Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...5

Transkript

1 Årsmelding NFF 2012

2 .

3 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning norsk Fengselsog Friomsorgsforbund Forbundskontoret Regionavdelingene Lokalforeningene Møter, forbundsstyret, sentralstyret, møte med andre, råd og utvalg Forbundsstyret Sentralstyret Forsikringskomité NFFs representasjon i diverse råd, utvalg og styrer Kriminalomsorgens aspirantnemnd Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAMU) Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen Uniformsutvalget i kriminalomsorgen Tillitsvalgte sentralt og regionalt Forbundets æresmedlemmer: Medlemsbevegelsen Fagbladet og LO Media Informasjon Elektronisk tilgang til avtaleverk Protokoller, referater og rundskriv Pressemeldinger Informasjonsskriv Ukefaks Nyhetsbrev Forbundets hjemmeside Kursvirksomhet Forbundets egen kursvirksomhet Kursbudsjettet Medlemskurs for NFFs medlemmer Konferanse for forbundets medlemmer i arbeidsdriften Konferanse og årsmøte for Enhetslederforeningen LO Stat kurs AOF Medlemsservice Vervekonseptet Reisegavekort Visma fordel privat - eget fordelskonsept for NFFs medlemmer Verving av aspiranter LOfavør-konseptet Forbundets forsikringsordninger LOfavør Kollektiv hjemforsikring LOfavør Grunnforsikringen LOfavør Fritidsulykkesforsikring LOfavør Kollektiv reiseforsikring Reiseforsikring for aspirantmedlemmene NFFs frivillige gruppelivsforsikring NFFs frivillige ulykkesforsikring LOs samleforsikring for tillitsvalgte Landsorganisasjonen i Norge LO Stat nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS) Samarbeid Praksisfengsler NOKUT-godkjenning av fengselsbetjentutdanningen Kriminalomsorgen Generelt om situasjonene i fengslene Generelt om situasjonen i friomsorgen Møter med KSF Regionstruktur og opprettelse av direktorat i kriminalomsorgen Ressurssituasjonen i kriminalomsorgen Nærmere omtale av noen utvalgte saker Kongsvinger fengsel Åna fengsel Oslo fengsel Ullersmo fengsel Bodø fengsel og Tromsø fengsel

4 7.6.6 Ila fengsel Nye/nedlagte enheter Straffegjennomføring mm Soning med elektronisk kontroll Økt bruk av konfliktråd Forbundets arbeidsgruppe vedrørende utenlandske innsatte Personalpolitikk Fagligpolitisk arbeid Hovedtariffavtalen lønn og tariffoppgjør Hovedoppgjøret pr. 1. mai 2012 og streiken Lokale lønnsforhandlinger Særskilte saker Tap av lønn knyttet til oppsigelse For mye trukket i lønn Ferielovens 5 (4) 16-timersregelen Seniorpolitiske tiltak bruk av 1 mill. etter særavtalen om arbeidstid Uenighet om tolkning av HTA 7 EK i Hedmark Tilpasninger til GAT-turnussystem - Omregning av timebanker til beregnet tid Særavtaler Særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen tolkegruppa for arbeidstidsbestemmelser Særavtaler om fleksibel arbeidstid i staten m.m Hundeavtalen i kriminalomsorgen oppsigelse Særavtale internasjonale operasjoner Særavtale for treningssentervirksomhet partssamarbeid i Kriminalomsorgen Sentralt Saker som har vært gjenstand for forhandlinger, drøftinger eller informasjon i Prosjektgrupper og styringsgrupper Regionalt Lokalt Partssamarbeid i KITT Personalsaker Vedlegg Arbeidsmiljøsaker Arbeidstid og turnus Dispensasjonssaker arbeidstid Prosjektsøknad om fleksibel arbeidstidsordning for turnusansatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt Brudd på særavtale om arbeidstid i kriminalomsorgen 6, 3. ledd Utvidet bruk av overtid AML. 10-6, 9. ledd Passiv tjeneste - sak for Oslo Tingrett Alenevakter Bemanningsanalyse i kriminalomsorgen Vold- og trusselrapport Arbeidsmiljøkartlegging gjennom STAMI IA SAMU

5 1. Innledning Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden 1. januar-31. desember Årsmeldingen for 2012 er endret i forhold til tidligere år og er ikke like detaljrik som før. Mer detaljerte opplysninger om enkeltsaker, konferanser mm vil være å finne i protokollene fra forbunds- og sentralstyremøtene. Årsmeldingen skal gi en oversikt over hovedsaksområdene forbundet har arbeidet med gjennom året. Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av Sentralstyret. 2. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund 2.1 Forbundskontoret Forbundets administrasjon består av forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer Nina Bergene. Forbundets administrasjon utgjorde forbundets forbundsstyre. 2.2 Regionavdelingene Forbundet har 6 regionavdelinger. Alle regionavdelingene har eget regionstyre og ledes av en regionstillitsvalgt på 100 % frikjøp. 2.3 Lokalforeningene Forbundets lokalforeninger er hovedsakelig knyttet til regionavdelingen med unntak av de som står direkte tilsluttet forbundet sentralt. NFF i region øst: 12 foreninger; NFF i region nordøst: 10 foreninger; NFF i region sør: 15 foreninger; NFF i region sørvest: 10 foreninger; NFF i region vest: 8 foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger. NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine respektive regionavdelinger. KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens Tjenestegruppe og KITT NFF forening. Det totale antall foreninger i forbundet var ved årets utgang Møter, forbundsstyret, sentralstyret, møte med andre, råd og utvalg Forbundsstyret Forbundsstyret gjennomførte 7 møter i Sentralstyret Sentralstyret gjennomførte 8 møter i 2012 hvorav ett var lagt til Krakow, Polen. Det er skrevet protokoller fra alle møtene som er sendt ut til alle regionavdelingene Forsikringskomité Sentralstyret opprettet en egen forsikringskomite hvor mandatet er å kartlegge/utrede medlemmenes forsikringsordninger gjennom både arbeidsgiver og medlemskapet i forbundet. Komiteen har hatt 3 møter i 2012 og har anbefalt overfor forbundet at medlemmenes reiseforsikring forbedres med toppdekning og at medlemmene gis en anledning til å reservere seg. Saken ble ikke ferdigbehandlet i NFFs representasjon i diverse råd, utvalg og styrer Kriminalomsorgens aspirantnemnd Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i aspirantnemnda med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAMU) Forbundsleder Geir Bjørkli var fast representant i SAMU med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant. 5

6 Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen Forbundssekretær Asle Aase var representant i det sentrale tilsettingsrådet med forbundsnestleder Rita bråten som vararepresentant Uniformsutvalget i kriminalomsorgen Forbundssekretær Asle Aase er forbundets representant i uniformsutvalget med nestleder Rita Bråten som vara. 2.5 Tillitsvalgte sentralt og regionalt I 2012 har forbundet hatt følgende sentrale tillitsvalgte: Leder: Nestleder: Forbundssekretær: Hovedkasserer: Geir Bjørkli Rita Bråten Asle Aase Nina Bergene Disse utgjorde Forbundsstyret i I 2012 har forbundet hatt følgende regionale tillitsvalgte: Region øst: Hilde Myhrer Region nordøst: Per Olav Mobekk Region sør: Roar Stensnes, frem til 1. mars 2012 Region sør: Espen Jambak, fra 1. mars 2012 Region sørvest: Elin Sabine Hognestad Region vest: Ronny Sleire, frem til 31. mai 2012 Region vest: Morten Aksdal, fra 1. juni 2012 Region nord: Stein Olav Erlandsen Disse har sammen med Forbundsstyret utgjort Sentralstyret i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i Forbundets æresmedlemmer: Anfinn Liland - æresmedlem i 1994 Dagfinn Nordlund - æresmedlem i 1996 Roar Øvrebø - æresmedlem i 2007 Harry Jakobsen - æresmedlem i Medlemsbevegelsen Medlemstallet totalt pr 1/ var 3466, og pr 31/ var det Antall yrkesaktive (betalende) medlemmer var pr. 1/ og pr. 31/ Medlemstallet totalt har gått ned med 10 medlemmer, og antall yrkesaktive (betalende) medlemmer har økt med 83 medlemmer i løpet av Dette kan forklares med at det blant annet har vært en del opprydningsarbeid i nytt medlemssystem i forhold til medlemmer som ikke lengre er yrkesaktive. 2.7 Fagbladet og LO Media LO media har det redaksjonelle ansvaret og utgir fagbladet (NFF-magasinet) til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. I 2012 ble NFF-magasinet utgitt 10 ganger. 2.8 Informasjon Elektronisk tilgang til avtaleverk I 2006 inngikk forbundet avtale med Compendia om elektronisk tilgang til lover og avtaler i staten for en treårsperiode. Forbundet la inn avtalene som partene har i kriminalomsorgen høsten I 2012 ble det arbeidet med å synliggjøre tilbudet for de tillitsvalgte da det fortsatt er en del som ikke er kjent med verktøyet Protokoller, referater og rundskriv I 2012 sendte forbundet ut protokoller fra sentralstyremøtene, Forbundsstyret, og diverse rundskriv. Det ble sendt ut 15 rundskriv Pressemeldinger Forbundet sendte ut 1 pressemelding i Pressemeldingene følger som vedlegg nr Informasjonsskriv Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2012 i forbindelse med følgende saker: Statsbudsjett for 2012 Resultatet av hovedoppgjøret 2012 Statsbudsjett for

7 2.8.5 Ukefaks I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut ukefaks videreført i Nyhetsbrev I 2005 begynte forbundet å sende ut elektronisk nyhetsbrev til medlemmene. Medlemmene melder seg på nyhetsbrevet via forbundets hjemmeside eller via internett eller intranett. Det ble ikke sendt ut nyhetsbrev i Forbundets hjemmeside På forbundets hjemmeside finnes informasjon om forbundet, aktuelle saker med mer. Hjemmesiden er en viktig informasjonskanal, og det er også en integrert newsfeed på side. 2.9 Kursvirksomhet Forbundets egen kursvirksomhet Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for kursvirksomheten i regionene. I 2012 forlenget forbundet og AOF avtalen der det bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til enhver tid gjeldende statsstøtte Kursbudsjettet Forbundet la opp til en omfattende kursvirksomhet i 2012 og satte av midler til regionene og kurs som er initiert fra forbundet sentralt. Det ble også satt av midler til toppskolering og kursmateriell Medlemskurs for NFFs medlemmer Det er avholdt flere kurs for medlemmene i løpet av året Konferanse for forbundets medlemmer i arbeidsdriften NFF arrangerte en konferanse for mellomlederne i forbundet september, og det var over 80 påmeldte Konferanse og årsmøte for Enhetslederforeningen. NFF arrangerte 7. desember den årlige konferansen for forbundets enhetsledere. Konferansen hadde blant annet fokus på budsjettfordelingsmodellen. Fra konferansen for mellomledere i forbundet 7

8 Aspiranter - grilldag. På bildet: Christine Nedreberg, Ida H bakken, Maria Bøthun. Alle kursene i regi av forbundet sentralt og deltageroversiktene fremkommer av vedlegg nr LO Stat kurs Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere på kursene som arrangeres i LO Stat. Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se vedlegg nr AOF Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og LO-kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene må, etter at de har innvilget søknadene, sende dem til LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr. 3000,- pr. uke. Oversikt over deltagere på AOFs kurs, se vedlegg nr Medlemsservice Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2012 arbeidet aktivt med verving og profilering i kriminalomsorgen. Det er sendt ut diverse profileringsartikler til foreningene samt vervebrosjyre. Forbundets foreninger har gjennomført ulike tiltak ifm. forbundets uker Vervekonseptet Alle som verver opparbeider seg vervepoeng. Vervepoengene kan veksles inn i ulike vervepremier som står opplistet på forbundets hjemmeside Reisegavekort Forbundet trakk ut to vinnere av et reisegavekort på kr blant de som vervet medlemmer i Vinneren i juni ble Isabell Myrbøe og i desember Kent Bye, Indre Østfold fengsel Visma fordel privat - eget fordelskonsept for NFFs medlemmer Alle NFFs medlemmer kan benyttes seg av Visma fordel privat. Det var 315 registrerte medlemmer pr Verving av aspiranter Forbundet hadde stand på KRUS i januar. Forbundet fikk over halvparten av de nye aspirantene, og det var et godt resultat. 8

9 2.17 LOfavør-konseptet LOfavør er NFF- og LO-medlemmenes fordelskonsept. Her er det en rekke forsikringsordninger og andre medlemsfordeler. LOfavør er merverdien i medlemskapet. Medlemmenes forsikringer har LOfavør-status som innebærer at det er forsikringer med vilkår som er minst like god eller bedre enn det som finnes i markedet. Medlemmene har også tilgang til en rekke medlemsfordeler, og disse kan medlemmene nyttiggjøre seg ved å logge inn på Forbundets forsikringsordninger LOfavør Kollektiv hjemforsikring Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974 og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55 pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble innført i Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til forbundet. Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien LOfavør Grunnforsikringen Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp» ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/ samboer og barn under 21 år. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer LOfavør Fritidsulykkesforsikring Forsikringen er en ulykkesforsikring som gjelder i medlemmenes fritid. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990 og dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien er gratis. Fra 2010 ble medlemmene frikjøpt for premie til denne forsikringen LOfavør Kollektiv reiseforsikring Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer. Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet med familie, inkludert avbestillingsforsikring. Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom forbundet Reiseforsikring for aspirantmedlemmene Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reiseforsikring, men fra kunne disse medlemmene tegne en frivillig reiseforsikring med samme årspremie og vilkår som de andre medlemmene i forbundet NFFs frivillige gruppelivsforsikring Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for yrkesaktive medlemmer siden 1. januar Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) ved medlems død. Forsikringen opphører ved alderspensjon. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Ved utgangen av 2012 omfattet forsikringen 2241 medlemmer, en tilslutning på 87 % av de som kan tilslutte seg forsikringen NFFs frivillige ulykkesforsikring Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesforsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra 1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april 1991 og 1. januar Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding. Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Ytelsene er følgende: - Død som følge av ulykke: 3,5 G - Varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke: 6 G. Ved utgangen av 2012 var 362 medlemmer tilsluttet forsikringen. 9

10 LOs samleforsikring for tillitsvalgte Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter som foreningene eier. Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den også en underslagsforsikring for forbundet og de lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte. Premien betales av LO sentralt og er dermed gratis for forbundet. 3. Landsorganisasjonen i Norge Forbundsleder Geir Bjørkli er oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap med nestleder Rita Bråten som vara. Forbundslederen har observatørstatus i LOs sekretariatet. Forbundet er representert i ulike utvalg/referansegrupper som er satt ned av LO, bl.a. IA-referansegruppe, Fellesutvalget for LOfavør produkter, Homoutvalget, LOs utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning og LOs utvalg for koordinering av verve- og rekrutteringsarbeid. Forbundet har brukt LO juridiske kontor til flere saker i Forbundet arrangerer i samarbeid med LO og FO en kriminalpolitisk konferanse hvert år på Sundvolden. 4. LO Stat I 2012 satt forbundslederen som vararepresentant i arbeidsutvalget. Etter representantskap i 2012 ble han oppnevnt som fast representant i arbeidsutvalget. Forbundslederen sitter i styret med nestleder Rita Bråten som vararepresentant. Forbundet er også i ulike komiteer og utvalg i LO Stat som kontrollkomiteen, studierådet, IA-utvalget og faglig forum. I forbindelse med etter- og videreutdanning kan medlemmene søke midler fra LO Stat sitt utdanningsstipend. 43 medlemmer har totalt mottatt kr i stipend. 11 fikk stipend for kortere studier, og 32 fikk maks uttelling på kr for lengre studier 5. Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) Det har ikke vært stor aktivitet i NFU i perioden. Den 11. og 12. juni ble det avholdt sekretariatmøte i København. Til behandling var ordinære vedtektsfestede saker, bl.a. regnskap og beretninger fra medlemslandene. I perioden har den Islandske forbundsformann Einar Andresson trukket seg og blitt erstattet av Sigurður Torfi Guðmundsson. 6. Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS) 6.1 Samarbeid Forbundet har i perioden hatt tett kontakt og et godt samarbeid med KRUS. Arbeidet er ressurskrevende, særlig deltakelsen i aspirantnemnda hvor det medgår relativt mye tid fra september og ut året, men det vurderes som viktig at forbundet er representert her. Det ble i 2012 tatt opp 150 aspiranter til grunnutdanningen Praksisfengsler 2012 Forbundet mottok forslag til praksisanstalter, samt brev om kriterier den 12. desember Av brevet med kriterier fremgikk det bl.a. at KRUS ville i løpet av 2012 inngå tre-årskontrakter med de fengslene som skulle være deres primære samarbeidspartnere. KRUS skrev i e-posten til KSF at forslaget til de 10 opplæringsfengslene for 2012/2013 var foreslått i samråd med regionledelsen. Sentralstyret ble fremlagt forslaget og uttalte at de var fornøyd med at det ville bli mer forutsigbart for de anstaltene som ble praksisanstalter når det ble over en lengre periode. Sentralstyret stilte imidlertid spørsmål ved hvorfor Tromsø og Ila fengsel var utelatt som opplæringsanstalter. 10

11 I drøftingsmøte den 14. desember ble partene enige om at saken skulle sendes tilbake til regiondirektørene slik at saken ble drøftet med de regiontillitsvalgte. KRUS hadde i sin innstilling foreslått følgende 10 opplæringsfengsler i 2012/13, og det ble også den endelige listen etter drøftingene: Bergen fengsel Bodø fengsel Bredtvet fengsel Kongsvinger fengsel Oslo fengsel Ringerike fengsel Skien fengsel Stavanger fengsel Ullersmo fengsel Åna fengsel 6.2. NOKUT-godkjenning av fengselsbetjentutdanningen I brev av ble det fra KRUS søkt NOKUT om akkreditering av fengselsbetjentutdanning/høgskolekandidat i straffegjennomføring (120 studiepoeng). NOKUT sendte KRUS et tilsagn om akkreditering, forutsatt at KRUS kunne dokumentere ansettelse i førstestilling som beskrevet i søknaden. Slik dokumentasjon mottok NOKUT den I brev av til KRUS skriver NOKUT: Med dette vurderer NOKUT at vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av nå er fylt, og at fengselsbetjentutdanning/høgskolekandidat i straffegjennomføring (120 studiepoeng) ved KRUS akkrediteres. Akkrediteringen er gyldig fra vedtaksdato. Vedlagt akkrediteringen følger de sakkyndiges ved NOKUT sine anbefalinger til de endringer I denne forbindelse uttalte Forbundsstyret: Forbundsstyret vil gratulere KRUS og kriminalomsorgen med akkrediteringen. Forbundsstyret anser dette for å være et langt skritt i retning av innføring av en fengselsbetjentutdanning som er en treårig høgskole. Forbundsstyret ber administrasjonen tilskrive KSF om prosessen og videre fremdrift. NOKUT-godkjenningen betyr at KRUS må foreta en del endringer i reglementer og formelle organer på KRUS. I denne sammenheng var forbundet innkalt til og deltok på møte med ledelsen på KRUS den 28. juni. Tema på møtet var: Kvalitetssikringshåndboken (for utdanning av fengselsbetjenter på KRUS) Det første aspirantstyret etter NOKUT godkjenningen. Fra venstre: styremedlem Heidi Lydia Øen Eriksen, forbundssekretær Asle Aase (kursholder), sekretær Marte Kristine Granaas, styremedlem Amund Berge, styremedlem Christian K. Krüger, leder Harald Kastet, styremedlem Christoffer M Forsberg, nestleder Håkon Kilås, styremedlem Karoline Væhle Rodriguez og kasserer Anne Merete Avdal 11

12 Forskrift for aspiranter i kriminalomsorgen Eksamensforskrift for fengselsbetjentutdanningen Lærings- og arbeidsmiljøutvalget på KRUS Arbeidsmiljøutvalget prosedyre for valg av aspirantrepresentanter Gjennomføring av lokalt lønnsoppgjør høsten 2012 Organisasjonenes «vervedag» blant aspirantene Dessuten ble det fra KRUS side tatt opp spørsmål ved om aspirantene bør omfattes av dispensasjonen fra arbeidstidsreglene i AML når disse tjenestegjør i praksisfengslene. Dette ble det enighet om, og at det var partene på sentralt nivå som eventuelt skal vedta dette. 7. Kriminalomsorgen Generelt om situasjonene i fengslene 2012 har vært preget av organisatoriske omstillinger, høy kapasitetsutnyttelse, svake budsjetter, innsparingstiltak og diskusjoner rundt arbeidstid. Kriminalomsorgen har vært mye omtalt i media, mye grunnet rettsaken etter terrorhandlingene 22. juli For ansatte har situasjonen vært krevende i de fleste fengslene idet det fortsatt stilles store krav til jobbutførelse og kvalitet i straffegjennomføringen, samtidig som mange opplever at rammevilkårene har vært lite tilfredsstillende. Fengslene benytter svært mange ufaglærte vikarer i fengselsbetjentstillinger, og årsaken er mangel på driftsmidler til å tilsette fast personale. Flere fengsler har vakante stillinger av samme grunn. Vold og trusler mot ansatte øker, og ved mange enheter er sykefraværet faretruende høyt. Det kollegiale arbeidsmiljøet er imidlertid ved de aller fleste fengslene godt. Ansatte tar godt vare på hverandre og støtter kolleger som sliter tungt. Det er grunn til å anta at flere fagutdannede fengselsbetjenter enn før slutter i tjenesten etter relativt kort tid. Det finnes imidlertid lite med statistikk på dette området. 7.2 Generelt om situasjonen i friomsorgen I friomsorgen er det mye fokus på soning med elektronisk kontroll (EK). Ordningen er utvidet geografisk slik at det i 2012 i alt var tolv fylker som hadde etablert EK. Straffegjennomføringsformen EK er krevende i vårt land med lange reiseavstander og ofte dårlige veier. EK-enhetene benytter private kontrollører, noe forbundet ved flere anledninger har tatt til orde for å få avviklet. Etter forbundets syn bør bemanningen av EK-enhetene økes for å sikre trygg og forsvarlig straffegjennomføring. Det er fortsatt høyt faglig nivå på arbeidet i friomsorgen, selv om også denne sektoren sliter med trange budsjetter og økte oppgaver. Det er satt søkelys på sikkerheten for ansatte i friomsorgen, bl.a. ved utstrakt bruk av alenearbeid for eksempel i forbindelse med ved hjemmebesøk og samtaler. Forbundet arbeider med å forbedre sikkerheten for ansatte i friomsorgen, både i den ordinære driften og for EKteamene. Geir Halle og Ingunn Nilssen fra friomsorgen Foto:Yngvil Mortensen 7.3 Møter med KSF I 2012 var det flere møter mellom partene sentralt. Samarbeidsseminaret var 19. til 20. januar. På vårparten var det bl.a. drøftingsmøter om budsjett, personalreglementet og frikjøpsordningen vi har i henhold til hovedavtalens IDFs møter på høsten var 29. juni, 10. september, 15. oktober og 28. november

13 Forbundet var også med i flere styringsgrupper bl.a. for kartleggingssystem i kriminalomsorgen pilotprosjekt BRIKS, for regionene øst og nordøst, utskilling av direktoratet og overføring av regnskap og lønn til DFØ. Forbundet er også med i prosjektgruppen for soning med elektronisk kontroll og i uniformutvalget. 7.4 Regionstruktur og opprettelse av direktorat i kriminalomsorgen Forbundet mottok kopi av brev av fra Justis- og beredskapsdepartementet til regionene, KITT og KRUS hvor det orienteres om politisk beslutning om utflytting av KSF til Lillestrøm og om sammenslåing av Kriminalomsorgen region øst og nordøst. KITT skulle legges inn under direktoratet, og de ansatte som var på Majorstua skulle flytte inn i samme lokalene som direktoratet. De ansatte i Horten skulle fortsatt være lokalisert der de er, men underlegges direktoratet. Det ble satt ned tre styringsgrupper knyttet til prosjektene. 7.5 Ressurssituasjonen i kriminalomsorgen 2012 har ikke vært et godt år for ansatte i kriminalomsorgen. Det har blitt mer og mer tydelig at etaten er kraftig underfinansiert, samtidig som målkravene for regionene og enhetene fortsatt er svært høye. Sentralstyret uttalte i januarmøtet: Det er nødvendig med en ytterligere redusert aktivitet i 2013 som følge av for knappe driftsmidler. Dette betyr bl.a. reduserte målkrav for programvirksomheten. Forbundet ba om reduserte målkrav under drøftingene av tildelingsbrevet for Av referatet fra dette møtet framgår det imidlertid: Organisasjonene mener aktivitetsnivået for 2012 er for høyt, gitt den økonomiske rammen. KSF har hatt dialog med regionene rundt aktivitetsnivået, og har tilpasset dette etter tilbakemeldinger fra regionene. Organisasjonene foreslår å redusere kapasitetsmålet til 90 % (subsidiært 92 %) begrunnet med hensynet til ansattes arbeidsmiljø og sikkerhet. NFF mener det på grunn av ressurssituasjonen vil være vanskelig å følge opp utredningsarbeid som vil ha konsekvenser for regionene i Organisasjonene trakk videre frem at anslag for inntekt fra arbeidsdriften er satt for høyt. KSF mener at ambisjonene ikke er økt i 2012 og at nivået skal være tilpasset rammen. Konklusjon: KSF vil ikke imøtekomme organisasjonenes krav til redusert aktivitetsnivå i Inntektsanslaget vil justeres i tråd med den faktiske inntektsutviklingen i nysalderingen. Det presiseres at KSF ikke setter krav til inntjening. Budsjettekniske hensyn og krav til realistisk budsjettering krever et anslag på posten. Forbundet har lagt ned mye tid og ressurser for å forbedre situasjonen, men det er et faktum at våre krav til forbedringer ikke er blitt imøtekommet. Forbundet har hatt flere møte med politisk ledelse og med partiene på Stortinget, samt med LO, LO Stat hvor det er blitt sagt tydelig ifra om at situasjonen var uholdbar. Som et eksempel på dette kan det nevnes i denne årsmeldingen at i møte med justisminister Grete Faremo den 15. oktober ble følgende dokument fra NFF overlevert: Notat vedrørende ressurssituasjonen i Kriminalomsorgen Budsjettåret 2012 har vært krevende for kriminalomsorgen, mange ledere og ansatte hevder at det er det mest krevende året i nyere tid. Ansattes arbeidsforhold er blitt dårligere og kvaliteten i soningsinnholdet er etter manges mening blitt dårligere i 2012 sammenlignet med tidligere år. Programvirksomheten i kriminalomsorgen har ved noen enheter omtrent stoppet opp, ved andre enheter blitt kraftig redusert. Innlåsingstiden for innsatte øker, noe som er i strid med målsettingene som er økt aktivisering og mindre isolering. Dette skyldes mangel på penger. Ansatte i kriminalomsorgen melder om at arbeidsforholdene er forringet på grunn av innstramminger hva gjelder arbeidstid med mindre fleksibilitet, underbemanning og alenevakter. 13

14 Andelen vikarer i fengslene (fengselsbetjenter uten utdanning) er høyt og det øker til tross for at alle parter har som målsetting at andelen skal reduseres. Opptil halvparten av et vaktlag i noen fengsler kan bestå av vikarer. Dette er svært alvorlig fordi det medfører en «nedprofesjonalisering» av kriminalomsorgen. Det er fullstendig uakseptabelt at det på grunn av mangel på penger og mangel på faglært personale er nødvendig å benytte billigere arbeidskraft i stedet for å tilsette fast, fengselsfaglig utdannet personell. Fengselsbetjentyrket blir undergravet ved en slik utvikling, og NFF er bekymret for yrkets status og det faglige innholdet i arbeidet dersom ikke politiske myndigheter a) sørger for budsjettmidler til å tilsette utdannet personell og b) øker opptaket på fengselsbetjentutdanningen i årene som kommer slik at dette blir mulig. For 2013 er opptaket øket med én klasse ekstra, slik at det samlet tas opp 175 fengselsbetjenter. Behovet er minst 250 og bør ligge i en slik størrelsesorden i årene som kommer. Rett kompetanse er forutsetningen for å lykkes i et av de vanskeligste oppgavene i samfunnet; nemlig å endre et menneskes livsmønster fra å bestå av kriminalitet til å leve lovlydig etter løslatelsen. Derfor er det nødvendig med kontinuerlig etter- og videreutdanning for mange grupper ansatte. Verksbetjentutdanningen må styrkes både i omfang og innhold slik at verksbetjenten gis mulighet til i sterkere grad å ta del av endringsarbeidet. NFF ber om at det settes i gang arbeid med å innføre en treårig høgskole for ansatte i kriminalomsorgen. Saken er overmoden, og behovet for å styrke kompetansen for førstelinjepersonellet ser en blant annet ved at antallet miljøarbeidere øker. Denne gruppen utfører avdelingstjeneste ved siden av fengselsbetjentene x ofte i fengselsbetjentuniform - og grunnen til dette er at miljøarbeidere fyller gapet i den kompetansen fengselsbetjentene besitter og det behovet som en moderne kriminalomsorg forutsetter. I sum er dette med på å undergrave fengselsbetjentyrket, ikke minst fordi miljøarbeiderne har høyere lønn enn fengselsbetjentene. Dette er demotiverende og vil på sikt kunne virke negativt inn på rekrutteringen til yrket. Det nevnes også i denne sammenheng at flere fengselsbetjenter slutter i yrket kort etter avtjent pliktår. Ofte skyldes dette at lønnen til fengselsbetjentene ikke er konkurransedyktig, for eksempel i forhold arrestforvarerne hos politiet. Denne gruppen har ingen etatsutdanning eller formell utdanning til yrket, men lønnen ligger betydelig over fengselsbetjentens lønn. For NFF er dette meget bekymringsfullt. Etter forbundets oppfatning er det positivt at direktoratsfunksjonene i KSF skilles ut og at det nå etableres et eget direktorat for Kriminalomsorgen. NFF håper dette vil medføre en tydeligere etatsledelse, et sterkere fokus på de faglige spørsmålene og at skillet mellom politikk og fag blir tydeligere. NFF vil likevel bemerke at det er nokså typisk at det ikke settes av penger til denne omleggingen, men at dette skal finansieres ved sammenslåing av to av kriminalomsorgens regioner. Regjeringen foreslår å øke driftsmidlene med 14 millioner kroner i 2013 sammenlignet med Dette er selvsagt langt fra tilstrekkelig. Beløpet representerer kun deler av det beløpet som enkelte av regionene ligger an til å gå med i overforbruk i Åna fengsel er et eksempel på en enhet hvor det må spares inn omlag 20 millioner i inneværende års budsjett. Ved Tromsø fengsel er det for første gang i nyere tid i kriminalomsorgen aktuelt å kutte antall stillinger. Faktisk er oppsigelser på tale fordi region nord har pålagt enheten å spare inn på driftsmidlene. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget at EK utvides også til å gjelde Nordland fylke. Dette er positivt, og forslaget støttes av NFF. Det er imidlertid nødvendig med en raskere utvidelse av ordningen for å sikre kortest mulig periode med rettsulikhet i landet. NFF forslår derfor at ordningen innføres i ett fylke til i denne omgang, for eksempel Nord-Trøndelag. Kriminalomsorgen trenger penger. Den rødgrønne regjeringen har økt bevilgningene til kriminalomsorgen betydelig siden tiltredelsen i 2005, og det skyldes bl.a. økningen av soningsplasser og innføring av nye straffegjennomføringsmetoder. Det er imidlertid et faktum at driftsbudsjettene til det enkelte friomsorgskontor og fengsel ikke er blitt styrket i denne tiden. Situasjonen er tvert i mot gått i gal retning, særlig i de to siste årene vil ut fra det foreslåtte budsjett bli nok et år med nedskjæringer, sparing, dårligere arbeidsmiljø og et nytt tilbakeskritt i forhold kvalitet i soningen. Etter NFF sitt syn er kriminalomsorgen lengere unna enn noen gang å kunne oppfylle ambi- 14

15 sjonene som trekkes opp i stortingsmelding nr. 37 av 2008: Staff som virker. Derfor er det tvingende nødvendig at driftsbudsjettet til kriminalomsorgen økes for NFF foreslår en økning på 36 millioner kroner utover de foreslåtte 14 slik at påplussingen totalt blir 50 millioner kroner. 14 av disse millionene kan øremerkes fengsler med lavere sikkerhet slik det framgår av det framlagte budsjettforslaget. Et lignende notat ble overlevert til Stortingets justiskomite høsten Den 22. mars ble det arrangert en justiskonferanse hvor deltakerne var justisministeren med statssekretær, de rødgrønne justispolitikerne på Stortinget, LOs ledelse, FO og NFF. Også her ble det diskusjoner rundt ressurssituasjonen. Oppsummert: 2012 vil gå inn i historien som et av de mest krevede år for kriminalomsorgen så langt. Både lederne, ansatte og innsatte beskriver utviklingen i kriminalomsorgen som nedslående. 7.6 Nærmere omtale av noen utvalgte saker Oslo fengsel Til tider har det vært svært krevende for ansatte ved fengselet, også dette skyldes ressursmangel men også spørsmål tilknyttet turnus og arbeidstid. Det har til tider vært benyttet svært mange ufaglærte ved Oslo fengsel, og dette anses av forbundet for å være på grensen av det forsvarlige, særlig når dette skjer i kombinasjon med udekkede vakter og huller i turnusen Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel skal rehabiliteres for store summer etter mange år med mangelfullt vedlikehold. Det har tatt lang tid å få på bordet konkrete planer og løsninger, og dette har preget situasjonen for ansatte. Arbeidstid og turnus har også ved Ullersmo stått sentralt i perioden. Det har vært flere personalsaken ved fengselet som har gjort tillitsvalgtes arbeid krevende Bodø fengsel og Tromsø fengsel Disse to fengslene har vært preget av nedskjæringer i budsjettene og står foran store omlegginger av driften for å tilpasse driften til budsjettrammene. For første gang i nyere tid kan kriminalomsorgen stå foran oppsigelser av fast ansatte grunnet økonomi. Prosessene er ikke avsluttet ved periodens utløp Kongsvinger fengsel Kongsvinger fengsel ble i 2012 gjort om til et spesialfengsel tilpasset utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet, men returneres til hjemlandet etter gjennomført straff. Omstillingen har vært krevende, men de ansatte har utvist engasjement og lagt ned mye godt arbeid for at tiltaket skal bli vellykket Åna fengsel Fengselet sliter med tidligere års trange budsjettrammer og kutt i overføringene etter avviklingen av firemannsrommene, noe som reduserte den totale kapasiteten ved fengslet med om lag 50 plasser. Som følge av dette er det satt i gang et stort omstillingsprosjekt ved Åna, bl.a. for å få ned utgiftene. Det vurderes bl.a. å avvikle gårdsdriften ved fengselet. Prosessen har vært krevende for hele enheten, og den pågår fortsatt. Mange ansatte følger utrygghet for sitt arbeid. Tromsø-riggen Foto: Yngvil Mortensen Ila fengsel og forvaringsanstalt Ila fengsel holder i forvaring den dømte etter terrorhandlingene Dette har medført stor medieoppmerksomhet mot fengselet og mot ansatte. Både ledelsen og ansatte ved fengselet har fått svært god omtale i media og i samfunnet for øvrig for den profesjonelle måten utfordringene er handtert på. 15

16 Også Ilas ansatte har hatt store utfordringer mht. arbeidstid, turnus og bortfall av muligheten til å bytte vakter tjenestemenn imellom. Foreningen på Ila har lagt ned mye arbeid med saken. 7.7 Nye/nedlagte enheter I statsbudsjett for 2013 ble det foreslått å opprette et eget fengsel for en nærmere definert gruppe utenlandske innsatte i Kongsvinger fengsel. Oppstartstidspunktet var fastsatt til 10. desember Beleggsprosenten ved fengslet ble redusert med 25 plasser i to måneder slik at opplæringen kunne foregå på en hensiktsmessig måte. I 2012 ble det opprettet soning med elektronisk kontroll (EK) i Agder friomsorgskontor og i Akershus. Administrativt ble EK for Akershus lagt til Oslo friomsorgskontor. Åpen avdeling ved Hamar fengsel (St. Torfinn) og modulbygget ved Tromsø fengsel hadde vist store bygningsmessige feil og mangler og ble besluttet avviklet i Straffegjennomføring mm Soning med elektronisk kontroll Den 15. februar 2012 var det møte i prosjektgruppen. Hovedrapport 1 Hvem gjennomførte straff med elektronisk kontroll? ble lagt frem for prosjektgruppen. Dette var én av to evalueringsrapporter som ble lagt frem i perioden. Den 19. til 20. juni var det møte i prosjektgruppen i Kristiansand. Av referatet heter det: Status tall: 1064 saker iverksatt med EK i 2011, prognosen for 2012 er om lag 1500 saker. 13 % av alle dommer gjennomføres med EK. Nytt: Nye regler for barn under 18 år (på vedtakstidspunktet), trådt i kraft fra januar Dette innebærer at alle skal vurderes, og de ordinære begrensningene for gjennomføringstid, lovbruddskategori og fylker settes til side men skal inngå i den individuelle vurderingen. Etablere EK i Oppland som følge av nedleggelse av St. Torfinn. 6 nye plasser (til sammen 28 plasser i Hedmark og Oppland), beregnet oppstart 1.10 og søknadsskjemaer kan sendes ut fra 1.8. EK som varetektssurrogat, proposisjonen til Stortinget i august. Forslag om maks 50 plasser. Viktig med godt samarbeid med politiet, og et godt regelverk skal etableres. Eventuell implementering skal styres sentralt og ikke gi rom for lokale varianter. I samme proposisjon kommer også forslag om lovendringer: Fra 4 mnd. fengselsstraff til 4 mnd. ubetinget fengselsstraff, og fra prøveløslatelse til løslatelse. Dette kan gi en utvidelse både på helgjennomføring og delgjennomføring. Debatt i Stortinget om oppfølging av stortingsmelding nr. 37, herunder EK. Bred politisk enighet fra alle partier, også for en videreutvikling. Riksrevisjonens gjennomgang av EK er fulgt opp av JD og KSF. Riksrevisjonen er særlig opptatt av kapasitetsutnyttelsen Økt bruk av konfliktråd Forbundet mottok høringsbrev fra Justisdepartementet av 19. desember 2011 den 2. januar Vedlagt høringsbrevet fulgte rapport om Økt bruk av konfliktråd på høring. Rapporten er utarbeidet av en ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet Arbeidsgruppen har vurdert rettslige og praktiske tiltak for mer bruk av gjenopprettende prosess. Høringsfristen var satt til 16. mars Forbundet sender følgende svar på høringen: Forbundet viser til ovennevnte høring som har vært ute til organisatorisk behandling i forbundet. Forbundet vil i hovedsak stille seg bak de forslag som foreligger. Forslagene reiser imidlertid en del prinsipielle spørsmål om rolleforståelse både for konfliktrådet, hvor tiltakene foreslås forankret og for hjelpeapparatet forøvrig. For mange innenfor både konfliktrådet og hjelpeapparatet forøvrig vil det være betenkeligheter med å bli assosiert med straffegjennomføring. Det gjelder både instansene som sådan og brukere av disse ordningene. Nå er det gjennomført prøveordninger med ungdomsteam, etter sigende med gode resultater, også med konfliktrådet som forankringspunkt. I tillegg til rent generelt å bli involvert i straffegjennomføring, vil 16

17 det også innebære at man noen ganger må melde bruddsituasjoner tilbake til påtalemyndigheten. Konsekvens kan bli at vedkommende må få en annen og trolig strengere reaksjon. Forutsetningen for at de foreslåtte tiltak skal kunne bli vellykket, er etter vår oppfatning at de instanser som inngår i samarbeidet må kunne delta på egne premisser. Det er videre viktig at der det er behov for videre tiltak utover den tidsbegrensede tiltaksperioden, må samarbeidspartene kunne fortsette sitt tiltaksarbeid overfor den det gjelder uavhengig av formell tidsperiode. Det innebærer at personen oppebærer de samme rettigheter i forhold til hjelpeapparatet, uavhengig av oppfølgingsteamene. Når det gjelder forankring av tiltakene, er det ikke blitt foretatt noen grundig utredning av alternativer til konfliktrådet. Konfliktrådet har først og fremst spisskompetanse i forhold til mekling. Forbundet har fått tilbakemeldinger på at det organisatoriske ansvaret bør ligge hos friomsorgen - dette med begrunnelse at det er viktig å benytte best mulig utdannet personell med erfaring fra strukturert og målrettet klientarbeid og kommunikasjon. Det er essensielt med kunnskap om problematikk rundt rus og psykisk helse samt bred erfaring med nettverksjobbing og samarbeid med offentlig hjelpeapparat. Videre er det viktig å ha grundig bakgrunn innen saksbehandling og straffegjennomføring. Dette personellet finnes per i dag i friomsorgen. NFF Østfold friomsorgsforening skriver bl.a. at friomsorgen allerede har mange ulike program på agendaen og har slik sett både erfaring og kompetanse til å gjennomføre strukturerte program. Friomsorgen har også kompetanse i forhold til motivasjonssamtaler med unge domfelte. Ansatte i friomsorgen har også erfaring med å jobbe i ansvarsgrupper og samarbeid med mange instanser. Alt dette kan overføres til de foreslåtte tiltak. I tillegg har friomsorgen lang erfaring i arbeid med rusavhengige og kan således mye om utvikling av rusproblemer. Nordland friomsorgskontor viser i sin høring til et tilfelle der de gjennomførte en reaksjon hvor det ble benyttet påtaleunnlatelse med vilkår om deltakelse i et av friomsorgens kurs, i dette tilfelle «Trafikk og Fart». Dette var et vellykket opplegg der ungdommen fikk et egenansvar med tanke på oppmøte og det å gjennomføre en reaksjon som var læringsfokusert og holdningsskapende istedenfor en større bot. Nordland friomsorgsforening ser for seg at denne erfaringen er anvendbar og gir mening ut fra det opplegget som skisseres, men da i regi av friomsorgen og ikke konfliktrådet. Forbundet stiller seg positive til påtaleunnlatelse som reaksjon med vilkår om eksempelvis oppfølging av friomsorgen i en fastsatt periode eller med et enda mer spesifikt vilkår som deltakelse i kognitive program, kurs, ansvarsgrupper, samtaler etc. Selve tiltakene og kontaktpersonene/nettverket innen offentlig hjelpeapparat har friomsorgens kontorer allerede utviklet og innarbeidet bl.a. i samfunnsstraffen. Avhengig av hvor stort omfang dette vil kunne få, er det naturligvis også spørsmål om tilførte ressurser. Tilføring av ressurser ville uansett blitt et tema også i forhold til konfliktrådet, og forbundet mener derfor at friomsorgens rammer bør økes slik at friomsorgen kan være forankringspunktet for tiltakene Forbundets arbeidsgruppe vedrørende utenlandske innsatte I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på utenlandske innsatte. Mandatet som Forbundsstyret ga arbeidsgruppen var: Arbeidsgruppen skal beskrive utfordringer for kriminalomsorgen med vekt på ansattes forhold som følger av at en økende andel av innsatte og domfelte er utlendinger. Dette gjelder innsatte som ikke har tilknytning til riket og som skal ut av landet etter løslatelsen. Gruppen skal videre beskrive utfordringer som følger av språkproblemer, manglende eller dårlig kulturforståelse mellom utenlandske innsatte og ansatte eller mellom innsatte. Gruppen skal også fremme forslag til tiltak som kan bedre de forhold som eventuelt avdekkes og beskrives. Gruppen skal levere sin rapport til Forbundsstyret innen utgangen av Arbeidsgruppen besto av: Nina Bergene, forbundsstyremedlem leder av arbeidsgruppen Per Olav Mobekk, regionstillitsvalgt Håkon Melvold, enhetslederforeningen Hege Nikolaisen, OFF. 17

18 Arbeidsgruppen leverte Rapport om utfordringer knyttet til utenlandske innsatte den 11. juni Rapporten ble sendt medlemmene i sentralstyret før møtet. Sentralstyret sa seg tilfreds med arbeidsgruppens rapport. Sentralstyret ba administrasjonen sende den ut til organisasjonsmessig behandling. Det ble besluttet at forbundet skal arrangere en dagskonferanse om utenlandske innsatte. Denne var imidlertid ikke avholdt innen utgangen av perioden. 7.9 Personalpolitikk I proposisjon 1 for budsjettåret 2012 het det bl.a.: En god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø er viktige forutsetninger for at kriminalomsorgen skal kunne nå sine mål. Forbundet har også i 2012 etterlyst hva dette betyr i praksis. Er det god personalpolitikk når kriminalomsorgen ikke klarer å utdanne nok fengselsbetjenter, ansatte sliter med at det faglige arbeidet blir satt til side på grunn av mangel på driftsmidler? Etter- og videreutdanningen blir nedprioritert, og det blir satt ned prosjekter som kun har som mål at enhetene skal bruke mindre penger. Kriminalomsorgen har ingen sentral personalpolitikk til tross for at forbundet har tatt dette opp i flere år. Forbundet setter sin lit til at dette kanskje kommer når kriminalomsorgen får et nytt direktorat. Den 9. februar ble partene enige om et nytt personalreglement. Det ble godkjent av FAD, og virkningstidspunktet ble satt til 1. september Organisasjonene ble enige med KSF om at medlemstallet pr. 1. januar skal legges til grunn i forhold til 12, og oppnevning av representanter i tilsettingsrådene bør være fra 1. april. 8. Fagligpolitisk arbeid Forbundet politiske og fagligpolitiske arbeid i perioden har i all vesentlighet handlet om ressurssituasjonen i kriminalomsorgen. Forbundsledelsen har hatt en rekke møter med politisk ledelse i departementet, med partiene på Stortinget (Ap, SV, H, FrP) og med fraksjoner av Justiskomiteen, og ledelsen har deltatt på høringer i samlet komité. Dessuten har forbundet hatt to møter med Aps partisekretær og ett møte hvor Aps nestleder deltok. Sammen med LO og FO har forbundet arrangert justiskonferanse med tema situasjonen i Kriminalomsorgen. På dette møtet deltok justisministeren og statssekretæren, LOs nestleder Solbakken og representanter for regjeringspartiene på Stortinget sammen med forbundene NFF og FO. I tillegg har forbundet hatt flere møter med LO og møter med LO Stat hvor ressurssituasjonen er blitt drøftet. Det er ikke mulig å si hvordan situasjonen hadde vært uten dette, men det er hevet over enhver tvil at dette arbeidet ikke har gitt de positive resultater som forbundet må kunne forvente av en rødgrønn flertallregjering. Kriminalomsorgen trenger en større satsning og en flerårig opptrappingsplan slik forbundet har bedt om gjennom mange år og som NFF/LO/Ap har vært enige om og nedfelt i en felles langsiktig plan for kriminalomsorgen fra En kan konstatere at forbundet ikke er blitt hørt i denne saken og at dokumentet ikke engang er påbegynt fra regjeringens side. Dette dokumentet har lidd samme skjebne som tilsvarende dokument fra 2004, et dokument som heller ikke er gjennomført. For NFF og for kriminalomsorgen har det fagligpolitiske arbeidet vært en skuffelse hva gjelder resultater. Det er ikke holdbart å møte forståelse og løfter. Det er resultatene og ingenting annet som teller. De har uteblitt. 9. Hovedtariffavtalen lønn og tariffoppgjør Nestleder Rita Bråten var representant i forhandlingsutvalget til LO Stat med forbundsleder Geir Bjørkli som vararepresentant. 9.1 Hovedoppgjøret pr. 1. mai 2012 og streiken 2012 var et hovedoppgjør. Forbundet sendte følgende krav til LO Stat: Sentralstyret ønsker å formidle at vi ønsker at mest mulig av lønnsmidlene skal fordeles ved det sentrale lønnsoppgjøret. Sentralstyret vil påpeke at lønnsnivået i Kriminalomsorgen er lavt for de fleste lønns- 18

19 Uravstemming Fengselsskolen 19

20 gruppene sammenlignet med andre i tilsvarende yrker. Det gjør at NFF ser at det er viktig at det settes av midler til sentrale justeringer. Sentralstyret vil også bemerke at hvis det blir avsatt midler til lokale lønnsforhandlinger, så må det være så mye at det blir noe å fordele lokalt og ikke slik som i Tilleggene på A-tabellen bør gis som et likt kronetillegg. Det ble også sendt inn endringer på fellesbestemmelsene. LO Stat, YS Stat og UNIO leverte et felles krav til FAD den 12. april. Hovedkravet var at den økonomiske rammen ved årets oppgjør måtte baseres på den forventede lønnsutviklingen for industriarbeider/industrifunksjonærer i NHO-området og gjenspeile sammensetningen av arbeidsstokken i staten. De ønsker å benytte alle tre elementer generelt tillegg, sentrale justeringer og årlige lokale forhandlinger i oppgjøret. Hoveddelen av de økonomiske midler som var til disposisjon måtte gis som sentrale tiltak. Den 26. april ble det brudd i forhandlingene, og meklingen begynte den 11. mai. Meklingen førte ikke frem, og det ble streik fra den 24. mai. En av grunnene til streiken var at arbeidsgiverparten gikk bort fra frontfagsmodellen som det tidligere var enighet om skulle legges til grunn i forhandlingene i Staten. I førsteuttaket til LO Stat var det ca medlemmer som var tatt ut i streik. Av disse var det 21 medlemmer fra forbundet i regionadministrasjonene i øst, vest og nord. I Fase II ble streiken trappet opp, og 67 NFF medlemmer ved arbeidsdriften ved Bergen, Oslo, Bredtveit, Trondheim fengsel og Trondheim fengsel avdeling Leira ble tatt ut. Det ble varslet og sendt rapport på streikebryteri ved Trondheim fengsel. Den frivillige meklingen begynte 31. mai etter flere sonderingsmøter mellom partene dagen før. Det ble enighet i oppgjøret mellom LO Stat, YS Stat og Akademikerne og Staten den 2. Juni, og streiken ble avsluttet. UNIO godtok ikke tilbudet og fortsatte streiken. Det partene ble enig om var bl.a.: Alle som var i lønnstrinn fikk kr De som var i lønnstrinn fikk 2,7 %. Lørdags- og søndagstillegget ble økt fra kr til kr Det sentrale justeringsoppgjøret, med virkning fra 1. juli 2012, utgjorde ca. 0,42 %. Det var innrettet slik at alle rammene ble justert med ett lønnstrinn på topp. Alle som var i lønnsramme 13 ble overført til lønnsramme 17 i forhold til den ansiennitet og med det lønnsrammealternativet de har pr. 30. juni konsulentkoden utgikk fra 1. juli Det ble satt av 1 % til lokale lønnsforhandlinger pr. 1. september. I tillegg var det 0,1 % pr. dato i resirkulerte midler. Forhandlingene måtte være avsluttet innen 31. oktober Forbundsstyret behandlet resultatet og uttalte: Forbundsstyret er fornøyd med at de generelle tilleggene pr. 1. mai var høye, noe som gir alle medlemmene økt kjøpekraft. Forbundsstyret er også fornøyd med at alle som er i topp i lønnsrammene fikk ett lønnstrinn, men er skuffet over at det ikke var mulig å få til en liten pott ekstra til sentrale justeringer. Forbundsstyret viser til at det er en relativt stor lokal pott som også vil medføre at mange av forbundets medlemmer vil få lønnsøkning. I tillegg vil økningen av turnustillegget på lørdag og søndag få en betydning for forbundets medlemmer. Tillegget på natt vil også øke som en følge av økt grunnlønn. Bergen Fengsel: BFF-lederHåkon Mjelde, NFF-leder Geir Bjørkli, og regiontillitsvalgt i region vest Morten Aksdal Foto: Picasa 20