FELLES IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I ØRU-KOMMUNENE

Transkript

1 FELLES IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I ØRU-KOMMUNENE (Regional konkretisering og realisering av Program for digital kompetanse ) Vedtatt og anbefalt av ØRU-styret Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 1

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Sammendrag... 4 Sentrale føringer... 4 Regionale føringer... 5 Gjennomføring / organisering... 6 Bruk av digitale verktøy i undervisningen... 6 Sentrale føringer for digital kompetanse... 7 Program for digital kompetanse Hovedmål:... 7 Krav til skoleeier:... 8 Satsingsområder:... 9 Delmål infrastruktur... 9 Delmål kompetanseutvikling Delmål digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer: Delmål FoU Lokale føringer og vedtak knyttet til IKT Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Mål Suksessfaktorer Organisering av arbeidet Ansvars- og oppgavefordeling Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Vurdering og eventuell anskaffelse av pedagogisk programvare Vurdering og eventuell anskaffelse av felles standard programvare E-postadresse for alle skoler og lærere Felles fagsystem skole / barnehage / PPT Integrering av fagsystemer Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 2

3 Gevinstrealisering ved bruk av ny teknologi Tilgang til datamaskiner for elever utenom skoletid Felles elektronisk identitet (FEIDE) i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Kommunale planer for etter- og videreutdanning Lokale læreplaner Lederopplæring Videre- og etterutdanning på regionalt nivå Videre- og etterutdanning på kommunalt nivå Nettverksbygging på regionalt og kommunalt nivå Datasystemer som benyttes av skolen Pedagogisk bruk av IKT Grunnleggende digitale ferdigheter i fagene Veiledende opplæringsplan i IKT for elevene Forord Denne plan er utarbeidet av ressursgruppen for den digitale læringsplattform på Øvre Romerike. Deltakere i denne gruppen er: Thore Knudsen, Magne Larsen, Rolf Thon, Jan-Roy Williams, Sigurd Nesse og Jorun Wenger Aanerud. Prosjektleder Kai Krog Halse har vært sekretær for arbeidet. Hensikten med planen er å identifisere de utfordringer og muligheter som er knyttet til utvikling av digital kompetanse for elever og lærere, samt bruk av IKT i skolen. Planen er en tilpasning til skoleverket av den felles strategi for IKT som kommunene har vedtatt gjennom ØRU-samarbeidet og etablering av selskapet DGI. Kommunene har ansvar for at nødvendige ressurser stilles til rådighet for gjennomføring av tiltakene, men flere av tiltakene er av en slik art at ØRU-kommunene kan gjennomføre disse både bedre og rimeligere gjennom et videre samarbeid. Den felles digitale læringsplattformen It s learning vil være et godt hjelpemiddel for kompetanseutvikling og nettverksbygging for kommunene og skolene på Øvre Romerike. Ressursgruppen håper at denne planen kan hjelpe kommunene og skolene på Øvre Romerike med å prioritere innsatsen knyttet til IKT opp mot de øvrige utfordringer vi nå står overfor. Sør-Gardermoen Kai Krog Halse Prosjektleder skole Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 3

4 Sammendrag Sentrale føringer Infrastruktur: Staten har gjennom dokumentet Program for digital kompetanse satt mål for infrastruktur i form av bredbånd og maskintilgang, digital kompetanse for lærere og elever, samt den pedagogiske bruk av IKT i skolen. Satsingen knyttet til e-norge 2009 innebærer at offentlig sektor gi borgerne tilgang til døgnåpne tjenester. Denne felles IKT-planen beskriver de tiltak som er satt i verk / må settes i verk på Øvre Romerike for at våre skoler skal nå de mål som er satt fra statens side. De statlige føringer knyttet til etablering av et høykapasitets bredbånd og effektive driftsløsninger samsvarer fullt ut med den felles IKT-strategi som er lagt for ØRU-kommunene. Det er ikke satt normtall knyttet til maskintetthet i skolen fra statens side. Det foreslås et ambisjonsnivå som skal være oppnåelig og tilstrekkelig: Én (bærbar) lærermaskin per lærerårsverk 5 elever per elevmaskin. Beregningsgrunnlag Antall skoler Antall elever (GSI ) Antall lærerårsverk (GSI ) Antall elevmaskiner (Ambisjon) Antall lærermaskiner (Ambisjon) Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Øvre Romerike Skolenes maskinpark har ulik alder og ytelse. Et vel fungerende skolenetteverk forutsetter at maskinene har disse spesifikasjoner: * Krav til maskiner i skolenettverket Prosessorhastighet Harddisk Minne Minimumskrav for maskiner som kan brukes i skolenettverket Krav til nye maskiner som skal brukes i skolenettverket * Operativsystemet må være Windows 2000 eller nyere mhz 2 GB 256 mb 1,5 ghz 40 GB 512 mb Utfordringen blir å komme opp på dette nivået, samt å legge opp til en årlig utskifting av maskinparken for å opprettholde standarden over tid. Det anbefales å skifte ut 20% av maskinparken hvert år. Gitt en investeringskostnad på ,- kr per maskin, innebærer dette en årlig investering på 3,6 til 4,8 mill kr til sammen for ØRU-kommunene. Investeringer og drift knyttet til IKT i skolen er en del av kommunenes felles IKT-strategi som årlig rulleres som del av kommunenes styringshjul og inngår i det ordinære økonomiplanarbeid. Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak i økonomiplan / årsbudsjett som sikrer en årlig utskifting på 20% av maskinparken - definert ut fra antall elever, lærere og ambisjonsnivå. Maskinene må tilfredsstile de krav som gjør at de kan driftes gjennom en sentralisert løsning. Kommunene har ansvar for investeringer knyttet til lokale spredenettverk på skolene. I dag er disse i stor grad en flaskehals som hindrer full effekt av bredbåndet. En sentralisert driftsløsning, med mulighet for fjerndiagnose, innebærer at DGI må sette standardkrav for den tekniske infrastruktur. Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak om analyse / utbedring av skolenes spredenettverk. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 4

5 Kommunenes felles strategi, med felles systemer og sentralisert drift, omfatter også skoleverket. Det er derfor startet opp et arbeid med sikte på å etablere en sentralisert driftsløsning for å administrere brukere, maskiner og nettverk ved våre skoler. Beregninger viser at DGI vil bruke 6 årsverk på drifting av skolenettverket. Den samlede årlige kostnad, inkludert lisensutgifter for operativsystem og standard programvare, er beregnet å ligge i overkant av 6 mill kr. Det legges opp til at Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker inngår en midlertidig driftsavtale med DGI i løpet av I denne perioden vil arkitekturen for den permanente driftsløsning bli designet. Eidsvoll, Hurdal og Nes kommuner vil kunne omfattes av driftsløsningen fra Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak om deltakelse i en felles driftsløsning for skolenettverket. Det settes som krav at skolene tar i bruk digitale læringsplattformer for å sikre informasjonsflyt og samhandling mellom alle parter knyttet til skolen. På Øvre Romerike er It s learning valgt som plattform for elever og mer enn 1000 ansatte. Akershus fylkeskommune bruker den samme læringsplattform. Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak om fortsatt satsing på implementering og utvikling av den digitale læringsplattform. Kompetanseutvikling: Begrepet digital kompetanse er brukt for å beskrive krav til ferdigheter hos elever og lærere: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet ITU 2005 For å nå disse mål må det gjennomføres tiltak på alle nivåer. Kommunene har ansvar for å utvikle planer og tiltak, men kan videreutvikle mulighetene i ØRU-samarbeidet. Digital kompetanse må være en del av etterutdanning knyttet til fag og lederutvikling. Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak som sikrer at digital kompetanse blir ivaretatt i planer for kompetanseutvikling. Regionale føringer Gjennom Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene har kommunene på Øvre Romerike utviklet en felles visjon og felles mål: I forbindelse med etableringen av fellesskapet Digitale Gardermoen (DGI), har de seks kommunene etablert en visjon om å realisere en offensiv, integrert og samhandlende region ved strategisk anvendelse av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 100% dekning av bredbånd for innbyggere, næringsliv, skole og forvaltning Seks kommuner med felles arealforvaltning og planbehandling Seks kommuner med felles IKT-infrastruktur, drift og informasjonssystemer 50 skoler elever i et felles digitalt lærenettverk Denne strategi er i samsvar med de anbefalinger som er gitt fra staten og Kommunenes Sentralforbund. For skolen innebærer det at man vil fortsette arbeidet med implementering av It s learning, etablere en sentralisert driftsløsning for skolenettverket og standardisere fagsystemer for skole, barnehage og PPT. Det settes som krav til alle nye fagsystemer at de skal kunne kommunisere og dele data med de øvrige fagsystemer. Det innebærer felles databaser knyttet til elever og ansatte og et felles dokumentlager i henhold til NORAK-4 standarden. Kommunen, gjennom SBR, oppfordres til å gjøre vedtak om felles fagsystemer for skolesektoren. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 5

6 Gjennomføring / organisering For å møte de utfordringer som er gitt for skolen, har kommunene på Øvre Romerike etablert et prosjekt i regi av ØRU. Prosjektleder skole har sammen med en ressursgruppe, med medlemmer fra alle kommuner, ansvar for å legge implementering av læringsplattformen, samt komme med innspill til hvordan den vedtatte strategi skal virkeliggjøres i skolen. Prosjektperioden varer ut 2006, og i løpet av denne perioden må prosjektet gi anbefalinger om hvordan den digitale læringsplattform bør driftes på permanent basis: Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak knyttet til organisering av administrasjon / veiledning knyttet til den digitale læringsplattformen. Bruk av digitale verktøy i undervisningen Nye læreplaner skal tas i bruk fra høsten Alle fagplaner inneholder mål / føringer for hvordan man skal ta i bruk digitale verktøy for å nå læreplanens mål samt utvikle elevens grunnleggende digitale ferdigheter. Skolene skal konkretisere de sentrale læreplaner gjennom lokalt læreplanarbeid. De lokale læreplaner må ivareta hensynet til tilpasset opplæring og støtte opp om digital kompetanse. Ansvar for utvikling av lokale læreplaner påhviler den enkelte kommune / skole, men dette arbeidet kan bli av en bedre kvalitet dersom vi utnytter mulighetene for utveksling av slike planer mellom skoler og kommuner ved bruk av It s learning. Kommunen oppfordres til å gjøre vedtak om hvordan digital kompetanse skal ivaretas i lokalt læreplanarbeid. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 6

7 Sentrale føringer for digital kompetanse Program for digital kompetanse Utdannings- og forskningsdepartementet la i 2004 fram et femårig Program for digital kompetanse for perioden Den store utfordringen er å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet uansett utdanningsnivå. Programmet trekker opp hovedmål og delmål innenfor fire satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Forskning og utvikling Skoleeier er ansvarlig for infrastruktur og kompetanseutviklingstiltak innenfor sine sektorer. Nedenfor er gjengitt mål fra dette program, og de tiltak som er satt i gang / må settes i gang for å nå målene. Hovedmål: I 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger. Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Vurdering og eventuell anskaffelse av pedagogisk programvare Vurdering og eventuell anskaffelse av felles standard programvare I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet. Videre- og etterutdanning på regionalt nivå Videre- og etterutdanning på kommunalt nivå Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 7

8 I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring. Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Videre- og etterutdanning på regionalt nivå Videre- og etterutdanning på kommunalt nivå Nettverksbygging på regionalt og kommunalt nivå Skolebaserte utviklingsprosjekter I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. Lokale læreplaner Nettverksbygging på regionalt og kommunalt nivå Skolebaserte utviklingsprosjekter Krav til skoleeier: Skoleeier skal utvikle forpliktende strategier og planer for bruk av IKT i undervisning og læring. Planene må koples til skoleeiers overordnede IKT-planer. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Lokale læreplaner Skoleeier har et hovedansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling knyttet til IKT i opplæringen. Videre- og etterutdanning på regionalt nivå Videre- og etterutdanning på kommunalt nivå Lederopplæring Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 8

9 Når det gjelder infrastruktur og kompetanseutvikling, må skoleeier legge til rette for at skolene kan realisere pedagogiske mål i læreplanene. Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Arbeidet med IKT brukt ved eksamen og vurdering, trappes opp. Skoleeier har ansvar for at forholdene ved den enkelte skole legges til rette for gjennomføring av eksamen med IKT. Felles fagsystem skole Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Satsingsområder: Delmål infrastruktur Innen utgangen av 2008 må norske skoler og andre utdanningsinstitusjoner ha en infrastruktur av tilstrekkelig høy kvalitet og kapasitet. Dette betyr at: Skoler i grunnopplæringen skal ha en infrastruktur som medvirker til at pedagogiske mål nås. Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 9

10 Gjennomføring av IKT- baserte nasjonale prøver skal være støttet av infrastrukturen. Felles fagsystem skole Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Infrastrukturen skal understøtte hjem-skole samarbeid. Felles elektronisk identitet (FEIDE) E-postadresse for alle skoler og lærere I løpet av 2005 skal det være utviklet et sett med anbefalte driftløsninger og tilhørende veiledninger som gir skoler og utdanningsinstitusjoner god stabilitet og forutsigbarhet for at datamaskiner, nettverk og grunntjenester fungerer slik de skal. Driftsløsningene må tilpasses institusjonenes størrelse og behov. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Innen utgangen av 2004 skal det utvikles en overordnet strategi for statlige nettportaler og nettsteder i utdanningssektoren. Dette gjelder bl.a. Utdanning.no, Skolenettet, Skoleporten og det nye Norgesuniversitetet. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Innen 2005 skal skoler, utdanningsinstitusjoner og skoleeiere inneha tilstrekkelig bestiller- og innkjøpskompetanse for bredbånd og kompetanse i utnyttelse av digitale tjenester over bredbånd. Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 10

11 Det skal innen 2008 være tatt i bruk standarder og etableres rammeverk som sikrer kvalitet, sikkerhet og forutsigbarhet for produksjon og transaksjoner over nettet. Dette gis følgende presisering: Alle institusjoner i UH-sektoren skal ha et nasjonalt brukernavn innen 2006, og alle i grunnopplæringen innen Implementering av FEIDE-teknologien spiller en sentral rolle her. Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Felles fagsystem skole Integrering av fagsystemer Felles elektronisk identitet (FEIDE) Det skal etableres en identitetsforvaltning innenfor utdanningssektoren innen i regi av overordnet myndighet Felles fagsystem skole Integrering av fagsystemer Felles elektronisk identitet (FEIDE) Delmål kompetanseutvikling Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Lederopplæring Videre- og etterutdanning på regionalt nivå Videre- og etterutdanning på kommunalt nivå Lokale læreplaner Skolebaserte utviklingsprosjekter Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 11

12 Det skal innen 2006 være etablert nettverk regionalt og lokalt som sikrer hensiktsmessige læringsarenaer for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Lærerutdanningene skal spille en sentral rolle som nettverksledere. Nettverkene skal bidra til at skolene som deltar blir lærende organisasjoner. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Nettverksbygging på regionalt og kommunalt nivå Skolebaserte utviklingsprosjekter Innen utgangen av 2008 skal faglig og pedagogisk personale i utdanning/opplæring herunder skoleledere, være digitalt kompetente. Lederopplæring Videre- og etterutdanning på kommunalt nivå Videre- og etterutdanning på regionalt nivå Lærerutdanningen skal sørge for at norske lærerstudenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse gjennom grunnutdanningen. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Innen utgangen av 2008 skal lærende ha utviklet en bevisst og kritisk holdning til innhold på Internett fra de blir kjent med mediet. Søketeknikker, kildekritikk og sikkerhetsregler er sentralt for at bruk av Internett skal være motiverende og positivt i læringsarbeidet. Lokale læreplaner Skolebaserte utviklingsprosjekter Innen utgangen av 2008 skal lærere og lærende grad inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser. Kommunale planer for etter- og videreutdanning Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 12

13 Innen utgangen av 2008 skal digital kompetanse være satt inn i et eborgerperspektiv. Tilgang til datamaskiner for elever utenom skoletid Felles elektronisk identitet (FEIDE) Delmål digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer: Innen 2005 skal det være utviklet funksjonelle, teknologiske og pedagogiske anbefalinger og veiledninger for bruk av elektroniske plattformer og læringsplattformer i alle utdanningsinstitusjoner for å sikre effektiv informasjonsflyt internt i organisasjonen og eksternt med samarbeidende institusjoner, organisasjoner, foresatte og andre grupper. Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles fagsystem skole / barnehage / PPT Integrering av fagsystemer Fra våren 2005 skal bruk av IKT i avgangsprøver i grunnskolen og i eksamener i videregående opplæring gradvis tas i bruk. Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Felles fagsystem skole / barnehage / PPT Integrering av fagsystemer Innen 2006 skal systemer for produksjon, lagring og gjenfinning av digitale læringsressurser så langt som mulig være basert på internasjonale standarder. Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 13

14 Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen. Innen 2008 skal det legges til rette for et velfungerende marked for digitale lærings ressurser, både med betalbare og frie tjenester, slik at bare enkelte områder vil ha behov for særskilte støttetiltak. Det skal finnes et rikholdig tilbud av digitale læringsressurser av høy kvalitet innenfor fagene og på alle nivå i utdanningssystemet. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter I løpet av 2008 skal alle læreplaner reflektere digital kompetanse. Undervisningen og opplæringen skal være organisert slik at både lærere og lærende naturlig etterspør digitale læringsressurser i sitt læringsarbeid. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Lokale læreplaner Delmål FoU Innen 2006 skal det være utviklet et helhetlig og langsiktig kvalitativt og kvantitativt verktøy for å måle og analysere sammenhenger mellom investeringer i digital kompetanse og kvalitet i læringsarbeidet. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Gevinstrealisering ved bruk av ny teknologi Det skal i hele programperioden iverksettes FoU-prosjekter og forsøk som fremmer innovativ og pedagogisk bruk av IKT i utdanningen på alle nivåer: Iverksette innovative prosjekter som tester ut pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Nettverksbygging på regionalt og kommunalt nivå Skolebaserte utviklingsprosjekter Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 14

15 Bidra til kunnskap om utvikling av elevers, studenters og læreres digitale kompetanse også med ivaretakelse av kjønnsperspektivet. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Lokale læreplaner Bidra til kunnskap om utvikling av elevers, studenters og læreres digitale kompetanse som interaktive deltagere i informasjonssamfunnet. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter Lokale læreplaner Bidra til en nyskapende utdanningsforskning som fokuserer på at praksisfeltet i utdanningen knyttes til digital kompetanse og konsekvenser av dette for utdanningspolitikken. Det skal utarbeides en utredning som gir oversikt og analyse av tilstanden ved norske universiteter og høgskoler når det gjelder digital kompetanse. i regi av overordnet myndighet Oppdatering vedrørende statlige føringer og prosjekter De FoU-prosjekter som finansieres gjennom programmet skal bidra til fagfeltets politikkutvikling og sørge for en kunnskapsdeling og formidling til hele programmet. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 15

16 Lokale føringer og vedtak knyttet til IKT Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Mål I forbindelse med etableringen av fellesskapet Digitale Gardermoen (DGI), har de seks kommunene etablert en visjon om å realisere en offensiv, integrert og samhandlende region ved strategisk anvendelse av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nedenfor er gjengitt de konkrete mål og tiltak som er satt i verk / må settes i verk for å nå målene. De konkrete målene er: 100% dekning av bredbånd for innbyggere, næringsliv, skole og forvaltning Seks kommuner med felles arealforvaltning og planbehandling Seks kommuner med felles IKT-infrastruktur, drift og informasjonssystemer 50 skoler elever i et felles digitalt lærenettverk Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Suksessfaktorer Omstilling og utvikling ved hjelp av IKT og ledelse Teknologien i seg selv har potensiale for å bidra til effektivisering. Men det er bare når teknologiens muligheter kobles sammen med organisasjonens mål og behov gjennom ledelse og parallell tjenesteog organisasjons-utvikling - at faktisk effektivisering skjer. Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Lederopplæring Gevinstrealisering ved bruk av ny teknologi Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 16

17 Prinsipper og roller ved implementering og gevinstrealisering Kobling til strategisk utvikling av tjenesteområdet, prosessforbedringer og moderne systemer som implementeres på en fremtidsrettet måte gir gevinster. Gevinstene skapes gjennom god planlegging i forkant av systemanskaffelsen med målrettet og rask implementering når anskaffelsen er gjort. Felles fagsystem skole / barnehage / PPT Integrering av fagsystemer Gevinstrealisering ved bruk av ny teknologi Kommunenes felles og strategiske opptreden som bestillere Kommunene må selv sette seg i førersetet for hva slags kvalitet, funksjonalitet, tjenester og systemstøtte de ønsker å bestille hos selskapet. En slik effektiv bestiller krever at kommunene både opptrer samlet og strategisk Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Framtidsrettet systemarkitektur og informasjonsressursforvaltning Systemene må kunne utveksle informasjon seg imellom og mot eksterne systemer hvis brukerne skal settes i sentrum for tjenesteytingen og arbeidsprosessene. Felles fagsystem skole / barnehage / PPT Integrering av fagsystemer Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 17

18 Organisering av arbeidet Ansvars- og oppgavefordeling Prosjektleder Kai Krog Halse DGI Ansvarsoppgaver Utvikle prosjektplanen (føringer fra skolesjefene) og drive prosjektet i henhold til denne System-administrator (It's learning) regionnivå Utarbeide felles IKT-plan for regionen Herunder: Utarbeide strategi for drift av skolenettverkene Bidra på kurs, møter og nettverkssamlinger i regionen og mot videregående skole Ansvarsoppgaver Drifte bredbåndet Drifte skolenettverkene Ressursgruppe Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Thore Knudsen Magne Larsen Rolf Thon Jan-Roy Williams Sigurd Nesse Jorun Wenger Aanerud Ansvarsoppgaver Administrator (It's learning) for egen kommune Bistand til administratorer og skoleledere på skolenivå i egen kommune Bidragsytere i forhold til prosjektleders oppgaver Organisere kurs/nettverkssamlinger i egen kommune Systemansvarlige skolenivå 10 skoler 3 skoler 3 skoler 5 skoler 14 skoler 13 skoler Ansvarsoppgaver Administrator (It's learning) på egen skole Bistand til lærere ved egen skole 48 grunnskoler + 1 interkommunal voksenopplæring + 1 kommunal barnehage Arbeidet knyttet til IKT i skolen er p.t. prosjektbasert ved at kommunene, gjennom ØRU-samarbeidet, har engasjert en prosjektleder fram til Det er viktig at det i denne perioden blir etablert en organisasjon og rutiner som gjør at arbeidsoppgaver av administrativ og driftsmessig art blir videreført etter prosjektperiodens utløp. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 18

19 Felles bestiller og IKT-strategi for ØRU-kommunene Dette er den overordnede strategi som er utarbeidet av kommunene og Strategi- og bestillerstyret. Strategien er forpliktende både for kommunene og Digitale Gardermoen IKS. Dokumentet er også førende for hvordan bruk av IKT i skolene skal organiseres og driftes: Kommunene etablerer en felles IKT-strategi som årlig rulleres som del av kommunenes styringshjul. I dette inngår også en årlig årsrapport fra IKT-samarbeidet. Alle løsninger som anskaffes og implementeres skal tilfredsstille krav til nåværende og framtidige interoperabilitet basert på en systemorientert arkitektur, internasjonale og åpne standarder og de standarder/kravspesifikasjoner som løpende etableres av norske myndigheter. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Kommunene er pålagt å utarbeide forpliktende planer/strategier for bruk av IKT i skolen. Disse planer skal være koblet opp mot statens føringer og kommunenes overordnede planverk. Læringsplattformen It s learning ble tatt i bruk fra skoleåret 2004/2005. Denne WEB-baserte læringsplattform gir skolene mulighet for: Kommunikasjon og samarbeid: Internt meldingssystem, diskusjonsfora, prosessorientert skriveverktøy, oppslagstavler og nyhetstjeneste. Administrasjon, rapportering og evaluering: Plattformen støtter opp om metodikk for mappevurdering og gir muligheter for individuell oppfølging og refleksjon. Produksjon og forvaltning av læringsressurser: It's learning er et verktøy for produksjon, organisering og oppdatering og gjenbruk av læringsressurser. En kan bruke interne eller eksterne verktøy for innholdsproduksjon. Plattformen er tatt i bruk, men kan implementeres bedre ved at: Flere elever og lærere benytter dette system i den daglige undervisning (mappevurdering). Systemet i større grad blir brukt som kommunikasjonskanal ved den enkelte skole. Systemets mulighet for systematisk tilgang til og gjenbruk av læringsressurser blir tatt i bruk i større grad. Systemets mulighet for faglig nettverksbygging i større grad blir tatt i bruk. Systemet blir integrert med det skoleadministrative system. Systemet blir utviklet slik at det samsvarer med statlige føringer om at produksjon, lagring og gjenfinning av digitale lærings ressurser så langt som mulig skal være basert på internasjonale standarder. Bredbånd til alle kommunale institusjoner i ØRU-kommunene Dette tiltak vil være på plass i forhold til alle skoler i løpet av Da gjenstår å etablere lokale spredernettverk inne på samtlige skoler som tilfredsstiller krav til sikkerhet, stabilitet og mulighet for fjerndiagnose av arbeidsstasjoner. Finansiering av de lokale spredernett er kommunenes ansvar. Bredbåndstilknytning vil ha en årlig kostnad hvor skolenes andel av de samlede utgifter utgjør kr per skole, totalt ca. 4,8 mill kr for ØRU kommunene samlet. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 19

20 Felles drifting av skolenettverket i regi av DGI Våren 2006 starter et prosjekt med siktemål at alle elever og lærere skal være tilknyttet et sentralt driftssystem i regi av DGI. Den driftsmodell forutsetter en standardisert løsning når det gjelder plattform, programvare, nettverksløsning og minimumskrav til maskinvare. Driftsmodellen omfatter: Administrasjon av brukere (lærere og elever) Lisensutgifter for all programvare (Operativsystem og standard programpakke) Support Diagnose og feilretting knyttet til software (online og på stedet) Anskaffelse av arbeidsstasjoner i henhold til kommunenes ambisjonsnivå Det er ikke gitt noen sentrale normer for maskintetthet i grunnskolen. Det anbefales at kommunene på Øvre Romerike legger en slik norm til grunn for maskintetthet i skolenettverket: Elevmaskiner: 5 elever per arbeidsstasjon (p.t elever / arbeidsstasjoner) Lærermaskiner: 1 arbeidsstasjon per lærerårsverk (p.t. 824 årsverk / 824 arbeidsstasjoner) I tillegg legges det til grunn at maskinene vil ha en levetid på 5 år. Det innebærer at kommunene må oppdatere maskinparken med et slikt antall arbeidsstasjoner per år: Elevmaskiner: 447 arbeidsstasjoner Lærermaskiner: 165 arbeidsstasjoner Kostnaden vil ligge i området ,- kr per maskin og gi en årlig investeringskostnad på 3,6 4,8 mill kr. Krav til maskiner i skolenettverket Prosessorhastighet Harddisk Minne Minimumskrav for maskiner som kan brukes i skolenettverket Krav til nye maskiner som skal brukes i skolenettverket mhz 2 GB 256 mb 1,5 ghz 40 GB 512 mb Maskinene må kjøre operativsystem Windows 2000 eller nyere (Lisensutgifter til operativsystemet er inkludert i driftsavtalen). Vurdering og eventuell anskaffelse av pedagogisk programvare Det finnes både gratis og kommersiell pedagogisk programvare som det kan være aktuelt å gi elevene på Øvre Romerike tilgang til. Det er svært sannsynlig at en felles avtale om innkjøp / lisensavtaler for 48 skoler / elever vil kunne værer rimeligere enn innkjøp / lisensavtaler i mindre omfang. Eventuell tilgang til slik programvare søkes løst på denne måten. 1. Ressursgruppen mottar ønsker fra skolene og gir en anbefaling. 2. Vedtak om innkjøp gjøres av kommunene i fellesskap, og i dialog med DGI. 3. Felles innkjøp foretas i henhold til gjeldende anbudsregler. Felles IKT-plan for ØRU-kommunene Side 20