BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /98492 Saksbehandler: Rune Snildal Saksansvarlig: Christian Skattum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunestyret Vedtak: 1. Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas. 2. Rådmannen bes igangsette arbeidet med punktreguleringsplan på Oustøya for å dekke behovet for bryggeplasser for allmennheten og hytteeierne på øya. 3. Planarbeidet skal vurdere muligheter for egne traseer for bussmetro på visse strekninger, særlig der det vil ta lang tid å få metro: Sandvika - Rud - Kolsås - Rykkinn - Bærums Verk - Lommedalen. 4. I revisjon av kommuneplanens arealdel bes miljø- og planmessige utfordringer knyttet til Lommavassdraget omtales spesielt. Rådmannen bes også utrede eventuelle tiltak ut fra hva en slik analyse viser. 5. Bærum kommune utarbeider en plan for jordvern. Plan for økt matproduksjon tas inn i næringsplanen i kommunen. 6. Det utarbeides en flyttekjedeanalyse. Formannskapet Innstilling: 1. Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas. 2. Rådmannen bes igangsette arbeidet med en punktreguleringsplan på Oustøya for å dekke behovet for bryggeplasser for allmennheten og hytteeierne på øya.

2 Formannskapet Vedtak: Saken behandles over to møter med realitetsbehandling i formannskapets møte Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas. SAKEN I KORTE TREKK Kommunens planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble vedtatt sendt på høring av formannskapet i møte , sak 015/16. Endringer som følge av formannskapets vedtak, ble innarbeidet i høringsdokumentet. Høringsperioden ble avsluttet 16. mai Samtidig med høring av planstrategi og planprogram ble det åpnet for innspill til endring av kommuneplanens arealdel. Frist for slike innspill ble satt til 31. mars Det har innkommet 31 høringsuttalelser som relaterer seg til planstrategi og planprogram. Øvrige uttalelser er enten relatert til selve kommuneplanen eller er innspill til endringer av arealdelen. Disse uttalelsene vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med behandling av kommuneplanen. Et sammendrag av den enkelte høringsuttalelse og rådmannens merknad til den enkelte uttalelse, følger som vedlegg til saken. De fleste av uttalelsene rettet mot arealstrategien. Rådmannen mener at innkomne uttalelser i stor grad allerede er innarbeidet i høringsutkastet. På enkelte områder er planprogrammet supplert/endret. Rådmannen redegjør for endringene i saksfremlegget. Rådmannen foreslår 2 endringer i arealstrategien. Begge er en naturlig oppfølging av Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP). Rekkefølge for de ulike utbyggingsretningene foreslås tatt inn i arealstrategien, slik den fremgår av kommunestyrets vedtak ved behandling av LDIP. LDIP bygger på en gjennomsnittlig boligbygging på 750 boliger per år. For de første årene følger dette av allerede vedtatte reguleringer. I saksfremlegget gjør rådmannen rede for kommunens styringsmuligheter knyttet til utbyggingsretninger og utbyggingstakt. En naturlig konsekvens av kombinasjonen av utbyggingsretninger, styringsmuligheter på utbyggingstakt og ønsket om optimal kapasitetsutnyttelse på sosial infrastruktur (særlig skoler), er etter rådmannens vurdering å ta ut måltallet for årlig boligbygging. Tidligere behandling Kommunens planstrategi ble vedtatt sendt på høring av formannskapet i møte , sak 015/16. Formål og bakgrunn Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide og vedta en kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven Forenklet kan man kalle planstrategien for en plan

3 for planleggingen. Ved behandling av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Planprogrammet skal legges til grunn for gjennomføring av kommuneplanarbeidet. Det skal redegjøres for formålet med det kommende planarbeid, hvilke tema som skal ha prioritet, utredningsbehov, hvordan arbeidet skal gjennomføres med tilhørende høringsfrister og medvirkningsprosesser. Planoversikten viser andre kommunedelplaner og meldinger rådmannen mener bør behandles i kommende 4-årsperiode. Rådmannen legger frem forslag til planstrategi med planoversikt og planprogram samlet, se eget vedlegg. Prosess/medvirkning internt og eksternt Det har vært avholdt ett informasjonsmøte i regionalt planforum. Beslutningspunkter Planstrategien skal i hht. plan- og bygningsloven vedtas av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å fatte vedtak om planprogram. Ettersom planstrategi og planprogram fremmes som ett dokument, er det hensiktsmessig at kommunestyret fatter vedtak for saken samlet. Vedlegg: planstrategi og planprogram revidert etter høring_rev (L)( ) Sammendrag av merknader - planstrategi og planprogram for kommuneplanen Planoversikt HP revidert DEL 2 MER OM SAKEN: Forslaget til planstrategi innebærer at kommuneplanen skal rulleres i sin helhet. Som følge av dette ble søknad om tillatelse til å rullere kommuneplanen sendt Miljøverndepartementet. Da deler av kommunens arealer er innenfor markagrensen er det nødvendig å søke Miljøverndepartementet via Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tillatelse til å igangsette kommuneplanarbeidet. Tillatelse ble innvilget Rådmannen anbefaler en framdrift på kommuneplanarbeidet som gjør det mulig å behandle høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel i formannskapet før sommeren Høringsutkast Kommunens planstrategi ble vedtatt sendt på høring av formannskapet i møte , sak 015/16. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel legges ut på høring og offentlig ettersyn med følgende endringer: Bærum kommune skal utarbeide en mobilitetsplan. For å nå klimamålene og redusere forurensning

4 og støy bør det utarbeides en plan for intern trafikk og mobilitet. 70 % av bilreisene i Bærum er ikke jobbrelaterte. Det er derfor et betydelig potensial for å redusere bilbruk i kommunen. Det er derfor nødvendig med en analyse av bruk og behov for transport. Planarbeidet skal avdekke mobilitetsbehovet i Bærum, både i forbindelse med arbeidsreiser, reiser knyttet til handel og service og fritidsreiser. Planen skal danne grunnlaget for å videreføre Ruters igangsatte arbeid med planlegging av kollektivtrafikk på kryss og tvers i Bærum, og hvordan vi skal få kommunens aktive befolkninig til å øke bruken av sykkel og gange. Planarbeidet skal vurdere muligheter for egne traseer for bussmetro på visse strekninger, særlig der det vil ta lang tid å få metro: Sandvika - Rud - Kolsås - Rykkinn - Bærums Verk Østerås - Hosle - Haslum - Sandvika Sandvika - Høvik - Fornebu. 1. Behov for mer sosial infrastruktur innenfor helse- og omsorgssektoren understrekes, og må konkretiseres i arealdelen når denne revideres. Det må tas nok høyde for befolkningsvekst og flere eldre. 2. Innfartsparkeringsplasser langs kollektivknutepunkter og stasjoner økes betraktelig for å sikre tilstrekkelig parkeringsplasser for kollektivreisende. 3. Utrede hvordan tverrgående bussforbindelser i kommunen kan bidra til en forenkling, minimering av privatbilisme og tryggere trafikkbilde Nytt kulepunkt: Vurdere utnyttelsen av de boligområder som i KLP er avsatt til fortetting. 5. Jfr. vedlegg kommuneplanen , pkt Bistand og omsorg: Teksten i linje 5 endres slik: "... har pleie- og omsorgsbehov, personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske lidelser". Nedsatt funksjonsevne erstatter: "utviklingshemming". 6. Bærum kommunes strategi for Universell utforming vedtatt i kommunestyret sak 64/06 blir videreutviklet, innarbeidet og forankret i kommuneplanen.» Høringen Det har innkommet 31 uttalelser. I tillegg til innspill til planstrategi og planprogram, ba kommunen i kunngjøringen om innspill til arealdelen. Det er mottatt i overkant av 60 innspill. Disse vil bli behandlet som en del av arbeidet med arealdelen. Arealstrategien vil angi hvordan slike forslag skal behandles. Generelt er høringsuttalelsene til planprogrammet positive. Uttalelsene viser at planprogrammet peker på aktuelle utfordringer og at foreslåtte utredninger er relevante for å finne gode strategier. Samfunnsdelen For samfunnsdelen gir høringsuttalelsene etter rådmannens mening ikke grunnlag for å endre planprogrammet. Arealstrategien Ved kommunestyrets behandling av Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan , sak 56/16, ble det bla annet fattet følgende vedtak: «3. Utbyggingsrekkefølge a. Det tas utgangspunkt i følgende hovedrekkefølge for utbyggingsområder i styring av investeringene: Fornebu Bekkestua/Høvik (Bekkestua nord, Bekkestuamyra/Frøytunveien, Ballerud med flere) Sandvika øst og vest (Bjørnegårdssvingen, Industriveien, Hamang, Trafo-tomta, Franzefoss med flere)

5 Fossum Avtjerna b. I det videre planarbeidet legges følgende tidligste estimerte tidspunkt for ferdigstilling av skoler til grunn: Bekkestua skole 2019, Oksenøya skole 2021, Ballerud skole 2023, Sandvika skole 2024, Tårnet skole 2024, Holtekilen 2028 og Fossum c. Utbyggingsrekkefølgen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om krav om at skolekapasitet skal være sikret før utbygging kan finne sted. Dette bør i videre planarbeid konkretiseres gjennom at skoleutbygging må være vedtatt eventuelt påbegynt før boliger tas i bruk. For Fornebu vil pågående rullering av Kommunedelplan 2 fastsette egne rekkefølgebestemmelser. 4. Rådmannen bes ved revisjon av arealstrategien utrede nærmere størrelsen på og bruken av måltall for å styre boligbyggingen.» I tråd med vedtaket, er hovedrekkefølge for utbyggingsområder innarbeidet i forslaget til arealstrategi. Med vedtaket om rekkefølge på de større utbyggingsområdene i kommunen mener rådmannen gjeldende måltall for boligbyggingen på 600 boliger/år kan tas ut av arealstrategien. Måltallet for boligbygging ble innført da arealstrategien ble vedtatt i I de påfølgende årene har den faktiske boligbyggingen vært noe høyere, ca. 700 boliger i året. Måltallet er ikke benyttet aktivt til å avvise eller utsette reguleringsplaner. Hensikten med et måltall er å etablere et planleggingsverktøy som kan bidra til samsvar mellom omfanget av boligbyggingen og kommunens evne til å investere i samfunnsservice. Måltallet vil da være en sentral faktor i prognoser for boligbygging og befolkningsutvikling. Et for lavt måltall kan føre til for lave prognoser og gi den effekt at det tilrettelegges for lavere kapasitet i sosial infrastruktur enn det som reelt sett inntreffer. For å unngå dette tok befolkningsprognosen for HP utgangspunkt i en gjennomsnittlig boligbygging på 750 boliger pr. år frem mot 2040, altså noe over måltallet på 600, men mer i tråd med reguleringssituasjonen og hva markedet etterspør. Behovsanalysene for skole og barnehager viser at det er kapasitetsutfordringer i store deler av kommunen. I en slik situasjon blir det viktig at hovedtyngden av boligbyggingen styres til områder som har eller vil få tilstrekkelig kapasitet. Nå gjøres dette ved å aktivt bruke rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner, der eksempelvis skolekapasitet settes som et vilkår for gjennomføring av utbygging. Behovsanalysene revideres jevnlig, og gir kommunen god oversikt over kapasitetssituasjonen. Analysene er basert på befolkningsprognoser og gitte forutsetninger om boligbyggingen. Jevnlige revisjoner gir mulighet for å fange opp endringer i grunnlagsdataene. Langsiktig investeringsplan gir på sin side forutsigbarhet om hvor og når kommunen vil investere i økt kapasitet. Etter rådmannens oppfatning gir behovsanalyser, langsiktig investeringsplan og bruk av rekkefølgebestemmelser kommunen samlet sett et godt og tilstrekkelig styringsverktøy. Arealdelen I tillegg til justeringene av arealstrategien foreslås mindre endringer i planprogrammet for arealdelen. De viktigste er: Vurdere langsiktig avgrensing av prioriterte vekstområder. Nytt tema om kulturminner. Vurdere utvidelse av kommunens kulturminnebase med

6 bygninger fra perioden og bygninger fra før 1920 som ikke er SEFRAK-registrert I tillegg er planstrategi/planprogram supplert med henvisninger til nasjonale målsetninger for klima og jordvern, samt med Akershus fylkeskommunes strategi for innfartsparkering. Det er også tatt med flere aktuelle strekninger for «bussmetro» som del av mobilitetsplanen, jf. Ruters høringsuttalelse. Behandlingen i møtet Kommunestyret Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) fremmet følgende forslag: Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas med følgende presiserende og utdypende tillegg: (Jfr. Planstrategiens pkt. 2.3 Nasjonale føringer) 1. Kommunes helhetlige klima- og miljøarbeid må legge premisser for alle planer. De nasjonale mål for reduksjon i klimagassutslipp er et minimum som må gjenspeiles i alle overordnede kommunale planer. 2. Nasjonal jordvernstrategi og nullvisjonen for omdisponering av dyrket mark må legges til grunn for alt planarbeid. Bygging av boliger, næringsbygg og fritidsboliger på dyrket eller dyrkbar mark skal ikke være tillatt. Det åpnes for særskilt politisk behandling når det gjelder kritisk infrastruktur. Ved unntak knyttet til slik infrastruktur skal erstatningsjord etableres. 3. Bærum kommune tar sitt ansvar for nasjonal matforsyning og Stortingets krav om økt norsk matproduksjon med 1 % per år på alvor, og vil øke matproduksjonen i kommunen tilsvarende. Strategi for hvordan dette skal kunne gjøres gjennom å opprettholde dyrkingsarealer, stimulere økt matproduksjonen i jordbruket og i villahagene, og ved etablering av andelsjordbruk på grønne arealer må innarbeides i overordnede plandokumenter. Nikki Schei (MDG) fremmet følgende forslag: Tillegg til samfunnsdel og arealdel: Sykkel skal utredes og beskrives som eget tema i alle juridiske arealplaner, trafikkplaner og byggesaker. Tilrettelegging for sykkel skal trekkes inn i alle juridiske bestemmelser som grunnlag for forhandlinger om utbyggingsavtaler. Nye boligområder og næringsområder skal tilrettelegges for sykkelbruk. Fellesforslag H, Ap, Frp, V, MDG, SV, R, Pp, KrF fremmet av Morten Skauge (H): Planarbeidet skal vurdere muligheter for egne traseer for bussmetro på visse strekninger, særlig der det vil ta lang tid å få metro: Sandvika Rud Kolsås Rykkinn Bærums Verk - Lommedalen. Kari Seljelid (AP) fremmet følgende forslag: Til planstrategiens forslag om å utarbeide en «plan for blågrønn struktur» jf kapittel «overordnede planoppgaver»: 1. Plan for blågrønn struktur. Planen må også omhandle plan for gangsti/gangveier langs vassdrag og sjø.

7 2. Det utarbeides planer og tiltak for en snarlig og betydelig økning av antall parkeringsplasser på Kolsås og Gjønnes T-banestasjoner for biler og sykler. Kjell Maartmann-Moe (Ap) fremmet følgende forslag: 1. I revisjon av kommuneplanens arealdel bes miljø- og planmessige utfordringer knyttet til Lommavassdraget omtales spesielt. Rådmannen bes også utrede eventuelle tiltak ut fra hva en slik analyse viser. 2. Bærum kommune utarbeider en plan for jordvern. Plan for økt matproduksjon tas inn i næringsplanen i kommunen. Torill H. Heggen (H) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 3. Det utarbeides en flyttekjedeanalyse. Torbjørn Espelien (Frp) tok opp følgende forslag fra behandlingen i formannskapet : 1. Kapittel 5. Det utredes ny parkeringsnorm, tilpasset innbyggernes forventning, krav og behov. 2. Kapittel 5. Endring av bestemmelser for MUA vurderes for ene-, tomannsboliger og konsentrert småhusbebyggelse. Votering: Ole Andreas Lilloe-Olsens forslag punkt 1 fikk 21 Stemmer (5V, 10Ap, 3MDG, 2SV, 1R) og falt. Lilloe-Olsens forslag punkt 2 og 3 fikk 11 stemmer (5V, 3MDG, 2SV, 1R) og falt. Nikki Scheis forslag fikk 21 stemmer (3MDG, 5V, 10Ap, 2 SV, 1R) og falt. Torbjørn Espeliens forslag punkt 1 fikk 4 stemmer (4Frp) og falt. Espeliens forslag punkt 2 fikk 14 stemmer (4Frp, 10Ap) og falt. Kjell Maartmann-Moes forslag punkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Torill H. Heggens forslag ble enstemmig vedtatt. Fellesforslaget fremmet av Morten Skauge ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Kari Seljelid ble enstemmig oversendt rådmannen. Innstillingen ble deretter enstemmig vedtatt. KST-067/16: Vedtak: 1. Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas. 2. Rådmannen bes igangsette arbeidet med punktreguleringsplan på Oustøya for å dekke behovet for bryggeplasser for allmennheten og hytteeierne på øya. 3. Planarbeidet skal vurdere muligheter for egne traseer for bussmetro på visse strekninger,

8 særlig der det vil ta lang tid å få metro: Sandvika - Rud - Kolsås - Rykkinn - Bærums Verk - Lommedalen. 4. I revisjon av kommuneplanens arealdel bes miljø- og planmessige utfordringer knyttet til Lommavassdraget omtales spesielt. Rådmannen bes også utrede eventuelle tiltak ut fra hva en slik analyse viser. 5. Bærum kommune utarbeider en plan for jordvern. Plan for økt matproduksjon tas inn i næringsplanen i kommunen. 6. Det utarbeides en flyttekjedeanalyse. Behandlingen i møtet Formannskapet Ole Kristian Udnes (H)/Kjell Maartmann Moe (Ap) fremmet følgende forslag: Rådmannen bes igangsette arbeidet med en punktreguleringsplan på Oustøya for å dekke behovet for bryggeplasser for allmennheten og hytteeierne på øya. Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) fremmet følgende forslag: Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas med følgende presiserende og utdypende tillegg (Jfr. Planstrategiens pkt. 2.3 Nasjonale føringer): 1. Kommunes helhetlige klima- og miljøarbeid må legge premisser for alle planer. De nasjonale mål for reduksjon i klimagassutslipp er et minimum som må gjenspeiles i alle overordnede kommunale planer. 2. Nasjonal jordvernstrategi og nullvisjonen for omdisponering av dyrket mark må legges til grunn for alt planarbeid. Bygging av boliger, næringsbygg og fritidsboliger på dyrket eller dyrkbar mark skal ikke være tillatt. Det åpnes for særskilt politisk behandling når det gjelder kritisk infrastruktur. Ved unntak knyttet til slik infrastruktur skal erstatningsjord etableres. 3. Bærum kommune tar sitt ansvar for nasjonal matforsyning og Stortingets krav om økt norsk matproduksjon med 1 % per år på alvor, og vil øke matproduksjonen i kommunen tilsvarende. Strategi for hvordan dette skal kunne gjøres gjennom å opprettholde dyrkingsarealer, stimulere økt matproduksjonen i jordbruket og i villahagene, og ved etablering av andelsjordbruk på grønne arealer må innarbeides i overordnede plandokumenter. Torbjørn Espelien (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Kapitel 5. Det utredes ny parkeringsnorm, tilpasset innbyggernes forventning, krav og behov. 2. Kapitel 5. Endring av bestemmelser for MUA vurderes for ene-, tomannsboliger og konsentrert småhusbebyggelse. Sheida Sangtarash (SV) fremmet følgende forslag: Rådmannen bes om en rapport med tall over energisparing. Rapporten skal inneholde prosjekter/tiltak som er gjennomført, er under etablering og prosjekter/tiltak som står igjen.

9 Votering: Forslaget fra Udnes/Maartmann-Moe ble enstemmig vedtatt. Espeliens forslag punkt 1 fikk 1 stemme (Frp) og falt. Espeliens forslag punkt 2 fikk 4 stemmer (3Ap, 1Frp) og falt. Forslaget fra Sangtarash ble enstemmig oversendt rådmannen. Lilloe-Olsens forslag følger saken til kommunestyret. FSK-099/16: Innstilling: 1. Forslag til planstrategi og planprogram for kommuneplan vedtas. 2. Rådmannen bes igangsette arbeidet med en punktreguleringsplan på Oustøya for å dekke behovet for bryggeplasser for allmennheten og hytteeierne på øya. Behandlingen i møtet Formannskapet Ordføreren fremmet følgende forslag: Saken behandles over to møter med realitetsbehandling i formannskapets møte Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. FSK-088/16: Vedtak: Saken behandles over to møter med realitetsbehandling i formannskapets møte