utfordrar oss til å tenke nytt organisatorisk, men målet skal vera ei veksande kyrkje over heile verda, der stadig nye menneske får del i den kristne trua. Eg trur at det kristne håpet trengs i verda. Vi har ein heilt unik bodskap som evangeliet gjev oss, og eg ønsker at evangeliet sine frigjerande krefter må føre oss vidare, seier Kari Skår Sørheim til slutt. misjonstidende

10 5 gode naboer? Problemstilling: Hva kan true og hva kan styrke et godt naboskap mellom muslimer og kristne som lever side om side i samfunnet, som enkeltpersoner, familier, sosiale og etniske grupper, i Norge og internasjonalt? Dette spørsmålet vil Gerd Marie Ådna og Nora Sunniva Eggen samtale om utover våren. Redaksjonen tar gjerne imot innlegg fra lesere av bladet. Artikkelserien er støttet av Norads informasjonsstøtteordning for Nord-Sør spørsmål. respekt De siste månedene har Gerd Marie og jeg hver for oss og sammen reflektert omkring ulike sider av godt naboskap mellom muslimer og kristne. Vår samtale har både handlet om å skape relasjoner, og den har vært en øvelse i det å skape en relasjon. Vi har lett etter fellesstrekk, vi har sondert ulikheter. Selv om de teologiske ulikhetene har stått klart, og vi har hatt ulike innfallsvinkler til de ulike temaene som har kommet opp, har de verdimessige og moralske likhetene vært fremtredende i samtalen. Kanskje er det fordi vi har valgt å fokusere på disse likhetene fremfor å tematisere forskjellene. Nora Sunniva Eggen: 42 år, gift, en datter, bor på Risløkka i Oslo, bibliotekar, arabiskfilolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo ( ). Et nøkkelbegrep som går igjen i Gerd Maries innlegg er respekt. Ved å respektere hverandre som mennesker, respektere hverandres trostilknytning og respektere hverandres tradisjon kan kristne og muslimer holde en samtale, og inngå et godt naboskap. Respekt på dette planet handler om å se hvor grensene går mellom mennesker, slik at når man først er seg bevisst disse grensene, kan man også åpne dem opp. Når man først er seg bevisst egne holdninger, verdier, tro, kan man også med åpen nysgjerrighet møte andre med deres holdninger, verdier og tro. Når man først anerkjenner den andres rett til egne valg, kan man ta stilling til innholdet i det de velger. For respekt handler ikke om å gi opp sitt eget eller overta andres, det handler ikke om å ikke ta stilling, men om gi hverandre rom som hele mennesker, og kanskje å få en utvidet mulighet til å bevisstgjøre seg egne holdninger gjennom møtet med andres. Oppriktige forsøk på kommunikasjon med annerledes troende kan være krevende, og det er ofte en viljeshandling, basert på et ønske om å få til løsninger på felles utfordringer. Noen ganger er den største utfordringen imidlertid å overkomme sin motvilje mot å finne løsninger og sin mistro til den andre. I sitt siste innlegg tar Gerd Marie opp begrepet nøytralitet, som de siste ukene har vært aktuelt i mediedebatten omkring hijab i politiet. Gerd Marie peker på at ingen mennesker er absolutt nøytrale. Kanskje vi ikke alltid behøver å ta stilling til alt som kommer i vår vei, men i utgangspunktet betrakter ethvert menneske livet fra et eller annet sted, til og med om man ikke er seg det bevisst. Heller ikke politiet som instans er nøytral. Politiet skal håndheve Norges lover, og dermed absolutt ta stilling. Lovene er i sin tur tuftet på visse verdier, men ikke på den enkelte politimanns verdier. Den enkelte politimann forventes å forvalte sitt mandat uavhengig av egne verdier, og det blir evnen og viljen til dette som blir spørsmålet. Siden spørsmålet nå knyttes til religiøst betingede plagg, får vi gå ut fra at politifolk uten synlig tilhørighet har denne tilliten, uansett hvilken religiøs eller livssynsmessig forankring de har. Dermed står vi tilbake med spørsmålet om publikums tillit til profesjonaliteten og lojaliteten til den som målbærer sin tro. Og gjennom deler av offentlig debatt ser vi hvordan en atmosfære av mistro etableres; en mistro som gjerne møtes med mistro. På tross av de mange positive erfaringer vi som enkeltmennesker sitter med i møter med mennesker av egen eller annen tro, kan mistroens retorikk så lett få en selvforsterkende kraft. Nettopp denne mistroen er det som må problematiseres, for all kommunikasjon og alt godt naboskap krever en gjensidig grunnleggende tillit. Bare i en atmosfære av gjensidig tillit kan den nødvendige balansen mellom mennesker opprettes, slik at vi kan berike hverandre, og slik at kritiske spørsmål stilles og vi kan nærme oss felles utfordringer. nora s. eggen 10 misjonstidende

11 En muslim og en kristen i samtale, del 5: tillit I løpet av et par mars-dager i 2009 ble Neues Museum i Berlin foreløpig åpnet. Et museum som opprinnelig ble bygd på 1850-tallet og som under andre verdenskrig ble bombet og svært ødelagt. Det har stått som en ruin i mer enn 60 år før det i løpet av de tre siste årene har blitt restaurert og satt i stand til å huse år gamle utgravningsfunn fra oldtidens Egypt og antikkens hellenistiske og romerske riker. I oktober åpnes museet for godt. Det spesielle med denne restaureringen er at nesten alle skader i tak og vegger er synlige. De er ikke malt over for å gi en ny fullkommen look. Skuddhull og fuktskader, brutte søyler og avskallet murpuss framstår i sin egen historiske kraft og skjønnhet. Majoriteten av de gjestene applauderte resultatet. Levd liv setter spor. Og det ga et budskap som berørte de fleste av oss. Slik er også livet mellom muslimer og kristne. Vi har til dels en felles historie i verden. Vi har positive og negative erindringer. Men sammen kan vi diskutere hva disse ulikhetene betyr for oss i dag. Gode naboer skyr ikke samtalen. Men sjelden snakker man om de vanskelige tingene først. Det ideelle er å skape et trivsels- og trygghetsgrunnlag som gjør det mulig å føre en ærlig og sannhetssøkende samtale i en atmosfære av gjensidig tillit. Først da kan man spørre om hvordan og hvorfor sårene og arrene er der. Da kan man dele levde liv. Gerd Marie Ådna: 53 år, gift, bor i Stavanger, førsteamanuensis i religionsvitenskap på Misjonshøgskolen. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Nora og jeg har ført en samtale preget av vennlighet og respekt, men ingen oss er ansvarlige for hva kristne og muslimer har gjort av skremmende overtredelser gjennom tidene. Ei heller for hva Osama bin Laden tenker på når han påskynder morderiske handlinger mot sivile. Eller for hva Joseph Kony i Herrens Motstandshær i Uganda gjør under påberopelse av de 10 bud og i Guds navn når han fanger barn for å trene dem til å drepe andre mennesker. Heldigvis finnes det FNorganer og andre institusjoner, kirker og moskeer som fører samtale med slike Osama er og Joseph er. Fredsforbedere finner vi også i begge religionssamfunn. p Ilustrasjonsfoto: Sultan Hassan moskeen i Kairo. Foto: nms-info Fra noen lesere av Misjonstidende har jeg fått positive tilbakemeldinger på våre ialt åtte innlegg om Gode naboer. Kanskje er andre forundret over at vi ikke har kommet inn på vanskelige temaer som konvertering og misjonering. Det er kjent at Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke og Islamsk Råd i Norge har arbeidet med religionsfrihetsspørsmålet de siste årene. Det er enighet her om at det må være frihet for både kristne og muslimer til å gå over til en annen religion. For mer informasjon, se cfm?event=dolink&famid= Når det gjelder misjon, er begge religionssamfunn og Det Norske Misjonsselskap med i en større samtale der flere andre religioner også deltar. Her er den endelige teksten ikke ferdigskrevet. Dialog føres av og mellom ufullkomne mennesker. Hvis vi krever idealmennesker og idealsituasjoner, vil dialog aldri finne sted. Men fordi vi ser behovet for at mennesker som bor sammen som naboer, snakker med hverandre, og fordi vi tror at alle er skapt av den samme Gud med ansvar for å ta seg av hverandre og forvalte Guds verden i fellesskap, fortsetter vi samtalen. Om ikke i Misjonstidende, så i alle fall ved kjøkkenbordet og på universiteter og skoler, arbeidsplasser og andre møteplasser. Takk for et stykke levd liv så langt! Og lykke til med deres liv og deres gode og kampfulle naboskap! gerd marie ådna misjonstidende

12 Skal kvinner fortsette å tro at det er best å være i skyggen av en mann? Les mer på Det er bedre å være i skyggen av en mann enn i skyggen av et tre. ordtak fra midtøsten TV-kanalen SAT-7 gir stemme til kvinner i Midtøsten! Gi din gave til konto merk med Turnelista: Onsdag 10. juni kl 19:.Langhus kirke, Ski Torsdag 11. juni kl 19:.Langesund kirke, Grenland..... Fredag 12. juni kl 19: Lyngdal kirke Søndag 14. juni kl 11: Strand kyrkje, Tau Konsertdel i gudstjenesten Søndag 14. juni kl 19: Flekkefjord frikirke Tirsdag 16. juni kl 19: Glemmen kirke, Fredrikstad Onsdag 17. juni kl 19: Arna kyrkje, Bergen Torsdag 18. juni kl 19: Førde kyrkje Lørdag 20. juni kl 19: Oslo Konserthus, Oslo Billetter kr 200/100 (stud/barn) kjøpes hos Narvesen, Posten, Billettservice og Konserthuset Søndag 21. juni kl 19: Fjellhamar kirke, Lørenskog Tirsdag 23. juni kl 20: Stenbekk, Sarpsborg (St. Hansstevne) Med forbehold om endringer. Billetter til lolale arr. kr 100 Sjekk lokal presse, eller også / 12 misjonstidende

13 Kor i all verda? Kva er det som er så spesielt med konserten i Oslo Konserthus den 20. juni at 1400 menneske vil samlast om afrikansk musikk? tekst: marit rødland foto: stina m. aa. neergård mali/norge: Vi spør Magne Mjærum, regionleiar i Oslo/Borg og primus motor for konserten. Korfor skal eg reise til Oslo den 20. juni? Fordi du då får ei heilt spesiell konsertoppleving med fantastiske musikarar som har ein unik kompetanse på afrikansk musikk. Og fordi du får møte misjonsarbeidet på ein heilt annan måte. Dessutan er det spesielt å samlast så mange samstundes. Misjonsarbeidet Eg er overtydd om at det vert ei flott konsertoppleving. Det er fantastiske musikarar som er med på denne konserten, og at så mange norske kor frå heile landet er med på framføringa vert også spesielt. Eg trur at dei som kjem hit og høyrer på konserten vil bli begeistra, seier Mjærum. Han fortel at forutan Daniel Dama, sørsør-misjonær og komponist, kjem det to andre songarar frå Mali. I tillegg kjem songarane Kristin Asbjørnsen og Torstein Sødal og musikaren Tord Gustavsen. Mjærum gler seg også til å møte misjonsarbeidet på ein annan måte enn vi vanlegvis gjer. Vi skal blant anna få innblikk i to av prosjekta våre i Mali, og det er to veldig spanande prosjekt. Det eine går på arbeidet vårt mot omskjæring. Dessutan får vi møte såkalla sør-sørmisjonærar. (Det er misjonærar som sjølve er frå Afrika.) Sterke møte Magne Mjærum var med i ei gruppe som var i Mali for å førebu konserten i juni. Han var også i Mali for ti år p Bak f.v.: Terje Baugerød, Magne Mjærum, Dama Daniel, Mattis Kleppen. Foran: Dorcas Gouda, Anne Flugstad, Esther Hodi og Harald Skullerud. sidan, og tykkjer det er veldig kjekt å sjå utviklinga i misjonsarbeidet i landet. Der det for ti år sidan berre var ein og annan enkeltkristen, samlar ein nå over 100 kristne fulaniar. Eg møtte Mossai Isai for ti år sidan, og då var han åleine som døypt kristen i området. Men det var nesten endå sterkare denne gongen. Nå var heile familien hans døypt, og dei har busett seg ein stad der det mest ikkje er andre kristne, fortel Mjærum. Det var også veldig sterkt å møte dei som er med i prosjektet mot omskjæring. At vi er med og bidreg til noko som gjev folk menneskeverd, det gjev meg frysningar på ryggen! Ein annan svært gledeleg ting er at barne- og ungdomsarbeidet nå er blitt ein integrert del av arbeidet. Det gjenspeglar det kristne menneskesynet. Folkemusikk Det er altså fulani-musikaren Daniel Dama som kjem til Noreg med ei stor gruppe songarar frå Mali. Organist og komponist Terje Baugerød står for den musikalske leiinga av alle dei norske songarane og musikarane som skal blande seg med dei maliske. Baugerød var også mannen bak Fulani-messa for nokre år sidan. Han meiner at det eigenleg ikkje er så stor forskjell på norsk folkemusikk og fulanifolkemusikk. Daniel Dama er født i Benin, han er pastor og folkemusikar. Han har samla mykje av fulanimusikken, og er sjølv komponist. I januar drog Terje Baugerød, Magne Mjærum og tre norske musikarar til Mali for å spele inn ein instruksjonscd saman med maliske musikarar og songarar. Daniel Dama har skrive songane og melodiane, og Rigmor Frøyen har omsett tekstene til norsk. misjonstidende

14 det du kan betale med kort, kan du betale med mobileaxept Gi enkelt og sikkert! Innsamlingskonsulent Håkon Høyland er i fyr og flamme. Nå går det endelig an å gi via mobil uten at en stor prosent forsvinner til mobiloperatørene. tekst & foto: eivind hauglid Høyland understreker at systemet er godt utprøvd og at sikkerheten er god. Den første gangen du bruker systemet, må du registrere deg. Da blir ditt bankkort eller kredittkort koblet mot mobilnummeret, uavhengig av hvilken mobiloperatør du bruker. Sikkerheten er like god som når du handler ved hjelp av bankkortet, sierhøyland. Mange muligheter Hvorfor er dette noe for NMS? Det kan f.eks. brukes til ulike aksjoner, der folk oppfordres til å gi penger der og da. Bankterminal har vært brukt en stund, men den kan bare betjene én av gangen og er dyr i innkjøp. Senere regner vi med at det vil bli mulig å betale leirkontingenter osv. på dette systemet. Mulighetene er mange, men først og fremst tar vi dette i bruk fordi det er en enkel måte å gi penger på. Systemet åpner også for få skattefradrag for gaven som blir gitt. Et nytt alternativ Ønsker NMS at alle gaver nå skal komme via mobiletelefon? Nei, det gjør vi ikke. Dette er først og fremst en metode for å gi enkeltgaver. Alle som ønsker å gi fast til NMS oppfordres til å opprette en AvtaleGiro-avtale med banken om månedlige trekk. Det er den absolutt beste og billigste måten å gi til NMS på, både for giveren og for NMS. Hvordan bli registrert? Som ny bruker ringer du Det Norske Misjonsselskaps gavetelefon nummer Velg stemmeveiledning eller wap-link (SMS) Oppgi kortnummer (alle Visa og Mastercard kan belastes) Oppgi personnummer hvis du vil ha skattefradrag Hvordan gi med mobiltelefon? Når du er registrert, ring Det Norske Misjonsselskaps gavetelefon nummer Velg stemmeveiledning eller wap-link (SMS) Tast inn beløpet som skal betales Bekreft inntastet beløp 14 misjonstidende

15 NMS et miljøfyrtårn Et fyrtårn skal lyse opp i mørket, vise vei og stake ut kurs for sjøens farende. Et miljøfyrtårn skal gjøre det samme for oss miljøsvin. Vise vei og stake ut kurs. Og det er mye mer enn å fjerne søppelspann på kontorene våre. Generalforsamlingen i Bergen var et Miljøfyrtårnarrangement. Nå er også NMS hovedkontor i Stavanger og regionkontoret i Bodø miljøfyrtårnsertifisert. tekst & foto: åsmund johansen norge: Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot privat og offentlig sektor, særlig med vekt på små og mellomstore bedrifter. Miljøtiltakene er konkrete og målbare, og skal være lønnsomme for den enkelte virksomhet. Med andre ord nyttig for både bedriften og miljøet. Nå var det slik at hovedkontoret allerede oppfylte de fleste kriteriene for å kunne sertifiseres som miljøfyrtårn, og derfor var det ikke så vanskelig å få det til, og ikke så mye å spare, sier Tor Helge Køhn, driftssjef i NMS. Han har sammen med Klaus-Christian Küspert vært ansvarlig for sertifiseringsarbeidet. Likevel er det viktig at NMS som organisasjon gjør dette. Et viktig signal å gi til givere, samfunnet rundt oss og til de ansatte. Vi har lenge sortert ut papir og plastikk. Nå skal vi fokusere på å redusere mengden søppel. Det er f.eks. innført tosidig utskrift på alle printere. Vi har også god kon- p Klaus-Christian Küspert (t.v.) og Tor Helge Køhn. troll på elektrisitet-forbruket, vi trykker alle publikasjoner på miljøpapir og CO2-nøytraliserer reisene våre. Kanskje det likvel er på reiser at vi har mest å hente, skyter Klaus-Christian inn: Det er nok mulig å kutte noe på reising i organisasjonen. Kanskje kan videomøter bli aktuelle, men vi vil nok også i stor grad være avhengig av å møtes for å utføre oppgavene vi er satt til. Er det bare NMS i Stavanger som blir miljøfyrtårn? Både hovedkontoret og regionkontoret i Bodø ble godkjent i begynnelsen av april. Vi jobber også med at Åpta misjonssenter skal være miljøfyrtårn i løpet av året. Etter det er det litt opp til de enkelte regionene når de vil få en sertifisering på plass. Det er ikke alle kommuner som kan sertifisere, men det er en liten utfordring i denne sammenhengen. Misjonsfeltene kan dessverre ikke offisielt sertifiseres som Miljøfyrtårn, men skal likevel følge de samme retningslinjene som her i Norge. Den store endringen ligger altså i en mer bevisst og helhetlig miljøtankegang, som forhåpentligvis smitter over til frivillige og ansatte i organisasjonen. misjonstidende

16 utgangspunkt kjetil aano generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har misjonsavtaler med 531 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 92,4 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Finanskrise! Nei, eg skal ikkje skriva om den store globale finanskrisa denne gongen. Sjølv om ho nok er nærare enn mange tenker. Noen av oss er også kanskje direkte ramma. Fleire merker at framtida blir usikker. Men det er likevel endå tøffare andre stader. I land som Madagaskar og Etiopia, Thailand og Laos, Kina og Brasil rammar det fattigfolk hardt. Mange misser jobben. Andre merker at sjølv om det dei før hadde knapt strekte til for å møta daglege behov, er det langt verre nå! Nei, eg skal ikkje skriva om det, trass i at det er eit viktig tema, ikkje minst i Misjonstidende. For vi lever jo i nærkontakt med menneske i desse landa. Det eg derimot vil skriva om denne gongen er endå nærare: Det er vår eiga finanskrise. Kva givarmønster har vi, vi som støttar misjonsarbeid og jamvel arbeider i misjonen? Har vi orden på vår givarteneste? Er det slik orden at vi veit kva vi gir kvar månad, og samtidig gjer det på ein slik måte at vi ikkje treng tenka gjennom det, og kjenna på valgets kvaler: Skal eg gi den tohundrelappen, eller skal eg la det vera? Eg veit ikkje. Eg veit at eg kunne i alle fall bli betre i mi forvalting. Men eg veit også at å gi fast, å ha ein fast avtale om at det kvar månad forsvinn eit visst beløp, ein viss prosentdel av mi inntekt, frå min konto, løyser fleire sider vi mi private vesle finanskrise. Eg slepp freistinga ved å kunna velga givartenesta bort når det står litt ekstra på. Og kva tid gjer det ikkje det? Har du ikkje prøvd det, så er tida inne nå: Bli fast givar! Men også i NMS har vi ei slags finanskrise. Vi har i eit par år brukt meir pengar enn inntektene skulle tilseia. I fjor fekk vi dessutan mindre pengar inn enn vi rekna med. Foreløpig ser den noe negative trenden ut til å vara ved også i år. Dette krev aktive grep. Vi er nøydde til å redusera NMS-utgiftene merkbart, og det må skje alt i løpet av året. Vi må gå gjennom budsjett for alle avdelingar og aktivitetar ein gong til, for å sjå korleis vi kan koma ned på eit forsvarleg nivå i alle ledd i organisasjonen. Den andre sida av dette er at vi midt i denne krisa vender oss til dykk alle, og ber om eit ekstra sterkt handslag. Det er ikkje vi som treng det. Det er det arbeidet organisasjonen utfører gjennom våre utsendingar, våre aktivitetar over alt der vi er, og gjennom våre samarbeidskyrkjer og organisasjonar, vi vil skal førast vidare. Slik sett er dette ikkje bare ei finanskrise knyta til finans, men kanskje også til ei åndeleg krise. Her kan vi alle gå i oss sjølve og sjå korleis vi kan hjelpa til. Det du gjer, og det du gir, har verknad. Her snakkar eg først og fremst om den nære krisa, NMS sin vanskelege økonomiske situasjon. Men kanskje er det også her ein samanheng mellom det vi saman kan gjera, og det som påverkar menneska sine liv også i eit globalt perspektiv. Så kanskje er det den verdsvide finanskrisa eg har skrive om likevel. 16 misjonstidende

17 nistepakken egil johannes reindal, misjonær i kamerun Talsmannens oppgave Jeg vet ikke hva du synes om oppgaven Talsmannen her har ifølge Jesus, men jeg tror ikke det er mange som misunner ham den delen av oppgaven som beskrives i Johannes kapittel 15, i versene 8-11: Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. Lukter det litt svovel? Kanskje har vi gjort noe av samme feilen med Talsmannen som med Jesus: Vi leser selektivt, vi reduserer ham, vi luker bort eller lukker øynene for de sidene vi ikke synes om og fokuserer på det vi synes mer om. Alle gjør vi det. Så blir Jesus fort mild og snill for oss, og Ånden blir de gode følelsers Ånd. Men Jesus er alltid større, Ånden er alltid større enn vi tenker. Åndens oppgave er også ganske offensiv, ganske direkte, og teksten gir tre nøkkelord: Synd, rettferdighet og dom. Hva er synd? Først og fremst det at verden ikke vil tro på Jesus. En av Åndens oppgaver er å vekke menneskenes samvittighet for denne skyld. Han skal ta tak i folk, gå i rette med dem. Det er dypt alvorlig å mistro Jesus! Han skal overbevise om rettferdighet, om at Jesus hadde rett, det viser oppstandelsen. Jødene og romerne tok ham for en bedrager, en løgner, men Jesu gjerning bekrefter at han kom med sannheten til dem og til oss. Han hadde rett! Faderen har bekreftet det! Dommen består i at det ikke er noen fremtid å hente hos denne verdens fyrste og i det han lover. Jesus har fravristet ham alt; retten til å anklage de Jesus-troende, håpet om å kunne forpurre Guds planer for sitt skaperverk, ja håpet om å kunne styrte Gud. I stedet er han styrtet ned, er dømt, og de som gjør felles sak med ham, lider samme dom som han. Verdens fyrste er allerede dømt! Så sikker er den saken i Jesu språkbruk. Kanskje ikke verdens mildeste budskap, det er kraftig medisin, men det er frelsende medisin. Så er spørsmålet til oss om vi vil være åndsbåret i vårt budskap også i denne forstand, være hans medarbeidere gjennom at vi er bærere av dette budskap i hele dets fylde og si til verden: På Kristi vegne ber vi: La dere forsone med Gud! Eller skal vi overlate det til Ånden alene? Joh. 16,5-15 Vi ber om: at menneskene må la seg forsone med Gud forberedelse til sommerens leirer, festivaler og stevner misjonstidende

18 Motorsykkelkræsj tekst: eivind hauglid foto: eivind hauglid og ivar johannessen Ansiktet til Bjørn Olaf Undheim slo så hardt inn i sykkelen under ei trafikkulukke på Madagaskar at styret vart rive av. Etter dette var det mykje som vart endra for jærbuen. noreg/madagaskar: Det byrja med ein draum om å køyre Route 66 i Amerika. Route 66 var den store draumen min. Eg prøvde å få med meg ein kamerat, men han ville heller på sykkeltur til Madagaskar. Han hadde nemleg vore der ein gong før. Han inviterte meg med på eit informasjonsmøte om turen, og eg syntest det høyrdest så spennande ut, at eg likegodt melde meg på, fortel Bjørn Olaf. Dette var ein tur i regi av Ravinala Reiser AS, og reiseleiar var tidlegare Madagaskar-misjonær Ivar Johannessen. Trekkvognsjåfør Bjørn Olaf hadde nok høyrt om misjon og Madagaskar, men det var elles lite han kjende til Det Norske Misjonsselskap og misjonsarbeid. Til dagleg er han sjåfør og arbeidsleiar hos det store entreprenørfirmaet T. Stangeland på Jæren. Der har han arbeidd i nesten 30 år, og fyrste jobben var utgraving av tomta til Misjonshøgskolen tidleg på 1980-talet. Misjonstidende får vere med i førarhuset til den største bilen til T. Stangeland, den som m.a. vert brukt når dei største anleggsmaskinane skal flyttast. Akkurat nå held han og mange andre på med å flytte kubikkmeter stein i Risavika i Sola kommune. Madagaskar Det var voldsomt kjekt den stunda det varte, seier Bjørn Olaf om Madagaskarturen og smiler, så held han fram: Vi skulle køyre i tretten dagar, men alt den tredje dagen gjekk det galt. Men det eg fekk sjå og oppleve av Madagaskar, var flott, heilt klart. Det er nok å nemne spedalskelandsbyen Mangarano, det besøket gjorde inntrykk. Turen starta i hovudstaden Antananarivo. I Antsirabe skulle gruppa vere nokre dagar, og der skulle dei overnatta på Den norske skolen. Den tredje dagen på øya køyrde vi ein formiddagstur i byen. Då sat eg bakpå ein annan motorsykkel og fotograferte. Etter lunsj køyrde vi vidare i tre-fire timar, men det hugsar eg ingenting av. Det som skjedde den ettermiddagen og dei fyrste dagane etter ulukka, har eg fått fortalt av andre. Akkurat då køyrde vi på ein veg som knapt kan kallast veg, og det var der eg frontkolliderte med ein syklist. Det var ein del folk på vegen, og det kan vere grunnen til at vi ikkje såg kvarandre før det var for seint. Sjølv om eg hadde både hjelm og skinndress, var det eg som fekk størst skade. Det skuldast at hovudet mitt må ha truffe sykkelstyret. Det er einaste mogelege forklaringa. Sykkelstyret vart rive av, og det må ansiktet mitt ha forårsaka, fortel Bjørn Olaf. På sjukehus På det lokale sjukehuset tok dei rønt- 18 misjonstidende

19 Ny operasjon Det viste seg at sjukehuset som Bjørn Olaf kom til i Sør-Afrika, var eit av dei beste sjukehusa han kunne ha kome til med slike skader. Kjeven var brekt på tre stader, og beinet under auga var knust slik at det høgre auga datt ned. Eg såg to av alt, men på sjukehuset opna dei opp, la inn ei plate og skrudde beinrestane saman. I tillegg la dei inn eit plaststykke slik at auga kom på plass. Eg kan takke alle dei rundt meg for at det gjekk godt. Tre månatt Venstre side: Bjørn Olaf Undheim har arbeidd hos T. Stangeland i 30 år. Nå er han arbeidsleiar og sjåfør på ein av dei største bilane. i bushen p Øvst side 19: Gruppa skulle i løpet av 13 dagar køyre frå hovudstaden Antananarivo til Tulear på vestkysten. Her er Undheim på den fremste motorsykkelen. q Styret på sykkelen vart reve av i kollisjonen. gen av hovudet, og legane meinte at han berre kunne halde fram på turen. Dette var reiseleiar Ivar og dei andre skeptiske til, og dei sende han difor vidare til eit større sjukehus i hovudstaden. Det var der eg traff NMS-misjonærane Gunn og Arild Hansen. Dei har eg takka alt eg berre kan. Eg skjønar ikkje at det finst slike folk! Dei slapp alt dei hadde og utsette ei reise for å ta seg av meg. Ivar var med i ambulansen til sjukehuset i Antananarivo, men reiseforsikringsselskapet ønskte at han skulle halde fram med turen. Då var det fantastisk å få hjelp av andre som også kunne språket og kjende kulturen. Ulukka skjedde ein onsdag, og på måndag vart eg operert for ei indre bløding i hovudet. Kona mi fekk fyrst melding om at det hadde gått godt. Men så fekk ho kontrabeskjed om at eg var alvorleg skada og at ho burde reise til Madagaskar. På rekordtid fekk ho tatt vaksinar og kjøpt billett, og kom til Madagaskar dagen før operasjonen. Ambulansefly Etter operasjonen meinte legen at nå var eg klar for retur til Noreg. Men dette godtok ikkje forsikringsselskapet. På røntgen-bileta som vart sende til Noreg såg dei at ikkje alt var som det skulle. Dei gav ordre om at eg skulle sendast til Sør-Afrika, og rekvirerte eit ambulansefly frå Nairobi som tok meg dit. Heldigvis fekk kona mi lov til å vere med på flyet, men bagasje fekk vi ikkje med oss. Då eg i Sør-Afrika fekk beskjed om at eg måtte gjennom ein ny operasjon, raste verda saman. Eg ville berre heim, og det var nokre tunge dagar. Det var tøffe dagar, også for kona mi. Men heldigvis sende Norsk Luftambulanse, som eg er medlem av, ut to personar til Sør-Afrika for å støtte og hjelpe oss. Det var heilt fantastisk. misjonstidende

20 tt Motorsykkelentusiastane klar for avgang. t Bjørn Olaf Undheim før ulukka skjedde. dar etter ulukka var eg på jobb igjen. Heilt ufatteleg. Dersom dei som var saman med meg hadde godteke den fyrste beskjeden om at eg ikkje feila noko, så hadde det gått galt. Ny tur? Kunne du tenkt deg ein ny tur? Å ja, kjem det utan å nøle frå Bjørn Olaf, medan han svingar på rattet og ryggar den store bilen på plass slik at gravemaskinen kan få slept ned nokre tonn med stein. Men nå ser eg verkeleg kor viktig det er at ein i slike land har kjentfolk som både kan språk og er lokalkjende. Somme synest nok at ein slik tur er dyr. Men hadde ulukka skjedd utan at eg hadde folk som kunne ordne opp, så hadde eg vore heilt fortapt. Så fortel Bjørn Olaf om korleis reiseleiar og misjonær Ivar tok kontakt med familien til syklisten som vart påkøyrt, og betalte både sjukehusopphald og ny sykkel, så vel som ein kompensasjon for det som hadde hendt. Ulukka hende dagen før nasjonaldagen på Madagaskar, og eg har forstått at mannen var rusa. Han hadde nok starta litt tidleg med feiringa. Før og etter Om ikkje livet heilt kan delast i eit før og eit etter ulukka, er det tydeleg at livet aldri vert heilt det same for Bjørn Olaf Undheim. Kva har det gjort med deg? For det fyrste, - eg trudde ikkje slike folk som Gunn og Arild fanst! Det er godt at det finst folk med andre verdiar enn ting og pengar som vi i Noreg er så opptekne av. Eg må innrømme at eg ser livet litt på ein annan måte enn eg gjorde før. Det er faktisk noko som er viktigare enn pengar. Korleis var det å kome attende på jobb? Eg må nok kikke i marka av og til, for tårene står i augekroken. At folk kan bry seg på den måten er vanskeleg å tru. Då vi reiste frå Madagaskar, var kona mi og eg einige om å støtte arbeidet som Hansen sine er engasjerte i, sjølv om det er umogeleg å betale verdien av det dei gjorde for oss. Så då fekk eg også sjå kor flotte arbeidskollegaer og vener eg har. Då dei forsto at vi ikkje ville ha blomar, ga dei fleire kroner enn eg kunne drøymt om, også frå arbeidsgjevaren min. Men den velviljen og støtta som eg opplevde på Madagaskar, kan ikkje betalast i pengar, avsluttar ein takksam sjåfør. Fakta om Ravinala Reiser AS: Ravinala er et reiseselskap som er eid av NMS og Manova invest. Selskapet ble startet for å arrangere gruppereiser til Madagaskar, men arrangerer i dag turer over hele verden. Fortrinnsvis gruppereiser til land hvor NMS har eller har hatt arbeid, men har også Misjonsalliansen, Kirkens Nødhjelp, Den norske kirke og Stavanger Aftenblad på kundelisten, i tillegg til en rekke enkeltpersoner, menigheter og foreninger. I 2008 har ca 750 personer reist på tur med Ravinala Reiser AS. Ravinala har et mål om at alle reisende skal komme hjem fra ferie litt forandret. 20 misjonstidende

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON NYNORSK INNHALD KVA ER KONFIRMASJONEN?... 2 MÅLSETJING FOR KONFIRMASJONSTIDA... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGA... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovudstyret mai 2011. 1

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015:

PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015: PROTOKOLL FRÅ UNGDOMSTINGET BJØRGVIN BISPEDØME, ST JAKOK KYRKJE, BERGEN 17-19 april 2015: UT 01/15: Konstituering og godkjenning Val av dirigentar, referentar og tellekorps Dirigentar: Nora Baartvedt og

Detaljer

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja Vi deler tru og undring Vi deler kristne tradisjonar og verdiar Vi deler opplevingar og fellesskap Vi deler håp og kjærleik 2 Gjennom eit år skjer det om lag

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:

Detaljer