RAPPORT VEILEDNING. Kommuneundersøkinga Status for samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i kommunane

Transkript

1 10 RAPPORT VEILEDNING Kommuneundersøkinga 2010 Status for samfunnstryggleiks og beredskapsarbeidet i kommunane

2 Kommuneundersøkinga 2010

3

4 InnhAld Forord Oppsummering og hovudresultat Bakgrunn og gjennomføring Dei viktigaste endringane sidan Risiko og sårbarheitsanalysar (ROS) Samfunnstryggleik i kommuneplanlegginga Beredskapsplan Øvingar Handtering av uønskte hendingar Interkommunalt samarbeid Gjennomførte tiltak Branntryggleik i pleie og omsorgsbustader Handtering av farlege stoff Fyrverkeri Leikeplassutstyr Klimatilpassing Bakgrunn og metode Formål Måletema Datagrunnlag Erfaringar frå gjennomføringa Risiko og sårbarheitsanalysar (ROS) Hyppigheita av ROS ROSaktivitet på ulike område Gjennomføring av sektorovergripande ROS Samfunnstryggleik i kommuneplanlegginga I kva delar av kommuneplanlegginga er samfunnstryggleiken teken vare på? Bruk av digitale kartverktøy i samband med ROSanalysar Beredskapsplan Oppdatering av beredskapsplan for kriseleiinga i kommunen Område som har beredskapsplanar Kva for kanalar vil bli tekne i bruk for å informere og kommunisere med befolkninga ved ei krise? Øvingar Førekomst Øvingsmetodikk Tema for den siste øvinga Ansvar for gjennomføring Handtering av uønskte hendingar Område der det er sett krisestab/kriseleiing Interkommunalt samarbeid Område der det er etablert eit interkommunalt samarbeid Gjennomførte tiltak Tiltak som er gjennomførte på bakgrunn av funn/erfaringar frå ROS Tiltak som er gjennomførte på bakgrunn av funn/erfaringar frå øvingar Tiltak som er gjennomførte på bakgrunn av funn/erfaringar frå uønskte hendingar Branntryggleik i pleie og omsorgsbustader handtering av farlege stoff (inkludert gassanlegg) Oversikt over verksemder som handterer farlege stoff Oversikt over konsekvensar av ei mogleg ulykke Oversikt over krav om arealmessige avgrensingar Sikring av område rundt verksemder som handterer farlege stoff Sikring av medverknad frå sentrale myndigheiter i plansaker som endrar bruk av areal rundt verksemder som handterer farlege stoff Fyrverkeri Gjennomføring av risikovurdering ved bruk av fyrverkeri Endringar som følgje av risikovurdering Leikeplassutstyr Gjennomføring av skriftleg dokumentert kontroll for å avdekkje feil Gjennomføring av skriftleg dokumentert kontroll for å rette opp feil Korleis sørgjer kommunen for at dei som skal utføre kontroll, har tilstrekkeleg kompetanse? Klimatilpassing Planleggingsarbeid der det blir teke omsyn til klimatilpassing Ansvar for arbeid med klimatilpassing...68 Vedlegg Spørreskjema...69

5

6 Forord Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal ha eit heilskapleg perspektiv på tryggleiksutfordringane i eit komplekst samfunn som stadig endrar seg. Samtidig skal direktoratet ta seg av lovregulerte myndigheitsoppgåver på spesifikke fagområde. For å kunne vere ein pådrivar i arbeidet med å førebyggje og handtere uønskte hendingar er det avgjerande for DSB å ha god oversikt over risiko og sårbarheit i samfunnet. Kommunane har eit grunnleggjande ansvar for å ta vare på tryggleiken til befolkninga. Dei utgjer det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og er såleis viktige berebjelkar i det norske beredskapsarbeidet. Dei har ei særleg rolle både når det gjeld førebygging, beredskaps og krisehandtering. Oversikt over beredskapsstatusen i KommuneNoreg er derfor viktig både for lokale, regionale og sentrale myndigheiter. DSB sender årleg ut kommuneundersøkinga til alle kommunane i landet. Undersøkinga dette året er den niande i rekkja. Av alle dei 430 kommunane i landet er det 368 som har svart på undersøkinga, noko som gir ein svarprosent på 86. Kommuneundersøkinga 2010 avdekkjer enkelte markante endringar sidan undersøkinga i fjor. Det mest positive er at talet på kommunar som har gjennomført risiko og sårbarheitsanalyse (ROS), har auka. Ni av ti kommunar har gjennomført ein slik analyse éin eller fleire gonger dei siste fire åra. Nye føresegner i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret tredde i kraft 1. januar 2010 og stiller mellom anna krav om at det blir gjennomført ein heilskapleg ROS. Resultata viser at eit fleirtal av kommunane anten må gjennomføre eller oppdatere ein sektorovergripande ROS i året som kjem, for å tilfredsstille krava lova stiller. Undersøkinga støttar opp under inntrykket DSB har av at mange kommunar er godt i gang med arbeidet innan samfunnstryggleik og beredskap. Samtidig viser resultata at det er eit forbetringspotensial på enkelte område. Kommuneundersøkinga er eit viktig grunnlag for DSB og Fylkesmannen når dei skal prioritere og tilpasse hjelpa til kommunane i framtida, og er slik sett eit viktig verktøy i arbeidet med å hindre tap av liv og helse, miljø og materielle verdiar. Jon A. Lea direktør 5

7

8 1 Oppsummering og hovudresultat 1.1 Bakgrunn og gjennomføring Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) har sidan 2002 gjennomført ei årleg undersøking av status for samfunnstryggleik og beredskap i kommunane. Undersøkinga er basert på spørjeskjema, og det er mogleg å svare anten postalt på papirskjema eller elektronisk via webskjema. Kommuneundersøkinga i 2010 blei gjennomført i perioden mars mai. 368 av dei 430 kommunane våre har svart, noko som gir ein svarprosent på 86. Hovudresultata for dei ulike måletemaa i undersøkinga er summerte opp nedanfor. Synovate Norge ved Wenche Berntsen har hjelpt DSB med gjennomføringa og rapporteringa. Prosjektleiar i DSB har vore Janniche Cramer. i 2008 til 9 prosent i 2010) og skolar og barnehagar (frå 34 prosent i 2008 til 21 prosent i 2010). Talet på kommunar som har vore nøydde til å setje krisestab/ kriseleiing i samband med uønskte hendingar, ser ut til å ha auka frå 42 prosent i 2008 til 59 prosent i Ein kunne tru at denne auken hadde ført med seg redusert øvingsaktivitet, men resultata tyder ikkje på det. 90 prosent har gjennomført øvingar i krisehandtering i 2010, mot 87 prosent i prosent av kommunane opplyser at dei har oversikt over verksemder som handterer farlege stoff. Det er ein framgang på 9 prosentpoeng samanlikna med dei viktigaste endringane sidan 2008 Kommuneundersøkinga i år har avdekt enkelte markante endringar sidan undersøkinga i Først og fremst er det ein klar auke i talet på kommunar som har gjennomført ein risiko og sårbarheitsanalyse (ROS) éin eller fleire gonger dei fire siste åra i år er det 90 prosent, mot 74 prosent i Gjennomføringa av ROS innanfor dei enkelte sektorområda er nokså stabil, men vi ser ein klar tilbakegangfor ROSaktivitet knytt til helse og sosialtenester (frå 60 prosent i 2008 til 49 prosent i 2010), brann og redningstenester (frå 61 prosent i 2008 til 51 prosent i 2010) og vatn og avløp (frå 67 prosent i 2008 til 60 prosent i 2010). Når det gjeld området konsekvensar av klimaendringar, er det ein oppgang frå 17 prosent i 2008 til 24 prosent i Det har vore ein markant auke i talet på kommunar som har beredskapsplanar knytte til skole og barnehagesektoren (frå 61 prosent i 2008 til 76 prosent i 2010). Vi merkar oss ein markant tilbakegang i talet på kommunar som har beredskapsplanar knytte til miljø/akutt forureining frå 78 prosent i 2008 til 60 prosent i Når det gjeld kva som var tema for den siste øvinga i krisehandtering, er det ein tendens til nedgang på fleire område. Det gjeld særleg helse og sosialtenester (frå 44 prosent i 2008 til 27 prosent i 2010), miljø/akutt forureining (frå 25 prosent 1.3 Risiko og sårbarheitsanalysar (ROS) Av dei kommunane som har vore med på undersøkinga i år, svarer ni av ti at dei har gjennomført ein risiko og sårbarheitsanalyse (ROS) på eitt eller fleire område dei fire siste åra. Dette er ein oppgang samanlikna med dei to siste åra. Resultatet i år ligg 14 prosentpoeng høgare enn i Det er 6 prosent av kommunane som ikkje har gjennomført ROS dei fire siste åra, og 4 prosent er ikkje sikre på om dei har gjort det. ROSaktiviteten er størst på Austlandet og Sørlandet og minst i NordNoreg. Det er omtrent det same biletet som i Det er på dei tre områda vatn og avløp, brann og redningstenester og helse og sosialtenester det har vore størst ROSaktivitet. Høvesvis 60 prosent, 51 prosent og 49 prosent av kommunane har gjennomført ROS innanfor desse områda dei fire siste åra. Resultata i år viser det same hovudbiletet som i 2008, men ROSaktiviteten i år har vore noko mindre innanfor vatn og avløp og brann og redningstenesta enn i Området langvarig bortfall av arbeidskraft er nytt i undersøkinga i år og er det fjerde største aktivitetsområdet. ROSaktiviteten er også relativt stor innanfor områda skolar og barnehagar, naturutløyste hendingar og samfunnstryggleik i arealplanlegginga. Prosentdelane er høvesvis 43, 40 og 39 for kommunar som har gjennomført ROS dei siste fire åra. ROSaktiviteten innanfor helse og sosialtenester har gått betydeleg ned frå 60 prosent i 2008 til 49 prosent i år. Aktiviteten knytt 7

9 til naturutløyste hendingar er på same nivå som i 2008, medan det er ein svak framgang når det gjeld skolar og barnehagar. ROSaktiviteten innanfor området konsekvensar av klimaendringar har auka noko sidan Av dei kommunane som har gjennomført ROS dei siste åra, opplyser i underkant av ein tredjedel (34 prosent) om ROSaktivitet innanfor området IKTtryggleik. Dette er på nivå med 2007 og Det er 17 prosent av kommunane som har gjennomført ROS for storulykkeverksemd, noko som er ein nedgang på 3 prosentpoeng frå Innanfor området konsekvensar av klimaendringar er det 24 prosent av kommunane som har gjennomført ROS. Det er ein framgang på 7 prosentpoeng sidan Det er høvesvis 32 prosent og 19 prosent av kommunane som har gjennomført ROS innanfor dei nye områda akutt forureining og atom/radioaktivt nedfall. 73 prosent av kommunane opplyser at dei har gjennomført ein sektorovergripande ROS i løpet av dei siste fire åra, 40 prosent av kommunane har gjort det i 2006 eller tidlegare, og 27 prosent er ikkje sikre eller har aldri gjennomført dette. 1.4 Samfunnstryggleik i kommuneplanlegginga I undersøkinga i år er samfunnstryggleik i kommuneplanlegginga behandla som eit eige hovudtema, medan det i tidlegare undersøkingar er blitt kasta lys over gjennom andre spørsmål. Ettersom spørsmålsformuleringane er så pass ulike, kan vi ikkje samanlikne med tidlegare tal. Dei fleste kommunane har teke omsyn til samfunnstryggleiken i planlegginga, berre 4 prosent rapporterer at dei ikkje har teke slike omsyn. Det er først og fremst i samband med reguleringsplanar og i arealdelen i kommuneplanen det er teke slike omsyn (høvesvis 73 prosent og 66 prosent). Det er 78 prosent av kommunane i undersøkinga som seier at dei bruker digitale kartverktøy (GIS) i samband med ROSanalysar. Litt over halvparten (53 prosent) seier at dei nyttar kartinformasjon frå grunnkart, ortofoto, GAB, befolkningsdata og/eller plankart. Omtrent like mange (49 prosent) bruker kartinformasjon frå nasjonale/regionale fagetatar, og 29 prosent nyttar kartinformasjon som kommunen sjølv har etablert. 1.5 Beredskapsplan I undersøkinga i år svarer alle kommunane som deltek, at dei har éin eller fleire beredskapsplanar. 71 prosent av kommunane har oppdatert planen i løpet av Generelt er dekninga av beredskapsplanar på omtrent same nivå som i Om vi tek utgangspunkt i dei mest nemneverdige endringane, kan vi konkludere med at det er fire sektorar som har ein tendens til ein auke i dekningsgraden, medan det i tre sektorar er ein nedgangstendens. 95 prosent av kommunane opplyser at dei har ein beredskapsplan for smittevern, mot 93 prosent i 2008, og 88 prosent av kommunane har ein beredskapsplan for helsemessig og sosial beredskap, mot 91 prosent i Det er 85 prosent av kommunane som har ein beredskapsplan for psykososial omsorg (kriseteam) same nivå som i 2008 og 82 prosent av kommunane som har ein beredskapsplan for vatn og avløpssektoren. Det tilsvarer 2008resultatet. Av kommunane i undersøkinga er det 76 prosent som har beredskapsplanar for skole og barnehagesektoren, mot 61 prosent i Her ser vi altså ein markant framgang. 73 prosent av kommunane har beredskapsplanar for brann i kommunale, særskilde brannobjekt (for eksempel sjukeheimar og skolar). Her ser vi ein liten tilbakegang frå 2008, da det tilsvarande talet var 80 prosent. 67 prosent av kommunane opplyser at dei har beredskapsplanar for straumutfall i kommunen. Det er ein liten oppgang samanlikna med 2008, da det var 62 prosent som sa det same. 60 prosent av kommunane seier at dei har ein beredskapsplan mot akutt forureining, mot 78 prosent i Altså er det ein nedgang på dette området. 47 prosent av kommunane er dekte av beredskapsplanar på området naturutløyste hendingar (skred, flaum, skogbrann etc.), mot 44 prosent i I 36 prosent av kommunane seier dei at dei har beredskapsplanar for transport av farleg gods, mot 40 prosent i Av alle kommunane i landet er det 28 prosent som seier dei har beredskapsplanar for å handtere ulykker ved storulykkeverksemder, mot 35 prosent i I 13 prosent av kommunane har dei beredskapsplanar på sektorområdet store arrangement (kultur og idrettsarrangement, demonstrasjonar, feriestader etc.), mot 9 prosent i Seks nye område er tekne inn i undersøkinga i år. Av alle kommunane i landet er det 32 prosent som er dekte av beredskapsplanar på området vegar / transportnett / trafikale knutepunkt. På området IKTtryggleik har 49 prosent av kommunane dekning. Heile 76 prosent av kommunane har beredskapsplanar for krisekommunikasjon/informasjonsberedskap. Området informasjonsberedskap er ikkje nytt av året. Det var også med i dei førre undersøkingane, men da som eit eige hovudtema. I år blir 8

10 området dekt av andre spørsmål enn tidlegare, og resultata kan derfor ikkje samanliknast med tidlegare tal. Vidare har 21 prosent av kommunane beredskapsplanar for konsekvensar av klimaendringar. På området langvarig bortfall av arbeidskraft har 57 prosent av kommunane beredskapsplanar. 35 prosent av kommunane i landet har beredskapsplanar for atom/radioaktivt nedfall. I undersøkinga i år er det teke inn eit nytt spørsmål om kva kanalar kommunane vil ta i bruk for å informere og kommunisere med befolkninga ved ei krise. Dei fleste kommunar vil informere og kommunisere gjennom Internett (97 prosent), aviser/ lokalaviser (93 prosent) og radio/tv (89 prosent). 65 prosent av kommunane vil kommunisere med befolkninga gjennom telefon/mobil/sms, medan 47 prosent av kommunane vil bruke brosjyrar/oppslag på offentlege plassar og på folkemøte. 1.6 Øvingar 90 prosent av kommunane har gjennomført øvingar i krisehandtering dei siste fire åra. Det er same nivå som i 2008 og 2007 (87 prosent). Den vanlegaste forma for øving er diskusjon (tabletop), som utgjorde 35 prosent ved siste øving, og samøving av stab og kriseleiing (31 prosent). Fylkesmannen er som i tidlegare år den som oftast har hatt hovudansvaret for å gjennomføre øvinga i kommunen. Det gjeld 63 prosent av kommunane som har gjennomført øvingar dei siste fire åra. 23 prosent av kommunane har teke hovudansvaret for gjennomføringa sjølve. Generelt er det frå 2007 til 2010 ein tendens til nedgang i talet på dei som svarer Fylkesmannen, medan det er ein svak oppgang i talet på dei som svarer at kommunen sjølv har ansvaret. I 40 prosent av kommunane har krisekommunikasjon/informasjonsberedskap vore tema for den siste øvinga. Området blir målt for første gong i undersøkinga i år. I 27 prosent av kommunane har helse og sosialtenester vore tema for den siste øvinga. Andre vanlege tema for siste øving har vore brannog redningstenester (22 prosent), skolar og barnehagar (21 prosent) og atom/radioaktivt nedfall (20 prosent). Det siste området er også nytt i år. I 49 prosent av kommunane har siste øving omfatta meir enn eitt område. 1.7 Handtering av uønskte hendingar I år svarer 59 prosent av kommunane at dei på grunn av uønskte hendingar har vore nøydde til å setje krisestab/kriseleiing dei siste fire åra. Med atterhald om at spørsmålet var formulert annleis i 2007 og 2008, var det da rundt 42 prosent som hadde gjort det same. Resultata tyder derfor på at talet på kommunar som har sett krisestab, har auka dei siste to åra, og 26 prosent har sett krisestab/kriseleiing éin gong eller meir. Helse og sosialtenester er området der flest kommunar rapporterer om uønskte hendingar som har gjort det nødvendig å setje krisestab/kriseleiing. Det er 17 prosent av kommunane som gir opp dette i år, mot 11 prosent i Omtrent like mange (16 prosent) har sett krisestab/kriseleiing i samband med naturutløyste hendingar (skred, flaum, skogbrann etc.). Det er vidare 13 prosent som har sett krisestab/kriseleiing knytt til brann og redningstenesta. Deretter følgjer langvarig bortfall av arbeidskraft (12 prosent), skolar og barnehagar (11 prosent) og vatn og avløp og vegar / transportnett / trafikale knutepunkt (6 prosent). 1.8 Interkommunalt samarbeid I undersøkinga i år er det teke inn eit nytt spørsmål som kartlegg innanfor kva tema eller område det er etablert eit interkommunalt samarbeid. Brann og redningstenesta er området det er mest vanleg å ha eit interkommunalt samarbeid om 68 prosent av kommunane har eit interkommunalt samarbeid på dette området. Over halvparten av kommunane (53 prosent) har etablert eit interkommunalt samarbeid knytt til miljø/akutt forureining. Vidare har 34 prosent av kommunane eit interkommunalt samarbeid for GIS. Ein femtedel av kommunane har eit interkommunalt samarbeid om helse og sosialtenester og risiko og sårbarheitsanalysar, medan 6 prosent av kommunane ikkje har rapportert om interkommunalt samarbeid på noko område. Samla sett har 71 prosent av kommunane eit samarbeid på eitt eller fleire område, medan 30 prosent av kommunane samarbeider på fire eller fleire område. 1.9 Gjennomførte tiltak Kommunane er spurde om kva tiltak som er gjennomførte på bakgrunn av funn/erfaringar frå høvesvis ROS, øvingar og uønskte hendingar. 9

11 76 prosent av kommunane har gjennomført tiltak på bakgrunn av funn/erfaringar frå ROS, og 52 prosent av kommunane har oppdatert kriseplanen på bakgrunn av funn/erfaringar frå ROS. Omtrent éin av tre kommunar har oppdatert eller gjennomført ROS og/eller beredskapsmessige tiltak. Vidare har éin av fire kommunar sett i verk organisatoriske tiltak (ansvarsplassering, oppgåvefordeling, fullmakter etc.), førebyggjande tiltak (regulering, sikring etc.), styrking av informasjonsberedskap og/eller lagt større vekt på intern opplæring/øvingar. 84 prosent av kommunane har gjennomført tiltak på bakgrunn av funn/erfaringar frå øvingar. Den vanlegaste forma for tiltak er oppdatering av kriseplanane (65 prosent). Nærmare to av fem kommunar har også gjennomført styrking av informasjonsberedskapen og organisatoriske tiltak (ansvarsplassering, oppgåvefordeling, fullmakter etc.). Når det gjeld gjennomføring av tiltak på bakgrunn av funn/ erfaringar frå uønskte hendingar, svarer 41 prosent av kommunane at dei ikkje har sett i verk tiltak. Det mest vanlege tiltaket er å oppdatere kriseplanane, og 26 prosent av kommunane har gjennomført dette tiltaket på bakgrunn av funn/erfaringar frå uønskte hendingar. Rundt ein femtedel av kommunane har også gjennomført beredskapsmessige tiltak, organisatoriske tiltak og styrking av informasjonsberedskapen som følgje av uønskte hendingar i kommunen. 17 prosent av kommunane har gjennomført førebyggjande tiltak, og rundt 14 prosent har oppdatert eller gjennomført ROS og/eller lagt større vekt på intern opplæring/øvingar Branntryggleik i pleie ogomsorgsbustader Nytt i kommuneundersøkinga i år er eit spørsmål om kva tiltak som er sette i verk for å styrkje branntryggleiken i pleie og omsorgsbustader. Resultata viser at 55 prosent av kommunane har oppgradert branntryggleiken. Éin av tre kommunar har utarbeidd rutinar for kontinuerleg vurdering, medan rundt éin av fem kommunar har utarbeidd ein heilskapleg plan. Neste spørsmål som gjeld handtering av farlege stoff, er om kommunen har oversikt over konsekvensane av ei mogleg ulykke i verksemder som handterer farlege stoff. 76 prosent av kommunane svarer at dei i stor eller nokon grad har oversikt over konsekvensane, 14 prosent at dei i liten grad har oversikt, medan 8 prosent ikkje er sikre på om kommunen har oversikt over moglege konsekvensar. Oversikta kommunane har på dette området, er den same i 2010 som i Oversikta over krav om arealmessige avgrensingar rundt verksemdene som handterer farlege stoff, er på omtrent same nivå som oversikta over konsekvensane av ei ulykke. 27 prosent av kommunane seier at dei i stor grad har oversikt, medan 47 prosent av kommunane svarer i nokon grad. Samanlikna med 2008 er det ein auke i talet på kommunar som har oversikt over krav om arealmessige avgrensingar rundt verksemder som handterer farlege stoff. Eitt av spørsmåla under måletemaet handtering av farlege stoff handlar om korleis kommunane sikrar at det ikkje er uforlikeleg aktivitet i område med arealmessige avgrensingar rundt verksemder som handterer farlege stoff. Tre av ti kommunar gjer dette gjennom synleggjering i arealplanen. Det er på nivå med resultatet i Det er 9 prosent av kommunane som sikrar det ved hjelp av digitale verktøy/gis, medan 30 prosent av kommunane gjer det på andre måtar. 17 prosent av kommunane gjer ikkje noko, og det er ein liten auke på 5 prosentpoeng samanlikna med den førre målinga. 24 prosent seier dei ikkje er sikre på korleis dette skal gjerast. Det er 10 prosentpoeng færre enn i Fyrverkeri I undersøkinga i år har vi teke inn to nye spørsmål om isikovurdering ved bruk av fyrverkeri. På spørsmål om det er gjennomført risikovurdering ved bruk av fyrverkeri etter at forbodet mot pinnerakettar blei innført, svarer berre eit mindretal på 13 prosent av kommunane at dei har gjennomført ei risikovurdering Handtering av farlege stoff I år som i 2008 er det stilt spørsmål knytte til handtering av farlege stoff. Kommunane fekk først eit spørsmål om dei har oversikt over verksemder som handterer farlege stoff, og 73 prosent av kommunane seier at dei har ei slik oversikt. Det er ein framgang på 9 prosentpoeng sidan Vidare er 14 prosent av kommunane usikre på om det finst ei slik oversikt. Det er ein tilbakegang frå 2008, da 23 prosent svarte det same. I år seier 13 prosent av kommunane at dei ikkje har oversikt det same talet som i Leikeplassutstyr I år er det også teke inn to nye spørsmål knytte til kontroll av leikeplassutstyr. Det første spørsmålet kartlegg kor ofte kommunen gjennomfører skriftleg dokumentert kontroll av leikeplassutstyr for å avdekkje og rette opp feil. Resultata viser at skriftleg dokumentert kontroll for å avdekkje feil vanlegvis skjer årleg (det gjeld omtrent tre av fem kommunar). Det er 3 prosent av kommunane som seier at det skjer ein gong i veka, medan 6 prosent seier at det blir gjort månadleg og 9 prosent 10

12 seier at slik kontroll ikkje er gjennomført. Éin av fire kommunar er usikre på kor ofte det blir gjennomført ein skriftleg dokumentert kontroll av leikeplassutstyr for å avdekkje feil. Når det gjeld skriftleg dokumentert kontroll av leikeplassutstyr for å rette opp feil, er også her den vanlegaste frekvensen årleg gjennomføring (halvparten av kommunane). Det er 4 prosent av kommunane som seier dette skjer ein gong i veka, 7 prosent som seier det skjer månadleg, og 7 prosent som seier at slik kontroll ikkje er gjennomført. Tre av ti kommunar er ikkje sikre på kor ofte det blir gjennomført ein skriftleg dokumentert kontroll av leikeplassutstyr for å rette opp feil. Kommunane er også spurde om korleis dei sørgjer for at dei tilsette som skal utføre kontrollen av leikeplassutstyr, har tilstrekkeleg kompetanse. Her svarer 36 prosent at dei sørgjer for kompetent personell gjennom eksterne kurs om tryggleik ved leikeplassutstyr, medan 24 prosent bruker interne kurs. Talet på kommunar som bruker både eksterne og interne kurs, er på 10 prosent, medan 16 prosent av kommunane seier at det ikkje blir gitt opplæring på området. Éin av tre kommunar veit ikkje sikkert korleis det blir sikra at tilsette som skal kontrollere leikeplassutstyr, har tilstrekkeleg kompetanse Klimatilpassing Klimatilpassing er eit nytt måletema i kommuneundersøkinga i år. Det er spurt om i kva delar av planleggingsarbeidet i kommunen det blir teke omsyn til klimatilpassing. Omsynet blir først og fremst teke vare på i arealdelen i kommuneplanen (61 prosent av kommunane rapporterer det). 53 prosent av kommunane tek omsyn til klimatilpassing i reguleringsplanar, medan 46 prosent tek slikt omsyn ved ROS/risikovurderingar. 37 prosent tek slikt omsyn i samfunnsdelen i kommuneplanen, og 30 prosent sørgjer for klimatilpassing i beredskapsplanane. Omtrent éin av ti kommunar seier dei ikkje tek omsyn til klimatilpassing i planverk eller styringsdokument. 11

13 12

14 2 Bakgrunn og metode 2.1 Formål Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) har sidan 2002 gjennomført ei årleg undersøking om status for samfunnstryggleik og beredskap i kommunane. Kommunane har ei nøkkelrolle i arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. Oversikt over beredskapsstatus i kommunane er derfor eit viktig verktøy for lokale, regionale og sentrale myndigheiter. Kommuneundersøkinga er eit viktig grunnlag for DSB og Fylkesmannen når dei skal prioritere og tilpasse hjelp til kommunane i framtida. Resultata blir også brukte i samband med den årlege rapporteringa frå DSB til Justis og politidepartementet. 2.2 Måletema I undersøkinga for i år er kartlegginga strukturert etter tolv måletema, det vil seie ulike område som DSB ser på som viktige i arbeidet med beredskap i kommunane. Sentrale måletema er i hovudsak dei same som i tidlegare undersøkingar, noko som sikrar at ein kan følgje utviklinga over tid. Nokre måletema er nye i undersøkinga i år og omfattar spørsmål om interkommunalt samarbeid, branntryggleik i pleie og omsorgsbustader, fyrverkeri, leikeplassutstyr og klimatilpassing. Kommuneundersøkinga omfattar dermed desse temaa i 2010: risiko og sårbarheitsanalysar samfunnstryggleik i kommuneplanlegginga beredskapsplan øvingar handtering av uønskte hendingar interkommunalt samarbeid gjennomførte tiltak branntryggleik i pleie og omsorgsbustader handtering av farlege stoff fyrverkeri leikeplassutstyr klimatilpassing I tillegg er det registrert innbyggjartal i kommunen og synspunkt på skjemaet eller andre merknader frå dei som har svart. 2.3 Datagrunnlag Som ved tidlegare gjennomføringar blei spørjeskjemaet tilrettelagt både for postal innsending og for elektronisk utfylling på Internett. Alle kommunane fekk brev, med spørjeskjema og svarkonvolutt. Listegrunnlaget blei overført til Synovate Norge frå DSB, og breva blei sende til dei dei ansvarlege for beredskapen i kommunane. I følgjebrevet blei det opplyst om at var mogleg å svare over Internett. Spørjeskjemaet er lagt ved denne rapporten. Datainnsamlinga gjekk føre seg i perioden frå 4. mars til 5. mai Det blei lagt inn tre påminningar til kommunane som ikkje hadde svart innan gitte fristar undervegs. Først fekk alle kommunar som vi ikkje hadde registrert svar frå, ei påminning per epost med link til det elektroniske skjemaet. I neste omgang blei alle dei beredskapsansvarlege i kommunane ringde opp på telefon for å bli minte på undersøkinga. Til slutt blei dei beredskapsansvarlege hos fylkesmennene kopla inn for å oppmode dei siste kommunane om å svare på kommuneundersøkinga. Det blei sendt ut brev med spørjeskjema til alle dei 430 kommunane i landet og registrert svar frå 368 av dei. Det gir ein svarprosent på 86, som igjen tilsvarer svarprosenten ved gjennomføringa i 2008 (85 prosent). Svarprosenten frå 2007 og 2006 var på høvesvis 90 prosent og 89 prosent. Tala i undersøkinga gir eit godt bilete av det kommunale beredskapsarbeidet i 2010, og det gir også eit representativt uttrykk for kva som er status i norske kommunar. Responsen har variert noko frå fylke til fylke. I tabellen under finn vi svar, kor mange som ikkje har svart, og svarprosenten for det enkelte fylket. Den høgaste svarprosenten har Hedmark og Vestfold, der alle kommunane har svart på undersøkinga. Lågast respons har vi frå Sogn og Fjordane, der 58 prosent av kommunane har svart. Små kommunar (under innbyggjarar) er klart overrepresenterte i fråfallet. Dei utgjer totalt 72 prosent av fråfallskommunane, mot 50 prosent i utvalet vårt og 55 prosent på landsbasis. Det er ingen indikasjonar på at fråfallet i undersøkinga har samanheng med statusen for beredskapsarbeidet i kommunane. 13

15 Fylke Antall kommuner Antall svar Ubesvart Svarprosent 1 Østfold % 2 Akershus % 3 Oslo % 4 Hedmark % 5 Oppland % 6 Buskerud % 7 Vestfold % 8 Telemark % 9 AustAgder % 10 VestAgder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fjordane % 15 Møre og Romsdal % 16 SørTrøndelag % 17 NordTrøndelag % 18 Nordland % 19 Troms % 20 Finnmark % Hele landet % Tabell 1. Svarprosentar etter fylke Erfaringar frå gjennomføringa Opplegget for gjennomføringa av datainnsamlinga, med tre ulike tidspunkt for oppfølging og påminningar og ein relativt lang periode for datainnsamling, blei valt på bakgrunn av tidlegare erfaringar med kommuneundersøkinga. Både purring via telefon og involvering frå Fylkesmannen har vore viktig for å oppnå ein så høg svarprosent som mogleg. Med tre punkt for påminning er det nødvendig med ein lang datainnsamlingsperiode med tanke på både administrasjon, postgang og svarinngang. I år har 232 kommunar nytta seg av høvet til å svare på undersøkinga via Internett, medan 136 kommunar svarte postalt. Det betyr at 63 prosent av kommunane valde å svare elektronisk. Det er ein nedgang frå 71 prosent i I 2007 var det 57 prosent som svarte på web. Nokre få kommunar har meldt om problem med å svare på Internett, anten ved at dei ikkje kjem inn på skjemaet, eller ved at det stoppar opp undervegs. Denne typen tekniske problem kjem oftast av lokale system og innstillingar. At det er nokre fleire i 2010 enn i 2008 som valde å fylle ut papirskjemaet, viser at det også i framtidige undersøkingar må vere mogleg å svare på undersøkinga postalt, slik at ein ikkje risikerer å miste respondentar på grunn av tekniske problem. Undersøkinga i 2008 blei gjennomført om hausten, og i rapporten frå 2008 kan ein lese at fleire kommunar signaliserte at hausten var eit uheldig tidspunkt for gjennomføring av undersøkinga. Dei mente at undersøkinga kunne bli nedprioritert på grunn av mange andre lovpålagde og viktige oppgåver, og at svarprosenten dermed kunne bli lågare enn ein kunne oppnådd ved å gjennomføre undersøkinga ei anna tid på året. Fleire av kommunane meinte at undersøkinga med fordel kunne gjennomførast på vårparten, da ein har meir tid og ressursar. Undersøkinga i år blei gjennomført om våren, men som vi har sett, er svarprosenten den same som ved gjennomføringa i For å komme ønska til kommunane i møte og for at undersøkinga skal vise status for heile rapporteringsåret ønskjer DSB å halde fram med å gjennomføre undersøkinga på vårparten. 14

16 3 Risiko og sårbarheitsanalysar (ROS) 3 Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) ROSaktivitet de siste 4 årene? 90 % ROS gjennomført 67 % 74 % 6 % Ikke gjennomført 21 % 32 % Ikke sikker 4 % 1 % 5 % % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 1. Prosentdel Andel av av kommunene kommunane som som har har g jennomført gjennomført ROS, 2007/2008/2010 ROS, 2007/2008/2010(n= 386/364/362) 386/364/362) 3.1 Hyppigheten av ROS 3.1 Hyppigheita av ROS I årets undersøkelse oppgir ni av ti kommuner (90 prosent) at de har gjennomført ROS på en eller flere I undersøkinga i år seier ni av ti kommunar (90 prosent) at er gjennomført ROS innanfor. Vi går ut frå at denne vesle dei har gjennomført sektorområder ROS på eitt eller de fleire fire siste sektorområde årene, dei som vist endringa i figur i 1. ordlyden Det er ikkje en økning har noko siden å seie for 2008, svarmønsteret, da andelen var på 74 fire siste åra, som prosent. vist i figur Den 1. Det observerte ein auke økningen sidan 2008, fra da 2007 og prosentdelen til 2008 kan som delvis har gjennomført forklares med ROS, at synest spørsmålsformuleringe derfor å ha det tilsvarande talet ble var noe 74 endret prosent. i Auken som 1 I år er har observert vi brukt samme auka frå formulering 2008 til som i 2008, med det unntak at man i 2008 frå 2007 til 2008, spurte kan delvis om forklarast sektorområder, med at spørsmålsformuleringa blei mens det i år spørres om områder det er gjennomført ROS innenfor. Denne endringen noko endra i ordlyden I år er mener det brukt vi ikke same får betydning Resultata for viser svarmønsteret, ingen store forskjellar og vi etter konkluderer kommunestorleik derfor med at formulering som i 2008, med unntak av at ein i 2008 spurde med tanke på kor mange kommunar som har gjennomført andelen som har gjennomført ROS synes å ha økt fra 2008 til om sektorområde, medan det i år blir spurt om område det ROSaktivitet. Derimot er det slik at prosentdelen som har hatt ROSaktivitet på dei ulike områda, er klart større i dei største 1 I 2007 blei det først Resultatene stilt spørsmål om viser ROS var ingen gjennomført store i forskjeller løpet av etter kommunane kommunestørrelse (over innbyggjarar) med tanke enn på i dei andelen mindre. kommuner som dei siste fire åra, før kommunane skulle opplyse om kva sektorar det var har gjennomført ROSaktivitet. Derimot er det slik at andelen som har hatt ROSaktivitet på de ulike gjennomført ROS innanfor. I 2008 og i år blir det stilt direkte spørsmål om kva (sektor)område områdene, det er gjennomført er klart ROS innanfor høyere i løpet i de av største dei siste kommunene (over innbyggere) enn de mindre. fire åra, utan at ein har filterspørsmål på førehand. Denne måten å stille spørsmålet på kan truleg medverke til at vi får ein større prosentdel som har gjennomført ROS dei siste fire åra I 2007 ble det først stilt spørsmål om ROS var gjennomført i løpet av de siste fire årene, før kommunene skulle angi innefor hvilke sektorer det var gjennomført ROS. I 2008 og i år stilles det direkte spørsmål om hvilke (sektor)områder det er gjennom

17 på Østlandet og Sørlandet, og lavest i NordNorge. ROSaktiviteten har økt i samtlige landsdeler sammenlignet med ROSaktivitet i landsdelene de siste 4 årene? Hele landet 90 % 6 % 4 % NordNorge 83 % 9 % 8 % MidtNorge 89 % 7 % 4 % Vestlandet Vestre Østland/Sørlandet Østre Østlandet 90 % 94 % 96 % 9 % 1 % 3 % 3 % 2 % 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Ikke sikker Figur 2. Prosentdel Andel av av kommunene kommunane som som har har g jennomført gjennomført ROS, per ROS, landsdel, per 2010 landsdel (n= 362) 2010 (n= 362) ROSaktivitet i fylkene de siste 4 årene? Total 90% 6 % 4 % Vest Agder 100% 0 % Oslo/Akershus 100% 0 % Buskerud 100% 00 % Sør Trøndelag 100% 0 % Telemark 100% 00 % Finnmark 100% 0 % Hordaland 96% 3 % 3 % Oppland 95% 5 % 0 % Østfold 93% 0 % 7 % Hedmark 90% 5 % 5 % Rogaland 87% 13 % 0 % Sogn & Fjordane 87% 13 % 0 % Vestfold 86% 7 % 7 % Nord Trøndelag 85% 10 % 5 % Møre og Romsdal 85% 9 % 6 % Nordland 85% 6 % 9 % 2 Landsdelene Aust Agder definert som følger: Østre Østlandet 84% (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, 8 % Oppland) 8 % Vestre Østlandet/ Sørlandet (Buskerud, Vestfold, Telemark, AustAgder, VestAgder) Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Troms 64% 24 % 12 % MidtNorge (Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag) og NordNorge (Nordland, Troms, Finnmark). 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Ikke sikker Figur Figur Prosentdel Andel av av kommunene kommunane som som har ghar jennomført gjennomført ROS, per ROS, fylke, per 2010 fylke (n= 362) 2010 (n= 362) 16 Figur 3 viser at det heller ikke er spesielt store variasjoner mellom fylkene. Det er Troms som trekker ned landsgjennomsnittet ved at kun 64 prosent av kommunene rapporterer om gjennomført ROSaktiviteter d

18 ROSaktivitet på ulike områder de siste fire årene Vann og avløp Brann og redningstjenesten Helse og sosialtjenester Langvarig bortfall av arbeidskraft (pandemi etc.) Skoler og barnehager Naturutløste hendelser Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Elektrisitetsforsyning IKTsikkerhet (tele og data) Akutt forurensning Transport av farlig gods Veier/transportnett/trafikale knutepunkt Konsekvenser av klimaendringer Atom/radioaktivt nedfall Storulykkevirksomhet Store arrangementer 34% 31 % 34 % 32% 30% 34 % 30 % 29% 29 % 39 % 24% 17 % 19% 17% 20 % 23 % 11% 9 % 51% 49% 45% 43% 40 % 42 % 40% 40 % 39% 39 % 37% 39 % 43 % 60% 67 % 61 % 61 % 59 % 60 % 68 % Andre områder Ingen områder Ikke sikker 4% 6% 11% 11 % 12 % % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Figur 4. Andel av kommunene som har gjennomført ROS på ulike områder i løpet av de fire siste årene. Figur 4. Prosentdel av kommunane som har g jennomført ROS på ulike område i løpet av dei fire siste åra, 2007/2008/2010 (n=274/270/362). Som vist i figur 2 er det heller ingen store forskjellar mellom landsdelane. 2 ROSaktiviteten er størst på Austlandet og Sørlandet, og minst i NordNoreg. ROSaktiviteten har auka i alle landsdelane sidan Figur 3 viser at det heller ikkje er spesielt store variasjonar mellom fylka. Det er Troms som har den lågaste prosentdelen kommunar som rapporterer om gjennomførte ROSaktivitetar dei siste fire åra (64 prosent). Talet på kommunar som har gjennomført ROSaktivitetar, har auka i alle fylka sidan Landsdelane er definerte slik: Austre Austlandet (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland) Vestre Austlandet/ Sørlandet (Buskerud, Vestfold, Telemark, AustAgder, VestAgder) Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) MidtNoreg (Møre og Romsdal, SørTrøndelag, NordTrøndelag) og NordNoreg (Nordland, Troms, Finnmark). 17

19 3.2 ROSaktivitet på ulike område Kommuneundersøkinga kartlegg innan kva område kommunane har gjennomført ROS i løpet av dei fire siste åra. Tilsvarande spørsmål er også stilte tidlegare år, og i 2010 er tre nye område introduserte i skjemaet: akutt forureining, langvarig bortfall av arbeidskraft og atom/radioaktivt nedfall. Området samfunnstryggleik i arealplanlegging 3 blei teke ut i 2008, men er tilbake igjen i 2010undersøkinga. Derfor er det ingen referansetal på dette området for I 2008 viste resultata ein nedgang i aktivitetane innanfor mange av områda. Vi ser noko av den same tendensen i undersøkinga frå i år (jf. figur 4), men det er også auka aktivitet for nokre av områda. Ei mogleg forklaring på tilbakegangen som blir framført i 2008rapporten, er større spreiing av svara fordi nye område er tekne inn i skjemaet. Det blei innført tre nye skjema i I år blir det introdusert tre nye område, eitt område er teke ut, medan eit område som ikkje var med i 2008, er teke inn att i undersøkinga. Resultata som kjem fram i figur 4, kan summerast opp i desse punkta: Som i 2007 og 2008 er det områda vatn og avløp, brannog redningstenester og helse og sosialtenester som peiker seg ut. Sjølv om aktiviteten på desse tre områda har gått ned sidan 2008, har rundt halvparten eller fleire av kommunane framleis ROSaktivitet knytt til desse tre områda. Helse og sosialtenester er det området som har hatt størst nedgang i ROSaktivitet i perioden , frå 68 prosent i 2007 til 49 prosent i Området brann og redningstenester har hatt ein markert nedgang sidan 2008, frå 61 prosent til 51 prosent i år. Den markerte nedgangen frå 2007 til 2008 innanfor området vegar / transportnett / trafikale knutepunkt er stabilisert på 2008nivå i undersøkinga frå i år. Området langvarig bortfall av arbeidskraft, som er nytt i år, hamnar på fjerdeplass for områda med størst aktivitet i kommunane (45 prosent). Fire av områda viser ein positiv trend når det gjeld ROSaktivitet i kommunane: konsekvensar av klimaendringar, skolar og barnehagar, IKTtryggleik og store arrangement. Høvesvis 32 prosent og 19 prosent av kommunane hargjennomført ROS innanfor dei nye områda akuttforureining og atom/radioaktivt nedfall. I år ser vi lågast aktivitet på området store arrangement. Dette var også blant dei områda det blei registrert lågast aktivitet på i Som ved tidlegare gjennomføringar er det interessant å sjå nærmare på kor mange kommunar som har ROSdekning på fleire sektorar: 27 prosent av kommunane som har gjennomført ROS deisiste fire åra, har dekning på ni eller fleire område. Dette er ein framgang sidan 2008, da det tilsvarande talet var 11 prosent. Over halvparten av kommunane, 56 prosent, har gjennomført ROS på minst fire område dei siste fire åra. Det tilsvarer 2008nivået. 36 prosent av kommunane har dekning på begge dei to tenesteytande sektorane helse/sosialtenester og skolar/ barnehagar. Det tilsvarer talet frå 2008 (35 prosent). Talet for 2007 var 38 prosent. 22,6 prosent av kommunane har dekning på dei tre hovudområda innanfor teknisk sektor: vatn og avløp, brann og redningstenester og vegar / transportnett / trafikale knutepunkt. ROS innanfor teknisk sektor ligg stabilt samanlikna med 2008, men har gått ned samanlikna med 2007, da 31 prosent av kommunane hadde dekning på alle dei tre områda innanfor teknisk sektor. Ein analyse av datagrunnlaget viser også nokre forskjellar i dekning av ROS på områda avhengig av kommunestorleik, kommunetype og geografi: Kommunestorleik Generelt aukar aktiviteten på dei ulike områda med kommunestorleiken. Det går eit skilje ved eit innbyggjartal på Kommunar med færre innbyggjarar enn det ligg under gjennomsnittet for ROSaktivitet, medan kommunar med innbyggjarar eller meir ligg over gjennomsnittet. Dei minste kommunane, med færre enn innbyggjarar, har generelt mindre dekning enn gjennomsnittet av kommunar. Det gjeld særleg innanfor området vatn og avløp, der 35 prosent av dei minste kommunane har hatt aktivitet, mot 60 prosent i gjennomsnitt. Det er ingen område der dei minste kommunane utmerkar seg med større aktivitet enn gjennomsnittet. 3 I 2007 var ordlyden: Samfunnssikkerhet knyttet til arealbruk. 18

20 Kommunar med eit innbyggjartal på mellom og har mindre eller tilnærma lik dekning på alle område samanlikna med gjennomsnittet. Det same gjeld kommunar med mellom og innbyggjarar. Dei største kommunane, dei med over innbyggjarar, har generelt langt større dekning enn gjennomsnittet. På alle område er det ein større prosentdel av desse kommunane som har gjennomført ROSaktivitetar. Ni av ti av desse kommunane har hatt ROSaktivitet på området vatn og avløp, og åtte av ti har hatt aktivitet på områda helse og sosialtenester, brann og redningstenester og langvarig bortfall av arbeidskraft. Vi merkar oss òg at 42 prosent av desse kommunane har hatt aktivitet innan området atom/radioaktivt nedfall. Kommunetype Vi har også skilt mellom by/tettstadkommunar og landkommunar i analysane. På alle sektorar eller område, med unntak av vegar / transportnett / trafikale knutepunkt, finn vi at det er ein større prosentdel blant by/tettstadkommunane som har ROSdekning. Spesielt har by/tettstadkommunane mykje betre dekning på områda vatn og avløp, helse og sosialtenester, IKTtryggleik og langvarig bortfall av arbeidskraft. Geografi Når det gjeld geografiske forskjellar, er analysane gjorde på fylkesnivå og ikkje per landsdel. Prosentdelane det blir referert til, gjeld kommunane som har gjennomført ROS dei siste fire åra, og alle kommunane i fylket. Vi har behandla Oslo og Akershus under eitt i analysane, men det er verdt å nemne at Oslo skil seg ut ved at dei har hatt ROSaktivitet på absolutt alle områda dei siste fire åra. Akershus og VestAgder skil seg òg ut med ein gjennomgåande høg aktivitet i kommunane på fleire område. På området skolar/barnehagar er det størst ROSdekning i fylka Oslo/Akershus, Østfold, og VestAgder. Der har mellom 71 prosent og 86 prosent av kommunane dekning på dette området. På området helse og sosialtenester opplyser meir enn tre av fire kommunar i fylka Oslo/Akershus og VestAgder at dei har gjennomført ROS i løpet av dei siste fire åra. Lågast dekning finn vi i fylka Sogn og Fjordane (33 prosent), SørTrøndelag (33 prosent), Troms (29 prosent) og Møre og Romsdal (24 prosent). siste fire åra. SørTrøndelag (38 prosent) og Troms (35 prosent) skil seg ut med den klart lågaste prosentdelen. På området vegar / transportnett / trafikale knutepunkt er det Buskerud og Østfold som trekkjer landsgjennomsnittet noko opp. Her har rundt 60 prosent gjennomført ROS på dette området dei siste fire åra. Sogn og Fjordane har den lågaste prosentdelen av fylka her (7 prosent mot 29 prosent i gjennomsnitt). SørTrøndelag, Nordland og Finnmark ligg på rundt 10 prosent. Når det gjeld transport av farleg gods, finn vi også store forskjellar mellom fylka. På landsbasis har 30 prosent av kommunane hatt ROSaktivitet på dette området. På fylkesnivå er det VestAgder som kjem best ut med 71 prosent. Deretter følgjer Buskerud med 58 prosent og Østfold, Oslo/Akershus og Hedmark med rundt 50 prosent. Lågast aktivitetsnivå finn vi i Finnmark og Nordland med høvesvis 12 prosent og 6 prosent. På området elektrisitetsforsyning er det størst dekning i Oslo/ Akershus, VestAgder og Buskerud, med rundt 70 prosent. Nordland, Troms og Sogn og Fjordane skil seg ut med den lågaste dekninga på området. For IKTtryggleik er det flest kommunar i Oslo/Akershus, VestAgder og Buskerud som har gjennomført ROS dei siste fire åra (høvesvis 71 prosent, 72 prosent og 63 prosent, mot 34 prosent i gjennomsnitt). Nordland og Sør Trøndelag trekkjer ned gjennomsnittet med berre 6 prosent og 10 prosent. På området brann og redningstenester er det ikkje så store avvik mellom fylka. Buskerud og Oslo/ Akershus peiker seg positivt ut her har rundt 75 prosent av kommunane gjennomført ROS dei siste fire åra. Landsgjennomsnittet er på 51 prosent. Lågast prosentdel finn vi i Hordaland, Troms og Telemark med rundt 35 prosent. For storulykkeverksemder er det ikkje spesielt store variasjonar mellom fylka. Den høgaste prosentdelen finn vi VestAgder og Buskerud, der 43 prosent og 37 prosent av kommunane har gjennomført ROS på området. I Rogaland er det ingen kommunar som har hatt ROSaktivitet på dette området. Når det gjeld vatn og avløp, peiker fylka VestAgder, Oslo/ Akershus og Buskerud seg ut med spesielt mange kommunar (80 90 prosent) som har gjennomført ROS dei 19

21 ROSaktiviteter i fylkene de siste fire årene: Atom/radioaktivt nedfall Total Vest Agder Østfold Oslo/Akershus Hedmark Buskerud Hordaland Vestfold Oppland Finnmark Troms Aust Agder Telemark Møre og Romsdal Nord Trøndelag Rogaland Sogn & Fjordane Sør Trøndelag Nordland 19% 50% 47% 43% 36% 32% 31% 29% 23% 19% 18% 15% 12% 9% 5% 4% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5. Andel av kommunene i hvert fylke som har gjennomført ROS knyttet til atom/radioaktivt nedfall i løpet av d Figur 5. Prosentdel av kommunane i kvart fylke som har g jennomført ROS knytt til atom/radioaktivt nedfall i løpet fire av dei siste fire årene. siste åra, 2010 (n=362). For konsekvensar av klimaendringar er det store fylkesvise forskjellar. VestAgder, Østfold og Oslo/Akershus trekkjer opp snittet med høvesvis 57 prosent, 47 prosent og 43 prosent. Landsgjennomsnittet er på 24 prosent. I Nordland har ingen kommunar hatt ROSaktivitet på dette området dei siste fire åra. For naturutløyste hendingar er det størst dekning i Vest Agder, Oslo/Akershus og Østfold, med ein prosentdel på høvesvis 79 prosent, 71 prosent og 67 prosent. Nordland og Troms skil seg ut med lågast dekning på området (12 prosent og 18 prosent). Når det gjeld store arrangement, er det ingen større forskjellar mellom fylka. Igjen kjem VestAgder best ut, her har 36 prosent av kommunane gjennomført ROSaktivitet på dette området. Aust Agder, Sogn og Fjordane, Nord Trøndelag, Nordland og Troms har ikkje hatt aktivitet på dette området dei siste fire åra. I undersøkinga frå i år er det lagt til tre nye svarkategoriar i spørsmålet om på kva område det er gjennomført ROS dei siste fire åra: akutt forureining, langvarig bortfall av arbeidskraft (pandemi etc.) og atom/radioaktivt nedfall. I tillegg er som nemnt samfunnstryggleik i arealplanlegging, som ikkje var med i 2008, teke inn att. Resultata for desse fire områda har vi valt å presentere grafisk i figurane 5, 6, 7 og 8. Figur 5 viser at det i alle fylka er 50 prosent eller færre av kommunane som har gjennomført ROSaktivitet knytt til atom/radioaktivt nedfall. Det er ein viss variasjon mellom fylka. Gjennomsnittet for alle kommunane i landet er 19 prosent. VestAgder skil seg ut. Her har 50 prosent av kommunane gjennomført ROS på dette området, deretter kjem Østfold og Oslo/Akershus, med høvesvis 47 prosent og 43 prosent. I elleve fylke er det mindre enn ein fjerdedel som har gjennomført ROS knytt til atom/radioaktivt nedfall. I Sogn og Fjordane, SørTrøndelag og Nordland har ingen av kommunane hatt ROSaktivitet på området. 20

22 ROSaktiviteter i fylkene de siste fire årene: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Total Vest Agder Oslo/Akershus Hordaland Telemark Oppland Hedmark Buskerud Vestfold Møre og Romsdal Rogaland Østfold Sogn & Fjordane Finnmark Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Troms Aust Agder 20% 19% 18% 15% 39% 59% 53% 50% 45% 42% 36% 35% 35% 33% 33% 31% 27% 71% 79% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 6. Andel av kommunene i hvert fylke som har gjennomført ROS innenfor samfunnssikkerhet i arealplanlegging Figur 6. Prosentdel av kommunane i kvart fylke som har g jennomført ROS innanfor samfunnstryggleik i arealplanlegging i løpet i av løpet dei fire av siste de fire åra, siste 2010 (n=362) årene (n=362). Figur 6 viser ROSaktiviteten i fylka knytt til samfunnstryggleik i arealplanlegging. Det er store variasjonar mellom fylka, frå 79 prosent og ned til 15 prosent av kommunane som har hatt aktivitet på området. VestAgder og Oslo/ Akershus er fylka med størst aktivitet. Lågast aktivitet finn vi i AustAgder med 15 prosent av kommunane, følgt av Troms og Trøndelagsfylka med snautt 20 prosent. Figur 7 viser ROSaktiviteten i fylka knytt til akutt forureining Også her ser vi store variasjonar. På topp finn vi VestAgder, der 71 prosent av kommunane har hatt aktivitet på området. Troms hamnar nedst på lista. Her har berre 6 prosent av kommunane hatt slik aktivitet. Figur 8 viser ROSaktivitet i fylka knytt til langvarig bortfall av arbeidskraft. I alle fylka har det vore aktivitet på dette området, men det er betydelege variasjonar mellom fylka når det gjeld kor mange kommunar som rapporterer om aktivitet. I VestAgder og Østfold finn vi den største prosentdelen kommunar med aktivitet, høvesvis 86 prosent og 80 prosent. Den lågaste prosentdelen kommunar med aktivitet finn vi i Nordland og Troms, med rundt 20 prosent. 21