Rjukan Mountain Hall AS Reguleringsplan for fjellhaller Rjukan Planbeskrivelse med konsekvensutredning. Utgave: 02 Dato:

Transkript

1 Rjukan Mountain Hall AS Reguleringsplan for fjellhaller Rjukan Planbeskrivelse med konsekvensutredning Utgave: 02 Dato:

2 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rjukan Mountain Hall AS Rapportnavn: Planbeskrivelse med konsekvensutredning Utgave/dato: 02 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Reguleringsplan Mjølsnes Sissel Plan Fjellanlegg Reguleringsplan med konsekvensutredning Sissel Mjølsnes Frank Jacobsen

3 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Rjukan Mountain Hall AS for å utarbeide reguleringsplan for fjellhaller for datasenter på Rjukan. Prosjektleder Torgeir Brovold og daglig leder Ole Sten Volland har vært Rjukan Mountain Hall AS kontaktpersoner for oppdraget. Seniorplanlegger cand agric Sissel Mjølsnes har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Kongsberg, Sissel Mjølsnes Oppdragsleder Frank Jacobsen Kvalitetssikrer

4 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 4 1 Innhold 2 Innledning Rjukan Mountain Hall Formålet med reguleringsplanen Plantype To-delt fokus i planarbeidet Etterbruk av steinmasser Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og overordnede forutsetninger Området i dag Planforslaget Dale Næringsområde i fjell og i dagen Anleggsvei Dale - Gaustatippen Gaustatippen Mæl Massedeponering Andre forhold - planbehov trafoanlegg Konsekvensutredning Konsekvenser for helse, samfunn og trivsel Trafikkanlayse og trafikksikkerhet Støy Radon Næringsmessig betydning Forhold til andre berørte aktører Forhold til naboer og nærmiljø Konsekvenser for miljø Kulturminner og verneverdig bebyggelse Biologisk mangfold på land og i vann Landskap Landbruk Friluftsliv / turområder Håndtering av avfall fra blant annet elektronisk utstyr Konsekvenser for samfunnssikkerhet Ingeniørgeologisk utredning i f t fjellhallene Virkning for vann og vassdrag Stabilitet i utfyllingsområder Skredfare Planprosessen Risiko og sårbarhet... 33

5 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 5 VEDLEGG Notat/Rapport tittel Tema Forfatter Dato Trafikknotat Trafikkanalyse og trafikksikkerhet Heidi Håheim, Asplan Viak Støy trafikkhaller Rjukan Støy Sturle Stenerud, Asplan Viak Miljøeffekter ved oppfylling av sprengstein Gaustatippen Konsekvenser for fisk Nina Syversen, Asplan Viak Miljøeffekter og mulighet for etablering av landbruksareal ved oppfylling av sprengstein Mæl Konsekvenser for fisk, landbruk, vann og vassdrag og stabilitet i utfyllingsområder Nina Syversen og Per Kraft, Asplan Viak Konsekvenser av utslipp av kjølevann i dam Dale, Måna elv, Tinn i Telemark Konsekvenser for fisk Jan Heggenes, Høgskolen i Telemark Landskapsvurdering av oppfylling Gaustatippen og område ved Mæl, sør for Måna Landskap Inger Synnøve Kolsrud, Asplan Viak Fjellhaller i Rjukan Ingeniørgeologisk rapport Samfunnssikkerhet fjellhallene og skred Heidi Hefre Haugland og Kjetil Brattlien, NGI Naturmiljø Måna Naturtypelokaliteter, vilthensyn Oddmund Wold

6 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 6 SAMMENDRAG Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan gir mulighet for etablering av to nye næringsområder på Dale og Mæl. Størsteparten av næringsområdene vil ligge inne i fjell. Formålet med planen er å legge til rette for etablering av et stort datasenter på disse næringsområdene. Etableringen av fjellhallanlegget vil gi uttak av store mengder stein, ca m 3. Planen legger til rette for at en stor andel av dette kan deponeres for seinere masseuttaksdrift på Gaustatippen og som utfylling til landbruksareal på Mæl. Noe av massen vil bli brukt til oppfylling av eget næringsområde. Resterende masse kan brukes til ulike formål, forutsatt tilstrekkelig planavklaring for disse i egne prosjekt. Lyngflot masseuttaksområde er tidligere regulert, og det er aktuelt at overskytende masse tas i mot her. Nødvendig etablering av nye anleggsveier er vist i reguleringsplanen. Når anleggsperioden er avsluttet skal disse brukes som turvei og inngå i sammenhengende turveisystem som kommunen har under planlegging. Reguleringsplanen er en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Det er laget en samarbeidsavtale mellom kommunen og Rjukan Mountain Hall slik at planen blir tatt til behandling som Tinn kommunes plan, og dermed blir en offentlig plan. Tiltaket vil i liten grad gi vesentlige negative konsekvenser for samfunn, helse, trivsel, miljø og samfunnssikkerhet. Anleggsperioden vil gi en lokal belastning i forhold til trafikk og støy. Det arbeides med en utredning om hva slags konsekvenser fjellhallene har for kommunens avløpsrenseanlegg på Dale dersom kommunen ønsker å utvide renseanlegget. Denne er ikke ferdigstilt.

7 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 7 2 INNLEDNING 2.1 Rjukan Mountain Hall Rjukan Mountain Hall AS - Tinn Energi AS ønsker å bygge to store fjellhaller for datasenter på Dale og Mæl. Rjukan Mountain Hall er et datterselskap av Tinn Energi AS. Tinn kommune eier alle aksjer i Tinn Energi AS. Lokaliseringene vurderes som attraktive fordi man her har god tilgang til kraft, bredbånd og mulighet for effektiv kjøling av anlegget. Det er pr i dag et stort marked for slike datasentre på verdensbasis, og Rjukan vurderes å ha tilgang til de kritiske faktorene som er nødvendig for driften av slike anlegg. Hallene skal bygges inne i fjellet, og har store dimensjoner. Til sammen skal de være på ca m 2 netto lagringsareal. I forstudien til prosjektet er det tatt utgangspunkt i to haller med en fordeling av ca m 2 på lokasjon Dale og ca m 2 på lokasjon Mæl. Det er viktig at det er god avstand mellom anleggene. På Dale skal hallen plasseres inn i fjellet i området ved Tinn Energis lagerområde og renseanlegget. På Mæl skal hallen ligge rett øst for Mæl kraftstasjon. Alternative lokaliseringer har vært til vurdering. Eksisterende renseanlegg på Dale Eksisterende vanntunnel Figur 1: Utkast til dimensjonering og plassering av fjellhall på Dale. Tegningen er laget av Skanska Anleggene skal kjøles ned med vann fra dam og kanal til kraftstasjonene; ca behov 7 m 3 / sekund til anlegget på Dale og ca 3 m 3 / sekund på Mæl. Kjølebehovet til et slikt anlegg er stort, og alternativet for andre lokaliseringer uten denne muligheten er store dieselaggregater. Muligheten for å bruke kjølevann bidrar til et mer energieffektivt og miljøvennlig konsept. Når anlegget er i drift, vil aktiviteten i all hovedsak være inne i fjellet. Det som blir av anlegg i dagen vil være innslagspunktene med inngang for kjøretøy og personell, og områder utenfor til administrasjonsbygg, parkering og eventuelt noe datahaller. Fjellanleggene betyr uttak av svært store mengder steinmasser. Etterbruk og deponering av masser har derfor vært et hovedspørsmål i planarbeidet.

8 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Formålet med reguleringsplanen Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utbygging av de to fjellhallene, og sikre nødvendig planavklaring både for anleggs- og driftsfasen. Det vil si at reguleringsplanen også omfatter arealer for håndtering av steinmasser, og nødvendige infrastrukturtiltak slik som anleggsvei og riggområde. 2.3 Plantype Planen omfatter relativt store områder, men er av karakter tiltaksrettet, og er derfor utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Reguleringsplanen kommer inn under kravene til konsekvensutredning, og temaene for konsekvensutredningen ble definert i planprogrammet. Tinn kommune og Rjukan Mountain Hall AS har laget en samarbeidsavtale for utarbeidelse av planen slik at planen blir tatt til behandling som Tinn kommunes plan, og dermed blir en offentlig plan. 2.4 To-delt fokus i planarbeidet Når fjellhallene for datasenter er i drift, vil aktiviteten i all hovedsak være inne i fjellet. Ute i dagen er det behov for et administrasjonsbygg og parkeringsareal, samt innslagspunktene med inngang for kjøretøy og personell inn til hallene. Det kan være aktuelt å bygge deler av datasenteret ute i dagen i tillegg til fjellhallene. Det må anlegges ny trafo på Dale og Mæl, og bygges et kjøleanlegg som henter vann fra Måna. Når fjellhallene skal bygges, må det fraktes ut store mengder stein. Beregninger viser at det må tas ut ca m 3 løssprengt stein fra det største anlegget som skal lokaliseres til Dale. Forutsatt optimal drift og normalt gode fjellforhold vil det ta mellom 1 og 1,5 år å etablere hallene. I ca halve denne perioden vil produksjonen være på topp med ca 200 steinlass ut pr døgn. Ved oppstart av fjellhallene vil produksjonen være lavere og generere mellom 50 og 70 steinlass ut pr døgn. Planarbeidet har hatt et to-delt fokus både for utredninger og løsninger: Anleggsfase Driftsfase Fra fjellhallen på Mæl vil det tas ut i størrelsesorden m 3 løssprengt stein. Riggareal i anleggsperioden inngår i reguleringsplanen. Forlegningsrigg vil trolig bli plassert utenfor planområdet. Hovedtema for planarbeidet har vært å finne løsninger både for anleggsfasen og driftsfasen av fjellhallene og for etterbruk av steinmassene.

9 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 9 3 ETTERBRUK AV STEINMASSER I forprosjektet til reguleringsplanen var et av hovedspørsmålene hvordan man kan bruke steinmassene etterpå. Før anleggene kan etableres må det være avklart hvor massene skal fraktes til: Hvor mye masser blir det, hvor mye kan brukes direkte i prosjekter og hvor mye må deponeres? Hvor kan deponiene ligge? Kan massene brukes til nyskapende prosjekter for Rjukan-samfunnet? Ulike løsninger har vært drøftet i forprosjektet og det videre i planarbeidet. I forprosjektet ble det kartlagt en del aktuelle områder og prosjekter for etterbruk, anslått massebehov og vurdert planstatus og tidsperspektiv. Det var avgjørende å kartlegge dette tidlig for å vurdere om det må lages reguleringsplaner også for området som eventuelt kan ta i mot masser. Aktuelle prosjekter kan være: - Rassikring, eksempelvis ved Næringsparken - Utvidelse av riksveg FV 37 / FV 364 strekningen Dale Miland Mæl Atrå - Oppfylling av våtmarksområder som er avsatt til dette i kommunedelplanen for Vestfjorddalen på Mæl; rett på sørsiden og nordsiden av Måna. Kan klargjøres til dyrkingsmark. Deler av arealet på sørsiden av Måna er allerede regulert til steintipp. Det er behov for å revidere denne planen hvis området skal egne seg for mottak av større mengder nye steinmasser. - Moloer for båthavner i Austbygda / Atrå - Flomsikring og heving av arealer for utbygging; eksempelvis Svadde industriområde, eventuelt framtidig boligområde på Blindtarmen m fl - Nytt frilufts - / opplevelsesområde i Tinnsjøen ved Mæl. Fylle ut fra land eller skape en øy i Tinnsjøen som en ny attraksjon / rekreasjonsområde - Utfylling av Neset mellom Mæl og Atrå Flere av disse prosjektene krever utarbeidelse av reguleringsplan og utredninger av konsekvenser hvis de skal realiseres. Mange av prosjektene vil ligge fram i tid hvis de er aktuelle, og ikke være klare til å motta massene så raskt som Rjukan Mountain Hall (RMH) er avhengig av i forhold til sin framdrift. Eksempelvis gjelder dette for utbedring av FV 37/ FV 364. Det er derfor avgjørende å ha deponeringsområder klargjort for store steinmengder når anleggsarbeidet starter opp. Aktuelle deponeringsområder: - Gaustatippen (Vestfjorddalen) - Lyngflåt (v/ Tinnsjøvegen) - Mårvik (Atrå) De to første områdene ble vurdert som svært aktuelle, mens Mårvik trolig er dårligere egnet på grunn av beliggenhet og formål med området. Gaustatippen har tidligere vært brukt som et stort deponiområde (ca m 3 ). Lyngflåt er regulert til masseuttak og deponiområde og har godkjent driftsplan. Gaustatippen er avsatt til område for masseuttak / steinknuseverk i kommunedelplanen for Vestfjorddalen, men er ikke detaljregulert.

10 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 10 Et alternativ til deponering og bruk av massene er å dumpe dem på stort dyp i Tinnsjøen. RMH ønsker primært at massene skal kunne nyttiggjøres som en ressurs, og regner derfor en slik løsning som lite ønskelig og lite sannsynlig. Hvis dette likevel viser seg å være eneste utvei for å få unna masser, vil det bli søkt om etter Forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Det var ønskelig å få innspill på aktuelle prosjekter for bruk av steinmassene under høringen av planprogrammet. I høringsperioden kom det inn positive tilbakemeldinger på flere av de foreslåtte prosjektene, og nye forslag til etterbruk. Det kom også tilbakemeldinger fra vernemyndighetene om at foreslått etterbruk ikke er forenlig med verneinteressene i enkelte områder. 4 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 Beliggenhet og overordnede forutsetninger Figur 2: Oversiktskart planområdet Planen omfatter flere adskilte arealer som ligger på Dale, Gaustatippen og Mæl: 1. Fjellhallene lokalisert til Dale og Mæl 2. Areal for administrasjonsbygg, datahaller og parkering (ute i dagen) på Dale og Mæl 3. Dam Dale for uttak av kjølevann 4. Anleggsvei mellom Dale og Gaustatippen 5. Deponiområde for steinmasser på Gaustatippen 6. Oppfyllingsområder for bruk av steinmasser og istandsetting til landbruksareal på Mæl Justert planavgrensing Planavgrensingen ble justert etter at planprogrammet hadde vært på høring. Den varslede planavgrensingen var ment å ta høyde for maksimalt nødvendig areal som vil inngå i reguleringsplan knyttet til fjellhallprosjektet. I løpet av høringsperioden ble det klart at noen av områdene for etterbruk av steinmasser / massedeponi ikke var aktuelle nå, og disse områdene tas ut av planen. Dette gjelder områder som ble vurdert i Tinnsjøen og ved Neset. Et område ved Mæl kirke ble også tatt ut av planen på grunn av verneinteresser både i forhold til naturtypeverdi og kulturminner i området. Dale Området på Dale ligger i overgangen mellom Kommunedelplan Rjukan og Kommunedelplan Gausta-Rjukan og er avsatt til henholdsvis offentlig formål, friområde, LNF-område og bensinstasjon.

11 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 11 Figur3: Utsnitt av eksisterende kommunedelplan og reguleringsplaner for Bruflåt Vest og gang/sykkelvei Rjukan Reguleringsplanen erstatter eksisterende reguleringsplan for Bruflåt Vest av som regulerer området til renseanlegg og lager for kommunalteknisk anlegg. Reguleringsplanen grenser inntil eksisterende reguleringsplan for gang/sykkelvei Rjukan. Busslomme på sørsiden av FV 37 er i sin helhet tatt inn i reguleringsplanen av hensyn til nytt kryss i området og frisiktlinjer som berører busslommen. Gaustatippen Gaustatippen ligger innenfor kommunedelplanen for Vestfjorddalen og er vist som masseuttaksområde. Det er også vist sikringssone for skytebanen. Området er ikke regulert. Figur 4: Utsnitt fra kommunedelplanen for Vestfjorddalen i området ved Gaustatippen

12 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 12 Mæl I gjeldende kommunedelplan for Vestfjorddalen er området på Mæl vist som områder for utfylling, masseuttak og LNF. Deler av området inngår i reguleringsplanen Steintipp Mæl fra Figur 5: Utsnitt fra kommunedelplanen for Området på Mæl Figur 6: Eksisterende reguleringsplan for steintipp Mæl

13 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Området i dag Dale På Dale ligger kommunes avløpsrenseanlegg bygd inn i fjellet og Tinn Energi har en større lagerbygning her. Norsk Hydros vanntunneler ned mot kraftverket på Mæl ligger inne i fjellet, og adkomsttunnelene til fjellhallene vil gå over dem. Figur 7: Eksisterende lagerbygning på Dale og området Gaustatippen Gaustatippen Gaustatippen har tidligere vært brukt som et stort deponiområde for sprengstein fra tunneldriften til kraftverkene. Det har vært pukkverksdrift her i en periode på ca 40 år, og nå er all stein tatt ut herfra. Til sammen har det vært lagret anslagsvis m 3 stein her tidligere. Avfallsdeponi Gaustatippen Nordøst i området ligger et eldre avfalldeponi som ble drevet i perioden 1964 til 1987 med kontrollert deponering. Avfallet som er mottatt på Gaustatippen ble brent i et forbrenningsanlegg på stedet. Anlegget er nå revet. Deler av deponifronten er dekket med pukk /sprengstein for å hindre spredning av støv og erosjon av avfallsmasser. Totale avfallsmengder i fyllingen avslås til ca m 3. I ble det gjort en undersøkelse av mulig forurensing fra deponiet som konkluderte med at det er lite sannsynlig at Gaustatippen representerer noen vesentlig spredning av sigevann til Måna. Det ble derfor ikke funnet grunn til å anbefale spesielle tiltak for å begrense spredning av sigevann til Måna. For å hindre spredning av forurenset støv, kan det være aktuelt å tildekke den delen av fyllingsfronten mot vest som ikke tidligere er tildekket. Mæl Området mellom kanalen og Rollagsveien består delvis av en steintipp med steinmasser fra tunneldriften og av jordbruksareal / vårmark. Det drives uttak fra eksisterende steintipp. Området sør for Rollagsveien der innslag til fjellhallene skal ligge består av skog. 1 Interconsult: Undersøkelse av mulig grunnforurensing. Gaustatippen. August På oppdrag fra Tinn kommune.

14 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 14 Figur 8: Våtmarksområde og Rjukanbanen på Mæl Rjukanbanen Rjukanbanen går gjennom og langs deler av planområdet på Dale og Mæl. Telemark fylkeskommune varslet oppstart av fredningssak for Rjukanbanen fra Tinnoset til Vemork. Alle elementer som hører til Rjukanbanen slik som stasjoner, fyrlykter, kaiområder, rullende materiell er med i fredningsarbeidet. Rjukanbanen er etter fylkeskommunens vurdering en sentral del av et av de mest monumentale infrastrukturanlegg fra tidlig norsk industrihistorie. Rjukanbanen, fergene over Tinnsjøen, Tinnosbanen og strekningen videre nedover til Herøya utgjorde en bærebjelke i det totalsystemet for ny industriproduksjon Norsk Hydro bygde opp fra Rjukanbanen peker seg derfor ut som særlig verdifull i nasjonal sammenheng. Rjukanbanen inngår også som en av de viktige verneverdiene som har gitt Rjukan plass på Unescos tentative liste for verdensarvstatus (2009). I 2010 startet Miljøverndepartementet nominasjonsarbeidet for å få verdensarvstatus.

15 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 15 5 PLANFORSLAGET Planforslaget er beskrevet i forhold til en gjennomgang av plankartet fra Dale, via Gaustatippen og til Mæl. Figur 9: Plankartet 5.1 Dale Næringsområde i fjell og i dagen På Dale er det regulert område for næring i fjellhall og ute i dagen. 110,5 daa inne i fjell og 22,5 daa på bakkenivå. Fjellhallen vil romme ca m 2 areal fordelt på 5 fjellhaller med en vegghøyde på 16 m og gulvbredde på 20 m, samt en indre totalhøyde på ca 24 m. Hver av hallene skal være ca 200 m, og planlagt avstand mellom hallene er 15 m. Adkomsten til hallene vil være en atkomsttunnel som går i en slynge, det vil si med to innslag. Tunnelen vil få en bredde på 6 m og en høyde i senterlinje på ca 10 m. Disse krysser over vanntunnelen til Hydro, og skal anlegges med 15 m høydeforskjell mellom tak vanntunnel og gulv atkomsttunnel for å gi god sikkerhetsmargin mellom anleggene. Næringsområdet som ligger i dagen kan heves 4 5 m opp til kote 240 m o h for å ligge flomsikkert og på nivå med inngangene til fjellhallene. Her vil det bli et administrasjonsbygg på ca 2400 m 2, parkering og to mindre trafoanlegg for betjening av anlegget. Det kan også være aktuelt å bygge datahaller på uteområdet i tillegg til inne i fjellet.

16 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 16 I anleggsperioden vil uteområdet på begge sider av Måna bli benyttet som riggområde. Dam Dale inngår i reguleringsplanen med formål å hente kjølevann til anlegget herfra. I sørvest er eksisterende avløpsrenseanlegg regulert for dette formålet, både i fjell og ute i dagen. Det er regulert mulighet for ny atkomstvei fra FV 37 med ny bru over Måna rett over til atkomst til datasenteret. Veien vil krysse Rjukanbanen, og det må etableres en planovergang med signalanlegg etter nærmere føringer fra antikvariske myndigheter. Fig 10: Illustrasjonsplan for bygg og uteområder med atkomst og parkering for datasenteret på Dale Anleggsvei Dale - Gaustatippen I anleggsperioden vil det være stor trafikk med uttransportering av stein fra fjellhallen. Anslagsvis 200 biler pr / døgn vil kjøres ut av anlegget i maks-perioden. Forventet anleggstid for fjellhallene på Dale er mellom 1 og 1,5 år. Det meste av massen (ca m3 av ca m3) skal kjøres fra Dale til Gaustatippen Rjukan Mountain Hall AS Asplan Viak AS

17 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 17 Ulike trasèalternativer for anleggstrafikken mellom Dale og Gaustatippen har vært vurdert: 1. Bruke eksisterende vei og FV 37 (tur retur) 2. Bruke eksisterende kommunal vei Bruflot sammen med ny anleggsvei videre til Gaustatippen (tur retur) 3. Bruke eksisterende kommunal vei Bruflot sammen med ny anleggsvei videre til Gaustatippen (tur) og FV 37 (retur) 4. Legge ny anleggsvei nærmere Måna parallelt med den kommunale veien på Bruflot og videre til Gaustatippen Alternativ 3 er den løsningen som er valgt i planforslaget. I anleggsperioden skal den kommunale veien ved Bruflot utvides med fortau som fysisk avgrenses mot veien med pullerter. Tungtrafikken på anleggsveien blir enveiskjørt, og det er derfor ikke strengt nødvendig å sette inn ekstra sikringstiltak for myke trafikanter. (Ref Trafikknotat, Heidi Håheim, Asplan Viak ) Rjukan Mountain Hall ønsker likevel å gjøre dette tiltaket med fysisk avgrensing av et fortau for å redusere belastningen på området i anleggsperioden noe. Beboerne på Bruflot vil være de som opplever størst ulemper i anleggsperioden. Dette tiltaket er ment å bidra til at barn og unge og myke trafikanter for øvrig opplever at de kan ferdes trygt langs veien på Bruflot også under anleggsperioden. Hvis det drives døgnkontinuerlig drift i anleggsperioden, skal all trafikk gå på FV 37 om natten. Veien vil bli slitt som følge av anleggstrafikken og når anleggsperioden er avsluttet skal veien rustes opp til kommunal standard igjen. Figur 11: Prinsippskisse anleggsvei Bruflot Alternativ 3 er valgt fordi det er vurdert å være den beste løsningen samlet sett: Trafikkbelastningen fordeles på to områder Gunstig logistikk for anleggstrafikken Den kommunale veien på Bruflot blir rustet opp etter at anleggsarbeidet er avsluttet Ny anleggsvei mot Gaustatippen kan brukes som turvei etterpå 5.2 Gaustatippen Tidligere avgrensing av tippområdet er målt inn, og brukt som et utgangspunkt for avgrensing av området for formål massedeponi / masseuttak på Gaustatippen. Det er satt av en sone på 5 m som kantsone mot Måna. Mellom denne kantsonen og deponiet skal det anlegges en støyvoll som er ca 4 5 m høy og 4 m bred på toppen. Uttak av masser skal starte fra nord og driftes sørover for å sikre best mulig støydemping av anlegget.

18 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 18 Figur 12: Snitt gjennom planlagt massedeponi Gaustatippen Det er gitt bestemmelser om blant annet driftstider tilsvarende som for andre massedeponier i kommunen (Mårvik). Deponiet vil kunne ta i mot ca m 3 steinmasser. Under etableringen av deponiet vil det bli laget en anleggsvei inn mot terrenget i overkant av området, og massene vil bli fylt ut lagvis herfra. Deponiet vil bli lagt opp i tre lag for å få en blanding av grov og fin stein som er hensiktsmessig for seinere drift og bruk av massene. Hydro er sikret adkomst gjennom området til tunnelinnslag Gausta sørvest for Gaustatippen. Grunneierne ønsker å bruke området til massedeponi / masseuttaksområde, og har avtale med entreprenør i forhold til drift av området. Figur 13: Massedeponiområdet Gaustatippen Forholdet til skytebanen Hele området ligger innenfor sikkerhetssonen for skytebanen som ligger vis a vis Gaustatippen på andre siden av Måna. Bruk av skytebanen og driftstidene for Gaustatippen er i ho-

19 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 19 vedsak på forskjellige tider av døgnet. Skytebanen brukes i hovedsak på kveldstid og i helgene når det ikke er drift på Gaustatippen. Det vil derfor være mulig å forene disse formålene side om side. Vei fram til tippområdet vil bli avstengt med bom, slik at eventuelt utkjøring av masser utenfor driftstidene avtales spesielt, og klareres i forhold til aktivitet på skytebanen. For anleggsperioden må det gjøres særskilte avtaler mellom brukerne av skytebanen og Rjukan Mountain Hall. Avfallsdeponi Avfallsdeponiet reguleres til spesialavfallsdeponi som det ikke er tillatt å tilføre nytt avfall til. Fyllingsfronten skal dekkes til med pukk / sprengstein for å unngå spredning av støv og erosjon av avfallsmasser. Turvei Det vil være mulig å føre turveien forbi deponiet enten oppå vollen mot Måna, eller ved å bruke anleggsveien som etableres i bakkant av deponiet. Dette er forenlig med drift av masseuttaket, men vil være problematisk i forhold til sikkerhetssonen til skytebanen. Turveien vil i begge alternativene ligge innenfor faresonen som er angitt for skytebanen, og dette lar seg vanskelig kombinere. En turvei bør være åpen døgnet rundt og ikke reguleres tidsmessig slik driften av masseuttaket kan. Et alternativ kan være å legge tilstrekkelig med voller rundt skytebanen slik at faresonen kan avgrenses og ikke være i konflikt med mulig turvei forbi Gaustatippen. Det er ikke gjort nærmere vurderinger av hvorvidt dette er mulig i dette prosjektet. Med dagens forutsetninger hvor skytebanen er lokalisert på nordvest-siden av Måna vis a vis Gaustatippen, er det vanskelig å benytte mulige traseer forbi Gaustatippen. Turveien kan alternativt krysse Måna sør for Gaustatippen og sikringssonen til skytebanen, og legges på nordvestsiden av Måna forbi skytebanen. 5.3 Mæl På Mæl er det regulert område for næring i fjellhall og ute i dagen. 40,1 daa inne i fjell og 9,1 daa på bakkenivå. Fjellhallen skal romme inntil m 2 næringsareal for datasenteret, trolig i to haller med samme dimensjoner som hallene på Dale, men bare 50 m lange. Næringsområdet som ligger i dagen kan heves opp til kote 200 m o h for å ligge på nivå med inngangene til fjellhallen. Her vil det bli et administrasjonsbygg på ca 600 m 2, parkering og et mindre trafoanlegg for betjening av anlegget. Det blir etablert anleggsvei som tilslutter eksisterende anleggsvei langs kanalkanten til bruk i anleggsperioden. Når anleggsperioden er avsluttet skal anleggsveien brukes som turvei. Oppfyllingsområde Den nordøstre delen av planområdet er avsatt til formål jordbruk. Deler av området er i dag våtmark / dam. Området skal graves ut før det fylles opp med sprengstein, og deretter settes i stand til jordbruksområde. Forslag til oppbygging av området er nærmere beskrevet i Asplan Viak notatet Miljøeffekter og mulighet for etablering av landbruksareal ved oppfylling av sprengstein Mæl, datert Grunneierne har stilt seg positive til en slik arealbruk.

20 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 20 Matjord Undergrunnsjord Fiberduk? Forkilings- og utrettingslag Fin pukk? Sprengstein Figur 14: Forslag til oppbygd lagdeling ved utfylling og etablering av jordbruksareal Småbåthavn Det er lagt inn et område for småbåthavn i tråd med ønsker fra grunneier i dette området, med plass til inntil 6 mindre båter. Småbåthavn opparbeides etter at anleggsarbeidet er utført. Det skal anlegges bro over utløpet av småbåthavna slik at turveien kan føres langs kanalen. For å hindre gjengroing må det lages kulverter for vanngjennomstrømming som illustrert på skissen under. Figur 15: Utforming av småbåthavn på Mæl Kombinert formål masseuttak / jordbruk I område for kombinert formål masseuttak / jordbruk er eksisterende reguleringsplan i hovedtrekk videreført, i henhold til ønske fra berørte grunneiere.

21 Planbeskrivelse med konsekvensutredning for Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Massedeponering Fra etableringen av fjellhallene vil det totalt bli ca m 3 utsprengt steinmasse. Denne vil bli brukt / lagt på områder etter ca fordeling som vist i tabellen under: Område Ca volum i m 3 Gaustatippen Etablering av voll ved Gaustatippen Oppfylling til landbruksareal Mæl Oppfylling eget næringsområde Lyngflot, eventuelt andre formål Tabell 1: Oversikt over deponering / bruk av steinmassene Reguleringsplanen for fjellhaller har med områdene Gaustatippen, oppfylling til landbruksareal Mæl og oppfylling eget næringsområde som til sammen utgjør m 3. Resterende m 3 kan kjøres til Lyngflot, eventuelt til direkte bruk i andre formål slik som skredsikring, turveitrase, tiltak i Måna og liknende. Masseuttaksområdet på Lyngflot er regulert og entreprenør er positiv til å ta i mot masser. Driftsplan må trolig endres for å ta i mot massene. Øvrige tiltak kan kreve planlegging som i så fall må løses i egne prosesser. For å få størst samfunnsmessig utbytte bør disse prosessene tilpasses framdriften til fjellhallanleggene slik at de kan ta i mot massene direkte. 5.5 Andre forhold - planbehov trafoanlegg For drift av datasenteret er det behov for utvidelse av trafoanleggene på Dale og Mæl. Det vil bli egne prosesser for disse anleggene og aktuelle områder for utvidelse av trafoer er tatt ut av planområdet for fjellhallplanen. Videre arbeid i forhold til trafoanleggene vil bli gjort i tett samarbeid med konsesjonseier Skagerak Energi for begge områder. 6 KONSEKVENSUTREDNING Det er utarbeidet konsekvensutredning knyttet til tiltakene i reguleringsplanen i henhold til angitte tema i planprogrammet. For flere av temaene er det gjort egne utredninger som ligger vedlagt i notater / rapporter og gir utfyllende informasjon. Oversikt over utredningene er vist i tabellen nedenfor. Notat/Rapport tittel Tema Forfatter Dato Trafikknotat Støy trafikkhaller Rjukan Trafikkanalyse og trafikksikkerhet Støy Heidi Håheim, Asplan Viak Sturle Stenerud, Asplan Viak Miljøeffekter ved oppfylling av sprengstein Gaustatippen Konsekvenser for fisk Nina Syversen, Asplan Viak