edemokrati- Samfunnsengasjement i sosiale medier Petter Bae Brandtzæg SINTEF

Transkript

1 edemokrati- Samfunnsengasjement i sosiale medier Petter Bae Brandtzæg SINTEF 1

2 Hvem er jeg? 2

3 Oversikt Bakgrunn - nettets historie og bruksendringer Hva kjennetegner det nye samfunnsengasjementet i sosiale medier? Styrker sosiale medier demokratiet? Synlighet som utfordring 3

4 15 år siden og i dag - livene våre digitaliseres

5 En digital kultur Jeg klarer ikke å ta i ark, så bøker er ikke helt for meg ( ) jeg har faktisk skrekk for papir. Kilde. Natt & Dag 10/2012 intervju med rosablogger Sophie Elise 5

6 åringer bruker (8,5 timer i hver dag), 61,5 timer per uke på nye medier (Ipos, MMI, 2013)

7 Hvor mange ganger om dagen sjekker vi telefonen vår? 7

8 8

9 9

10 "Barnet får ikke blikkontakt med foreldrene sine fordi de ligger opptatte med telefonen" 10

11 Teknologirelasjon teknologien viktigere enn menneskene "Our social preferences are evolving to include, and in many cases even prefer, technology over people"

12 12

13 18 mnd. gjennomsnittsalder for å begynne med Internett Kilde: E.Staksrud (2012) 13

14 14

15 Internett og sosiale medier i endring Google glass Trådløst Mobilt internett ipad Bredbånd Modem 15

16 Internett og sosiale medier i endring Eksempler Brukere Unge Yngre og eldre Normer Hensikt Anonym (nye) venner Info/underholdning Eget navn/ synlighet læring/skole/ jobb/familie politikk Teknologi Tekstbasert 16 Kilde: Brandtzæg og Heim, 2008/oppdatert 3D/mobil/ rike medier flere applikasj.

17 Sosiale relasjoner på nett i endring Høy fysisk nærhet Nære offline venner, sterke bånd (facebook) Bekjente offline venner, svake bånd (facebook) Fra 2006 (og FB) har vi gått fra sosialisering med ukjente til å omgås de vi kjenner fra før på nett Online venner som blir offline (twitter) Lav fysisk nærhet Kun online venner, enkle å komme i kontakt med og enkle å bryte (spillverden, chat), 17 Vitak/Granovetter

18 3 millioner har nå profil på Facebook, og over 60% er innom der hver eneste dag! Kilde: TNS Gallup 2014 Kilde: Kampanje,

19 Bruken av sosiale medier øker 19

20 Det nye samfunnsengasjementet delta 20

21 21 Men, hva slags samfunnsdeltagelse er dette?

22 Sosial kapital i krise (Putnam, 2000) Sosial kapital har to viktige komponenter: Samfunnsengasjement - Færre som er medlemmer i organisasjoner - Færre som stemmer (førstegangsvelgere) Sosiale nettverk - Vi har mindre kontakt med naboer - Møter venner sjeldnere - Sosialiserer sjeldnere med familien - Vi bowler til og med alene 22

23 Nye medier nye muligheter Økt tilgang til informasjon og kunnskap Flere muligheter til å publisere og spre informasjon Flere muligheter til å mobilisere og samarbeidet med andre Men blir det mer samfunnsengasjement og hvordan bør organisasjoner tilpasse seg? 23

24 Mer synlighet og mer åpenhet Det positive er at man kan tre frem med tidligere skambelagte emner som rus, spiseforstyrrelser, kreft og selvskading. Finner likesinnede 24

25 Nettverksindividualisme Nettverksindividualismen, handler om at det er personen som er i fokus, løsrevet fra kontekst gjennom teknologi, og dermed mindre avhengig av bosted, familien, jobben, eller organisasjonen. Dette frigjør derfor individet fra predefinerte grupper (Kilde Barry Wellmann) 25

26 Aksjonsdemokratiet - en deltagelse på egne premisser på nett "Tradisjonell politisk dagsorden gir lite relevans for ungdom i dag (..). I stedet tyr mange til aksjonsdemokratiet en uforpliktende deltagelse i enkeltsaker som angår deres hverdag. Facebook er et sted dette samfunnsengasjementet kommer til uttrykk!" (Kilde Guro Ødegård, A-magasinet, )

27 Kortsiktig og enkeltsaksorientert engasjement

28 We use Facebook to schedule the protests, Twitter to coordinate, and YouTube to tell the world. Source: The Cascading Effects of the Arab Spring

29 Rask mobilisering => raske endringer high speed activism

30

31 Færre medlemmer i frivillige organisasjoner og partier Flickr Nationaal Archief, CC 31

32 Protestgrupper på Facebook mer vanlig blant unge Medier Humoristiske grupper/sider Hjemsted og oppvekst Kultur, religion, filosofi, etikk Grupper knyttet til forbrukerspørsmål Internasjonale protestgrupper Nasjonale protestgrupper Lokale Protestgrupper Frivillige organisasjoner Politiske partier Lokalpolitikere Toppolitikere sider Vennergrupper/sosiale grupper 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Ungdom, år Befolkningen over 26 år Kilde: Liker liker, ikke, Enjolras et al., 2012

33 Flere og fler følger politikere i sosiale medier 33

34

35 Utfordringen er at disse nye kommunikasjonskanalene er svært forskjellig fra vanlig fysisk interaksjon 35

36 Alt på ett sted løsning Video TV Gaming Shopping Sosiale medier Blogging News Chat/IM Mobile Photoalbum SNSs typical examples of media convergence and mashup-solutions that try to connect all media and services in to one single solution. Brandtzæg, P. B., & Heim, J. (2008). User loyalty and online communities: why members of online communities are not faithful. In Proceedings of the 2nd international Conference on intelligent Technologies For interactive Entertainment (Cancun, Mexico, January 08-10, 2008). ICST. Brussels, Belgium, ACM digital library 36

37 Generelle kjennetegn ved ny kommunikasjon 1. Vedvarenhet/Lagring: Til forskjell fra vanlig kommunikasjon mellom andre i offentligheten, vedvarer kommunikasjon på nettet for all fremtid 2. Søkbarhet: Digitale identiteter er finnbare gjennom søk. Dette er per i dag umulig i den fysiske verden 3. Reproduserbarhet: I virkeligheten kan man bli feiltolket, men på nettet kan man på kopiere, manipulere, klippe og lime, og det er vanskelig å skille originalen fra kopien. 4. Usynlighet: Usynlige tilskuere - I virkeligheten har man i stor grad oversikt over hvem som ser og hører på en. På nettet har vi ingen kontroll med hvem og når noen studerer våre utrykk» (kilde danah boyd, 2007) 37

38 Identitet spiller en viktig rolle i nettkommunikasjon 38

39 39

40 40

41 Styrker sosiale medier demokratiet - Mot en deltagerkultur? 41

42 1 % regelen 42

43 De færreste deltar aktivt 43

44 Diskusjonsbrukere; bruker hyppig, men primært debatt Avanserte; bruker flere ganger daglig, til diskusjon, sosialisering, spilling etc 9% 5% Sporadikere; bare innom en sjelden 23% gang, kikker kun Sosiale; bruker daglig til å oppdatere seg om og holde kontakt med venner og kjente. 34% Brandtzæg (2012) Utvalg år 29% Lurkere; bruker daglig, men kun til å kikke, bidrar ikke

45 Slaktivisme/Slapptivisme "Feelgood-engasjement"

46 46

47 Virker det? «Avaaz har drevet frem idealismen i verden», sier Storbritannias statsminister Gordon Brown. «Avaaz er inspirerende... og har allerede gjort en stor forskjell», sier miljøaktivist og nobelprisvinner Al Gore. Aftenposten 2012, (http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/er-du-en-slapptivist html) 47

48 By Tuesday evening, 100,000 people had declared themselves organ donors on their Facebook profiles, 48

49 49

50 Menn vs kvinner 50

51 51

52 Kvinner tenderer mot sosial aktivisme 52

53 Menn er mer politisk orientert 53

54 Slaktivismen Fra digitalt til fysisk engasjement? 54

55 De unge opplever et reelt samfunnsengasjement på nett

56 Engasjement og formalitet Grad av engasjement Grad av formalitet/hurtighet

57 Hva sier de unge selv? Opplever dere at unge på deres egen alder er samfunnsengasjerte? "Generelt lite samfunnsengasjement. Du må klistre ting fast i øya på dem for at de skal åpne øya. Det er mange som ikke bryr seg. Det er meg i sentrum og man bryr seg ikke om andre. De følger ikke med" Kilde: Gruppeintervju, delta,

58 Presentasjonsangsten Identitet og synlighet som utfordring (rate- og overvåkningssamfunnet) 58

59 Facebook 1300 sider digitale spor Max Schrems (25 år), student i Salzburg spurte Facebook om å få alle personlige data lagret om han. Mottok en pdf-fil med 1300 sider 59

60 90% av verdens data er produsert de to siste årene Kilde: IBM og Datatilsynet (2012) 60

61 Mer åpenhet, men også mer sårbarhet "Når jeg er med venner så tør jeg si mine egne meninger, men på sosiale medier synes jeg det er skummelt. Man føler at man blottlegger seg, man blir sårbar. Det er mye tryggere å la være" Kilde: TNS Gallup,

62 Jeg føler ikke jeg kan gjøre noen ting (på Facebook) uten at alle ser det ( ) Det føler jeg er litt ute av kontroll, og det synes jeg er litt skremmende egentlig (Jente 23 år,) (Brandtzæg, Lüders, Skjetne, 2010) 62

63 «Hei! Jeg heter Thea og jeg er 12 år og om cirka 1 månde skal jeg gifte meg!!! Så velkommen til denne bloggen som fra nå av skal bli min bryllups blogg. <3» 63

64 "Det er kleint å dele ting på Facebook, ingen gjør det lenger" (Jente, 16 år) (Gruppeintervju med unge den 15. sept. 2014) 64

65 Det er en klar trend mot apps som støtter private og lukkede meldinger.. 65

66 De unge gjemmer seg, ikke bare for de voksne, men også for hverandre 66

67 Mennesket tilhører en liten flokk 67

68 Hva kan organisasjoner gjøre da? 68

69 "Tilgjengelighetsparadokset" De unge er mer tilgjengelig enn noensinne, men vanskeligere å nå enn noensinne 69

70 Unge leser det andre unge skriver om Aftenposten og Bergens Tidende har med sine nye satsinger Si ;D, AP Junior, og BTbatt har stor suksess blant de unge. Barn og unge liker å lese om andre barn og unge. 70

71 Hvordan nå de unge? RIKTIG STED TIL RIKTIG TID Vær på riktig sted til riktig tid. Engasjer der de unge er nå, som på Instagram, blogger, Facebook og Twitter etc. MOBILT, OPPDATERT OG INTERAKTIVT Kontinuerlig oppdateringer, ferskt, nytt innhold. SOSIALT OG DELBART Sosialt og delbart ved å muliggjøre innholdsdeling i et sosialt nettverk. Det handler like mye om funksjoner som om innhold VISUELT MED FØLELSER Spenning og følelser gjennom farger, kontraster, musikk, bilder, video, "gamification" og humor FLEKSIBELT OG UFORPLIKTENDE Fleksibelt, uformelt og prosjektorientert, hvor man ikke må forplikte seg over lengre tid SYNLIGGJØRING OG FEEDBACK Synliggjøring av bruker via tegn, bilder og video, samt raske svar, feedback og tilbakemeldinger på bidrag, gjerne fra de unge selv. UNGT, MEN AUTENTISK Innhold som oppleves relevant for deres aldersgruppe de unge. Autentisk, ikke kul. De unge følger de unge. TILGJENGELIG OG EFFEKTIVT Enkelt brukergrensesnitt, lett og effektiv tilgang til informasjon, men også kontroll av personvern KILDE: Brandtzæg, P.B, Følstad, A., & Mainsah, H. N. (2012). Designing for youth civic engagement in social media. Proceedings of the IADIS international conference. 71 Web Based Communities and Social Media 2012, Lisbon, Portugal, July 19-21, IADIS Press pp

72 Involvering Lag en involveringsplattform på tvers av generasjoner for både opplæring og samarbeid 72

73 Mot sensorbaserte sosiale maskiner - Zero Secrets 73

74 Kontakt: Epost 74