Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83. Velkommen til landsmøte på Bakketun folkehøgskole, Verdal 3. 6.

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83 Velkommen til landsmøte på Bakketun folkehøgskole, Verdal Juli

2 2 Samenes Venn nr 6 08 Kretsmøte i Oslo og Romerike krets Tekst: Carl Johan Johnsen Foto: Jon Amundal Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets fant sted på Bygdøy i Oslo, i Indre Sjømannsmisjons kirke. Dette var 13. året kretsen var samlet her, og med stort og smått var det ca. 50 misjonsvenner som hadde funnet veien til Bygdøy. I år var det redaktør i Samenes Venn og kretssekretær i Trøndelag krets av Norges Samemisjon, Jon Amundal, som var gjest og taler ved årsmøtet. I bibeltimen om formiddagen tegnet Amundal et bilde av den tiden vi lever i, med avkristning, liten kristen kunnskap og mye egoisme. Som kristne blir vi så altfor lett påvirket av ikke-kristne holdninger, som vi burde ta avstand fra. Det har aldri vært, og er det heller ikke i dag, lett å følge etter Jesus. De fire B-er, bønn, bibel, brodersamfunnet og brødsbrytelsen, er kraftkilder til det kristne liv, og det kristne liv skal bygges på apostlenes lære om Jesus og han korsfestet. Kretsformann Bøye Vigdal (til venstre) og kretssekr. Carl Johan Johnsen. Sangvennene fra Sarpsborg, Vibeke og Ingvar Berg (pianist Gerd Haugen skjult). Ved misjonsfesten om ettermiddagen fortalte Jon Amundal fra Samemisjonens arbeid i nord, og ikke minst fra arbeidet på Kola. Radioarbeid, alkoholistomsorg, barne og ungdomsarbeid og menighetsbyggende arbeid, er områder hvor Samemisjonen er sterkt engasjert. Dette knyttet han fint sammen med ordene i Ap.gj , For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. Vi kan gjerne vitne i møtesammenheng, men hvordan bruker vi anledningene vi får i hverdagen. Sangvennene fra Sarpsborg deltok flere ganger i løpet av dagen med vakker sang. Loddene gikk unna. Bøye Vigdal, Rolvsøy, ble gjenvalgt for en ny periode i kretsstyret på 3 år, og Erik-Jan Billing, ble valgt som 1. varamann for 1 år. Det kom inn i overkant av kr til Samemisjonens arbeid, og møtet ble avsluttet ca. kl Deltakere koser seg ute i sola.

3 På lederplass Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Kretsmøte i Oslo og Romerike krets 2 Onnearbeid i Stavanger krets 6 Et sterkt vitnesbyrd 7 Kretsmøte i Bergen krets 8-9 Kandidater til landsstyret Kongens sølv til Sverre Vågen 13 Nyheter fra Sapmi 14 Bli med på tur til Kola 16 Forsidebildet er tatt av Ronny Heimli (landsmøtet 2005) og bildet av Bakketun folkehøgskole er fra skolens arkiv. Er det plass for evangeliet blant barn og unge? Vi som har passert de 60 har opplevd store forandringer i vår levetid, både når det gjelder oppslutning om kristent barne- og ungdomsarbeid, og den mediavirkelighet barn og unge står overfor. For oss som hadde gleden av å vokse opp i en kristen heim, var det naturlig at vi ble med i søndagsskolen, barnelag og yngres. Dessuten var vi med på en del møter og gudstjenester. Mediamessig besto tilværelsen for flere av oss av radio, en avis, noen kristne blader, lysbilder og en og annen film. Totalt sett var vi utsatt for en god del kristne impulser, både muntlig og skriftlig, og vi fikk et bilde av hvorledes en kristen skal te seg både i ord og handling. Og så hadde vi noe som het fritid. Vårt dagsopplegg var ikke så oppfylt som det mange barn og unge opplever i dag. Dagens oppvoksende slekt står overfor helt andre utfordringer enn generasjonen. Mange har tilgang til mange TV-kanaler, et stort antall radiokanaler, og en mengde tilbud innen data. De skriftlige tilbud innen blad og magasiner er mangeartede, og dessverre er mye av det som tilbys ungdommen i dag preget av vold og sex. Mange blir oppslukt av dataspill med voldelige tendenser, og mange blir så oppslukt av datatilbudene at de gjerne velger data framfor skole. I tillegg til dette er mange så engasjert i forskjellige slags humanitære fritidsaktiviteter at det kan være vanskelig å finne tid til aktiviteter med et kristent fortegn. De samiske miljø i de ulike deler av landet har også blitt med i mediautviklingen på de ulike områder. Mange klager over at de unge blir utsatt for nedbrytende impulser, og at det er vanskelig å få dem med på kristelige møter og sammenkomster. Mye av det som tilbys har en internasjonal profil med utenlandsk språkdrakt, og mange er redde for at dette kan bidra til å svekke den samiske kultur på sikt, og bygge ned samisk språk og livsform. På bakgrunn av det vi har skrevet kan det være grunn til å spørre: Finnes det noe rom for evangeliet blant den oppvoksende slekt i vår tid? Nå er det viktig at vi ikke blir for pessimistiske når vi skal beskrive dagens situasjon. Det er positivt at Den Norske Kirke har satt i gang et omfattende dåpsopplæringsprosjekt, og søndagsskolearbeidet er blitt revitalisert flere steder i de senere år. Vi vet at søndagsskolen fremdeles har en viktig plass i de samiske miljø i landet vårt, og det er stadig unge og voksne som kjenner et kall til å bli lærere i søndagsskolen. Det kristne ungdomsarbeidet har hatt noe tilbakegang i de senere år, og det er dessverre også en sannhet i det samiske miljø. Konfirmasjonstiden har imidlertid et sterkt fokus, men etter konfirmasjonen er det få tilbud for den samiske ungdommen. Vi vet imidlertid at munn-til-munnmetoden har stor virkning blant den oppvoksende slekt. Dersom de får høre et troverdig budskap av et ungt menneske, er det større muligheter for at det slår inn, enn hva tilfellet er dersom en 50-åring forsøker å formidle det samme. På denne bakgrunn er det veldig viktig at det blir framelsket og frambedt unge mennesker som ser det som sin oppgave å formidle evangeliet blant sine jevnaldrede. Dette er også en viktig oppgave for oss i Norges Samemisjon, og i den grad en lykkes i denne sammenheng, vil det ha stor betydning for kristendommens stilling i de samiske miljø på kort og lang sikt. På Samemisjonens bønnekort har et av bønneemnene på torsdager følgende ordlyd: La oss be om vekkelse blant samisk ungdom. Kjære misjonsvenner! Vær med å be om dette, i tillit til Herren! Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr 6 08 Samenes Venn Rohkos oavddafápmu Teaksta: Matt. 16, álli: Nils Åge Aune, proavás Sør-Innherad Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Go oruimet Londonis, de muhtomin beasaimet muosáhit oavddaseremoniija Toweris Londonis. Min mielas dahkkui oba mihá vuπola at, duªªe dat go oavddagihppu galggai geigejuvvot nuppis nubbái! Maiddái boπii millii ahte dan olbmos geas lei ovddasvástádus Dronnega oavdagiidda, sus lei stuora ja dehálaª ovddasvástádus. Sotnabeaivve teavsttas lea oavdagiin sáhka. Mun attán dutnje almmi riikka oavdagiid, celkkii Jesus Peterii. Mun jáhkán Peter hirpmáduvai go Jesus nu sártnui. Gii bat almmiriika oavdagiid arvá váldit ja atnit ovddasvástádusa daidda?! Mii dego árvidit Petera jurdagiid: Galggan go mun guoddit ovddasvástádusa das ahte olbmot bohtet albmái? Dat lea ilá stuora ovddasvástádus! Muhto Jesus dáhttu dan. Son guoππá almmiriika oavdagiid vártnuhis olbmuide. Dakkáriidda addojit oavdagat, ja oktanis daiguin addo fápmu rabastit ja giddet. Movt jur dat galgá lihkostuvvat? Historjjás gullat ovdamearkkaid mas muhtimat oωωo almmiriika oavdagiid ja eai geavahan daid. Dahje daiguin giddejedje eatnasiid olggobeallái. Maid oaivvilda Jesus? Almmiriika oavdagiid ii sáhte oavddagihppun bidjat dahje lummii nahkehit? Ii fal, dasgo almmiriika oavdagat gullet oktii evangeliumiin Jesus Kristusa birra. De go Jesus fuomáªii ahte Peter lei ádden aiddo fal DÁN, dalle son dajai ahte son guoππá su háldui daid. Peter ovdanbuktá dovddastusa dán teavsttas: Don leat Messias.., Jesus Beasti ja soabaheaddji. Evangelium muitala dán: Son gillái ja jámii olbmuid ovddas. Son soabahii buot min vealggi Ipmilii, son buhtistii min suttus. Mii beassat goh odit ieωamet Ipmila mánnán Jesus dihtii. Go mii vuostáiváldit dan, de lea albmi rabas midjiide. Dat rabastuvvo midjiide. Muhto muhtimis leat oavdagat dán hearvásvuhtii. Gii lea dat? Dat álggii Peteriin. Muhto juohkehaª gii diehtá Jesusa birra, sus leat almmiriika oavdagat. Álo go mii muitalit dan birra nubbái, de mii rahpat almmi uvssa. Nu leat almmi uvssat rahppojuvvon buolvvas bulvii. Guhká lei dilli nu ahte mii eat dovdan evangeliuma, eat Norggas ge. Mii eat diehtán gii Jesus lei. Duhát jagi lei almmi uksa giddejuvvon. Muhto de boπii illusáhka maiddái min mearragáttiide. Das ma il lea dat muitaluvvon sogas sohkii. Dál lea dus fápmu oavdagiid badjel, dus gii gulat Jesusii. Fámu sáhttá boastut atnit, dan mii diehtit. Mii diehtit ahte juohkehaª gii osku Sutnje, oaωωu almmi uvssa poarttaid rabastuvvot alccesis! Jus mii dalle dadjat: Mun in beroª muitalit dán oktiige: dalle mii boastut atnit oavddafámu. Dat mis lea dan dihtii go mii LEAT GUL- LAN. Muitot mii maiddái ahte Jesus válljii dakkáriid geat eai leat dohkálaª ja dievaslaª olbmot evangeliuma muitalit viidáseappet. Son álggii Peteriin gii dávjá anii stuora sániid, muhto biehttalii ahte son dovdá Jesusa dalle go sutnje boπii vuosteháhku. Nuppiin sániin - son ii lean dievaslaª olmmoª. Muhto son lei guoskkahuvvon Jesusis. Dan dihte lei Peter gii váccii vuosttaªoasi geainnus evangeliumiin. Sutnje lei addojuvvon oavddafápmu, ja son geavahii dan.

5 Andakt Nøkkelmakt Tekst: Matt. 16, Samenes Venn Samenes Venn nr Ved Nils Åge Aune (prost i Sør-Innherad) Ill.: Frode Kalleland Mens vi bodde i England overvar jeg en gang nøkkelseremonien i Tower of London. Vi ble slått av hvor omstendelig det kunne gjøres, når et nøkkelknippe skulle overleveres fra en person til en annen! Vi fikk dessuten en klar fornemmelse av at den som hadde ansvaret for Hennes Majestets Nøkler hadde et stort og viktig ansvar. Det handler om nøkler i søndagens tekst. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, sa Jesus til Peter. Jeg vil tro Peter krympet seg når Jesus snakket slik. Hvem vil vel ha ansvaret for himmelrikets nøkler?! Det er som vi kan ane Peter sine tanker: Skal jeg være ansvarlig for at folk kommer til himmelen? Det er for stort et ansvar! Men det gjør altså Jesus her. Han overlater himmelrikets nøkler til skrøpelige mennesker. Slike er det som får nøklene overgitt, og sammen med dem, makten til å åpne og stenge ute. Kan det gå godt? Historien gir oss jo eksempler på at noen av de som fikk himmelrikets nøkler, unnlot å bruke dem. Eller sørget for at de fleste ble utestengt. Men hva er det Jesus egentlig mener her? Himmelrikets nøkler kan en jo ikke ha på et knippe, eller i lomma? Nei, himmelrikets nøkler knyttes opp til evangeliet om Jesus Kristus. Det var da Jesus oppdaget at Peter hadde skjønt nettopp DET, han sa at han ville overgi dem til ham. Peter avlegger en bekjennelse i vår tekst: Du er Messias... Jesus er Frelseren og forsoneren. Evangeliet handler jo om dette: Det var en som led og døde for menneskene. Som gjorde opp alt vi hadde utestående med Gud, og som vasket bort våre synder. Vi skal få kalle oss Guds barn for Jesu skyld. I det øyeblikk vi tar i mot dette, er himmelen åpen for oss. Det blir låst opp. Men det er altså noen som har nøklene inn til denne herligheten. Hvem er det? Det begynte med Peter. Men enhver som kjenner fortellinga om Jesus har nøkler til himmelriket. Hver gang vi forteller den til noen, åpner vi døra til himmelen. Slik har dører blitt åpnet til himmelriket gjennom generasjoner. Lenge kjente vi ikke evangeliet, heller ikke her i Norge. Vi visste ikke hvem Jesus var. I 1000 år var døra til himmelen stengt. Men en dag kom det glade budskapet også til våre kyster. Senere har det blitt formidlet til slekt etter slekt. I dag besitter du nøklemakten, du som hører Jesus til. Makt kan misbrukes, vet vi. Vi vet at hver den som tror på Han får porten til himmelen åpnet for seg! Hvis vi da sier: Jeg bryr meg ikke om å fortelle dette videre: Da misbruker vi nøklemakten. Den har vi fordi vi VET. I dag kan vi også huske på at Jesus valgte seg ikke ut de fullkomne til å fortelle evangeliet videre. Han begynte med Peter. Han var ofte stor i ord, men benektet kjennskapet til Jesus da det stormet som verst. Ikke en perfekt person, med andre ord. Men han hadde latt seg berøre av Jesus. Derfor ble han den som gikk den første etappe med evangeliet. Han hadde fått nøkkelmakten overgitt, og brukte den.

6 6 Samenes Venn nr 6 08 Dei siste vekene har vi både sett, høyrt og lukta våronna på Jæren. I misjonen er det også eit onnearbeid på gang. Eg allierte meg med ei humle som flaug litt rundt og skaffa seg eit oversyn. Her kommer humlas reportasje: Onnearbeid i Stavanger krets Møte på Hegrestad En fin kveld midt i april haika ho med ein bil til Hegrestad i Eigersund kommune, og summa inn i forsamlingshuset. Sollaug Gjengedal og venene hennar hadde stelt til samemisjonsmøte. Ho rakk akkurat å henta seg litt solvarme før ein eller annan trakk for gardina. Humla summa opp under taket og talde tretten menneske i salen. Ho sette seg og høyrte på talen til kretssekretæren. Guds ord gjev liv, sa han. Ho merka seg seg at den som høyrer Guds Ord har evig liv. Det gjeld hos oss, og det gjeld på Kola. Kretssekretæren fortalde om Nordlysdagen som skulle vera på Nordlys 19. april. Humla såg at han hadde loddbok med seg. Skal tru om det kjem gevinster til Hegrestad, undra Humla likte så godt denne bamsen som vart lodda ut på Nordlysdagen. ho, medan ho prøvde å sjå kva folk la i kollektkorga. Ho lyktes ikkje med det. Men ho greide å følgja med då kollekten var tald opp kr vart det. Humla var trøytt og døsig. Ho stal seg til ein sup frå ein tekopp. Ho passa vel på at ingen såg henne. Menneska kosa seg med maten, og praten gjekk. Humla fann vegen ut. Ho lette seg fram til kretssekretærbilen. Gøymde seg godt, og vart med til Hommersåk. Fredag tok ho ein prat med ei av hommersåkhumlene som hadde summa litt saman med ei anna humle som hadde høyrt at. Det hadde vore dugnad på Nordlys. Først tykte ho det var dumt, for løvetannblomane var jo ikkje verst. Pene var dei, og nektar fann ho. Men så ville ho avstad å sjå sjølv kva denne dugnaden hadde ført til. Ho fann gøymeplassen sin i kretssekretærbilen, og vart med på Nordlysdagen (Nordlysdagen har kretssekretæren fortald om før, og sjølv om det er meir å seia, teier ho med det). Foreningsmøte på Vigrestad Eit par veker seinare var ho på vengene. 5. mai vart ho med vigrestaddamene på foreningsmøte. På møtet ba Anna for Samemisjonen. Song gjorde dei og. Stemmene var ikkje heilt støe, men humla tykte dei var lure. Maria hadde nokre av songane på CD. Då kunne dei syngja saman med plata. Det kan jo vere ein ide for andre utrygge foreningssongarar, tenkte humla. Pinsestemne på Nordlys Andre pinsedag tok humla ein tur til Nordlys att. No ville ho på pinsestemne. Det var varmt i veret, og enno fleire blomar enn for tre veker sidan. Ho summa frå blome til blome, men passa vel på at ho ikkje drakk tomt. Det måtte vera att til dei lokale humlene og. Knut Lauvås leia møtet. Sigmund Frøyland og Kristian Sjøtun spela og song. Trygve Vassvik tala om Den Heilage Ande. Pinsen er Den Heilage Ande si høgtid. Humla prøvde å forstå. Jesus fortalde disiplane at Den Heilage Ande skulle koma. Han kom medan folk hadde samla seg til ei anna høgtid. Frå den gongen har kristne feira pinse. Paulus skriv om å vera fylt av Anden. Den Heilage Ande er ikkje noko vi har meir eller mindre av. Anten har vi han, eller vi har han ikkje. Det var vanskeleg, dette, tykte humla. Gud har skapt meg og alle andre skapningar. Han sende sonen sin for å frelsa menneska. Jesus ba Gud senda Den Heilage Ande så displane ikkje skulle verta åleine då han sjølv reiste heim til Far. Men korleis ser den Heilage Ande ut? Korleis kjenner eg han? Humla grubla, og gløymte heilt å følgja med. Ho duppar visst av, men vaknar brått då kretssekretæren fortel at det skal vera landsmøte i Verdal. Det er langt unna, det, for ei lita humle som har det travelt om sommaren. Ho må nok få hjelp av nokre trønderhumler. Offerkorgene går rundt. Humla legg seg ikkje borti kva folk legg i dei. Det er ei sak mellom den enkelte og Gud. Men ho vonar dei høyrde etter då kretssekretæren fortalde at utgiftene var større enn inntektene. Det reknestykket går ikkje ihop, tenkte ho. Siste delen av møtet er meir uformelt.

7 Samenes Venn nr Det er bevertning. Nokre sit inne, og andre tek maten med ut. Humla flyg ut. Ho finn seg ein blome og to, før ho tek eit siste sveip over leirplassen. Flagget er oppe, folket drøser, og sjølv grublar ho på dette med den Heilage Ande. Ho finn den blå Forden, og ventar på sjåføren. No vil ho heim. Medan ho ventar vert ho var eit eller anna. Eit vindpust ber med seg ein bodskap frå ei humlevenninne i Kvilldal. Ho har vore på basar denne andre pinsedagen. Dagfinn Nese talte, og informerte om Kolaarbeidet. Humla tenkjer: No har eg sett og høyrt litt av onnearbeidet i Stavanger krets. Foreninger og enkeltmenneske står på med møteverksemd og anna verksemd. Snart er det tid for leir. Kva er det som driv dei? Kan det vere Den Heilage Ande? Vigrestad Lisbeth Ravna Strømsnes Mitt vitnesbyrd Hvordan Gud møtte meg i sorgen Det jeg vil dele med dere lesere av Samenes Venn, skjedde for noen år siden. Jeg opplevde noe som mange opplever i vår tid, men som jeg aldri hadde trodd skulle skje meg og min familie; Min ektefelle var utro. Da jeg oppdaget hva som foregikk, falt min verden bokstavelig talt i grus. Jeg gikk inn i en depresjon, og et mørke som jeg ikke kunne se noen utgang på. Jeg måtte til legen. Han skrev ut beroligende medisiner som skulle døyve den indre smerten jeg hadde, men sorgen var så stor at jeg bare ønsket å dø. Sorgen lammet meg, og jeg tror den sorgen jeg hadde var større enn om han hadde vært død. Ingen ting er tilfeldig. I denne situasjonen jeg da var i, traff jeg en fetter av meg og hans kone. De var nyfrelste og brennende. Jeg ble invitert til å komme til dem. Jeg reiste dit, men jeg fortsatte og be om at Gud måtte la meg få dø. Selv om jeg brukte pillene legen hadde gitt meg, var uroen likevel stor. På lørdagen annonserer min fetter at vi skulle på møte om kvelden. Jeg hadde ikke mye lyst til det, men han ga seg ikke, og vi dro på møte om kvelden. Da vi kom var møtet begynt og menighetsmusikken sto og sang. Jeg lyttet til ordene i sangen og jeg ble truffet av budskapet i sangen: Min Jesus lever, derfor vil jeg leve. Min Jesus lever derfor er jeg trygg. Min framtid er i Jesu hender, mitt liv er verd å leve, for Han elsker meg. Mens de sang denne sangen går en eldre mann fram og stiller seg foran talerstolen. Han rekker ut begge sine hender og sier: Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg! Jeg kjente det som om Gud snakket direkte til meg. Jeg gikk fram til forbønn etter møtet, og jeg knelte ned på første benk, mens han som ledet møtet ba for meg. Der og da kom et budskap i tunger med tydning som jeg aldri glemmer. Jeg kjenner ditt navn. Jeg vet hvor du bor, du søker din hjelp blant menneskene, men det er Jeg som har løsemakten. Det skjedde noe med meg der, jeg trengte ikke å ta en eneste tablett mer av den beroligende medisinen, den indre uroen var borte. Jeg fikk virkelig oppleve at Jesus lever! Jeg kunne si som Job sier i kapittel 42 vers 5. Før hadde jeg bare hørt hva ryktet meldte, men nå har mine øyne sett deg! Noen ganger tillater Gud at vonde ting skjer for at Han skal få oss i tale. Og i dag greier jeg å se at det er i nedoverbakke det går oppover. Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu. Gud velsigne dere! Vennlig hilsen IeL SAMEMISJONENS ÅRLIGE SKALLDYRTREFF PÅ GEIDERØYA FLEKKERØY Lørdag den 2. august - kl Du kan: Spise reker, krabber, laks, burgere, pølser, salat for 100 lappen (fam. 250). Høre andakt v/kretssekretær i Stavanger krets, Stein Ingvar Kalviknes og innslag ved diakon Natasha Djusjilova og familien fra Revda. - Høre sang v/ Flekkerøy Juniorgutter. - Kjøpe lodd, skrive deg og vinne fine gevinster gitt av lokale forretninger og kunstnere. - Bli med/se på utfordrende stunts i sjøen. Arrangementet er til inntekt for Samemisjonens evangeliske og humanitære arbeid i de samiske områdene på Kolahalvøya. SØNDAG 3. AUGUST KL I FLEKKERØY KIRKE Gudstjeneste med generalsekretær Magne Gamlemshaug, innslag v/familien Djusjilov KL I BEDEHUSET Kveldsmøte m/flekkerøyguttene, Magne Gamlemshaug og familien Djusjilov - Kollekt til arbeidet på Kola

8 8 Samenes Venn nr 6 08 Årsmøte på Brandøy i Ølen Tekst: Magne Gamlemshaug Foto: Aud Gamlemshaug Stødle kirke. Bergen krins av Norges Samemisjon held krinsmøte på Brandøy ungdoms-heim i Ølen fredag 23. søndag 25. mai i år. Ungdomsheimen ligg fint til med storslagen natur rundt, og vi var velsigna med sol og godt ver desse møtedagane. Kveldsmøte fredag 23. mai. Ved starten av møtet ønskte krinsformann Kjell Sønstabø møtelyden velkomen med Guds ord og bøn. Sverre Vågen deltok med song under møtet, og han hadde sitt velklingande trekkspel med. Magne Gamlemshaug tala ut frå Matt. 9,35-38, og han sette i særleg grad fokus på desse orda: Då han såg alt folket, tykte han hjarteleg synd i dei, for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan hyrding. Då sa han til læresveinane; Grøda er stor, men onnefolka er få. Be då han som eig grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si. Bibeltime laurdag 24. mai. Laurdag formiddag heldt Kjell Sønstabø bibeltime der temaet frelsesvisse sto i fokus. Han tok sitt utgangspunkt i 1. Johs. brev 3.1 og Det første bibelordet seier følgjande: Sjå kor stor kjærleik Faderen har synt oss: Vi skal kallast Guds born. Og det er vi. Det andre bibelordet seier dette: Dette har eg skrive til dykk så de skal vita at de har evig liv, de som trur på namnet åt Guds Son. Til vidare belysning av temaet løfta Sønstabø fram materiale frå Gal. 3. og 5., Rom 8. og Ap.gj. 16. m.m. Han tala også om dei anfektingar ein kristen kan oppleva på si reise her på jord, og han sa at det er svært viktig for oss alle å kvila i Guds Ord og alt det Jesus har gjort til vår frelse. Og når vi får kvila i dette, kan vi også seia: Salige visshet, Jesus er min! Bente og Mathias Lie gledde oss med song under bibeltimen. Årsmøtet laurdag kl personar hadde møtt fram for å delta på årsmøtet. LS-formann Arvid Nilssen vart valt til møteleiar, og han leia møtet med stø og sikker hand. Årsmelding og rekneskap for 2007 vart lagt fram, og misjonsfolket gledde seg over at misjonsinntektene hadde auka med vel kronar frå 2006 til Det skulle veljast 2 nye medlemmer og 3 varamedlemmer i krinsstyret, og då teljekorpset hadde gjort sitt, synte det seg at Inge Augestad og Knut E. Rossvold vart nye medlemmer i krinsstyret. Alvhild Emberland, Lars Bjarte Nesheim og Eivind Rolfsnes vart varamedlemmer.

9 Samenes Venn nr Magne Gamlemshaug og andre krinsmøtedeltakarar ved grava til Gunhild og Jakob Børretzen. Valet av nye medlemmer og varamedlemmer i BUR fekk følgjande utfall: Jan Tore Hesjedal og Jane Christine Helle vart medlemmer, og Jarle Audestad og Jon Alvheim vart varamedlemmer. Det vart også oppnemnd ei valnemnd for 2008, og Bjørg Fjeldstad, Eivind Rolfsnes og Sverre Vågen vart medlemmer i valnemnda. Jon Birger Myklestad vart attvald som revisor for BUR. Samtale om arbeidet. Mot slutten av årsmøtet vart det gjennomført ein samtale om arbeidet, og her følgjer nokre moment frå samtalen: For nokre år sidan vart det halde stemner i grenselandet mellom Bergen og Stavanger krins med deltakarar frå begge krinsar. Kunne det vera ein idé å ta opp att tidlegare praksis? Kva tenkjer Samemisjonen om det forsamlingsarbeidet som er bygt opp i fleire organisasjonar? Kva kan vi gjera for å koma vidare på ein konstruktiv måte, - og nå ungdomen? Ronny Heimli har lukkast i å etablere nye møteplassar for Samemisjonen. Vi ønskjer meir informasjon om dei tunge sakene i misjonen. Samenes Venn kan nyttast i denne samanhengen. Det vart informert om vekkjing i ungdomsmiljøet i Vaksdal. Ungdomane i Vaksdal bruker Samemisjonen sin leirplass i Eksingedalen ein god del. Arvid Nilssen orienterte om landsstyrets oppfølgjing av Organisasjonsutvalets rapport. Gen.sekr. sa at Samemisjonen er inne i ein krevjande periode som stiller heile misjonen overfor betydelege utfordringar. Vi vil ta med oss ønskjet om meir informasjon. Inge Augestad gav informasjon frå årets vinterstemne i Kautokeino. Misjonstime laurdag ettermiddag. I utgangspunktet var det Kolasekr. Sigfred P. Giskegjerde som skulle halda denne misjonstimen. Men ettersom han hadde meldt sjukdomsforfall, stilte M. Gamlemshaug opp i hans stad. Åshild Rene leia misjonstimen, og Gamlemshaug tok sitt utgangspunkt i Ef. 2,10. Deretter informerte han om vinterstemna i Karasjok, Kautokeino og Aust-Finnmark, og han fortalde om arbeidet til dei einskilde arbeidarane i Finnmark. Det vart også sett fokus på arbeidet i Radio DSF, og siste del av misjonstimen inneheld informasjon om arbeidet på Kola. Bente og Mathias Lie song fleire songar under misjonstimen. Misjonsfest laurdag kveld. Laurdag kveld var det invitert til stor misjonsfest på Brandøy ungdomsheim i Ølen. Kjell Sønstabø leia festen, og han sa at det store høgdepunktet ville vera tildeling av HM Kongens fortenestemedalje til forkynnar Sverre Vågen, som har gjort teneste i Samemisjonen i 50 år. Ordførar Arne Bergsvåg i Vindafjord kommune hadde møtt fram for å forestå tildelinga av fortenestemedaljen, og han vart ønskt spesielt velkomen. Tildelinga av medaljen fann stad i første del av misjonsfesten, og tildelinga er omtala i eit eige oppslag i dette nummer av Samenes Venn. Etter at Sverre Vågen hadde fått si fortenestemedalje frå Kongen, heldt festen fram på vanleg måte. Bente og Mathias Lie deltok med song, og Magne Gamlemshaug tala ut frå 2. Tim. 1,7: For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus, men ei ånd som gjev kraft og kjærleik og visdom. Då festen var ferdig, var det mange som ville ta bilete av Bjørg og Sverre Vågen, og etterpå vart festlyden invitert til eit festleg lag med kaffe og blautkake. Praten gjekk høglydt mellom borda, og etterpå var det fleira som ville bera fram ei helsing til sølvguten Sverre Vågen og kona hans. Fleire familiemedlemmer hadde møtt fram, og Arvid Nilssen kalla dei fram og sørgja for at alle vart presentert. Gudsteneste og møte søndag 25. mai. Søndag formiddag tala Magne Gamlemshaug på gudsteneste i Stødle kyrkje i Etne. Harald Sirnes var liturg, og i starten av talen fortalde Gamlemshaug om festsamværet på Brandøy laurdags kvelden, der Sverre Vågen vart tildelt Kongens fortenestemedalje. Samstundes mintest Gamlemshaug Jacob Børretzen si livslange teneste i Samemisjonen. Jakob Børretzen kviler på kyrkjegarden ved Stødle kyrkje saman med kona si og andre familiemedlemmer. Det vart også halde møte på Brandøy søndag formiddag, og her deltok Sverre Vågen med tale og song. Avslutning av krinsmøtet. Krinsmøtet vart avslutta ved middagsbordet på Brandøy. Der fekk vi veta at Kjell Sønstabø var attvald som krinsformann for eit nytt år, og det vart bore fram fleire helsingar før vi braut opp og tok fatt på heimvegen. Før det heile vart runda av, fekk vi høyra at det hadde kome inn ca kr. til Samemisjonen under krinsmøtet. Det vitnar om givarglede og engasjerte misjonsvener!

10 10 Samenes Venn nr 6 08 Presentasjon av kandidatene til landsstyret På landsmøtet på Bakketun folkehøgskole, Verdal skal det velges nye landstyremedlemmer. Hvor mange som skal velges, avhenger av om landsmøtet vedtar at vi skal ha et mindre landstyre. Det skal også velges ny landstyreformann. Her er en presentasjon av kandidatene, og vi har stilt dem disse spørsmålene: 1. Hvem er du? 2. Beskriv deg selv med få ord. 3. Erfaring fra kristent arbeid? 4. Ja til å være med i landsstyret - hva synes du er viktig i dette arbeidet? Formannskandidaten har ordet: Sven Sunnset er navnet. Jeg er 62 år, er gift og har 4 voksne barn og bor i Kvås, Lyng-dal på Sørlandet. Som barn hadde jeg 13 år i Karasjok. Min far Olav Sunnset, var lærer på DSF. Senere tok jeg lærerutdanning i Oslo med tilleggsstudier i kristendom, idrett og pedagogikk. I 1970 begynte jeg som lærer på Kvås folkehøgskole og var der, med tre korte avbrudd, fram til Jeg underviste i allmenfag og idrett. I var jeg rektor på D S F. Jeg ser med glede tilbake på årene i Karasjok, og har senere opplevd det som verdifullt med flerkulturell erfaring. Den lange vinteren ga rike muligheter til å utfolde seg på ski, og aktiv idrett er fortsatt viktig for meg. Jeg har i flere perioder vært med i kretsstyret på Sørlandet, hvorav en periode også som formann. I to perioder var jeg medlem av landsstyret for kristne folkehøgskoler, og ellers med i ulike styrer innen misjonen lokalt. (NLM ) Det hender også at jeg deltar på møter. Vinteren 2007 var jeg medlem av organisasjonsutvalget i NSM, og er medskyldig i den rapporten som ble lagt frem. Som medlem av organisasjonsutvalget, fikk jeg god innsikt i den situasjonen til NSM i dag. Det er, etter min oppfatning, tydelig at NSM står ved et veiskille. For å bruke ord fra orienteringssporten: Det er noen momenter som er helt avgjørende for utfallet: Du må vite eksagt hvor du er, du må vite eksagt hvor du skal, og du må velge den fornuftigste veien til målet. Noen viktige momenter for NSM framover: Det må bli balanse mellom inntekter og utgifter. Virksomhetens målsetting må prioriteres tydeligere. Vurdere om arbeidet kan utvides til å gjelde flere minoritetsgrupper i nord. NSM må bli en organisasjon hvor samer får en sterkere innflytelse og et større ansvar. Navneskifte bør vurderes. Hovedkontoret bør flyttes nordover. Dette er tanker som jeg ikke er alene om å ha. Gjennomføringen er noe som landsstyret og NSM ellers må stå sammen om. Det er svært viktig at NSM går samlet inn i de oppgaver som dagen og fremtiden byr på. Landsstyrekandidatene har dette å si: Fra nordsamisk område: Mu birra Sámemiššuvdnii 1. Ann Solveig Nystad, pikenavn Johnskareng. Født, oppvokst og bosatt i Karasjok. Jeg er 47 år. Gift med John og mor til 6 barn. Jobber i hel stilling i kristent, samiskspråklige avis, Nuorttanaste, som har kontor i Karasjok. Har jobbet der i 16 år. 2. Ble kalt av Gud som 14 åring og har alltid interessert meg i kristent arbeid og menighetsliv. Går i læstadiansk forsamling og liker den formen aller best. Av utdannelse har jeg kun to år på høyskole, der jeg tok kristendom grunnfag og ett år menighetsarbeid. Etter det jobbet jeg i nærmere to år som samisk skolelagssekretær i NKSS. 3. Erfaring fra kristent arbeid er i menighets sammenheng som søndagsskole medarbeider og 10 år som kateketvikar i Karasjok menighet. Har sittet 6 år i Samemisjonens Landsstyre og nå er jeg nordsamenes representant i Nord Hålogaland bispedømmeråd. I tillegg er jeg med i Finnmark kretsstyre av søndagsskoleforbundet. 4. Jeg anser det som aller viktigst i Samemisjonens sammenheng å få med flere samer i arbeidet, og intensivere og styrke betraktelig arbeidet blant samene i Kola området. Jeg går inn for navne endring av Samemisjonen og regulering av formålsparagrafen, slik at flere samer kan identifisere seg med arbeidet som drives. Jeg kommer til å arbeide for å flytte og etablere hovedkontoret nordpå, og pådrive at flere samer skal ansettes i misjonens stillinger. Jeg tror en utfordring for Samemisjonen er lønnsregulering i etablerte stillinger og opprettelse av flere predikant stillinger i nordområdene. Samemisjonen i framtidsrettet perspektiv bør også ha barne- og

11 Samenes Venn nr ungdomsarbeid i større skala. Inger Marie Bongo Eira 1. Jeg er 62 år, førskolelærer, nå AFP-pensjonist 2. Født og oppvokst i Alta, flyttet til Kautokeino og giftet meg. To voksne gutter og seks barnebarn. Selv om jeg er pensjonist vil jeg gjerne være ansvarlig for de oppgavene jeg tar på meg. 3. Jeg har vært med i søndagsskolearbeidet i Kautokeino fra 1980, og er nå med i kretsstyret i Søndagsskolen. Søndagsskolearbeidet har vært svært givende. Har vært med i menighetsrådet i Kautokeino noen perioder, og med i forstanderskapet i Nord-norsk Diakonistiftelse. 4. Arbeide for at økonomien blir tilfredsstillende. Arbeide for at Radio DSF kan drives og utvides. Arbeide for at DSF-anlegget forblir en Samemisjonsstasjon for arbeidet i Finnmark. Arbeide for at ungdommen blir mer og mer med i dette arbeidet Troms krets Torbjørn Pettersen 1. Jeg kommer fra Storsteinnes, er 70 år og har vært (og er) tømrer / snekker Jeg har vært med i Den Indre Sjømannsmisjonen og Samemisjonen, og var sammen med kona Elsa driftsleder på DSF i Karasjok i flere år 4. Samemisjonen må satse videre på Kola - og så er det viktig å få orden på økonomien Trøndelag krets Ann Kristin Søraune Gamlemshaug 1. Jeg er 32 år og er utdannet adjunkt. Jeg har jobbet som lærer ved kristne internatskoler de siste fem årene og trives godt med det! 2. Glad, men kan være litt kritisk, utadvendt, men liker også stillhet, effektiv, men liker også å slappe av, friluftsmenneske og dyrevenn! 3. Oppvokst i Samemisjonen Har vært medlem og leder av BUR i Trøndelag krets. Har vært speiderleder, president for kristenrussen i sin tid (men det er jo lenge siden ), leirleder m.m. Jobbet for Israelsmisjonen både i Israel og i Norge, samt for Normisjon v/fredly folkehøgskole i ett år. Er for tiden ansatt som lærer ved en NLMskole (Val videregående skole i Namdalen). 4. I likhet med andre, liknende organisasjoner står Samemisjonen overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering, økonomi og nytenkning. I en tid hvor det vokser opp en generasjon som ikke gir uten at de får (unntak finnes naturligvis), og der det å være kristen byr på mange utfordringer både teologisk og personlig er det viktig å holde fast på en klar bekjennelse og reise en tydelig fane for Guds sak. Det gjelder også å tenke nytt for å tenne brann i unge menneskers hjerter, både for å reise nye forbønnstårn for misjonens arbeid og for å reise opp nye, engasjerte arbeidere. Jorun Værnesbranden 1. Jeg er 52 år, bor på Stjørdal, har 4 barn og jobber som miljøterapeut på Aglo familiesenter på Skatval. 2. Jeg liker å være sammen med folk, både unge og eldre. Er ellers glad i sang og musikk,og spiller gitar selv. 3. Jeg er engasjert i aktiviteter på Stjørdal bedehus, og har en periode vært engasjert i lokalpolitisk arbeid. Har ellers vært med i kretsstyret i Samemisjonen og hatt styreverv i NLM. 4. For Samemisjonen mener jeg det er viktig å kunne formidle Guds ord til det samiske folk, og vise Guds kjærlighet gjennom diakonalt arbeid både i Norge og på Kola. Jan Ove Krutvik 1. Jan Ove Krutvik, 30 år frå Orkdal. Er utdanna journalist frå Mediehøgskolen og har nokre fag frå NTNU. Før studia gjekk eg eit år på bibelskolen Bildøy. Byrja 1. juni på Søvassli ungdomssenter og leirskole i Orkdal, der eg og kona Margaret skal vera styrarpar. Har ein son, Jovna Olai, som straks er to år. 2. Positiv, open og ærleg. 3. Har dei siste 5 åra jobba med kristent radioarbeid på heiltid. Fekk to år i Karasjok i lag med Margaret, der eg jobba i Radio DSF, frå 2005 til Har vore engasjert i NLM sitt arbeid i leirarbeid, og gjennom Betania Misjonsforsamling i Trondheim. Har fått prøvd ulike styreverv, no sist som medlem i styret for Kristent Radioforum. Har akkurat vorte med i krinsstyret i Trøndelag. 4. Tida i Karasjok vart mitt fyrste ordentlege møte med Samemisjonen sitt arbeid. Synes Radio DSF er eit viktig arbeid, og er vel Samemisjonen sin største talarstol. Har òg fått sett med eigne auge kor viktig arbeidet på Kola er. Utfordringa for Samemisjonen, slik eg ser det, er å prioritera mellom mykje godt arbeid. Korleis kan ein få utgiftene ned utan å mista inntekter? Det er vanskeleg i misjonsarbeid. Kanskje må misjonen vurdere nye misjonsmarker for å vinna fleire gjevarar, men viktigast: Ved å gå til

12 12 Samenes Venn nr 6 08 ein ny stad, kan vi gje evangeliet til fleire. Sigmund Ofstad 1. Jeg er 69 år, gift med Dordi, har 3 voksne barn og 4 barnebarn. Av skoler har jeg folkehøgskole, jordbruksskole og bibelskole. Jeg har vært gårdbruker i mange år, nå er jeg pensjonist og deltar ellers i arbeidet på gården Jeg har fått være med i det kristne arbeidet lokalt både gjennom organisasjonene og kirken. Ellers har jeg vært med i kretsstyret for Samemisjonen noen perioder. 4. På oppfordring har jeg sagt ja til å stille som kandidat til landsstyret. Samemisjonen har hele vegen utført et velsignelsesrikt arbeid både gjennom forkynnelse og diakonalt arbeid. Ofte har dette skjedd på de små plasser og i de små samlinger. Jeg ønsker at dette må fortsette slik misjonens Herre leder det og i troskap til Guds Ord. Stavanger krets Lars Nessa. 1. Jeg bor på Jelsa i Ryfylke. Er utdannet sykepleier og diakon og er 53 år. Jobber som daglig leder ved Jelsa Bo- og omsorgssenter. 2. Har lang ledererfaring. Tror jeg har evne til å lytte og samarbeide godt 3. Har vært ansatt som diakon i Norges Samemisjon. Var styrer ved Nesseby alders- og sykehjem og diakon i Nesseby og Polmak menighet. Har vært formann i bedehusstyret lokalt. Har erfaring som styremedlem og kretsformann i Norges Samemisjon, Stavanger krets. Har vært med som leder i leirarbeid i ulike kristne sammenhenger. 4. Ønsker å være med å bidra til å! se mulighetene i misjonsarbeidet. Hovedmålsetningen er å nå ut med evangeliet både i kretsen, Finnmark og på Kola. Å oppmuntre til aktivt diakonalt arbeid. Inga Hølland. 1. Eg er 55 år. Er utdanna sjukepleiar. Har spesialutdanning i kreftsykepleie. Jobbar som heimesjukepleiar i Klepp kommune på Jæren. 2. Eg er ein omsorgsperson som kan ta ansvar. Er lett å omgåst 3. Eg har mest erfaring fra skolelagsarbeid og barne- og ungdomsarbeid. Er styremedlem i kretsstyrer i Stavanger krets. Var styrar ved Lebesby aldershjem i 21 år. Var med å starta frivillighetssentral i Lebesby. I Lebesby var eg aktiv i misjons- og menighetsarbeidet. Har vore med å starte en støttegruppe for Kolaarbeid på Vigrestad. 4. Det viktige er å vere en misjonsorganisasjon for vår tid inn i Sapmi. Viktig å vidareføre dei kristne grunnverdier og vere truverdige i forhold til det samiske miljø, slik at samane kan ha sin kristne samiske identitet i Samemisjon. Kandidater (kun vara) Aslaug Dyngeland,Varhaug. Sven Viste, Randaberg Oslo og Romerike krets Erik Jan Billing, år, gift med Turid. Ingen barn. Mekaniker /tekn. Ass. vaktmester ved sentralsykehuset Østfold, og senest ved Haugetun folkehøgskole. 2. Praktisk, liker å arbeide, godt humør. Trives godt blant venner. 3. Ble kristen i Medlem i Indremisjonen, hvor jeg hadde lederverv av forskj slag. Indremisjonens bibelskole i 1966/67, og senere ansatt som ungd.arb. Vært med i Blå Kors. Ledet radiosendinger over Radio Øst. Telefonvakt i Kirkens SOS. Er i dag medlem i Greåker frikirke, hvor jeg har vært både diakon og eldste. 4. Utfordingene må være å bevare arbeidet i Finnmark, men samtidig arbeide videre med det viktige arbeidet på Kola. Tror også at et skifte av navn på organisasjonen vil være nyttig i det videre arbeid. Anne-Marie Vold 1. Jeg kommer fra Rokke ved Halden, er 69 år og har utdannelse for kontor og som hjelpepleier De siste 35 årene har jeg jobbet som kontorsøster ved legekontor. 2. Utadvendt ærlig glad i familie og venner og trives på bedehuset. 3. Har fra jeg var ung vært aktiv i kristent arbeid yngresleder div. styrer nå leder i Rokke Samemisjon. Arbeidet i 6 år på Indremisjonskontoret i Fredrikstad. 4. I Norge: Forkynnelse av Guds ord ved besøk på de små stedene + radioarbeidet. Videreføre arbeidet i Russland. Utfordringer: Foreningsvirksomheten - finne nye muligheter for å bedre økonomien. Prøve å legge om virksomhet som går med underskudd.

13 Samenes Venn nr Kongens sølv til Sverre Vågen Tekst: Magne Gamlemshaug Foto: Aud Gamlemshaug Bjørg og Sverre Vågen. Sverre Vågen vart tildelt Kongens fortenestemedalje i sølv på misjonsfesten på Bergen krins sitt årsmøte på Brandøy ungdomsheim i Ølen laurdag 24. mai. Det var stor feststemning blant dei 110 som hadde møtt fram til misjonsfesten på Brandøy ungdomsheim laurdag 24. mai kl. 19. For alle visste at Sverre Vågen skulle få tildelt HM Kongens fortenestemedalje på denne festen. Krinsformann Kjell Sønstabø leia festen, og han fortalde at fortenestemedaljen skulle bli tildelt i første del av arrangementet. Han ønskte ordførar i Vindafjord Arne Bergsvåg hjarteleg velkomen til misjonsfesten, og etter ei kort innleiing fekk ordføraren ordet. Arne Bergsvåg held ein fin tale til Sverre Vågen, der han berømma han for hans trufaste teneste i Samemisjonen gjennom mange år, og hans innsats som ressursperson og miljøskapar i lokalsamfunnet. Han ønskte også å takka Sverre for den innsatsen han hadde gjort som gartnar på fleire kommunale anlegg gjennom fleire år. Etter talen vart Sverre Vågen kalle fram på podiet, der ordføraren feste Kongens fortenestemedalje på Vågen sitt venstre jakkeslag. Dessutan fekk han tildelt den diplomen som høyrer med til medaljen, og han fekk melding om at han og kona vil bli inviterte til ei mottaking på Slottet, der dei vil få høve til å takka for medaljen. Tildelinga skapte stor applaus, og deretter kalla Kjell Sønstabø Bjørg og Sverre Vågen fram på podiet. Han ønskte å halda ein tale til dei begge på vegne av Bergen krins. Sverre fekk ei hjarteleg takk for trufast forkynnarteneste i krinsen gjennom 50 år, og Bjørg fekk stor takk for den gode tenesta ho hadde utført som støttespelar og medhjelpar for Sverre gjennom alle år. Talen vart avslutta med overrekking av ein fin blomsterbukett til Bjørg Vågen. Deretter fekk LS-formann Arvid Nilssen ordet, og han bar fram ei sterk personleg helsing til Sverre Vågen, med ei varm takk for alt det Sverre hadde betydd for han heilt frå tidlege ungdomsår. Elles hadde han mykje godt å seia om Sverre som forkynnar og medmenneske. Magne Gamlemshaug bar fram ei helsing på vegne av huvudorganisasjonen, og han takka Sverre Vågen for den trufaste tenesta han hadde utført som forkynnar, songar og sjelesørgjar i Samemisjonen i 50 år. Gamlemshaug beskreiv Sverre som ein mann med godt humør, som ofte krydra samtalar og samvær med korte stubbar og humørfylte historier. Og så fekk Bjørg Vågen si vel fortente takk som solid ektefelle og støttespelar i Sverre sitt omfattande og fargerike arbeid. Mot slutten av tildelingsdelen av festen bar ei svigerdotter fram ei varm og hjarteleg helsing til Sverre og Bjørg med takk og honnør for alt det dei 2 hadde betydd for henne og fleire andre i familien. Det var nok fleire andre som hadde ønskje om å bera fram ei helsing til Sverre og Bjørg på misjonsfesten. Men slik programmet var lagt opp, var det naturleg at desse fekk ordet på samværet etter festen. Vi i Norges Samemisjon gler oss med Sverre og Bjørg Vågen med tanke på den heider dei har fått del i, og vi ønskjer dei Guds rike signing i møte med komande dagar og år. Kongens medalje og diplom.

14 14 Samenes Venn nr 6 08 Nytt fra Sápmi Samisk kirkeråd til Tromsø? Samisk kirkeråd støtter Tromsø fordi de ønsker å styrke nærheten til et samisk miljø, samisk offentlighet og relevante samiske fagmiljøer, forteller fungerende generalsekretær i Samisk kirkeråd, Rávdná Turi Henriksen. Saka har vært ute på høring. Av 44 høringssvar støtter 29 en lokalisering til Tromsø, ni støtter Oslo, fem støtter Karasjok og en støtter Trondheim som lokaliseringssted. Under dagens diskusjon hadde medlemmene i Samisk kirkeråd i utgangpunktet ulike oppfatninger. Flertallet argumenterte for Tromsø, og mindretallet for Oslo, forteller Henriksen. Likevel ble det et enstemmig vedtak i favør av Tromsø. Men etter voteringa ba mindretallet om en protokolltilførsel. De som ba om protokolltilførsel var engstelige for at det sørsamiske fokuset kan bli svekket dersom sekretariatet flyttes fra Oslo. Dagens plassering har også den fordelen at det er nærhet til det sentralkirkelige system. Den endelige avgjørelsen blir tatt av Kirkerådet i september i år. Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet i 1992, og sekretariatsfunksjonen ble da lokalisert til Tromsø. Men i 1995 flyttet kontoret til Oslo og har siden vært en del av de nasjonale kirkelige organers felles sekretariat i Kirkens hus i hovedstaden. Samisk kirkeråds sekretariet består av generalsekretær og tre medarbeidere. Nytt samisk parti 24. mai ble det stiftet et nytt samepolitisk parti i Norge. I den lille samegrenda Jergul i Karasjok så grasrotpartiet Árja dagens lys. Partinavnet betyr noe så forpliktende som innsats og besluttsomhet. Det nye samepartiet ledes av Laila Susanne Vars (31) fra Láhpoluoppal i Kautokeino. Hun er jurist og gjorde seg svært positivt bemerket som Sametingets juridiske rådgiver i prosessen med finnmarksloven. Árja lover å jobbe med bygdesaker og andre saker som er viktige for vanlige folk. Partiet vil også sette de eldre samene i fokus. Bygdefolks rett til bruk av utmarka vil være en viktig kampsak. I 2005 gikk bl.a. NSR til valg på parolen «nærmere folket». Mange vil mene at det motsatte har skjedd - at sametingspolitikerne aldri har vært mere folkefjerne og selvopptatte enn i dag. Vi vet ikke om Árja vil bli en politisk døgnflue eller en viktig maktfaktor i årene som kommer. Uansett er det positivt at unge samiske ressurspersoner som Laila Susanne Vars kaster seg ut i samepolitikken. Sápmi trenger slike friske pust! Vindkraftutbygging truer sørsamisk reindrift Norges vassdrags- og energidirektorat har nå sendt ni planlagte vindkraftverk i Namdalen og på Fosen ut på høring. Reindriftsnæringa mener sju av dem må stoppes fordi de vil ødelegge for reineierne i disse områdene. Bare planene for anlegg på Innvordsfellet og Breiviksfjellet kan aksepteres. Terje Haugen sier hele næringa er under sterkt press fra veger, hytter og vindkraftanlegg. Han sier videre at Fosen bare har seks driftsenheter igjen, og at flere av de planlagte anleggene havner midt i vinterbeitet. Derfor tror han NVE vil ta hensyn til protestene fra reineierne. Sametingsrepresentant Jarle Jonassen, som selv er reindriftsutøver fra sørsameområdet, vil nå ta opp saken i form av et spørsmål til sametingsrådet om hvordan de vil følge opp saken fremover. Jonassen er bekymret for utviklingen, og sier at disse vindkraftplanene kan true eksistensgrunnlaget for reindrifta i det aktuelle distriktet. trondelag Få Samenes Venn resten av 2008 for kun 100 kr. Har du ikke Samenes Venn eller kjenner du noen som ikke har det! Du får bladet ut 2008 for kun 100 kr. Ta kontakt på tlf eller mail: hovedkontoret@samemisjonen.no

15 Samenes Venn nr Sangkveld i Fredrikstad Kretsformann Bøye Vigdal ledet en fornøyd og glad forsamling på ca 85 personer. Mye sang og musikk satte sitt preg på kvelden. Bjørnar Spydevold, Kirketun musikklag og Marie Lovise Ringstad / Eilif Skår ga oss mange fine opplevelser. Andakten ble holdt av kretssekr. Carl J. Johnsen. Mellom sangene Marie Lovise Ringstad og Eilif Skår ble det gitt god informasjon om Samemisjonens v i r k s o m h e t på Kola og i Kirketun musikklag Finnmark. Det ble også gitt god tid til deilig bevertning. Vi ser tilbake på en rik og oppbyggelig dag. Samlingen innbrakte ca 5000 kr til misjonen. Vennlig hilsen Erik Billing i Rolvsøy Samemisjon SAMEMISJONEN 120 ÅR Gratulerer og lykke til videre i vingårdstjenesten! Samemisjonen har betydd mye for mange både åndelig og i hverdagen. Det var dårlige tider i Norge, og Samemisjonen tok fatt i det og begynte å bygge og drive gamle- og sykehjem, barnehjem osv. Varme hender først, og så forkynne Guds ord til anger og bot, dertil loven og evangeliet som alltid skal gå hånd i hånd. Måtte det alltid forkynnes klart og rent, slik at Den Hellige Ånd får gjøre sin gjerning. Samemisjonen har alltid brukt tolker, men får likevel kritikk for å ha fornorsket samene, men jeg synes ikke det. Mange av Samemisjonens predikanter har lært seg samisk, for Samemisjonen hadde tidlig forstått at språket er nødvendig. Språket bindersammen, og for 120 år siden var samisk helt nødvendig. Derfor har Samemisjonen også øvd opp tolker. Jeg er en av dem som fikk anledning til å begynne å tolke på møter og ellers. I 1979 da jeg begynte som kirketolkvikar, var jeg nesten ferdig opplært. Det var i hvert fall lettere for meg siden jeg hadde litt øvelse fra før. Men jeg har lært mye siden den gang, det er klart. Så litt om DSU i Karasjok. Jeg var elev der i og Der begynte jeg å lære norsk og mye annet. Men å lære språket var best for meg, eller det var det letteste. Samemisjonen har gjort mye, og det skulle være viden kjent. Men i dag er det det åndelige behovet det gjelder. Gud gi at det fortsatt må lykkes å drive misjonsarbeid både i Norge og blant Kola-samene. Jesus har sagt: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans (Matt. 9, 37-38) Gud velsigne Samemisjonens tjeneste videre. Hilser med Joh. 20, 29. Med denne tro skal Samemisjonen fortsatt forkynne omvendelse, syndenes forlatelse, nåde og fred i Jesu navn. Gud gi at det må lykkes! Beste hilsen Berit Turi Mortensen, 9520 Guovdageaidnu-Kautokeino Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 275,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Arvid Nilssen Hillerenvn Mathopen Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim! Bli med på tur til Kola i høst! Tur med hjelpesending - rik på opplevelser - i tiden (opplegg som også er tilpasset unge og familier) Turen arrangeres i samarbeid med Øytun folkehøgskole med Elizabeth Roseveare som guide og kursvert. Det blir også reiseledere fra Norges Samemisjon. Info om turen: Turen starter fra Karasjok lørdag 27. september (fra DSF-anlegget kl ) Reisende fra andre deler av landet må selv sørge for transport til og fra Alta (avreise fra Alta 26.9). En vil være tilbake i Karasjok på kvelden torsdag 2.okt (til Alta 3.okt) Visum er nødvendig. Skjema med veiledning sendes ut ved påmelding. Deretter må passene og ekstra passbilde sendes til Sørlandet krets slik at vi kan sende dem samlet til Kirkenes. Passene fås tilbakte ved avreise. Passet må være gyldig i 6 måneder etter utreise fra Russland. Rubler kan veksles på grensen eller tas ut i minibank på hotellet i Murmansk. Påmelding snarest: om det blir tur avgjøres før ferien! Påmelding til Sølvi Endresen tlf mail solvi.endresen@samemisjonen.no Alle deltakere må ha privat reiseforsikring. Avbestilling inntil 4 uker før avreise uten ekstra konstnad, bortsett fra visumbestilling (kr 600,-). Avbestilling etter 4 uker kan medføre noe tap for den reisende, men vi vil tilbakebetale utgifter som blir refundert av våre samarbeidspartnere. Pris for turen ca kr 4200,- (pris ved 2 overnattinger på DSF-anlegget ca kr 4600,-) Giro tilsendes, turen må betales 4 uker før avreise. Prisen inkluderer visum, buss, hotell m/frokost i Murmansk, full kost og losji i Lovozero, enkel standard dobbeltrom i Russland. Enkel standard også på DSF-anlegget. Turen forusetter nok påmeldte. Arrangør: Norges Samemisjon, kortkurs Øytun folkehøgskole. Medarrangør: Intourist Murmansk. Turen dag for dag: 27.9: Karasjok Murmansk Turen går via Finland (grensepass. Lotta) og til Murmansk 28/9: Murmansk Lovozero Gudstjeneste i misjonens samarbeidsmenighet, besøk i et av menighetens diakonale prosjekt, middag (betales av den enkelte), omvisning i byen før turen går til Lovozero på kvelden. Tolken Svetlana Sedneva blir med på turen i Russland 29/9: Lovozero Vi bor på misjonens senter. Møte med misjonens medarbeidere, besøk på kultursenteret, hjelpesending losses fra bussen, besøk på byens marked. Møte på kvelden.! 30/9: Lovozero og Revda Vi blir mer kjent i Lovozero, middag på barnas suppekjøkken i Revda, orientering om byen, besøk i den lokale musikkskole. Møte før retur til Lovozero. 1/10: Lovozero Murmansk 2/10: Murmansk Karasjok Framme i Karasjok ca kl Middag og samling. Opphold i Karasjok Det er lagt opp til overnatting med frokost i Karasjok natta før og etter turen for de som har behov for det. Det er også muligheter for lengre opphold her for den som vil oppleve Finnmark.