Forord. Vi håper rapporten kan være til inspirasjon slik at nyskaping og verdiskaping kan fortsette å blomstre i norsk næringsliv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Vi håper rapporten kan være til inspirasjon slik at nyskaping og verdiskaping kan fortsette å blomstre i norsk næringsliv."

Transkript

1

2 Forord Dette prosjektet er basert på undertegnedes hovedoppgave i psykologi: Dialogens dynamikk, musikkens mangfold og språkets spenninger. En studie av organisasjonens polyfone virkelighet (2004). Det er unikt å oppleve at små frø som blir sådd og spirer i ens egne tanker får vokse og gro sammen med dyktige mennesker som er villig til å jobbe for å får frøet til å blomstre. Samklang er en slik blomst. Frøet ble plantet i løpet av noen måneders arbeid med, og observasjon av, vokalgruppen Apes&Babes, og ved hjelp av Bakhtinske dialoger med Bjørn Z. Ekelund i Human Factors. Resultatet ble en unik kombinasjon av fagfelt som bidro til tverrfaglige erfaringsdelinger. Prosjektet hadde ikke latt seg gjennomføre uten de dyktige menneskene som har vært med og bidratt. Prosjektgruppen har bestått av Kari Skarholt og Hanne O. Finnestrand i Sintef, Elin Valvatne fra Underholdningsagenten og Apes&Babes, og Eva Langvik og Marte P. Buvik fra Human Factors. En spesiell takk til Bjørn Z. Ekelund i Human Factors AS og Dag Sjong og Vidar Hepsø i Statoil for positiv støtte og drahjelp i startfasen. Takk til Knut Kirkemo, Finn Sandberg, Christian Salby Aasland og Torgrim Aas i Statoil for god oppfølging og tilbakemeldinger underveis. Takk til Tom-Ivar Bern i Innovasjon Norge for å snu om det umulige til det mulige. Takk til Andreas og gutta i Headspin. En stor takk til Apes&Babes for innovative ideer, inspirasjon og en stor porsjon frivillig innsats. Ikke minst vil vi i prosjektgruppa takke alle de fantastiske studentene som bidro med innsats, positiv innstilling, konstruktive tilbakemeldinger og mye humør underveis. Uten hjelp fra alle disse menneskene hadde ikke prosjektet vært mulig å gjennomføre. Vi håper rapporten kan være til inspirasjon slik at nyskaping og verdiskaping kan fortsette å blomstre i norsk næringsliv. Linn Slettum Bjerke Prosjektleder

3 Sammendrag Denne rapporten inneholder en kort oppsummering av resultatene fra prosjektet samklang i form av en skriftlig rapport og en vedlagt DVD. Den skriftlige rapporten tar for seg bakgrunnen og målet med prosjektet, det teoretiske grunnlaget og en beskrivelse av gjennomføringen av samklang. Hoveddelen inkluderer en evaluering av prosjektet samt ulike læringspoeng og anbefalinger for videreføring. DVD en viser eksempler fra hvordan samklang er gjennomført i praksis. Pilotprosjektet blir regnet som fase 1 i utviklingen av produktet og har hatt en tidsramme fra mai til og med oktober Underholdningsagenten DA og Human Factors AS har i samarbeid levert to workshoper i samklang til fire grupper i Statoils Sommerprosjekt. Formålet med workshopen var å bedre kommunikasjonsevnen, samarbeidsevnen og innovasjonsevnen til de ulike teamene. På bakgrunn av erfaringene fra workshopene er hovedmålet å videreføre og spre samklang som metode til andre prosjekter i Statoil og generelt til Norsk næringsliv. Dette pilotprosjektet skulle legge til rette for at dette vil skje ved å dokumentere hvilken effekt samklang har på tverrfaglige team. Det ble gjennomført to workshoper på hver gruppe. Workshopene ble fulgt opp med refleksjon og veiledning i grupper for å legge til rette for læringsoverføring. Effekten av samklang på team ble dokumentert ved hjelp av intervju og observasjon samt at teamene ble målt på innovasjonsklima i gruppen og tverrfaglige samarbeidsevner. Resultatene viser at deltakerne har hatt ulik nytte av å delta på prosjektet, men de fleste har gitt positive tilbakemeldinger om samklang. Særlig to av gruppene har rapportert at samklang har hatt en positiv effekt på samarbeidet. Dette underbygges av målinger gjort på TCI og TSS der teamene 4

4 rapporterer noe økning i innovasjonsklima og samarbeidsevne. Intervjuet og observasjonen viser at de positive effektene har vært at workshopene er blitt opplevd som annerledes og verdifulle, de har bidratt til økt grad av involvering av alle deltakerne, de har ført til at deltakerne er blitt flinkere til å lytte til hverandre og de har skapt bedre samhold i gruppene. Evaluering av prosjektet har bidratt til å belyse flere læringspoeng i forbindelse med prosjektet. Det første læringspoenget illustrerer at informasjonen i forkant må være innholdsrik og belyse meningen bak prosjektet. Det andre viser at tidspunktet for gjennomføringen vil påvirke resultatet og må derfor velges strategisk. Det tredje læringspoenget går ut på valg av sommerprosjektet som utprøvingsarena og den påvirkningen det har hatt på resultatet. Det er vanskelig å konkludere med at samklang har hatt en direkte effekt på resultatene som gruppene fikk i Sommerprosjektet. Deltakerne rapporterer likevel at det tverrfaglige samarbeidet har vært viktig for resultatet i gruppene og at samklang bidro til å åpne opp for og belyse behovet for interaksjon og teamarbeid. 5

5 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Mål 1.2 Bakgrunn 2. Bakgrunnsteori 2.1 Innovasjon 2.2 Polyfoni 2.3 Forklaringsmodeller MBI Human Factors teamroller: Diversity Icebreaker 2.4 Sang som virkemiddel 3. Casene i Statoil 4. Metode 4.1 Intervju og deltakende observasjon 4.2 Spørreskjema 5. Gjennomføring 5.1 Første workshop Tabell 5.1.1:Opprinnelig plan for første workshop i Stavanger

6 5.1.1 Evaluering av gjennomføringen av første workshop i Stavanger 5.2 Andre workshop Tabell 5.2.1: Opprinnelig plan for andre workshop i Stavanger Evaluering av gjennomføring av andre workshop i Stavanger 5.3 Sammenligning mellom de to workshopene: 6. Evaluering. Hvilken effekt har samklang hatt? 6.1 Annerledes og verdifullt 6.2 Involvering 6.3 Lytting 6.4 Samhold 6.5 Innovasjonsklima og samarbeidsevne Innovasjonsklima Figur : Gjennomsnittet av TCI faktorer ved første og andre måling Samarbeidsevne Tabell TSS faktorer ved første og andre måling Figur : Gjennomsnittlig skårer på TSS faktorene ved første og andre måling 7. Læringspoeng 7.1 Informasjon 7.2 Tidspunkt 7.3 Sommerprosjektet som utprøvingsarena 8. Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg Tabell: Aktørene i prosjektet Tabell: Oversikt over prosjektets faser og utvikling 7

7 1. Innledning 1.1 Mål Målet med å anvende samklang som metode i dette prosjektet var å forbedre kommunikasjonen og samarbeidet i tverrfaglige team. Som et resultat av denne forbedringen var målet å øke innovasjonsevnen hos de ulike teamene. Samklang som metode involverer medarbeiderne i teamet aktivt og muliggjør derfor egenrefleksjon rundt hvordan de kommuniserer og samarbeider med hverandre. Gjennom erfaringen med korsang kan deltakerne få innsikt i hvordan de kan opprettholde en utviklende dialog i teamsituasjonen. Samklang var bare ett av flere virkemidler som ble brukt i Sommerprosjektet for å bidra til å støtte samarbeidet i teamene og påvirke læringsklimaet på en positiv måte. Målet for teamene er å skape nyttige og innovative resultater for Statoil, og vår hypotese var at kvaliteten på samarbeidet mellom deltakerne i teamet ville påvirke evnen til å være innovative. Peter Drucker (1993) sier at 50 % av all innovasjon er sosial, som handler om nye måter å samarbeide på og nye samarbeidskonstellasjoner (for eksempel tverrfaglig samarbeid). Den virkelige verdien i organisasjoner er ikke lenger materielle produkter, men kunnskapen som finnes i og mellom menneskene som arbeider der. På bakgrunn av erfaringer og lærdom med å anvende samklang i ulike team i Sommerprosjektet, er målet å videreføre og spre samklang som metode til andre prosjekter i Statoil og Norsk næringsliv generelt. Det var derfor en målsetning for dette prosjektet å legge til rette for at det skjer ved å dokumentere hvilken effekt samklang har på kommunikasjonen og innovasjonsevnen til tverrfaglige team. Pilotprosjektet har også som formål å stimulere til videre forskning på feltet.

8 1.2 Bakgrunn Forskning viser at det er økt interesse for å anvende kunst og kultur i næringslivet i arbeidet med å oppnå kreativitet, innovasjon og verdiskaping (Darsø, 2004). I boka Artful Creation: Learning- Tales of Arts-in-business viser Darsø mange eksempler på hvordan musikk og teater har bidratt til læring i organisasjoner. Samarbeid mellom aktører innen kunst og næringsliv åpner opp for nye tilnærminger og muligheter. Et eksempel på denne type forsknings- og samarbeidsprosjekt, er SINTEF-prosjektet Dramatisert bedriftsutvikling der resultatene blant annet viser at bruk av teater gjør det lettere å reflektere og diskutere rundt viktige tema på deres arbeidsplass (Skarholt & Finnestrand, 2005). Musikk har evnen til å engasjere, motivere og involvere medarbeidere på en arbeidsplass, som igjen fører til at det blir lettere å ta aksjoner i forhold til å forbedre arbeidspraksis og utvikle ny kunnskap. Musikk involverer flere sanser, og vi blir følelsesmessig engasjert. På denne måten kan det åpnes opp for ulike meninger og fortolkinger i en bedrift, noe som er en viktig forutsetning for å få til læring. Det som gjør samklang spesielt er dens innebygde evne til å være inkluderende og åpne for mangfoldighet (Bjerke, 2004). Workshopen er utviklet av Linn Slettum Bjerke og Elin Valvatne, i samarbeid med vokalgruppen Apes&Babes og Bjørn Z. Ekelund i Human Factors AS, og er basert på Bjerkes hovedoppgave. 9

9 2. Bakgrunnsteori 2.1 Innovasjon I følge Herlau & Darsø (1994) kjennetegnes innovative team av: felles forståelse av formålet, åpen kommunikasjon, støttende team-kultur, tillit og gjensidig respekt, delt lederskap, effektive arbeidsprosedyrer, komplementære ferdigheter, fleksibilitet og kontinuerlig læring. Innovasjon handler både om prosessen fram til et resultat, samt resultatet av prosessen. Innovasjon kan defineres som den bevisste innføring og anvendelse av ideer, prosesser, produkter eller prosedyrer innenfor en rolle, gruppe eller organisasjon, som er ny for den relevante enheten og som har til hensikt og tjene individet, gruppen, organisasjonen eller samfunnet for øvrig (West & Farr, 1990, s. 9., vår oversettelse). Denne definisjonen tar et bredt perspektiv på hvilke fordeler en kan forvente i stede for å bare fokusere på økonomiske gevinster. På denne måten kan nytten også sees som for eksempel bedre gruppedynamikk og interpersonlig kommunikasjon, i tillegg til mål på produktivitet og effektivitet som vanligvis blir påkalt. Videre er ikke definisjonen begrenset til teknologisk nyskaping men innebefatter også nye ideer innenfor administrasjon og forvaltning av menneskelige ressurser som er svært sentrale i dagens kunnskapsintensive arbeidsliv. 2.2 Polyfoni For å oppnå et godt teamarbeid må man ha et innovativt klima der kommunikasjonen mellom deltakerne er åpen og inkluderende. I tillegg må deltakerne være flinke til å flette sammen de ulike bidragene for å oppnå gode resultat. Denne type kommunikasjon kalles polyfonisk dialog (Bakhtin, 1984) og er essensielt for å oppnå innovasjon, mener Bakhtin (Emerson, 1997, Irving & Young, 2002). Polyfoni defineres som en komposisjon hvor de forskjellige stemmene har en særskilt betydning og snart opptrer som overordnete (melodiførende), snart som ledsagende, i motsetning til homofoniske komposisjoner, hvor en overordnet stemme fører melodien, mens de andre 10

10 stemmene bare er ledsagende (Børtnes, 1993, s. 165). Teorien om polyfonisk dialog er basert på at man kan få ny innsikt og komme frem til en nye løsninger, vinklinger og sannheter gjennom å forsøke å kombinere alle de ulike stemmene til deltakerne. Kombinasjonen gjøres på en slik måte at man bevarer de ulike stemmene til deltakerne, ikke slik at de smelter sammen til en tone, men til en harmoni eller en forløsende dissonans (Barge & Little, 2002). Oppgaven til deltakerne i organisasjonen blir altså å skape konstruktive, korlignende opposisjoner som er skapende av natur og som virker slik at organisasjonen fortsetter å utvikle seg i stedet for å blokkere fremdrift. Polyfonisk dialog utvider mulighetene, men fordi språklig mening er basert på tegnforståelse refererer språket hele tiden til noe utenfor seg selv. Dette får det resultatet at språket kan virke begrensende, i motsetning til musikken som er inkluderende og åpner for mangfoldighet. Språket kan dermed hindre dialog og dermed også mulighetene for utvikling og kreativitet. Ved å bruke samklang som virkemiddel kunne vi skape en analogi som gjorde at deltakerne kunne få en opplevelse av å klare å løse utfordrende oppgaver i et teamfellesskap der deltakerne har ulike evner og innfallsvinkler til problemstillingen. I Bjerkes undersøkelse (2005) fant hun at den type kommunikasjon og meningsdannelse som foregår når man er aktiv deltaker i kor er en type dialogisk kommunikasjon der åpenhet, inkludering og utvikling er i fokus. Gjennom å lære deltakerne samklang er vår hypotese at vi kan utvikle en dialogisk kultur i bedriften som øker muligheten for innovasjon og nyskaping. 11

11 2.3 Forklaringsmodeller MBI modellen Den norske psykologen Rolv Mikkel Blakar har utarbeidet en modell som Martha Maznevski har benyttet for å mestre kulturelle forskjeller. Maznevski presenterer dette som en MBI modell. Vi har brukt modellen som grunnlag for å jobbe med hvordan vi kan mestre tverrfaglige forskjeller og som forklaringsmodell overfor deltakerne. Map: Kartlegge og forstå forskjellene mellom deltakerne. (Både personlighets- og kulturforskjell-dimensjonen). Bridge: Bygge over forskjellene ved at deltakerne motiveres til å forstå hverandre og å arbeide for å bli forstått. Det er viktig at de har tillit til at de kan mestre dette med suksess. To viktige kvaliteter: evnen til å kunne forstå fra den andres perspektiv, og å forsøke å forstå forskjellighet ut i fra situasjon, og ikke ut i fra personlige svakheter eller feil. Intergrate: Utvikle felles oversikt over situasjonen, og arbeide frem en felles norm for hvordan man kan arbeide sammen. Bygge deltakelse og løse konflikter. Til slutt arbeide frem en kreativ (synergisk) løsning med utgangspunkt i forskjelligheten. (DiStefano & Maznevski, 2000; DiStefano & Ekelund, 2002). 12

12 2.3.2 Human Factors teamroller: Diversity Icebreaker Denne testen måler tre ulike preferanser til å ta posisjoner i forhold til andre personer i samarbeidsprosesser, slik vi blant annet ser i innovative team. Målet med å bruke testen i workshopen var at deltakerne skulle få et begrepsapparat rundt individuelle forskjeller/ preferanser i samspill med hverandre og muliggjøre en utforskende prosess rundt roller og ledelse i teamarbeide (Ekelund, 2004). 2.4 Sang som virkemiddel Å velge stemmen som instrument er gjort fordi stemmen er noe av det mest personlige vi har. Man kan formidle mye av sin egen personlighet gjennom stemmen, noe som gjør at man kan bli godt kjent med hverandre gjennom å synge sammen. Det å bruke stemmen er også praktisk siden vi bærer med oss instrumentet hele tiden. Et annet viktig poeng med å velge samklang som metode er at deltakerne får muligheten til å oppleve noe som både er underholdende og lærerikt samtidig som det bringer noe nytt i arbeidshverdagen. I tillegg er metoden personlig utfordrende uten at den skaper vinnere eller tapere, men heller en kollektiv følelse av å skape noe sammen. 13

13 3. Casene i Statoil I samarbeid med prosjektledere i Statoil, ble fire tverrfaglige team i Sommerprosjektet 2005 valgt som case i prosjektet Samklang og innovasjonsevne i tverrfaglige team. Statoil har hvert år siden 1998 rekruttert studenter fra ulike universitet og høgskoler i Norge og utlandet i perioden juni til august. Studentene får arbeide med relevante Statoil problemstillinger, der det legges til rette for tverrfaglig samarbeid, nyskaping og læring mellom studenter og ansatte. En av målsetningene for Sommerprosjektet er å eksperimentere med nye arbeidsformer for å bidra til kreativitet og nyskaping. I 2005 var det 49 studenter som deltok i Sommerprosjektet, og disse var fordelt på 19 prosjekter i Trondheim og Stavanger. Team 1 og 2 var lokalisert i Stavanger og besto av henholdsvis 3 og 16 personer. Team 3 og 4 holdt til i Trondheim og hadde henholdsvis 6 og 4 medlemmer, slik at det totale antall informanter var 28. Det ble arrangert felles workshop for de to teamene i Trondheim, og felles workshop for de to teamene i Stavanger. Det ble gjennomført to samlinger i slutten av juni og slutten av juli både i Trondheim og Stavanger til sammen fire samlinger. Her er en kort presentasjon av de 4 prosjektgruppene som var med. Foruten studentene, så hadde alle prosjektene en prosjektleder som var ansatt i Statoil, og i tillegg hadde et av prosjektene en ekstern rådgiver. 14

14 1: How to copy World Class Projects? Dette teamet bestod av tre studenter. Den faglige bakgrunnen til studentene var industriell økonomi, siviløkonomi og kommunikasjon/internasjonalisering. Oppgaven deres var å beskrive hva som kjennetegner prosjekter i verdensklasse, og hvordan Statoil kunne anvende denne kunnskapen. Arbeidet deres har i hovedsak bestått av å analysere data i Statoils erfaringsdatabaser, gjennomføre en spørreundersøkelse og finne trender som er interessante for Statoil med hensyn til prosjektstyring. 2: Exploration for Oil and Gas Beyond 2012 Denne gruppa var internasjonalt og tverrfaglig sammensatt, og bestod av seksten studenter fra sju ulike land; Brasil, Kina, New Zealand, Norge, Romania, Skottland og Zimbabwe, med kunnskap innen sosiologi, internasjonal politikk, energi og miljø, jus, produkt design og geologi. Deres oppgave var å utvikle ulike scenarier, suksess strategier og hovedområder innen forskning og utvikling (F&U) for seks geografiske regioner: Arktiske strøk, det Kaspiske hav, Øst Grønland, Mexico gulfen, Irak og Saudi Arabia for perioden : Concurrent Design Seks studenter var rekruttert til dette prosjektet, og gruppa var tverrfaglig sammensatt med studenter som studerte fysikk, teknisk design/antropologi, organisasjonsutvikling, IKT, psykologi og marin teknologi. Tittelen på prosjektet var Concurrent Design, der oppgaven bestod i å undersøke hva begrepet betydde, definere hvilke elementer som var mest nyttige og verdifulle for Statoil, og evaluere fordelene ved å arbeide på en bestemt måte ( Accelerated Resource Cooperation ). Temaene som de valgte å fokusere på innen Concurrent Design var motivasjon, kommunikasjon og læring. 15

15 4: Maintenance Robot for Subsea System in LEGO Prosjektgruppa bestod av 4 studenter, med faglig bakgrunn innen kybernetikk, marin teknologi, og industriell design. Målet for å prosjektet var å utvikle et konsept for et autonomt undervanns kjøretøy, samt demonstrere ved hjelp av en LEGO modell hvordan vedlikeholdet for et undervanns produksjonsanlegg fungerer. Målgruppen i prosjektet var tverrfaglige team. Nedenfor følger en tabell over antall studenter fra de ulike utdanningsretningene fordelt på de ulike gruppene og totalt. Type utdanning World Class Beyond 2012 ConcurrentDesign LEGO Alle Teknisk Økonomisk Samfunnsvitenskaplige fag Humanistiske fag Totalt Som tabellen over viser var det overvekt av studenter med teknisk utdanningsbakgrunn. Alle gruppene var tverrfaglig sammensatt, hvorav den ene var tverrfaglig innen tekniske fag. 16

16 Tabellen nedenfor viser teamenes sammensetning når det gjelder kjønn og nasjonalitet. Som vi ser er begge kjønnene representert i alle fire teamene og det totale utvalget besto av 15 kvinner og 13 menn. Videre ser vi at tre av de fire teamene var flerkulturelle, dvs. at minst ett to kulturer eller nasjonaliteter var representert i gruppa. World Class Beyond 2012 ConcurrentDesign LEGO Alle Kvinner Menn Norge Andre land

17 4. Metode Intervju og deltakende observasjon, samt spørreskjemaene Team Climate Inventory (TCI) og Tverrfaglig Samarbeidssjekk (TSS), ble brukt for å undersøke hvordan samklang fungerer for å skape god kommunikasjon og bidra til økt innovasjonsevne i tverrfaglige team. 4.1 Intervju og deltakende observasjon Intervju og deltakende observasjon er metoder som ble benyttet for å følge og beskrive erfaringene med bruk av samklang i tverrfaglige team. Intervju ble valgt som metode for datainnsamlingen, som er en av flere kvalitative metoder, dvs. metoder som fokuserer på beskrivelse og forståelse av det fenomenet som studeres (Denzin & Lincoln, 1994). Ved å spørre hva, hvorfor og hvordan får vi dypere og utfyllende svar på det vi ønsker å belyse i stedet for å generalisere. Kvaliteten på hvert enkelt intervju er ofte viktigere enn kvantiteten, og svarene vi får er basert på informantenes egne erfaringer. Det ble gjennomført telefonintervju i etterkant av de to workshopene, med 16 av deltakerne i de 4 teamene som er beskrevet i kapittel 3. Deltakende observasjon ble brukt under alle fire workshopene for å studere prosesser, relasjoner mellom personer, mønster av hendelser, og den kulturelle konteksten der handlingen utspiller seg (Jorgensen, 1989). Denne metoden er spesielt egnet for eksplorerende studier. 18

18 4.2 Spørreskjema Team Climate Inventory (TCI) er et instrument for kartlegging av det innovative klimaet i teamet og er utviklet i Storbritannia av Michael West og Neil Anderson (Anderson & West, 1994, 1998). Det er oversatt og validert i en rekke land som Sverige, Finland, Tyskland, Italia og Norge, TCI består av fire hovedfaktorer: Mål, Deltakertrygghet, Støtte til nyskaping og Resultatorientering (Anderson & West, 1994, 1998). Hver faktor består av flere deler som til sammen utgjør 44 spørsmål. Tverrfaglig samarbeidssjekk (TSS) er et instrument for å kartlegge tverrfaglig samarbeid i team. Selvrapporteringsskjemaet, som er utviklet av Human Factors AS, består av faktorene: Håndtering av forskjellighet, Håndtering av refleksjon og læring, Konflikthåndtering og Kollektiv identitet. TCI og TSS brukt for å se om samklang hadde effekt på gruppenes klima for innovasjon og for håndtering av utfordringer i tverrfaglige team. Studentene besvarte spørreskjemaene ved tre anledninger; umiddelbart før den første workshopen, andre gang mellom de to workshopene og den siste rett etter den andre workshopen. Den tredje målingen blir utelatt da det ikke kom inn nok svar til å kunne si noe om teamene som helhet. Testene kan derfor bare si noe om en eventuell effekt av den første workshopen. 19

19 5. Gjennomføring Det ble holdt to workshoper på to ulike tidspunkt. Den ene ble gjennomført etter at gruppene hadde jobbet sammen i to uker og den siste ble gjennomført etter en arbeidsperiode på 8 uker, en uke før innlevering av prosjektet. Den første var lagt opp for å sette fokus på grunnleggende prinsipper i kommunikasjonsprosessene i teamet, mens den andre var lagt opp for å sette fokus på kommunikasjon med hensyn til ulike roller og type ledelse i teamarbeidet. Begge workshopene ble først kjørt på Stavangergruppene og deretter på Trondheimsgruppene. 20

20 5.1 Første workshop Tabell 5.1.1: Opprinnelig plan for første workshop i Stavanger Nr. Hva Innhold/ mening med aktivitet 0 Presentasjon Kartlegging av prosjekt og oss selv 1 Lytting CD med vokal musikk til inspirasjon og motivasjon 2 Forberedelse Avklare mål og forventninger 3 Fysisk oppvarming Skape trygghet og løse opp spenninger 4 Rytme med kroppen som instrument Lytting og koordinasjon. 5 Rytme med stemmen Lure dem til å bruke stemme. Lytting og koordinasjon. 6 Eksperimentere med stemmen Ufarliggjøre sang og bruk av stemmen. Bli kjent med sin egen stemme og bli trygg på å bruke den. 7 Korsang Øke bevisstheten til deltakerne rundt hvordan samklang kan oppleves ulikt fra ulike vinkler og i forhold til hvordan produktet blir forvaltet. Aktiv lytting og like sterk involvering av de ulike stemmene for å få harmonien til å fungere optimalt. 8 Intro til gruppeoppgave: vokalsang Økt kompleksitetsnivå fra forrige del. Mer fokus på de unike bidragene i helheten. 9 Gruppeoppgave: Lage sang i gruppen Bruke det de har lært av aktiv lytting og involvering. 10 Fremføring Illustrerte hvordan resultatet av et gruppearbeid kan forandre seg ettersom hva man legger vekt på og balanse mellom de unike bidragene til medlemmene. 11 Intro til refleksjon MBI-modellen 12 Refleksjon Diskusjon i arbeidsgruppene 13 Samtale Presentasjon av gruppearbeid og plenumsdiskusjon 14 Avslutning Takk for oss! 21

21 5.1.1 Evaluering av gjennomføringen av første workshop i Stavanger Generelt opplevde vi god stemning og mye entusiasme på denne workshopen. Alle delene fungerte greit og deltakerne var aktive og motiverende å jobbe med. Den største utfordringen her ble tiden. Dette førte til noe venting på to av gruppene, liten tid til å jobbe med gruppeoppgaven og liten tid til å reflektere. I tillegg ble MBI-modellen prioritert bort. Under plenumsdiskusjonen opplevde vi at graden av erfaringsoverføring til gruppesituasjonen var mindre enn forventet. Vi konkluderte med at studentene trengte mer informasjon under hele workshopen og mer veiledning før refleksjonen. De må også få tid til å reflektere og komme i gang med en god diskusjon. Denne bør sentreres rundt få spørsmål i stedet for mange små. Spørsmålene bør også fokusere på hele dagen, i stedet for bare gruppeoppgaven, samtidig som de må knyttes tettere opp til den situasjonen de er i og de utfordringene de har. Det må i tillegg bli bedre balanse mellom rytmedelen og samklang delen. Vi forbedret workshopen med punktene overfor og gjennomførte den så i Trondheim. Der opplevde vi at gruppen utviklet en bedre diskusjon og så workshopen som mer relevant. Under plenumsdiskusjonen viste deltakerne en større grad av erfaringsoverføring. 22

22 5.2 Andre workshop Tabell 5.2.1: Opprinnelig plan for andre workshop i Stavanger Nr. Hva Innhold/ mening med aktivitet 1 Introduksjon Oppsummering. Diversity Icebreaker. 2 Oppvarming Avspenning 3 Rytmemaskin Innlede til tanken om at hver har sin rolle i en større helhet. 4 Øve inn sang med tre roller Bevissthet rundt egen rolle i teamet, gjensidighet i teamet og kommunikasjonsstil. 5 Tolke dirigenten. Være egen dirigent. Bevissthet rundt påvirkning gjennom ulik stil. 6 Øve inn sang til avslutningsseminar Fellesskap. Jobbe sammen om et resultat med mål å fremføre. 23

23 5.2.1 Evaluering av gjennomføring av andre workshop i Stavanger Også her var det opprinnelig tenkt å legge inn en refleksjonsdel til slutt, men til dette ble tiden for knapp igjen. Vi følte at deltakerne opplevde mindre relevans på denne workshopen enn forrige. Til det konkluderte vi med at det hele tiden er viktig å relatere workshopen til deres arbeidssituasjon. Det er også viktig å holde de i en mer aktiv og utfordrende tilstand for å holde på konsentrasjon og få maks utbytte. Flere må blant annet få anledning til å prøve seg som dirigent og påvirker. I forhold til Diversity Icebreaker likte ikke alle å bli satt i bås, men testen fungerte godt som et utgangspunkt for å illustrere forskjeller. I Trondheim utvidet vi derfor med en del der deltakerne skulle beskrive arbeidsprosessene med musikk. I tillegg flyttet vi diversity icebreaker til senere i prosessen. Diversity Icebreaker ble i stedet for å være en god og humoristisk prosess, en tung og alvorlig del i denne gruppa. Vi tror dette skyldes tidspress, men også at vi fokuserte på feil ting i forhold til det som ble oppfattet som relevant. Her fungerte imidlertid beskrivelse av arbeidsprosessene med musikk i høyere grad. I tillegg fungerte det godt at de selv jobbet som dirigenter. Vi fikk heller ikke tid til å reflektere i denne gruppa. 24

24 5.3 Sammenligning mellom de to workshopene: I Stavanger var det generelt mer entusiasme. Vi tror dette skyldes at de hadde et bedre rom, bedre lyd, og at de opplevde større grad av samklang fordi de var flere. Det ble for liten tid til refleksjon og gruppeoppgave som gjorde at de manglet den siste relasjonen til egne utfordringer i refleksjonsdelen. Til neste gang bør ikke studentene ha e-post tilgang og bør være på nøytral grunn. I Trondheim var det vanskeligere rom og vanskelig lyd, men god stemning første gangen og mindre stemning andre gangen. Vi la mer vekt på samklang delen i første workshop og hadde mer fokus på refleksjon og gruppearbeid. Dette ga store utslag i form av erfaringsoverføring. Andre gangen ble gruppen utfordrende. De var mer urolig enn første gruppen. Generelt vil vi forbedre informasjonsflyten og øke muligheten til å reflektere over egen arbeidspraksis for å øke suksesskriteriene til workshopen. I tillegg var bare en prosjektleder med på hele workshopen, en var delvis med og to var ikke tilstede i det hele tatt. Dette vanskeliggjør videreføringen og oppfølging av temaene som blir tatt opp under workshopen. Det bør være et krav at prosjektlederne skal være med. 25

25 6. Evaluering. Hvilken effekt har samklang hatt? Samklang skulle i tillegg til andre arbeidsformer i Sommerprosjektet bidra til å støtte samarbeidet i teamene og påvirke læringsklimaet på en positiv måte. I intervjuene har vi lagt vekt på å finne ut hvordan deltakerne har opplevd å være med på workshops med samklang og refleksjon, hva de har lært av dette, og hvilken effekt de mener det har hatt på samarbeidet og resultatene i teamet. I intervjuet kom det frem at de fleste av de vi har intervjuet har positive erfaringer og opplevelser forbundet med samklang prosjektet, mens det er noen som ikke helt har forstått hensikten og nytten av å bruke sang og rytme som metode. Noen av deltakerne har erfart samklang som en sosial happening, mens andre uttrykker at de har lært mer om gruppeprosesser og har blitt mer bevisst og reflektert rundt atferd i team. De ulike gruppene som har deltatt i prosjektet har hatt ulik nytte av å delta på samlingene med samklang med bakgrunn i interesse og forståelse for konseptet. I evalueringen av hvilken effekt samklang har hatt på samarbeidet og resultatene i gruppene, så vil vi fremheve de positive effektene som samklang har hatt. Det er fordi de fleste har gitt positive tilbakemeldinger om samklang. Vi fant at de temaene som best beskriver hva samklang har bidratt til er: annerledes og verdifullt, involvering, lytting, og samhold. De sitatene som vi bruker i evalueringen for å vise oppfatninger som deltakerne har hatt om samklang er hentet fra intervjuene. 6.1 Annerledes og verdifullt Mange beskriver samklang som noe som er veldig annerledes, sammenlignet med daglige arbeidsprosesser og rutiner på en arbeidsplass. At det er annerledes oppleves som positivt og verdifullt. Bruk av sang, rytme og bevegelse har bidratt til å gjøre deltakerne glade, lekne, utadvendte og modige, ifølge dem selv. Den kroppslige tilnærmingen til samklang har ført til at deltakerne har blitt mer kjent og mer åpne overfor hverandre. Å gjøre noe som er annerledes var befriende og inspirerende, og det var et avbrekk som ga påfyll til oppgavene de skulle gjennomføre i Sommerprosjektet. Dette forteller at det er viktig å gjøre noe annerledes for å skape motivasjon for de viktigste oppgavene som gruppene skulle løse. 26

26 Jeg tror at folk ble mer avslappet i forhold til det å bruke stemmen og kroppen. Samklang var mer kroppslig enn det som vi gjør til daglig. Den tar mer utgangspunkt i å skape noe felles, og setter fokus på noe uten å si det så tydelig. Det var fint å få et avbrekk fra det daglige arbeidet og gjøre noe annet. Det var fint å kunne bruke kroppen og stemmen på en annen måte, og ikke bare stresse rundt i Statoil-korridorene. Når du bruker bevegelse, så fører det til at du husker og opplever ting på en annen måte. Rytme gjør at man får assosiasjoner rundt prosjektarbeid, og vi diskuterte hvordan rytmen var i vårt prosjekt. Jeg fikk et videre perspektiv på hvordan vår gruppe fungerte. Jeg tror at folk ble mer avslappet i forhold til det å bruke stemmen og kroppen. Samklang var mer kroppslig enn det som vi gjør til daglig. Den tar mer utgangspunkt i å skape noe felles, og setter fokus på noe uten å si det så tydelig. Det var fint å få et avbrekk fra det daglige arbeidet og gjøre noe annet. Det var fint å kunne bruke kroppen og stemmen på en annen måte, og ikke bare stresse rundt i Statoil-korridorene. 27

27 De fleste av deltakerne sier at det har vært svært artig å delta på samklang workshops, fordi at det har vært en felles opplevelse som har skapt engasjement og som de har snakket om i ettertid. At de har hatt det morsomt sammen har vært motiverende og oppmuntrende i forhold til de utfordringene de stod overfor i Sommerprosjektet. Flere beskriver de første ukene i Sommerprosjektet som frustrerende fordi oppgavene var uklare og de var usikker på hvordan de skulle løse dem. Derfor var den første samlingen med samklang en befriende og morsom opplevelse som var nyttig for det videre arbeidet. Noen sier at de var skeptiske på forhånd fordi de trodde at de måtte være flinke til å synge, og var redde for at de måtte synge solo og prestere noe de trodde de ikke var i stand til. Men de fleste skeptikerne ble positivt overrasket over at de taklet dette godt og at deres bidrag var et viktig bidrag for helheten. 28

28 Det var artig å gjøre noe annerledes, og som involverte alle. Jeg var ganske frustrert de første par ukene, så da vi hadde den første samlinga så var det som en moralsk akselerator. Den gjorde meg glad og den ga meg mot. Det var veldig annerledes og artig. Vi brukte hele kroppen liksom. På de andre gruppeprosessene jeg har vært med på så handlet det veldig mye om å sitte og prate eller diskutere. Jeg synes at det var kult å synge. Gøy! Jeg har aldri vært noen sangstjerne. Jeg følte at terskelen for å bruke stemmen ikke var så høy, og det likte jeg veldig godt. Før vi begynte med den første samklang samlinga, så tenkte jeg at, herregud, jeg kan ikke synge. Men det fungerte veldig fint, fordi vi begynte veldig lett og repeterte det vi skulle gjøre. 29

29 6.2 Involvering Samlingene med samklang har involvert alle deltakerne gjennom sang og bevegelser på tvers av fag og grupper. Måten dette er gjort på har fått deltakerne til å reflektere over hvilken betydning involvering har i forhold til å skape refleksjon og dialog. I Bjerkes undersøkelse (2005) fant hun at den type kommunikasjon og meningsdannelse som foregår når man er aktiv deltaker i kor er en type dialogisk kommunikasjon, der åpenhet, inkludering og utvikling er i fokus. Deltakere fra alle de fire gruppene sier at gjennom samklang så er de blitt mer bevisst viktigheten av å vite hva de andre i deres gruppe gjør og kan for å kunne anvende den kompetansen som finnes i gruppa. Kommunikasjon er essensielt for etablering og utvikling av team. Samklang med sin spesielle og inkluderende måte å kommunisere på har ført til at deltakerne er blitt bedre kjent både med egne og andres ferdigheter i gruppa. Gruppene som har deltatt i dette prosjektet har vært tverrfaglig sammensatt, og flere av informantene sier at samklang har ført til at de er blitt mer bevisst verdien og nytten av et tverrfaglig samarbeid i deres gruppe. De gruppene som fikk til å involvere hverandre og anvende hverandres kompetanse opplevde at det var svært nyttig og inspirerende i forhold til de oppgavene de skulle løse. 30

30 I have learned to be more aware what other people are doing around me, and not just focus on my own work. I have also learned about my ability to work with people from different disciplines. It will help me a lot in the future. I think I will be able to contribute a lot more. In the beginning of the project I was kind of lost, and I did not exactly know what my tasks were. Now I know better how to contribute to something, and have experienced that contributing is certainly good for the final product. We should feel comfortable to say something to contribute in a group with what we know. I think this is what I learned best in the workshop, and I will use this experience in every group that I will join in the future. Jeg har lært at man må inkludere alle i prosessen. Jeg synes at det var veldig kult at vi klarte å lage en sang sammen, der alle fikk bidra. To og to jobbet sammen, noen med tekst og noen med rytme. Vi lærte at det er viktig å gi ansvar for deloppgaver til andre, og å stole på at andre klarer den jobben. The singing workshops were trying to represent the need for interaction. If you are working alone, you will only benefit from your own work. In teamwork you benefit from each other, and in our group we have been trying to interact. Working separately, the results would have been very different I think. 31

31 Å involvere deltakerne på en aktiv måte er en viktig forutsetning for utvikling og læring. Prosjektet Samklang legger vekt på involvering gjennom de ulike øvelsene som inngår på samlingene, og har på denne måten bidratt til læring og skapt kollektiv bevisstgjøring rundt viktige problemstillinger. 6.3 Lytting Øvelsene på den første samlingen fikk mange til å reflektere rundt behovet for å lytte til hverandre i en gruppe for å oppnå god kommunikasjon. På den første samlinga fikk deltakerne trene på å øve inn ulike rytmer, lyder og trinn, noe som fikk de til å tenke over at lytting var viktig for å skape mangfold og harmoni i gruppa. Det er særlig den ene av gruppene som forteller at samklang har bidratt til at de ble mer oppmerksomme på at det var utfordrende å lytte til alles ideer i gruppa, og de arbeidet derfor aktivt i etterkant av den første samlingen for å bli flinkere til å dele og å bygge på hverandres ideer. Eksemplet de bruker er fra den første samlinga da de fikk i oppgave å lage en sang sammen på 20 minutter. 32

32 When we did the different rhythms all together with our eyes closed then we really had to be aware and listen to what the other people in the group were doing. The clap exercise at the workshop you had to memorize the others clapping. I can relate that to the work in our group where I have asked other people in the group for help, and their competences have been very useful. Da vi skulle lage en sang sammen, var det litt kaotisk siden alle skrek ut ideene sine. Det gjaldt å skrike høyt og lenge for å bli hørt. Noen opplevde at det var vanskelig å få gehør for sin idé. Etter dette ble vi mer oppmerksomme i vår gruppe på at vi skulle høre og bygge på hverandres ideer. Jeg har vel ikke brukt noe av det jeg lærte i samklang sånn direkte, men jeg har lært at det er viktig å formidle et engasjement og prøve å være positiv og konstruktiv. Ikke si at andres ideer ikke fungerer, men heller holde opp et lite lys for dem. Når vi sang kunne jeg se at man trenger å være koordinert i en gruppe for å få topp resultater til slutt. Gruppen består av flere deler som må fungere sammen, og vi må være i stand til å lytte til andre. Det var det jeg fikk ut av de ulike øvelsene. Vi klappet, noen lagde lyder, og når vi koordinerte det hele så ble det bra. 33

33 Gjennom aktiv lytting kan en gruppe forbedre sine kommunikasjonsferdigheter. Aktiv lytting handler om atferd som forteller den andre at hun er blitt hørt og forstått, og at man verdsetter hva vedkommende sier, tenker og føler (Levin & Rolfsen, 2004). For å undersøke om man har hørt og forstått riktig kan man for eksempel reformulere innholdet og oppmuntre til videre utdypning. I en studie av Dougherty (1992) fant de at innovasjon i tverrfaglige team var assosiert med opprettelsen av kommunikasjonspraksiser som oppmuntrer til forståelse for hverandres perspektiver. Utfordringen ligger derfor i å gjøre den unike kunnskapen og meningen til hvert individ mer tilgjengelig ved å hjelpe dem med å representere deres eget syn, og dele og diskutere disse representasjonene med andre. Vi fant at det var særlig i den ene gruppa at deltakerne var forsøkte å forstå hverandres perspektiv, ved at de brukte tid på å finne ut om de hadde forstått hverandre på riktig måte og var interessert i hverandres tanker og følelser rundt beslutninger som ble tatt i teamet. Dette gjenspeiler seg også i gruppenes skåringer på TCI. To av gruppene rapporterer at det er mer åpenhet og interesse for alle idéer ved andre måling enn ved første. De samme to teamene (Team A og C) sier også at de opplever mer idéutnyttelse ved at man videreutvikler og bygger på hverandres idéer ved andre måling av TCI. Dette kan indikere at samklang har økt deres bevissthet omkring disse temaene. 34

34 Jeg har lært at alle har noe bra å bidra med, og at man må spørre og grave litt hos personer for å få fram ideene. I vår gruppe så var vi veldig bevisst på at vi skulle høre på hverandre. Vi diskuterte om vi hadde hatt en god prosess eller ikke da vi skulle lage sangen sammen. Noen følte at de ikke slapp helt til. Vi diskuterte etterpå hvordan vi kunne unngå det. Jeg merket selv at jeg avviste en idé på grunn av at vi hadde så dårlig tid til å løse oppgaven. Jeg har tenkt på det i ettertid, og er blitt mer oppmerksom på å ikke avvise andres ideer. Jeg lærte betydningen av å bruke ulik kompetanse, at alle må slippe til, at flere deltar på å ta beslutninger, og at man er motivert for å bruke av alles kompetanse. 35

35 6.4 Samhold Studentene i de 4 ulike prosjektgruppene som har deltatt i vårt prosjekt hadde aldri arbeidet sammen tidligere, men målet var at de skulle utvikle seg fra å være en samling av individer til gradvis å utvikle seg som et team. Utfordringene var å bli kjent med hverandre, bli enige om fordeling av roller og oppgaver, og skape nyttige resultater for Statoil i løpet av de 8 ukene som Sommerprosjektet varte. Vi fant at samklang har påvirket arbeidsmiljøet i gruppene på en positiv måte. Mange av deltakerne har erfart at workshops med samklang har bidratt til at de ble bedre kjent med hverandre ved at de gjorde noe sosialt og faglig sammen. I tillegg så opplevde mange at det bidro til å skape en god stemning og et godt samhold i deres gruppe. De fleste forbinder samlingene mest med en sosial opplevelse, mens andre legger størst vekt på det faglige innholdet. Samklang oppleves som et bra tiltak for teambuilding, samt en inspirasjonskilde for å få til et godt samarbeid. Ved oppstart i Sommerprosjektet opplevde noen av gruppene at det var lettere å kommunisere godt sammenlignet med andre. Derfor hadde noen av gruppene som deltok på samlingene allerede etablert et godt samarbeid før den første workshopen. Likevel sier både disse og de som strevde mer med samarbeidet at samklang har vært positivt for samholdet i gruppa. Jeg merket at etter den første dagen med samklang så var stemninga i gruppa bedre enn resten av den uka. Det var litt sånn at folk var litt mer avslappet, og litt mer åpen kanskje. Vi ble bedre kjent og følte oss litt tryggere på hverandre. Det ble en bedre stemning i hvert fall. 36

36 Det var lett å se den synge i kor synergieffekten. Jeg følte det sånn etterpå at ja, vi hadde jo blitt bedre kjent, og det var veldig hyggelig. Det bidro til at vi ble en enda mer sammensveiset gjeng. Vi fikk bedre samhold. Vi fikk en positiv stemning i gruppa etter den første samlinga. Vi fikk et lite løft. Vi fikk noe å le av og snakke om. Det var veldig deilig å ta med videre. Jeg vil si at samklang økte vår selvfølelse. Selv om jeg sang pyton, så sa de at det var bra. The singing workshops were like an energizer to our group. It made us more open minded. The workshops were showing us that we should work together and understand that others contributions are important. At the first workshop we had the chance to work everybody together and it was a comfortable situation for everybody. We had a fine time together with the singing and the dancing, and for me it was good. I think everybody had a chance to give some opinions and ideas, and how we should work in the project. 37

37 6.5 Innovasjonsklima og samarbeidsevne Innovasjonsklima Som nevnt i metodedelen måler TCI fire faktorer som er funnet å ha positiv sammenheng med innovasjon i team. Disse er Mål, Deltakertrygghet, Støtte til nyskaping og Resultatorientering. Figuren nedenfor viser forskjell i skåring mellom første og andre gangs måling på de fire faktorene i de ulike teamene. (Datamaterialet er anonymisert. Benevnelsen A-D samsvarer dermed ikke med benevnelsene 1-4 som er brukt tidligere i kap. 3) Figur : Gjennomsnittet av TCI faktorer ved første og andre måling 38

38 Som figuren viser har Team A, B og C fått høyere skårer på faktorene i TCI bortsett fra Deltakertrygghet i Team A og Støtte til nyskaping i Team B, som begge har gått litt ned fra første til andre måling. Team D har noe lavere skårer ved andre måling enn ved første. Resultatene basert på disse målingene indikerer at samklang kan ha bidratt til bedre målforståelse i Team A, B og C mens det muligens ikke har gitt den effekten i Team D. Det kan også tyde på at Team B og C opplevde et bedre felleskap og åpenhet (målt ved Deltakertrygghet) etter den første workshopen mens Team A og D ikke har hatt samme virkning målt ved TCI. Resultatene viser også at to team (A og C) har hatt økt utvikling og bruk av nye ideer fra første til andre måling mens Team B og C rapporterer en svak nedgang på dette. Team A, B og C har blitt mer opptatt av å få frem gode resultater av høy kvalitet fra første til andre måling mens Team D har en svak nedgang på denne faktoren også. Som vi ser er resultatene til dels inkonsistente og kan ikke si klart og tydelig om samklang har hatt effekt på teamets innovasjonsevne målt ved TCI. Man kan heller ikke vite med sikkerhet at forskjell i skåre mellom første og andre måling skyldes effekter av samklang-workshopen alene men heller at samklang kan ha vært med og bidratt til teamets fungering i mer eller mindre grad. Oppsummert kan vi si at tendensen i resultatene fra TCI indikerer at samklang kan ha hatt en positiv virkning på teamene når det gjelder disse faktorene. 39

39 6.5.2 Samarbeidsevne Resultatene fra TSS viste at alle teamene skåret lavest på faktoren Håndtering av refleksjon og læring. Konflikthåndtering er en faktor som utmerker seg med høy skåre, etterfulgt av Kollektiv identitet. Generelt kan man si at alle teamene skårer relativt høyt på de andre faktorene. Sammenligner man skårene ved måling 1 til 2, ser vi at Kollektiv identitet er den faktoren med gjennomsnittlig størst økning for alle teamene samlet. Ved 2. måling rapporteres Håndtering av forskjellighet til å fungere dårligere ved 2. måling i 2 av teamene, men bedre i de to andre teamene. 40

40 Tabell : TSS faktorer ved første og andre måling (Gjennomsnitt og standardavvik) TSS Faktorer Team A Team B Team C Team D Håndtering av forskjellighet Standardavvik Håndtering av refleksjon og læring Standardavvik Konflikthåndtering Standardavvik Kollektiv identitet Standardavvik Analysene viste at det var signifikante forskjeller mellom teamene på faktorene: Håndtering av forskjellighet, Konflikthåndtering og Kollektiv identitet. 41

41 Team A skårer generelt sett lavere enn B og D. Relativt lave standardavvik, indikerer at medlemmene i teamet har en felles oppfatning av det tverrfaglige samarbeidet. Det ble registrert en relativt stor økning på faktoren Håndtering av refleksjon og læring. Team B skårer i utgangspunktet høyt på alle faktorene, og hadde ved siste måling en skåre på Kollektiv identitet, på Den største økningen i dette teamet finner vi i Kollektiv identitet, deretter Håndtering av forskjellighet og Konflikthåndtering, etterfulgt av en økning på faktoren Håndtering av refleksjon og læring. Team C utmerker seg med høye skårer på de fleste faktorene. Teamet skåret ved 2. måling lavere på alle faktorene. Størst er denne reduksjonen i faktoren Håndtering av forskjellighet og Kommunikasjon. Det som utpreger team D, er den store variasjonen i resultatene på individnivå. Teamet forbedrer skåren på Beslutningsprosesser, Kommunikasjon, og Håndtering av forskjellighet. Figur : Gjennomsnittlig skårer på TSS faktorene ved første og andre måling 25 Forskjellighet 1 Forskjellighet 2 Refleksjon 1 Refleksjon 2 Konflikt Konflikt 2 Identitet 1 Identitet Team A Team B Team D Team C 42

42 7. Læringspoeng Prosjektgjennomføringen i Statoil kan på mange måter kalles et pilotprosjekt, da det er første gang at prosjektideene blir utprøvd i større målestokk. Videre er det gjennomført en evaluering i etterkant av gjennomføringen, noe som igjen gir prosjektdeltakere, prosjekteiere og oppdragsgivere ny kunnskap innenfor dette feltet. Pilotprosjekt er i selve meningen en utprøving der man ofte oppdager nye dimensjoner ved prosjektideen, men også områder som med fordel kunne ha blitt gjennomført på en annen måte. I noen tilfeller slår forventningene feil vei, i andre tilfeller oppstår det hendelser som man på forhånd ikke hadde forutsetning for å forutse. I evalueringen av dette prosjektet ønsker vi å ta for oss spesielt tre læringspoeng som kan være nyttige å ta med seg i det videre arbeidet med prosjektideen. Dette er informasjonen som ble gitt i forkant av prosjektet, tidsaspektet i forhold til når samlingene ble gjennomført og Sommerprosjektet i Statoil som arena for utprøving og gjennomføring. 43

43 7.1 Informasjon I etterkant kan man si at informasjonen som ble gitt i forkant av samlingene var noe mangelfull når det gjaldt hva deltakerne skulle delta på, og hva som var hensikten med samlingene. For noen skapte dette en nysgjerrighet som kan sies å være positiv for prosjektet. De hadde ikke noen forutinntatte meninger om hva de skulle være med på, og var derfor åpne for metodene og verktøyene som ble introdusert i løpet av samlingen. For de langt fleste førte dessverre den mangelfulle informasjonen derimot til at det ble skapt en forforståelse for prosjektets mening og hensikt basert på feilaktige opplysninger og misforståelser. Noe som igjen skapte en skeptisk holdning til samlingene på forhånd. Noen trodde at samlingene kun handlet om å synge sammen, da informasjonen på forhånd i stor grad handlet om syngeaspektet ved prosjektet. Noen gledet seg over dette da de så fram til en friperiode i prosjektperioden, og ble skuffet da syngingen bare var en del av et opplegg som tok for seg samarbeid og læring på tvers av fagkategorier. Hos andre førte den mangelfulle og til dels feilaktige informasjonen til at man så på dette som tidkrevende og unødvendig: 44

44 Vi fikk info om dette i mai, og jeg visste at jeg skulle synge. Vi var forberedt på det. Jeg trodde at det skulle være mer av det fordi det var mye snakk om det på forhånd. Vi hadde blitt vant til å ikke få så mye info om det vi skulle gjøre i Sommerprosjektet. Vi fikk vite lite om samlingene på forhånd også, så det var del en viss innebygd skepsis. 45

45 Alt i alt viser denne erfaringen at god informasjon er av stor betydning i forhold til om man skal lykkes med å gjennomføre pilotprosjekt av denne typen. Ikke minst gjelder dette i forhold til prosjekt som kan betegnes som nyskapende og uprøvd. Hvis man tidligere ikke har vært med på et prosjekt av denne typen, vet man heller ikke hva man går til, noe som både kan oppleves som positivt og negativt. Det er i så måte ikke bare viktig at deltakerne får nok informasjon, men det blir minst like viktig å tenke over hva man velger å kommunisere. Sitatet fra en av de utenlandske studentene oppsummer dette på en god måte: 7.2 Tidspunkt Det andre læringspunktet som vi ønsker å sette fokus på i forbindelse med evalueringen av prosjektet, er tidspunktet når samlingene ble gjennomført. Den første samlingen ble gjennomført forholdsvis tidlig i prosjektperioden for Sommerprosjektet, og utgjorde på mange måter hovedsamlingen. Den andre samlingen ble av ulike årsaker gjennomført forholdsvis sent i prosjektperioden. Dette viste seg å ha stor betydning for både engasjementet på samlingene og på hvilken måte samlingene ble mottatt hos deltakerne. Den første samlingen kom på et tidspunkt da studentene fortsatt var på leting etter hva de ønsket å bidra med i Sommerprosjektet, og hva som var deres plass og rolle i gruppen. Noen strevde med å finne sin plass, og det var en del usikkerhet rundt hva de skulle gjøre. På den måten var det mange som mente at den første samlingen hadde kommet på et svært godt tidspunkt: 46

46 I think the first workshop was very positive, but maybe you should explain better what you want from us, because we were kind of thinking that maybe we were wasting our time... and it was not true ( ) we were thinking that it was just for fun. It was also for fun, but you had a goal with this, and maybe if you explained better what you mean - the purpose of the workshop in big groups - I think people will react better. Jeg hadde vært ganske frustrert de første par ukene, så da vi hadde den første samlingen var det som en moralsk akselerator. Den gjorde meg glad. Den ga meg mot. Alle var involver og det var ganske artig å gjøre noe annet. 47

47 For denne studenten fungerte derfor Samklangprosjektet som stressavledende i en periode hvor mange nettopp kjente høyt stressnivå for hva som skulle skje. Sitatet under fra en av de utenlandske studentene viser en annen dimensjon ved å gjennomføre en samling av denne typen så pass tidlig i prosjektet: For denne studenten var det et pluss at man fikk anledning til å bli bedre kjent med hverandre så pass tidlig i Sommerprosjektperioden. Den andre samlingen ble gjennomført svært sent i prosjektperioden. For noen grupper fungerte dette bra, da de følte at de hadde kontroll over det de skulle gjøre i Sommerprosjektet. Men for de fleste kom denne samlingen på et ugunstig tidspunkt da de var innstilt på å arbeide konsentrert med sine bestemte oppgaver i Statoil før endelig deadline. Sitatet under illustrerer forskjellen på den første og den andre samlingen i forhold til tidsaspektet: 48

48 In the first workshop, that was the hole day I think was good, because it was in the beginning of the project and we were knowing each other. Then I think we had the chance to work everybody together and it was comfortable situations for everybody because we were singing and dancing, and for me it was good. Etter den første samlingen så hadde vi en positiv go i prosjektet, som ble en positiv greie. Den andre samlingen kom på et uheldig tidspunkt. Den ble sett på som en belastning på grunn av ugunstig tidspunkt i forhold til deadline. 49

49 Det er ofte vanskelig å kunne ta slike hensyn, men det er likevel verdt å nevne i evalueringen av prosjektet. Det er rimelig å anta at holdningen til samlingene, og dermed også vellykketheten ved å benytte denne type grep, til dels er preget av om samlingene ble gjennomført på et tidspunkt hvor deltakerne var moden for det eller ikke. En av deltakerne er i alle fall tydelig på at tidspunktet for gjennomføring har betydning for hvordan samlingene ble oppfattet: Selv om de aller fleste var opptatt av at den første samlingen kom på et gunstig tidspunkt, mens den andre samlingen ble gjennomført på et mindre gunstig tidspunkt, er det verdt å nevne at det likevel var noen som mente at den siste samlingen hadde gitt ro i en hektisk innspurt: 50

50 Jeg føler at ved en framtidig gjennomføring av Samklang, så må den andre samlingen komme tidligere. Det var synd å ødelegge den positive stemningen som vi hadde fra den første samlingen. I think it [the second workshop] was relaxing because we were very stressed now in the end and then we had a break in our tasks just to sing and relax and it was very good. 51

51 7.3 Sommerprosjektet som utprøvingsarena Hovedtanken med Samklangprosjektet er at verktøyene og øvelsene på samlingene skal kunne benyttes i arbeidet med å forbedre og gi nye impulser til det tverrfaglige samarbeidet i etablerte grupper. At Sommerprosjektet ble valgt ut som utprøvingsarena for pilotprosjektet er positivt, men ikke optimalt i forhold til prosjektets intensjoner. For det første har sommerprosjektet en varighet på kun 8 uker, noe som gjør det vanskelig å se noen langvarig effekt av samlingene. For det andre er alle i teamene ny for hverandre når de går inn i Sommerprosjektet. De igjen betyr at deltakerne først må bli godt kjent med hverandre før de kan få fullt utbytte av øvelsene og diskusjonene på Samklangsamlingene. Sist, men ikke minst, oppløses gruppene etter at sommeren er over, noe studentene er klar over. Dette kan være med på å påvirke motivasjonen til å arbeide godt og effektivt med klimaet i temaet. Hvis en gruppe vet at samarbeidet bare gjelder for en periode, er det ikke sikkert at man legger like mye vekt på eventuelle samarbeidsproblemer eller andre utfordringer internt i gruppen underveis. For en gruppe som skal arbeide sammen over lang tid, er samarbeidsmetode og klima av meget stor betydning for både trivsel og resultat. 52

52 Vi har valgt å ta for oss tre læringspoenger i denne evalueringsrapporten. Læringspoengene ble valgt ut av to årsaker. For det første er dette hendelser som kan ha påvirket utviklingen og resultatet av pilotprosjektet. Det kan også være med på å forklare enkelte hendelsesforløp og tilbakemeldinger etter prosjektets avslutning. For det andre mener vi at de tre læringspoengene kan være viktige læringspunkt både for de involverte i dette prosjektet og involverte i liknende prosjekt. 53

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE

BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn

Norges Skiforbund Langrenn Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27

innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27 innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 1.1 Hva handler denne boken om, og hvordan kan den anvendes?... 11 1.2 Hva er ledelse?... 15 1.2.1 Modell 1 lederens helikopter... 16 1.3 Hva er lærende ledelse?... 20

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac!

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac! P R O V E N C E P R O G R A M M E T Aspire gjennomfører kurs og treningsprogram du ikke finner maken til. Våre program er gjennomprøvde, enkelte kurs har hatt flere hundre deltakere. PROVENCEPROGRAMMET

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

KREATIV UTVIKLING AV ENGASJERTE MENNESKER

KREATIV UTVIKLING AV ENGASJERTE MENNESKER KREATIV UTVIKLING AV ENGASJERTE MENNESKER Opplevelsesrike veier til en bedre, morsommere og mer lønnsom arbeidsdag for deg og teamet ditt. Vi i Puzzle Learning inviterer deg til å tilbringe noen dager

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater

Norges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater Norges Skiforbund Langrenn - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater 2 NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag:

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag: Kunnskaping SUN-møte påp VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Science Created by You EU-finansiert med 6 millioner Euro Hvorfor? Elevene arbeider med oppdrag: Hvordan

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

TEAM. Ole I. Iversen Assessit AS. ole.iversen@assessit.no. ole.iversen@assessit.no

TEAM. Ole I. Iversen Assessit AS. ole.iversen@assessit.no. ole.iversen@assessit.no TEAM Ole I. Iversen Assessit AS Team En høytytende arbeidsgruppe. Der medlemmene er gjensidig avhengig av hverandre for å nå et felles mål Teams utviklingsfaser Forming Storming Norming Performing Kjennetegnes

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse

PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse HVA ER TEAM? En gruppe av personer som er avhengige av hverandre

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

KOMMERSIALISERING AV TEKNOLOGI

KOMMERSIALISERING AV TEKNOLOGI Seeing AND believing Fra gode ideer (?) - til praktisk nytte KOMMERSIALISERING AV TEKNOLOGI Frode Heldal, frode.heldal@hist.no!1 Kreativ tenking 2 Disposisjon Litt forskjellig om innovasjon Innovasjon

Detaljer