Kommunikasjon og IKT-strategi Plan for Rygge kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon og IKT-strategi Plan for Rygge kommune 2013-2016"

Transkript

1 Kommunikasjon og IKT-strategi Plan for Rygge kommune Innledning IKT som strategisk verktøy Kommunikasjon og IKT-strategi er et overordnet dokument som beskriver hvordan Rygge kommune skal utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å støtte opp om, og bidra til å realisere kommunens målsettinger. Den beskriver også hvordan kommunen skal møte de utfordringer som kommer som følge av nye behov fra innbyggere, offentlige føringer samt kommunens behov for effektivisering sett i forhold til økonomisk situasjon. Kommunen blir stadig mer avhengig av sin IKT-infrastruktur og sine fag- og støttesystemer for å kunne utføre oppgaver og levere sine tjenester. Anvendelsesområdene blir flere og utfordringene med å standardisere større. Vi har hatt en utvikling fra å benytte en rekke fagsystemer og applikasjoner, til krav og behov for integrerte løsninger der informasjonen kan utveksles og gjenbrukes på tvers av systemer. Behovet for en framtidsrettet plattform hvor våre arbeidsprosesser fortsatt er støttet av IKT-verktøy, har gjort IKT til et strategisk virkemiddel. I dette dokumentet beskrives mål og strategiske valg for Rygge kommune innenfor IKT satsning for de neste 4 år. IKT strategien skal deretter rulleres hvert 4.år. Det vil i enkelte tilfeller være behov for å utarbeide delplaner, og dette er beskrevet under punkt Tiltaksplan Rygge kommunes overordnede målsettinger fremgår av Kommuneplan , Tekstdel vedtatt i kommunestyret 16.juni Aktiv utnyttelse av IKT som verktøy er en forutsetning for at målsettinger i Rygge kommunes øvrige planer og strategier blir oppnådd. Rygge kommunes visjon er Rygge skal være en selvstendig, landlig kommune i vekst og utvikling bygget på medansvar og med livskvalitet for alle. IKT strategien skal støtte opp under kommunens visjon, og bidra til at kommunens mål og overordnede retningslinjer kan realiseres. Rapport utvikling Servicetorg ble behandlet i formannskapet og tatt til etterretning 21.oktober Rapporten gir noen føringer i forhold til utvikling av elektronisk servicetorg med tilgjengelighet 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Det fysiske Servicetorg er fortsatt vår førstelinjetjeneste, men nå med hovedfokus på utvikling av selvbetjeningsløsninger. Arbeidet knyttet til utvikling av elektroniske tjenester ble høsten 2010 formalisert gjennom et bemyndiget webforum, som etter dette har arbeidet systematisk med utvikling av elektroniske tjenester med hovedfokus på selvbetjeningsløsninger og dialog. Kommunikasjonsstrategi digitale kanaler, Retningslinjer for bruk av sosiale medier i Rygge kommune og Plan for bruk av Facebook i Rygge kommune ble vedtatt i kommunestyret 16.juni 2011 og er førende dokumenter når det skal foretas strategiske valg innenfor IKT. 1

2 INNLEDNING... 1 IKT SOM STRATEGISK VERKTØY... 1 OFFENTLIG IKT POLITIKK... 4 EKOMMUNE Hvorfor skal vi satse på IKT?... 5 RYGGE KOMMUNES MÅLSETTING FOR IKT... 6 E-KOMMUNE 2012 STATUS RYGGE KOMMUNE... 6 LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET... 6 KS målsetting:... 7 Status RK:... 7 TJENESTER PÅ NETT... 7 KS målsetting:... 7 Status RK:... 8 ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN... 8 KS målsetting:... 8 Status RK:... 8 Velferdsteknologi... 9 Smarthusteknologi (velferdsteknologi i boliger)... 9 Infrastruktur i nye boliger... 9 Infrastruktur i eksisterende boliger Systemarkitektur Kommunikasjonsstandarder Oppsummering NAV REFORMEN OG IKT KS målsetting: Status RK: IKT I GRUNNOPPLÆRINGEN KS målsetting: Status RK: GEOGRAFISK INFORMASJON KS målsetting: Status RK: ELEKTRONISK HANDEL KS målsetting: Status RK: ARKIVERING OG SAKSBEHANDLING KS målsetting: Status RK: INFORMASJONSSIKKERHET Systemeiere/fagprogrammer KS målsetting: Status RK: IKT-ARKITEKTUR KS målsetting: Status RK Rygge kommunes arkitektur Integrasjoner

3 ÅPNE STANDARDER KS målsetting: Status RK: FRI PROGRAMVARE KS målsetting: Status RK: GRØNN IT KS målsetting: Status RK: BREDBÅND Telefoni Infrastruktur Fiber til våre lokasjoner Redundant løsning KS målsetting: Status RK: INTERKOMMUNALT IKT SAMARBEID KS målsetting: Status RK: STRATEGISK IKT-LEDELSE KS målsetting: Status RK: KOMPETANSEUTVIKLING KS målsetting: Status RK: DATASIKKERHET INNBYGGERDIALOG KOMMUNIKASJONSPRINSIPPER Kommunikasjonsansvar Språk og profil Intern kommunikasjon Ekstern kommunikasjon TILTAKSPLAN INVESTERINGSBEHOV

4 Offentlig IKT politikk Mål med offentlig IKT politikk er å påvirke utviklingen innen IKT for blant annet å oppnå forenkling og effektivisering i kommunal og statlig sektor. Den skal videre fremme verdiskapning i næringslivet og sikre en inkluderende samfunnsutvikling. IKT politikken griper dermed på tvers av samfunnssektorene. FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) har ansvar for å samordne politikken. Gjennom målrettet bruk av IKT leverer det offentlige stadig flere elektroniske tjenester til sine brukere. Digitale selvbetjeningsløsninger bidrar til økt kvalitet på tjenestene samt bedre tilgjengelighet og fleksibilitet for brukerne. IKT bidrar også til at kommunal forvaltning må fornyes og effektiviseres. Utstrakt bruk av IKT fordrer god kunnskap om IKT blant befolkningen samt at teknologien skal kunne brukes av alle. Den offentlige IKT politikk skal fremme dette. Satsningsområder i den offentlige IKT politikk er: Informasjonssamfunn for alle gjennom å tilrettelegge for høyhastighetsbredbånd, øke IKT kunnskap og sikre universell utforming. Verdiskaping i næringslivet ved å legge til rette for utvikling av digitale tjenester, gjøre offentlige data tilgjengelig for videre bruk og fremme klimavennlige og smarte IKT løsninger. Vekst og utvikling i IKT-næringen ved å skape gode rammer for elektronisk handel og innovasjon. Gode offentlige selvbetjeningsløsninger gjennom å samordne IKT-prosjekter, utvikle standarder for samhandling og autentisering. Det finnes en rekke styrende dokumenter hvor offentlig IKT politikk er nedfelt blant annet gjennom: enorge 2009 det digitale spranget (www.regjeringen.no) Sikkerhetsportal PKI elektronisk ID og signatur (http://www.brreg.no/sikkerhetsportal/) Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten for perioden (www.regjeringen.no) Bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor (www.regjeringen.no) Stortingsmelding nr 17 et informasjonssamfunn for alle (www.regjeringen.no) ekommune 2009 og ekommune 2012 lokal digital agenda (www.regjeringen.no) Norm for informasjonssikkerhet (www.helsedirektoratet.no/normen) ekommune 2012 KS (Kommunenes sentralforbund) utviklet i 2005 strategidokumentet ekommune det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsningsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere og utvikle gode tjenester i offentlig forvaltning. Planen er videreført i nytt strategidokument ekommune 2012 det digitale spranget. Det er også utarbeidet delplaner innenfor skole og helse. Planen bygger på visjonen om å være de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. 4

5 Hvorfor skal vi satse på IKT? I ekommune 2012 begrunnes dette slik: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er i sin natur grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører. ekommune 2012 viser til ulike områder som forklarer viktigheten av IKT satsning: Produktivitetsfaktor; kommuner som vil tiltrekke seg næringsbedrifter og innbyggere, må legge til rette for bredbånd og effektive elektroniske tjenester. Deltagelse; det dreier seg om å inkludere alle innbyggere i informasjonssamfunnet. Tilgang til elektronisk infrastruktur er en viktig forutsetning og like viktig er tilrettelegging for elektronisk dialog og universell utforming av IKT. Helhetlig offentlig sektor; IKT muliggjør en mer effektiv lagring og utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter. Informasjonen kan også samles og tilpasses innbyggerens behov på tvers av sektorer og virksomheter. Økt tjenestekvalitet; integrerte elektroniske tjenester kan forenkle og forbedre søknadsprosesser. IKT letter arbeid med oppdatering, og bidrar dermed til mer korrekt informasjon og dokumentasjon. Dette igjen skaper bedre læringsmiljø og muliggjør samhandling samt kunnskapsdeling på en effektiv måte. Frigjøring av ressurser og effektiv drift; Lett tilgjengelig informasjon, mindre papirflytting og redusert saksbehandlingstid kan fortsatt frigjøre ressurser til tross for at elektronisk databehandling har vært benyttet i flere tiår. Største mulighet for gevinst antas nå å være i områder hvor saksbehandling er basert på forhåndsbestemte kriterier og automatiske oppslag. Økt bruk av velferdsteknologi antas også å kunne frigjøre ressurser. e-kommune 2012 setter mål og foreslår tiltak innenfor følgende områder: Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Tjenester på nett Elektronisk samhandling i helse og omsorgstjenesten NAV-reformen og IKT IKT i grunnopplæringen Geografisk informasjon Elektronisk handel Arkivering og saksbehandling Informasjonssikkerhet IKT-arkitektur Åpne standarder Fri programvare Grønn IT Bredbånd 5

6 Interkommunalt IKT-samarbeid Strategisk IKT-ledelse Kompetanseutvikling Status for Rygge kommune på ulike områder omhandles videre i dette strategidokument. Rygge kommunes målsetting for IKT Effektiv anvendelse av Informasjons- og kommunikasjonsløsninger (IKT) skal bidra til at Rygge kommune når sine mål på en rasjonell og hensiktsmessig måte. Rygge kommunes etikkplakat er også førende for arbeidet innen IKT-området: Fellesskapsinteresser! Dette innebærer blant annet å inkludere alle i informasjonssamfunnet og ta i bruk systemer for å møte innbyggerens tjenestebehov. Det innebærer også at vi tør satse på teknologi og løsninger som krever nye måter å arbeide på. Menneskeverd! Det stilles krav til at vi håndterer personopplysninger på en slik måte at informasjonen ikke kommer på avvei. Integritet! Rutiner og prosedyrer for informasjon- og datasikkerhet skal sikre at hver enkelt medarbeider overholder lover, forskrifter og reglement for Rygge kommune. Åpenhet og lojalitet! Det stilles krav til IKT systemer som sikrer innbyggerens innsyn i egne saker og politiske prosesser. Omdømme! Det stilles krav til at ansatte behandler IKT utstyr på en slik måte at levetiden ikke forkortes. Bruk av utstyr skal alltid skje i tråd med gjeldende regler. Miljø! Å sikre miljøet innebærer blant annet å velge datautstyr, komponenter og enheter som er robuste og varige. Gjenbruk bør i størst mulig grad bestrebes. Gjennom IKT-strategien skal vi: Beskrive dagens infrastruktur Gi svar på utviklingsbehov Gi føringer i forhold til kommunens arbeid innenfor informasjon- og datasikkerhet e-kommune 2012 status Rygge kommune Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Mulighet for deltakelse er et viktig element i lokaldemokratiet, men det er også en demokratisk rett og ikke måtte mene noe i enhver politisk prosess. IKT er et godt verktøy for å synliggjøre de politiske prosessene generelt, og ikke minst legge til rette for deltakelse i hver enkelt prosess spesielt. På denne måten kan innbyggerne innhente informasjon om aktiviteter og beslutninger i politiske fora, og ta stilling til hvilke prosesser de ønsker å engasjere seg i. Ved å legge til rette for innsyn, dialog og samhandling gjennom ulike kanaler bidrar vi til styrking av lokaldemokratiet. Utfordringen er å nå 6

7 innbyggerne der de er. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bruke kun en kommunikasjonskanal. Gjennom bevisst bruk av IKT og flere forskjellige kanaler som eksempelvis nettsider, chat, sms og sosiale medier øker også sjansen for mulighet til deltakelse. KS målsetting: 1. Kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte. 2. Kommunale og fylkeskommunale nettsteder skal være i samsvar med kvalitetskriteriene til norge.no. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert en strategi for sosiale medier som en del av kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi. 4. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på Internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet. Status RK: Ad 1 Ad 2 Kommunens nye internettportal ble lansert i Kommunens offisielle side på Facebook ble lansert i Kommunen har lagt til rette for elektronisk høring. Innsyn Byggesak ble publisert 2011/2012 Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ga Rygge kommunes nettside 5 av 6 mulige stjerner i sin kåring i Ad 3 Ad 4 Strategi for bruk av sosiale medier ble vedtatt i kommunestyret Politiske møteplaner, sakspapirer og vedtak publiseres på kommunens nettside. Det er etablert en løsning for publisering av møtedokumenter i egen applikasjon på nettbrett de folkevalgte disponerer. Tjenester på nett Vi blir stadig utfordret på å utvikle nettbaserte løsninger som gjør de ulike brukerne til likeverdige aktører i kommunikasjonsprosessen med kommunen. Dagens nettbrukere forventer direkte og medvirkende innflytelse og de krever rask respons. Å hente ut informasjon via internasjonale søkemotorer er kjent for de fleste nettbrukere. I tillegg til å finne troverdig informasjon på nettet, forventer brukeren å være selvhjulpen på de tider av døgnet som passer brukeren best. Det er derfor nødvendig at kommunen forholder seg aktivt til at dialog ikke lenger skjer på bestemte måter fra en tid hvor digitale kanaler ikke fantes. KS målsetting: 1. Kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom MinSide. 2. Kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 7

8 3. Kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby individuelt tilpassede selvbetjeningsløsninger for de mest brukte tjenestene. Status RK: Ad 1 MinSide er faset ut, men elektroniske tjenester ble tidligere tilbudt på denne portalen. Tjenesten ligger nå tilgjengelig på Finn tjeneste på Ad 2 Kommunen har ingen elektroniske tjenester for næringslivet knyttet til Altinn. Ad 3 Det tilbys en rekke elektroniske tjenester på kommunens nettside. Byggsøk (elektronisk tjeneste for innsending av søknader til byggesak) er tatt i bruk. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten har i de senere år stått ovenfor store ressursmessige utfordringer. Dette forventes å vedvare da andelen eldre øker uten tilsvarende økning i bemanning og økonomiske ressurser. En helhetlig satsning på IKT antas å være et virkningsfullt tiltak for effektivisering i helseog omsorgssektoren. Bruk av elektronisk informasjonsutveksling mellom ulike forvaltningsorganer og primærhelsetjenesten antas å medføre bedre kvalitet på tjenester og mer effektiv bruk av ressurser. Som en følge av dette vil vi i strategiperioden fokusere på blant annet utvikling og implementering av velferdsteknologi. KS målsetting: 1. All dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skal skje i elektronisk journalsystem. 2. Alle kommuner skal være tilknyttet Norsk Helsenett og følge Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. 3. Informasjonsutvekslingen mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunesektoren og samarbeidsinstanser skal i hovedsak skje elektronisk. Status RK: Ad 1 Rygge kommune benytter elektroniske journalsystem som Gerica, Socio og Familia. Ad 2 Rygge kommune er tilknyttet Norsk Helsenett. Familiesenteret tok i bruk meldingsutveksling i helsetjenesten medio Pleie- og omsorgssektoren tar i bruk meldingsutveksling ultimo Ad 3 Høsten 2012 ble det opprettet egen Rådgiver/prosjektstilling som arbeider fortløpende med elektronisk informasjonsutveksling og velferdsteknologi. 8

9 Velferdsteknologi juni 2011 ble også NOU 2011:11 (Norges offentlige utredninger)"innovasjon i omsorg" overlevert helse- og omsorgsministeren og nærings- og handelsministeren fra Hagen-utvalget. I denne rapporten ble velferdsteknologi definert som følger: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologi skal stimulere til effektiv drift av tjenestetilbudet og gi best mulig opplevd kvalitet for hver krone investert i tjenesteapparatet (1. og 2. linje) Det er et åpenbart mål å gjøre hverdagen enklere for de som skal yte omsorg. Ansatte skal så langt det er mulig brukes til gjøremål der nettopp kontakten mellom mennesker er av betydning. Hva dette betyr kan imidlertid variere. Innenfor velferdsteknologien ligger tiltak knyttet til både systemer som forenkler kommunikasjon mellom ansatte og praktiske hjelpemidler som sporingsteknologi (GPS) styring av praktiske funksjoner som dører og vinduer etc. Videre finnes det systemer som i større grad fordeler ressurser etter behov. Smarthusteknologi (velferdsteknologi i boliger) "Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), anvendt i boliger, der de ulike komponentene kommuniserer med hverandre via et lokalt nettverk. Teknologien kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Smarthusteknologi gir også mulighet for automatisert kommunikasjon med omverdenen, via Internett, ordinær fasttelefon eller mobiltelefon." "Nettverket er bærer av signalene mellom enhetene i systemet. De vanligste mediene for signaloverføring er signalkabel (twisted pair), sterkstrømkabel (powerline), radiosignaler (RF) og til en viss grad lys (IR eller optiske fibre). Alle moderne smarthussystemer benytter et buss-basert nettverk. I et buss-basert nett kan alle enhetene i systemet lese alle meldinger. Meldingene inneholder adresse til den eller de enhetene som skal motta meldingen. Den eller de enhetene i systemet som gjenkjenner sin egen adresse reagerer på innholdet i meldingen." En buss-basert installasjon gir en helt annen fleksibilitet enn en konvensjonell installasjon. Infrastruktur i nye boliger I nye boliger bør helst elektroinstallasjoner utføres som bussinstallasjon der funksjoner til enkeltkomponenter kan programmeres. Dersom ledningsbasert buss velges, bør det plasseres installasjonsbokser alle steder der det ut fra dokumentasjon og erfaring kan være aktuelt med senere sensormontasje (for eksempel bevegelsessensor på soverom). Dette er en rimelig forberedelse som vil forenkle senere komplettering. For å legge til rette for evt. motordrift av åpning av dører og vinduer, bør strømtilførsel eller i det minste trekkrør føres frem til, og uttaksbokser monteres ved disse. Alle boliger bør tilknyttes bredbånd. 1 Kilde: SINTEF Velferdsteknologi i boliger. Muligheter og utfordringer 9

10 Infrastruktur i eksisterende boliger For enklere implementering av velferdsteknologi bør det også her satses på å etablere en infrastruktur med bussteknologi. Ledningsbasert buss vil da ofte være relativt kostbar å få på plass dersom man ikke ønsker synlige ledninger. Trådløs installasjon vil derfor være enklere. Systemarkitektur Eksisterende løsninger i markedet består i hovedsak av to deler: i) selve velferdsteknologien og ii) støttesystemet rundt, som inneholder applikasjon for administrasjon (oppsett av sensor etc. og hvem som skal motta varsler o.l.) og for oppkopling via web eller fra mobile terminaler. Så godt som alle systemene som selges i markedet i dag er vertikale løsninger hvor samme leverandør leverer både sensor og støttesystem. Det krever mye av en leverandør å levere topp kvalitet i begge disse leddene, samtidig som det binder brukerne til å ha samme leverandør for hele løsningen. Hvis en kunde ønsker å bytte sensor må de samtidig bytte til en annen applikasjonsløsning, selv om de kanskje er godt fornøyd med nettopp denne. Kommunikasjonsstandarder Ved bruk av teknologi i boliger er det er rekke ulike standarder man må forholde seg til. Smarthusløsninger forutsetter at interoperabilitet mellom enheter, dvs. at utstyr av forskjellig karakter kan dele informasjon og tjenester. Dermed blir standardisering av grensesnittet og kommunikasjon viktig. Interoperabilitetsproblemer inntreffer på alle lag i systemarkitekturen, fra laveste fysiske nivå (spenning, frekvenser) og opp til semantikk og informasjonskoding (for eksempel diagnoser og medisin) på informasjonsnivå. For velferdsteknologi er det også et moment at utstyret må forholde seg til ulike standarder knyttet til helse, spesielt for grensesnitt med pasientjournaler etc. Oppsummering Teknologi kan feile. Du kan stole på teknologien når man vet hvilke kvaliteter systemet har og hvilke det ikke har, og tilpasse bruken deretter. For å skaffe seg nødvendig informasjon om systemkvalitetene anbefaler SINTEF å gjøre et strukturert systemeringsarbeid og anvende de rammeverk og støtteverktøy som finnes tilgjengelige. En teknisk systemløsning er ikke bedre enn det svakeste ledd; det er viktig at alle elementer i systemet blir gjenstand for kvalitetsvurdering og - kontroll; fra maskinvarekomponenter, nettverk, algoritmer som styrer målinger, varsler og alarmer, til grensesnitt som skal betjenes av brukeren. Anbefaling for Rygge kommune Ved vurdering av installasjoner i nye og eksisterende bygg med tanke på bruk av velferdsteknologi skal IT og Helse&Omsorgstjenesten tidligst mulig involveres i prosessen. Det må stilles krav om åpne standarder ved anskaffelse av velferdsteknologi Grunninstallasjoner i boliger må baseres på BUSS-teknologi i en åpen standard Kommunen trenger økt kompetanse på området 10

11 NAV reformen og IKT I henhold til Lov om arbeid- og velferdsforvaltningen (NAV loven) skal Arbeids- og velferdsetaten og kommunen ha felles NAV kontor. Kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og drift av kontoret, hvilke kommunale tjenester som skal inngå i kontoret, og hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige tjenestetilbud. KS målsetting: 1. Alle kommuner skal ha etablert IKT-løsninger for lokale NAV-kontor i samarbeid med den statlige Arbeids- og velferdsetaten. Status RK: Felles NAV kontor ble etablert i Alle ansatte har tilgang til sosialsystemet Socio via NAV s arbeidsflate. Innlogging skjer via egen brukerident på sikker sone. IKT i grunnopplæringen I Kunnskapsløftet defineres digitale ferdigheter som en basiskompetanse på linje med lesing, skriving og regning. Digitale ferdigheter bør således utvikles allerede i grunnskolen. Rygge kommune har etablert en felles teknisk plattform for undervisning gjennom et eget skoledomene. Serverdrift er sentralisert til vår IT-avdeling, men hver enkelt skole har egen ressurs som dataansvarlig. Disse skal sørge for daglig drift og support av brukere, klienter/maskiner og ITavdeling sørger for oppetid og backup. Det er utarbeidet egen IKT strategi for Ryggeskolen i perioden KS målsetting: 1. IKT skal være en integrert del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune og fylkeskommune 2. I løpet av 2012 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonale. 3. Digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen skal være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. Lærere i grunnopplæringen skal ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. Status RK: Ad 1 Læringsplattformen Fronter benyttes blant annet til IUP (individuell utviklingsplan) for å kunne følge elevers progresjon i ulike fag. Ad 2 Rygge kommune er Feidegodkjent (felles elektronisk identitet) og den tekniske plattformen er etablert i samarbeid med Moss kommune og ekstern leverandør. Feide ble tatt i bruk i Ryggeskolen ved skolestart høsten Prosjektgruppen for innføring av Feide har ansvar for videre oppfølging av dette. 11

12 Ad 3 Fiber og trådløse baser på skolene muliggjør bruk av nettbaserte læringsressurser i større grad. Ad 4 Alle skoler har tatt i bruk digitale tavler. Superbrukere på den enkelte skole er blitt kurset i bruk av tavler og har ansvar for opplæring av alle lærere. Det er våren 2013 investert i nye tavler på alle skolene. Dette medfører bedre tilgang til utstyretm, og øker trolig kompetansen til både lærer og elev. Lærere disponerer egen bærbar pc og har tilgang til å benytte denne utenfor ordinær arbeidstid. Dette er gjort som et tiltak for blant annet kompetanseheving. Geografisk informasjon Det stilles stadig større krav til offentlig tjenesteproduksjon, og samtidig preges tilbudet av knappe ressurser. Samordning av stedfestet informasjon innenfor og mellom offentlig forvaltning antas å være et virkemiddel som kan bidra til bedre og mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Mye av den informasjonen vi er avhenging av i vår daglige drift er stedfestet. Tilgang til korrekt og oppdatert geografisk informasjon antas å være avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tjenester. KS målsetting: 1. Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbygger og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte. Status RK: Ad 1 Vansjøregionen (Moss-Rygge-Råde-Våler) samarbeider om en felles kartløsning på nett. GisLine WebInnsyn er tilgjengelig på kommunens nettsider. Felles kartløsning for Vansjøregionen ble satt i drift desember IT-avdelingen i Rygge kommune drifter kartserveren. Denne løsningen muliggjør et tettere samarbeid i førstelinjetjenesten ved at kartdata er tilgjengelig på tvers av kommunegrenser. Tilgang til historiske målebrev er forbedret etter at skanning av dette dokumentarkivet ble gjennomført. Elektronisk handel Elektronisk handel er et virkemiddel for økt samhandling mellom innkjøpere og leverandører. Målet er å realisere gevinster gjennom effektivisering av anskaffelsesprosessen. Offentlige anskaffelser er pålagt en rekke restriksjoner gjennom internasjonale handelsavtaler og lov om offentlige anskaffelser med forskrifter. Av dette følger grunnleggende krav om konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutsigbarhet. KS målsetting: 1. Kommuner og fylkeskommuner skal ha målsettinger, strategi og planer for sine innkjøp som inkluderer elektroniske prosesser. 2. Kommuner og fylkeskommuner skal ha tatt i bruk løsninger for elektronisk faktura. 3. I løpet av 2012 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøpssystem. 12

13 Status RK: Ad 1 Det er utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for innkjøp og kommunikasjon omkring anskaffelsesprosessen skjer elektronisk. Ad 2 Rygge kommune har innført system for elektronisk fakturahåndtering med mottak og behandling av inngående fakturaer. Rygge kommunes fakturasystem håndterer mottak av efaktura, men som følge av at mange leverandører ennå ikke tilbyr efaktura, må store mengder fakturaer skannes daglig. Rygge kommune tilbyr avtalegiro og elektronisk fakturering mot innbyggere. Ad 3 I 2012 er det innført nytt økonomisystem. Tilhørende modul Visma Innkjøp og logistikk inngår som en opsjon. Før system eventuelt kan tas i bruk fordrer det en grundig gjennomgang av ulike arbeidsprosesser i organisasjonen. Arkivering og saksbehandling Forvaltningens saksdokumenter er som et utgangspunkt offentlige. Både arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige arkiv. Fullelektronisk arkiv og saksbehandling antas å gi bedre service til innbyggere og politikere, ved at de er bedre tilrettelagt for innsyn samtidig som de interne saksprosesser blir effektivisert. I Rygge kommune skal det tilstrebes elektronisk dokument- og saksflyt i administrativ og politisk saksbehandlingskjede. Dette har betydning for effektivisering av automatisk journalføring og dokumentfangst i et fullelektronisk sentralarkiv som skal innføres i løpet av første halvår IKTløsninger skal være effektive, hensiktsmessige og profesjonelle. Det er viktig med sikker lagring, gjenfinning og publikumsvennlige løsninger. KS setter målsetting om gjenfinning av alle typer henvendelser. Vi har pr i dag rutiner som innebærer at inngående e-post til sentralarkivet besvares automatisk med en bekreftelsesmail påført referansenummer. Disse henvendelsene har vi mulighet til å spore en viss tid tilbake. I tillegg er det mulighet for sporing av e-post som sendes videre til den enkelte ansattes elektroniske postkasse. Det er likevel noen begrensninger i dette blant annet i forhold til behov for diskplass. Nyere versjon av Exchange server innehar større funksjonalitet blant annet med innebygd arkivhåndtering. Med tanke på stadig bruk av e-post vil dette bli vurdert i strategiperioden. Rygge kommune er medeier i Østfold Interkommunale arkivselskap IKS Østfold (IKA Østfold). Det er vedtatt bygging av depotarkiv for alle medlemmene av IKA Østfold. Depotarkivet vil i framtiden være mottaker av både papirbasert arkiv og elektronisk arkiv. KS målsetting: 1. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser. 2. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi. 3. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak- /arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer. 13

14 4. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på Internett, med unntak av informasjon som inneholde taushetsbelagte opplysninger eller er unntatt fra offentlighet. Status RK: Ad 1 Det er utarbeidet arkivrutiner som er tilgjengelig i Kvalitetslosen. I tillegg er det utarbeidet arkivplan. Skriftlig og elektroniske henvendelser håndteres på lik linje når det er ankommet sakssystemet. Ad 2 Vi benytter Noark 5 (Norsk arkivstandard) i sak/arkivsystemet. Ad 3 Det er ikke utarbeidet egen plan for integrasjon mellom ulike systemer, men det gjennomføres en kartlegging av arbeidsprosesser før eventuell integrasjon gjennomføres. Vi har pr dags dato integrasjon mellom sak- arkivsystemet og skole- og barnehagesystem Oppad. Ad 4 Elektronisk postjournal ble innført i Alle offentlige dokumenter innenfor Plan- og miljø blir publisert i fulltekst. Det kan bestilles innsyn elektronisk på øvrige offentlige dokumenter. Dette som en følge av sentrale anbefalinger til offentlige dokumenters tilgjengelighet. Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet handler om å sikre de verdiene som finnes i den informasjonen vi håndterer. Slike verdier kan være personopplysninger, informasjon om virksomheter og andre forretningsmessige forhold. Informasjonssikkerhet dreier seg altså om tiltak vi gjennomfører for å sikre informasjonen vi arbeider med og har tilgang til. Slike tiltak kan være av både organisasjonsmessig, kompetansemessig og teknisk art. Informasjonssikkerhet har tre viktige egenskaper: Konfidensialitet; informasjon skal kun være tilgjengelig for personer med autorisert tilgang. Uvedkommende, både interne og eksterne, skal ikke få tilgang til informasjonen. Integritet; informasjonen skal være fullstendig, nøyaktig og gyldig. Uvedkommende skal ikke ha mulighet til å endre eller slette informasjon. Tilgjengelighet; informasjonen skal være tilgjengelig og anvendelig for autoriserte brukere. Informasjonssikkerhet har også andre aspekter ved seg. Verifisering av identitet vil sikre at både avsender og mottaker av informasjon er rette vedkommende. Likeledes vil de i mindre grad kunne nekte på å ha sendt eller mottatt informasjonen. Videre bør bruk og endring av informasjon kunne være sporbar for ettertiden. I denne strategiperioden skal vi arbeide med informasjonssikkerhet, og en vellykket implementering av dette er avhengig av de ansattes atferd og kunnskap, måten vi organiserer oss på og hvordan vi utnytter teknologien. Når ting går galt er det som oftest fordi ansatte utilsiktet forårsaker sikkerhetsbrudd. Dette som en følge av manglende kompetanse og kunnskap. Opplæringsplan og gjennomføring av denne vil i større grad sikre tilstrekkelig kompetanse og bevisstgjøring hos de ansatte. 14

15 Tilrettelegging for flere selvbetjeningsløsninger for innbyggerne stiller også nye krav til sikkerhet. Autentiseringsmekanismer er sentrale når publikum skal ha innsyn i egne saker. Personvernet skal ikke krenkes ved at vi eksempelvis ber om flere personopplysninger enn nødvendig ved søknadsbehandling, og informasjonen som innhentes må ikke tilflytes uvedkommende. Ny teknologi og økt kompleksitet høyner krav til informasjonssikkerhet for Rygge kommune. Bruk av mobile enheter, minnepinner og trådløse nettverk utgjør et trusselbilde som medfører større sikkerhetsrisiko enn tidligere. Mulighet for samhandling på tvers av offentlig forvaltning medfører effektivisering, men øker også behovet for fokus på sikkerhet. Gjennom lover og regler er kommunen pålagt å verne om personopplysninger og annen informasjon som ikke uten videre skal være tilgjengelig for andre, og vil være retningsgivende for det videre arbeid på informasjonssikkerhet. Systemeiere/fagprogrammer Bruk av informasjonsteknologi innenfor de fleste av våre tjenesteområder krever stor grad av struktur og kontroll. Prosedyrer skal opprettes og ajourholdes, og krav til sikkerhet må ivaretas. Rådmannen har det overordnede ansvar for IKT utvikling og at krav i henhold til lover og forskrifter overholdes. Rådmannen har delegert det overordnede kontrollerende ansvaret til sikkerhetsansvarlig/personal- og organisasjonssjef. IKT ansvarlig/it leder har utøvende ansvar for drift av IT-systemer, og at besluttede IKT-tiltak er operative og fungerer etter hensikten. Alle systemer/fagprogrammer som er i bruk i Rygge kommune skal ha en definert systemeier. Systemeier/behandlingsansvarlig er kommunalsjef av virksomheten som har eierskap og ansvar for data og informasjon i systemet. Personopplysningsloven definerer behandlingsansvarlig som: den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes. Systemeier må sikre at all behandling av personopplysninger meldes til Datatilsynet i tråd med Personopplysningslovens regler. Slik melding skal gis hvert 3.år. I tillegg er det utøvende ansvar for fagprogrammer tildelt en lokal behandlingsansvarlig. 15

16 Rygge kommune sin sikkerhetsorganisasjon illustreres som følger: - Meldeplikt Rådmann Kommunalsjef Systemeier Organsisasjonssjef Sikkerhetsansvarlig - Avviksbehandling - Risikovurdering - Internkontroll - Kompetansebygging - Drift og vedlikehold - Konfigurasjon - Dokumentasjon - Tilgangsstyring - Brukeradministrasjon - Systemsikkerhet IT-leder Lokal behandlingsansvarlig "Superbruker" - Bruk av programvare - Faglig oppdatering - Brukertilganger - Dokumentasjon Figur 1 Sikkerhetsorganisasjon KS målsetting: 1. Kommuner og fylkeskommuner skal ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet. 2. Kommuner og fylkeskommuner skal følge Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby autentisering ved hjelp av MinID eller tilsvarende autentiseringsløsning. Status RK: Ad 1 Rygge kommune har utarbeidet egen sikkerhetsplan for sikring av personopplysninger i Rygge kommune. Planen er unntatt offentlighet. Ad 2 Sikkerhetsplan for sikring av personopplysninger i Rygge kommune er utarbeidet i tråd med Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Ad 3 Rygge har lagt til rette for autentisering ved hjelp av MinID på kommunens selvbetjeningsportal. 16

17 IKT-arkitektur Regjeringen har besluttet at IKT-løsninger for statlige virksomheter, skal bruke felles arkitekturprinsipper. Prinsippene skal fungere som et sett med felles retningslinjer for alt arbeid med IT i offentlig sektor. Det er obligatorisk for statlige virksomheter å bruke prinsippene ved etablering av nye IT-løsninger. For kommunene er det anbefalt å benytte disse. Arkitekturprinsippene skal bidra til bedre brukerorientering og mer samordning på tvers av offentlige virksomheter. I forvaltningsmeldingen St.meld. nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap presenteres de sju arkitekturprinsippene som skal følges. Prinsippene er tydeliggjort og presisert i ny versjon 2.1 høsten 2012: Tjenesteorientering Funksjonalitet og ytelsesnivå skal være hovedhensyn ved utvikling av IT-løsninger. Det skal tas hensyn til hvilke tjenester/funksjonalitet som leveres av en komponent fremfor hvordan komponenten er sammensatt. Dette innebærer blant annet å vurdere om det finnes IT-løsninger som kan gjenbrukes ved innføring eller videreutvikling av nye løsninger. Interoperabilitet Virksomhetens IT-løsninger må ved behov kunne samhandle med andre relevante virksomheter og deres ITløsninger. Innebærer blant annet samordning av arbeidsprosesser og avtaleverk og at det legges til rette for veldefinerte grensesnitt, overføringsprotokoller og formater. Tilgjengelighet Elektroniske tjenester skal være tilgjengelig når brukerne trenger dem. De skal være lette å finne frem til, brukervennlige og universelt utformet. Sikkerhet IT-løsninger og informasjonen som behandles i denne skal beskyttes mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. IT-løsningene må driftes på en sikkerhetsmessig god måte samtidig som informasjon og tjenester er tilgjengelig for de som har behov og rettigheter til disse. Sikkerhetsprinsippet er viktig forutsetning for å opprettholde tilliten til kommunal forvaltning. Åpenhet Det skal kunne gjøres rede for IT-løsningens virkemåte og datagrunnlag. Dette er eksempelvis relevant der hvor ITsystemer fungerer som beslutningssystem og som har betydning for den enkeltes rettigheter og plikter. Avgjørelser skal kunne være dokumenterbare og sporbare. Fleksibilitet IT-løsninger skal utformes slik at de ikke fremstår som begrensende for endringer i arbeidsprosesser, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Løsningene skal altså kunne tilpasses endrede rammevilkår. Skalerbarhet IT-løsninger skal kunne skaleres ved endringer i bruken. IT-løsninger skal dermed fortsatt kunne benyttes selv om graden av utnyttelse endrer seg. Endringer kan eksempelvis være knyttet til antall brukere, volum og responstid. Figur 2 Arkitekturprinsipper 17

18 KS målsetting: 1. Utvikling av nye tjenester skal følge Difis arkitekturprinsipper. 2. Prinsippene i FAKS-rapporten 2 skal legges til grunn ved utvikling av eksisterende og anskaffelse av nye løsninger. Status RK Ad 1 Det er ikke utarbeidet prosedyrer på gjennomføring av Difis arkitekturprinsipper. Ad 2 Prinsipper er på langt vei oppfylt til tross for manglende skriftlig dokumentasjon. Rygge kommunes arkitektur Det er utarbeidet dokument som definerer grunnleggende organisering av våre IT-systemer/servere. Dokumentet skal revideres årlig og er unntatt offentlighet. Vi har pr i dag liten kapasitet i egen organisasjon til å kunne nå målet om å beskrive tjenesteorientert arkitektur. Størsteparten av våre IT ressurser benyttes til operativ drift og vi har ikke dedikerte ressurser som kan jobbe med rammeverk og arkitektur basert på overordnede mål og strategier. Det er likevel slik at den generelle it-arkitekturen som er skapt de siste 10 årene langt på vei har tatt hensyn til offentlige krav og overordnede mål. Det tas hensyn til sikkerhet, tjenester gjøres tilgjengelig for eksterne, integrasjoner mot ulike fagsystemer tas i bruk og så videre. Utfordringen vår er å ha tilstrekkelig med tid og kompetanse til å beskrive sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Vi opplever derfor at det til tider innføres nye systemer som ikke har tatt hensyn til offentlige føringer. Uklar rolle- og ansvarsfordeling i organisasjonen bidrar også til manglende oppfølging i forhold til blant annet arkitekturprinsipper. Resultatet for ITavdelingens del er da ofte ad hoc løsninger. Med klarere ansvarsfordeling og kjennskap til offentlige krav allerede i forkant av anskaffelsesprosesser, ville vi i større grad kunne innføre IKT-løsninger i tråd med offentlige prinsipper og føringer. Behov for å ta i bruk ny teknologi og enheter som blant annet nettbrett og smarttelefoner har den siste tiden økt betraktelig i organisasjonen. Ulike programmer på disse enhetene muliggjør læring, økt tilgjengelighet og effektivitet i større grad enn tidligere. Behov og ønske om bruk av slike enheter vil trolig øke i tiden fremover. Følgelig er det av betydning at det utredes og vurderes hvorvidt servere med ny teknologi og IKT-arkitektur vil gjøre det mulig å tilby tjenester uavhengig av den ansattes fysiske plassering og type enhet den enkelte medarbeider benytter. E-læring er en annen tjeneste som er etterspurt. Flere enheter tar i bruk e-læring som et viktig og kostnadseffektivt verktøy i kompetanseutvikling, men pr i dag fungerer dette verktøyet mindre hensiktsmessig. Dette som følge av at våre terminalservere ikke er tilrettelagt for lyd og bilde. Det blir derfor viktig å tilrettelegge for dette i strategiperioden slik at enhetene kan gjennomføre nødvendig opplæring og kompetanseheving på en formålstjenlig måte. Dette vil blant annet innebære flere servere. I tillegg til dette vil fullelektronisk arkiv og nye databaseservere kunne kreve behov for ny diskhylle som igjen muligens medfører vurdering av dagens backupløsning. Alt dette innebærer behov for investeringsmidler. I den sammenheng dukker spørsmålet om skytjenester opp hvor man tenker kostnadsbesparelser i forhold til lagring. Mange av våre systemer samhandler og 2 18

19 har integrasjoner noe som igjen vanskeliggjør skytjenester. Dette er dermed ikke et prioritert område i strategiperioden. Integrasjoner Med stadig strammere rammer, er det viktig at vi har fokus på områder vi kan effektivisere ved bruk av teknologi. Da må vi vurdere hvorvidt nye løsninger vil kunne gi gevinster i den daglige driften på kort og lang sikt. Den største gevinsten antas å ligge i digitalisering av tjenester som helt eller delvis kan automatiseres. Dette forutsetter integrasjoner av ulike datasystemer som kan utveksle og gjenbruke informasjon. Rygge kommune har tatt i bruk elektronisk innsending av ulike søknadsblanketter. Figurene nedenfor illustrerer sammenhengen fra innbyggeren logger seg på kommunens portalløsning via sikker autentisering til mottakskomponenten som videreformidler informasjon til underliggende system. Vi har to ulike systemer det være seg innsending direkte til fagsystem med integrasjon mot arkivsystem og innsending direkte til felles sak- og arkivsystem: Pålogging med MinID Henter skjema og klargjør for utfylling Innsending av utfylt og kontrollert skjema Fagsystem sender dokumenter til arkivering i felles sakog arkivsystem Fagsystem mottar utfylt skjema. Saksbehandling foretas Figur 3 Digital arbeidsprosess fra skjema til integrasjon fagsystem Pålogging med MinID Automatisert prosess. Henter i noen tilfeller informasjon og klargjør skjema for utfylling. Innsending av utfylt og kontrollert skjema Felles sak- og arkivsystem Arkivering og saksbehandling av søknad. Mottakskomponent mottar utfylt skjema og sender til behandling Figur 4 Digital arbeidsprosess fra skjema til integrasjon felles sak- og arkivsystem Denne integrasjonsløsningen mot elektroniske blanketter antas å ha en effektiviseringsgevinst. Pr i dag er den imidlertid kun tatt i bruk for tjenester som ikke krever autentisering i henhold til sikkerhetsnivå 4 3. Tjenester med krav til høyere autentisering er klart gjennom ID porten, men det gjenstår likevel mye arbeid internt for å ta i bruk dette blant annet gjennom kartlegging og 3 19

20 dokumentering av saksbehandlingsprosesser. Da vi har et mål om flest mulig elektroniske tjenester samtidig som det antas å gi en effektiviseringsgevinst, bør dette arbeidet prioriteres i strategiperioden. Åpne standarder Programvaremarkedet favoriserer det produktet flest bruker, og slik oppstår det ofte monopolsituasjoner innenfor segmenter av markedet. I en del tilfeller blir vi låst til enkelte leverandører fordi ingen konkurrenter kan tilby produkter som kan kommunisere med systemene vi allerede har investert i. I enkelte tilfeller finnes det også kun en leverandør av systemer vi skal ta i bruk, eller flere av leverandørene tilbyr systemer som ikke er ferdig utviklet. Usikkerhet til hva som faktisk kan leveres fører igjen til at vi foretrekker store og kjente leverandører. I arbeidet med å utvikle elektroniske tjenester er vi avhenging av at systemene kan samhandle seg imellom. Ved å definere felles IKT-standarder for offentlig sektor antar man å kunne sikre bedre samhandling på tvers av forvaltningsorganer og uavhengig av leverandør. Ved enhver framtidig anskaffelse av IKT systemer bør vi legge til grunn at leverandører støtter åpne standarder i henhold til forskrift om ITstandarder i offentlig forvaltning. KS målsetting: 1. Alle kommuner og fylkeskommuner skal implementere gjeldende krav til bruk av åpne standarder. 2. Kommuner og fylkeskommuner skal innarbeide krav til åpne standarder i sine ekommune-strategier. Status RK: Ad 1 Publisering av tekstdokumenter på kommunens nettside skjer i henhold til 4 i Forskrift om ITstandarder i offentlig forvaltning. Ad 2 Rygge kommune har stilt krav til bruk av åpne standarder ved anskaffelse av webportal. Rygge kommune har så langt ikke stilt krav til bruk av åpne standarder ved andre løsnings- og systemanskaffelser. Dette innebærer likevel ikke at systemene ikke tilfredsstiller krav til åpen standard. Fri programvare Med fri programvare mener vi en programvare der brukeren har lisensfestet rett til å kjøre programmet, endre kildekoder, distribuere modifiserte versjoner og re distribuere programvaren. Fri programvare er ikke ensbetydende med gratis, men kan være det. Tanken bak fri programvare er blant annet delingskultur hvor hver enkelt kan bidra til videreutvikling av det åpne system. Vår utfordring i dag er ofte at etablerte leverandører til kommunemarkedet har proprietære løsninger. Med bruk av fri programvare i kommunal forvaltningen antar man å kunne redusere leverandørbindinger som kan være uheldig for konkurransen i programvaremarkedet. 20

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag Er det sånn det er? IKT Norge: Stryk til norske kommunale nettjenester «Ingen kommuner tilbyr et digitalt

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Finnmark fylkeskommune 2015-2018

Digitaliseringsstrategi Finnmark fylkeskommune 2015-2018 Digitaliseringsstrategi Finnmark fylkeskommune 2015-2018 PÅ VEI INN I FREMTIDEN Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 2 2 Hovedmål Finnmark fylkeskommune... 2 3 Føringsdokumenter

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 Versjon 1.0 Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 1 Innhold 1 Formål med felles IKT-strategi... 3 2 Innledning... 3 3 Visjon... 4

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012

Overordnede ITarkitekturprinsipper. sektor. Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Overordnede ITarkitekturprinsipper for offentlig sektor Versjon 2.1 Direktoratet for forvaltning og IKT 17. september 2012 Innhold Om prinsippene... 3 Tjenesteorientering... 5 Interoperabilitet... 6 Tilgjengelighet...

Detaljer

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette?

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Innlegg på Norsk Arkivråds høstseminar 2010 v/lars Flugstad Agenda Hvem og hva er vi Utfordring SFO innmelding

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT

KS SvarUt. DDT 8. april 2014. Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT KS SvarUt DDT 8. april 2014 Astrid Øksenvåg - Satsingsområder Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern og informasjons-sikkerhet Arkitektur og standardisering

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014

KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014 KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel 27.-28. mai 2014 KS, Astrid Øksenvåg IKT i kommunal sektor er et program i KS for sam ord ning av IKT i kommune sektoren. Programmets visjon: En samordnet

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Dokumentfangst i praksis

Dokumentfangst i praksis Dokumentfangst i praksis Hvordan få kontroll på arkivverdig informasjon fra e-post, SMS, nettsider og sosiale medier? IKATs Kontaktseminar 22. 23. mai 2014 Noark 5 Første versjon ble publisert sommeren

Detaljer

Informasjonssikkerhet og ISO 27001

Informasjonssikkerhet og ISO 27001 Informasjonssikkerhet og ISO 27001 Erfaringer fra Asker kommune Asker - Norges største bygd 11. største norske kommune 59.000 innbyggere Beste karakterer på avgangsklassene i 10.klasse 2014 Beste servicekommune

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Ås kommune www.as.kommune.no IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Behandles i administrasjonsutvalget 12.11.2009 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1. Status på IKT... 3 1.2. Hva fungerer bra?... 3 1.2.1.

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 064 Saksmappe: 2013/1269-11964/2013 Saksbehandler: Kenneth Fedog Dato: 02.04.2013 Saksframlegg IT-strategi 2013-2016 Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72 DELTAGELSE I HALD-PROSJEKT EKOMMUNE/FEIDE Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal delta i HALD-prosjektet

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017

Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017 Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS for perioden 2014-2017 Utarbeidet og vedtatt av styret 9.12.2013 1 Selskapsstrategi for Indre Østfold Data IKS. Visjon: Eierkommunene samarbeider om elektroniske

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune

SvarUt. Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Astrid Øksenvåg, prosjektleder KS SvarUt Steinar Carlsen, Bergen kommune SvarUt Brev Hva er SvarUt? Sak/Arkiv En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og Fagsystem

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne

Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne Arkivets rolle og erfaringer med Bergen kommunes løsning for digital kommunikasjon med innbyggerne Av ei som er fra Ålesund: Karin Gjelsten Fagsjef for moderne arkiv Bergen Byarkiv DIGITAL KOMMUNIKASJON

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Personvern og CAT. Thomas Marti - Salgsjef, Proplan AS Per Haraldsen - Løsningsarkitekt, Proplan AS

Personvern og CAT. Thomas Marti - Salgsjef, Proplan AS Per Haraldsen - Løsningsarkitekt, Proplan AS Personvern og CAT Thomas Marti - Salgsjef, Proplan AS Per Haraldsen - Løsningsarkitekt, Proplan AS Agenda 1. Visma Proplan CAT 2. Personvernproblematikk 3. Hvordan angripe Personvernproblematikk i CAT?

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015 -Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner

Detaljer

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

Tiltaksplan 2016 2018

Tiltaksplan 2016 2018 Regional digitaliseringsstrategi 2015-2018 Tiltaksplan 2016 2018 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en ny felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. Strategien

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

1. Organisering og styring

1. Organisering og styring Dok.id.: 1.4.1.1 Del II: Mål og strategi internt i TFK Utgave: 1.00 Skrevet av: Liv Føre Gjelder fra: 22.10.2013 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1. Organisering og

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige

Detaljer

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom

Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune. Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Fleksible og fremtidsrettede it-løsninger for Moss Kommune Veien til nettskyen v/bjarne I. Blom Moss kommune: 32.000 innbyggere og 2.500 ansatte 65 lokasjoner på egen fiber 1 Gb internettlinje med 100Mb

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2013-01-15 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2013-2016 Godkjent

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Kommunikasjon for en levende by

Kommunikasjon for en levende by KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Kommunikasjon for en levende by Innhold 1. Innledning 2. Kommunikasjonsmål 3. Kommunikasjonsutfordringer 4. Målgrupper 5. Strategier med tilhørende tiltak 6. Prinsipper for kommunikasjon

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

IKA kjernen SAMDOK konferansen Gardermoen

IKA kjernen SAMDOK konferansen Gardermoen IKA kjernen SAMDOK konferansen Gardermoen VÅRT LØSNINGSFORSLAG 1. Gi kommunene tilbake kontrollen over sine egne arkiv > Distribuere åpen kildekode Noark 5 kjerne 2. Etablere kostnadseffektive prosesser

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer