Kommunedelplan Østgreina

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan Østgreina"

Transkript

1 Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Konsekvensutredninger Utkast

2 Innhold Generelt... 2 Metode... 2 Samlet fremstilling av resultatet av konsekvensvurderingene... 4 Avbøtende og kompenserende tiltak... 4 Landbruk... 4 Naturmiljø... 5 Vannforurensning... 5 Folkehelse... 5 Samfunnssikkerhet... 5 Kulturminner og kulturmiljø... 6 Landskap... 6 Konsekvensutredningene... 7 Landbruk og jordvern... 7 Natur (miljø, vilt osv.) Vannforurensing Landskap Kulturminner, kulturmiljø Geologi rafikk Folkehelse Barn og unges interesser Samfunnssikkerhet K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 1

3 Generelt Alle planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger 26. juni Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» Det finnes allerede i dag en god del relevant dokumentasjon/informasjon av betydning for å kunne utrede konsekvenser av arealbruksforslag som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i dette området. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad basere seg på kjente opplysninger/ utredninger. Der hvor dagens informasjonsgrunnlag ikke er tilstrekkelig for å fatte beslutninger om eventuelle konsekvenser av nye tiltak må det innhentes ny kunnskap gjennom nye kartlegginger. Utredningene skal ha beslutningsrelevans. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III b), lister temaer som skal vurderes i forhold til konsekvensutredning. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke av disse temaene som skal konsekvensutredes for kommunedelplan Østgreina. Metode Denne konsekvensutredningen er en del av en planprosess som er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Alle planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger 26. juni Det er benyttet to metoder for å komme frem til en konsekvensvurdering for et tema. Den ene følger statens vegvesens håndbok 140 (2006) og gjør bruk av og verdi for å komme frem til konsekvensgrad gjennom konsekvensvifta. På de tema som denne metoden ikke er benyttet på er det gjort en mer generell vurdering av konsekvensene for temaet, men selve konsekvensgraden benevnes på samme måte som ved bruk av konsekvensvifta. Metoden fra på statens vegvesens håndbok 140 (2006) er bygd opp på følgende måte: For å kunne analysere fordeler og ulemper ved et tiltak, er det nødvendig å vite hvilke konsekvenser tiltaket gir. For å beskrive disse konsekvensene, må sammenhenger mellom årsak og virkning klarlegges. For å si om konsekvensene er positive eller negative og for gradere konsekvensene, benyttes tre sentrale begreper i vurderingen: 1. Verdi: I dette legges en vurdering av hvor verdifullt et område eller en forekomst er. En benytter en tre-delt skala: Liten Middels - Stor 2. Virkningers : Med dette menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre (årsak virkning). Virkningenes graderes etter en fem-delt skala.: Stor negativ Middels negativ Lite/Ingen virkning Middels positiv - Stor negativ K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 2

4 3. Konsekvens: Dette er en funksjon av et områdes verdi og virkningen det planlagte tiltaket har på det aktuelle området/forekomsten. Konsekvensen graderes etter en ni-delt skala, fra Meget store negative konsekvenser til Meget store positive konsekvenser. Sammenhengen mellom et områdes verdi - tiltakets virkning og konsekvensgrad, framkommer av Konsekvensvifta. Statens vegvesen (2006) oppgir kriterier for verdisetting av de ulike forekomster/områder og kriterier for å fastsette virkningenes. Med tilpasninger er disse kriteriene benyttet. Dette gjør at konsekvensvurderingene er etterprøvbare og sammenlignbare. Omfanget beskrives i forhold til 0-alternativet som representerer hvordan utviklingen i undersøkelsesområdet vil bli dersom tiltaket ikke gjennomføres. Omfanget vurderes deretter som avviket mellom det aktuelle tiltaket og 0- alternativet. Konsekvensvifta rafikkanalyse Konsekvensutredning Miljøutredning Deler av konsekvensutredningen baserer seg på enkeltstående utredninger innenfor temaene trafikk og miljø. rafikkanalysen tar for seg overordnede vurderinger innenfor temaet, støy, trafikksikkerhet, vegkapasitet samt trafikk og forurensning. Miljøutredningen dekker temaene folkehelse, naturmiljø og vannforurensning. Folkehelse Naturmiljø Vannforurensning K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 3

5 Samlet fremstilling av resultatet av konsekvensvurderingene ema Vurdering av konsekvensen av tiltaket for temaet Konsekvensgrad Landbruk og jordvern iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og Middels negativ (--) utnyttelsen av det i området Natur (miljø, vilt osv.) Vannforurensning Geologi Landskap Kulturminner, kulturmiljø iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet iltaket vil stort sett ikke endre forekomstens og/eller kvalitet iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne/gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Stor negativ (---) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Middels negativ (--) rafikk KU RAFIKK ikke klar. Kommer i endelig planforslag - Barn og unges interesser iltaket vil bedre bruksmulighetene generelt for området Aktivitetstilbudet vil bli bedre Middels positiv (++) iltaket vil gjøre området mer attraktivt for barn/unge Folkehelse iltaket vil bedre bruksmulighetene for området Liten positiv (+) iltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter iltaket vil gjøre området mer attraktivt iltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Samfunnssikkerhet Mulig økt behov for tjenester innenfor helse, brann - og redningstjeneste Mulig økt risiko for mer kriminalitet Liten negativ (-) Avbøtende og kompenserende tiltak Landbruk Innenfor områdene som skal bygges ut til formålet bebyggelse og anlegg kan skogbruket drives noenlunde som normalt på de arealer som til enhver tid ikke er direkte påvirket av utbygging. Det er viktig at en under utvikling av området ikke skaper unødige hinder for fortsatt skogsdrift i tilgrensende områder utenfor arealene avsatt til bebyggelse og anlegg, herunder spesielt veger, velteplasser for tømmer osv.. I og med at det foregår mye beite av husdyr i området må nye utbyggingsområder gjerdes inn før tiltak settes i gang. For å avbøte arealtapet for beite bør en legge til rette for sambruk slik at så mye som mulig av de arealer som inngår i skisenteret kan nyttes til innmarksbeite/utmarksbeite i K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 4

6 sommersesongen. Samtidig er det viktig at utnyttelsen av disse arealene til beite ikke kommer i unødig konflikt med etableringen av fritidsboliger og virksomhet knyttet til dette. Naturmiljø For å redusere de negative konsekvensene av planen må det tas hensyn til de registrerte og viltlokaliteter som ligger innenfor planlagt hytteområde og skianlegg. Dette innebærer at naturtypelokalitetene beskrevet i miljøutredningen nr. 2- Harstad (slåttemark), nr. 5 Puttjern (fisketomt tjern) og nr. 15 Melby (kulturlandskap) ikke blir nedbygd, men settes til bevaring/fri utvikling. Det samme gjelder for viltlokalitetene nr.16 (jerpebiotop) og nr. 17 (leikområde orrfugl). For det regionale vilttrekket (lok nr. 25) så må det settes av en korridor omkring dette for å sikre at elgen har gode trekkmuligheter også etter at kommunedelplanen er iverksatt. Dersom disse tiltakene blir gjennomført vil konsekvensene av tiltaket for temaet naturmiljø bli «små negative». Med et økt antall brukere av utmarka i Østgreina vil det bli et økt press på naturmiljøet i området generelt. Det vil derfor være viktig å kanalisere trafikk av turgåere, syklister og andre brukere av utmarka mest mulig inn på stier og veger. Dette vil man kunne få til ved god merking og tilgang til gode og oppdaterte kartverk som gjøres tilgjengelig for publikum, blant annet på digitalt medie. Vannforurensning Det må unngås både midlertidige og endelig deponi av løsmasser og sprengstein nær Røbekkelva. Dette for å hindre selv kortvarig tilslamming og tilsig av nitrat og skarpe, finkornige masser som kan ha skadelig virkning på fisken i elva. Det er ønskelig at brukerne av hyttene i Ekralia hyttefelt får adkomst for bil fra vest. Dette vil redusere biltrafikken langs Røvatn og ellers innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Folkehelse Det er en klar fordel om utbyggingsperioden blir så kortvarig som mulig. Anleggsområdet ligger nær et stort antall hytter og bruksverdien vil bli redusert i anleggsperioden på grunn av støy og risiko. Det bør vurderes anleggsopphør i helgene i de periodene hyttene brukes mest. Det er også viktig at eventuelle traseer for snøscooter og annen motorisert trafikk i området planlegges godt slik at det ikke blir unødige konflikter knyttet til støy når nye hytteområder etableres. Utvidelsen av skisenteret mot nord bør unngå direkte konflikt med kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal. Skiløypa som i dag prepareres i rørgatetraseen for Hurdal vannverk bør opprettholdes. Alternativt må det sikres en annen trasè for skiløype mellom skisenterets parkeringsplass og utløpet av Røbekken fra Røtjern. Hytteeierne i Ekralia hyttefelt bør få anledning til å uttale seg om planene om de nye nedfartene som planlegges i lia sør for hyttefeltet. Samfunnssikkerhet iltaket innebærer en vesentlig utbygging av fritidsboliger og et større antall besøkende i skisenteret enn i dag. Beredskapsmessig må en i kommunale planer og strategier for helse brann og redning K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 5

7 legge til rette for og ta hensyn til det økte behovet for innsats/ressurser som kommer som følge av utbygging av planområdet. Ved etablering av nye byggeområder skapes det store flater som fanger mye vann som overflatevann. Det vil derfor være økt risiko for hendelser med stor avrenning fra arealer med bygg og anleggsformål. Når en planlegger nye byggetiltak må det tas høyde for disse hendelsene med riktig tilpasset infrastruktur. Særlig viktig er plassering av bygg og veganlegg, samt at grøfteanlegg og stikkrenner er riktig dimensjonert og har et godt vedlikehold. Kulturminner og kulturmiljø Kjerkevegen, gammel ferdselsveg mellom Hurdal og Feiring, vil kunne bli påvirket av utbygging ved skisenteret. En slik ferdselsveg er et stort aktivum for området og for Hurdal kommune som sådan. Nedbygging av denne bør være minimal og hvis det må gjøres må en lage en god alternativ trase der hvor ferdselsvegen må legges om. Det eksisterende kulturmiljø med bygninger, husdyrdrift, jorder osv. er en svært viktig del av landskapet i planområdet. Således vil dette være svært viktige elementer å ta vare på når en ønsker utvikle området. Dette vil være en mulig positiv følge av nye tiltak i planområdet, at man ser verdien av å ta vare på, evt. utvikle videre det eksisterende miljøet. Dette krever at tiltakshavere aktivt planlegger både bruk av arealer og bygging av nye bygninger på en slik måte at det er tilpasset det eksisterende kulturmiljøet. På nye arealer som legges ut til formålet bygg og anlegg må det gjennomføres søk etter kulturminner før tiltak settes i verk, jf. lov om kulturminner. Landskap Generelle avbøtende tiltak er i første rekke landskapspleietiltak for å tilpasse terrenginngrep lokalt, slik at skjemmende trekk ved inngrepet i størst mulig grad underordnes terrengegenskapene forøvrig. I enkelte tilfeller vil det ikke være mulig å underordne, og det kan tvert i mot være viktig å fremheve inngrepet og heller tilstrebe en god visuell utforming. Det er viktig at arealer som er direkte påvirket av utbygging men som ikke skal bebygges revegeteres så raskt som mulig etter tiltaket. Ved hjelp av soner/arealer som blir revegetert og eventuelt tresatt kan disse virke som buffere inn mot byggearealer og dempe eventuelle uheldige landskapsmessige virkninger av byggetiltak. Man bør bruke farger/fargekombinasjoner på bygninger, master osv. som glir godt inn i landskapet. Nye veger må gis en linjeføring som er tilpasset landskapet. En bør også unngå store skjæringer. Det er viktig at all lyssetting er tilpasset formålet, det vil si lyser på det det skal med riktig styrke og farge. Uhelding lyssetting kan ha store negative virkninger i landskapet, både for fjern og nærvirkning. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 6

8 Konsekvensutredningene Landbruk og jordvern Datagrunnlag - Kommunedel Hurdal kommune Kommuneplanen inneholder kart over verdifullt landbruksareal som viser jordbruksarealene innenfor planområdet. - Kilden Kilden er en kartdatabase som angir markslag, jordsmonn, landskap, beitebruk, skogdata og andre karttema fra Skog og landskap - Husdyr Husdyrtall i planområdet er hentet fra søknader om produksjonstilskudd samt beitestatistikk. Annen beitedyrstatstikk er hentet fra husdyrstatistikk hos Skog og landskap. - Skogbruk For skogbruket er blant annet bonitetskart og bestandsplaner brukt for å vurdere konsekvensene for skogbruket i området. Skogtakster for planområdet foreligger for arealene til Mathiesen Eidsvold Værks ANS (2007), og skogtakst for annen privatskog foreligger fra Beskrivelse av landbruket 23 % 1 % Fulldyrket, 470 daa Overflatedyrket, 6 daa Innmarksbeite, 144 daa 76 % Oversikt over arealbruk innenfor jordbruk i planområdet Kartet til venstre viser en oversikt over markslagene innenfor planområdet. Jordbruksarealene er stort sett samlet rundt Ødemark Røsrud Melby og sør Flaen. Området består ellers av løvinnblandet granskog på hovedsakelig middels/høy bonitet. Det drives grovforbasert husdyrdrift i området, både med sau og storfe. I tillegg noen mindre kornarealer. Utmarksbeite foregår på mesteparten av skogarealet. På skisenterets arealer drives det både innmarksbeite og utmarksbeite. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 7

9 Alternativ 0 Omfang Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på landbruk og jordvern i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for landbruk og jordvern vil bli «lite». Vurderingen støttes av følgende skriterier: - iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området Konsekvens Med lite/intet vil også samlet konsekvensgrad for landbruket bli ubetydelig (0). Kommunedelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil det for landbrukets del få størst konsekvenser for skogbruket gjennom uvidelser av Hurdal skisenter og realisering av arealinnspill MEV + grunneiere. Innspillet til Anders Opperud med boligområde ved Strømmen skole vil i sin helhet berøre skogsmark, men på begrensede arealer. I forhold til jordbruk er det aller meste av jordbruksarealet samlet mellom Ødemark nedre, Øvre Melby og Søndre Flaen. I dette området vil innspillet til Hurdal skisenter direkte berøre bruken av arealene. Arealbruken i det aktuelle området er i dag for skisenterets del parkering og barnebakke. I planforslaget legges disse arealene inn som kombinert arealformål landbruk natur og fritid med annet hovedformål bebyggelse og anlegg - idrettsformål. Dette betyr at deler av skisenterets areal fortsatt skal nyttes til landbruksformål i sommerhalvåret. Arealer som avsettes til parkering gis formålet samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser. Bildet viser arealene ved skisenteret i sommerhalvåret. Disse arealene brukes som parkering for besøkende til skisenteret og som barnebakke med egen heistrase vinterstid. Om sommeren er det landbruksdrift på arealene. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 8

10 Jordbruksareal som omdisponeres til byggeformål som følge av tiltak Beskrivelse Formål i dag Fremtidig formål Areal, daa Jordbruksarealer sør for Harstad, ved LNF landbruk og Fritidsbebyggelse 7 Lukasrud. gårdstilknyttet næring Arealene som i dag nyttes som kombinert arealbruk, jordbruk sommerstid og skisenter med parkering og skibakke vinter Jordbruksarealer som vil inngå i fritids og turistformål nedenfor Hanskollen Hotell samt jordbruksareal som vil inngå i ny trase forbi Melbygårdene Sum LNF spredt boligbebyggesle LNF spredt boligbebyggesle Samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser Bebyggelse og anlegg - fritids og turistformål samt veglinje i LNF spredt boligformål daa Husdyrbruk er i hovedsak knyttet til storfe på innmarksbeite på Øvre Melby og noe ved Sør - Flaen samt utmarksbeite av sau og storfe i arealene på store deler av skogsmarka i planområdet. Ressursene for innmarksbeite vil i det aller vesentligste ikke endres ved kommundelplan Østgreina. For utmarksbeite derimot innebærer kommundelplan Østgreina en endring. Etablering av nye hyttefelt og annen infrastruktur innebærer at arealer blir utilgjengelig som beiteareal og store områder må gjerdes inne. Dette fører til at en god del areal, alt avhengig av hvor gjerde vil gå i planområdet, ikke lenger blir tilgjengelig som utmarksbeite. Omfanget for landbruk og jordvern vil bli middels negativt. Vurderingen støttes av følgende skriterier: - iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området Konsekvens Ut fra «konsekvensvifta» avledes konsekvensgraden for registreringskategoriene innenfor landbruk til å bli «middels negativ (--). K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 9

11 Kriterier for vurdering av landbrukets verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Skogbruk Prod.evne, <0,3m3/daa Bæresvak mark Helling > 40 % Prod.evne 0,3-0,5 m3/daa God/vekslende bæreevne Helling % Prod.evne > 0,5 m3/daa God bæreevne Helling 0-20 % Jordbruk - Arealer som er tunge å drive eller/og som gir liten avling/enhet - Helling > 1:3 - Minsteareal 0,5 daa - Store avgrensninger i forhold til maskinbruk Innmarksbeite - Små til middels store arealer - Lav beitekvalitet - Areal < 0,5 daa Utmarksbeite - Arealer som er ganske lette å drive eller/og som gir middels avling/enhet - Helling < 1:3 - Minsteareal 0,5 daa - Avgrensninger i forhold til maskinbruk - Middels store arealer - Middels beitekvalitet - Minsteareal 0,5 daa Arealer med lav Arealer med middels beitekvalitet beitekvalitet Kvalitet varierer mellom klassene i forhold til: - sperregjerde - arealmessig fordeling av hogstklasser innen planområde - naturgrunnlaget (vegetasjonstyper osv.) - Lettdrevne arealer, gir god avling/enhet. - Helling < 1:5 - Minsteareal 2 daa - Ingen avgrensninger i forhold til maskinbruk - Større sammenhengende arealer - Høy beitekvalitet - Minsteareal 1-2 daa Arealer med høy beitekvalitet Omfang, kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på landbruksverdier-arealer. Stort positiv Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Skogbruk Jordbruk Innmarksbeite Utmarksbeite iltaket vil vesentlig styrke ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig styrke ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig bedre beiteressursen på innmark i området iltaket vil vesentlig bedre beiteressursen på utmark i området iltaket vil bedre ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil bedre ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil bedre beiteressursen på innmark i området iltaket vil bedre beiteressursen på utmark i området iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området iltakene vil i liten/ingen grad endre eller påvirke beiteressursen på innmark i området iltakene vil i liten/ingen grad endre eller beiteressursen på utmark i området iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i noen grad være negativt for beiteressursen på innmark i området iltaket vil i noen grad være negativt for beiteressursen på utmark i området iltaket vil vesentlig forringe ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig forringe ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på innmark i området iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på utmark i området K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 10

12 Verdivurderte tema/registreringsenheter Registreringskategori Grunnlag for verdisetting Verdi Skogbruk Området består av granskog på middels til høy bonitet. Liten Middels Stor Arealene ligger relativt nær veg og de generelle driftsforhold er gode selv om det stedvis er kupert. Bæreevne generelt er god men med enkelte partier med lavere bæring. Skogarealet vest for Røsrud ligger i svært bratt terreng. Jordbruk Innmarksbeite Utmarksbeite Skiftene er noe oppstykket og til dels bratte med middels bonitet. Det er steinfull morenejord, noe skrinn og lite tørkesterk. Enkelte steder er det grunnlendt og med fjell i dagen. Arealene egner seg godt og best til grasproduksjon, for maskinell høsting og/eller beiting. Arealene er godt egnet til beite, alene og/eller sammen med den dyrkede marka. Beitearealene og den dyrkede marka er sammen inngjerdet, med god arrondering og god tilgang på naturlig vann. Overvegetasjonen, flere skogsholt med treslagblanding, gjør at beitedyra har ly hele året, hvis det ønskes beite også om vinteren, med foring. Det er god kvalitet på beitet. Aktiv skogsdrift i området gjør at det er stadig tilgang og veksling på hogstklasse 2 og 3 som gir gode beiteforhold. I tillegg er arealene sammenhengende godt beskyttet mot inntrenging til innmark og bebyggelse med sammenhengende gjerde. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Konsekvensvurdering for temaene innenfor landbruk og jordvern av samtlige tiltak ema Omfang Brukt kriterium Konsekvensvurdering Skogbruk Stort negativt iltaket vil vesentlig forringe Stor negativ (---) ressursen og utnyttelsen av det i området Jordbruk Middels negativt iltakene vil i liten/ingen Ubetydelig (0) grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området Innmarksbeite Middels negativt iltakene vil i liten/ingen Middels negativt (--) grad endre eller påvirke beiteressursen på innmark i området Utmarksbeite Stort negativt iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på utmark i området Stort negativt (---) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommunedelplan Østgreina: Middels negativ (--) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Middels negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 11

13 Natur (miljø, vilt osv.) Konsekvensutredningen for natur baserer seg på rapporten «statusoppdatering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse». Rapporten gjennomgår de enkelte registrerte lokaliteter innenfor temaet naturmiljø. Den gir også forslag til avbøtende tiltak i forhold til berørte lokaliteter. For datagrunnlag, kriterier for vurdering av verdi og svurdering henvises det til denne rapporten. Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfoldet i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for naturmiljøet vil bli «lite». Vurderingen støttes av følgende skriterier : - iltaket vil stort sett ikke endre - iltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst eller levevilkår Konsekvens Med lite/intet vil også samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli ubetydelig (0) Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil flere naturtype viltlokaliteter bli liggende innenfor virkeområde for planen. Av naturtypelokalietene vil lokalitetet 2 «Harstad» bli liggende innenfor foreslått hytteområde, og kan i prinsippett risikeres å bli bebygd, lokalitet 5 «Puttmyra» og lokalitet 145 «Melby nedre» vil bli liggende innenfor det utvidede området for alpinanlegget og kan tenkes å bli berørt/nedbygd av dette. Når det gjelder viltlokalitetene så vil lok 16 «leveområde jerpe» bli liggende i kommunedelplanen med formål hyttebebyggelse, mens lok 17 «spillplass storfugl» vil bli liggende innenfor skianlegget og kan tenkes nedbygd av dette. Det regionalt viktige elgtrekket, lok 25, vil gå på tvers av både hytteområde og skianlegget og kan tenkes å få sterkt redusert funksjon som følge av tiltaket. Konsekvens Samlet konsekvensgrad for temaet ved kommunedelplan Østgreina settes til stor negativ (--). Vurderingen støttes av følgende skriterier - iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte - iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår - iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 12

14 Konsekvensvurdering av tiltaket på samtlige registrerte lokaliteter under tema naturmiljø Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Røsrud: Skisenteret Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Harstad Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Mis 1 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 17 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Puttmyra Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Mis 10 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 11 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 13 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 8 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 7 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 2 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Mis 12 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Vangentjern vest Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Rødtjern N Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Melby nedre Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Viltområde 57 «Jerpe» Stort negativt iltaket vil i stor grad redusere Stor negativ (---) artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Viltområde 192 «Orrfugl» Stort negativt iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller Stor negativ (---) Viltområde 193 «Orrfugl» Intet ødelegge deres levevilkår iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) Viltområde 216 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 13

15 «Rovfugl» Viltområde 58 «Jerpe» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Viltområde 84 Intet iltaket vil stort sett ikke endre «Fossekall» Viltområde 196 «Rådyr» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Viltområde 100 «Elg» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Viltområde «Bever» Intet iltaket vil stort sett ikke endre Vilttrekk 213 «Elg» Stort negativt iltaket vil svekke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Stor negativ (---) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Stor negativ (---) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Stor negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 14

16 Vannforurensing Konsekvensutredningen for vannforurensning baserer seg på rapporten «statusoppdatering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse». Rapporten gjennomgår de enkelte registrerte lokaliteter innenfor temaet. Den gir også forslag til avbøtende tiltak i forhold til berørte lokaliteter. For datagrunnlag, kriterier for vurdering av verdi og svurdering henvises det til denne rapporten. Alternativ 0 Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk, hvis kommundelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens forurensningspåvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at for tema (vann)forurensing settes til «intet» for samtlige 5 registrerte lokaliteter. Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for alle fem registrerte lokalitetene til «ubetydelig (0)». Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil det likevel ikke etableres hyttefelt eller infrastruktur som kommer i berøring med nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. VA løsninger ved ny fritidsbebyggelse eller boliger, evt. andre bygg må tilfredstille kravene i forurensingsforskriften. Heller ikke Røbekken eller Steinsjøelva berøres av tiltaksområdet direkte. Det er derimot sannsynlig at dagens bilbruk av isjøvegen innenfor sikringssonen vil bli noe redusert og derigjennom medføre noe redusert risiko for uhell og akutt forurensning av drikkevannskilden. Årsaken er at vegen som bygges frem til nye hyttefelt i planområdet sannsynligvis også vil bli videreført fram til eksisterende hyttefelt «Ekralia». Slik at adkomsten dit med bil kan skje fra vest. Flere hytter, en utvidelse av Hurdal skisenter, samt en mulig opprusting av sti og løypenettet vil medføre en økning i bruksintensitet av planområdet som helhet. I dag er det noe bading i drikkevannskilden på tross av tydelige forbudsskilt. En økt bruksintensitet kan på den ene siden medføre at flere trosser forbudet og at det kan skapes en aksept for situasjonen. Det er likevel like sannsynlig at økt friluftslivsbruk kan medføre at også «internkontrollen» blir mer omfattende. Under svurderingen forutsettes det at all transport og alt anleggsarbeide skjer utenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Det forutsettes også at særlig Rødbekken skjermes mot anlegget for å unngå tilslamming av bekken og avrenning fra sprengstein. Dette medfører at for tema vannforurensing settes til «intet» for samtlige 5 registrerte lokaliteter. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 15

17 Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de fem registrerte lokalitetene. Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Rødtjern Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Kleivtjenn Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Holtjennet Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Røbekken Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Steinsjøelva Intet iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets og/eller kvalitet Ubetydelig (0) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Ubetydelig (0) Sammestilling og rangering abellen under gir en samelt presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Legg merke til at en realisering av kommunedelplanen er rangert foran en videreføring av dagens situasjon under tema vannforurensning. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommundelplan Østgreina 0 1 Liten Landskap Datagrunnlag - NIJOS (Norsk institutt for jord og skogkartlegging, «beskrivelse av landskapsregioner i Norge») - Ortofoto, 3D -modellering - Annen fotografering av området - Befaring av planområdet og tilgrensende områder Overordnede landskapstrekk Hurdal kommune karakteriseres i sin helhet som å være innenfor landskapsregion 07 «Skogtraktene på Østlandet» (NIJOS 2005, nasjonalt referansesystem for landskap). Landskapets hovedform er store grandominerte skogområder med åsdrag og kupert terreng, med jordbruksarealene liggende nede i dalssidene/dalbunnen. Planområdet passer således godt inn i denne karakteriseringen. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 16

18 Planområdet sett fra nord. Kupert skoglandskap med hovedtreslag gran innblandet med lauv, hovedsakelig bjørk. errenget er slakt hellende mot sør -vest. Bildet innfelt til venstre er av gården Harstad sett sørfra, tatt fra skisenteret. Landskapet sør i planområdet med et relativt åpent kulturlandskap. I dette området ligger det vesentligste av bebyggelsen med bygninger tilknyttet landbruksaktivitet samt en del hytter/boliger mer eller mindre spredt i landskapet. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 17

19 Alternativ 0 Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet i planområdet hvis kommundelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens påvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at for tema landskap settes til «intet» for området. Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte områdene til «ubetydelig (0)» Kommunedelplan Østgreina Omfang Deler av utvidelsen av skisenteret med nye traseer, evt. nye heiser med tilhørende infrastruktur er endringer som vil være godt synlige nede i dalen og således kunne påvirke fjernvirkningen av nye tiltak. Nye lysanlegg i traseene vil være tiltak som vil kunne endre opplevelsen av landskapet i skisenterområdet, både når det gjelder fjernvirkning og nærvirkning. Men skisenteret er et godt etablert landskapstrekk over mange år, så noen utvidelser vil ikke representere etablering av helt nye landskapselementer i området. Således vil utvidelser av skisenteret stort sett være forankret til dagens landskap med dets form og elementer. Utvidelser av skianlegget nord -øst for Hanskollen (åstoppen) er et unntak og vil være en vesentlig endring i landskapet lokalt med særlig virkning for en del av hyttene i Ekralia. Særlig vil etablering av lysanlegg i dette området innebære noe nytt. Når det gjelder andre tiltak er det nye hyttefeltet, innspill nr.2 (MEV + andre grunneiere), det vesentligste. Det vil først og fremst være nærvirkning av dette tiltaket. Arealet ligger ganske høyt over dalen i slak helling mot sør og er ikke veldig eksponert. Store deler av planområdet er skogarealer. Dette gjør at tiltakene stort sett blir borte bak trærne sett nede fra dalen, f.eks,for de som ferdes langs FV 553. Nye tiltak vil være synlig fra andre siden av dalen, som i Rognstadgrenda. Også innspill til hytteområde sør for skisenteret (del av innspill nr. 6 Paul Moltzau) vil kanskje kunne representere en mindre endring i landskapet sør i planområdet. Det dreier seg her om et lite areal, og det ligger i tilknytning til annen spredt bebyggelse, men arealet er veldig eksponert mot dalen da terrenget her heller kraftig. For området Melby Røsrud Ødemark vil tiltaket særlig kunne få virkning for landskapet rundt Melby. Hele Søndre Melby er lagt inn i innspill nr. 1, Hurdal skisenter. Sør Melby er en vesentlig del av kulturlandskapet på Melby og endringer på Sør Melby vil påvirke miljøet på Melby og derved for hele kulturlandskapet/miljøet Melby Røsrud Ødemark. Derfor settes til «middels negativt», det vil si at tiltaket stedvis vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer. Dette medfører at for tema landskap settes til «liten negativ» for området. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte områdene til «liten negativ (-)» K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 18

20 Kriterier for vurderinger av landskapets verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle verdier Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representantiv e for landskapet i et større område /region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Kriterier for vurdering av tiltakets for landskapsbilde Stort Middels positiv positivt iltakets lokalisering, dimensjon og skala Neppe aktuell kategori iltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Lite/intet iltaket vil stort sett være tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Middels negativt iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Stort negativt iltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Verdisetting av landskapsområdene Landskapsområder Grunnlag for verdisetting Verdi Melby Røsrud Ødemark Sammenhengende/helhetlig kulturlandskap med gammel bygningsmasse, frukthager, eng og åker. Bygningsmassen og tun Annen skogsmark i planområdet inklusive hytteområdene Skisenteret Områder med spredt bebyggelse/hytter Sæteråsvegen Steinsjøvegen Røsrudvegenv/Strømmen skole (FV 553) har verneklasse B «kulturminner med stor lokal/regional verdi». Store sammenhengende arealer med granskog i ulike aldersklasser med noe løv. Området har enkelte mindre vann/tjern. Et relativt kupert skoglandskap og typisk for resten av skogarealet i kommunen. Sammenhengene løypenett for alpint med de to store nedfarter lengst sør som dominerende elementer i landskapet. ett granskog mellom traseene. En del av det nedre arealet inngår sommerstid som en naturlig del av kulturlandskapet Melby Røsrud Ødemark. Mindre områder med en blanding av med spredt bebyggelse og hytter, et typisk landskapsområde for kommunen. Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 19

21 Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for landskapsområdene Landskapsområde Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Melby Røsrud Ødemark Lite negativt iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/stedets form Liten negativ (-) Annen skogsmark i planområdet inklusive hytteområdene Lite negativt og elementer iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Skisenteret Intet iltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Områder med spredt bebyggelse/hytter Sæteråsvegen Steinsjøvegen Røsrudvegenv/Strømmen skole (FV 553) Intet iltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Liten negativ (-) Liten negativ (-) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Liten negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 20

22 Kulturminner, kulturmiljø Datagrunnlag Kulturminnevernplan Hurdal kommune Kulturminnevernplan ble vedtatt Planen har status som kommunedelplan. Inneholder oversikt over kulturmiljøer, kulturlandskap og enkeltobjekter i kommunen. Askeladden, database for kulturminner hos Riksantikvaren. Database for offentlig forvaltning. Utsnitt fra Askeladden som viser fangstanlegg ved nedre Ødemark. Sammen med en enkelt fangstlokalitet ved Bergvatn utgjør disse de samlede registrerte automatisk fredede kulturminner i planområdet. Kulturminnesøk, database for kulturminner hos Riksantikvaren Kulturminnesøk gir oversikt over kulturminner i Norge som ikke er unntatt offentlighet. Kulturminnesøk er en database hvor publikum også kan legge inn egne kulturminner. GAB Sefrakregisteret. Kommuneplan Hurdal kommune Definisjoner Kulturminnelovens 2. Kulturminner og kulturmiljøer definisjoner: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Alternativ 0 Omfang Det er ikke registrert konkrete planer av (positiv eller negativ) betydning for kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet hvis kommunedelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens situasjon opprettholdes, og at for samtlige registrerte lokaliteter settes til «intet». K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 21

23 Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for teamet kulturminner/kulturmiljø til «ubetydelig» (0). Kommunedelplan Østgreina Omfang iltaket innebærer en god del nye byggetiltak innenfor planområdet. Kulturmiljø som kan bli påvirket i noen grad er gårdstunene ved Melby og arealene rundt disse. I tillegg vil kjerkevegen mellom Hurdal og Feiring kunne bli påvirket av utbygging ved skisenteret. Det eksisterende kulturmiljø med bygninger, husdyrdrift, jorder osv. er en svært viktig del av landskapet i planområdet. Således vil dette være svært viktige elementer å ta vare på når en ønsker utvikle området. Dette vil være en mulig positiv følge av tiltaket, at man ser verdien av å ta vare på, evt. utvikle videre det eksisterende miljøet. Kriterier for vurdering av kulturminner og kulturmiljøer verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Automatisk fredet kulturminne Fornminne med lokal verdi Fornminne med lokal/regional verdi Fornminne med regional/nasjonal verdi Gårdsmiljøer Miljø som inneholder elementer av lav verdi for kulturmiljøet Miljø som inneholder elementer med middels verdi for kulturmiljøet Miljø som inneholder elementer av stor verdi for kulturmiljøet Andre kulturmiljøer Miljø/områder som inneholder elementer av lav verdi for kulturmiljøet Miljø/områder som inneholder elementer med middels verdi for kulturmiljøet Miljø/områder som inneholder elementer av stor verdi for kulturmiljøet Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på kulturminner og kulturmiljø. Stort positiv Middels positivt Lite/intet Middels negativt Fornminner Gårdsmiljøer Andre kulturmiljøer iltaket vil være svært positivt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være svært positivt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være svært positivt i forhold til forvaltning av kulturmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturmiljø Verdivurderte lokaliteter/områder under tema kulturminner og kulturmiljø. Lokalitet/område Grunnlag for verdisetting Verdi Kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal Historisk sti/ferdselsåre sommerstid mellom Feiring og Hurdal. Det er merket korte avstikkere fra stien og opp til utsiktspunkter. Stort negativt iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturminne iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til forvaltning av kulturmiljø Liten Middels Stor K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 22

24 Kulturlandskapet Ødemark Melby - Røsrud Registrerte automatisk fredede kulturminner Spennende jordbrukslandskap i aktiv bruk, med husdyr, beitemark, gamle trær og bygninger. Gårdstunene på Melby er klassifisert til verneklasse B (kulturminner med stor lokal/regional betydning: bevaringsverdig). Kulturlandskapet er tidligere vurdert som verdifullt, både biologisk, kulturhistorisk og estetisk. Liten Middels Stor Fangstanlegg for elg Liten Middels Stor Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for lokalitetene. Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal Middels negativt iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne Middels negativ (--) Kulturlandskapet Ødemark Melby - Røsrud Registrerte automatisk fredede kulturminner Middels negativt Intet/lite negativt iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Middels negativ (--) Ubetydelig (0) Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: middels negativ (--) Sammenstilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet vurdering av tiltakets koneskvens for temaet kulturminne og kulturmiljø Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Middels negativ 1 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 23

25 Geologi Datagrunnlag Databaser/Kart - Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Løsmassekart fra NGU over sentrale deler av planområdet. Planområdet ligger innenfor Oslofeltet som i all hovedsak består av ulike prekambriske bergarter. Disse gir opphav til et til dels næringsfattig jordsmonn. Marin grense ligger på kote 215 og berører derfor ikke planområdet. Innenfor planområdet er det registert forekomster innenfor temaet geologi: Sand og grusforekomst Hurdal verk Område med antatt betydelig grunnvannsressurs Alternativ 0 Omfang Deler av Østgreina ligger inne med arealformålet «tillatt med spredt boligbygging», noe som kunne påvirke mulighetene for å utvinne forekomstene. Men ingen deler av arealet med formål LNF tilllat med spredt boligbygging kommer i konflikt med den registrerte sand og grusforekomsten. Omfang for teamet settes til «intet». Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte lokalitetene til «ubetydelig (0)». K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 24

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Konsekvensutredninger Planforslag, 1.gangs høring WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Innhold 1. Generelt... 2 2. Metode... 2 3. Samlet fremstilling

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Planbeskrivelse Utkast WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Innholdsfortegnelse... 1 1. Bakgrunn, hensikt med planen... 2 2.Planprosessen...

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Planbeskrivelse Planforslag, 1. gangs høring WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn, hensikt med planen... 2

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi

Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi Arealforvaltning Saksbehandler Camilla Stenstad Telefon 72858173 Dato 09.07.2015 Saksnr. 13/866-59 Kunnskapsgrunnlag ved KU av grus- og pukkforekomster, deponi Alle områder i planen er vurdert faglig og

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planprogram med konsekvensutredninger

Planprogram med konsekvensutredninger , Hurdal kommune Planprogram med konsekvensutredninger «Hurdal skal være kjent for opplevelser og aktiviteter tuftet på bygdas naturlige fortrinn. Utarbeiding av egen kommunedelplan for Østgreina er et

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

1. KONSEKVENSUTREDNING

1. KONSEKVENSUTREDNING 1. KONSEKVENSUTREDNING 1.1 74 Frydenbergveien 39 Gnr/bnr: 58/6 og 7 Arealstørrelse: 29 daa. Forslagsstiller: JM på vegne av grunneiere Eiendommen består av et fraflyttet gårdstun på ca. 3,0 daa, ca. 8

Detaljer

Områdereguleringsplan for Solåsen hytteområde gnr 101 bnr 1 m.fl, Nuland Utkast PLANPROGRAM

Områdereguleringsplan for Solåsen hytteområde gnr 101 bnr 1 m.fl, Nuland Utkast PLANPROGRAM FLEKKEFJORD KOMMUNE Områdereguleringsplan for Solåsen hytteområde gnr 101 bnr 1 m.fl, Nuland Utkast PLANPROGRAM 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for planarbeidet side 3 2. Hovedmålsetninger utviklingsbehov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht.

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. startpakken) 1 Punktene i sjekklisten tar utgangspunkt i miljøplanen 2011-2025. Verdi,

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse UKAS WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Natur- og miljøforhold Jord-/leire-/løsmasseskred Området består delvis av tynn og

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/26 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/75 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/26 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/75 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/169-38 L10 Saksbehandler: Stig Nordli Saksnr Utvalg Møtedato 13/26 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/75 Kommunestyre 19.06.2013 Endelig behandling, Forslag

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren 10.10 Regelverk KU, Jørgen Brun, MD 2 10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll 11.30 Kaffepause 12.00 Kunnskapsinnhenting datagrunnlag, Marie Aaberge, Rambøll Norge AS 12.30 Lunsj 13.30 Eksempel

Detaljer

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN Harakollen Boligutvikling As vil på veien av grunneier Nils Petter Hobbelstad og Per Hobbelstad komme med innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan

Detaljer

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning GBNR: 2082/8/1 2082/7m.fl. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning NÅVÆRENDE FORMÅL: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF-område) ØNSKET FORMÅL: Råstoffutvinning

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet.

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet. 9. Støy Ikke registrert. 10. Gang og sykkel Ikke relevant. 11. Kollektiv Ikke relevant. 12. Trafikk Ikke registrert. 13. Veger Avklares i reguleringsplan 14. Markslag Skog 15. Fredning /vern 16. Inngrepsfri

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

NOTAT LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16

NOTAT LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16 NOTAT Oppdrag 1100745 Kunde DKM Drammen Notat nr. 2 Til Sande kommune Fra Kopi Lars Syrstad og Kristian Ribe, Rambøll DKM Drammen v/kristian Johansen LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16 Dato 2011-03-22

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune.

Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune. Massedeponier saksgang, praksis og erfaringer Heldagssamling Smartkommune Hotell Residence Sandnes, 31.08.2015 Rune Lian, seksjonsleder landbruk og miljø Litt bakgrunn Tema Massehåndtering og deponi sett

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen.

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Dato: 22.01.2013 Revidert: Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Reguleringsplan for. Langbråten hyttefelt Drangedal kommune. Beskrivelse av planforslaget

Reguleringsplan for. Langbråten hyttefelt Drangedal kommune. Beskrivelse av planforslaget Reguleringsplan for Langbråten hyttefelt Drangedal kommune Beskrivelse av planforslaget Innholdsfortegnelse Hensikten med planen... 3 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 3 Utbyggingsavtaler...

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.

Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Reguleringsbestemmelser Dato: 04.03.14 Planens ID: 20302010004 ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder Revisjon av kommuneplanens arealdel for Røros 2010 Hådalen Innspill nr. 45 Ole Didrik Sevatdal Sevatdalen, gnr.50, bnr.1. Innspill: LNFR-område

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Vangslia i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:5.3.2014 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse...2 1 Planens bakgrunn og formål...3 1.1 Hvorfor fremmes

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer