ET TEKSTILFUND I MYR FRA ROMERSK JERNALDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET TEKSTILFUND I MYR FRA ROMERSK JERNALDER"

Transkript

1 Stavanger Museums Årshefte, Årg ( ), I. S I. ET TEKSTILFUND I MYR FRA ROMERSK JERNALDER AV HANS DEDEKAM

2 I 1921 blev der paa gaarden Tegle i Time sogn paa Jæren gjort et fund av en del tekstilsaker i en myr, i en dybde av ca. '12 meter under jordoverflaten. Omkring et halvt aar senere blev sakene indbragt til Stavanger Museum. Fundet lot sig ikke arkæologisk bestemme, da det intet indeholdt utenfor tekstilsakene. I 1923 sendte museets bestyrer, dr. Jan Petersen, mig fire fotografier av hovedstykkene med anmodning om en uttalelse om fundets betydning. Allerede efter fotografiene mente jeg at kunne uttale, at fundet var av ganske usedvanlig interesse, idet det synes at indeholde de hittil ældste kjendte prever paa,,spjellv~v" (brikvæv, bretvæv) i Norge (nlg. i form av vævkanter utfert med spjellvæv) og desuten den eneste hittil kjendte prme paa,,sprangm fra forhistorisk tid i Norge. Overensstemmelser med vævede stoffer fra de slesvig-holstenske mosefund, deriblandt Thorsbjerg-fundet, tydet desuten paa at tekstilsakene maatte være nogenlunde fra samme tid, det vil si fra omkring det 3. eller 4. aarhundrede e. Kr. I 1924 blev selve tekstilsakene sendt mig til nærmere undersekelse. Denne undersekelse bekræftet rigtigheten av min bestemmelse efter fotografiene og gav anledning til fuld opklaring av enkelte tvilsomme punkter, som ikke lot sig bestemme efter avbildningene alene. Fundet kan sies at være av særlig interesse i flere henseender. Farst og fremst, fordi det indeholder de ældste kjendte prever fra Norge paa de to nævnte egenartede tekstiltekniker, som begge endnu lever i vor folkekunst. Dernæst fordi i dette tilfælde et forhistorisk fund lar sig arbologisk tidsbestemme ved hjælp av tekstilsaker - hvilket vistnok harer til sjeldenhetene. Endelig fordi fundet synes at være et votivfund bestaaende utelukkende av tekstilsaker - hvilket er enestaaende.

3 Da de nævnte tekstiltekniker ikke tier ansees for bekjendt av alle Iæsere, skal der forut for beskrivelsene av fundets enkelte deler i korthet bli sagt nogen ord om disse teknikers eiendommeligheter. SP JELLVÆV. For spjellvævstekniken, dens utbredelse og alder, henvises til det banebrytende arbeide av Margarethe Lehmann- Filhe's,,Ueber Bretchenweberei" (Berlin 1901). Her skal til orientering kun mindes om, at denne vævart utferes ved hjælp av smaa kvadratiske tynde plater (spjell), oftest av træ, og forsynt med huller, oftest fire, et i hvert hjerne. Gjennem hvert hul feres en traad. Ved vridning av platen E Fig. 1. efter dens planretning tvindes de fire traader til en snor. Ved hver fjerdedels omdreining dannes et skil. Anbringes flere saadanne plater med traader side om side, kan man ved at fere en islættraad gjennem skillene - frem efter ferste omdreining, tilbake efter anden omdreining 0.s.v. - fremstille en vævning, et baand eller en bord, sammensat av saa mange paralelle snorer, som der er træplater til. Snorene bindes samm.en ved islættraaden, som ikke er synlig, da snorene ligger tæt side om side og islætten er stukket tvers igjennem dem. Da traadene tvindes paa begge sider av platene, men kun bindes til væv paa den side, hvor islætten er indfort, opleser man gierne tvindingen av de lese traader paa den anden side av platene ved efter et stykkes vævning at dreie samtlige plater i motsat retning. Herav den stykkevise forskjellige tvindingsretning paa samme snor (fig. 1). Den parvise veksling av snorenes tvindingsretning opnaaes ved traadenes avvekslende itrædning fra platenes ene eller anden side (fig. 2 og 3).

4 Det har i norden i romersk iernalder været bruk at væve teistykker med jare paa alle fire sider. Denne jare kan være utfert med spjellvarv. Utfmelsen av saadan vævning av stof med veukanter eller jare utfert i spjellvæv er beskrevet av dr. Richard Stettiner i,,bretchenweberei in den Moorfunden von Daetgen, Damendorf und Torsberg" (Kiel 1911). Vi kan ikke gjere bedre end at holde os til, hvad dr. Stettiner sier herom.,,paa grundlag av analyse vil vi forestille os, hvordan v Fig. 2 og 3. et saadant stof er blit fremstillet. Ferst spændes traader paa 4 spjell. Traadenes Iængde tilmaales efter den bredde man snsker at gi stoffet, d. v. s. man vælger dem dobbelt saa lange, idet hver traad efter at være fert gjennem et av spjellets huller feres tilbake gjennem et hul ved siden av paa samme spjell. Ved hiælp av en sterk snor tredd gjennem den 8-delte lekke (2 lerkker for hvert spjell) som fremkommer paa den ene side av spjellene, fæstes denne lakke til hjeirnet av en ramme. Den anden ende av traadene i spjellvæven blev paa en eller anden maate fæstet i rammens andet svre hjeirne. Med denne spjellvævsrending blev arbeidet paa vanlig maate, med fjerdedels dreining av de

5 parvis ordnede spjell. Islætten slaaes til nærmest ved begyndelseslekken. Som islat tjente de traader, der skulde danne rendingen i selve det urevede stof. Hver av disse traader var dobbelt saa lang som stoffet skulde være. Den lep nedefra ind i spjellvævbordens skil, derpaas efter en fjerdedels dreining av spjellene, gjennem det nye skil ovenfra og nedover igjen. Begge ender av hver av stoffets rendingstraader hang frit nedenfor rammen. Den næste fjerdedels dreining blev ferst utfmt, efterat den næste rendingstraad nedenfra var fert gjennem skillet. Herved opnaadde man den parvise indfniring av traadene, som var nedvendig, forat vævningen ikke skulde bli tættere end spjellvævsborden og hele stoffet bli vindskjævt.",,efterat den m e spjellvævskant hadde opnaadd den enskede Iængde, fandt tilretningen av stoffets rending sted paa den maate, at paa hver side et med 4 deleligt antal traader fertes gjennem hullene paa spjell. Den islettraad, som fertes gjennem et nyt skil i stoffet passerte ferst og sidsl gjennem skillet av de paa h~lire og venstre side anbragte (lodrette) spjellvmsborder..." Analyse av spjellvævsbordene har - sier Stettiner - gjentagne ganger git anledning til at dra slutninger om fremgangsmaaten ved vævningen. I sin almindelighet kan - sier han - fnilgende fastslaaes:,,forutsætningen for tekniken er et fast rammestillads. I denne ramme spændes oventil rendingen av en spjellvævsbord. Paa den side, hvor der ikke arbeides med spjellene, dannes, ved at hver traad Iægges dobbelt, en liten lokke, som forsvarlig fæstes til rammens hjerne ved hjælp av traader. Derpaa sættes rendingen op i form av lange nedhrengende traader, som er lagt dobbelt og tjener som islag for spjellvævsborden - som beskrevet. Disse traaders ender fæstes til rammens underkant. Paa heire og venstre side feres et anta1 traader gjennem spjell... eller (som ved Th~rsbjer~vævninger) et par traader danner simpelthen den vævavslutning, hvorom stoffets islæt hver gang feres (jare). Rendingen for spjellvævsborden langs stoffets nederkant blev sandsynligvis fnirst opsat, efterat

6 stoffet var færdigvævet Stoffets rendingstraader blev da efterhaanden lest fra rammens nederkant og benyttet som islæt for spjellvævsborden, saaledes som ovenfor beskrevet." Der ber sies nogen ord om den benævnelse som her er benyttet om den tekstilteknik det gjælder. Naar jeg her indfsrer i fagliteraturen benævnelsen,,spjellvaevd' istedetfor det gjængse,brikvævu som benyttes i Sverige (,,brickvefu) eller,.bretvævu som det kaldes i Danmark, er det fordi benævnelsen,,spiellvæv" mest er i overensstemmelse med norsk sprogbruk og tradition. I oldnordisk literatur omtales som bekjendt denne vævart kun en eneste gang, nemlig i Gudrunarkviaa , hvor det heter: "hiinskar meyar pær's hlada spj9ldum ok g6ra gull fagert". Med,,hlaaa spj$dumu menes her at tilvirke gullhlad (d. e. guldindvirket bord eller baand) ved hjælp av,,spjellu, altsaa,spjellvævu. Paa Island kaldes denne vævmaate endnu for,,spjeldvæfnadur". I Norge. er den gamle norske benævnelse,,spjellvæv" fremdeles i bruk i Qstendalen i Sogn (efter meddelelse av godseier C. F, Heiberg i Amble). I Sætesdalen kaldes træplatene endnu,,spjsll". I Bø herred i Telemarken kaldes baand fremstillet i denne teknik,,spjøllband" og træplatene,,spjell" (iflg. Hjalmar Falk,,Altnorwegische Kleiderkunde", Kr,a 1919, s. 34). Vistnok forekommer ogsaa andre benævnelser i norske bygder - saaledes kaldes treplatene i Østendalen i Sogn for,,snaaler" og vævningen i Os i Tolgen prestegjæld for,,snaalvævnad", medens man (ifslge C. Midtun) i Hitterdal i Telemarken anvender den nyere benævnelse,,brækkuru for træplatene. I det eieblik den oldnorske benaevnelse foruten paa Island ogsaa endnu er levende i mange norske bygder, er det naturlig. at man i norsk fagliteratur optar og herefterdags anvender benævnelsen,,spjellvæv" istedetfor,,brikvæv6' eller,,bretvzv". At,,spjell" ifslge Ivar Aasen i Smaalenene anvendes om,,en liten ramme til at væve i" (vævgrind, baandgrind), vil neppe avstedkomme nogen forvirring. Heller ikke at,,spjell" paa jydsk har samme betydning (H. Falk, op. cit., ib.).

7 1. Opsat rending ti1 et stof av uld, med m e vævkant utfert i spjellvæv. Bredde 68 cm. Fig. 4 og 5. Saavel vævkant som rending dannes av entraadet, venstretvundet uldgarn, der nu er av merkebrun farve. Interessen knytter sig væsentlig til vævkanten, der er den eneste del av den paabegyndte vævning, som er utflart. Rendingstraadene hænger lase (uten islæt). Paa det brede midtparti er de bundet sammen i 5 grupper, som hver holdes samlet og er heftet op ved en stor knute nedentil. Ytterst paa hver side er en mindre gruppe rendingstraader paa samme maate bundet sammen ved knute nedentil, saaledes at man ialt faar 7 traadgrupper. Av de 5 store midtgruppers traader er desuten hveranden traad, d.v. s. halvdelen, igjen bundet sammen med en knute heiere oppe. Denne sidste knute markerer skillet i væven. De mindre traadgrupper paa hver side er opdelt i flere mindre grupper, som I _- Fig. 4. Opsat rending med spjellvævskant.

8 Fig. 5. Detalj av spjellvævskanten pra fig. 4. ogsaa hver holdes sammen av knuter heiere oppe. Herom senere. Vævkanten er utfart med 3 spjell,.. med 4 traader i hvert spjell. Stoflets rendingstraader er festet i den ved den av det ytre spjell dannede snor. Paa den ene side, hvorfra vævningen har tat sin begyndelse, er 6 traader lagt - dobbelt, saa de danner en lekke. Denne har været fæstet omkring en pinde eller stift, som har været anbragt i vævrammens ene svre hjerne. De 6 dobbelttraaders 12 enkelttraader har været fart ind i vævens 3 spjell, 4 i hvert spjell. Hvertandet spjell ' er ordnet i motsat retning. Efter ca. 1 cm.s vrevning med spjellene er de for stoffet beregnede rendingstraader fert ind som islæt i væven. I vævkantens anden ende er vævens traadender i ca. 4 cm.s avstand fra det avslutningspunkt, hvor indlægningen av stoffets rendingstraader opherer, bundet sammen i en knute. Denne ende maa ha været fæstet i vævrammens andet svre hjerne. Der kan ingen tvil være om, at det har været meningen at anbringe spjellvævskanter ogsaa langs begge det paa- tænkte stofs lodrette sider, parallelt med dets rendingstraader. - Dette fremgaar av felgende: Sidekantenes ved knuter ordnede

9 traadgrupper synes at være delelig med 4. Der optrær ogsaa grupper paa 4 og 4 traader, hvilket tyder paa, at disse firtraadede grupper hver er beregnet paa at fares ind i et firhullet spjell. Nærmere betragtet er forholdet fslgende: Ved spjellvasvskantens endeavslutning er 4 rendingstraader sammenbundet ved en heieresittende knute. I den nedre store knute forekommer en mindre bundt, hvor 4 traader er lagt dobbelt, saaledes at bundten tæller 4 traader ombaiet til 8. Fra denne samme ende av spjellvæven utgaar 14 delvis helt bevarte, delvis avbrutte rendingstraader tilherende den lille kantgruppe av rendingstraader. Da enkelte traader kan være forsvundet, ligger det naer at anta, at der mindst har været 16, beregnet paa mindst 4 spjell. Ved spjellvavskantens begyndelsesende forekommer 2 heieresittende knuter, som hver sammenbinder 4 traader. Paa denne side er kun meget faa rendingstraader utgaaende fra varvkanten bevaret. Det fremgaar av disse forhold, at stoffets rendingstraader paa begge sider er inddelt i grupper paa 4 traader. Dette kan vanskelig opfattes anderledes end at disse traader er beregnet paa anbringelse i spjellvæv, til utfarelse av vievkanter, svarende til den svre spjellvævkant og tilsvarende kanter paa alle stoffets sider paa de av dr. Stettiner beskrevne stykker i de slesvig-holstenske mosefund. Analogi med mre kant taler for 3 spjell, antal av bevarede traader for 4 spjell. 2. Vævkant utfart i spjellvæv. Læogde 1.97 m. Fig. 6. Av meget fint, totraadet uldgam, som nu er av redlig brun farve. Traaden venstrespundet, garnet hairetvundet. Utfert med 3 spjell, hvert med 4 traader. Snoningen er utfsrt i samme retning over hele længden. De to indre spjell er ordnet i samme retning, det ytre i motsat retning. Vævkantens ene ende (avslutningsenden) er sammenbundet i en knute, den anden ende (begyndelsesenden) dannes av Issthængende traader.

10 Fig. 6. Spjellvævet jore med ovklippede rendingstraader nv opsat vaev. Stoffets rendingstraader er avskaaret og kun bevaret i en Iængde av ca. 1-1'/2 cm. De holdes i voaikanfen fast ved den av det ytre spjell dannede snor. Begge de to her beskrevne vavkanter (nr. 1 og 2) har megen likhet med.de av dr. Stettiner analyserte og beskrevne. med spjellvæv utferte vævkanter paa længdesidene av et fofbind fra Thorsbjergfundet. Disse kanter er hver utfert med 5 spjell, med snorene avvekslende tvundet i hver sin retning. Gennem hver av bordernes masker leper 2 av selve stoffets traader. Samme utf~relse viser enkelte vævkanter paa hosene fra Damendorf. Kanten paa beltestykkets Bvre Iængdeside av denne hose er vævet med 4 spjell, paa smalsiden med 9 spjell; ogsaa der med hvert andet spjell ordnet i motsat retning. Ogsaa her bper stoffets traader to og to gjennem spjellvævsbordens masker - men slik at hver av disse dobbelttraader danner fortsættelse av en av de i næste maske liggende traader --hvilket forhindrer borden i at rakne op. En nærmere undersekelse av de to vævkanter i Tegle- - fundet viser at stoffets rendingstraader paa felgende maate er fert gjennem spjellvreven.

11 Gjennem spjellvzvens ski1 1 er rendingstraad 1 fort op op ned op ned op ned op ned OP ned op ned OP 3. Fint firskaftet, diagonalvævet uldstof (kyper, vend), med spjellvævet vævkant langs den ene side. Stoffet er senderrevet. Lsngde 43 cm. Fig. 7. Enkelttraadet, venstretvundet, haardspundet garn saavel i stof som vævkant. Spjellvævens traad noget grovere end stoffets. I diagonalvævningen gaar ca. 12 rendingstraaiier og 11 islættraader. Ogsaa paa dette stykke er det den paa den ene side bevarede kantavslutning, som er av særlig interesse. Den er utfart med 3 spjell, avvekslende ordnet i hver sin retning. I hvert spjell har der været 4 traader. I &n henseende viser denne vævkant avvikelse fra de to foregaaende stykkers. Langs ytterkanten sees nemlig selve stoffets traader, der som islæt er fert gjennem spjellvævens rending, at stikke frem i form av en tæt rad av smaa lekker, dannet ved at traadene her er ført tilbake i motsat retning. Gjennern disse lekker loper en dobbelftvundef snor, der ligger utenfor selve den av spjellveven dannede vcevkant. Fremgangsmaaten er her den samme som den for Thorsbjergfundets vævkanter karakteristiske sideavslutning, nemlig at stoffets utlepende traader ferst er fert gjennem spjellvævens

12 Fig. 7. Firskaltet uldstof med spjellvrrvet jarc. skil, derpaa omkring en kanftraad, derpaa giennem det samme skil i spjellvæven tilbake til stoffet. Slg. hermed en vævbord oaa kitlen fra Thorsbjergfundet, utfnirt med 4 spjell, og paa et fotbind fra samme fund, vævet med 3 spjell. Om forskjellen mellem de to utferelsesmaater av kantbordene resumerer Stettiner:,,Traadene fra det vævede stof leper næsten altid parvis gjennem spjellvævsbordenes masker, mens de som regel er skilt ad i det vævede stof. Kun en del stykker fra Thorsbjergfundet (kittel, hose, pragtkappe) forholder sig anderledes, idet den dobbelte islættraad i spjellvævsborden holdes fast ved at være slynget onikring en flerfraadet snor, der leper langsmed bordens ytterkant; man sammenligne hermed vævkanten paa sidene av kitlen og hosen fra Thorsbjerg". Teglefundet betegner, saavidt mig bekjendt, det fnirste paaviselige tilfælde i Norge av forekomst av spjellvæv benyttet som kantavslutning for vævede stoffer - og likesaa den ældste forekomst i Norge av spjellvæv overhodet. Den nære overensstemmelse med de slesvig-holstenske mosefund gjnir det sandsynlig, at vi her har at gjere med produkter av en fælles kulturkreds. Thorsbjergfundet kan vel sættes

13 til 3. aarh. Det foreliggende fund kan antas at være om- trent samtidig. Forekomsten av det firskaftede diagonalstof passer ogsaa ind her. Lignende stoffer findes i mosefundene - endog endnu finere og mere kunstfærdig vævede firskaftede stoffer (gaaseainemonster). Det paabegyndle stof er et avgjarende bevis for, at dette og lignende stoffer er hjemlig arbeide - hvad der forinrig ikke var nogensomhelst grund til at tvile paa. Fundet repræsenterer vistnok spjellvæven i dens aller enkleste teknik, men er av særlig interesse ved sin kombination med stofvævning. At meget komplicert, kunstfærdigspjellvævsteknik samtidig har været kjendt i norden, viser mosefundene. Med dette fund er vi for spjellvævningens ældste forekomst i Norge kommet likesaa langt tilbake som ved de tidligere kjendte fund av denne art ellers i norden (Thorsbiergfundet, 3. aarh.). Næste forekomst er spjellet fra Mæle (Anathon Bjorn,,En vestnorsk grav med romerske glasbægereu, Bergens Museums Aarbok , nr. 1). Det er fra 4. aarh, Fra 5. aarh. har vi de kunstfærdige border fra Evebo, Gloppen (Bergens Museum) og hakekorsborden fra Lyngdal, Lister (Univers. Oldsaksaml., Oslo). Saa har vi intet, far vi kommer til Osebergfundet, hvor en række forskjellige, delvis hoist kunstfærdige variationer av denne væv- art forekommer. Fra middelalder og nyere tid kjendes talrike prever paa denne vævart i norden. Forst i rækken ved sin interesse staar her Mammenfundets armbaand, vævet av silke og guldtraad. Saa fdger de interessante stykker fra islandske kirker (Nationalmuseum i Kjebenhavn). Tekniken lever endnu i mere avsidesliggende bygder i vort land. Denne lille kronologiske oversigt vil gi et indtryk av Teglefundets interesse og betydning, bl. a. som ældste led i spjellvævningeiis kronologiske kjede for vort lands vedkommende. SPRANG. Denne teknik maa nærmest betegnes som en slags fletning. Den bestaar i en sammenslyngning av traader, og er forsaavidt beslegtet med knipling.

14 Arbeidet utferes paa falgende maate. I en ramme utspændes lodret paralleltlepende traader, som rendingen i en væv. Rammen kan være en enkel træramme (f. eks. en gammel vindusramme) som stettes mot gulvet eller den sittende arbeiderskes knær. Eller den kan staa selvstændig ved at Fig. 8. Spraagramme fra Meldalen.

15 være forsynet med en fot, saaledes som den her avbildede sprangramme i dr. Sbrens samlinger i Meldalen (fig. 8). Traadene, der er sammenhængende, fæstes gjerne kun ved at lægges om en horisontal, i rammen utspacndt traad oventil og en tilsvarende traad nedentil. Arbeidet utferes ved efter bestemte regler, som gir forskjellige menster, at slynge traadene om hinanden. Man arbeider oventil, nærmest den svre vandrette traad, fra den ene side, over de utspændte traaders hele bredde, til den anden side; gaar dernæst tilbake over hele bredden o. s. v. og arbeider sig saaledes for hver gang Iænger nedover. Efter en eller flere omganger slaaes fletningen sammen med en pinde, der maa være Iængere end arbeidet er bredt til. Man faar den samme fletning nedentil paa traadene som oventil. Nedentil blir en eller flere pinder efter sammenslagningen liggende forat {letningen under arbeidet ikke skal rakne op. Eftersom traadene slynges sammen, strammes de. Avstanden mellem den evre og den nedre vandrette traad maa derfor under arbeidet kunne formindskes. Dette kan opnaaes ved at de plugger eller stifter, hvortil den ene av de to vandrette traader er fæstet, kan stilles ind i forskjellige huller i rammeverket. Naar arbeidet er fuldfert, klippes de traader, hvormed fletningen er utfart, av paa midten og fæstes ved at bindes sammen ved knuter. De lese traadender kan benyttes som frynser, saaledes til haandklæsprang. Som det vil forstaaes, faar man to helt identiske stykker, et øvre og et nedre. Er der gjort en feil i det svre, gjenfindes samme feil i det nedre stykke. 4. Hoselæg av uld, utfert i spranget arbeide, med vævkant utfsrt i spjellvæv. Lengde 28 cm., bredde 12 cm. (24 cm.) Fig. 9 og 10. Av totraadet, heiretvundet, lestspundet uldgarn, der av utseende minder om,,perlegarnm. Spjellvævkantens traad er enkelt og haardere tvundet. Gullig brun farve. Senderrevet, med flere stnirre og mindre huller. Paa den ene ende avskaaret med et skarpt instrument. Paa den anden

16 Fig. 9. Spranget hoselæg.

17 ende forsynet med den oprindelige kant, der er utfart med spjellvrev, paa samme maate som paa de to farst beskrevne stykker. Spjellvævskanten er vævet med 3 spjell, hvert med 4 traader. Det ytre spjell ligger i en retning, de to indre begge i den motsatte retning. Sprangarbeidets traader holdes i kanten fæstet av den av spjellvreven dannede ytre snor, saaledes som ved stykke 1 og 2. Om den teknik, hvori hoselæggen er utfert, kunde jeg allerede efter fotografiene uttale, at den,,hverken er fileret (knuter mellem maskene mangler), eller strikket med pinder, ei heller bundet med naal. Vi har her vistnok igjen at gjere med et av de tilfælder fra forhistorisk tid (slg. bronsealderfundet fra Borum Eshej), da ingen av disse tekniker foreligger, men derimot den fletningsteknik, der i norske bygder endnu lever og der som oftest benævnes,,spranga.,,at det ogsaa i det foreliggende tilfælde er et spranget arbeide vi har for os, slutter jeg for det farste av et noget. glissent sted, hvor traadene synes at være slynget omkring hinanden, dannende en netlignende tekstur; dernæst av tckniken i de triangelformede felter, med sine diagonalstriper lapende awekslende til den ene og den anden side. Saadan tekstur fremkommer i sprangning ved ombytning av den retning hvor traadene slynges om hinanden." Nærmere undersokelse av stykket selv har bekræftet min første formodning. Det kan med sikkerhet sies at være spranget, ved fletning av traader, som har været parallelt utspændt som rendingen av en væv. I overensstemmelse med teknikens krav maa arbeidet være sammensyet efter langs. Dette viser sig ogsaa at være tilfældet. Til denne sammensyning er benyttet to parallele traader (dobbelt traad) av fint totraadet, heiretvundet uldgarn. Paa den motsatte side er der to steder over hinanden reparationer, idet huller er gjensyet efter langs mcd kastesting. Nærmest spjellvævskanten sees et sted en med kastesting indsyet traad. Hvad sprangarbeidets utfarelse og deravfalgende mmster angaar kan felgende bemerkes. Nærmest spjellvævskanten

18 Fig. 10. Detalj av den sprangede hoselæg fig. 9. er slyngningen av traadene utfart i samme retning over hele sprangets bredde, saaledcs at der fremkommer en diagonaltekstur paa en kant av ca. 2 cm.s bredde. I den næste mansterrække er traadene i en bredde av 3 masker slynget om hinanden avvekslende frem og tilbake, saaledes at der fremkommer et over hele flaten ensartet net. I de 11 falgende rækker, der alle er 1,7 til 2 cm. brede, er slyngningen av traadene 6 ganger utfart til en side og 6 ganger til den motsatte side, paa en saadan maate, at der i hver række fremkommer triangler avvekslende med toppen op og toppen ned - de Iarste med diagonaltekstur i &n retning, de sidste med diagonaltekstur i den motsatte retning. Hver rækkc tzller i bredden (trianglernes heide) 6 masker eller traadslyngninger. Hvert triangel viser 5 diagonaler 4 1 hjeirnemaske, der fremtrær som punkt (enkelt maske) og ikke som linje (rækkc av masker). Den 7. maske danner overgangen mellem triangelrækkene. Dernæst falger en netlignende række

19 uten master, med 3 masker i rækkens bredde. Den midtre maske er i denne rækkes ene halvdel utfert ved dobbeltslyngning av traadene, i dens anden halvdel paa vanlig vis med enkeltslyng (slg. detaljfotografiet). Tilslut - nærmest den avskaarne ende av hoselæggen - er bevart 11/2 triangelrække. Jeg har i min bok,,norske folkebroderier. Hvitsøm fra Nordmeru (1914) paavist, at det er den samme teknik som nu i vore bygder gaar under navn av sprang og som foreligger i den bekjendte kvindehue fra bronsealderfundet fra Borum Eshei. Samtidig med mig og uavhængig av mig gjorde en svensk dame, frk. Maria Collin samme opdagelse (Gammalsktinska band. Fataburen 1915, s. 14 ff.). Jeg har senere indsamlet adskillig, endnu upublicert materiale til belysning av denne alderdommelige tekniks liv i vore bygder nutildags. Den har været kjendt i flere europæiske kulturlande for nogen hundrede aar siden (se det banebrytende arbeide av Louise Schinnener,,Antike Handarbeiten1', Wien ca. 1895).,,Spranga1' og,,spranga8ru forekommer ofte i gamle norske dokumenter (se J. Frifiner, Ordbok over det gamle norske sprog). Av særlig interesse er det efter Jens Nilssons Visitats- bok (XCIX, 38) av Fritzner citerte sted om Karine Gyllenstjerne (f. 1542), der syv aar gammel blev overantvordet til,,en aff Kloster Jomfruerne -, hos huilcken hun lærde at læse oc schriffue - saa oc at knytte, kniple, sprange oc andet saadant som ungdommen pleyer at tilholdis". Hvorvidt ordene,,sprang",,,sprangad' og,,spranga8r6' i ældre nordisk literatur altid betegner det samme som det vi nu vanlig kalder sprang, kan ikke paavises. Vender vi os fra de literære kilder til de ældste bevarte prever paa arbeider utført i sprangteknik, finder vi særlig mange blandt de senantike, saakaldte koptiske, tekstilfund fra graver i Egypten (1.-8. aarh. e. Kr.) (se bl. a. Louise Schinnener,,Antike Handarbeiten" s Alois Riegl,,Die agyptischen Textilfunde im K. K. oesterreich. Museumu, Wien A. F. Kendrick, Catalogue of Textiles from Burying-Grounds in Egypt. Victoria and Albert Museum, London ). I Victoria and Albert Museum findes

20 Fig. 11. Sprunget pose av uld. Egypten aarh. 13 stykker spranget arbeide fra græsk-romersk og tidlig kristen tid i Egypten. Herav et 11 stykker poser eller væsker og 2 haarnet. De er i Mr. Kendricks katalog beskrevet under nummer , 610 og De henfares her alle til aarh. Imidlertid har Flinders Petrie fundet et spranget haamet i en grav ved Hawara som han daterer til 2. halvdel av 3. aarh. (W. M. Flinders Petrie, Hawara, Biahmu and Arsinoe. London Pl. XIX, XXI og s. 12). Et av de nævnte stykker i London, nlg. en væske (nr. 602), har et menster som er sterkt beslegtet med menstret paa vor hoselæg. Til sammenligning avbildes det derfor her med velvillig tilladelse av Mr. Kendrick og Victoria and Albert Museums autoriteter (fig. 11). Et stykke,,koptisku spranget arbeide findes i Kristiania Kunstindustrimuseums samlinger (nr. 8371). Frk. Marin Collin henviser i en opsats i,,fataburen" for 1922 (s. 53) til to i sprangteknik utferte stykker

21 n i tekstilmuseet i Lyon - avbildet i,,mus~~ des tissus de Lyonu, der opgis at skrive sig fra et gravfund i Memfis, og at være datert til ca f. Kr. Denne datering trænger dog nærmere pravelse. Noget andet fund i norden av sprang fra forhistorisk tid end huen fra Borum Eshei er, saavidt mig bekjendt, aldrig far paavist. Derimot findes der i Osebergfundet en enkel va?vstol i form av en opstaaende ramme, der har en saa paafaldende likhet med de apparater, som den dag i dag benyttes til sprangfletning, at jeg fra ferste stund har falt mig overbevist om, at det nævnte vævapparat i Osebergfundet har været benyttet til sprangning. Prave paa forarbeidet sprang er ikke fundet i skibet, mens som bekjendt baade spjellvævsapparat og utferte spieilvævsborder forekommer. Man vil efter dette forstaa, hvilken ganske usedvanlig interesse der knytter sig til fundet av hoselæggen fra Tegle. FIRSKAFTET DIACONALVÆVNINC. Et uldstof fra Teglefundet i firskaftet diagonalvævning er allerede beskrevet som nr. 3 under,,spjellvæv", fordi det er den spjellvævede warvkant som ved dette stykke er av særlig interesse. I samme fund forekommer dog ogsaa et andet stykke av samme art stof. 5. Sæk av grovt firskaftet, diagonalvævet uldstof (fig. 12). Vævningen er utfart med 'enkelttraadet, venstretvundet uldgarn (brunt). Paa 1 cm. gaar der ca. 8 saavel rendingssom islættraader. Meget fillet og hullet. Sækken er syet med flat bund, av rund, temmelig uregelmæssig form, med diameter varierende mellern 39 cm., 41 cm. og 48 cm. Rundt omkring dette bundstykke er paasydd stof av samme sort, der har dannet sækkens sider. Sernmen ligger paa indersiden. Av,,sidene6' er kun en lav kant del-

22 Fig. 12. Sæk av firskaftet diagonalvevet uldstof. vist bevart, giennemgaaende i en heide av ca. 10 cm., paa et sted i en heide av ca. 21 cm., paa et andet i en heide av ca. 37 cm. Sidene er sammensydd av flere stykker. Et sted ligger her sammen paa yttersidin. Et andet sted, nemlig paa den Iængste ca. 37 cm. lange flik, ligger' en sem (paa indersiden). parallelt. med bundens kantsem, i en heide av ca. 15 cm. fra den. Semmene er utfert med meget lange traaklesting og kastesting med dobbelt traad (to parallele traader) av meget grovt, enkelttraadet venstretvundet uldgarn. Desuten findes der 3 stumper av samme stof. Den ene er paa tre sider faldet med dobbelttraad i kastesting til en ca:5 cm. bred og ca. 22,s cm. lang strimmel, som igjen er forsynt med en lodret paasydd (ikke faldet) 3 cm. bred tverstrimmel. Den anden er faldet efter den ene Iængdekant.

23 Langs denne er igjen paasydd et andet faldet stykke. Den tredje er sammensydd av to stykker. Om de jirskuffede vaevningers forekomst i norden i forhistorisk tid henvises til G. J:son Kariins avhandling,,nogra undersiikningar om den fiirhistoriska textilkonsten i norden" i,,studier tilagnade Oscar Montelius" (Stockholm 1903, s. 204 ff.). Det fremgaar av Karlins undersekelse, at firskaftet vrevning ikke kan paavises i norden far i begyndelsen av romersk jernalder. Karlin antar, at tre- og firskaftet vævning har bredt sig over Europa med den romerske kultur. Og den har da tidlig banet sig vei til norden. Samtlige de av Th. Thomsen (Vævede stoffer fra Jernalderen. Aarbeker 1900) undersekte stoffer er firskaftet, d. v. s. de er vævet ved at islættraaden er fert over to og under to rendingstraadcr, saaledes at hver efterfelgende islrettraad rykker frem over en ny rendingstraad, mens den gaar under den farste av dem, som den forrige traad gik over. Herved fremkommer den karakteristiske diagonalstruktur. Endnu i 7. og 8. aarh. viser den firskaftede vævning sig i majoritet, men avtar derpaa hurtig. I de danske fund er den sterkere repræsentert under den romerske jernalder og folkevandringstiden end senere. I Osebergfundet findes talrike stykker av firskaftet diagonalvævning, GARN OG DIVERSE. Ved siden av utfsrte og paabegyndte tekstilarbeider indeholder fundet ogsaa en del materiale til tekstilsaker i form av forskjellige slags garn. 6. En stor mengde uldgarn. Traadene ligger gruppevis i bundter eller hesper med parallelt lepende traader. Garnet er temmelig grovt, entraadet, lestspundet, venstretvundet.

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm

Rt-1916-559. http://www.rettsnorge.no/sakslinker/rettspraksis/rt-1916-559_dommered.htm Rt-1916-559 Side 559 Assessor Bjørn: Murerhaandlanger Johan Andersen blev ved dom, avsagt 16 november 1915 av meddomsret inden Øvre Telemarkens østfjeldske sorenskriveri, for overtrædelse av løsgjængerlovens

Detaljer

Rt-1925-1048

Rt-1925-1048 <noscript>ncit: 6:03</noscript> Page 1 of 5 Rt-1925-1048 INSTANS: Høyesterett - dom. DATO: 1925-12-04 PUBLISERT: Rt-1925-1048 STIKKORD: Landskatteloven 42 og Skatteloven 43 SAMMENDRAG: Ved et dødsbos salg av et sanatorium og en som direktørbolig

Detaljer

CUMMINGTONIT FRA SAUDE,

CUMMINGTONIT FRA SAUDE, CUMMINGTONIT FRA SAUDE, RYFYLKE. AV C. W. CARSTENS. ra Saude zinkgruber, som f rtiden drives av Det norske F Aktieselskab for elektrokemisk Industri, Kristiania, er der av bergingeniør CHR. H. S. HoRNEMAN

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE DR. HANS REUSCH NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NORGES rettet 1858. GEOLOGISKE UNDERSØKELSE blev op Før vi omtaler denne institutions virksomhet, vil vi kaste et blik paa geologiens utvikling i Norge i

Detaljer

NORGES BERGVERKSDRIFT

NORGES BERGVERKSDRIFT PROFESSOR J. H. L. VOGT NORGES BERGVERKSDRIFT EN HISTORISK OVERSIGT MED SÆRLIG HENSYN TIL UTVIKLINGEN I DE SENERE AAR VORT lands bergverksdrift kan regnes at stamme fra be gyndelsen av det 17de aarhundrede.

Detaljer

Striped cowl. By Matilde Skår

Striped cowl. By Matilde Skår Striped cowl By Matilde Skår Ikke for kommersielt bruk Vanskelighetsgrad: Lett Størrelse: Onesize Mål på ferdig arbeid: Lengde (omkrets): 125 cm Bredde: 20 cm Garn: Tynn alpakka, Du store alpakka (100

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket.

Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Om glimmermineraler nes deltagelse i jord bundens kalistofskifte og om disse mineralers betydning for landbruket. Av V. M. GOLDSCHMTDT. Av stor interesse er spørsmaalet, om man av de eksperi mentelle undersøkelser

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold.

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Av V. M. GOLDSCHMIDT. I almindelighet antas der, at kalifeltspat er et mineral, som let og fuldstændig destrueres ved forvitring. Forvitringen

Detaljer

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067.

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067. Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med VA-ledning fra 42/7 Ås kirkegård II til 41/1 Norderås i Ås kommune, Akershus. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CO039-5-1

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF - Are you searching for Samlede Skrifter Books? Now, you will be happy that at this time Samlede Skrifter PDF is available

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

WILDFLOWER SHOULDERBAG. Permissions. Purchaseofthispaternincludespermissiontoselyourfinisheditems, withinclusionofthefolowinglineinyouronlinelistings:

WILDFLOWER SHOULDERBAG. Permissions. Purchaseofthispaternincludespermissiontoselyourfinisheditems, withinclusionofthefolowinglineinyouronlinelistings: WILDFLOWER SHOULDERBAG Permissions Purchaseofthispaternincludespermissiontoselyourfinisheditems, withinclusionofthefolowinglineinyouronlinelistings: PaternbyRebeccaLangford,www.litlemonkeyscrochet.com

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822

Tegneskolens tegneundervisning. Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Tegneskolens tegneundervisning Fra bestemmelsene i vedtektene fra 1822 Standard progresjon i akademienes kunstskoler Frihåndsklasse elementærklasse tegning etter fortegninger og geometriske figurer Gipsklassen

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Fredag 22. april, ca 18.30 (rett etter postkortene) MYNTER OG MEDALJER MEDALJER FRA NORGE OG UTLAND. MYNTER Carl XIV, 1818-1844 og Oscar I, 1844-1859

Fredag 22. april, ca 18.30 (rett etter postkortene) MYNTER OG MEDALJER MEDALJER FRA NORGE OG UTLAND. MYNTER Carl XIV, 1818-1844 og Oscar I, 1844-1859 Fredag 22. april, ca 18.30 (rett etter postkortene) MYNTER OG MEDALJER MEDALJER FRA NORGE OG UTLAND - 1122 - - 1123-1122 Kongens Fortjeneste medalje i gull. (1976) i etui. (19g/22k). 3 000,- 1123 Ville

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Er det ikke fasit til denne oppgaven?!

Er det ikke fasit til denne oppgaven?! Er det ikke fasit til denne oppgaven?! Anne-Gunn Svorkmo 2-May-14 Ulike oppgaver i matematikk Øvingsoppgaver Samarbeidsoppgaver Problemløsingsoppgaver Rike oppgaver Realistiske oppgaver Utforskende oppgaver

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og...

Design av sol-systemet. Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Jorda beskyttes mot kometer av to store gass-planeter: Saturn og... Design av sol-systemet Kometen Shoemaker-Levi 1000 ganger mer komet-nedslag uten Saturn og Jupiter Jupiter Jorda

Detaljer

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen

Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Intellectual Property Rethinking Kai Nielsen Åndsverket Nylesning av Kai Nielsen Denne publikasjonen er en en del av verket Drapering av Anne Marthe Dyvi, laget til utstillingen Lost Garden på Henie Onstad

Detaljer

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY

DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY Digitaliseret af / Digitised by DET KONGELIGE BIBLIOTEK THE ROYAL LIBRARY København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kb.dk For information on copyright and

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Dersom dette skulle være et viktig poeng for NMM, vil Selskapet være villig til å se på saken igjen, er Sunnivas og min innstilling.

Dersom dette skulle være et viktig poeng for NMM, vil Selskapet være villig til å se på saken igjen, er Sunnivas og min innstilling. -----Opprinnelig melding----- Fra: Johan J. Petersen [mailto:johan.j.petersen@redningsselskapet.no] Sendt: 27. juni 2012 12:39 Til: Lisa Benson; Espen Wæhle; Elisabeth S.Koren; Sunniva Berntsen Kopi: Ove

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

ELEKTRISK METALSMELTNING

ELEKTRISK METALSMELTNING NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE. Nr. 104 ELEKTRISK METALSMELTNING FORSØK OG UNDERSØKELSER UTFØRT VED MARINENS TORPEDO- OG MINEFABRIK I SAMARBEIDE MED STATENS RAASTOFKOMITE AV J. BULL MED 6 TEKSTFIGURER

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Fem deilige strikkede sjal

Fem deilige strikkede sjal Fem deilige strikkede sjal F in gaveidé Er du rask med pinnene, kan dette sjalet strikkes i en fei og bli en flott gave til noen du vil glede. Sjalet er langt, men smalt, og kan brukes som et skuldersjal

Detaljer

Noen brev fra Knut Hamsun til Marie Hamsun 1911-21. Transkripsjoner.

Noen brev fra Knut Hamsun til Marie Hamsun 1911-21. Transkripsjoner. Noen brev fra Knut Hamsun til Marie Hamsun 1911-21. Transkripsjoner. Tirsdag Kvæld 10 [24.1.1911] Elskedeisen, tror jeg er nyt. Ser du nu har jeg faat akkurat seinle smaat og ellegant Brevpapir i dag.

Detaljer

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold.

Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Kemiske undersøkelser over ekstraktion av glimmermineralers kaliindhold. Av E. Johnson. Kaliindholdet i undersøkelsesmaterialet. Utgangsmaterialets totale kaliindhold blev bestemt dels ved opslutning efter

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY

PRIS i KKONE. OLAF HOLTEDAHL KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY PRIS i KKONE. AV OLAF HOLTEDAHL MED 8 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY KRISTIANIA 1912 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO. fvg; x «- esst^y NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Nr. 63 KALKSTENSFOREKOMSTER I KRISTIANIAFELTET

Detaljer

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge?

Hvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge? Fra: @bmeia.gv.at Til: Emne: WG: Artikkel til Wikipedia om ambassaden - trenger mer info og gjerne noen bilder Dato: 21. februar 2014 15:42:40 Dear Mr., After some research I now can come back to your

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

MYNTER Frederik III, 1648-1670

MYNTER Frederik III, 1648-1670 Fredag 30. november, ca. 19.00 (rett etter Postkortene) MEDALJER 1251 Roald Amundsen 1872-1928, 80 årsjubileum 1952. Evensen. Bronse. 53 mm. 300,- 1252 Fyrst Paul Alexander Leopold og Emilie von Schwargburg.

Detaljer

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING SJETTE BIND (AARGA NG ENE 1920 OG 1921) KRISTIAN la 1922 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI ANDEHSEN, O. INDHOLD En kort meddelelse om geologiske iakttagelser

Detaljer

REGISTER ... 83. Renselsesutflugt og første vaarundersøkelse... 69 Kandiskake som nødfôr. 70 Den egentlige vaarbehandling.

REGISTER ... 83. Renselsesutflugt og første vaarundersøkelse... 69 Kandiskake som nødfôr. 70 Den egentlige vaarbehandling. REGISTER Store træk av birøktens og dens mænds historie. 9 Jan Swammerdam.... 9 Franz Huber....... 10 Johan Dzierzon..... 11 Lorenzo Langstroth... 12 Johannes Mehring.... 13 Major v. Hruschka.... 13 Er

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen

Detaljer

LIVETS GAADE TEOSOFIENS SVAR ANNIE BESANT PRÆSIDENT I DET TEOSOFISKE SAMFUND

LIVETS GAADE TEOSOFIENS SVAR ANNIE BESANT PRÆSIDENT I DET TEOSOFISKE SAMFUND LIVETS GAADE OG TEOSOFIENS SVAR AV ANNIE BESANT PRÆSIDENT I DET TEOSOFISKE SAMFUND DET TEOSOFISKE SAMFUNDS NORSKE FORLAG HANSTEENS GATE 9, KRISTIANIA AAS & WAHL S BOKTRYKKERI Indholdsfortegnelse KAPITEL

Detaljer

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg

som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg Project Gutenberg's Presten som ikke kunde brukes, by Carl Edin Nordberg This ebook is for the use of anyone anywhere at no cost and with almost no restrictions

Detaljer

Skibsgruppene paa helleristningene fra Berga-Tuna og fra Aspeberget : en parallell Bing, Just Fornvännen 17, 206-213

Skibsgruppene paa helleristningene fra Berga-Tuna og fra Aspeberget : en parallell Bing, Just Fornvännen 17, 206-213 Skibsgruppene paa helleristningene fra Berga-Tuna og fra Aspeberget : en parallell Bing, Just Fornvännen 17, 206-213 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1922_206 Ingår i: samla.raa.se 206 Just

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt.

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. STRIKKETIPS Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. For at plagget du strikker skal få riktige mål og fasong, er det viktig

Detaljer

Spredte træk fra et nordlandsk kirkested og prestehjem

Spredte træk fra et nordlandsk kirkested og prestehjem En prestedatters berettelse L Denne artikkelen ble skrevet av Signe Dahl Meyer i 1920-åra og publisert første gang i Aftenposten. Det som foranlediget dette arbeidet var den nokså kjente Rødøy-saken -

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten Side 1 av 5 Tepotten Tekst: Sitert fra samlingen H. C. Andersens Eventyr, Flensteds Forlag, Odense (årstall ikke angitt) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Fra sekvensielt til parallelt

Fra sekvensielt til parallelt Fra sekvensielt til parallelt «Sanntidprogrammering etter 33 år» Øyvind Teig senior utviklingsingeniør Autronica Fire and Security, «a UTC company» Gjesteforelesning på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller

Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller Oldsaker funnet i området Lillestrøm, Strømmen, Skjetten og Kjeller Bildeserien er satt sammen av Svein Stidahl, Skedsmo Historielag basert på fotografier og registeropplysninger mottatt fra Oldsaksamlingen

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records)

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Knut Hegna Informatikkbiblioteket INF3180-05-11-2003 1 INF3180-05-11-2003 2 1 INF3180-05-11-2003 3 INF3180-05-11-2003

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Høyesterett - Rt-1935-218

Høyesterett - Rt-1935-218 Høyesterett - Rt-1935-218 Instans Høyesterett - dom. Dato 1935-03-23 Publisert Rt-1935-218 Stikkord Erstatningsrett. Sammendrag Oslo kommune ansees pliktig til at erstatte skade voldt ved at kloakkledningen

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN

HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN HØIE STRANDLINJER PAA SPITSBERGEN FOREDRAG I NORSK GEOLOGISK FORENING 17DE APRIL 1921 AV W. WERENSKIOLD t der findes strandlinjer paa Spitsbergen i betydelig høide, A har man lenge visst; de er ofte saa

Detaljer