STRINDA I SAGN OG SAGATID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRINDA I SAGN OG SAGATID"

Transkript

1 I " ' STRINDA I SAGN OG SAGATID stud. phildl. orro OTTESEN. Alt mot slutten av stenalderen begynte menneskene! bli bofast her i Norge og landet 1 ryddes. Dd va r et tungt og seint arbeide og det plglr den dag idag; stein mltte brytes trer hugges og r0tt~ tas bort før jorden' kunde brukes. Sl blev giroene lagt og menneskene tok landet i besiddeise; men gardene 11 spredt og sparsoml I broneealderen 2. lrtusen I. Kr.-500 f. Kr. har bebyggelsen holdt sig omtrent som i yngre stenalder men i løpet av jernalderen 500 f. Kr.-ca e. Kr. ml den være blitt tettere; jordfundene er dog spredte og tilfeldige. Hvor mange gravhauger og reiser er ikke i lrhundrenes løp pleiet vekk og j~ net med jorden! Da Gerhard Schøning i \770 hene reiste i det trondhjemske sl han pl Lademoen mange gravhauger og gravfelter som nu er IOl'$vunnet Likesom folk helst bosatte sig i brede lpne bygder saledes bodde de ogsa gjerne fra først av et stykke oppe fra dalbunden eller fjordbunden pl steder hvor det ikke var for vatt og ulendt. Husene 11 ofte høit hvor det var utsikt og letl l verge sig mot overfall Olrdene var i oldtiden i regelen større enn nu der var ogs! mange flere hus på glrden og den var i langt høiere grad enn nu ellens eiendom den enkelte kunde bare heve sin andel ved A la del i fellesdriften da medlemmene avetien oprinnetig levet i formuesfellesskap et utviklingstrinn som dog i viki ngetiden var overvunnet idet enkeltmanns eiendom var IrAdt ved siden av og isteden. Dog hadde medlemmene av elten -odelsrett. til garden. Der var ogsl mange flere tjenestefolk pl garden dengang. frostatingsloven regner tre trelle pl en glrd som Jer tolv kyr og 10 heste. Pl en glrd av den størrelse lever i vlre dager i regelen hare bonden hans kone og barn og i heiden en tjenestejente. Litt efter lin gikk det her i landet som overalt hvor menneskene er bofaste: bygdens menn sluttet sig sammen for A verne om lov og rett vake over fr('den og dyrke gudene. Alt ved Kristi lid('r ser det ul lil at bygdene mange steder har halt d(' samme grenser som de ennu har. Trønd('rnes stalssamfund hører dog ikke til de aller eldste i Norge. Dd er ikk(' s! gammelt som h('inernes ved Mjøsens sirande og fantes kanskje ikke ved 59

2 e. Kr.. Trøn?ernes navn finne ikke i den fortegnelse over norske stammer som den norske ange Rodulv avfattet under sitt gjestebud hos Theoderik den slore '). Derimot nevnes de sammen med horder og heiner i d angelsaksiske kvad Widsfdle j: -sangerens ferd videnom ' som er blitt tit ved l r 700 eller ' senere og skildrer Europas stamme 'og folk ved folkevandringstidens slutt. Mellem Arene ~()O o 700 skulde alts! trøndernes statssamfund blitt til eller blitt dpas kjent og betydelig al det var omtale verd. Den lid da samfundet ikke n1rk utover hjembygden eller 'fylket. ml forøvrig- liil'ge meiet langt tilbake i liden; i historien har vi ingen minner om den. I frøndelag hadde 'fylket. aprionelig en annen betydning enn duers i Norge idet del svarte til herredene annensteds dog haddb i det hele talt hver landsdel sin egen inndeling som hadde si~ grunn i Norges naturforhold og den bistoriske utvikling; men Trøndelag var en verden lor sig. l de brede og fruktbare!røndenke bygder var der fra gammel lid velsland og gode klr og om qet blev ulr en gang i blandl. var ikke det så ilde som annetsteds. Vi leser således etsteds i Olav den Helliges saga: " Dfn høst var det i Trondheim dyrtid pa korn. men forut hadde det v/ri gode lringer.; men dyrtid var det helt nord j landet og så megel mere jo lengere nord det var men kornet var godt øste j landet og likeså over Oplandene. i Trondheim nøf man goqt av at man der hadde gammelt kom. Vi hører ikke metret om al trønderne tok del i vikingelog-ene eller al trønderske høvdinger utvandret til Island. Trønderne likte sig akkurat som nu. best hjemme. velstanden gav dem økonomisk ryggrad og I landet var rild nok til 1 fø dem alle. fra Trondheimen drog således til Island bare en to tre hovgoder og noen andre som var i slekt med Harald Hlrfagres uvenner. I Den latinske Norgeshistorie forteller al Trøndelag er blitt be folket fra Sverige; sikkert er det i'llfall at vi ved den 'historiske tids frembrudd finner Trøndelag delt i otle fylker nemlig- de fire inntrønderske Sparbu Værdalen. Ejynafylke (Inderøya og Verran) og Skogn (med Ytterøya). og de tite u!trønderske Stjørdalen Strimla Gauldalen 0i Orkedalen. (Det gamle Trondheim omfattet bare bygdene ved fjordens irflre bassin Ørlandet og f osen hørte til Nordmør fylke). ') KOO(e"{40))~) """ Østeoten>es lotkvandrinpike pl del vestlige Romtr rikes Ol''''''..

3 . Strindafylke var det minste av. disse otte fylker og innbefattet i sagatiden foruten det nuværende Strinda med Malvik - dog ikke Bratsberg som lå under Oauldølafylket - Frosta Åssinu (Åsen) og Lexuvik - dog regnedes ikke Strandens eller Hindrums sogn hit men hørte til Nordmør -. Strindafylke grenset således mol nord til Skøgnafy[ke mol øst og syd til Stjørdølafylke og mol vest til Oauldøllfylke og Nordmørafylke. Strinda alene synes å ha innbefattet tre skibsreder og utgjorde to syssler Ulslrind og Innstrind; dets grense mot vest måtte efter Nidaros' opkomst falle sammen med grensen for byens landdistrikt alis! fra Follafotr og derfra syd- og østover. Det kan ha sin interesse å undersøke hvad egentlig navnet 'Strind' betyr. [ Fritzners store ordbok over det gamle norske sprog forklares <strind> som <en av et kante! legemes side' Ivar Åsen har i sin norske Ordbok en del betydninger: en strimmel et langt avkløvef stykke en side eller halvpart s.\ledes oln halvdelen aven kløve! fisk desuten: en linje eller stripe og en rad som danner kan t f. eks. om kornene i ei aks og endelig: en rekke av en strømbølge en farlig strømsjø og en stim hvaler eller stj)t fisk. Ordet er ellers i bruk i levende folkem.\1 den dag idag i Valdres Hardanger og Telemark; det har allm. gjennemgående betydningen <strimmel' f. eks. linje eller stripe i et stykke toi. Det synes allm. som om Sirinda har et navn analogt med jæderen. Jæderen er nemlig del gamle ' jadarp som betyr kant eller rand; det er det samme ord vi ennu bruker når vi taler om <jaren. på et stykke tøi. Allerede forfedrene våre for over 1000 lr siden syntes altsl at denne landstrimmel nede i landets sydvestlige del 11 som en lang lav brem ute mot havet. På lignende vis er det med Sirinda og navnet kan vel derfor tydes som: den landstripe som ligger langs stranden nemlig i tidligere tid helt fra 'Bynesset og inn lil Stjørdalshalsen. Av de bevarte skriftformer ser vi at den eldste beiegneise - foruten Strindar fylki - har vært rett. og sleit -Strind' og alt på et tidligt tidspunkt traffes neiere bestemmelse som.utslrind'.ln)lstrind' og 'Vppstrind'. Navnet forekommer ikke meget ofte; som bygdenavn foruten her i Strindas attungr og Borgstrindas åttungr i Voss som glrdsnavn i Lom i lindås og i Hammere samt som navn pl ikke matrikulerte plasser i Sn.isa og i Slod. Dessulen finnes del i noen sammensatte navn Strindberg i Ness Hall. og SIrindemoen i Snåsa. Hvordan bebyggelsen var i Strinda i sagn og sagatid kan vi 61

4 11 et inntrykk av ved 1 st litt pli de nuværende glrdcs navne. For gardsnavnene er de varifsle fohidsminder gardene kan skifte eier men navnene lever selv om "'Tm ene nw igjennem tidene avslites og navnene ofte slltdes br nesten eller helt ugjenkjendelige. Usa~mentatte i1rdsnavn sor' ÅS Berg 8ø Os o. fl. kan ha en meget høi alder men andrt slike navn er opstltt i langl senere tid ja tildels sl sent som i middelalderen og det er ikke muligt 1 avgjøre hvilk~ tid et hvert av dem tilhører medmindre de omtales i sagaen. Disst navn gir oss derfor ikke større vei ltdning da er de sammensatte glrdnavn ianske anderitdes cplysende. Der har vi da først og fr~mst en slor gruppe glrdnavn som er sammensatt med det eldgamle ord -vin som oftest er -vin i nutidens uttale svekke! til -eh eller -c -in eller -i undertiden er det helt forsvunn.el Delle 9rd svare~ til gotisk vinja som betyr gressgang havnegang og i en lignende betydning gjenfinnes det i old norske tekster som første ledd i sammensetninger. Største parten av vi nglrdene skriver sig fra en tid langt tilbake da landbruket pl grund av temperaturforholdene mltte legges om idet klimaet en gang i broncealderen btgynte i forandre sig: efter en csubboreal. tid med en I jevn canticyklonal- veirtype - d. v. s. varme somre strenge vi~tre... kommer en csubatlanlisk. tid med sterkt cyklonalt preg d. v. s. storm og regn men mildere vintre og kjøligere somre. IDe dirligere somre gjør livsvilklrene umulige langt nord og høit tilfjells og først med nye næringsveier og ny teknikk blir det mulig for menneskene igjen sig ned i strøk som deres forgjengere hadde forlatt. De gamle akrer blev sjledes da korn ikke lenger kunde dyrkes med fordel utlagt til beiteland og nlr samtidig befolkningen minket m Ile grensen mellem de gamle g~rder i stor utstrekning ophøre i eksistere. Hele bygder som tid~gere var fruktbart kornland kom således til i ligge folketomm d eller der bodde en sparsom befolkning som hadde sine cvinjar( sitt beiteland og sine engstitter der hvor der før hadde ligget aker og eng jevnt fordetl En ny rekke bosetnmgsnavn holdt da sitt inntog med de betegnelser for de enkelte enger og beitestrekninger som nu btev nødvendige. De forskjellige cvinjar_ holdtes ut fra hverandre ved i sammensette -vin med forledd ~ tjenle til nærmere 1 kjennetegne de' forskjellige gressganger: Dalvin var beitelandet i dalen Sandvin det sandete beileland o ~ v. I denne nedgangstid var det naturlig at befolkningen mestl mulig holdt sig i de Spne lavere liggende bygder hvor temperaturforholdene var gunstigst. 62

5 Sproglig er der intet i veien for at flere av -vin glrdene er opstatt i den yngre stenalder gårder som auså dengang hadde <vinjar' i så stor utstrekning at det gav J:\avn - men andre er neppe eldre enn de første trhundreder efter Kristus; yngre enn den eldre Jernalder kan -vin navnene derimot i regelen ikke være for det er sikkert at vin var et dødt ord i tidlig oldnorsk og det var ophøri A brukes som stedsnavn au i vikingeliden de finnes således ikke på Island. Vin-gårdene finnes i størst antall i egnen omkring Oslofjorden og Mjøsen i Gudbrandsdalen og Trøndelag-ens bygder og det er gjennemgaende som del vil!remgl av det foregående i landskaper som først innbød til bebyggelse vi linner dem jo hoiere vi kommer op i dalene jo lengere mol nord desto sjeldnere blir de. l Strinda er del ikke mange av dem; da sammensetninger med -vin i Trøndelag ikke pleier beholde v i den nuværende uttale og heller ikke siste vokal uttales lang er visstnok ikke Ringve en gammel vingård derimot Være (mellem Ranheim og Saxvik) som i eldre form blev skrevet Verrin likeså Digre i Bratsberg med eldre skriveform Digrin og endelig Ven den siste gård i MalvJk østenfor Follsjøen på grensen mot Stjørdalen som er en forvanskning av det oprinnelige vin likesom Venna i Hevne og Vinnan i A 'som dog har den bestemte artikkel. Ved midten av det først e årtusen e. Kr. foregår der et <indre landnåm _ i praktisk lalt alle dalene i det indre av Norge og Sverige og dette henger sammen med at først fra denne tid av blir jernet et almindeligt og billigt bruksmelal idet de norske bønder utvinner det selv av myrmalm; jernøksen som det første brukbare redskap til rydning av skog og tømring ' av hus er hovedforutsetningen for den nye bosetning mens dog også naturligvis gunstigere temperaturforhold var medvirkende. Fra denne tid og således i alder nest efter vin gårdene stammer de gårder som har navn sammensatt med heim J: bosted. l nutiden ender disse navn på Østlandet oftest på -um på Vestlandet på -eim og i Trøndelag på -em Da -vin efterhånden blev foreldet og gik av mole kom heimr opp i stedet. Men al også heimr er meget gammelt ser vi bl. a. av at det var ute av bruk i vikingetidens begynnelse. Der forekommer således ikke heil1)navn i de norske kolonier i Vesterhavet og de tre fire som finnes på Island er visstnok kun opkatlelser efter norske navn. Ordet synes i det hele Ialt 5. være forsvunnet som levende ledd i navnedannelsen alt i del 7. og 8. 63

6 .' lrh. da Sh landaøene Oil Orkn ne blev befolket av nord mennene. O er derfor grunn til tro al disse navn fortrinsvis hører dtn el re jernalder til or lig tiden fra omkring Kr. f. tit ir 500. 'I Strlnda finnes' der ee del av dem slledes hvor første I~dd kan være rani d. ~. $. 'snute. _tryne. brukt om noe fremspryngende f. eks. en uukylende fjellfot en forklaring som passer 001 pl Slcdsforholde~e i Strinaa enn videre Solrm sol og heimr et forøvqg meget h ppig glrdnavn der finnes 10 gårder av rte navn P~ Strinda den ene ved nordenden av Jonsvannei overfor Fialen og de andre søndenfor U;m i Bymarka navn~1 er i btige t1jfejle eget betegnende da glrdene ligger s!ledcs al der er' rikeli& sbls.kinn i bakkeheld mot syd. Olrdnavnet lj10em hører ogsl hit1 det er det samme ord som Høyem d. e. l.det høie hjem bostel:!. et meget betegnende navn endelig mi vi ogsa ta med for girder pa Strinda ved H.vsle~ ; glrden Sim i Bratsberg ved JonsvfJInd undertiden smellc1. nemlig heimr salnmen med for5le ledd. Sim 10<1 saledes oprinnelig Sieimr en nordenfje]sk sidefprm at.det megcl utbredte glrdnavn Sæeimr sammensatt av sær -sjo- pg. heimr alts! -sjogarden-! Vi kommtr sl n"ed imot. vikingd:iden lil en ny gruppe; navn først og fremst sammensetningen med -sta6i r dernesl med -land og -sc{r: Av disse er staoirnavnene de talrikesle bortsett "ra etterligninger i nyere lid især Øl Østlandcl og' i dd Trondheimske. Dttte og dem forekom st pl Island i landnlmstiden lyder p.t at I de har vært brukl Iliennem hele vikingc1.iden helt op til krisledommens Strinda Bratsberg og Malvik finnes der nu noen og tyve staoj avn; det' er i del hele værdl l legge merke til al egne innlørelse't som ar manie staoir-nav n har plfallende fl vin- og heim-navn og JomvendL Av StaOir-navnene i Sinnda synes Ramstad l være in.nkommc{ ved opkallelse; likeledes synes lukstad I Bratsberg l være av lemmeli~ sen oprinneise endelii har der vært en 'dd andre staoir-glrde som nu er forsvunnet. Av samm.enseminger Ted -land som er talnkest i det sydvestlige Norge finnes der i ~'nda bare en nemlig Sundlf!.lld hvor sund Iml forslaes """ sudr Itsl -sørgarden_o GArden ml være en i gammel tid utskilt av Nardo og ligger syd for denne. Merl til samme lidsrum ~re r 0gsA. setr-navnene som jo er megc{ talrike i Trøndelag og /Ivorav der i Stnnda Bratsberg og Malvik finnes ca. 15. Sælran li Bratsberg ml jo ogd regnes med dog synes Daml l være av nyere dato. Der er naturligvis andre navn som ogsa er meget gamle 64

7 således er sikkert 'Reppe en m~gel gammel glrd likeledes Fla/tn og endel av holl-navnene derimot synes voll-navnene 1 være av yngre dato Av andre kan nevnes B&kltan og Ltirtn da disse alt omtales i slutten av del 13. lrh. endel andre navn vil vi konime til ved l undersøke hvad sagaen har l fortell e om Strinda. Andre sammensetninger som kunde hjelpe oss med 1 fl et noenlunde fullstendig billede av bebyggelsen i sagn og sagatid er de hvis ene ledd er navnet pa en hedensk gud det vil altsl da si navn pa steder hvor der har vært en helligdom et hov for vedkommende gud og dessuten navn hvis ene ledd betegner -hellia-dom. Av sidanne navn finnes der i Strinda i att bare Ire. Av de tre navn pa Strinda som viser oss gamme! gudedrrkelse er N arda sikkert det eldste; den oprinnelige form er Njardarholl d e. -Njords haug~ holl!>dyr nemlig en isolert høide helst rundaktig og er likebetydende med hvili som nu foreflnn es i glrdsnavnet Kvll. Nardo ligger da ogs! pa el skarpt begrenset høideplatl med bratte mæler lil alle sider. Denne haug med sin lund av bøker mltte sikkert være bolig for en gud! NIT vlre forfedre i lengst forsvunne tider (som vi ikke har noen minner av annet enn navnet) trldte inn under løvlundens dunkle hvelv mitte de bli betatt aven lignende følelse som vi n!r vi skrider inn under NidarOsdOmens høie halvmørke hvelving og når vinden 5usle i trærne måtte de gripes aven hellig gysen som vi nlr orgelbruset stiger meltem de slanke pilla rer med lo\'orn3- mentene i vl r helligdom. Jo her ml l!e de bygge et ' alter lor sin gud her midt i bygden pl denne haug med utsikt utover markene og fjordens vannflate. Men deres gud var Njord vi!1dens markenes og sjøens gud som gav kveget trivsel og skjenket lykkelig sjøferd. Njords kultsteder tilhører stort sett k)'ststrekningen fra Viken og landet rundt helt til Øksnes i Nordland. Njords dyrkelse blev tr en~ i bakgnmnen i hedendommens siste lrhundreder. men omkr. Kr. fødsel var ifølge den romerske historieskriver Tacitus Nerthus (d. e. Ntord) en hovedguddom iallfall hos sydligere folk av vlr stamme. Njardarhol1 var en uhyre jord ve! viet guddommen og gudsdyrkelsen foregikk sikkert i langt mere utviklede form er enn vi kan gjøre oss en forestilling om kanskje har der her vært det som pa engelsk kaldes stonehenge d. v. s. en kreds av tilhugne stene som omsluttet kultstedet. Kultsted og tingst~ er i almindelighet uadskillelig kn ynet sammen i eldre tid. Man m5 derfor anta al bøndene i Strindafylke og hertil hørte også Frosta og Leksvik før dette fylket blev en.

8 rettlig ~htt trldtc sammen til ri lagning pl Njardarholl under hovgodens ledelse. Senere fikk hqvd pl Lade en domincfctlde stilling i fylket og overskyg&et det a-amle Njardarholl. Od annet navn som røper en gammel helligdom et Elgeseter. Om dette navn er nemlig efter de siste undersøkel~r følgende interessante tinr l si: Dets iam1e form er si kret ved Elw. pa Byneset 0i' E1setr her pl Strinda. Like ved Elsel pl Byneset ligger glrden Qnsøien. Det kan + re stor grunn til l tro at der her har foregitt en ombytninr lv I siste ledd sl at -øy er trengt inn i sledenfor -vin -0Y synes n~mlig ikke her.5. kunne passe til beliggenheten. Vi har da altså gudenavnet Odin sammensatt med det gamle -vin. Olrden er da en gammel helligdom for Odin. Elselr her pl Strinda hadde til nabogard Njardarholl. J umiddelbar nærhet av disse to g*"der Elset og Elsetr finn es der altsl steder hvis navn ~ker pl hedensk gudsdyrkelse. Dette lorhold gir oss et vink om i hvilken rclning forklaringen av navnet skal søkes. - Det ligger 0vFnnite nær l anta at Elgi- har hensyn til gammel kultus og ~gnet stedet som '<helligdom- pl Bynesset i en eller annen lortjindelse med Odins pl Strinda med Njords dyrkelse. [umordisl! har der da ogsj. eksistert en ordstamme <algio- med betydning.vern helligdom>. Elgeseter var slledes sammen med Njardarholl de eldste kultsteder her pl Strinda fer gudehovet pl "Lade da det trøndmke statssamfund blev orranisert overiløi dem beige Dog tidene skiftet irien: Pl Lade blev der bygget kirke bit Elgeseter "blev kloster mens Njardarholl mistet sin betydning Ihelt som kultsted da den nye religion fi kk overhlnd Det tredje navn endelig er FrøUt. Dette glrdsnavn finnes fem steder i Uttrøndelagen og blandt disse er ogsa. frøse! ved Lersjøen" Da denne glrd ligger sj. avsides har man vært i tvil om vi hadde l gjere med en sammensetni ng med gudenavnet frøi. De senere forskningsresultater skuld.e dog godtgjøre al sl ikke desto mindre er tilfelle. I det t~ønd erske kullomrlde er nemlig alle glrder hvis navn p1visel~fr ummenult med frøi eller frøia beliggende i mindre cent deler av bygden (aldri i senere kirkebygd er)" Til nærmere best mmeise av girdens alder kan nevnes at der i middelalderen har vært en tradisjon om al frøis dyrkelse er blitt innfert til Trøndelag fra Sverige. l fjatøyabok he ntydes dertil i kong O lav Trygtvasons lale til trønderne Tradisjonen synes l ha en kjerne av sannhet. Hadde nu f røikullens innferelse vært et ledd i Trønde gens bebygrelse fra det ved lr -

9 jol) sikkert fast organiserte Sviarike skulde vi vente 1 finne kultsteder for Froi midt i hovedby~den. En sådan ~Iiggenhet har flere av Odins og Njords kultsteder i Trøndelag som uten tvil ~ en eldre tid har vært de fasle midtpunkter i de hedenske friker som oyenfor antydet om Njardarholl for $trindas vedkommende. Navnet frøse! ml alts1 skrive sig fra en noe UIlUt tid t:nn 500 helst fra liden nærmest før 800. G1rdsnavnene vidner således om gammel og ganske stor bebyggelse og det egentlige Sirinda var da også i sagatiden den folkerikeste best bebyggede og mest anstle bygd i Uttrøndelag likesom Sparbu var det i Inntrøndelag. La oss sl blade gjennern sagaen og se!wad den beretter oss om Strinda! Det første navn \li da stoler p.t er Nidarnes som Snorre i sin fortale nevnet som bebodd aven mann Torgeir Avridskoll som var den islandske sagnberetter frodes hjemmelsmann pl annen hind. Sagafortelling er jo i sin helhet en islandsk kunst og litteraturgren hvori nordmennene ingen umiddelbar andel har. Man ser nok at der i Norge har vært l finne personer som va r særlig kyndige i fortidens eller samtidens norske begivenheter og følgelig om disse har innsamlet efterretninger til utfyl1ning av hvad de selv har oplevet. En sldan mann var denne Torgeir Avrådskol1 som ved tiden for Håkon jarls drap da han ennu må ha vært ganske ung bodde pl en gard pl halvoen Nidarnes. Her blev senere av Olav Tryggvason bygget kon gsga rd og kirke og her blev Nidaros grunnlagt Nidaros og Nidarnes blev i den eldste tid skiftevis brukt som navn pl byen. Blader vi så videre støter vi i Harald Hl rfagres saga første gang pl selve navnet p.t bygden som forøvrig ikke forekommer svært ofte i sagaen. første gang er alis! da Harald underlegger sig Norge. Pl 0rlandet og Selva bodde Håleggjarlene midt i den strategisk viktige Trondheimsledd. De var ættslore menn og pa denne tid radde HUon Grjotgardson kysten fra Lofoten til ' Nordmør. /'Ian sluttet sig til Harald utenfor Vrjar (0rland) med mange menn og da de sl samlet var faret inn i Oauldal og der hadde felt to konger tilegnet de sig deres riker cmen det var' helcr del i sagaen coauldølafylke og Sin ndafylke. Da gav han (Harald) Hlkon jarl styrelsen over Strindafylke.. Kongen styrket silt forbund med denne mektige mann ved å ekte hans daller Asa. Med Strindafylke fulgte ogsl Lade hvor det viktigste gudehov i Uttrøndelag- stod. l det organiserte trønderske statssamfund som 67

10 --I ~r Harald fo fefan~ stod der t spisse for hvert -fylke. en høvding som -ddet for blotene' og var f tander for fylkeshove1. Ladejarlene forestod i den følgende lid; bioiene pl. Lade; men hvem som gjorde det før har vi ingen underretning om. Verdigheten gikk i arv fra far lil sønn. H oy~en5 gård 11 gjerne ved fylkeshovel De fire inntrøndenke Og~ de fire uttmndmke -fylker. hadde nver sitt felles ting og gud hov. [nntrøndernes heliigdojll lå pl M:ære i Sparbu men uttran emes altsl her pl Ladt. Her hadde folk som bodde i Nidelvtns dalføre og bnp!iorden i Strinda et oplagssted primitiv tfandelsplass. Selve ordet lade har sikkert denne betydning. Et lignende navn er uhelle utskibningssled. Denne: forklar!n& er jo ganske innlysende. Oplagsplassen ml ha liggd ved Nidelven~ munning. På selve ladenm finnes ingen tilfredsstillen I ankerplass. men i Nidelven var der en nalu rlii havn isfri og gg for alslags vær utmerket fremfor andre lade- og lostestede i hele Trøndelag. Forholdene Il her tilrette for en betydelig utvikling. Flere steder sies det ogsi at høvdingene pl Lad hadde sine skib i Nidelven. Sagaen om Ounnlaug Ormstungt nevner særskilt Englan.dsskib som Il utenfor Lade sl tidlig son! lr 1001 og som handelsplass blev stedet et midtpunkt- for de; ytre bygder i Trøndelag og hovet pl Lade blev det rikeste. DFt eiet vel hele jordveien rundl om pl Ladehammeren og ved Nidelvens munning helt bort til ~bymarken' d. da Olav Tryggva Il. lok Lade i ~iddelse kunde han la reis<! hus og dele ul toml r til bybebyggels<! pl Nidames av sin egen eiendom. Pl Lade fret kjøbmennene lør de drog til marked for l fl god handel. Lade blev det centraie sted i Strindalylke som jo oml~ltel ogu Frosta Åsen og Leksviken. Her ml fylkets gamle konger ha halt sin residens før ' Harald Hl rfagre kom. ~nne opslo 'sin l bolig der og rldigheten over gudehovet gav ham det høitide'ige slempel som herre over Trøndelag. Pl handelsplassen vea elven kunde kongen og hans lolk fl de ting de trengte til. Ruridt om var landet iodl opdyrket med slore glrder. sl en slor kri~frf10 kk ku nde Il silt underhold. Ved Nidelvens os var der en ypperlig havn for en fil le og på d~n flale ør god plass for na ust. I HAkon jarl blev kongens sledfortreder nordenfjell s og stamfar lil de mektige ladejarler som kom til II spil le en betydelig rol1e li Norges historie. Med Haralds besettelse av Trøndelag ophører Istammeforfatningen landskapet blir en del av Norge som sl eg del lr styres Ira lade hvor der må ha vært el stort hoff mer ' mange krigere husljenere og 68

11 skalder"og der har vrrt mange og tildels slore hu s. Kong Harald overdrog eiendommen til sin svigerfar jarlen. Denne vilde bl i landets mektigste mann nesl kongen men Ialt i kamp mot en molstander omkr Hi kon jarls sønn Sigurd arvet verdiglleten som jarl. Blandt dem som besøkte ham og opholdt sig pl Lade var HAkon Adelstensfostre Ha.rald Hårfagres yngste sønn. Sigurd hadde kall ham hjem fra England hvor han var blitt opfostret hos den engelske konge Adelsten og lot ham ta til konge på Øreting vw Nid el\'ens os hvor alle konger blev hyldet og matte anerkjennes. Ved vinternattblolet rldet adskillig misnoie med den unge konge. lor han vilde folge den kristne skikk han hadde lært i England mens trønderne fulgle de gam le hedenske. H1ikon prøvde jo ogs! l fl innført den krisine tro men det mislykt~ Ennu var de gamle guder for sterke. Nlr det va r blot skulde alle bønder fra bygden komme dit hvor hovet var og ta med sig mat og drikke som de skulde ha sl lenge blotgildet varte. Kormak Skald - gir oss et billede fra et slikt bioigilde pl lade i en drlpa han diktet om Sigurd ladejarl. Han forteller om billedene i den prektige hall og om den gavmilde larl. som hadde gitt bud til bondene om at de ikke som skikk var skulde ta mat og drikke med til festen. Det vilde han selv sorge for. Da den hoitidelige ofring er til ende sitter mennene tett benket rundt bordene: men jarlen i høiseie! med de utsklrne stolper. Dtt oser av blod og bakt kjøtt faklene nammer suppen og hestekjøttet blir satt frem ol bæres om jarlen vier blodmaten og irer frem med et drikkehorn. Hos Snorre leser vi sl at han først skulde signe Odins beger ;.. ~ d et skulde man drikke for kongens seier og makt - men siden Njords beger og frøis beger for lring og fred~. Her ser \ri at Njord er kommet pl annen plass. har mittet vike for Odin kongens gud. Hl kon Adelstensfostre falt 961 og Erik Blodøks' sønner kom til makten: men Sigurd jarl blev siltende pl Lade. I"l3n blev dog senere overfalt ved svik da han var pl gjesting i Skatval og brent inne. Han hadde vært meget avholdt. Nu kom hans $Ønn HUon til jarleverdigheten. Han lot hovet bygge om sl det blev prektigere og pyntet med gull og sølv. Der var endog glassvinduer som dengang ~ a r meget sjeldne og kostbare. Her hadde jarle!l marige gudebilleder og han va r en ivrig blotmann. At hovet va r navngjet utenfor Trøndelag ja helt op til Island kan vi se av Njlls saga hvor vi leser om islendingen Rapp som 09

12 var fly ktet fra Island til Norge grunn av et drap. Han drog frem -inntil han kom til Oudbrand i Dalen som vat en god venn av Håkon jarl. De hadde byggel et gudehus tilfelles hvilket aldri 'blev lpnet. ulen nl r jarlen.kom dit; dette var det ene av de første gudehus i N9rge. det aret var pl Lade- Av btgivenheter på Lade i denne tid omta! Ar 990 da Jarlen giftet bort den sagaen et syv dagers bryllup nge Siimund Brestesønn hvis lar Breste var Håkon jarls hirdrann pl færo )'~e. Da Olav Tryggvason kom til landet hadde jhlkon jarl gjort sig upopulær blandt trønderne da han pa det siste var blitt vilkårlig og grusom. Han blev da elter sagnet også drept av Irellen )(ark i svinebojet pl garden Rimul ved Oulosen hvor Ihen jarlen' var dradd lil en al' sine kjærester Tora. )(ark bar. han~ hode lil Olav Tryggvason som var pl Lade. Olav hadde nemlif; lovet gods og heder til den mann som blev Hl kon jarl lilskad. Dog lot Olav Kark føre bort og hans hode hugge av. -Da 6r kollg Olav og en mengde bønder med ham ul til Nidarholllltn og hadde med sig Hlkon jarls og Karks hoder. Den holme blev da Ilrukt lil I drepe lyver og forbrytere og der stod en galge og til den 101 han bære Hl kon jarls og Karks hoder-o Nidarhohnen er na'vnet pa Mun kholmen føt klostrds tid det var alis! et mindre hyggelig sted! Kong Kn ut den mektige av Danmark skal eft1r Olav Haraldsons fordrivelse i 1028 ha latt anlegge et benedikhnerkloster med engelske munker. pa holmen som jo m3.tte være!inn bydende lor eneboere. Vlre sagaer kjenner intet til dette men alle er enige om at en Sigurd Ulstreng pa Vigg (Børsa) er opha smann til klostret. Han kjennes som Magnus Barfols stallare og var en betydelig mann. Klostrets stilteisestid laller da i begynnelsen av det 12. lrh Olav Tryggvason slo sig ned pl lade. Han lot hovet bryte ned og lok all gods og stas fra Iguden og han tok ut av hovdøren en stor gullring 30m ' H"kon jarl hadde Ialt gjøre og sendle den IiI Sigrid Storr.lde. Der blev bygget kirke pa Lade.l Den blev rimeligvis Ira først av opført pa den lomt hvor A sa troe~ s berømle hov slod den samme toml hvorpl kirken sur den dag iilag. De fl este hovedkirker synes ogsl for det meste 3. være anlagt hvor hovene før stod sannsynlig fordi hovels joravei er gltt o~ li! kirken. Hvem som har byggel Lade ki rke vel vi ikke Iulnslrjt Olav Tryggvason selv. Innenlor Ladehammeren byggoet Olav Tryggvason sitt skib -Ormen Lange- enten i Le~ ngs9u klen eller i Korsvi ken som har Iltt sitt navn efter et andaklskors sol" engang stod der. Nb bøndene. 70 I

13 fra Leksviken Frosta og Asen kom seilende eller roende til fylkeskirken pl Ladelandet de i denne vik og forrettet en kort andakt der føt de gikk op til selve kirken. - Kong Olav 11 en gang med sine skibe i Nid og var da ofte pl lade med sin hird hvor han holdt et stort gilde pl den tid da blotet skulde foregå inne pl MæTe. «Han hadde sendt bud inn pd Strind' sier sagaen «og op i Gauldalen og budt til sig høvdinger og andre storbønder>. Andre dagen i gildet kom hensikten frem med innbydelsen; kongen 101 buse til husling og hans menn pli. hans 30 langskib i elven strømmet til derved tvang han bøndene til 3. ta ved den nye tro Olav bodde ellers pl lade mens han lot reise hus p.i Nidarnes og bygge kongsglrd ovenfor Skipakrok en liten vik pli. vestsiden av elven ved enden av den nuværende Strandgate (Olav Tryggvasons gate). Sagaen har flere beretninger om Olavs hoff pl Lade; blandt dem som besøkte ham der var de navngjetne islendinger Kjartan og Bolle. Sigmund Brestesønn kom også til Olav og tok færøy i len av ham slik som hans far hadde gjort av den forrige hersker på Lade Håkon jarl. Endelig må ogs! nevnes Leif Erikson blandt dem som gjestet kongen. Om vlren år 1000 lot kongen gjore sin fi lte seilklar. cormen Lange' blev satt på vannet og utrustet. Bland! mannskapet var den senere sa mektige trønder Einar Tambarskjelve som dengang bare var 1$ k Olav drog til kamp mo! Eirik jarl Svein danekonge og Olav Sveakonge fra denne kamp vendte han ikke tilbake han falt ved Svolder efter en drabelig kamp mot overmakten. Efter hans fall tok Håkon jarls sønner Eirik og Svein ættegarden i besiddeise. Senere omtales Lade bare en gang hos Snorre. Han beretter nemlig al Eirik da han slo sig ned på Lade forsømte de hils som Olav Tryggvason hadde latt reise ved elven s! de forfalt. Da s! Olav Haraldson styrte op i elven matte han gjøre istand de hus som ennu stod igjen og bygge op igjen dem som var falt ned. l hele den eldre sagatid var Lade det første høvdingesete nordenfjells og det centraie sted i hele Trøndelag. Utallige er de seim har ferdes mel1em Lade og det gamle overfattssted ved elven. og fra Lade er Norge styrt bade i Asatroens dager og i kristendommens første tid Men med Nidaros' vekst måtte det gamle høvdingesete miste sin betydning og med Olav den Hellige ophører så godt som kjenskapet til Lade og begivenheter der i flere hundre år. Sverres saga omtales cden øvre vei over Lade' likesom en chedin pa Lade' nevnes. GArden kom s! under Bakke kloster. 71 r

14 Vi leste al Olav Trygava$bn ese die bud inn pl StTind'; nesle gang Strinda nevnes er i Olav de Helliges saga. Einar Tambarskjelve bodde pl sin gård inne i Skaun. Eirik jarl hadde gitt ham grid efter Olav Tryggvasons f 11 og han var inngiftet i Ladeætten idet hans hustru Bergljot v datter av Håkon jarl Sigurdsønn og søsler av jarlene Eirik og Svein. Disse hadde gitt E.inar store landinnlekter i Orkedalen o Einar blev den mektigste og gjeveste mann i Trøndelag og v~ jarlenes støtte og venn. Da det ryktedes al Olav Haraldson Ivar i anmarsch stevnet han bøndene til verge mol den nye kcrge. o.lav for med sin hær ned til Orkedalen og der mette bøndene ham. Begge hære fylket sig; men for bøndene gikk det srått da de ikke hadde <holdt rad om hvem som skulde være høl.iding for dem-' Einar Tambar 'skjelve var ikke selv med i bondehrl ren men satt slvidt man kan se av sagaen hjemme på sin gud Olav sl at bondehæren var høvdingeløs og sendte en mann O'fer til -dem som meldte at kongen ikke Vilde kjempe men tolv ma n skulde møte ham til rådslag" ning. Disse kom da og Olav lal~ til dem og nevnte bl. a at han som de hadde hørt i sommer hadde hatt el møle med H~kon jarl ~og s11ede:s endte v~rt! møle al han gav mig alt det rike han hadde hatt i Trondlleimeq.. Men det er.som I vet Orkdølafylke Oauldølafylke Strindafyl~e og 0ynafylke-. Del endle med at bøndene gikk kongen til ~:\nde. Den HAkon jarl som her omtales var sønn av Eirik og Oyda datter av danskekongen Svein Tjugeskegg. Møtel mellem l lav og Håkon jarl fant sted på Vestlandet og foregikk pl den mlten at Hlkon og hans menn blev tatt tilfange ved list men Håkon fikk grid mot l love l fare fra landet og opgi sitt rike og sverge ed på at han ikke vilde holde noen kamp med Olav herefter. Hlkon Mr til sin morbror Knut den mektige. av Danmark. fol7 Eirik jarl oplloldt sig i Eng1and pl denne tid hvor han av sin svoger kong Knut fikk jarledømmet Northumberland Il styrte det 111 sm død Svein jarl var da intie i Trond eim pl Steinkjer hvor han vilde bli julen over.men da han vcfl bud fra Einar Tambarskjelve fikk vite at Orkdølene hadde gått Olav lil hånde gjorde han sig rede til å dra ul til Uttrøndelag forl! rldslå med Einar sin svoger om hvordan de skulde bekjempe den nye konge av Hlrfagreætlen. Olav vant dog hele Tl'øndelagen og han tok ophold i Nidaros hvor han som vi hørte mltte by ge op 'igjen de forfalne hus. Senere opholdl ban sig ogd i N datos og en vinter kom der østenfra Sviljod sendemenn fra Ol v svenske. Deres formenn var 72

15 l. " - ".... I to brødre Tor~ut Skarde og Asgaut ~rmann og de hadde 24 mann med sig. De skulde kreve skatt av bøndene i sveakongens navn dog ulen resultat. 55. drog de til Nidaros og klaget sig hos Olav. Som rimelig var mente denne al sveakongens skalle krav var u~ettiget og 101 sendemennene melde si l! konge at han vilde kol1lme til mote )med ham neste år og avtale forlik. Sendemennene for da bort. Torgaut og hans menn vilde vellde hjem men Asgaut ulføre sin konges trend. De skiltes da. -Torgau! farer da inn pl Strind men Asgaut og hans tolv menn vender op til Gauldal' Disse blev imidlertid tan tilfange ute pl Nes (Bynmet) ved Stein og leiet op i <GaularAsen- hl'or der blev reist en galge og der blev de hengt «hvor man kunde ' I se dem ule fra fjorden i a lfarvei en~ Torgaut fikk vi te dette for han f6r bort fra Trondheim drog sl til sveakongen og bereue1 om deres mislykkede ferd. eda blev sveakongen mektig vred. - egaularlsen' er egentlig hele bryggen mellem Ouldal pl sydveslsiden og?hinda pl nordoslsiden men brukes i alminde Hghet om ByAsen. Sve~n jarl og Einar Tambarskjelve forsokte stadig 1 komme kong Olav tillivs. Da de engang drog sammen en hær og f6r ul til Gauldal og stevnei mot Nidaros hadde Olav som var i byen pl juleveilsle - menn ute pl -Oaularben. som holdt ehesievakt. ; disse sl at hæren f6r ned fra Gauldal 02" varslet kongen om dette sl han fikk tid til 1 dra ut p1 sine skibe fer jarlen og ha~ hær kom til byen sl jarlen bare fi k tak i julematen! Kongsglrden og de øvrige fl nytømrete hus som byen bestod av brente de. Nidaros som kongesete var jo en torn i øiet pl Ladejarlen! Lengere ule i sagaen leser vi om en mann Stein Skaftesønn som opholdt sig hos kong Olav i Nidaros (som han igjen hadde latt bygge op) at han en natt løp bort fra kongsglrden med sin skosven n. ede f6r over Gaularlsen og videre ut 'inntil de kom til Orked al~. l Sverres saga og i følgende sagaer er 'O aularas e n ~ og også Steinbergene som forøvrig all omtales i Magnus Banols saga '011.: nevnt. idet kongsemnene i den urolige borgerkrigenes tid rett som dm var 11 skjult op i lsen eller drog over den op Steinberget til Gauldal og Orkedal og ellen eseilte inn efler fjorden forbi Fladka og langs Gaular Asen inn til Nidaros. Sverre bygget jo endog fast borg oppe i Isen som han gav navnet -Zion'; Høvringen.utenfor Ilsvik omtales ogsl i Magnus Barfots saga under formen Hefring. Men; i den eldre sagatid kun Lade omtales pl Strinda og Strindas eldste historie nærmest er Lades historie leser vi senere l 73

16 o '--'"'.'"'.i '_'-'- "....~._ ogs! om andre sttder. AT 1()(i(i 1ft Harald HlrdrAdt sig overtale av den angelsaksiske jarl Tost~ til med våpenmakt å sløtte dennes krav pl Ene-lands trone mot hans bror Harald Oodwinesønn. Harald Hlrdrlde falt da i df" navngjetne kamp ved Standford bro men Harald oodwinesøn~gav Olav Haralds sønn den senere Olav Kyrre lov til 1 ~ije ri fra England med Harald HIrdrådes overlevende menn. Ha for først til Orknøyene og sommeren efter til Norge. Sammen med ham kom ogsa Skule som siden blev kalt Kongsfosm:. en sønn av Toste jarl og hans bror Ketil Krok. Disse var begge gjeve. og mektige menn i England og gode venner AV den unic konge. Ketil Krok for nord til Hllogaland. hvor kongen!skaffet ham et godt giftermål men Skule blev styresmann i ko gcns hird. Olav Kyrre vilde gi ham el fyl ke i Norge men Sk~le var en klok mann og forut s! et mulig kongeskifte i landet og bad derfor heller om eiendommer ; nærheten eav de kjøpsteder kongen pleide l holde julegjest;ng i ~. Kongen lovte ham dette og skjøtet til ham jorder øster i Konungahelle (ved OOtaelven) ved. Oslo ved Tunsberg ved. Borg (Sarpsborg) ved. Bjørgvin og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommer pl hvert sted og de eiendommer har siden lia-get under de zttemenn som er kommet av Skules zlt. Denne Skule er oldefar ml kong Inge og hertug Skule; det sur ikke likefrem i sagaen hvilke eiendommer ved. Nidaros han fikk tilskjøte! men da de skulde ligge i nærheten av de kjøpsteder hvor kongen holdt julegjesting har man vel lov til l gjette at disse 11 pl Sbinda. Skule fikk også glrd i selve byen. [Magnus Barfots saga omtales slledes eskuleglrden' ved Clementskirken nede ved den nuvzrende Strandgate. Høvdingsetet Rein ute i Rissa kom ogsa i l hans slekts besiddeise idd en sønn av ham omtales som easolvi pl Rein~. I motsetning m denne usikre oply!ning om noe som kunde angi Strinda lir vi i Magnus Barfots og Magnus den Blindes sa gaer sikker rede pl en mann som hadde stor innflytelse pl Strinda og eiet en av de største glrder der. - Sommeren 1\01 var der el slags etrekongemøte' ved Konungahelle.hvor Magnus Barfot Inge Sveakonie og Eirik Sveinseqn danekonge hadde salt hver andre stevne for l jevne ut gam1r tvistigheter: Hver skulde nu ha sitt rike som d~res fedre haddf 'hatt det og som et bevis pl at der skulde herske fred blev d~ ogs! bl. a. bestemt al Magnus skulde fl Margrete sveakongens ~atter til dronning Hun blev da sendt til Norze med hederli" f"ia-e. I sagaen heter det sl 74 j

17 .. " -... _ ""'- v;d~r~: _Mtn Magnus hadde forut flere barn hvis navn er disse: Øistein het hans eldste sønn og hans mor var av ringe herkomst den andre het Sigurd og han var en vinter yngre; Tora nei hans mor. Olav het den tredje og han VIT megel yngre hans mot het Sigrid datter av Saxe i Vik en gjev mann ; Trondheim ~. Da Magns Barfot fall i Irland tok disse hans tre uekte sønner kongedømmet Olav dattersøn av denne Saxe i Vik var da fire eller fem år sa hans brødre styrte for ham. J 7 Ar gammel blev han syk og d~e og blev jordet ved Krisckirken i Nidaros og man sørget meget ovet ham. Sigurd hadde da vært i Jorsala land han hadde derfor fatt tilnavnet - jorsalafarer. mcn var pl denne tid kommet tilooke. l Magnus den Blindes saga hører vi om en mand som het Sigurd. chan blev kalt sonn av Adalbrikt Prest. Sigurds mor var Tora daller av Saxe i Vik og soster til Sigrid kong Olav Magnussons mor'. Sigurd blev som gutt satt til boken han blev klerk og viet til degn Men da han blev fullvoksen blev han den drapeligsle og sterkeste mann. Han var overmodig og voldsom og fikk økenavnet Slembedegn. Slembe betyr en som skjenner J : smeller: Siden gi kk han under navn av Sigurd Slembe. Da kom det op for Sigurd at hans mor sa at kong Magnus Barfot var hans far og sasnart han selv rldet for sine handlinger da la han klerkeseder tilside og f6r bort fra landet. Han kom senere tilbake drepte Harald Oille og tok Sigurd Jorsalalarers uekte sonn Magnus den Blinde al tsa sin halvbrors. sonn ut av klostret pl Nidarholm h\'or Harald Gille hadde satt ham efter l ha blindet ham. Denne Saxe i Vik _svigerfar_ til Magnus Barfot og morfar lil kong Olav og Sigurd Slembe md pl denne tid (omkr. 1100) ved siden av Sigurd UJstreng pl Vigg i Børsa kongens stallare og grunnleggeren av klostret pl Nidarholm ha vært en av de betydeligste menn i Trøndelag og vel den mekligste mann pl Strinda og hans dotre må ha vært fagre! Hans gård Vik som senere blev opkall efter denne storkaksen og fikk navnet $tjxvijt har sikkert vært en riktig storgård med mange hus og meget tjenerskap. Nu og da besøkte den kvinnekjære Magnus Barfol ham og kongssonnene levde sine bame1r pl bestefarens gård. Deres far kongen hadde jo ikke stunder til 1 ta sig av dem da han jo slolt var pa hærtog til de britiske oer! Når vi kommer ned til kong Sverres tid begynner oplysningene 0111 Strinda. å bli fyldigere idet jo en stor del av borgerkrigens kampe foregikk omkring Nidaros Da Sverre første gang kom fra Sverige over Jemteland til Trøndelag i lret 1177 og i pinse- 75

18 dagene kom" i nærheten av byen vhe! han ikke med sine 100 birkepeinere. som var utslitt efter strabadsene i ødemarken under fjellovergangen J. innlate sig i kanw med mennene fra ckaupanl gen' som drog mot ham med om ni 1600 mann. Han vendte derfor om. StIbyggene; som ogd. hadde samlet sig mol ham turde han heller ikke binde an d da hans birkebeinen: vat for trette.slden sendte han menn til Vigleik pl DiETr. at han skulde føde hans hær og Vigleik svarte vel pl denne ordsending- Da de drog fra Digre. rikelig bevertet elaget Gud det slik lor kongen> at.da han for op til.selbu han og hans menn kom mel1em tø.1dene og skibene deres. - De tok sl hver et skib fra sel byggene og lor ut i bygden o holdt hus i gjrdene som de vilde. Da bøndene kom hjem var ikke annet for dem 1 gjore enn -': samtykke i all hvad Sv~re revet og han plua dem l utrede en halv m1neds kost. Kongen var da på en holme i Selbusjøen som siden ~ kaldi Kon~holmen >. Denne girden Digre vi her leser om ligger i Bratsberg ikke så svært langt fra Jonsvanne.ls sydvestlige vik. En gård a~ samme navn linnes i Singsls og ti] tross for den nuværende plfaliende uttalelorm er navne! som lør omtalt (side 63) en sammtnsdnini med -vi n da der i sagaens irunnleklli skrives: a Digf ni. ~ Navnet betyr alts! 4den store gressgang> og gården er da eget gammel og hørte til de største i Strinda. To 1r ~nert i 1179 ser vi d Sverre igjen er i Trøndelag. Magnus Erlingssønn og hans lar Erling Skakke satt i Nidaros og Sverre tilbyr dem slag ved broen på sydsiden av byen men tilbudet blir avslått Sverre drar id med sine birkebeinere På østsiden av Nidelven op. elter veienl som fører til Kleppabu (d. e. Klæbu) og kom 4til en gård som eter Kol. Der 101 han et hus la ned og gjøre en flåte derav s den satte de over elven på denne sam me filte og ved midafl n tid drog de utover Tjodmyrene 0i s! ned til SIaV' og satt der over Oulelven pl Eker. l ErkeblskQp Aslak Bolts jordebok 4en fortei"el~ over jorde; gods og andre herligheter tilhørende erkebispestojen i Nidaros avlattet mellem irene 1432 og 1441 >' står også denne gård Kol o mtalt men nu eksisterer den ikke lenger; den kan ikke ha vært szrlig stor da navnet betyr 4hylle - En gard med dette navn finnes nu i Singsls og prden Ko em i Melhus ~ vel bestemt form av Kol - Med hensyn til denne gårds beligienhet pl Sirinda i sagatiden er der forskj elli meninger naturligvis. Det kunde slledes 'være fristende å mtne at Tjodmyrene pl gronn 76

19 av navnelikheten med Kystad som oprinnelig het Tjodstad er myrene ved den elv som kommer 'fra Kyvannet og faller i Nid. elven ved Selsbakk' og ut Ira dette plasere Kol nordenfor Ler- f~ne likwverfor Selsbakk. Delte stemmer do& ikke med hele beretningen om denne kong Sverres ferd. Sverre cf6r op efter veien til Kleppabu-". Denne gikk langt borte Ira elven og nærmet sig 101'$1 denne oppe i Tiller. Ennvidere skulde han ned til Stav ved Gulostn og videre over elven og for.5. komme dit var det en unødvendig omvei.5. gl om Kyvannel. Vi horer inlet om al del vat hindringer som tvang ham til fil!jdan krok og om de myrflekkene som finnes der kan man vanskelig tenke sig ut trykket -l dra utover' brukt Derfor er det rimeligere 5. legge glrden et steds mellem den nuværende Tiller bro og gården Ekle og anta at Tjodmyren er den vidløftige Sjetnemyr som nu har silt navn efter SjetnegArdene ved TiI!er kirke. Tjod betyr folk. my rene hadde altsa dengang navn med betydning.fol kemyreneog kan da ha fatt sitt navn fordi der 11 endel glrder omkring og nesten pl selve myrene. Olrden Sjetnan nevnes alt i 12:8 og Hlrstad er en gammel sammensetning med -stadir kanskje der også har vært annen nu forsvunnen bebyggelse. Sydvest for Sjelnemyrene i en avstand av vel en halv mil ligger da girden Stav eller Stafr som den het i sagatiden. l siue <Norske 01rdsnavne" beglr. Rygh her en liten feil idet han visstnok ganske riktig legger Kot oppe Tiller men under g1rden Kystad.henviser til Tjodmyrene! Magnus Erlingssønn forsøkte et overfall pl Nidaros under Sverres fravær i februar og ved den anledning fir vi hore om Ba/du g1rd pl østsiden av elven pl skraningen ned mot fjæren og Berg oppe pl heiden sydvest for byen vel på den samme berghammer SOm nu evre Berg ligger pl. Magnus hadde opholdt sig julen lisl i Bergen men like efter jul seilte han nordover og kom til Nidaros lørdag andre.uken efter langfasten. Han ordnet det slik at noen skibe la til ved borgen på Ilevollen. mens andre ved ø ren rodde op i elven emen to skuter la til over ved Bakke. Der lep de op forbi Erlendshaugen og stevnet til broen-. Ved Bakke 11 et 90nnekloster cnunnuselr a Bakkastiftet mlskje alt av Harald Hi'rdrlde i det minste fer Del gamle jarlesete Lade var et av klostrets viktigste og nærmeste eiendommer. Om ingen av de norske klostre som har jorde. gods er efterretn ingene sa tarvelige som om delte. Erlendshaugen er den h0ide hvorpå Kristiansten nu ligger. Ved dette 77

20 - overfall led birke~i~e en slem edlart; en del kom sig ovtr elven ved Skjellinghylla eller -hel a et skjær pl østsiden like overfor den nuvæi'ende bybro lø derfra i dyp sne opover til en dal ved Berg og reddet sig 'dere sydover. Høsten 1198 ovenall baglerne ogsl Nidaros ols! under Sverres fravær. En av 'deres anførere var forrederen Thorstein Kugad som to ganger hadde overgitt Sverres fasle borg {:ion oppe i Steinbergene. En svensk herre Karl Sverkeson opholdt sig i byen. Han var nyss forut blitt gift med Sverres datter Ingebjørg. Han fikk beskjed om at baglerne nænnet sig og for 1 væte i sikkerhet drog han op pl Berg sl da b.agleme en natt komf"' byen va r herr Karl borte; men de fikk dog snart vite hans holdssted drog op til Berg og drepte ham med de fl este av h ns menn. Kong Sverre syntes ilde om sin svigersønns fall. Man sa at han var sønn av kong Svtrke i Svearike. Nlr Sverres svigersønn søkte wnukt pl Berg o& med største letthet blev funnet der kan man anta at garden har vært kongens eiendom dertil kunde den godt egne sig b1de ved sin størrelse og sin beliggenhet; det ml i smal! være en av Sverres efterjommere som har ar 1 hendet denne kongsgard til erkebispestolen i Nidaros. Det neste -girdsnavn pl Strinda vi stifter bekjentskap med er Dev/e men under en annen form nemlig Depil som efter Fritzners cordbok over det gamle norske sprog> er en fotl1'\inskelsesform av drapi J: cen vannpytt samling av stilfestlende vann' nynorsk depel fi nnes ofte bru kt i na\'n pl tjem. Nu kan der neppe påvises noe spor aven vannsamli ng ved glrden hvortil navnet kunde henlyde men jordbrukslorh Idene har vel undergitt store forandringer siden navnegivningen Om Devle i Klæ bu er samme navn er ikke lett l avgjøre da ingen eldre fonn av navnet kjennes; det kan slledes like godt e samme ord som Devle i Stjørdal en som er en sammensetning med -vin opr Dalvin. - Sommeren 1182 gjorde Magnus Erl ingsønn sig "Tede til l fare fra Bergen og det drog sig da atter en stor hær sønnenfra landet til ham; de for sl lil Tro ndheim. Magnus fa nlten inn forb i Holmen og Il der om natten. Kong Sverre satl i byen; derfor f6r Magnus _inn i Tro ndheimen> f : tilde innltønderske bygder tok ut leding der og drog atler yl byen. _Han 11 den første natlen ved Dtpil innenfor Ladehammeren> og først dagen efter seilte han ut till1evol1ene og gikk iland der. 17lr'senere i 1199 kom engang ~hæren seilende fra Hålogaland de søkte sydover til Trondheimsmynni d. e. utløpet av Trondheimsfjorden og 78

21 styrte sl innover fjorden og la til ved Holmen; men da del likeledes for dem var vanskelig A trenge inn i byen sl tok de også ~n tur innover fjorden hvor de herjet og sl igjen utover og [a da likeledes til ved Depi!. Der avtalte de at de folk som var pa storskibene skulde ga iland og fare landeveier) til broen og derfra søke inn!il byen mens resten skulde fare utenom Ladehammeren til elven og søke apgang der. Vinteren nyttet Sverre hvis stilling da var ytterst truet til i Nidaros A U sig en ny flate. Bøndene i hvert av de alte Iylker i Trøndelag patok sig A bygge hver et skib pa 25 rum. Da skibene var ferdigbygget lot Sverre dem sette pa vannet rodde ut av elven og mølte baglerne som uhindret hadde herjet i Trøndelag ved Frosta og det kom til et sjøslag. Sagaen forteller: <Dette slag var hårdt og langt det tok pa før middag og varte inntil midaften. Dette slag stod pa Strindsjøen ~. Baglerne som ringeaktet birkebeinerne for deres hurtig sammentømreie flate led allikevel et følelig nederlag: de tapte deres IIAte som hittil hadde salt dem istand til 1 trosse Sverre endog i Trønde[ag som var ham Ira. Nu matte de over hals og hode forlate sine egne skib mens Sverre behersket sjøen. Strindsjøen er den veldige fjorqstrekning meuem Strinda og Leks viken- frosta; i sagaen skrives Strindsjør eller Strindsær. Bakke gard leser.vi også senere ofte om. pa HAkon Hakonsønn 8 Ar gammel i 1212 var i Nidaros fikk han en dag det var ting i byen [av til ca fare over til Bakke til Astrid sin frendekone- og hos denne Astrid var han hele dagen og vendte lørst sent pa kvelden tilbake til byen. Da han var blitt konge f6r han en var (1222) nordover til Nidaros fra Bergen; i påskehelgen seilte han i uvær over Statt. Innenom Agdenes seilte han i slik storm at hele seilet bllste pa sjøen og skibet drev hit og dit under neset; sl seilte han videre inn over fjorden og søkte da han kom Irem til byen 1 komme ap i elven; men stormen gjorde at han ikke. kunde 11 noe taug i land. Skibet drev sl ap.pa stranden ut for Bakke men da kom det lolk til Ira byen. kastet taug ombord på skibet> og likk med nød og neppe dradd det ap.' Ikke sl sjelden later det til hendte det at skib under borgerkrigen Ja til ved Bakke nk det gjaldt med endel menn A gjøre en omgaende bevegelse for 1 lalle fienden som satt i byen i ryggen oppe ved bybroen; vi har sett at Magnus Erlingsønn brukte denne krigslist og senere da hertug Skule ophaldt sig i byen i 1240 kom lo av Hlkon Hlkons0nlls menn 79 ;

22 seilende. ~ ene Ja til O~ ~ Bakke: men dm andre: la inn til byen med resten av hæren. erfug Skule flyktet for birkebeinerne katte ov~ elven på en sk e og gikk Hand pl Skjelling' hella (s. 78) og bad sine menn om l søke ap' pl Erlendshaugen for 1 møte de bir~ebeinert ' som var gatt iland ved Bakke. Dtrte viser at denne krigslist var kjent ; men hans menn enset ii<ke denne befaling. søkte op bakkene og gjemte sig i skogen. Undtr skildringen av Elgeseters historie jskal vi sl se hvordan dme overfall endte! Endelig leser vi m to skibsforlis ved Bakke. - Ofte ankret ski bene ap under ho men for 1 ride nord'.!esten av og ellers vente pl! komme op i rjven. Var det da ~ære sjø mens været stod pl risikerte man 1 drive op i Ladcllofjzra! Hlkon Hlkonsen Ttnte sitt skib fast i fjærtn pl flo sjø sl han m1tte 'støtte det op med ~Ier for al det ikke skulde ta overhaling nar sjøen falt ; noe lignende hendte ogsa hans sønn Magnus Lagabøter da han engang kom 'lende inn til byen i sa svær storm at han ikke engang 'kunde legge til ved Holmen. Han styrte d. inn elveosen ut /or Ra ke og fikk skade pl skibet men hans menn lor iland og be alt godsel-. Under borgerkrigen skiftet Nidalos ustanselig _besetning_ idn kongsemnene efter fur joget hverandre ul av byen. Da slledes kong Inge i Aret 1206 opholdl sig "pa kongsgarden. kom baglerne seilende -inn efter fjorden forbi Fladka (Flakk) og langs Oaul ar ~ åsen nesten til [len'. Her rustet de sig rodd~ inn til byen og overlalt den "ed na~d. Kong l ge var blitt varslet om deres komme; men nettop i de dager giftet han bort sin søster til Torgrim av Ljones sa alle i bye var drukne under bryllups. festlighetene. Både de vakter som Torgrim hadde satt ul og de som slod foran huset hvor kongen la hadde drukket sig uføre. Baglerne drepte vaktene og ringte med stormklokkene folk vaknet øre og drukne. Rundtom i gardene blev birkebeinerne overfalt og drept Torgrim kom ' sig unna hardt slrel Kong Inges bror den syttenarige Skule eddet sig ved A krype under husene ned til elven men konge selv sprang over hustakene i bare linbroken og svømte over el n. PA den annen bredd falt han om av tretthet Of kulde. En v hans menn gikk forbi ulen A hjelpe ham. meo siden kom en annen Reidulv BArdsbror og tok ham pl. ryggen Of -saledes kom de op til Skysds. Der fikk kongen hesl. slede og klær som de trengte ti Reidulv hadde ikke mere enn skjorte og hoser. Reidulv for med kongen inn pa Strind'. Skysls ogsa skrevet Skusb er en gltd. som nu er 80

23 forsvunnet. P. A. Munch mener at den ifølge Aslak Bolts jordebok hvor navne! skrives Skyås skulde være <Ulleglrden> da den er gått inn under Bakke glrd eller dens pareelier eftersom det i jordebqken sur at den blev lagt inn til Bakke kloster; Rygh mener at Skysls ikke kan være <Ullegirden' men uttaler sig ellers ikke om gården. Siste gang vi i sagaene ser selve -bygdenavne! ' Strind ' nevnt er i 1213 Det var da en del missnøie i birkebeinernes del av landet l Viken var der ro for der var del godt 1r men nordenfjelis plagedes bøndene av ulr som hindret dem fra 1 utrede leding og 3f1dre lov];lestemle skatter og avgifter. Vi leser derom videre i Hlkons Inges og Guttorms saga: -Sysselmannen klaget ofte over dette til kongen dog mest Eirik Foss som var sysselmann pa Strind. Kongen bad ham tilslutt stevne bøndene til ting inne plstrind'. Dette siste om ting pl Strinda er visstnok uriktig da det ikke synes rimelig at Inge skulde ha dradd fra Nidaros lil el sted inne på Strinda <både tihands og tilvanns' som det senere heter. Da det dessuten uttrykkelig heter at den kamp som utkjempedes på tinge stod med inntrønderne må man visstnok anta at tinget blev holdt et steds i Innherred.og at oversetteren Peder Claussønn med sin sedvanlige unøiaktighet har nevnt Strinda fordi det kort i forveien er omtalt. Det slår tilbake å nevn~ ennu et sted som i sagatiden 11 pa Strin'das grunn men nu er trukket inn i byen. Omtrent 600 m SV for NidaJ;osdomen på den andre side av elven ved en liten bekk som faller ut i den lå Elf{tseter kloster for regulære kanikkere av Augustinerordenen. Dette tredje kloster ved Nidaros kom lil l fl ' en sikker plass i Norges historie ved den dramatiske avslutning pl borgerkrigene som fant sted der ved Ierlug Skules drap. Som vi tidligere har sett. var der her i hedensk tid en helligdom for guden Njord. Da stedet sl blev kloster. forandredes navnet til Helgeseter Sancta sedes (d. e. det hellige sete) idel den oprinnelige betydning som jo ogs! var «helligdom> forlengst var gått i glemmeboken; derpå forsvant atler H av navnet! Dette kloster er rimeligvis stiftet av erkebiskop Eystein. Han skjenket meget gods tit klostret og flyttet' omkr den eldre Mariakirke i Nidaros dit for l få rum for sin utvidelse av Krist- eller Domkirken. Ved denne anledning blev også. kong Harald H.hdrldes lik nytlet til Helgeseter. Klostret stod i avhengighetsforhold til erkebispen og han ansåes for dets abbed (fader); men pl den annen side eiet klostret selvstendig eiendom. En hel del 81

24 glrder pl Strinda var slledts lill klostret hvis sti ftelse Iler inn samtidig med katdinal NicoJ us' ophold i Norge og d nne legal eller en av de førstt erkebispe'r og da alis! rimeligst Ey5tein ml ansees for stifteren. Helgtstter nevnes i Sverres saga: Urder bagleroprøret 1199 tvang bisp Nicolaus prioren og de andre ka nikkere ti~ l ta parti for baglerne da han ellers truet mfd l sette ild pl klostret. I HAkon Håkonsenns saga omtales klostrtt oftere: Hmug Skule var tidlig it240 over land dradd sydover Ira Nidaros. Kong Hlkon seilte i fjorden og la til ved HOlFen. Hertugen hadde sendt sin hustru gnhild og sin daller Ra~nd og mange andrt av sine husfolk op til kirken pl Elgeseter ; kongen i ikk iland og pl erkebispens forbønn fikk alle disse gnd; men ved budet om nederlaget 'ltd Uka sørpa blev slemningen blandt HUons uvenner overlegen det rykte gikk nemlig al n~sten hele kongens hird i Viken var hugget ned. Erkebispen og prioren pl Elgeseter provet I megle men det vilde Håkon ikke høre pl han rustet sig og i a ril lot han sil! og dronning MargTetes eldste sønn Håkon få ngenavn pa Øreting og ~ eilte sa fra byen. Han kom til Oslo og slo hertug Skule på fluk~ som da med 30 mann atter drog til Nidaros. Han blev ille mottatt og da Håkon som vi hørte om under Bakke gards historie sendte folk nordover satte hertugen hans sønn Petter og noen andre over elven gikk iland ved Skellinghella og skju1t~ sig senere i skogen ved Elgeseter. Der var de i lo dazer. Petter blev drept ved Øvre Elgeseter som ikke kan ha vært selve klostret men ' sannsynligvis dett~ bugard. Onsdag før Kristi Himmelfartsdag brukte kannikkent pa Elgeseter A ga i prosesjon rundt pl k l~ets marker med korwt Dette utnyttet de til å gi korklper til hertugen og olte ma.n som ennu fulgte ham: disse gikk da inn i klostret sammen med kannikkene. Dette rykledes dog snart blandt birkebeinerne som sa drog til klostret og salte ild pl; Skule gikk da ul med sine menn og blev drept. Ved denne leilighet blev hele ' klostrelj lagt i aske men senere igjen bygget op. Der er i sagaen kun spredle oblysninger A finne om Strinda som da kun gir oss et mangelfull[ inn!rykk av livet i denne bygd pl den tid. Det vi kan fl ut av de enkelte beretninger er dog et visst innblikk i hvilken rolle bygden har spillet i var historie. Strindas betydning i sagatid er da gitt ved det al bygden var det nænneste rikeste og derved viktigste opland for byen som vokste op ved Nidelvens os Norges hovedstad og centrum for 82

25 Hellig Olavs dyrkelse. De enkelte glrders historie er der kun tilfeldige bidrag til men vi str at geistligheten kom til 5 sitte inne med en stor del av jordegodset omkring Nidaros likesom I'i ogsa har sett el eksem!)cl pl at byborgere s kaf~et sig jordeiendommer foruten at naturligvis kronen hadde sine kongs o gårder med tilhorende jordvei. Dog 5trindagArdenes histore ned gjennem middelalderen frem til flutiden skal den følgende fremstilling behandle som da vil kunne ha adskillig sikrere kildem.ncria l da jo fra det 12. og 13..hh. av s! smitt skrihlige dokumenter begynner sikrere enn sagaens munnlligc: og derfor ikke alltid pålitelige overlevering'! - 83

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Gildehallen på Borre vikingkongen og gudeætten Søyle 2 Ynglingene

Gildehallen på Borre vikingkongen og gudeætten Søyle 2 Ynglingene Gildehallen på Borre vikingkongen og gudeætten Søyle 2 Ynglingene Uppsala og Borre Søylen knytter sammen vaneguden Frøys sønn, Fjolne, med hallens eier. Ættens mytiske fortid kobles til nære slektsledd.

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold

Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold 1 Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold Om høymiddelalderen i Norge Tidsrommet 1130 1319 betegnes som høymiddelalderen i norsk historieforskning. I denne perioden skjer det store

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Utfordringer og opplevelser for alle!

Utfordringer og opplevelser for alle! Utfordringer og opplevelser for alle! Historien Det var borgerkrig i Norge. Under hver sin konge, eller høvding som gjerne ville bli konge, kjempet flokk mot flokk om herredømmet i landsdelene og riket.

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne Parasha 0 Torah Første Mosebok /Genesis / Bereshit Kapittel 4 Kapittel 42 Kapittel 43 Kapittel 44 Kapittel 4 Da to hele år var til ende, skjedde det at farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven. 2

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Sinelebadai Oinooni. Sinelebads fall (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale.

Sinelebadai Oinooni. Sinelebads fall (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Sinelebadai Oinooni Sinelebads fall (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Kong Caieno regjerte Stjernenes by i en tid da rykter om krig og store folk på vandring kom fra fjellene

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Olav og Kari Navnet ditt:...

Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav Bøe og fl. Fra Norsk Folkediktning (Dei Norske Samlaget 1958) 1 Trø meg inkje for nære = kom ikke for nær meg (viser til dansesituasjonen visa ble

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Louise Høydahl. med spredte glimt fra nesten 50 års virke i Lenvik.

Louise Høydahl. med spredte glimt fra nesten 50 års virke i Lenvik. Louise Høydahl med spredte glimt fra nesten 50 års virke i Lenvik. Den sjarmerende energibunten fra Nesseby i Finnmark skal forlate Lenvik. Prostinnen, medlem og tillitskvinne i en rekke foreninger, den

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer