NR 1 MARS 2008 N Y T T STATENS ETAT DAGENE FORUM FOR NYTT OG VIKTIG I BYGGEREGLENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 1 MARS 2008 N Y T T STATENS ETAT DAGENE FORUM FOR NYTT OG VIKTIG I BYGGEREGLENE"

Transkript

1 NR 1 MARS 2008 N Y T T STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT DAGENE FORUM FOR NYTT OG VIKTIG I BYGGEREGLENE

2 B E N Y T T 1 / R E D A K S J O N E L T I n n h o l d Leder 2 Ny plan- og bygningslov: Bygningsdelen 3 Ny plan- og bygningslov: Plandelen 6 ByggSøk 8 Folkevalgtopplæring i plan- og bygningsloven 10 Kommunen som huseier 11 Dokumentasjon av byggevarer 12 Klimatilpasning 13 Utbygging i fareområder 14 Praktisk tilsyn 15 Tilsyn med energireglene 16 Brannen i Sveio Omsorgssenter 18 Oppfølging av sentralt godkjente foretak 19 Måleregler og grad av utnytting 21 Samordnet byggesak og tilsyn 23 BENYTT 1/2008 HO-1001/2008 ISSN STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Møllergt 16 Postboks 8742 Youngstorget 0028 Oslo Telefon Telefaks epost: internett: Redaksjonskomité: Bjørn R. Fyen (redaktør) og Gustav Pillgram Larsen Illustrasjoner: Anne Kristin Hagesæther Forside: Knut Falch / SCANPIX Redaksjonen avsluttet: 9. mars 2008 Layout: Statens bygningstekniske etat Trykk: Krona Trykk, Moss Statens bygningstekniske etat har bare et mindre restopplag av dette nummer av BENYTT Ettertrykk og gjengivelse av artikler fra BENYTT er tillatt under forutsetning av kildeangivelse Statens bygningstekniske etat er en etat under Kommunal- og regionaldepartementet Det går mot tidlig vår etter en mild vinter. I deler av landet er det den mildeste vinteren på 100 år. Det ga mulighet til energisparing. Men i høyden ligger snøen dypere enn man kan huske på manns minne. Manns minne er heldigvis ikke så veldig lenge. Snømengden tyder på at strømprisen på kort sikt ikke blir voldsom. Energiunderskuddet i verden, herunder i vår nære verden Europa, vil likevel føre til at prisen holder seg oppe og at den stiger over tid. De samme globale meka - nismene gjør at vi må spare energi for å unngå klimaforverring. Energi er internasjonal handelsvare også når den produseres rent av av forhenværende fossefall eller med roterende vindkverner. Jo mer vi bruker av energi her hjemme, jo mer utslipp blir det av det på toppen av alle andre faktorer som endrer klimaet vårt. Så blir det vanskelig for isbjørnen å finne mat. Det blir mer vann i havet og våtere bryggekanter, kanskje står de under vann. Faktisk er vår energitørst med på å øke fattigdom og sult. Verdens fattigste skal få kjenne mer gnagende hunger - fordi du og jeg skal bruke energi. De fattigste i verden bruker allerede 90 % av inntekten sin på mat. Nå må de bruke mer. Kornprisen stiger fordi vi skal ha biobrensel på tanken. De nye energireglene er etter sommeren 2009 eneste valg. Det vil kreve mye av alle de som skal prosjektere, søke og bygge. De som prosjekterer må lære nytt. Ut - førende må lære nytt. Håndverkerne må lære nytt. Det er ikke nødvendigvis banebrytende ny kunnskap som kreves. Det nye er at eksisterende og oppgradert kunnskap må brukes, nøyaktig og riktig. Ellers blir bygningene for dårlige. Kunnskapene blir viktigere enn før. Og det kommer nye pisker for å få kunnskapene brukt. De nye reglene som kommer i ny plan- og bygningslov vil bli en utfordring for næringen. Det blir mye nytt. Men den største utfordringen blir likevel å bruke kunnskap for å etterkomme energiregler når det krever at hodet, kroppen, ferdigheter og kunnskap må brukes på en annen måte enn før. Samtidig som det skal bygges mer energieffektive byggverk, skal vi ivareta andre hensyn også. Vi skal ikke bare spare energi. Vi skal ha godt innemiljø. Vi skal ha trygge byggverk. Vi skal ha vakre byggverk. Vi skal ha tilgjengelige byggverk. Vi skal ha byggverk som tåler å stå ute. Vi skal ikke ha byggverk på farlige steder. Vi skal ha byggverk på rett sted. Vi skal... 2 Vi skulle gjerne hatt billige byggverk. Derfor er det et byggekostnadsprogram som skal hjelpe oss i den retningen. Men mye av innsatsen også der blir å unngå tabbene og feilene og dumhetene. Det er de samme blemmene som nye byggeregler skal bekjempe. Det er derfor ny plan- og bygningslov blir så viktig. Det er derfor det er viktig å få den til å virke. Årets BEdager, i uken etter påske, tar blant annet opp temaene som er nevnt ovenfor. Dette nummeret av Benytt er kompendiet til BEdagene og sendes ut til ca mottakere når BEdagene er ferdige. Med det håper vi at budskapene fra BEdagene skal nå lenger ut enn til de snaut 400 påmeldte som skal være med oss på fjellet og gni byggeregler til det sitter.

3 Ny plan- og bygningslov: Bygningsdelen av Gustav Pillgram Larsen Våren 2008 er en spennende vår for oss som driver med byggeregler og dermed også for de som bygger. Det er varslet to lovforslag til Stortinget denne våren og sammen skal de to lovforslagene bli til en ny lov: plan- og bygningsloven. Det ene forslaget holdt ruten og kom til Stortinget i februar som lovet. Det var plandelen. Det andre forslaget som gjelder byggesaksbestemmelsene kommer nok Kommunalministeren til å få av sted til Stortinget som lovet hun også. På Stortingets sider står det at forslaget kommer dit i mars. Gammel byråkratregning sier da at det er der, i Stortinget altså, ved påsketider for å bli behandlet før Stortinget starter som - merferien. Jeg tror det holder denne gangen også. Den gylne regelen er at det ikke gis informasjon mens beslutningen tas og før lovforslaget er sendt Stortinget. Informasjonen i denne artikkelen er derfor basert på de opplysninger politik erne allerede har gitt i møter, intervjuer og foredrag. Så den som lytter på de frekvenser kan danne seg et bilde. Her er mitt bilde. Og det kan man nok kontrollere mot virkeligheten når Stortinget har fått sin proposisjon. Kanskje er alt offentlig når dette leses. Ny oppbygging I oppdraget til bygningslovutvalget var det en vesentlig oppgave å rydde opp i gammel rotete lovgivning. I forslaget sitt foreslo de ny inndeling av loven, fire deler. All informasjon vil stå på nye steder. Vi må alle begynne å lete på nytt. Men det blir nok ikke bare innpakningen som blir ny. For når bestemmelsene flyttes kommer nye nyanser og gamle regler blir ryddet og supplert. Etter vårt skjønn gikk ikke utvalget langt nok da det foreslo ny lov i fire deler. Noe var sammenblandet. I Miljøverndepartementets proposisjon om plandelen går det nå frem at det blir fem deler: Første del: Alminnelig del Den alminnelige delen er felles for både plan- og bygningsdelen av loven. Den ne omfatter blant annet formål, virkeområde, byggeforbudsbestemmelsene langs sjø og vassdrag og krav til kartgrunnlag og stedfestet informasjon. Andre del: Plandel Dette er Miljøverndepartementet sin del. Plandelen er inndelt slik at de første kapitlene gir de grunnleggende bestemmelsene om oppgaver, myndighet, redskaper og medvirkning i planleggingen.deretter gis det nærmere bestemmelser om planer og planbehandling på de ulike plannivåene. Kravet til konsekvensutredninger av planer er innarbeidet i bestemmelsene om den enkelte plantype, mens konsekvensutredninger for tiltak etter annet lovverk og verneplaner framgår av et eget kapittel. Tredje del: Gjennomføring Her er reglene om hvordan plan kan bli til virkelighet. Delen for gjennomføring har bestemmelser som har betydning for både plandelen og bygningsdelen. Her er ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, refusjon etc, etc. Fjerde del: Bygningsdel Dette er Kommunaldepartementet sin del. Bygningsdelen vil inneholde bestemmelser om byggesaksbehandling. Det er det vi vil finne i Kommunaldepartementet sitt lovforslag. Byggesaksbehandling vil her omfatte omfatte alle saksprosessdrivende regler (om søknad, frister, unntak fra søknad etc, etc) og de kravene vi stiller til byggverkene. 3

4 Femte del: Ulovlighetsoppfølging Ulovlighetsoppfølging har bestemmelser som har betydning for både plandelen og bygningsdelen. Søknad for alt Utvalget foreslo, som flere utvalg før det, at det skal være én kommunikasjonsveg til kommunen i byggesak: søknad. Bort skal meldinger. Signalene fra politikerne er at dette vil de ha. Søknad for alt til kommunene og så differensieres behandlingen hos kommunen. Store ting skal ha søknad og krav om ansvarlig foretak, små ting kan tiltakshaveren søke om og være ansvarlig for selv. Og så vil de helt sikkert komme med en rekke små ting som ikke trenger søknad. Det fremgår ganske direkte av Miljøverndepartementets proposisjon der de viser til bestemmelser om unntak og søkerens ansvar, men fastslår at loven gjelder fullt ut også for slike tiltak. Selv om de bestemmelsene det vises til ikke er foreslått fra Kommunaldepartementet ennå. Fortsatt frister Det neste er at det fortsatt blir tidsfrister for behandling av søknader. Det har vært lite med negativ fokus på fristlengdene vi har idag, 12 uker for det vanskelige og 3 uker for det enkle. Våre undersøkelser viser at disse fristene holder, stort sett. Men i noen kommuner har pengene fosset ut i byggesaker der saksbehandlingen har gått tregt. Vi tror de blir stående. Men andre frister har vært håpløse i virkelighetens verden. Det gjelder f.eks én ukes fristen for midlertidig brukstillatelse. Erfaringen tilsier at den blir forlenget. Samtidig forteller ansvarlige politikere at de vil sette mer trykk på ferdigattesten. Det er den man skal be om, ikke midlertidig brukstillatelse. Kan det være et signal om at fristen blir lik for disse to? Det høres nesten sånn. 4 Ansvar og kontroll I den siste NOU en sin mente Bygningslovutvalget at ansvarssystemet i hovedtrekk var bra. Men alt var ikke like bra og de foreslo en del nyanseringer. Det gjelder først og fremst for de profesjonell foretakene. Ser vi det sammen med departementets fokus på sviktende kontroll og byggskader forstår vi at det blir endringer. Dels fastslås det at alt skal kontrolleres, dernest fastslås det at egenkontroll skal bort og til slutt sies det at egenkontrollen skal styrkes, samtidig som uavhengig kontroll skal være enerådende. Ser vi nærmere på signalene ser det ut som vi kan fastslå et par ting som sannsynlige. For det første skal alle foretak som gjør noe ha kvalitetssystem som sikrer at de gjør de riktige tingene på riktig måte. Dette kan bety at egenkontrollen forsvinner inn i kvalitetssystemet og tilfoto: Thorgeir Røer

5 synelatende blir borte. Men sterkere krav til kvalitet vil presse frem egenkontroll i en langt mer effektiv utgave enn det vi har idag. Dernest hører vi fra departementet at alle viktige deler av prosjektering og bygging skal ha uavhengig kontroll. Fra statssekretæren oppfattet jeg det slik at grensen kan gå tett ned mot garasjer. Større ting, så som hus som folk er i, skal kontrolleres, uavhengig av de som prosjekterer og utfører. Men så må dette sikkert tilpasses og da kom mer forskrifter inn i bildet. De er ikke laget når lovforslaget går til Stortinget. For lenge siden, den gang da dagens regler ble til, trodde vi at det skulle gro frem en ny bransje, uavhengige kontrollører. Det skjedde ikke. Og reduksjonen i byggefeil og bedringen i byggverkenes kvalitet gikk ikke fort nok. Det er derfor ikke overraskende om det nå blir presset frem en ny bransje til kundenes beste. Regningen for bedre kontroll havner til slutt hos byggherren, tiltakshaveren. Det gjorde regningen for dårlig arbeid og dårlige hus også. Og regner man den ene mot den andre så kan det være at byggherren vinner. Vinner stort. Dernest har vi hørt at kontrollører, altså de som driver med uavhengig kontroll, må ha sentral godkjenning for å kunne tilby tjenestene sine. De andre aktørene må ha ansvarsrett slik som idag, obligatorisk i kommunen i hver byggesak og med sentral godkjenning som frivillig hjelpemiddel for dokumentasjonen. Tilsyn Felles for undersøkelser som er gjort siden dagens lov trådt i kraft er at de påviser at kommunene i liten grad driver tilsyn i byggesak. Vår egen undersøkelse viser at andelen av kommuner som driver tilsyn er økt fra 50% i 2005 til 75% i fjor. Vi registrerer at næringen etterspør tilsyn. Det samme gjorde bygningslovutvalget. Ut fra det politikerne i departementet sier, kan vi slutte at den nye loven vil presisere kommunenes oppgave som tilsynsmyndighet. Da er det verd å merke seg at tilsyn ikke bare er noe som kommer i etterhånd, men skal føres i forhold til prosjektering så vel som utførelse. Det kan nok føre til at kommunene vil føle et strevsomt press. Vi for vår del regner med at det også vil føre til at vi får flere rapporter fra kommunene om foretak som ikke klarer oppgavene sine. I dag rapporterer kommunene til oss i godt under 1% av byggesakene. Sentral godkjenning Signalene fra intervjuer og foredrag er at sentral godkjenning skal styrkes. Utvalget foreslo obligatorisk godkjenning for alle som skulle ha rolle i prosjektet. Så langt jeg hører er det kokt ned til obligatorisk godkjenning for kontrollører, som nevnt ovenfor. Men det er tydelige signaler om at det ønskes en mer brutal godkjenningsord - ning. Hvor brutal den skal bli kan være en avveining. Allerede idag er 23 % av våre vedtak negative for foretakene. Forskrifter Når loven går til Stortinget vil den trolig inneholde masse hjemler for forskrifter. De forskriftene vi har idag må tilpasses lages på nytt. Nye områder må det lages forskriftsregler for. Utvalget viste at forskriftsmengden neppe blir mindre med ny lov. Departementet kommer neppe til å rokke ved det, selv om man må forvente at det blir noen forskyvninger på grenseflaten mellom lov og forskrift. Det er nok mest teknisk. Utvalget foreslo at det skulle opprettes en bygningsteknisk nemnd som kunne rådgi rådgiverne når de ville lage noe de ikke visste om ville fungere. Nemnda skulle låse kommunens skjønn i tilsynet med tekniske spørsmål. Signalene er rimelig klare fra departementet. Noen nemnd blir det ikke. Men det vil bli jobbet med å klargjøre bestemmelsene og veiledningstekstene slik at rådgivernes usik - kerhet skal kunne bli litt mindre. I formålsbestemmelsen som Miljøverndepartementet har sendt Stortinget fastslås det at universell utforming skal være et formål ved loven. Det vil nok gjenspeiles i andre bestemmelser og føre til mange endringer i TEK i tillegg til egne bestemmelser om universell utforming som sådan. Hvor langt krav om universell utforming kommer til å gå, det får vi vente på til forslaget er synlig. Og så kan vi huske på at strengere krav om heis i bygninger allerede har vært på høring. Departementet sa lenge at de skulle tre i kraft i januar i år, men har utsatt det på grunn av gode innspill i høringsrunden. Hos oss i Statens bygningstekniske etat har vi satt igang forpostfektningene og laget kjernen i prosjektet som skal jobbe frem grunnlag for forskrifter og veiledninger. Det blir mye arbeid og mye å lese fremover. Ikrafttreden Når starter disse nye reglene å gjelde? Det er det mange som lurer på. Trolig vil det nok stå at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Litt enkel matematikk og kjennskap til at ting tar tid, fører meg ut i tanker om 2009 en gang. Regelverksinstruksen sier at nye regler skal tre i kraft 1. januar eller 1. juli, med mindre det finnes særskilt behov for annet. For en helt ny lov er det vel lite som tilsier annet. 5

6 Ny plan- og bygningslov: Plandelen av Gustav Pillgram Larsen Plandelen av den nye plan- og bygningsloven gikk til Stortinget i februar som planlagt. Der vil den bli behandlet samtidig med det kommende forslaget til bygningsdelen fra Kommunaldepartementet. Det blir bred behandling for departementenes saker behandles i hver sin komité. Vær trygg på at det blir koordinert i Stortinget også, akkurat som departementene har gjort det. Plandelens innledende bestemmelser er innholdsmessig en videreføring av gjeldende bestemmelser, men organisert på en annen måte. De viktigste endringene er at oppgaver og hensyn i planleggingen er fremhevet som en utdyping av lovens formålsparagraf når det gjelder planlegging. Det er klargjort at Sametinget har samme rolle i forhold til planlegging som statlige organer. Det gis en bestemmelse om felles planleggingsoppgaver. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og infrastrukturanlegg er her gitt samme rett til å utarbeide og fremme planforslag som vegmyndighetene har i dag. Generelle utredningskrav Reglen under om generelle utredningskrav omfatter generelle bestemmelser om planbeskrivelse, planprogram og konsekvensutredning. De er videreføring av gjeldende lov og forskrift, som i hovedsak bygger på Planlovutvalgets forslag. Det nye i lovforslaget er at reglene for tiltak og planer som avklares etter plan- og bygningsloven, er innarbeidet i bestemmelsene om behandling av de enkelte plantypene. Nytt er også kravet om samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhetsanalyse i forbindelse med planer. Medvirkning Bestemmelsene om medvirkning omfatter de generelle bestemmelsene om medvirkning, høring og offentlig ettersyn, regionalt planforum og innsigelse. Hvordan medvirkning skal ivaretas i planprosessene, fremgår av bestemmelsene til den enkelte plantype. Innsigelser Bestemmelsen om regionalt planforum er ny. Men den praktiseres allerede i mange fylker. Bestemmelsene om innsigelse er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, med to endringer. I tråd med forslaget fra Planlovutvalget blir Sametinget innsigelsesorgan for å kunne ivareta viktige interesser i forhold til samisk kultur og næringsutøvelse i plansaker. Nytt er også at innsigelsesretten faller bort hvis ikke retten til å delta i planprosessen blir brukt. Forutsetningen er at kommunen har overholdt sin varslingsplikt. Nasjonale og regionale planoppgaver Nasjonale planoppgaver utvides med en bestemmelse om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Ut over det, videreføres innholdet av gjeldende bestemmelser med nye betegnelser. Muligheten for å begrense adgangen til å endre en plan for en nærmere bestemt periode, er innarbeidet i bestemmelsene om kommuneplanens arealdel. Regional planlegging omfatter planlegging for deler av landet over kommunegrenser. Det er foreslått bestemmelser om regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse, og interkommunalt plansamarbeid. Bestemmelsene i lovforslaget er nye i forhold til dagens lov. Bestemmelsene om regional planstrategi er ny, og følger i hovedsak Planlovutvalgets forslag, med unntak av godkjenningsordningen. For å få en 6

7 nasjonal forankring av planleggingen regionalt, foreslås det at planstrategien skal godkjennes av Kongen. Bestemmelsene om regionale planer erstatter fylkesplanbestemmelsene i dagens lov. Forslaget avviker fra Planlovutvalgets forslag ved at bestemmelsene om fylkesplan og fylkesdelplan slås sammen (regional plan), innholdskravene fjernes fra lovteksten, og planer kan egengodkjennes dersom det ikke foreligger konflikter med statlige myndigheter eller kommuner. Planlovutvalgets forslag om fylkesdelplan for arealbruk med særlig rettsvirkning følges ikke opp, men erstattes med forslag om regional planbestemmelse. Denne er tidsbegrenset, og har til formål å hindre utbygging som bryter med retningslinjene i en regional plan. Det innføres nye bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid i tråd med Planlovutvalgets forslag. De omfatter bestemmelser om organisering av planarbeidet, planinnhold og planprosess, og om hvordan uenighet mellom partene kan løses. Vedtak av interkommunale planer må gjøres i de respektive kommunestyrene, og kan ikke delegeres til annet organ. Interkommunalt plansamarbeid er en måte å gjennomføre omforente regionale strategier på, som et alternativ til en regional plan. Bestemmelsene kan også brukes ved plansamarbeid mellom regioner og kommuner. Kommunal planlegging Kommunal planlegging omfatter kommunal planstrategi, kommuneplan - herunder samfunnsdel og arealdel - og reguleringsplaner. Bestemmelsene er delvis nye og delvis omarbeidede i forhold til gjeldende rett. Forslaget om kommunal planstrategi og bestemmelser om gjennomgående arealformål og hensynssoner er nye elementer i tråd med Planlovutvalgets forslag. Forslaget om områdeplan er ikke fulgt opp, slik at det på arealsiden bare skilles mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Disse plantypene kan til gjengjeld utformes mer eller mindre grovmasket etter behov. Kommunal planstrategi har til formål å vurdere de viktigste planutfordringene kommunen står overfor ved utvikling av kommunesamfunnet og langsiktig arealbruk, og ta stilling til hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Planstrategien skal bidra til å målrette kommunens planarbeid og gjøre at det ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Kommuneplanen har til formål å gi de overordnede styringssignalene og rammene for arbeidet innenfor ulike sektorer, og for utarbeiding av reguleringsplaner. En samlet kommuneplan skal ha en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel for hele kommunens areal. Planlovutvalgets forslag til kommuneplanens arealdel med arealformål, bestemmelser og hensynssoner er videreført, men med enkelte endringer og en del omredigeringer. Endringene skal i første rekke legge til rette for å forenkle planene der planutfordringene er oversiktlige. Det skilles derfor mellom to nivåer i arealformålene: hovedformål og underformål. Til arealformålene kan det gis nærmere bestemmelser om vilkårene for utnyttingen av arealene. Det kan fastsettes generelle bestemmelser til planen, til erstatning for kommunale vedtekter. Disse er i dag ikke knyttet direkte til planene. Kommunene gis også adgang til å gi nærmere bestemmelser i plan om tillatt arealbruk i 100- metersbeltet langs sjø og vassdrag. Inndelingen i arealformål er noe endret i forhold til gjeldende lov og Planlovutvalgets forslag. Planlovutvalgets nyskaping med hensynssoner videreføres, med enkelte tilpasninger. Hensynssonene tar utgangspunkt i egenskaper ved et område, enten naturgitte eller funksjonelle, som vil innebære en begrensning eller et vilkår for arealbruken i et område, uavhengig av det planlagte arealformålet. Hensynssoner vil sammen med arealformålene med bestemmelser, fortelle hvordan et areal kan brukes. Reguleringsplanen skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering), eller for et konkret tiltak (detaljregulering). Detaljreguleringer vil få tidsbegrenset virkning som grunnlag for bygging. Reguleringsplanen er en hensiktsmessig og vel innarbeidet plantype som både kommuner, andre myndigheter og private er fortrolige med. Lovforslaget vil bidra til at mange bestemmelser om innhold og behandling av slike planer blir videreført uten større endringer. I gjeldende lov har hjemmelen til å gi reguleringsbestemmelser en generell utforming. Forslaget fra Planlovutvalget og Bygningslovutvalget om en ny bestemmelse om felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknader, følges opp. Dette forventes å bidra til at den samlede plan- og byggesaksbehandlingen for et prosjekt kan bli 7

8 betydelig redusert i forhold til dagens praksis. Bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk er, med noen små justeringer, en videreføring av gjeldende rett. Det samme gjelder bestemmelsen om midlertidig forbud mot tiltak. ByggSøk - hvor er vi og hvor skal vi? av Jonny Korsnes og Hilde Grevskott Larsen Dispensasjon Bestemmelsen om dispensasjon er endret med sikte på å klargjøre vilkårene for å gi dispensasjon og hvordan en søknad skal behandles. Det foreslås for det første at det kompliserende og uklare kriteriet «særlige grunner» sløy - fes, og at bestemmelsen heller utformes slik at det blir tydeligere hvilken avveining som må foretas. Dette gjelder hvilke hensyn som skal tillegges vekt og hvilke krav til interesseovervekt som må være oppfylt når en skal ta stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon. Det er gjort en tilføyelse om at nasjonale og regionale rammer og mål skal legges til grunn for interesseavveiningen. Samtidig er det presisert at kommunen ikke bør gi dispensasjon der berørt statlig eller regional myndighet går mot at det gis dispensasjon fra planer og lovens bestemmelser om planer. Det skal være adgang til å stille vilkår for å gi dispensasjon i tråd med det som har vært gjeldende rett. Planlovutvalgets forslag om at det gjennom forskrift skal være adgang til å legge myndigheten til å gi dispensasjon i spesielle tilfeller til statlig eller fylkeskommunal myndighet, følges opp i forhold til nærmere angitte deler av strandsonen og fjellområder. Bestemmelsen kan være aktuell å benytte der intensjonene bak byggeforbudet i strandsonen i de angitte områdene, eller vedtatte planer for å ivareta villreininteressene, blir uthult gjennom enkeltdispensasjoner. Dispensasjonsbestemmelsene er felles for plansaker og byggesaker. ByggSøk-bygning Sommeren 2003 gikk ByggSøk-bygning gikk på lufta. Det har snart gått fem år, og vi kan konstatere at vi har kommet et godt stykke på vei mot å nå målet: Effektivisere og forbedre søknadsprosessene knyttet til plan- og bygningsloven ved å bruke internett som kommunikasjonskanal. Status pr 1. mars 2008 er som følger: 108 kommuner mottar elektroniske søknader/meldinger 80 kommuner tester mottak av elektroniske søknader/meldinger registrerte brukere 3021 foretak som signerer elektronisk søknader/meldinger er fylt ut i ByggSøk i søknader/meldinger er sendt elektronisk i 2007 Det er også stadig flere kommuner som legger tilrette for at kommunenes kartløsning blir tilgjengelig via Bygg- Søk. I januar tilbød åtte nye kommuner denne funksjonaliteten, mens ytterligere elleve kommuner tester sine løsninger. Det betyr at det er nærmer 60 kommuner som tilbyr direkte tilgang til kart fra ByggSøk. Dette åpner bl.a. for at nabolister og planinformasjon kan lastes opp fra kartet og rett inn i byggesøknaden. Dette oppleves som en stor hjelp for søkeren. På den andre siden jobber bransjenes egne systemer kontinuerlig med å forbedre søknadsprosessen, og da er tilpasning til ByggSøk en del av dette arbeidet. ByggSøk-plan Mens ByggSøk-bygning nå er i aktiv bruk mange steder, står ByggSøk-plan for alvor klar i startgropa. Arbeidet med plandelen ble igangsatt i februar 2002 og første testversjon forelå i 8

9 januar Den 15. oktober 2007 ble endelig en ny og operativ versjon 2.0 satt i drift. Nok en oppgradering har vi nå fått i mars hvor det bl.a. er lagt inn muligheter for regionale tilpasninger av planfaglige temaer. Det er for eksempel ikke alle kommuner som har behov for at det besvares spørsmål omkring reindrift eller kysttrafikk. ByggSøk-plan er delt inn i Planinitiativ, Planskisse og Planforslag. Hvis kommunen ønsker det, kan systemet begrenses til å omfatte kun initiativfasen som danner grunnlag for oppstartsmøte. Systemet er med andre ord gjort mer fleksibelt og tilpasningsdyktig. Ved å åpne for mottak av planforslag generert via ByggSøkplan, sikrer kommunene seg at de får gode og komplette plandokumenter. Systemet genererer automatisk faktaark, planbeskrivelse, planbestemmelser, varsler og kunngjøringer. Systemet ivaretar også korrekt prosess for konsekvensutredninger og utbyggingsavtaler. Pr 1. mars 2008 er det fire kommuner som har åpnet for pilotforslag fra ByggSøk-plan, mens flere kommuner er i gang med tilrettelegging for dette. Målsettingen i 2008 Kommunal- og regionaldepartementet har bedt BE om å videreutvikle og fornye ByggSøk slik at det blir i samsvar med det nye regelverket som kommer. Departementets måltall for 2008 er: % av alle byggesaker skal gå gjennom ByggSøk (dvs byggesaker) 250 kommuner skal tilby elektronisk mottak av byggesaker 20 kommuner skal tilby elektronisk mottak av plansaker Hvordan nå målsettingen? For at enda flere skal finne det nyttig å bruke ByggSøk-bygning, jobber vi kontinuerlig med å forbedre produktet. I denne sammenhengen er innspill fra brukerne svært verdifulle. Det jobbes nå med ny versjon 2.5 av ByggSøk-bygning, som planlegges lansert på forsommeren i Vi har ofte fått spørsmål som: Hvorfor er det så mye papir når vi skriver ut via ByggSøk? Hvordan kan vi være sikre på at søknaden er kommet fram? Hvordan kan prosessen for signering forenkles? Hvordan kan vi få bedre oversikt over søknaden og vedleggene? Dette er eksempler på problemstillinger som vi nå har fokus på. I ny versjon 2.5 kan dere bl.a. glede dere til følgende endringer: De forskjellige søknadene i en byggesak samles i en prosjektmappe. Utskriftene komprimeres, struktureres og gjøres mer lesbare. Oversikt over arealene for nye og eksisterende bebyggelse blir bedre. Oversikten over delsøknader ved trinnvis igangsetting forbedres. Oversikten over gjenstående arbeider ved midlertidig brukstillatelse forbedres. Kommunene er en annen viktig brukergruppe vi er avhengige av for å nå våre mål. Disse må åpne opp for elektronisk mottak og ikke minst utnytte de mulighetene som allerede ligger i ByggSøk og sak-/ arkivsystemene. Det skal ikke lenger være nødvendig å punche inn alle dataene i en byggesak når den kommer til kommunens postmottak et tastetrykk skal være nok. I tillegg må bransjen i større grad enn i dag ta i bruk Bygg- Søk slik at kommunene faktisk får sakene elektronisk. BE vil sette inn enda større trykk på informasjon og opplæring både mot kommunene og byggebransjen. Gjennom kontinuerlige forbedringsprosesser av både ByggSøk-bygning og ByggSøk-plan, tar BE grep for å bidra til en mer effektiv forvaltning av lovverket og de prosesser som følger av dette. Men like fullt er det viktigste bidraget for å nå våre felles mål at en enda større del av bransjen tar i bruk ByggSøk samtidig med at flere kommuner åpner opp for elektronisk mottak av plan- og byggesaker. 9

10 Folkevalgtopplæring i plan- og bygningsloven Av Anne Lene Helgetun, Molde kommune Norsk Kommunalteknisk forening (NKF) har i forbindelse med kommunevalget 2007 utarbeidet to temahefter for opplæring av folkevalgte i plan- og bygningsloven. Målet med temaheftene er å gjøre de folkevalgte trygge i sin myndighetsrolle og sin ombudsrolle, og gjennom dette sikre god kvalitet innen kommunal plan- og byggesaksforvaltning. Interessen har vært stor; over 200 kommuner har så langt benyttet seg av tilbudet. Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) har som mål å fremme god kvalitet på de kommunaltekniske fagområdene. Folkevalgtopplæringen i plan- og bygningsloven er et ledd i dette arbeidet. Arbeidet er utført av to av fagforaene i NKF: Forum for Fysisk Planlegging og Forum for Byggesak. Folkevalgte representanter har et stort ansvar, men også betydelige muligheter for å påvirke utviklingen i kommunen. Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i langsiktig planlegging og utforming av kommunen; de vedtak som treffes i dag vil kanskje ha betydning for innbyggernes hverdag i flere tiår framover. Derfor er det av avgjørende betydning at de folkevalgte har tilstrekkelig innblikk i dette krevende og til dels kompliserte saksområdet. De to temaheftene Plan og prosess og Byggesak gir en oversiktlig innføring i de fleste forhold som knytter seg til kommunal arealplanlegging og håndtering av byggesaker. Heftene er ment som oppslagshefter for de ulike tema. I tillegg består pakken av to CD er med PowerPoint-presentasjoner. Materialet er i utgangspunktet tenkt brukt til opplæring i de utvalgene som behandler plan- og byggesaker, f. eks. som dagskurs, småkurs i forkant av utvalgsmøter eller selv - studium. Opplæringspakken kan også være nyttig for nyansatte saksbehand - lere, skoleverket og andre som bør ha kunnskap om plan- og bygningsloven. Opplæringspakken (temahefter og CD er) kan bestilles på under Publikasjoner på venstre side, eller ved å sende e-post til To fornøyde medlemmer av plan- og utviklingsstyret i Molde kommune, Ann Elida Solheim (Frp) og Torgunn Irene Nerland (Krf), etter å ha deltatt på to dagers folkevalgtopplæring. Foredragene ble fordelt mellom de som jobber med plan og byggesak i kommunen. De folkevalgte satte pris på at administrasjonen gjennomførte opplæringen selv og bidro med lokale eksempler. 10

11 Kommunen som huseier av Per T. Eikeland Rådhus, skoler, kirker, sykehjem og svømmehaller har til skiftende tider vært kommunenes stolthet, identitetsskapende og viktige byggverk for lokalsamfun - net. Senere år har bildet blitt mer variert. Mens nybyggene feires og åpnes med stolthet har mange kommunale bygninger fått forfalle til en grad som går på helsen løs, og som gjør dype innhugg i kommuneøkonomien når skadene endelig blir utbedret. Gjennom KoBE-prosjektet, Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning, som BE har fått ansvaret for å lede, arbeides det på mange fronter for å skape grunnlag for at kommunenes bygninger skal kunne bidra positivt til lokalmiljøet, til brukernes verdiskaping og til bedre kommuneøkonomi. Det er et paradoks at brukernes kamp for midler til å kunne yte best mulige tjenester, ofte skjer til fortrengsel for midler til vedlikehold. For når vedlikeholdet svikter, er det i første omgang brukerne som må lide under dårlige arbeidsmiljø og skadelig inneklima. Eierrollen er på mange måte fundamentet for god eiendomsforvaltning. Fagfolkene i eiendomsforvaltningen har fortsatt mange utfordringer og problemer å løse. Men uten en ansvars- og målbevisst eier som forstår sammenhengene og utfordringene, er det vanskelig å få til en god forvaltning av bygningene. KoBE har derfor kommunens politiske og administrative ledelse som en prioritert målgruppe. Vi vet alle at et forebyggende vedlikehold er viktig. De fleste er også enige i at systematisk vedlikehold til og med er det billigste for huseier på lengre sikt. Sammenhengene kan illustreres som figuren viser. Når vi sparer på det forebyggende vedlikeholdet, øker risikoen for skader. Taket som det skulle kostet 1 mill kr å tekke om, dersom det var gjort i tide, koster gjerne 5 10 mill kr i utskiftninger av takkonstruksjoner og utbedring av vannskader på interiør og inventar. Uansett hvordan vi bærer oss ad, er det ikke mulig å eie hus uten at det koster noe. Hvis vi velger å utsette vedlikeholdet, kan vi fort måtte erkjenne at levetidskostnadene øker. I tillegg er det innlysende at bygningens bidrag til brukernes verdi - skaping blir redusert samtidig som vi stadig må bruke økende beløp på reparasjoner av skader og følgeskader. En velholdt bygning bidrar mer til verdiskapingen enn en bygning hvor vedlikeholdet stadig er på etterskudd, uten at eieren har spart en krone i det lange løp. Eiendomsforvaltning er en langsiktig affære. Det grunnleggende problemet er at vi velger å skyve problemene foran oss, at kortsiktige behov tilfredsstilles slik at vi taper på det i det lange løp. Det er vanskeligere å bruke penger på problemer som ennå ikke har oppstått. Og når konsekvensene melder seg, er det for sent å forebygge. Dyrt å spare på vedlikeholdet i det lange løp Et godt, forebyggende vedlikehold av kommunale bygninger koster bare omlag 1 prosent av kommunebudsjettet i de fleste kommuner. Forsøk på å spare denne ene prosenten, er i beste fall bare en utsettelse. Det er ofte dyrere å reparere enn å forebygge. I det lange løp forvitrer en bygningsformue som det totalt koster 2-3 års kommunebudsjett å gjenanskaffe. Men før man kommer dit at det er like godt å rive det gamle og bygge nytt, har brukerne måttet lide under dårlige arbeidsforhold i mange år. Kanskje på tide å satse mer på en god eiendomsforvaltning også for kommunens egne bygninger? 11

12 Krav til dokumentasjon av byggevarer - modulbygg av Frode Grindahl For alle byggevarer stilles det krav om produkt doku - mentasjon som skal vise hvordan byggevaren bidrar til at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene i TEK. Produsenten eller dennes representant har ansvar for at dokumentasjonen foreligger før omsetning av byggevaren. Ferdigproduserte boligmoduler regnes som en byggevare, og kravene til produktdokumentasjon gjelder. Kravet til produktdokumentasjon gjelder ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) 77. Dette innebærer at sammensatte elementer, slik som en prefabrikkert baderomsmodul eller hele boligmoduler skal ha produktdokumentasjon. De grunnleggende krav som skal dokumenteres følger av Byggevaredirektivet, og er implementert i TEK kapittel V. Egenskapene til en byggevare skal dokumenteres etter tekniske spesifikasjoner, slik som harmoniserte europeiske standarder. For boligmoduler er det ikke utarbeidet egen produktstandard, noe som medfører at modulene må dokumenteres gjennom en europeisk teknisk godkjenning, eller ved nasjonale ordninger (f.eks. SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning). Ansvaret som produsenten har til å dokumentere egenskaper ved en byggevare før denne omsettes må holdes atskilt fra de oppgaver som faller på de ansvarlige foretak i den enkelte byggesak. De sistnevnte skal påse at produktdokumentasjonen foreligger, at byggevaren er egnet for det tiltenkte formålet i prosjektet og at byggevaren innbygges på en måte som medvirker til at det ferdige byggverket tilfredsstiller regelverket. I noen større utbyggingsprosjekter med bruk av boligmoduler har det vært avdekket at produktdokumentasjon mangler. Dette anses som et alvorlig brudd på pbl. I enkelte tilfelle har en forsøkt å løse dette ved å kreve uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse som vilkår for igangsettingstillatelse, samt krav om at det legges fram en teknisk godkjenning før ferdigattest utstedes. En slik løsning oppfyller ikke kravene til produktdokumentasjon og det vil være nødvendig med dispensasjon, jf. pbl. 7. Dispensasjon krever at det foreligger særlige grunner, som må være av en slik karakter og tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn i pbl. som her skal ivaretas. Økonomiske hensyn eller det at bygningsmoduler allerede befinner seg på byggeplass vil ikke kvalifisere som særlige grunner. At det som vilkår for å gi igangsettingstillatelse kreves uavhengig kontroll og framleggelse av produktdokumentasjon før ferdigattest gis, kan bidra til at kommunen i større grad kjenner seg trygg på at byggverket vil oppfylle lovog forskriftskrav. Kommunen må foreta en individuell vurdering, og det må framstå som realistisk at kravet til produktdokumentasjon vil bli oppfylt, og at dette vil skje innen rimelig tid. Det må vurderes hvor langt prosessen med å skaffe produktdokumentasjon er kommet. Ut fra en slik helhetsvurdering kan det være grunnlag for å gi dispensasjon. Der hvor manglende dokumentasjon oppdages etter gitt igangsettingstillatelse, vil det være aktuelt å stille liknende vilkår før det eventuelt gis ferdigattest. Generelt er det viktig at kommunen så tidlig som mulig kommer i dialog med utbygger om kravene til produktdokumentasjon. Forhåndskonferansen bør benyttes for å klarlegge om det aktuelle prosjektet skal benytte prefabrikkerte moduler, og til å formidle at kravet til produktdokumentasjon gjelder som forutsetning for byggetillatelse. 12

13 Klimatilpasning av bygninger og kommunenes rolle av Cecilie Flyen Øyen og Tore Kvande, SINTEF Byggforsk Norge er beriket med et ekstremt variert klima, men klimaet fører også årlig til omfattende skader på det bygde miljø. Klimaendringer som følge av global oppvarming, vil ytterligere forsterke sårbarheten til bygninger og annen infrastruktur. Generelt forventer vi at fremtidens bygningskonstruksjoner i deler av landet må tåle enda større ytre klimapåkjenninger enn i dag, spesielt knyttet til fuktpåkjenninger. Det bygde miljø har en forventet levetid fra omkring 60 til over 100 år. Vi må allerede nå ta hensyn til økte klimabelastninger på bygninger som oppføres de neste tiårene, dersom den forventede levetiden skal opprettholdes. plassering av bygninger. Klimaet kan være så barskt at det begrenser konstruksjonens levetid eller funksjonalitet. På grunn av store lokalklimatiske variasjoner er gode løsninger et sted ikke nødvendigvis gode et annet sted. Reformen av plan og bygningsloven i 1997 førte til at mange rammebetingelser for byggesektoren ble endret. Siden kommunen ikke lenger skal kontrollere Det som tidligere var kommunens ansvar, hviler nå i større grad på aktører og produsenter. Kommunene må derfor fokusere sterkere på utforming av krav og retningslinjer i planverk og veiledning, slik at aktørene i byggeproses sen vet hva de har å forholde seg til. Vi ser et klart behov for: styrket fokus på klimatilpasning i kommunal planutvikling, gjerne gjennom utarbeidelse av kommunale klimasonekart eller innarbeiding av klimasoner og lokale påkjenninger i reguleringsplanene for tilrettelegging av lokal klimatilpasning og fuktsikring i byggeprosessen formalisering av kompetanse på kommunenivå gjennom for eksempel utvikling av veiledere forsterket lokal fokus på klimarelaterte problemstillinger og fuktutfordringer i forhåndskonferanser, byggesaksbehandling og tilsyn Eksempel på lokal klimatilpasning fra Nordkapp kommune. Bygningene er plassert i ly mellom to knauser ute på odden. Foto: SINTEF Byggforsk I mange tilfeller er det nødvendig å fraråde bruk av bestemte tekniske løsninger eller materialsammensetninger, fordi løsningene ikke er tilpasset klimaet på stedet. Tilsvarende gjelder geografisk teknisk utførelse, er tiltakets estetisk utforming det eneste tekniske aspektet som vurderes ved saksbehandlingen. Dette setter langt større krav til kommunal planlegging, kravssetting og veiledning i forkant av byggesaken og til et fokusert og velfungerende kommunalt tilsyn underveis i byggeprosessen. Nødvendigheten av kompetanse om lokale klimaforhold, kunnskapsutvikling om klimaendringene og hvordan man tilpasser bygninger til disse er tydelig. Et utstrakt samarbeid mellom aktørene i byggenæringen, kommunene og forsknings miljøene er derfor en forutsetning for oppføring av klimarobuste bygninger tilpasset et endret klima. Referanser: K.R. Lisø og T. Kvande: "Norske hus tåler ikkje regn", BENYTT 3/2007 KLIMA K.R. Lisø og T. Kvande: Klimatilpasning av bygninger. Oslo: SINTEF Byggforsk, ISBN

14 Utbygging i fareområder - roller og ansvar av Christian Wetlesen Horn Ved ansvarsreformen i 1997 ble det ikke gjort noen endringer i reglene som gjelder bygging i fareområder. Med fare menes farer som er omhandlet i plan- og bygningsloven (pbl) 68. Overskriften i 68 sier Byggegrunn. Tradisjonelt har fare nettopp vært knyttet til byggegrunnen, f.eks faren for setningsskader eller faren for fuktinntrenging. Flere farer og ulemper har kommet til. Den nye temaveilederen HO-1/2008 omtaler noen av disse, i tillegg til å si noe om roller og ansvar. Rollefordelingen mellom utbyggerne og kommunen ble endret i Kommunene skal ikke lenger foreta kontroll av prosjekteringen av grunnforhold. Ansvarlige foretak for prosjektering og utførelse skal ha ansvar for at nybygg oppfyller kravene i plan- og bygningsloven, teknisk forskrift og kommunale bestemmelser. Det er en sammenheng mellom kravene til grunnforhold i pbl 68 og de andre kravene til byggverk i TEK som er hjemlet i pbl 77 nr 1. Kommunen skal ikke vurdere faren for setninger eller fuktinntrenging. Dette er forhold som de prosjekterende har som oppgave å ta hensyn til. Disse farene inngår ikke i kommunens saksbehandling. Tilsvarende er det med regn, vind og snø. Det må de ansvarlige foretakene ta hensyn til. Men oppsamlet regn og snø er tema i byggesaksbehandlingen i form av flom og snøskred. I søknaden må det svares på om det er tilstrekkelig sikkerhet mot en del naturfarer og ulemper. Kommunen skal vurdere om den er enig i svarene. Der kommunen vet om markert risiko for fare må den forvisse seg om at informasjon om dette er tilgjengelig for utbyggerne. Hvis farene eller risikoen fremkommer av bindende planer er kunnskapen formidlet: planene må følges. Der kommunen vet mer enn det som er formidlet i offentlig tilgjengelige planer o l, må kommunen si fra til utbyggerne. Etter at kunnskapen er formidlet, er rollefordelingen som ved annen prosjektering etter kontroll- og ansvarsreformen: kommunen skal ikke prosjektere eller gå god for tiltakets sikkerhet mot skred og flom. Det skal de ansvarlige foretakene gjøre. Forskjellen mel - lom vurderingen av snøskred og vurderingen av snølast i selve byggesaksbehandlingen er at det skal dokumenteres sikkerhet mot snøskred der det er aktuelt, mens dokumentasjonen av at det er prosjektert for snølast bare skal være av interesse for kommunen i forbindelse med eventuelt tilsyn. Det ligger i prosjekteringsansvaret å velge konkrete sikringstiltak og løsninger. Kommunens rolle er å påse at det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon for disse. Hvis kommunen vil gå dypere inn i dokumentasjonen kan den føre tilsyn med prosjekteringen i forhold til kravene om sikkerhet mot naturfare. I forbindelse med saksbehandlingen bør kommunen vurdere å kreve uavhengig kontroll av prosjekteringen ift pbl 68 og TEK 7-32 der slik prosjektering må gjøres. 14

15 Praktisk tilsyn av Sigurd Hoelsbrekken Enkelt tilsyn innenfor avgrensede områder Kommunene er pålagt å føre tilsyn med at regelverket overholdes i kommunene. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl) Tilsyn er en viktig forvaltningsoppgave bl.a for å bidra til at ansvarsrettssystemet i plan- og bygningsloven fungerer etter intensjonen. Det er nå 10 år siden ansvarsrettssystemet trådte i kraft. Brukerundersøkelsen, som BE gjennomfører årlig, viser at tilsynsaktiviteten varierer både i omfang, organisering, og bruk av metoder og tilnærming. Tilsyn blir av mange oppfattet som både krevende og komplisert. Dette skyldes at tilsyn ofte settes lik omfattende revisjonstilsyn. Dette har ført til at terskelen for å komme i gang med tilsyn har virket høy. Som begrunnelse for at tilsynsaktivitet ikke er høyere anføres bl.a. mangel på ressurser og fagkompetanse. Oppgaver med tidsfrister prioriteres fremfor andre oppgaver. Tidsfrister med sanksjon dersom tidsfrist ikke innfris priori - teres fremfor tidsfrister som ikke har noen tilknyttet sanksjon når fristen ikke nås. Enkelte kommuner melder om dobling eller tredobling av an - tallet byggesøknader i løpet av få år. Det er særlig større kommuner og enkelte presskommuner som har opplevd økt saksmengde. 3 av 4 kommuner opplyser at de driver tilsyn i en eller annen form. Videre viser brukerundersøkelsen at det føres tilsyn i i underkant av 1 av 10 byggesaker. Befaringer på byggeplassene og dokumenttilsyn er de mest brukte metoder å drive tilsyn på. Omkring halvparten av kommunene benytter hver av disse metodene, mens 1 av 5 kommuner har tilsyn hvor intervju med representant(er) fra et foretak er en del av tilsynet. Brannsikkerhet, sikkerhet i bruk og brukbarhet er de bygningstekniske fagområdene kommunene i størst grad fører tilsyn med. 50 % av kommunen opplyste at de førte tilsyn med brannkrav i 2007, mens 30 % av kommunene har ført tilsyn med sik k erhet i bruk eller brukbarhet i 2007, mens bare 7 % av kommunene svarer at de har ført tilsyn med energibestemmelsene i løpet av For å bidra til å redusere terskelen for å komme i gang med tilsyn ga vi i 2007 ut en revidert temaveiledning om tilsyn. Nytt i denne veilederen er presentasjon av ulike fremgangsmåter for tilsyn. Det er ikke tatt utgangspunkt i forhåndsdefinerte tilsyns - Forprosjekt Plassering, høyde og grad av utnytting påse at rammer for bygningsutforming er i samsvar med plan påse at avstand til nabogrense og byggegrenser er i samsvar med kommunens godkjenning påse at det er foretatt vurdering av forhold knyttet til radon Miljø utførelse av vindtetting; påse at det benyttes produkter godkjent for formålet og at utførelse er i samsvar med produsentens anvisninger utførelse av radonsperre, påse at det benyttes produkter godkjent for formålet forekomster av unødvendige kuldebroer legging av drenering påse at det benyt - tes produkter egnet til formålet og egnet heten av tilbakefylte masser påse at våtrom er utført med sluk og tilfredsstillende fall på gulv mot sluk utførelse av fuktsperre, påse at det er benyttet produkter godkjent for formålet og at utførelse er i samsvar med monteringsbeskrivelse Sikkerhet påse at balkonger, trapper og nivåforskjeller er sikret med tilfredsstillende rekkverk og håndlister Brukbarhet påse at toalett i boligbygg enkelt kan tilpasses rullestolbrukere ved behov Utført egenkontroll påse at kontroll er utført og dokumentert. Dette betyr at det skal være ført tilstrekkelig bevis for at kontroll er utført, hvilke dokument som har ligget til grunn for kontrollen og hva det er kontrollert opp mot påse at det er foretatt tverrfaglig kontroll 15

16 metoder. Det vesentlige er at det blir utøvd tilsyn, og ikke hvilken metode kommunen velger å bruke. I sin enkleste form kan tilsynet begrenses til å kartlegge fakta innen avgrensede deler av dokumentasjon og utførelse hvor det er lett å avdekke avvik fra funksjonskrav og ytelser fastsatt i TEK. Enkelt tilsyn kan konsentreres rundt enkle problemstillinger hvor tilsynsmyndigheten har forutsetninger for å vurdere lov messig heten av valgte løsninger. Enkelt tilsyn kan godt ta utgangspunkt i tematilsyn med fokus på et avgrenset fagområde. Det kan eksempelvis gjennomføres enkelt tilsyn i form av dokumentgjennomgang, inspeksjon intervju og enklere former for systemgjennomgang. Tilsyn med forprosjektet bør ha høy fokus. Dette begrunnes med at avgjørende informasjon om prosjektets rammebetingelser vil måtte formidles fra søkeren til de prosjekterende. Det er svært viktig å kvalitetssikre rammebetingelsene ettersom feil i disse vil forplante seg til de ulike prosjekteringsfagene. Kommunen har, i denne sammenheng de beste forutsetningene for å føre tilsyn med at rammebetingelsene i kommunale plandokument er videreført og ivaretatt i prosjektet. I planbestemmelser til plan (kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan) kan det være gitt rammer for bygningsutforming (rammebetingelser for bygningsutforming) i form av høyder, grad av utnytting, plassering og eventuelt mer detaljerte bestemmelser om bygningens utforming og terrengbehandling. Dette er forhold som erfaringsmessig bør ha høy prioritet i tilsynet ettersom feil kan være svært vanskelig å rette i ettertid. Tilsyn med energireglene i TEK av Gunnar Grini Nye energikrav til nybygg kom på plass 1. februar Kravene er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak. Kommunalt tilsyn på energiområdet blir nå viktig for å sikre at krav ene følges opp og virker etter intensjonen. Nye energikrav i TEK trådde i kraft 1. februar Det er gitt en overgangsperiode frem til 1. august 2009 der nye og gamle energibestemmelser gjelder side om side. Forskriftskravene Forskriftens energiregler finnes i 8-21, 8-22 og Kort fortalt fastsetter 8-21 krav som regulerer byggets energibehov mens 8-22 og 8-23 inneholder krav til byggets energiforsyning. Oppfyllelse av energikravene i 8-21 kan dokumenteres på to ulike måter. Det kan vises at spesifikke energitiltak, som er listet i forskriften, er oppfylt. Det gis mulighet for å omfordele mellom enkelte av energitiltakene. Forutsetningen er at det totale energibehovet ikke øker. Dette må dokumenteres ved beregninger etter norsk standard. Den andre muligheten er å regne ut byggets totale netto energibehov og vise at det ligger under fastsatte energirammer i forskriften. Beregningene skal utføres etter norsk standard NS 3031 som ble endelig fastsatt høsten og 8-23 krever som hovedregel at bygget skal tilrettelegges for at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av energibehovet til romoppvarming og varmtvann kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller olje, gass, parafin etc. I konsesjonsområder for fjernvarme skal bygget utstyres med varmeanlegg så fjernvarme kan nyttes. Dokumentasjon Prosjekterende må kunne dokumentere beregninger, ytelser og valg av løsninger slik at byggverket oppfyller energikravene i TEK. Dette kan foreligge i form av et eget dokument som viser hvordan energibestemmelsene er ivaretatt i byggeprosjektet. En slik konseptløsning kan gjerne etterspørres av kommunen ved tilsyn. Typisk dokumentasjon som kreves vil være beregninger av byggets netto energibehov etter NS 3031, beregninger av bygningsdelenes isolasjonsevne (U-verdier), beregning av kuldebroer, virkningsgrader osv. Norske standarder og byggdetaljer fra SINTEF Byggforsk vil være gode hjelpemidler når oppfyllelse av energikravene skal dokumenteres. Produktene som velges skal ha godkjent produktdokumentasjon i henhold til TEK kapittel V. 16

17 Typiske løsninger for å oppfylle hovedkravet til energiforsyning kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Hvilke løsninger som er valgt må gå klart frem av prosjektdokumentasjonen. Tilsyn Kommunal- og regionaldepartementet har varslet at økt tilsyn på energiområdet blir nødvendig fremover. Det er viktig for å sikre at nye krav følges og reelle energibesparelser oppnås. Dette betyr også at kommunene må tilegne seg kunnskap på energiområdet. Det arrangeres flere kurs på temaet energi og bygg, ofte med basis i BEs temaveileder om de nye energikravene. Norsk kommunalteknisk forening vil også utarbeide eget temastoff til sine nettverksgrupper i samarbeide med BE. ByBo AS sitt prosjekt Løvåshagen Borettslag i Bergen. Her skal det bygges 28 passivhus med solvarme på taket og 52 lavenergiboliger, som skal ferdigstilles høsten Illustrasjon utarbeidet av MIR. Lavenergiprogrammet Lavenergiprogrammet ble etablert 7. september 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Byggenæringens landsforening, Arkitektbedriftene i Norge, Enova, NVE, Statens bygningstekniske etat, Husbanken og Statsbygg. Programmet er et samarbeid over 10 år mellom byggenæringen og myndighetene om å nå felles mål om å effektivisere energibruken til bygg og anlegg og sørge for/bidra til en miljøvennlig energiomlegging Standard Norge har igangsatt et prosjekt for å definere klare krav til hva som kjennetegner passiv standard for norske forhold. Målsetningen er at en norsk passivstandard skal være klar i løpet av Delmålene for lavenergiprogrammet er vist i figuren nedenfor: Gjennom lavenergiprogrammet ønsker myndigheter og næring sammen å bidra til at vi i Norge blir europamestere i å oppføre bygninger med lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning. Lavenergiprogrammet skal bidra til å heve kompetansen i en samlet byggenæring, med tanke på å nå målsetningen om at en stor del av bygningene som oppføres i 2017 skal holde såkalt passiv standard. 17

18 Brannen i Sveio Omsorgssenter 9. juni 2007 av Trond Dilling, DSB og Vidar Stenstad, BE. Innledning Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter henholdsvis plan- og bygningsloven med forskrifter og brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Etatene evaluerer særskilte hendelser som har ført til tap av liv eller betydelig skade på person eller materiell. En av brannene som er evaluert skjedde i Sveio Omsorgssenter natt til 9. juni Hensikten med evalueringen var å avdekke om regelverket fungerte som forutsatt, og hvilke tiltak som kan hindre gjentagelse. Rapporten som er utarbeidet (finnes på DSBs og BEs nettsider) retter oppmerksomhet mot kommunens rutiner for å ivareta helse miljø- og sikkerhet (HMS), og også mot kommunens evne til å håndtere krisesituasjoner og brannvesenets forebyggende arbeid og beredskap. Brannen Den 9. juni 2007 kl brøt det ut brann i Klokkarbakken avdeling for senil demente ved Sveio Omsorgssenter. To pasienter omkom i brannen. Sju pasienter i første etasje var direkte truet. I følge politiet startet brannen bak et kjøleskap i et lite strykerom/lager i første etasje. Brannen hadde et forløp på fra ett til maksimalt tre minutter før den plutselig ble helt ukontrollerbar. Brannforløpet var så rask og dramatisk, at det ikke kan forventes at helsepersonell kan være opplært og øvet i å håndtere en slik situasjon. Bare et automatisk slokkeanlegg kunne ha begrenset, eller stoppet brannforløpet. Da brannalarmen gikk, ble Klokkarbakken gjennomsøkt. Brannrommet ble identifisert, men brannen ble opplevd som umulig å slokke. BE og DSB har gjennom evalueringen kommet frem til at det var riktig å lukke den brannklassifiserte døren til rommet. Brannen hadde begrenset tilgang på luft, muligens som følge av at ventilasjonsanlegget var avslått om natten. Dette medførte at det ble produsert uforbrente branngasser som samlet seg opp. I den korte tiden døren var åpen, ble det tilført oksygen som blandet seg med de uforbrente gassene i rommet. Gassblandingen ble antent med en påfølgende rask temperaturstigning som igjen førte til et overtrykk så stort at den innadslående døren, med karm, ble blåst ut i korridoren. De ansatte som befant seg utenfor rommet kunne ha blitt påført livstruende brannskader. Alt brennbart materiale ble deretter antent som følge av den høye temperaturen, og korridoren kunne ikke lenger brukes som rømningsvei. Under brannen klarte fire ansatte, pluss en ekstravakt, å redde ut fire pasienter som var direkte truet, og alarmere brannvesenet, innenfor den tiden som var tilgjengelig før situasjonen ble kritisk. Det hadde neppe vært mulig å redde fire pasienter om kun to ansatte hadde vært i bygget. Brannvesenet kom raskt til, reddet ut den femte personen som var direkte truet og hindret brannspredning til resten av bygningsmassen. Kommunens beredskapsplaner for krisehåndtering ble iverksatt bare en time etter brannstart og ble gjennomført på en god måte uten avvik. Avvik Evalueringen har avdekket avvik som viser at kommunen som bygningseier og Sveio Omsorgssenter som bruker av bygningene ikke har oppfylt lov- og forskriftspålagte krav etter brann- og eksplosjonsvernlovgivningen på enkelte punkter. Noen av disse avvikene er påpekt av brannvesenet gjennom flere år. Enkelte avvik er fulgt opp, men ikke alle. Ut over brannvesenets avvik etter tilsyn foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon som viser at tekniske og organisatoriske er satt inn i et helhetlig internkontrollsystem der virksomheten selv skal identifisere og følge opp avvik. Det kan tyde på at de ansvarlige i kommunen ikke har forstått hvor raskt en brann faktisk kan utvikle seg. Et sammenfall av enkelte gjenstående avvik kan ha hatt en viss innvirkning på brannens omfang. Brannvesenet har mottatt tilbakemelding om at noen avvik var rettet, men de har ikke fulgt opp med pålegg og reaksjoner i forhold til enkelte gjentatte avvik som er registrert ved tilsyn på Sveio Omsorgssenter. Erfaringer For å oppfylle brann- og eksplosjonsvernlovens krav til nødvendig brannsikkerhet kreves god kompetanse i å utføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å avdekke behovet for forebyggende- og konsekvensreduserende tiltak. Et sykehjem oppført etter byggeforskriftene, vil for eksempel bare være brannsikkert for pasienter og ansatte dersom det, blant annet, er etablert en tilstrekkelig 18

19 bemannet døgnkontinuerlig vakt som er opplært og øvet. Utviklingen i det kommunale helsevesenet har ført til underbemanning og utstrakt bruk av ekstravakter og vikarer. Mange sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns tilsyn og pleie har trolig ikke et nødvendig antall opplært og øvet ansatte som med sekunders margin kan identifisere et branntilløp og deretter, slokke eventuelt lukke dør, alarmere brannvesenet, lukke dører som står i åpen stilling og evakuere pasienter for å hindre store ulykker. I sentrale forskrifter bør det vurderes å tydeliggjøre sikkerhetskravene for å hindre ulik og feil tolking av brannsikkerhetskravene. Ved bygging og drift av sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns tilsyn og pleie velger kommuner som bygningseiere, og virksomheter, ofte laveste sikkerhetsløsning. Det bør innføres forskriftskrav om at, nye og bestående sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns tilsyn og pleie skal ha stasjonært automatisk slokkeanlegg. Krav om systematisk sikkerhetsforvaltning bør også presiseres ytterligere. Korridor (rømningsveg) i Sveio Omsorgssenter. Oppfølging av sentralt godkjente foretak - bakgrunn, metode, formål og bidrag fra kommunen av Kirsti Rusten Antonsen Det er et svært viktig mål for BE at foretak som innehar sentral godkjenning har tillit både hos kommunene og hos brukerne. Et hovedarbeidsmål de neste årene at sentralt godkjente foretak får tydelige krav fra BE og at BE følger opp foretak som bryter vilkårene. Bakgrunn for BEs oppfølging av sentralt godkjente foretak Oppfølging av sentralt godkjente foretak igangsettes av BE på bakgrunn av fire forskjellige grunnlag: 1. Kommunale meldinger i forbindelse med konkrete byggetiltak. f.eks kopi av tilsynsrapporter, vedtak om tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett, advarselsbrev eller andre tilbakemeldinger. 2. Meldinger/henvendelser fra privatpersoner i forbindelse med konkrete byggetiltak i en kommune. 3. Oppslag i media eller konkrete henvendelser fra media. 4. På statistisk grunnlag etter en konkret utvelgelse basert på for eksempel type funksjon (SØK, PRO/KPR og/eller UTF/KUT), tiltaksklasse foretaket arbeider i og/eller bestemte arbeidsområder hvor det erfaringsmessig ofte går galt. En slik oppfølging kan skje i forbindelse med en førstegangssøknad, søknad om fornyelse eller når som helst ellers i den tiden foretaket er godkjent. Metode BEs oppfølging av de sentralt godkjente foretak gjennomføres enten ved at det foretas en dokumentgjennomgang eller ved at vi møter representanter fra foretaket. Dokumentgjennomgangen starter med et brev til foretaket hvor en ber om å få tilsendt aktuelle deler av styringssystemet, som foretaket er forpliktet til å ha i aktiv bruk etter Godkjenningsforskriften (GOF) kap. II. I tillegg ber vi om en redegjørelse hvis oppfølgingen er startet på bakgrunn av meldinger eller henvendelser om konkrete avvik fra plan- og bygningslovgivningen. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon foretar vi så en vurdering av om foretakets styringssystem og bruken av det oppfyller minimumskravene i GOF kap. II, tilpasset foretakets funksjoner, tiltaksklasser og arbeidsområder, slik at det får beholde sentral godkjenning. Stedlig oppfølging av foretaket vil si at vi reiser til foretakets kontor i noen tilfeller passer det at foretaket kommer til BE. Vi foretar da en mer inngående oppfølging av foretakets styringssystem i henhold til krav i GOF kap. II. Til slik oppfølging benyttes revisjonsmetodikk ved at vi intervjuer foretaket konkret om deler av styringssystemet og bruken av det knyttet opp mot til- 19

20 tak. Deretter foretas det en vurdering av funn, dvs avvik mellom styringssystemet og minimumskravene i GOF kap. II, tilpasset foretakets funksjoner, tiltaksklasser og arbeidsområder. Formålet med oppfølging BEs hovedformål med å satse sterkere på oppfølging av sentralt godkjente foretak er å styrke tilliten til sentral godkjenning hos kommunene og hos brukerne. Ordningen har også som formål å være med på å øke fokuset på kvalitet og færre byggefeil. Hva kan kommunen bidra med Som nevnt, er et grunnlag for at BE igangsetter en oppfølging av et foretak, diverse meldinger fra kommuner vedrørende et foretaks ansvarsrett i konkrete tiltak. BE er takknemlig for alle meldinger vi får fra kommunene, da de er viktige bidrag til vår oppfølging. Vi er helt avhengig av en god kommunikasjon med kommunen for å følge opp de sentralt godkjente foretakene. Følgende forhold kan med fordel være med i en henvendelse til BE om et mulig brudd på plan- og bygnings - loven. Om den som sender meldingen: navn/telefon (helst direktetelefon) /epost Kort beskrivelse av hva du mener er bruddet Type 1: Prosessbrudd/saksbehandlingsfeil (feil med søknaden, kompetanse, styring, forholdet til bygningsmyndighetene/tillatelsene osv) Type 2: Brudd med kravene i loven angående resultat og bygg-kvalitet (universell utforming, energikrav, brann/rømning, fukt, konstruksjonsfeil osv) Foretakets navn og organisasjonsnummer/foretakets hjemstedskommune Har du utfyllende dokumentasjon så legg det gjerne ved. BE tar kontakt med deg/foretaket under veis i prosessen. Vær spesielt oppmerksom på at flere foretak opererer i flere kommuner, ift flere saksbehandlere osv. Derfor ber vi om at du sender inn også de små forholdene ettersom gjentatte feil også er grunnlag for reaksjon for BE sin side. 20 foto: Malvin Bjorøy

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad Nye byggeregler Ny lov nye grep Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles

Detaljer

Revisjon av Plan- og bygningsloven

Revisjon av Plan- og bygningsloven Revisjon av Plan- og bygningsloven Fra Kluge: Anders Evjenth 12.03.08 Bakgrunn Det foreligger forslag til endring av både plandelen og bygningsdelen av plan- og bygningsloven dvs en helt ny lov To utvalg

Detaljer

får det tilbakevirkende kraft?

får det tilbakevirkende kraft? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift hva betyr dette for offentlige eiendomsforvaltere? Universell utforming som gjennomgående krav får det tilbakevirkende kraft? Gustav

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler?

Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler? Gustav Pillgram Larsen assisterende direktør Statens

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Overgangsordninger ny pbl Seniorrådgiver Knut Middelthon Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Byggesaksdelen Vedtatt 17.03.2009 Trer i kraft 1.7.2010? Status ny pbl Overgangsregler 34-2,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Lovstudier hva er formålet?

Lovstudier hva er formålet? Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/6838-11 Saksbehandler: Petter Aar Saksframlegg 34/310 - Gartnevegen - Ettrinn - Enebolig Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak

Detaljer

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning

Detaljer

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Kort om plan - og bygningslovens betydning og sammenhengen mellom plansak og byggesak - PBL er den viktigste loven mht.

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Konsekvenser for utleiebransjen Ass. direktør Gustav Pillgram Larsen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tidsløp for plan- og bygningsloven 12. februar 2009: Kommunalkomiteen avgir innstilling

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Klimatilpasning og fuktsikring

Klimatilpasning og fuktsikring Klimatilpasning og fuktsikring NKF-seminar Sandnes 29. mars 2007 Siv.ark. MNAL/PhD-student Cecilie Flyen Øyen 1 Klimatilpasning Hva er klima? Klimatilpasning - Klima 2000 Er klimatilpasning et kommunalt

Detaljer

Vitale mål for byggesak

Vitale mål for byggesak 1 Vitale mål for byggesak Planreglene, innledende kapittel og dispensasjonsbestemmelser i kraft 1. juli 2009. Ny byggesaksdel i kraft 1. juli 2010 Loven vedtatt våren 2009 Byggesaksforskrift 26. mars 2010

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Prop. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Kommunal- og regionaldepartementet Prop. L (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (byggesaksdelen) Tilråding

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Brukerhistorie - Tiltakshaver som henter inn informasjon:

Brukerhistorie - Tiltakshaver som henter inn informasjon: Brukerhistorier - krav til funksjonalitet i leverandørens tilbudte løsning Tiltakshaver som henter inn informasjon om hva som er mulig på eiendommen (finner informasjonen og ser at han da ikke trenger

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett Jan Hausken Veiledningsopplegg for ny Plan- og bygningslov - plandelen Hvordan forstå og bruke loven? Kortveileder generell og retter seg

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

Fra BE 'l DiBK hva så?

Fra BE 'l DiBK hva så? Fra BE 'l DiBK hva så? MORTEN LIE 08.03.2012 Vi skal ha fokus på Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Erfaringer fra regionale kurs og samlinger Kristiansand, 24. oktober 2013 Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Om kursene Organisering: I regi av KS etter bestilling fra fylkeskommunene.

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven)

LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) DATO: LOV-2008-06-27-71 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 IKRAFTTREDELSE: 2009-07-01,

Detaljer

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015

INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER OG SØKER 10. juni 2015 Hva er en dispensasjon? En dispensasjon er et vedtak som innebærer at det gis et unntak fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven (pbl). Dispensasjon vil si at kommunen gir noen

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Lovstudier hva er formålet?

Lovstudier hva er formålet? Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

H-2/15 14/3391 11.02.2015. Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen)

H-2/15 14/3391 11.02.2015. Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen) Rundskriv H-2/15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Til: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato H-2/15 14/3391 11.02.2015 Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Tilsyn energi i Trondheim

Tilsyn energi i Trondheim Tilsyn energi i Trondheim Foto: Carl Erik Eriksson AV Lars Øystein G. Plassen v/byggesakskontoret i Trondheim Innhold: Tilsyn i Trondheim kommune Energitilsyn kap14 i TEK10 Mål og fokus for energi i Trondheim

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan

Dispensasjoner, mindre endringer og endringer av plan Reglene om dispensasjon etter pbl. av 2008 Reguleringsendringer - saksbehandlingsreglene som gjelder for mindre endringer av reguleringsplan, begrepet mindre endring i reguleringsplan, og ugyldighet ved

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Spesielle lover og regler gjelder ved utarbeidelse og innlevering av reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner. Her finner du oversikt

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011 Kontrollreglene Hva betyr de for kommunene NKF Fagseminar 7.11.2011 Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum Hva jeg omtaler Kommunal bygningsmyndighets oppgaver, og naturlig prioritering av disse Om saksbehandling

Detaljer

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Fagdirektør Mathys Truyen Plan- og bygningslovskonferansen, Trysil 29. oktober 2014 Foredraget tar for seg Vedtatt lovendring,

Detaljer

Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag

Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag Alf Petter Mollestad, gruppeleder Arealplan Kristiansand Multiconsult AS Innledning Arealplanlegger

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. kap. 19 i loven.

Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. kap. 19 i loven. LØTEN KOMMUNE, Postboks 113, 2341 LØTEN. Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. kap. 19 i loven. Søknaden gjelder: Gnr. Bnr. Fnr. Kort beskrivelse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Bakgrunn Lokal godkjenning strider mot EØS-avtalen og tjenestedirektivet Norge dømt i EFTA-domstolen

Detaljer

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger NGU-dagen 8. og 9. februar 2010 Hjalmar Tenold og Erik Plathe, Asplan Viak AS Byggeråstoff basert på mineralressurser forholdet til ny plandel Kilde: Neeb,

Detaljer

HO-3/2008 ISSN 0802-9598. Temaveiledning. Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

HO-3/2008 ISSN 0802-9598. Temaveiledning. Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT HO-3/2008 ISSN 0802-9598 Temaveiledning Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norsk Byggtjenestes forlag Stensberggt. 27 Postboks 6823 St. Olavs Plass 0130 OSLO

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-12746/2015 Arkiv: 026 Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge Plan-og byggesaksseminar i Tromsø 25. januar 2010 Med en stor takk til Anders Kirkhus Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk

Detaljer