Roser var røde, boller har blitt blå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Roser var røde, boller har blitt blå"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 27. AUGUST SEPTEMBER 2013 Roser var røde, boller har blitt blå Valg 2013 side 3, 6, 18, 22, 26 og 38

2 2 INNHOLD Stemmerett og piknik Innen to uker må du ta en avgjørelse. Du må tenke deg nøye om, og ta et standpunkt. Du må mene noe. Til hvem vil du dedikere din stemme? Kommer du til å stemme i det hele tatt? Har du egentlig skjønt hva valgkampen handler om? Denne utgaven av Under Dusken har et stort fokus på stortingsvalget som avholdes i september. Et viktig tema som tas opp er problematikken rundt ungdom som ikke bruker stemeretten sin. Litt over femti prosent av alle i aldersgruppen år bruker stemmeretten sin, i følge tall fra statistisk sentralbyrå. «Hvorfor er valgdeltagelsen blant unge så lav?», spør vår reportasjejournalist seg. hvorfor stemmer vi ikke, og hva skal gjøres med det? I forrige uke stilte jeg selv Kristin Halvorsen disse spørsmålene da hun var på besøk i Trondheim. Hun hadde en gjesteforelesning på Dragvoll, og etter dette slang jeg meg på lunchplanen hennes: En lunch som raskt utvikler seg til en piknik på en avsidesliggende plen utenfor campus. Plutselig drar mannskapet til Halvorsen ut en skinnsofa fra bagasjeluka på SV-bussen. Et persisk teppe følger med, og videre befinner jeg meg i en hjemmelaget stue, spontant skapt av de rødgrønne. På teppet serveres luch i form av rundstykker og Farris, og Halvorsen tar plass i skinnsofaen. Kunnskapsmenisteren svarer meg at politikere må få fram vesentlige saker og vise hva de virkelig står for hvis de ønsker å engasjere ungdommen. «Det er for mye mumling i denne valgkampen», forteller hun meg, samtidig som hun koser seg med et pestorundstykke. Ganske alvorlig forteller hun at mange unge tenker at partiet de stemmer må være perfekt for at de skal stemme i det hele tatt. Dog risikerer man ved å ikke stemme, at det man syns er minst perfekt vinner fram. Kjipt. Eller? Det er viktig å ha i bakhodet at det å stemme ikke nødvendigvis handler om å finne det perfekte partiet å identifiere seg med. Det handler om hvilke rettning du ønsker samfunnet skal ta de neste fire årene. Mumling eller ei, husk at du har en stemme. Det kan være verdt å bruke den. leder 26 Flukta frå Stemmeretta 03 Nyhetskommentar 05 Siden sist 06 Nyhet: Hva har du lyst på? 12 Forskning: Formueskatten 16 Internasjonalt: Beirut 18 Dagsorden: På tvers av land og strand 22 Debatt 23 Debatt 24 Kronikk 26 Aktualitet: Valg Portrett: Rita Ottervik 36 Småreportasje: Quak! Rebusløp 39 Kulturanslag 40 Kulturkommentar: Borgerlig avissitat 41 Kulturprofil: Ny Pstereosjef 48 Kulturrep: Samfundet brygger på noe 50 Kulturtegn: Estetikk over politikk 51 Storanmeldelse: Rockestjerna Lidiolido REDAKSJON Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt av Studentmediene i Trondheim. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKTØR Helene Mariussen tlf: NYHETSREDAKTØRER Kaja Felix Sønslien tlf: Halvor Bjørntevdt tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: FOTOREDAKTØR Eivind Sandodden Kise tlf: GRAFISK ANSVARLIG Ingeborg Fjeldberg tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sofie Sætre tlf: distribusjonsansvarlig Haakon Gedde-Dahl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: JOURNALISTER Stine Marlen Henriksen, Marte Ingebrigtsen, Johannes Jakobsen, Ida Johanne Jønsberg, Weronica Heggvik, Vilde Sofie Steen, Kyrre Sandve Ryeng, William Tisdall, Marius Tvinnereim, Ingunn Mjømerud, Kjersti Litleskare, Hanna Malene Lindberg, Hanne Christin Våge, Morten Aashammer Gjennestad, Sarai Folkestad, Fredrik Schjefstad, Vilde Mariussen, Silje Vollan, Emil Flakk, Tore Kalleberg, Oda Lauten og Emil Øversveen FOTOGRAFER Tora Alexandersen, Øyvor Lyngstad Karevoll, Anette Morvik Robbestad, Silje Krager, Marius Sunde Tvinnereim. ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Håvard Karlsen, Ida Lise Letnes, Evita Lill Bergstad og Kanutte Torsteinsdottir Næss GRAFISKE MEDARBEIDERE Sandra Larsson, Alice Gudem og Joakim C. Stoltz KORREKTUR Bjørn Grimsmo, Emil Flakk, Anders Havdal Tangenes, Erland Årstøl og Markus Tobiassen OMSLAG Eivind Sandodden Kise Valg? Krig og fred og sånt.. hihi. Lemur Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Simen August Askeland Et tilfeldig valg? Hvert fjerde år må jeg som mange andre bestemme meg for hvilket stortingsparti jeg er minst uenig med. Fredrik Schjefstad Journalist kommentar Det er en misoppfatning at å stemme ved valg er en borgerplikt. Borgerplikten er å vite hva man stemmer på. Den gamle ringreven Kåre Willoch sa det best: «I et demokrati er det velgeren som er sjef, og det er ikke et valg å engasjere seg i samfunnsspørsmål, men det er en plikt. Og som sjef skal man ikke forsømme sine plikter...» Dessverre gjør både politikerne og et samlet mediekorps det svært vanskelig for velgeren å opprettholde et edruelig politisk gangsyn. Med populistiske debatter om åpningstider og avgifter blendes vi for de klare skillene vi behøver hva angår hvilken vei partiene ønsker det norske samfunn skal ta. Mange av oss lider valgets kval og lener oss på hva omgangskretsen mener, eller hvilket parti valgomaten sier vi er 30 prosent enig med. Et samfunn stagnerer uten endring og reform hjulpet av det demokratiske apparatet vi unner alle andre. Spør de mange ofre for og berørte av den stadig økende organiserte kriminaliteten. Uten effektive tiltak blir småkriminell ungdom fengslet, og kommer tilbake til samfunnet både som narkomane og med et bredere kriminelt nettverk. Spør de arbeidsføre asylsøkere som sitter fem år på mottak, rekker å lære norsk og bli deprimerte før søknaden avslås. Eller det uoversiktlige antall pasienter som slites mellom rus- og psykiatriomsorgen uten at noen tar ansvar. Utviklingen går mot et parallelt samfunn, der fattige, innvandrere, syke og kriminelle lever med et annet livsgrunnlag enn det som er relevant for den øvrige borgeren som underholder seg med vittig retorikk om bomringer i de politiske debattene. Den norske valgkampen minner om den amerikanske der vi står med to valg, Jens eller Erna. Der den uinteresserte sofavelgeren på død og liv må stemme, som P. Diddys kampanje «Vote or die». Slagordet «Change» ble byttet ut med «Forward», mens endringen i realiteten var bombenes retning og fremskrittet til en stadig forverret økonomisk kollaps. Og der lovnaden om å stenge Guantanamo Bay ble brutt. I Norge har vi ikke slike fengsler, men løftebrudd kan likevel oppdages. Media skal sette makthaverne under lupen, for å kontrollere og eksponere for velgerne hvilke løftebrudd som er gjort, slik at vi kan utføre vår borgerplikt. Nemlig å vite hva vi stemmer på. Stiftelsen «Holder de ord» tar dette ansvaret. Ved hver avstemning på Stortinget blir partiene satt opp i mot partiprogrammet. I spørsmålet om elleve måneders studiestøtte stemte de rødgrønne mot, de holdt ikke ord. Beskytterne av naturperlen i Lofoten, Sosialistisk Venstreparti, stemte for oljesandsvirksomheten i Canada. Og Høyre takket ja til det omstridte Datalagringsdirektivet fra EU. Den siste opprøreren, Jens Bjørneboe, forsvarte sin anarkisme med at det er først når man er fri, at man må ta sitt fulle ansvar i å gjøre rett. Har du tatt ditt ansvar? For min del har de rødgrønne mistet min stemme, og de blå har ikke fortjent den. Hva stemmer du? Godt valg!

4 5 Klatrekurs (hver uke) Sjelden kø (130 ruter) Grunnkurs havpadling Årskort / avtalegiro m studentrabatt klatrebutikk v/ G. Bybro En av Norges flotteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. Siden SIST: 11,5 milliarder i etterslep på vedlikehold Vil ta betalt for utskrift NTNU ønsker å redusere ukritiske og ulovlige utskrifter, og en arbeidsgruppe er utnevnt for å foreslå et system for rutiner og kvoter. Reguleringen vil ta hensyn til behovet for utskrift og kopiering av oppgaveleveringer og nødvendig studiemateriell vil være gratis. IT-sjef Håkon Alstad ved NTNU vil legge til rette for alternative løsninger til å lese elektronisk pensum ved å bruke smarttelefoner og nettbrett. Vi har levert en rapport som vil bli gått gjennom av rektor eller styret. et er vanskelig å si akkurat når dette vil tre i kraft, men muligens fra studieåret 2014/2015, sier Alstad til Dusken.no nye studenter bor fortsatt på en lesesal hos StudiebyEN, skriver Adressa. Til neste år er det slutt på tilbudet. UD FOR 75 år siden Vårt fintmerkende redaksjonelle registreringsapparat har forlengst underrettet oss om at Studentersamfundets øvrige organer, har funnet det formålstjenlig å våkne op til liv igjen. Imidlertid har vår oppmerksomhet særlig festet seg ved endel pussige kurveformasjoner som er nedtegnet i sommerens løp. Da vårt apparat er aldeles pålitielig, kunde vi med en gang fastslå at her hadde foregått noe i det tulsynelatende så øde og forlatte hus. «Det dreier sig om vanlig vedlikeholdsarbeide,» forteller forretningsfører Rolf Opdahl. Fra 1. september flyr du hjem til fast lavpris Nå er det enklere å komme seg hjem for deg som er ungdom og student. Hver fredag og søndag fra 1. september fl yr vi nemlig direkte mellom Trondheim og Kristiansand til fast lav pris. Fint å vite hvis hjemlengselen plutselig melder seg. Trondheim - Kristiansand 550, -én vei fra Fast lav ungdoms-/studentpris Bestill på wideroe.no FOTO: SVERRE HJØRNEVIK Ifølge Norsk Studentorganisasjon (NSO) har fem av åtte norske universiteter hatt et verditap på 1,5 milliarder de tre siste årene. Dette koster staten ,- for hver dag vedlikeholdet blir utsatt, i tillegg til at det går ut over kvaliteten på utdanningen og forskningen ved universitetene. En utredning gjort av NSO viser at innen 2022 vil etterslepet koste samfunnet 13,5 milliarder. NSOs løsning er et spleiselag hvor universitetene og Regjeringen lager en investeringsplan for å etterkomme etterslepet innen fem år. Tar et oppgjør med psykedelika Bruk av psykedeliske stoffer som LSD og psilocybin (fleinsopp) fører ikke til psykiske problemer, kommer det frem i en ny studie foretatt av forskere ved NTNUs Institutt for nevromedisin. Studien er utført med utgangspunkt i data fra amerikanske undersøkelser. Tidligere spekulasjoner om dette var basert på noen få tilfeller av psykiske problemer, som hverken tok høyde for utstrakt bruk av psykedelika eller omfanget av psykiske problemer generelt hos befolkningen, sier NTNU i en pressemelding. Faktisk rapporterer mange om dype og meningsfulle erfaringer og varig positiv effekt ved bruk av psykedelika, forteller Teri Krebs, en av forskerne bak studien. 25 år siden Utafor Narvesen er kjøttmarkedet. Her er det stemplinga som teller, sosialt stempel samt stempelet på klesplagga. Indre kvaliteter er helt uinteressant og kanskje og et temmelig ukjent begrep. Alt dypere snakk enn vedrørende rytmen på Sabrinas LP blir betraktet som høyintellektuelt pisspreik. Lørdagskveldens sjekkestrategi legges op om, om litt går gutta hjem for å pynte på pubertetsbarten, mens jentene skjuler ansiktet sitt med sminke. 10 år siden Veteranene i det høyere utdanningssystem står fnisende og tilbakelent langs veggene og stirrer på de hjelpeløse stakkarene som flakker rundt i gangene på hvileløs vandring etter forsvunne auditorier der orienteringsmøter de aldri får kommet seg på blir holdt. Ondskapsfull fryd er et av kjennetegnene for de mer erfarne, men også ektefølt omsorg i det de sender en modig nyankommer som tør spørre om veien ut i feil retning, til feil bygg og definitivt feil auditorium. Bestill på wideroe.no/student Ungdomspris gjelder fra fylte 12 tom 25 år. Studentpris gjelder ved fulltidsstudie fra fylte 26 tom 31 år. Gyldig legitimasjon/studentbevis må forevises. Antall plasser er begrenset.

5 6 N toppsak 7 Hvem har du lyst på? Under Dusken har undersøkt hva stortingspartiene vil gjøre med boligutfordringene og studiestøtten etter valget 9. september. STORTINGSVALG FOTO: Mathrong / Flickr Tekst: Kyrre Sandve Ryeng FOTO: Silje Krager Arbeiderpartiet går til valg med et program som blant annet lover flere nye studentboliger, en økning i studiestøtten sammen med en fordeling av beløpet på over 11 måneder, og flere studieplasser innenfor helse, økonomi og maritime fag. Ungdomskandidat Audun Otterstad fra Arbeiderpartiet anslår at om lag av de 3000 målsatte studentboligene vil tilfalle Trondheim. Vi er positive til at private leier ut hybler, men vi ønsker ikke å subsidiere dem. Antallet vi har gått ut med, er de som skal bygges av samskipnadene, sier han. Otterstad ønsker ikke spekulere i hvor mye studiestøtten vil øke, men sier at det er viktigere å prioritere flere studentboliger enn å øke studiestøtten drastisk. Han påpeker at flere studentboliger vil dempe prisveksten på leiemarkedet. Norsk Studentorganisasjon har sagt at vi bør prioritere studentboliger, sier han. Senterpartiet skriver i sitt program at de ønsker å opprettholde smale, men akademisk viktige fag. Leder Kristine Graneng for Senterungdommen i Sør-Trøndelag forklarer dette med at det skal være mulig å ta fag, uavhengig av hvor inntektsgivende de er for utdanningsinstitusjonene. Partiet skriver også at de ønsker mer praksis i høyere utdanning. Graneng forteller at dette er et punkt som i hovedsak er rettet mot profesjonsutdanninger som eksempelvis lærerutdanningene. Det kan også være aktuelt for ingeniører, da det er viktig å ha god kontakt med næringslivet, sier hun. Senterpartiet har som mål å bygge 1500 studentboliger i året. Graneng presiserer at de vil prioritere studentboliger foran økt studiestøtte. Man kan bygge 8700 studentboliger for prisen av en måneds ekstra studiestøtte, sier hun. Sosialistisk Venstreparti skriver i sitt partiprogram at de ønsker å bygge 2000 studentboliger årlig, og at de vil øke studiestøtten til 1,5 G, noe som tilsvarer rundt kr i året, som skal fordeles på 11 måneder. De har også programfestet at det å studere skal gi pensjonspoeng. Ungdomskandidat Erik Øien fra Sør-Trøndelag mener det er viktigere å bygge studentboliger før man øker studiestøtten. Hvis vi øker studiestøtten uten å bygge studentboliger, går det bare mer penger i lommene til utleierne. Av den grunn må vi ha tilstrekkelig dekning med studentboliger før vi øker støtten, sier han. Øien tror 11 måneders studiestøtte vil bli en realitet før de får økt støtten til 1,5 G. Mer presist tror han 11 måneders støtte kan komme allerede neste år. Årsaken til at støtten ikke har økt tidligere, er fordi Arbeiderpartiet har jobbet for tregt, mener han. Venstre har programfestet at de ønsker å bygge 2000 studentboliger årlig, økt studiestøtte fordelt på 11 måneder, og at de vil fjerne formuetaket på studiestøtten. 1. Nestleder Knut Nicholas Figenschou i Trondheim Liberale Studenter sier det er viktig at staten sikrer seg mot dyrere leiepriser når det bygges flere boliger. Blir det for dyrt, er det nesten ikke vits i å bo der, sier han. Figenschou har ikke et eksakt tall på hvor mye de ønsker å øke studiestøtten, men presiserer at de vil jobbe for en reell utvidelse av lånet. Det betyr at man får én måned ekstra støtte, uten at det går utover utbetalingene resten av året. Det viktigste er først og fremst å fjerne formuegrensen, slik at man ikke risikerer å få mindre stipend fordi man har penger på bok. Forhåpentligvis vil det ikke være nødvendig for studentene å jobbe ved siden av studiene, men de som vil skal få lov, sier han.

6 8 N Toppsak 9 kommentar Siste sjanse for badekarpadlingen 21. september kan bli siste gang studentene får padle over Nidelven. Sofie Sætre Debattredaktør KristElig folkeparti. Kommunalråd Geirmund Lykke i Trondheim Krf forteller at de ønsker en bedre oppfølging av studentene, slik at færrest mulig faller ut av studieløpet. Blant virkemidlene Krf ønsker å ta i bruk, er en økning i studiestøtten til 1,5 G, bygging av 3000 studentboliger i året og et økt psykososialt tilbud. Jeg tror at presset mange opplever ved at de må jobbe ved siden av studiene, er noe av årsaken til at de slutter. Å være student er like samfunnsnyttig som å være i jobb, sier han. I følge Lykke vil byggingen av 3000 studentboliger dempe prisveksten på det private markedet. Han mener også at det er viktig med et statsfinansiert psykososialt tilbud for studenter i høyere utdanning. Hvis det ikke er lav terskel for å søke hjelp, vil det være flere som sliter med å fullføre studiene, sier han. Høyre sier de skal bygge 3000 studentboliger i året. Partiet vil også prisjustere studiestøtten og legge til rette for flere studieplasser for lærere og ingeniører. Leder Henrik Kierulf i Trondheim Høyre forteller at de også vil endre avskrivingsreglene slik at det skal bli mer lønnsomt for private å leie ut til studenter. Når det blir mindre press på leiemarkedet, vil det også bli mindre attraktivt å utnytte folk i en vanskelig situasjon, sier han. Kierulf vil ikke si nøyaktig hvor mye studiestøtten eventuelt vil øke, men forteller at studenter ikke skal være avhengig av å jobbe ved siden av studiene. Han forklarer at dette må ses i sammenheng med ønsket om å heve inntektstaket for stipendet. De som ønsker å jobbe ved siden av studiene, skal ikke bli straffet for det, sier han. Fremskrittspartiet har vedtatt at de ønsker en prisjustering av studiestøtten, i tillegg til at de vil bygge 2000 studentboliger i året. De vil også la private banker supplere Lånekassen. Stortingsrepresentant Tord Lien tror det blir vanskelig å nå 1,5 G i støtte med en gang, men påpeker at det kan være et langsiktig mål. Vi tar sikte på å øke studiestøtten med kroner i året. Jeg kan også love 11 måneders studiestøtte innen fireårsperioden er omme dersom vi er i regjering, sier Lien. Han sier at Frp ønsker at private banker skal kunne tilby studielån til studenter, hvor staten stiller som garantist. Dette mener han vil skape gode relasjoner mellom studenter og bankene de vil benytte seg av i framtiden. Lien lover at deres mål om 2000 studentboliger i året vil bli en realitet fra Feilprioriteringar Det er tydleg at alle dei største partia er einige om kva som må forandrast på med tanke på studiesituasjonen. Nye studentboligar, og meir studiestøtte. No får vi utbetalt kroner, fordelt på ti månader. At denne summen er altfor låg, er eg nok ikkje aleine om å meine. Om ein er leigebuar, så er faren stor for at ein også må betale husleige i dei månadane ein ikkje får stipend. Er prisen på boligen 4500 kr, vil dette resultere i at ein må betale kroner kun i leige i løpet av eit år. Ein sit då igjen med cirka 3350 kroner i månaden, og dette skal dekkje resten av dine behov. Krf er mogleg det mest studentvennlege partiet, då dei ynskjer å auke støtta til kroner. Om ein tek utgangspunkt i den samme boligsituasjonen, vil ein med dette beløpet sitte igjen med 5750 kr i månaden, noko som er langt meir akseptabelt. Både Ap, Sp og Sv meinar at det er viktigare å prioritere å byggje nye studentboligar framfor å auke studiestøtta. Hadde alle studentar hatt moglegheit til å bu på studentbolig, hadde dette kunne vore ei god løsning, men slik er det ikkje i realiteten. I April skreiv Adressa at Sit druknar i søknadar, og hadde fått heile 1200 fleire søknadar i år enn i fjor. Fagansvarleg Cathrine Kristiansen ved SiT uttalte til Adressa at det erfaringsmessig kun er studentar som flyttar ut av studentboligar årleg. Når det er 3200 nye studentar som ynskjer seg bolig, og studentsamskipnaden samla kun har 4370 til disposisjon, er dette problematisk. Når partia som stiller til val no, ynskjar å byggje mellom rundt i heile landet, vil det føre til at nokon rett og slett må leige på det private marknaden. Det positive med nye boligar i regi av studentsamskipnaden, er at presset på den private marknaden vil minske, og utleigarane vil miste noko av makta dei har no. Med fleire ledige private boligar, vil det også vere fleire som får moglegheit til å bu sentralt. Likevel vil nok studentar bli utnytta, for dess meir sentralt det er, dess dyrare vil det vere, uansett. Difor meinar eg at det er viktigare å auke studiestøtta. For at studentar skal få det beste ut av studietida si, må dei ha pengar. Med dagens stipend er det nærmast umogleg å vere fulltidsstudent. Om ein aukar studiestøtta, kan vi byrje å bruke meir tid på å faktisk studere, og nyte det ein har av fritid. BADEKARPADLINGEN Tekst: FOTO: Vilde Mariussen Eivind Sandodden Kise Dette er vår siste sjanse. Dersom ting sklir ut, kommer vi til å avblåse arrangementet. Dette har vi gjort klart for deltagerne, sier leder Øyvind Aabye i arrangementskomiteen Badcom. I fjor opplevde man det store marerittet: En av flåtene veltet og en student ble fanget under vann. Redningsmannskapet var raskt på plass og studenten ble reddet, men i ettertid ble det diskutert om hele arrangementet skulle legges ned. I år er reglene endret. Ingen sabotasje på vannet Vi har fått godkjenning av politiet og padlingen fortsetter dermed som før. Vi har endret konseptet og fokuserer i år mer på det kreative og innovative ved flåtene, i stedet for å lage krigsflåter, sier Aabye. Tidligere har regelverket tillatt deltagerne å sabotere seilingen ved å kaste blant annet mat på hverandre. Dette er ikke lenger tillatt. Konkurransen i år er mer organisert enn tidligere og det er ikke lenger bare om å gjøre å komme seg først til den andre siden av elven. Padlingen er delt opp i to grener, det originale Fartskar, og den nye grenen Showkar. I begge grenene er målet å lage en flåte som skal over Nidelven. Fartskar går i fire etapper, der det er om å gjøre å komme seg over på kortest mulig tid. Det er denne delen av konkurransen som tidligere har resultert i uhell. Skal bli sikrere Sikkerhet har blitt vektlagt spesielt i år og det er omfattende retningslinjer for hvordan flåtene skal konstrueres. Komiteen har vært i kontinuerlig dialog med politiet og de har blitt satt inn i hvordan årets padling skal foregå. Tidligere har det vært flere linjer som bygger flåten på veldig få dager. Dette er en sikkerhetsutfordring fordi flåtene kan bli usikre, og de må konstrueres slik at de ikke skal velte. Vi stiller med sterk beredskap i år og det skal være 100 prosent sikkert. Vi har tenkt igjennom alt som kan skje, sier Aabye. Badcom har gjort det klart at om noe skulle skje ønsker de ikke å fortsette med padlingen, og de vil heller ikke få tillatelse til å gjennomføre det. Deltagerne ikke bekymret Selv etter det som skjedde i fjor er de fleste linjeforeningene positivt instilt til arrangementet. Ansvarlig fra linjeforeningen for marin teknikk, Tom-Erik Abildgaard er trygg på årets sikkerhetsopplegg. Sikkerheten er bedre noen gang. Om noe skulle skje så blir det avblåst med en gang, sier Abildgaard. Markus Overli fra linjeforeningen for maskiningeniører deler Abildgaards syn på årets event. Det er alltid en risiko forbundet med dette, men det er mye fokus på bedre sikkerhet og trygghet i år. Arrangementet virker veldig seriøst, sier Overli. UD

7 tre av høyres hjertesaker: 11 NTNU får stryk i kvalitetssikring Etter at forrige NOKUT undersøkelse ikke ble godkjent, jobber universitetet nå for å finne en løsning. tre av høyres løsninger: Heve inntektstaket i Lånekassen, slik at du kan tjene mer før stipendet avkortes. Bygge til nye studentboliger i året. Øke BSU-grensen til kr, og øke skattefradraget. Les mer på valg.hoyre.no Fordi Norge trenger Foto: C.F.Wesenberg Hver stemme teller. Du kan avgjøre om det blir 12 år med rødgrønt styre, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger. Bli med i konkurransen om #herligstesmil fb.com/tannlegetrondheim 1. Premie: Drømmedøgn i Trondheim til en verdi av kr. UTDANNINGSKVALITET Tekst: FOTO: Weronica Heggvik Anette Morvik Robberstad Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) valgte å ikke godkjenne kvalitetssikringen av utdanningen ved NTNU etter et besøk i fjor høst. Etter å ha besøkt tre forskjellige studieprogram konkluderte de med at kvalitetssikringene på programmene var for dårlig. Utfordringen til NTNU er nå å raskt få på plass et system som fungerer. Leder Simon Utseth Sandvåg for Studenttinget ved NTNU mener det er lett å lage et bra system, problemet er å få med alle studieprogrammene. Alle bør ha kjennskap til systemet slik at det fungerer. Om NOKUT treffer noen studenter som ikke vet noe om kvalitetssikringen ved NTNU, kan det være nok til at de ikke godkjenner systemet, sier Utseth Sandvåg. NTNU har frem til 25. oktober på å lage et nytt og bedre system. Det er dette de jobber med nå, sammen med blant annet Studenttinget. Det holdes flere møter med rektor, prorektor og dekaner for å komme fram til en løsning. Det er viktig å få frem at NO- KUT ikke mener NTNU har dårlige utdanningssystem eller dårlig kvalitet, forteller Utseth Sandvåg. Kan miste et privilegium Nestleder Sondre Jahr Nygaard for fag og forskningspolitisk ved NTNU forteller at dersom NOKUT velger å underkjenne etter en ny evaluering i januar, mister universitetet retten til å selv opprette nye studieprogram. Det må da sendes søknad til NO- KUT, som må vurdere å godkjenne. Det som skjer er at et veldig stort universitetsprivilegium blir tatt fra oss, sier Jahr Nygaard. Universitetet har hatt seks måneder på å lage et bedre system og forbedre kvalitetssikringen. NOKUT kommer i januar på nytt besøk for å evaluere tre nye studieprogram og evaluere om NTNU har blitt bedre. Har mulighet til å bli bedre Studenttinget har lenge snakket om å forbedre bruken av referansegruppene, Utseth Sandvåg mener derfor det var bra at NOKUT ikke godkjente undersøkelsen. Det gir NTNU store muligheter til å endre og forbedre kvalitetssikringen, det skylder de studentene, sier lederen for Studenttinget. De jobber for at studentene skal bli hørt og ha muligheten til å gi evalueringer både før og etter eksamen. Vi har fått klager på at forelesninger og eksamener ikke samsvarer, derfor bør elever bli hørt etter eksamnene også, sier Utseth Sandvåg. Studenttinget mener det er viktig å få mer fokus på at referansegrupper skal fungere optimalt, og de vil ha med så mange professorer og studenter som mulig for å bedre utdanningskvaliteten. Utseth Sandvåg legger til at Studenttinget er de som kjenner studentene best i denne saken, og blir derfor hørt. NOKUT påpeker at studentene må bli kjent med kvalitetssikringssystemet. Dette blir tatt opp på møtene og i utdanningsutvalget, som videre skal presentere forslaget i styremøtet i starten av oktober. UD antrekk til kr. fra kleins Hår og makeup fra enten eller Dobbeltrom og middag for to i astrum skybar fra Clarion Hotel & Congress Tannrens fra Dine Tenner 2 kinobilletter fra Dine Tenner tannlegetrondheim.net

8 12 N forskning 13 Få har problemer med formueskatten Fjerning av formueskatten har vært en av kampsakene til høyresiden under høstens valgkamp. En ny studie gjort av studenter ved NHH konkluderer med at skatten ikke er skadelig for bedriftene. FORMUESKATTEN Tekst: FOTO: Johannes Jakobsen Daniel G. Bernstein I August ble masteroppgaven «Den norske formueskatten» publisert. Mastergradsstudentene Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard i økonomisk styring og finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) står bak rapporten. De ble interesserte i temaet da de observerte at debatten rundt formueskatten var preget av mye synsing. Vi så at det var svært lite fakta i debatten om formueskatten. Vi mente den trengte et mer objektivt synspunkt enn det den faktisk hadde, sier Sakkestad. Klarer å betale Både Høyre og Frp har i denne valgkampen begrunnet et ønske om å fjerne formueskatten med at den er skadelig for små, mellomstore og nyoppstartede bedrifter. Utredningen, som tar utgangspunkt i over bedrifter, viser derimot noe helt annet. Kort oppsummert fant vi ut at svært få eiere av bedrifter har problemer med å betale formueskattene. De bedriftseierne som betaler formueskatt knyttet til bedriftene er de mest solide, og de klarer fint å betale denne skatten, sier Sakkestad. Populistisk synspunkt På tross av rapportens konklusjoner står Høyre-leder Erna Solberg fortsatt på sitt. Hovedproblemet er de mange selskapene som må betale mer enn det de har i overskudd i formuesskatt. Det betyr at hvis situasjonen fortsetter over flere år vil det svekke bedriften, sier hun til NRK. Professor i økonomi Guttorm Schjelderup ved NHH mener dette er et populistisk synspunkt basert på synsing. Han mener masteroppgaven har et bredere grunnlag enn tidligere rapporter fordi de har knyttet bedriftens verdi opp mot eierens økonomi. De har fått mer fullgode tall for å vise hvordan formuesskatten treffer, og har funnet ut at de bedriftene som betaler formuesskatten tåler det. Men man kan likevel ikke utelukke at noen bedrifter kan lide under formuesskatten, sier han til NRK. Andre resultater I masterutredningen analyserer Sakkestad og Kjetland Skarsgaard også rapporten «Privat Eierskapsberetning» som ble publisert i Den ble utført av Menon Business Economics på bestilling av NHO og Rederiforbundet. De konkluderer med at 11 prosent av bedriftene som rammes av skatten skades. Hvorfor har dere fått så forskjellige resultatet? De antar at eieren er i formueposisjon, noe som ikke alltid er tilfellet. Vi har derfor koblet eier og bedrift fordi eierens gjeld påvirker hvor mye han skal betale i formueskatt. Den private gjelden kan altså være med på å redusere formueskatten, sier Sakkestad. Masterutredningen tar utgangspunkt i bedrifter som ikke er børsnoterte og hvor eieren har en eierandel på minimum 50 prosent. Sakkestad mener dette var et godt utvalg. Vi ønsket å koble eierens private økonomi opp mot bedriftens verdi. Da må eieren ha mulighet til å bestemme utbytteutdelingen selv. Dette utelukker aksjeselskap fordi de som regel har en rekke små til mellomstore eiere som ikke har makt til å bestemme utbyttet selv, sier hun. Mye oppmerksomhet Utredningen og studentene har fått mye medieoppmerksomhet etter publiseringen. En rekke nyhetssaker har blitt skrevet om oppgaven og debatten raser på diskusjonsforum. Det tar studentene med stor ro. Det er kjekt at folk har engasjert seg for en masteroppgave. Vi har i tillegg hatt svært gode veiledere som har vært veldig støttende, både mens vi skrev oppgaven og etter publiseringen, sier Sakkestad. UD N fakta om: formueskatt Skatt på den økonomiske verdien av skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for For 2013 er formue under kroner skattefri ( kroner for ektepar). For nettoformue utover dette er satsen 1,1 prosent Begrunnet i fordelingshensyn og det offentliges behov for inntekter Inntektene fra formuesskatten anslås til cirka 15,4 milliarder kroner i 2013 Kilde: Wikipedia Vår styrke - din trygghet Bli studentmedlem i NTL og LO! Som studentmedlem får du: - informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet - rett på bistand fra NTL eller annet LO-forbund om du har problemer i arbeidsforholdet - gratis innboforsikring og tilbud om vår kollektive reiseforsikring - tilbud om kurs og konferanser - egne medlemstilbud gjennom LOfavør - studentpris: 250 kr per semester Hva er NTL: - et LO-forbund - det største fagforbundet i staten - produsent og formidler av kunnskap og kompetanse i arbeidslivet - pådriver for bedre studentvelferd og forskningspolitikk Les mer på Norsk Tjenestemannslag HER TELLER STØRRELSE i NTL i LO

9 VISSTE DU AT TRONDHEIM HAR EN EGEN STUDENTNETTAVIS? Dusken.no er den nye flermediale nettavisen for, av og om studentene i Trondheim, og integrerer både tekst, lyd og video. Vi holder deg daglig oppdatert på det aller siste innen studenttilværelsen i Trondheim, alt fra de ferskeste nyhetene til helgens råeste konsertopplevelser. KLIKK DEG INN PÅ DUSKEN.NO I DAG! Hos oss får du 5 % studentrabatt på alle Mac. Se alle våre studenttilbud på eplehuset.no/student TM og 2013 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Besøk Eplehuset Trondheim. Din lokale Apple-ekspert. F facebook.com/dusken.no instagram.com/dusken_no L twitter.com/dusken_no Bassengbakken Trondheim Thomas Angells gt Trondheim eplehuset.no

10 16 N Internasjonalt 17 #PolitikkPåSteroider I sommer skulle det vært avholdt valg i Libanon. Det var før bilbomber, attentat og politisk urolighet overtok libanesernes oppmerksomhet. BEIRUT Tekst / Foto: Marius Tvinnereim Da min foreleser i faget Årsaker til krig ved det amerikanske universitetet i Beirut (AUB) fortalte meg at min andre foreleser var inhabil i sin forelesning om Israels midtøstenpolitikk, forsto jeg at libanesisk politikk er særegen. Ikke bare er den altetende, den bygger også på generell mistro til alle andre. Førstnevnte foreleser var en pensjonert libanesisk general fra hæren, tv-stjerne, sprengstoffekspert og karismatisk hissigpropp. Den andre var parlamentsmedlem for den kvasi-fascistiske og Hezbollah-støttende 8. Mars-bevegelsen, i tillegg til å være en kristen, arrogant rikmann. Midtpunkt Beiruts historie går rundt fem tusen år tilbake i tid. Liggende i hjertet av Levant-kysten, er Beirut et naturlig springbrett for et fruktbart belte som strekker seg gjennom Midtøsten. En slik ettertraktet plassering fører også med seg en rekke problemer, noe som har resultert i at Libanon har vært under blant annet egyptisk, romersk, arabisk og fransk kontroll. Byens beliggenhet er også et naturlig religiøst, kulturelt og ideologisk skillepunkt mellom Europa og Asia. At både muslimer og kristne hevder sin rett på området gjør ikke spenningen mindre, og Beirut har vært åsted for religiøse konflikter siden korstogenes glansdager. Seig politikk I et land med atten forskjellige religiøse og politiske grupperinger er politisk ustabilitet ikke å komme bort i fra. Til tross for en tilnærmet uendelig pengestrøm fra den oljerike gulfen, har Libanon en av verdens dårligste bredbåndforbindelser. Det samme gjelder strømforsyningen, som i hovedstaden stenges seks timer om dagen. Ifølge medstudenter er grunnen at alle partiene i parlamentet selv ønsker å stå for utbyggingen av strømnett og bredbånd, og derfor hindrer hverandre i å godkjenne vedtak. Den politiske hverdagen i Libanon er svært forskjellig fra den norske. I Libanons politiske struktur, er det uformelt bestemt at presidenten skal være maronittisk kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for parlamentet skal komme fra shiamuslimsk hold. En kan kanskje tenke seg at dette er dårlige premisser for et velfungerende demokrati etter vestlig standard, men det er også en av grunnene til at det ble fred i Libanon etter flere tiår med borgerkrig. En studie gjort ved AUB viser at selv de som er født etter borgerkrigen lider av posttraumatisk stress. Mye er forårsaket av en fortsatt eksisterende spenning mellom religiøse sekter, klaner og politiske tilhørigheter. Politikkbonanza Min erfaring med Libanons studentpolitikk ved AUB fikk meg til å verdsette den norske modellen. En e-post jeg fikk fra min palestinske fadder uken før universitetets studentvalg, advarte meg om at alle studentforeninger på campus var rekrutteringsplass for de ulike politiske partiene, og at voldelige sammenstøt ikke var uvanlig. Annet er kanskje ikke å forvente, når Hezbollah, den libanesiske hæren og de kristne fascistene skal utkjempe slag ved hjelp av studentpolitikk. Som min libanesiske romkamerat Ahmed så fint sa det: «Politikk på AUB er en eksakt gjenspeiling av landets øvrige politiske struktur. I dagene før studentvalget sklir valgkampen over til å bli en ukontrollert og blind politisk orgie». Smeltedigel Denne politiske uenigheten er knyttet til sosiale grupperinger og gamle familierelasjoner. Min foreleser i politisk psykologi fortalte om da hun ble beskutt av sin tidligere nabo under borgerkrigen. Han hadde stilt seg på et hustak med en rifle og skjøt mot kristne og sunni-muslimer han kjente til. Noe annen begrunnelse enn at han var shia-muslim trengtes ikke, selv om de hadde delt en kanne kaffe bare uker i forveien. I andre områder var kristne og sunni-muslimer selv gjerningsmenn. Denne tankegangen er fortsatt synlig i dag, også blant unge, som definerer hverandre ut i fra hvor de er fra, om de har gått engelsk- eller franskspråklig skole, og hva familienavnet indikerer. I den franske bydelen Achrafieh identifiserer de seg like ofte som fønikere som arabere. Der er alkohol og Jomfru Maria-statuer stablet om hverandre. Et steinkast lenger sør, i Mazra a, er alkohol nærmest umulig å få kjøpt og korte miniskjørt er erstattet med heldekkende slør. Libanon står foran store utfordringer i årene fremover. Konflikter på alle kanter, samt nærmere to millioner syriske flyktninger som oppholder seg i landet hver dag, legger forholdene til rette for at en ny borgerkrig kan starte når som helst. Den største utfordringen de står ovenfor er å skape en felles libanesisk identitet og motarbeide de sosiale skillene historien har gitt dem. UD N LIBANON fakta om: Navnet til hovedstaden Beirut betyr «brønnenes by» Historisk sett preget av konflikt mellom kristne maronitter og den øvrige befolkningen, som i hovedsak er muslimer I 1975 blusset det opp en borgerkrig som tok livet av og sendte over en million på flukt Det offisielle språket er arabisk, men fransk er tillatt i enkelte tilfeller. 40 % av befolkningen forstår fransk Kilde: Wikipedia

11 18 N DAGSorden 19 På tvers av land og strand Utviklingsminister Heikki Holmås mener det viktigste med bistanden er å hjelpe u-landene til å hjelpe seg selv. Tekst: Emil Flakk Illustrasjon: Evita Lill Bergstad Det kan ofte virke som at ting bare blir verre og verre i verden, med mer krig og fattigdom for hver dag som går. Hva kan lille Norge bidra med for å gjøre verden bedre? Er vi ikke for små? Først og fremst vil jeg si at vi har stor troverdighet. Norge er faktisk bare ett av to land som gir en eller flere prosent av BNP til bistand. Andre land tar oss derfor seriøst når vi deltar i internasjonale fora, selv om vi er et lite land. Det er heller ikke til å stikke under stol at Norge ligger høyt på alle slags velstandsindekser, spesielt HDI-indeksen til FN, i stor grad grunnet vår omfordelingspolitikk og rike tilgang på naturressurser. Dette gjør det lettere for oss å bidra. Da andre land kuttet i overføringene til Verdensbanken grunnet finanskrisa, gikk vi derimot inn for å øke bevilgningene, med det vilkår at de gjorde lånene sine mer rettferdige. Vi skal heller ikke glemme at ting har blitt bedre grunnet internasjonal bistandsarbeid. Det er absolutt ingen grunn til å være deprimert. I dag er det flere demokrati enn det noensinne har vært tidligere. Og barnedødeligheten har vært på vei ned i lange tider. Korrupsjon er et tema som ofte kommer opp i bistandsdebatten. Den zambiskfødte statsviteren Dambisa Moyo skriver i boken Dead Aid mener bistandspenger vedlikeholder elendigheten i Afrika, og at pengene ofte ender opp i hendene på diktatorer eller korrupte embedsmenn. Hva mener du? Det er både riktig og viktig å være kritisk til hvordan bistandsmidler brukes. Ikke alle statsledere bryr seg om folkets beste. Å tro noe annet er grenseløst naivt. For eksempel har mange land veldig lav skatt, selv om de har god økonomisk vekst. Da kommer veksten bare noen få til gode, og ikke folk flest. Mange land kommer til Norge og spør om vi kan hjelpe dem. Det kan vi ikke, men vi kan hjelpe dem til å hjelpe seg selv. Norge har for eksempel bidratt med ekspertise til å bygge opp riksrevisjoner i utviklingsland, som de gjerne mangler fra før. Vi stiller også krav om et bærekraftig skattenivå og utvikling av velferdstilbudet. Jeg vil gjerne nevne Tanzania, hvor antallet skattebetalere har blitt doblet de siste årene. Du nevner skatt, men fører ikke lavere skatt til mer økonomisk vekst? Denne doktrinen er død. Nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz har sagt dette i flere år. Pengene kommer noen få til gode, ikke det store lag av folket. Og så kan vi spørre oss: Er det lettere å fordele pengene før eller etter verdiene er skapt? Det er klart at det første er langt lettere. En gjengs innvending er at det satses for lite på handel i norsk bistandspolitikk, og at bistand gjør lite for å utvikle landene videre. Hva slags rolle spiller handel? Handel er helt avgjørende! Alle må gjennom industrialisering for å utvikle velferden sin. Det er ikke noen konflikt heller. Bistanden legger i stor grad vekt på kompetanseoverføring, blant annet oppbyggingen av riksrevisjon og allmenne velferdstjenester i de landene vi jobber med. Vi tilbyr også vår ekspertise når det gjelder forvaltning av naturressurser som vannkraft og olje. Dette gjør det lettere å drive med handel for å utvikle landene videre. Tanzania er kroneksempelet på norsk bistand. Norge har vært tungt inne på både bistands- og handelssiden, med store prosjekt fra blant annet Statoil. Etter deres eget ønske blir støtten nå gradvis avviklet. Er dette eksempel på at norsk bistand fungerer? Absolutt. De har selv ønsket å bli mer selvstendige og sikter mot å bli et mellominntektsland, i likhet med nabolandet Zambia. Det er fremdeles store forskjeller, men ting blir gradvis bedre. Vi vil fremdeles bidra der vi kan, men det vil ikke bli flere store prosjekt, for eksempel knyttet til vannkraft eller petroleum. Klima har på mange måter blitt en del av den moderne bistandsdiskusjonen. Hvordan påvirker dette utviklingslandene? Klimaendringene gjør det stadig viktigere å bygge opp velferden og økonomien. Et godt eksempel er Niger, hvor tørke skaper hungersnød og gjør hverdagen usikker. På Maldivene risikerer de å måtte stifte sitt parlament under vann i framtiden. På denne måten er det de fattige landene som påvirkes mest av klimaendringene, selv om det er de rike som bidrar mest til temperaturstigningen. Det er likevel viktig å huske at klimaendringer til sist handler om mennesker, ikke millioner. UD

12 E G N U R O F G IN R IK S R INNBO + REISEFOno eller send FORSIKRING 1. Bestill på sparebank i gang. e m m o k å r fo til 07 LAST NED BARTEGUIDEN FØR OG VINN FLOTTE PREMIER* DIN GUIDE TIL KULTURLIVET I TRONDHEIM * KREVER DELTAGELSE VIA APPEN BARTEGUIDEN

13 22 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Sofie Sætre på: Frist: onsdag 4. September De borgelige har ikke tiltro til folket I took some pictures of the place [Hitler s residence], and I also got a good nights sleep in Hitler s bed. I even washed the dirt of Dachau in his tub Lee Miller ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken La IKEA produsere #studentboliger. Da blir det plass til alle. Og alt kommer Politikk Jørgen Endal Leder, Trondheim Senterstud Det synes bare å være èn sak de borgerlige er enige om før valget i høst, nemlig at det skal bli en storstilt kommunesammenslåing. Dette synes vi er merkelig. Kampen for kommunesammenslåing virker å være et desperat forsøk på å finne en felles borgelig fanesak, for det er langt fra noe folkekrav å slå sammen flere kommuner. For oss i Senterpartiet er det lokale selvstyret noe av det mest grunnleggende for demokratiet i Norge. Vi mener i hovedsak det er de lokale som vet hvor skoen trykker og som kan finne de beste løsningene. Det er i kommunene mange av de viktigste tjenestetilbudene er; blant annet skole, helse og eldreomsorg. Da er nærhet mellom kommunestyret og innbyggerne viktig. Det viser også flere undersøkelser: Det er innbyggerne i de minste kommunene som er mest fornøyde med det tilbudet de får. Likevel synes altså Høyre, Venstre, Frp og KrF at det er greit å slå sammen kommuner mot innbyggerne i kommunene sin vilje. Dette gjør de enten ved sulteforing av kommunene eller ved å tre vedtak nedover hodet på dem. Erna Solberg prøver å glatte over det hele ved å bruke uttrykket «mild tvang», men viste som kommunalminister i Bondevik II-regjeringa stor vilje til å ta fra kommunene nødvendige ressurser. Dette virker som en strategi hun er villig til å gjenta. Selv snakker de borgerlige ofte om sammenslåing basert på frivillighet. I Venstres program står det at de vil «gjennomføre en kommunereform som resulterer i nye, færre og sterkere kommuner». Videre står det at dette er en prosess som skal være basert på frivillighet, men staten skal ha mulighet til å kunne overstyre kommunene for å få gjennomført sammenslåinger. Er det dette de borgerlige kaller frivillighet? Det at man kan velge å gå med på noe frivillig, men tvinges til det samme om man er negativ? Vi stusser på denne definisjonen. Argumentene for kommunesammenslåing veksler ofte mellom at vi trenger «større, sterkere og mer robuste kommuner» og at det vil lønne seg økonomisk med større kommuner. De borgerlige viser ofte til våre skandinaviske naboer når de snakker om kommunesammenslåing. Både Sverige og Danmark har gjennomgått storstilte sammenslåingsprosesser. I Sverige bor nå cirka 10 prosent av befolkninga nord for Stockholm og store deler av landet ligger øde og ubebodd. Det er et godt bevis på at de store, robuste kommunene ikke fungerer på den måten de borgerlige ser for seg. I Danmark resulterte sammenslåingen som skulle kutte drastisk i kostnadene til administrasjon i en stor vekst i antall byråkrater og utgifter. Kommunesammenslåing ble en økonomisk byrde. Hvordan dette skal være eksempler til etterfølgelse hvis vi skal ha et land der folk kan bo i hele landet og få et godt tjenestetilbud, har vi i Senterpartiet vanskelig for å forstå. Hovedspørsmålet for oss er ikke hvorvidt vi skal slå sammen kommuner eller ikke, men hvem som skal få bestemme det. Senterpartiet har tiltro til at folk flest skal få være med og bestemme over plassen de selv bor på. Vi spør oss hvorfor de borgerlige ikke har tillit til folket. Er det så viktig for Erna å få tegne kommunekartet selv? Er miljø en festbrems? På polet finner du både økologisk og fairtrade vin, til ca samme pris som «unfairtrade». Hva er vel bedre enn en fair fest? Å være med i Grønne Studenter er også billig. Vi er miljøbevisste på studentbudsjett, og vil gjerne ha deg med! Sjekk oss ut på facebook eller på trondheim.gronnestudenter.no. Illustrasjon: Ida Lise Letnes Den gode studietida Studietid Astrid Sofie Dalhaug 2. kandidat til stortinget for KrF i Sør-Trøndelag Onsdag 21. august kunne Dagens Næringsliv fortelle at tre av ti dropper ut av studiet. Dette kan skyldes at man har valgt feil studium, at man sliter økonomisk, eller med andre utfordringer. Uansett er dette tallet for høyt, og vi må sette inn målrettede tiltak. For de fleste er det en stor utfordring å velge studium. Man velger hva man skal drive med resten av livet. Uten god støtte og hjelp, blir dette nesten umulig. Rådgivertjenesten på Politikk Fride Grøtte Skarland Maria Rosmo Trondheim Røde Kors Ungdom Det er ikke alle som har det like bra, men det trenger ikke være så mye som skal til for å få noen til å føle seg bedre. Det hjelper å bare være et medmenneske; hjelp en gammel dame over veien, si «hei» til bussjåføren som kjører deg til skolen, si takk til damen i kassen som spør om du vil ha pose, og inviter noen du ikke kjenner så godt med på fest. Et smil kan være videregående skole skal være en slik hjelp. Dessverre fungerer det ikke slik i dag, og mange rådgivere har i dag ingen utdanning innen rådgivning. Det bør derfor innføres strengere krav til formell kompetanse for nyansatte rådgivere og hyppigere kursing av de som allerede er ansatt. Mange får også problem med å fullføre studiet fordi de sliter økonomisk. I Norge har vi i dag et uttalt mål om heltidsstudenten med studium like omfattende som en 100 prosent stilling. Man ønsker derfor ikke at studenter skal måtte jobbe ved siden av studiet. Med dagens studiestøtte på om lag i året, er det få som har muligheten til å la være å jobbe Vær en hverdagshelt Du trenger ingen rød kappe for å være en helt. med å svekke følelsen av ensomhet. Røde Kors Ungdom er Norges største humanitære ungdomsorganisasjon, og arbeider for å bekjempe urettferdighet og fremme forståelse og toleranse. Trondheim Røde Kors Ungdom ønsker å skape et inkluderende miljø og gir deg en mulighet til å bidra med dine ideer. Du får en sjanse til å gi mer av deg selv, skape engasjement og gjøre et viktig arbeid med stor påvirkningskraft. I Asylmottakgruppa vår kan du for eksempel være med på å lage aktiviteter for barn på asylmottak. Gjennom gruppa Aktivt Valg kan du være med på å hindre ved siden av studiet. Vi vil derfor heve studiestøtten fra dagens ca til kroner og samtidig sikre at støtten fortsetter å vokse i takt med prisutviklingen ellers i samfunnet. Vi vil også innføre 11 måneders studiestøtte slik at man mottar støtte i juni. Vi ønsker også å øke stønad for studenter som får barn, ved å blant annet utbetale i løpet av ett år, istedenfor engangsstødnaden på KrF har i flere år fremmet en rekke konkrete forslag for å gjøre det enklere å være student. Dagens regjering har de siste årene fullstendig ignorert forslagene våre. 9. september kan du stemme på KrF og være med å bygge opp under den gode studietida! kjønnssykdommer blant unge ved å dele ut kondomer. Du kan engasjere andre til å bekjempe urettferdighet gjennom vår nyoppstartede Regler i krig. Vi driver også med holdnings- og underskriftskampanjer hvor vi står på stands for å skape oppmerksomhet rundt emner som opptar oss og allmennheten. Bli med å gjør hverdagen lettere for noen som ikke har det så bra. En time i uka kan bety lite for deg, men mye for andre. Vi oppfordrer først og fremst til å være medmenneske, fordi det er det som gjør deg til en hverdagshelt. Men vi utfordrer deg til å bli en Røde Korser. Var en tur på byen, kom i prat med en gjeng nydelige pedjenter, sitter hjemme og ser Freaky Arrangerer fakkeltog mot Starbucks i Trondheim i høst. Etter fakkeltoget skal vi gå på Dromedar og drikke Første natt i Trondheim. Blei vekt av korps. Har mista troa Gått meg vill på Samfundet: check. Kline med fadder: check. Nå lurer jeg bare på om jeg skal kjøpe flanellskjorten med eller uten Det virker ikke som noen på samfundet bryr seg om at vi sitter her og spiller kokelimonke OG DA ER DET GREIT Å HØRE HVA DE ANDRE Det viktigaste i livet er ikkje alltid å vinne, men å få nok ost på Det ultimate tegnet på at man har fått studielån: Bestiller pizza fra Peppes i stedetfor å spise Grandis.

14 24 M KRONIKK Mye å tenke på når du skal kjøpe din første bolig? Din stemme i stortingsvalget betyr noe! Det er mye å tenke på når man skal kjøpe sin første bolig. Hvor mye kan jeg låne, hvor mye egenkapital trenger jeg, hva må jeg undersøke på visning, hvordan leser jeg prospektet og hvordan foregår egentlig budrunden? Alt dette vil vi ta opp i miniseminaret «min første bolig». DELTA PÅ MINISEMINARET «MIN FØRSTE BOLIG» MINISEMINAR «MIN FØRSTE BOLIG» Hvor mye kan jeg låne, hvor mye egenkapital trenger jeg, hva må jeg undersøke på visning, hvordan leser jeg prospektet og hvordan foregår egentlig budrunden? Delta på gratis miniseminar og lær mer om temaet «min første bolig»: Hver lørdag kl på Solsiden. Påmelding på deltager.no/dnbminiseminar Hver lørdag kl på Solsiden. Seminaret er gratis og varer i 45 minutter. Ta gjerne med familie/venner. Påmelding på deltager.no/dnbminiseminar Vi sees i banken nå også på lørdager! for Lørdagsåpen bank VÅRT FLAGGSKIP PÅ SOLSIDEN ER ÅPENT NÅR DU HAR TID: Mandag fredag 8 18 Lørdag Vi sees i banken nå også på lørdager! Illustrasjon: Håvard Karlsen dnb.no/flaggskip Andelen unge mellom 22 og 25 år som stemmer ved stortingsvalget ligger omtrent 20 prosent i snittet av befolkningen. Gidder du ikke å gå til stemmelokalet, finner du ikke et parti som passer deg, eller avstår du å stemme av andre årsaker? Gidd litt mer, finn partiet ditt, og stem ved stortingsvalget! Valget 2013 Simon Utseth Sandvåg Leder av Studenttinget NTNU Trine Kvistad Lorentsen Leder av Studentparlamentet ved HiST Vilde Coward Leder av Velferdstinget i Trondheim Oppfordringen er naturligvis til de av dere som ender opp med å ikke bruke stemmeretten deres den 9. september. Landets nye ledelse skal velges, og selv om din stemme trolig ikke vil ha veldig stor innvirkning på det totale resultatet, betyr den i det minste din støtte til det partiet som står dine politiske synspunkter nærmest. Det perfekte partiet finner du ikke, og selv partilederne taper kamper på et årsmøte i partiet, men de har tatt et tydelig standpunkt som de har med seg inn i valgkampen. La oss se litt mer på tallene. Ved stortingsvalget i 2009 lå snittet blant hele befolkningen på 76,4 prosent. Blant unge mellom år lå den på 57 prosent, blant unge mellom år 55,9 prosent, og blant unge mellom år lå den på 68,4 prosent. Til sammenligning stemmer godt over 80 prosent av de som er over 50 år. Det er jo for så vidt logisk at deltakelsen i høyere aldersgrupper blir større, da man har fått bedre tid til å bli kjent med partiene og det politiske landskapet, og mange utvikler etter hvert en lojalitet. En student vingler gjerne mer frem og tilbake, og tar en del avgjørelser som i større grad er basert på impulser trolig også når det gjelder stortingsvalget. Hva er det da som skal til for å balansere denne vinglingen? Om du leser dette innlegget er du kanskje en av de som vingler, og ikke har tatt et standpunkt. For det er ikke enkelt å ta et standpunkt. Valgomater fra Aftenposten, Dagbladet, VG og Nettavisen er ofte mer forvirrende enn de er informative, partidebatter på tv gir ofte et inntrykk av at personlige karakteristikker er viktigere enn selve politikken, og la oss dessverre innse det vi som studentgruppe er ikke de det prates mest om. Med såpass lav valgoppslutning og høy gjennomstrømming av gruppen generelt, er vi en sårbar gruppe som ikke får full oppmerksomhet. Dette kan kanskje endres dersom vi viser at vi faktisk bryr oss om hvem som styrer landet vårt, og øker engasjementet.saker som bompenger, innvandring, karakterer og varm mat på barneskolen, og privatisering av sykehjem er viktige, men det er også utdanningskvalitet og studentvelferd. Dette er ikke et innlegg for å si noe om hvilke saker vi istudentdemokratiet i Trondheim mener skal være viktige for dere, det vil vi skal være helt nøytralt, men vi ønsker at dere bruker stemmeretten deres. Finn noen saker dere bryr dere om, se hva partiene mener om sakene, og finn det partiet dere synes har den beste politikken. Se på en partidebatt eller ta dere en tur ned i byen og prat med partiene. Så kan dere alltids prøve valgomatene, men om dere er like vinglete som det jeg er, er faren stor for at resultatet blir forskjellig hver gang og da bør ikke valgomaten ha det siste ordet. Du skal ikke stemme fordi vi eller noen andre sier at dere skal gjøre det, men du har nok noen hjertesaker som gjør at et eller flere partier kjemper litt ekstra for det du mener og tror på. Om du ikke finner dette partiet, og du føler at ingen partier støtter det du tror på, så er det tross alt alltid en mulighet å stemme blankt, som er en annen måte å si at du bryr deg, uten helt å finne ut hvem som skal tale dine saker. Den lille innsatsen du legger ned utgjør en forskjell enda så liten den kan virke i det du trekker for gardinen i stemmeboksen. Større valgdeltakelse fra studentene vil forhåpentligvis på sikt føre til at sakene våre i større grad havner på dagsorden, og drømmen er at høyere utdanning og faktorer tilknyttet studenthverdagen en dag står øverst på den politiske dagsorden. Hvorfor er ikke studentboliger, manglende bevilgninger til universitets- og høyskolebygg, og studiestøtte en viktigere del av politikken? La oss sammen gjøre noe med det! et bevisst valg BDO er et av Norges største kompetansehus innenfor revisjon og rådgivning. Vi søker ambisiøse og modige talenter som tør å utfordre markedet sammen med oss. Vårt toårige traineeprogram vil gi deg en helhetlig selskapsforståelse og en unik breddekompetanse gjennom arbeidserfaring innen flere av våre forretningsområder. Målet etter endt traineeprogram er å tilby deg en stilling i selskapet som både møter dine ønsker og kvalifikasjoner, samt selskapets behov. Møt oss på bedriftspresentasjon 28. oktober eller søk allerede nå på: For mer informasjon, kontakt vår rekrutteringsansvarlig, Katrine Feyling, på mobil eller

15 26 Reportasje 27 Flukta frå stemmeretta Stadig færre unge nyttar stemmeretten sin under stortingsvalet. Har dei unge det for godt til å bry seg? Eller er partipolitikken blitt for innvikla? TEKST: Hanne Christin Våge FOTO: Marius Sunde Tvinnereim

16 28 R AKTUALITET 29 VALPRAT: Førsteårsstudentane Elise Elvehøy (22) og Ingvild Bjørhei (23) veit ikkje kva dei skal stemme endo. FØRSTEGONGSVELJAR: Ingrid Avelsgaard (19) skal stemme for første gong i år. Ho vil vite kva partia står for før ho avgir stemma si. MED HÅNDA PÅ RETTE STADEN: Valforskar Anders Todal Jensen meinar det er ei borgarplikt å stemme. I forelesningssalen prøvar han å inspirere dei unge til å nytte stemmeretta si. Stem ditt, stem datt. Stem raudt, stem blått. Skal det ingen ende ta? Som dei fleste veit er det stortingsval i år, og den 9. september skal det avgjerast kven som skal få styre landet dei neste fire åra. Då burde alle med stemmerett ha gjeve si stemme til det partiet vedkomande meinar fortjener det mest. På slutten av 80-talet stemde 78,5 prosent av alle i aldersgruppa 18 til 21, viser tal frå statistisk sentralbyrå. Dei fire neste åra sokk valdeltakinga ned til 63,5 prosent. Sidan då har valdeltakinga variert frå 54 til 57 prosent. Valdeltakinga blant dei eldste er derimot på aukande fot. Kvifor er valdeltakinga blant dei unge så låg? Frikopla frå politikken Valforskar Anders Todal Jensen fekk politikken inn med morsmjølka, og har forska mykje på kvifor ein større del av dei unge veljarane skyr vallokala. Det som slår meg er at mange unge har ei forestilling om politikk som noko veldig fjernt. Dei oppfattar det som noko ei lita gruppe mennesker i Oslo driv på med. Det grip veldig lite inn i kvardagen til dei unge, seier Todal. Han kallar det to forskjellige verder, der verda deira ikkje inneheld politikk i det heile. Ungdom er i ein veldig spesiell livssituasjon. Dei er i utdanningssystemet, dei har ikkje lønsarbeid, mange av dei har ikkje born, betalar ikkje skatt, og har ofte unge foreldre som ikkje treng omsorg, seier han. På denne måten blir ungdomen frikopla frå mange av dei faktorane som gjer at folk vert engasjerte i politikk. Som følgje av det ser dei ingen kopling mellom seg sjølv og det politiske systemet. Dei svevar rundt i si eiga boble, saman med alle dei andre boblene. Først når dei får born, hus og jobb, då sit dei i klisteret, seier valforskaren. «Men me har det jo bra uansett?» I ei kantine på Avdeling for helse og sosial ved HiST sit ein gjeng unge studentar rundt eit bord. Nokre av dei har stemt før, nokon har aldri stemt, medan andre er førstegongsveljarar. Men éin ting har dei alle til felles: Alle er førsteårsstudentar på fysiopterapi. Eg har jo aldri gjort dette før, så eg kjenner meg veldig usikker på kva eg skal velje. Men det er vel snart, det valet? Det byrjar kanskje å haste litt, seier studenten Ingrid Avelsgaard (19). Ingrid fullførde vidaregåande i vår. No er ho Eg vil ikkje stemme berre for å stemme, eller fordi alle andre gjer det. Skal eg stemme, så skal eg vite kva eg stemmer på. INGRID AVELSGAARD (19) Førstegongsveljar og student førstegongsveljar, og har bestemd seg for å nybestemt meretten. Kva parti som skal få stemma hennar har ho ikkje avgjort endå. Ho innrømmer at ho burde ha sett seg betre inn i valet, men tilværet som ny student, i ein ny studieby har teke mesteparten av tida hennar. Førebels tykkjer ho at ho veit for lite til å kunne ta ei avgjerdsle. Eg vil ikkje stemme berre for å stemme, eller fordi alle andre gjer det. Skal eg stemme, så skal eg vite kva eg stemmer på,seier ho. Ingvild Bjørhei (23) er også blant førsteårsstudentane som sit rundt bordet, men er derimot ikkje førstegongsveljar. Ho trur mange unge let vere å stemme fordi dei ikkje trur det spelar noko rolle. Eg veit det er viktig å stemme, men tykkjer ikkje at eg må stemme for å få det betre. Eg har det jo kjempe bra slik som ting er no, seier ho. Ho har vurdert fleire parti, men har heller ikkje bestemt seg endå. Det er så mykje å gjere med studier og slikt no, men eg skal setje meg meir inn i det før september, seier Bjørhei. Ho forstår at mange oppfattar politikk som komplisert og vanskeleg. Det er mange parti å velje mellom, men desto viktigare er det å stemme. Eg trur mange tenkjer at uansett kven som leder landet så har ein det godt, men den tankegangen kan bli farleg i lengda. Dersom ein ikkje stemmer, seier ein frå seg retten til å klage seinare, seier ho. Retorikkens vrede. I vennegjengen til førstegongsveljaren Ingrid pratar dei veldig lite om politikk, så for ho har det aldri vore ein naturleg del av kvardagen. Ho tykkjer også at det iblant er vanskeleg å få tak på kva politikarane faktisk pratar om. Det er ikkje alltid like enkelt å forstå kva politikarane vil fram til. Dessutan er det veldig mykje å setje seg inn i, og eg synest det er vanskeleg å ha ei meining om alt, seier ho. Den unge studenten sit att med inntrykket av at politikarane er dårlege på å nå ut til ungdommane. Dette trur valforskar Todal Jensen er politikarane si skuld. Dei har blitt det han kallar glatte politikarar. Ein ting som eg trur gjev dei unge eit negativt inntrykk av politikken, er profesjonaliseringa av den. Folk som ikkje har erfaring frå noko anna enn politikk legg til seg eit språk og ein veremåte som ikkje treffer ungdommen. Dei kallar eg glatte, seier Todal Jensen. Han kallar også dagens politikarar for glansbilete som har blitt for flinke til å forvirre veljarane. Dei fokuserer på gladnyhendene. Du får ikkje høyre om medaljens bakside, og i ettertid forstår ikkje folk korleis ting heng saman, seier han. Men sjølv for ein valforskar er det ikkje alltid like enkelt å få med seg alt som vert formidla av ivrige politikarar. Nokre politikarar er det utruleg vanskelege å forstå. Kva er det eigentleg dei seier? Nokre gonger har det ingen substans, ingen samanheng, seier Todal og ristar på hovudet. Folk som ikkje har erfaring frå noko anna enn politikk legg seg til eit språk og ein veremåte som ikkje treffer ungdommen. ANDERS TODAL JENSEN Valforskar Farleg forenkling. Valforskaren har trua på at yngre politikarar, eller såkalla ungdomspolitikarar, er flinkare til å treffe dei unge veljarane. Dei unge politikarane har ikkje lært seg å opptre på den sleipaste måten endå, difor trur eg dei har større innverknad på dei yngre veljarane, seier Todal Jensen. At valstoffet er for komplisert og vanskeleg å forstå vert peika ut som ein av hovudgrunnane til at dei unge let vere å stemme. Valforskaren trur ikkje det er valstoffet som først og fremst skremmer vekk dei unge veljarane. Eg trur politikarane forenklar partiprogramma nok som det er. Samfunnstyringa er veldig kompleks samanlikna med kva politikarane legg det fram, og det er allereie særs forenkla i valkampane no, seier han. Han grunngjev det med at samfunnstyringa i seg sjølv er ein langsam og omfattande prosess med mange involverte aktørar. Ytterlegare forenkling vil ikkje auke valdeltakinga til dei unge. Eg trur det heller vil virke mot si hensikt, seier valforskaren. Regntung valvake. Under eit blått, regnvått R Stortingsvalet 2013 Valdagen for stortings- og sametingsvalet er 9. september Enkelte kommunar held også opent for å stemme sundag 8. september. Vallova krev at ein veljar som er ukjend for stemmemottakar skal legitimere seg. Ta difor med legitimasjon når du skal stemme, det er ikkje nok å oppgje namn og fødselsdato. Alle med stemmerett får tilsendt valkort i posten. På valkortet finn du informasjon om opningstid og kva vallokale du skal nytte på valdagen. Du treng ikke valkortet for å stemme, men det går fortare for deg å stemme dersom du tek det med. På valdagen må du stemme i den kommunen du er manntalsført, det vil seie den kommunen du var registrert i folkeregisteret som busatt pr. 1. juli Skal du førehandsstemme kan du gjere det i kva som helst kommune i perioden For å finne ut kven som kjem inn på Stortinget, vert valoppgjeret gjennomført i to omgongar: 1. Det vert undersøkt kor mange mandat partiet/gruppa skal få (mandatfordelinga). 2. Dei enkelte kandidatane som skal velgjast inn frå de ulike listene vert plukka ut(kandidatkåringen). Sidan 80-talet har veljarar i aldersgruppa gått ned med nærare 30 prosent. Kjelde: / SSB

17 30 AKTUALITET 31 R COLGATEGLIS: Høgrepolitikar Ynge Brox trossa regnvêret for å støtte studentpolitikarane i Nordre gate. VALREKLAME: Informasjonssedlar om stortingsvalet ligg strødd på borda i kantina på HiST si avdeling på Tungasletta. Me har ansvaret for å forstå dei unge - men for ein middelaldrande politikar som meg er det utruleg krevjande å kommunisere med dei. YNGVE BROX Politikar (Høgre) valtelt står studentpolitikarane klare. Dei deler ut forfriskingar til dei som vil ha, for å vekkje åtgaum kring Høgre. Brått kjem ein mann med breitt smil spankulerande, og han stoppar gjerne for kaffi og bolle. Høgrepolitikar Yngve Brox har fleire teoriar om kvifor unge droppar å stemme, men det at partia slit med å få dei unge med på laget, tek Brox på si eiga kappe. Me har ansvaret for å forstå dei unge - men for ein middelaldrande politiker som meg er det utruleg krevjande å kommunisere med dei, seier Brox. Høgremannen fortel at det var enklare for politikarane å nå fram med bodskapen sin før tida. Før var det annleis, for då hadde folk mykje større respekt for autoritetar. Dermed sagt var det enklare å Når eg endeleg var gammal nok til å stemme hadde eg venta i fem år. YNGVE BROX Politikar (Høgre) NEI TIL BOMPENGAR: Jan Lundhaug stemte ikkje før han var 25, og sleit sjølv med å setje seg inn i ting då. I år vil han gi stemma si til nokon som ynskjer å fjerne bompengeavgifta i Noreg. nå fram til folk. Slik er det ikkje no lenger. Difor er jobben vår langt meir utfordrande, seie Brox. Han trur også det handlar om at mange politikarar ikkje er flinke nok til å forklare sakene godt nok, slik at dei får ungdommen med på laget. For han er det openbart at studentane har eit behov for å vere trygge på kva dei vil stemme, før dei handlar. Det er nok mange som kjenner seg usikre, fordi dei ikkje veit nok om kva partia står for. Mange kjenner seg veldig unge når dei er førstegongsveljarar, men når alderen aukar byrjar folk å stemme i større grad, seier Brox. Ikkje alle kan vere som den engasjerte politikaren. Når eg endeleg var gammal nok til å stemme hadde eg venta i fem år, seier Brox med eit glis. Tomme valløfter. Trass dei enorme mengdene med vatn som brått bestemde seg for å treffe Trondheim, er Marthe Linnea Tronrud (19) ved godt mot under det blå valteltet. Ho er ein av dei som byrja å engasjere seg tidleg, noko ho ikkje angrar på. Ho synest derimot det er merkeleg at ikkje fleire på hennar alder vel å engasjere seg.trass det forstår ho at mange studentar tykkjer dei vert møtt av tomme valløfter, og trur det kan vere med på å ta motet frå studentane. Me vart eksempelvis lova 11 månadars studiestøtte, men trass løfta om det, skjedde det ingenting. Eg trur mange let vere å stemme fordi dei tykkjer det ikkje gjev resultat, seier ho. Studentane blir ofte gløymde under valkampens hete. Studietilværet er berre ein forbigåande periode. Ein fase som er over etter eit par år. Det er ikkje dermed sagt at det ikkje er viktig å stemme. Stemma di gjev resultat, sjølv om det ikkje alltid verkar slik, seier den unge, engasjerte kvinna. Valforskar Todal Jensen forstår godt at studentane kjenner seg forbigått. Han fortel at det handlar om tankegongen til partistrategane. Dei må vere kyniske når dei planlegg valkamp. Tinga som opptek studentane angår for få, og snart er dei vaksne uansett. Slik tenkjer ofte partia på studentane når dei planlegg valkampane sine, seier Todal Jensen. I hovudstraumen i ein valkamp så blir det for smalt å prate om studentane. Plutseleg ein dag er dei vanlege skattebetalarar, og då er dei opptekne av det som andre vaksne er, seier han. Valforskar Todal kallar det å stemme ein vane, og jo tidlegare det skjer, jo betre. Når folk passerer 40 vil dei fleste gå og stemme av gammal vane, det vert ein del av identiteten din - sånn sett er det bra å etablere gode vanar tidleg, seier han. Han trur difor politikken vil dra fordel av å få fleire unge med seg på lasset. For har ein veljar først stemt ein gong, er takhøgda for å gjere det igjen langt lågare. Man får ein slags ståande vurdering av dei enkelte partia, og får man ikkje nokon ny informasjon om partia, så vel ein heller å stemme på det same som ved forrige val. Difor vert det ofte frustrerande for førstegongsveljarane når dei skal setje seg inn i alt, seier Todal Jensen. Engasjement er viktig. På studentvalstanden til Høgre står også Marthe Westrum (23). Ho byrja å engasjere seg då ho var 17, men har ikkje alltid vore like interessert. Eg synest politikk var veldig keisam før eg byrja å forstå kva det gjekk i. Engasjementet mitt starta med ein lærar eg ikkje kom overens med på vidaregåande. Då bestemde eg meg for å gjere noko med det, seier ho. Ho meinar engasjementet ditt har noko å seie for korleis kvardagen din vert som student. Vil du ha moglegheita til å vere ein fulltidsstudent? Kunne du tenkje deg å gå på trening, engasjere deg på Samfundet, ha fritidsaktivitetar? Eller vil du nytte fritida til å ta nattevakter på Narvesen? Stemma di tel, seier ho. På standen i Nordre gate har dei hatt mange studentar innom. Om det var for bollene, eller for informasjon er noko usikkert, men Marthe trur det teiknar til eit stigande engasjement blant dei unge. Eg trur det er betring på veg. Det handlar berre om at folk skal gidde å bry seg, seier ho. Det er ei borgarplikt å stemme! Anders Todal Jensen legg seg til ei alvorleg mine når han pratar om stemmegivning. For i hans auge er det ei plikt. Du stemmer på retten til å stemme. Du må vise at du set pris på retten til å stemme aktivt. Du kan godt stemme blankt - men du skal stemme. I motsatt fall syner du likegyldigheit. Og du er ikkje likegyldig til kva styresett du vil ha her i landet, seier han. Er du blant dei som ikkje stemmer, så har du i følgje Todal Jensen ikkje vert på forelesninga hans. Dette har våre, i allfall mine foreldre, slost for under krigen. Deira generasjon dressa seg fint opp for å gå ut og stemme - det burde nesten me gjort óg, sier han. Høgrepolitikar Yngve Brox vonar også fleire vil opne auga for kor viktig valet er. På valdagen er alle like viktige. Du får lov til å vere med å bestemme korleis Noreg skal vere dei fire neste åra, seier Brox. UD

18 32 R Portrett 33 Rødgrønn glede Rita Ottervik er glad hun aldri fulgte den grønne gartnerdrømmen. De som kødder med Trondheim som kulturby får henne imidlertid til å se rødt. TEKST: Eirin Konstad Nilsen FOTO: Tora Alexandersen R HVEM ER: Rita Ottervik Født 11. September, 1966 på Hitra Vært ordfører (Ap) i Trondheim siden På samme tid som Norge fikk sin første kvinnelig statsminister, ble også Rita Ottervik politisk aktiv. Før hun fikk ordførerjobben jobbet hun som politisk rådgiver ved Statsministerens kontor fra Rita har fått politikken inn med morsmelka. Hun vokste opp med politikken, gjennom en engasjert familie på Hitra, et lite øysamfunn i Trøndelag, som ifølge henne selv er jordas vakreste. Om sommeren riktignok. Det å være ung på bygda blir ofte forbundet med klisjeer; Den kjente bygdementaliteten og ofte en hardere drikkekultur. Man kan spørre seg om dette også preget ungdomstida til ordføreren i Trondheim. Er det heimbrenten du tenker på? Det gjaller i vinduene når Rita ler. Og det gjør hun rett som det er. Rita tror hun var ganske lik sine medelever på Hitra, men det ble lite heimert. Jeg var verken sunnere eller annerledes enn de andre jeg gikk på skole med. Jeg har også vært på mine fester og nachspiel. Men det skal sies at litt annerledes blir du jo når du bruker helgene dine på politiske møter. BORT FRA BYGDA. Da Rita var atten flytta hun fra Hitra til en hybel på Møllenberg. Det var en utfordring å få utdelt vitnemål uten for mye fravær for en dagpendlende AUF-er, stadig på farten mellom partimøter i Trondheim og videregående på Hitra. Derfor valgte hun å gå sisteåret av videregående i byen. Det å kunne se mennesker når man titter ut vinduet hjalp også, spesielt for Rita som er selvutnevnt byjente med forkjærlighet for et rikt kulturtilbud. Å skulle intervjue Trondheims ordfører to uker før stortingsvalget viser seg å være en utfordring. Spesielt når man skal snakke om Rita, og ikke politikken. Veien er kort fra å snakke om egen ungdomstid til dagens utdanningspolitikk for Rita. Å være ung i dag innebærer mye press når det kommer til å velge karrierevei. Rita hever stemmen. At det å endre studieretning på videregående kalles «frafall» er noe som provoserer henne. Det må være lov å angre, og ombestemme seg, noe dagens skoledebatt ikke bærer preg av. I dag skal man vite hva man vil bli når man er år. Hvis du selv kunne gått tilbake til da du var 14 år og gitt deg selv et råd, hva ville det vært? Jeg har alltid levd i nuet, og unngått å planlegge for langt fram. Det gjaldt også når jeg var 14 år. Et råd jeg ville gitt meg selv er at jeg kunne vært enda mer trygg på meg selv. Jeg var mer urolig på den tida, mye fordi jeg var opptatt av hva jeg skulle bli. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg en dag skulle bli ordfører. Jeg synes det er mye morsommere å dra ut og møte folk, enn å sitte dagen lang i møter. Sånt blir jeg mye mer inspirert av. RITA OTTERVIK TILBAKE TIL TRONDHEIM. Men ordfører ble hun. Riktignok dro hun til Oslo en tur først, med flyttelasset på slep, som politisk rådgiver ved Statsministerens kontor i Men Rita hadde et ønske om å dra tilbake til trivelige Trøndelag med tiden. Noe som førte henne til ordførerposten i På tross av gode utsikter for å bli statsråd etter påfølgende valg ønsket hun å forbli i Trondheim. At hun har vært ordfører i Trondheim i 10 år er noe som skinner gjennom alle svarene hennes. Dahls er favorittølen hennes. Tre Små Kinesere er musikken hun hører på. Jeg rekker så vidt å begynne neste spørsmål før ryggmargsrefleksen skyter inn. Også Trondheimssolistene da. De må jeg ikke glemme. Rita ser ut i luften. Hun er ganske sikker på at hun har fått med seg alle UKA-revyene. Men til tross for hennes engasjement innen utdanningspolitikk, og status som æresmedlem ved Samfundet, var Ritas akademiske karriere heller kort. Hun kom bare halvannet år inn i grunnfag i sosialøkonomi. Utdannelsen min står det dårlig til med,

19 34 R 35 PORTRETT mye fordi jeg tok livet som det kom. Jeg ble en forferdelig dårlig student etter hvert, siden jeg gjorde alt annet enn å dra på forelesninger. Studentpolitikken og AUF kom og tok meg. FOLKEKJÆR. Når det kommer til politikken er Rita mest glad i å være ute blant folk. I dag har hun vært og delt ut roser i de tidlige morgentimene. Utenfor Granåsen barnehage, i sola, som for en gangs skyld har festa seg til en lynende blå himmel i Trondheim. «Barnehageaksjon» kalles det på fagspråket, kan Rita fortelle. Jeg synes det er mye morsommere å dra ut og møte folk, enn å sitte dagen lang i møter. Sånt blir jeg mye mer inspirert av. Men det skal sies at det var kjedeligere i går, for da stod jeg ute i regnet fra klokka åtte. Du blir litt kald på fotan av sånt. GRO ELLER GARTNER. Rita tror veien inn i politikken skyldes en diskusjonsglad familie hvor fillene kunne fyke når man diskuterte under middagen eller i familieselskapet, på tross av at man tilhørte samme parti. På en tid da likestilling ikke var like selvfølgelig som i dag, var særlig Ritas mamma til inspirasjon. Og «a Gro», så klart. De er nemlig på fornavn. Rita ble politisk aktiv samtidig som Norge og verden fikk sin første kvinnelige statsminister. Diskusjonene på den tida kunne arte seg ganske annerledes enn i dag. Med utsagn som at «kvinnfolkene får være hjemme og passe ungene sine selv kommunen skal ikke ha noe med barnehageplasser å gjøre». Det var holdninger som provoserte meg. Å være opptatt av likestillingsspørsmål og at alle skal ha like muligheter har preget meg siden. Men politiker var ikke det første drømmeyrket hennes. Jeg skulle jo bli gartner egentlig! Gartner eller journalist var noe jeg lenge tenkte på. At jeg aldri ble førstnevnte bærer hagen min preg av. Rita setter fortsatt stor pris på praktisk arbeid. Det er ingenting som får ordføreren i Trondheim til å slappe av så mye som å omorganisere kjøkkenskapet sitt. Etter at valget er ferdig står garderobeskapet for tur. Riktignok etter å ha ligget flatt ut første dagen. Nok søvn er også avgjørende for at Rita Ottervik skal kunne fungere optimalt. BOKSTAVENE I KORNÅKEREN. Ritas navn kan også provosere enkelte. I sommerferien i år hadde noen skrevet navnet hennes i en åker med hakekors og grovt språk ved siden av. Godt synlig ved Tyholttårnet. Rita Ottervik kan tåle mye, men når det blir sjikanøst mener hun budskapet taper sin kraft. Jeg har full respekt for at folk får si meningen sin. Men det blir en utfordring for demokratiet når folk som forsøker å si imot de anonyme debattantene i kommentarfeltene blir utskjelt. Det tror jeg verken fremmer demokrati eller ytringsfrihet. Så lenge folk står fram med navn får de si akkurat det de vil om de ikke liker bompenger skal de så absolutt få lov til å mene det. RAGDE PÅ RANDEN. Å spørre Rita om kulturpolitikk er som å åpne alle sluser. Hun har et brennende engasjement for kulturlivet, som reflekteres av styreverv ved Trøndelag Teater, og lederverv i Kulturpriskomiteen og Stiftelsen Musikkteateret. Derfor så hun rødt når Anne B. Ragde i sommer gikk ut og sa at Trondheim på langt nær var en kulturby. En sidrumpa og treg by heller, med lang vei å gå for å kunne måle seg med byer som Bergen og Oslo. Både i lørdagskommentaren i Adresseavisen 1. juni, og deretter live på Sommeråpent i beste sendetid. Rita må igjen heve stemmen. Hun synes utsagnet blir skremmende sneversynt. Jeg tenker du er ganske smal i tilnærminga når du vurderer kulturlivet i Trondheim etter om du har fått Litteraturhuset du vil ha eller ikke. Og ikke ser alt det flotte som gjøres av eksempelvis Trondheimssolistene og jazzmiljøet. Da er det desto mer ironisk at Trondheim nå ble kåret til landets kulturkommune. Ikke av oss selv, men av eksterne. Det sier litt om Ragdes verdensbilde. Rita nevner Pstereofestivalen, Trøndelag Teaters barnesatsing, fritidsklubber, nybygging og oppussing av bibliotek på innpust. Ragde får være så fornerma som hun vil på litteraturens vegne. ENVEISBILLETT TIL TRONDHEIM. Til tross for oppholdet i hovedstaden er det Trondheim som står Ritas hjerte nærmest. Byen som kalte fram hele følelsesspekteret hennes. Hun kunne høre Dahls pils og RBK rope på henne i det fjerne. Trondheim er akkurat passe trivelig og treg for Rita Ottervik og kaffe latté-drikking i hovedstaden ble aldri noen prioritet. Æ e itj så fancy schmancy på det. Enten det er øl eller kaffe, jeg behøver ikke noe smak og melk i koppen min. Og koppen til Rita er ikke en hvilken som helst kopp, bedyrer hun. På den står det skrevet «Fagforbundet» med blodrøde bokstaver. Den skal hun drikke kullsvart kaffe fra, under UD Trondheimssola, i byen sin. O O T T A T R E T S I T AR um blik u p r o f g i l tilgjenge l k a r f. t p e s. Fre l k a r f. t p e s Lør l k a r f. t p e Søn. 7. s Kåring av BESTE gamle & nye TATTOO i 9. klasser & c i s u M e v i L t n e m n i a t r e Ent

20 36 R Småreportasje 37 I fadderånd skapes vennskapsbånd Fjærkledde faddere byr opp til rebus. Med en smugpils på innerlomma blir framtidens vennskap sparket i gang. TEKST: William Tisdall FOTO: Øyvor Karevoll Trondheim ligger dekket av en tjukk grøt av grått og vått. Studentbyen viser seg fra den våte siden for alle som våger seg utendørs, men en folkemengde har likevel samlet seg på Trondheim Torg. Mengden er ikke helt i 17. maiskala, men det tar ikke lang tid før man forstår at her er det noe i gjære. Når fadderbarna til Quak skal ut på rebusløp er det nemlig ikke så veldig nøye med været. En fuktig kveld blir det nok uansett. POPKORN OG KONDOMER. Blant dem som har trosset været finner Under Duskens journalist en gruppe på drøyt tjue HiST-studenter. De forbereder seg på et rebusløp fylt med sang, popkorn, appelsinbowling, seksualopplysning, styltegåing og mye mer. Løpet består av flere poster enn det er menneskelig mulig å rekke over på de tre timene man har til disposisjon. Noen av de som likevel vil prøve seg er Iven Erga, John L. Pedersen og Per Arne Onsrud; En håndfull studenter som skal begynne på kjemi og materialteknologi. Stemningen på Torget er god lenge før løpet har startet. Kanskje takket være ølen som allerede er åpnet, men sannsynligvis fordi byens faddere gjør en solid innsats for at årets nykommere skal trives. Snart går startskuddet og massene trasker i vei for å beseire de mange postene. PØLSER, SA DU? Postene som følger går kvikt og smertefritt, fra fotball til luktepost, stylteløp og tegnepost. Godt samarbeid innad i gruppen fører til vill jubel og full pott på den ene posten etter den andre. Så står plutselig pølsespiseposten for tur. Utfordringen tas på strak arm, og intet mindre enn ett minutt og trettisyv sekunder senere er postinnehaveren fem pølser fattigere - ny rekord! Arrangørene blir etterlatt måpende mens gruppen jager videre mot HiSTcampus, sultne på flere poeng. TIDLIG NETTVERK. Denne ettermiddagen skal man være flink for ikke å legge merke til at en betydelig andel av Trondheims fotgjengere nyter en øl eller to. Heldigvis er det også lett å merke at fadderperioden er mer enn bare en fyllefest fra ende til annen. For John er det viktigste med fadderperioden at man har en aktivitet man kan bli kjent gjennom. Han gikk på forkurs i fjor, noe som betyr at han allerede har én fadderperiode under beltet. Utover semesteret i fjor merket jeg stor forskjell på de som hadde vært med på fadderopplegget og de som ikke hadde vært det. Hvis du er litt aktiv i starten så er det mye lettere å bli kjent med klassekamerater gjennom resten av året også, sier han. I løpet av sine fem år i Trondheim har også Per vært med på flere fadderperioder, og han bekrefter det John forteller. Fadderperioden er veldig viktig for å skaffe seg et tidlig sosialt nettverk. Mange av de vennskapene som dannes disse ukene varer i årene som kommer, sier han før han må forte seg videre for å hjelpe resten av gruppen med å bygge et tårn av tomme ølkasser. KAN ELEFANTER HOPPE? Etter å ha lekt «sett hodet på Studentparlamentet-fuglen», og dratt inn enda en toppscore, bærer det videre til neste post. Her blir fem heldige fadderbarn satt til å løpe ti ganger rundt en flaske før en kort hinderløype med innebygd quiz følger tett på. Etter en imponerende innsats for å holde seg på beina, kommer en svimmel John under målstreken. Jeg ble spurt om Snøhvit ble forgiftet av et eple. Jeg fikk ikke helt med meg hva som ble sagt, så jeg bare svarte ja. Jeg tror det var riktig, sier han. Like etter avslutter Per sin runde. Jeg ble spurt om elefanter kunne hoppe, sier Per og røper at han også svarte ja i villrede og bare løp videre. Like etter sjangler sistemann i gruppen inn til stormende jubel fra resten av gruppa. Ti nye poeng varmer godt på veien mot neste post. APROPOS DRIKKEPRESS. Mange forbinder fadderperioden med store mengder øl. På ferden gjennom byens gater kan man overhøre instruksjoner om hvordan man bør håndtere et eventuelt møte med lovens lange arm hvis man blir sett med en åpen øl i hånda. Det er ikke dermed sagt at det er om å gjøre å drikke mest. Det er klart det blir en del øl. Men det er også mulig å ta det rolig en kveld, selv gjorde jeg det i går. Det ble ikke 100 prosent alkoholfritt, men jeg ble med på alt selv om jeg ikke drakk så mye, sier Iven. Noen dager velger fadderbarna selv hvilket arrangement de vil være med på. Det er flere alkoholfrie alternativer å velge mellom. Det er ingen av oppleggene som krever at du drikker. Som regel er det opp til en selv om man vil ta den helt ut, sier Per. Det er ikke til å stikke under en stol at det blir litt drikkepress, sier begge guttene og ler. Samtidig smiler himmelen tilbake og det slutter å dryppe inntil videre. FRA REBUS TIL PUB TIL PUB. Det er mange poster i Quak sitt rebusløp. Det er fort gjort å miste tellingen etterhvert, og det ser ikke ut som gruppen noen gang kommer til å nærme seg slutten. Men på hver eneste post scores det høyt og stemningen i gruppen er like god som været er dårlig. Her blir hvert eneste poeng feiret. Likevel er det ikke alle som har troa på seier i det klokka varsler at rebusløpet nærmer seg slutten. Vi har nok ikke rukket å gå innom nok poster for å vinne, det er altfor mange, sier John og forklarer PØLSEREKORD: På ett minutt og trettisyv sekunder er fem pølser spist og ny rekord tatt. at de gruppene som er mest gira på å vinne løper gjennom byen for å rekke alt. Vel tilbake på Torget begynner det å tette seg til rundt scenen. Mens deltagerne spent venter på resultatet begynner det å dryppe fra oven igjen. Når dommen endelig faller viser det seg at John fikk rett i sine spådommer seieren går ikke til kjemi og materialteknologi denne gangen. Heldigvis har man ikke tid til å henge med hodet i fadderukene, rebusløpet er nemlig ikke kveldens siste arrangement. Folkemengden begynner å få dårlig tid og de fjærkledde må haste videre. Kvelden fortsetter med pub til pub-runde. Men først en kjapp smugpils! Før ølsalget stenger. UD

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Trondheim, 29.10.2010 Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim er delegert det velferdspolitiske ansvaret av de øverste studentorganene blant utdanningsinstitusjonene som er

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014 Arbeidsprogram studieåret 2013/2014 Studentorganisasjonen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 24.05.13 Arbeidsprogrammet til StOr er et styringsdokument som forteller StOr hvilke oppgaver det er forventet

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark

Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark 2015 I året som har gått har vi jobbet aktivt om å få opp engasjementet rundt studentpolitikken og vi har sett på en mulig omstrukturering med utfall om å opprette

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak

Nominerte til Årets studentforening 2012. Kategori Årets enkelttiltak Nominerte til 2012 Kategori Årets enkelttiltak Nominerte Storsalsarrangement på DNS, Foredrag ved Noam Chomsky Babel filmklubb/arabiske filmdager «Feltfortellinger» Sosialantropologisk forening (SAF) Kommentarer

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE 2013 "Eidsvoll Venstre er på mange måter debattskaperen i Eidsvoll. Det lille sentrumspartiet er så godt som uten innflytelse både i lokalpolitikken og i den nasjonale politikken,

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo Informasjonspakke Invitasjon til Framfylkingens barnekonferanse 7.-10. oktober 2010 i Oslo - meld dere på barnekonferansen før 6. september! Har

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015.

Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015. Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015. Introduksjon I løpet av 2014 har det utviklet seg en god og interessant diskusjon i Holy Riders avdeling Sydvest (heretter forkortet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER

Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER Masteroppgave» Ofte stilte spørsmål 2011-2015 Alle rettigheter: NTNU Grafisk senter, Trondheim Denne folderen er laget av NTNU Grafisk

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer