Kartlegging av huldrestarr i Norge i 2013

Transkript

1 Kartlegging av huldrestarr i Norge i 2013!!!! Rapport

2 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Forsidebilde: Aks av huldrestarr på Storvollen No Hattfjelldal. Foto: Oddmund Wold, !!

3 RAPPORT ! Utførende institusjon:! #$%&'()*%$*!+,-./0$0*!12! Prosjektansvarlig:! 3&'-0!4)-)%/!5)-6.0! Prosjektmedarbeider(e):! 7.$-!7))-/.-8!7.$-!4'$,9:,8!10/.-6!5;0*6,)/8! <-$6,$0!=)0*.08!>//:?0/!=9%/! Kontaktperson(er) hos oppdragsgiver:! D)-$0)!+%6?0/! Referanse:! 5)-6.08!3E!4E8!7))-/.-8!7E8!4'$,9:,8!7E8!5;0*6,)/8!1E8!=)0*.08!<E!F!=9%/8!>E!GHI"E!<)-,%.**$0*! )J!K?%/-.6,)--!$!L9-*.!$!GHI"E!#$%&'()*%$*!+,-./0$0*!M)NN9-,!GHI"BOHP!IBQQ!R!J./%.**8!S23L!TQUB UGBUI"UBVUHBUE! Referat:! M)NN9-,.0!9NN6?::.-.-!-.6?%,),.0.!(-)!-.$0J.0,.-$0*!)J!0.6,.0!6):,%$*.!(?00!)J!K?%/-.6,)--!$! L9-*.!.%/-.!.00!GH!W-!*):%.8!6):,!A)-,%.**$0*!)J!0;.!%9A)%$,.,.-!X!K9J./6)A.%$*!?,!(-)!A&.0,.! %9A)%$,.,.-!$!A&.-0.9:-W/.0.!$!3?6A.-?/8!>NN%)0/8!4./:)-A!9*!2'-BC-'0/.%)*8!6):,!$!L9-/%)0/! S!)%,!UG!,$/%$*.-.!(?006,./.-!Y%.!-.$0J.0,.-,!$!GHI"8!9*!/.0!Y%.!*&.0(?00.,!NW!OG!)J!/$66.8!:.0! J?-/.-.6!69:!6)006;0%$*!$0,)A,!NW!;,,.-%$*.-.!IO!%9A)%$,.,.-E!Z,,.-!(.%,6.690*.0!GHI"!.-!K?%/-.B 6,)--!A&.0,!(-)!G"T!%9A)%$,.,.-!$!L9-*.E!1J!/$66.!Y%.!VH!9NN/)*.,!$!GHI"8!9*!6):%.,!6,),?6!.-!N-E! /.6.:Y.-!GHI"!69:!('%*.-P!I[[!$0,)A,.!%9A)%$,.,.-!\(?00.,!.,,.-!GHHH8!/.!)%%.-!(%.6,.!$!GHIG!9*! GHI"]8!"I!6)006;0%$*!$0,)A,.!%9A)%$,.,.-8!I"!6)006;0%$*!?,*W,,.!%9A)%$,.,.-8!GI!?,*W,,.!%9A)%$,.,.-! 9*!IT!%9A)%$,.,.-!:./!?6$AA.-!6,),?6E!! Z,,.-!A)-,%.**$0*.0.!$!GHI"!(-):6,W-!.,!6,'--.!:;-A9:N%.A6!:.%%9:!2J)-,6^,-)8!L;6^,-)8! 7-?00J),0.,!9*!_W%6&'.0!NW!`;.-(&.%%.,!$!>NN%)0/!69:!%)0/.,6!J$A,$*6,.!A&.0,.!9:-W/.!(9-! K?%/-.6,)--8!6):,$/$*!69:!6,9-.!9*!J$A,$*.!(9-.A9:6,.-!Y%.!-.*$6,-.-,!$!2,9-.:;-B9:-W/.,!$!49%! L9-*.!K)-!.,!6,'--.!$0,.-0)6&90)%,!(9-J)%,0$0*6)06J)-!(9-!K?%/-.6,)--!.00!,$/%$*.-.!)0,),,E!#./! /.0!0;.!J$,.0!69:!.-!/9A?:.0,.-,!9:!)-,.0!$!GHIG!9*!GHI"8!A)0!/.,!6.!?,!,$%!),!L9-*.!K)-!/.! J$A,$*6,.!(9-.A9:6,.0.!$!Z?-9N)!9*!/.-:./!9*6W!*%9Y)%,E!a.,,.!6,;-A.-!)-*?:.0,)6&90.0!(9-!),! K?%/-.6,)--!6A)%!J^-.!.0!N-$9-$,.-,!)-,!$!J.6.0,%$*!*-)/E!!!! "!

4 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har utført kartlegging av huldrestarr i Norge i 2013 i tilknytning til hand- lingsplanen for arten. Huldrestarr vurderes som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven, og i denne vurderingen inngår reinventering av eldre funn og søk etter arten i aktuelle nye områder. Arbeidet har blitt utført i samarbeid med Kistefos Skogtjenester v/geir Høitomt, Asplan Viak v/oddmund Wold og NTNU Vitenskapsmuseet v/anders Lyngstad. Feltarbeid ble gjennomført i perioden juli til oktober 2013 av forfatterne. Denne rapporten sam- menstiller de viktigste resultatene av kartleggingen. Alle lokaliteter vil i tillegg få en beskrivelse som dekker Miljødirektoratets krav til innlegging i Naturbase, samt at alle funn (inklusiv delpopulasjoner) vil bli lagt inn i Artsobservasjoner i løpet av vinteren 2013/2014. Oppdragsgiver har vært Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, og kontaktperson hos fylkesmannen er Carina Ulsund, som takkes for godt samarbeid. Eina, 2/ Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen 4

5 INNHOLD SAMMENDRAG 6 1 INNLEDNING 11 2 METODE EKSISTERENDE INFORMASJON FELTARBEID KARTLEGGING OG VERDISETTING VURDERING AV FOREKOMST DOKUMENTASJON RESULTATER REINVENTERING AV FUNN ELDRE ENN 20 ÅR NYE LOKALITETER GJENNOMGANG AV NORSKE LOKALITETER HABITAT DISKUSJON UTBREDELSE BESTANDSFORHOLD HABITAT FØLGEARTER Vanlige følgearter Rødlistearter TRUSLER OG RØDLISTESTATUS Trusler Rødlistevurdering KILDER 76 VEDLEGG 78 VEDLEGG 1: NOTAT FRA NTNU VITENSKAPSMUSEET OM KARTLEGGING I NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: ANALYSERUTER VEDLEGG 3: VIKTIGE FØLGEARTER... 86

6 SAMMENDRAG Bakgrunn og arbeid i 2013 Huldrestarr er foreslått som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven, og i 2013 ble en hand- lingsplan for arten utarbeidet. Denne ligger fortsatt ute til høring. For å redusere usikkerheten i mørketall for arten legger handlingsplanen opp til en reinventering av eldre funn og kartlegging av arten i kjerneområdene samt i områder med potensial for arten. I 2013 ble så å si alle norske funn eldre enn 20 år reinventert (så sant de ikke ble reinventert i forbindelse med faggrunnlagsarbeidet i 2012), samtidig som det ble søkt etter arten ut fra kjente funnsteder i kjerneområdene i Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør- Trøndelag. I tillegg ble det arten ettersøkt i Nord- Trøndelag (hvor det ikke var kjent funn fra tidligere). I Nordland ble de to kjente vokseplassene i Nordland reinventert, og det ble i tillegg søkt på rike myrer omkring disse. Også i Finnmark ble alle tidligere funnområder undersøkt, samtidig som det ble lett etter arten på myrer på Finnmarksvidda med funn av trilling- starr. Status Etter feltsesongen 2013 er huldrestarr kjent fra 239 lokaliteter i Norge. Av disse ble 60 oppdaget i I alt 82 tidligere funnsteder ble reinventert i 2013, og den ble gjenfunnet på 42 av disse. I 2012 ble 38 gamle funnsteder reinventert, med gjenfunn på 17 lokaliteter. Forekomsten av arten vurderes som intakt eller sannsynlig intakt på 68 % av de 111 lokalitetene som ble reinventert i 2012 og 2013 tilsammen, mens den regnes som utgått eller sannsynlig utgått på 21 %. De øvrige har usikker status. Huldrestarr er krevende å reinventere, og mange lokaliteter uten gjenfunn vurderes som sannsynlig intakte eller har usikker status (enten fordi dårlig stedfesting gjør søksområdet stort eller at miljøet er intakt og en liten populasjon kan ha blitt oversett). På mange lokaliteter er det imidlertid sann- synlig eller sikkert at arten har gått ut, enten pga. inngrep (oppdyrking, infrastrukturbygging, alpin- anlegg mv.), grøfting/drenering eller gjengroing som følge av endret bruk (opphør av slått eller beite, endring i beite mv.). Samlet status for huldrestarr i Norge pr. desember 2013 er som følger: 155 intakte lokaliteter (funnet etter 2000, de aller fleste i 2012 og 2013), 31 sannsynlig intakte lokaliteter, 13 sannsynlig utgåtte lokaliteter, 21 utgåtte lokaliteter og 19 lokaliteter med usikker status. På de fleste lokaliteter er huldrestarr fåtallig (1-20 individer) og med bare en kjent forekomst. Men på et stort antall lokaliteter ble det i 2013 registrert to eller flere delpopulasjoner. På det meste er det registrert 34 delpopulasjoner innenfor samme lokalitet (vest for Bjørkåsen i Øyerfjellet Op Øyer). På de 133 lokalitetene som arten har blitt funnet i forbindelse med handlingsplanarbeidet i 2012 og 2013, ble det registrert til sammen 298 delpopulasjoner og totalt individer. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig delpopulasjonsstørrelse på individer. Etter kartleggingene i 2013 framstår et stort myrkompleks mellom Svartsætra, Nysætra, Djupen, Grunnvatnet, Gompa, Vålsjøen og Pølen på Øyerfjellet i Oppland som landets viktigste kjente områ- de for huldrestarr, samtidig som store og viktige forekomster ble registrert i Storemyr- området i Hol (Buskerud), på og omkring Sølendet naturreservat i Røros (Sør- Trøndelag), i Sikkilsdalen i Sør- Fron (Oppland) og i verneområder sør og øst for Langsua nasjonalpark (Oppland). Ser man på funnstatusen relatert til høydesoner og vegetasjonssoner, er det en markert større tilbakegang i lavlandet særlig nedenfor nordboreal vegetasjonssone. I nordboreal og lavalpin sone er 84 % av kjente lokaliteter intakte eller sannsynlig intakte, mens kun 19 % av lokalitetene neden- for nordboreal sone er intakte eller sannsynlig intakte. 6

7 Figur 1. Funn av huldrestarr i 2012 (åpen sirkel) og i 2013 (svart prikk). Mange av lokalitetene fra 2013 ligger så nært hverandre at de ikke kan skilles på dette kartet (bla. i Øyerfjellet og i Sikkilsdalen). 7

8 Habitat Det ble utført ruteanalyser på i alt 80 voksesteder i Moser ble bare summarisk undersøkt i rutene, og det kan ha ført til at noen ruter har blitt feilbedømt med hensyn til kalkrikhet. Vurde- ringene av NiN- type er i all hovedsak basert på karplantefloraen. Intermediær fastmatte (V6-8) var den klart vanligste naturtypen etter NiN- systemet på voksestedene for huldrestarr. Dette var ene- rådende naturtype på 11 og dominerende type på 24 prøveflater. Antall analyseflater med kalkrik fastmatte (V6-11) var 5 som eneste naturtype og 14 som dominerende. På mange prøveflater var det innslag av både fastmatte og mykmatte, men bare 5 prøveflater hadde intermediær mykmatte (V6-9) som eneste naturtype og 5 som dominerende type. I kun ei analyserute ble kalkrik mykmatte vurdert å være dominerende naturtype, for øvrig den eneste analyseruta i mellomboreal sone. Også et stort antall ruter hadde innslag av både fastmatter og myrkant, dels også mykmatter og myrkant. Intermediær myrkant (V7-3) var eneste naturtype i 4 ruter og dominerende i 3 ruter, mens kalkrik myrkant (V7-4) var eneste naturtype i 3 ruter og dominerende i 3. I alt 5 ruter ble karakterisert som flommyr, 3 av intermediær karakter (V7-6) og 2 av middelsrik karakter (V7-7). Figur 2. Vest for Kåmmårhaugen ved Svartsætra i Øyerfjellet i Oppland vokste huldrestarr i intermediær mykmatte- og løsbunnmyr (V6-9) med glissen vegetasjon. Deler av populasjonen var ikke tilgjengelig, og antall individer måtte telles med kikkert. Dette var en av to steder der huldrestarr ble registrert på utilgjengelig løsbunnmyr. Foto: Bjørn Harald Larsen, Samlet sett ble bare 27 analyseruter vurdert å være homogene mht. naturtype, mens 53 hadde mosaikk av 2-4 naturtyper. Det er vanskelig å bedømme naturtypevariasjon på så små flater, men uansett er dette et uttrykk for at huldrestarr typisk forekommer i overgangssonene mellom natur- typer/myrtyper. Den klassiske lokaliteten er i overgangen mellom våte, intermediære eller middels- rike fastmatter og myrkant, men mange voksesteder har også overgang mellom fastmatte og myk- matte. Selv om dette er et ganske entydig resultat ut fra våre registreringer i 2012 og 2013, er det sterkt ønskelig med en grundigere og statistisk analyse av datamaterialet fra ruteanalysene før det 8

9 trekkes sikre konklusjoner mht. artens habitatkrav. Særlig er det lite spesifikt materiale om moser som gjør konklusjonene noe usikre foreløpig. De vanligste følgeartene med huldrestarr var flaskestarr, slåttestarr, strengstarr, frynsestarr, lapp- vier og dvergbjørk. Disse hadde 10 % dekning eller mer i fra 47 til 22 av de 80 rutene. Huldrestarr hadde 10 % dekning eller mer i 5 analyseruter, hvorav 3 ruter i Storemyr- området i Bu Hol og 2 ruter i Gompa- området Op Øyer. Få andre rødlistearter ble registrert på lokalitetene med huldre- starr. Trillingstarr (NT) var den eneste arten som ble registrert innenfor ei analyserute (Suovdosjoh- ka, Fi Kautokeino), mens småmyrull (EN) ble registrert like ved en forekomst ved Olorsaloken He Tolga, antatt nebbstarr (NT) på samme myr (Kjelåsmyra He Rendalen) og myrtust (NT) på samme myr på to lokaliteter. Trusler Årsakene til at arten har gått ut fra tidligere kjente lokaliteter fordeler seg på oppdyrking, inngrep tilknyttet infrastrukturutbygging, grøfting/drenering og gjengroing pga. opphør av slått/beite. Gjengroing fører til dårligere lystilgang for konkurransesvake arter, samtidig som det kan gi forsu- ring av torva gjennom bla. økt vekst hos torvmoser. Også det siste vil være negativt for huldrestarr. Gjengroing pga. opphørt bruk er sannsynligvis den største trusselen mot huldrestarr pr i dag. Grøf- ting og oppdyrking av myr foregår ikke lenger i samme skala som for en generasjon eller to siden, men pga. en ny forskrift som begrenser muligheten for oppdyrking av myr er på trappene, har noen fylker merket en økt pågang med søknader om grøfting i det siste. Ekstensiv beiting med storfe (helst ungdyr) og hest ser ut til å være positivt for huldrestarr, og dette kan være et godt alternativ der slått ikke er aktuelt å ta opp igjen. Beitinga skaper åpninger i tett myrvegetasjon, som gjør at konkurransesvake arter kan etablere/formere seg. Beiting som gir tråkkskader er derimot skadelig både for huldrestarr og andre rikmyrsarter. Rødlistevurdering Huldrestarr er rødlistet som sårbar. Artsdatabankens vurdering fra 2010 om at nåværende bestand av huldrestarr er % av maksimal bestand etter 1900 er trolig riktig (sannsynligvis nærmere 90 % enn 50 %), mens en pågående populasjonsnedgang på % de siste tre generasjoner (45 år) trolig er noe høyt. En nedgang på % er sannsynligvis riktigere. I henhold til A- kriteriet for rødlisting, vil det plassere huldrestarr i NT etter A2 (15-30 % reduksjon og negative faktorer som fortsatt virker), og det samme gjelder for B- kriteriet (utbredelsesområde mindre enn km 2, forekomstareal under 500 km 2 og pågående reduksjon i utbredelsesområde og forekomstareal). C- kriteriet er trolig ikke aktuelt, da det etter kartleggingen i 2013 må antas at arten har en populasjon på mer enn reproduserende individer. Et viktig moment som imidlertid må tas i betraktning er at arten har forsvunnet fra alle lokaliteter under mellomboreal sone, og trolig har langt mer enn halvparten av forekomstene også i mellom- boreal sone gått ut. I nordboreal og lavalpin sone klarer arten seg fortsatt bra, selv om det også i disse områdene har gått ut forekomster samtidig som mange forekomster har blitt redusert i stør- relse de siste årene (særlig pga. grøfting og oppdyrking). En grundigere analyse av miljø- endringer, og særlig effekter av opphørt/redusert bruk av myr til slått og beite, og de konkrete effektene dette gir for huldrestarr, bør utføres før rødlista revideres ved utgangen av I Sverige er arten rødlistet som sterkt truet, og her er antall lokaliteter vurdert til 65 (50-80) og antall reproduktive individer til 5000 ( ). I Finland er huldrestarr rødlistet som sårbar, men det er ikke kjent opplysninger om populasjonsstørrelse. Den ene store lokaliteten sørvest for Bjørk- åsen i Øyerfjellet i Oppland antas alene å ha nærmere 5000 individer (34 delpopulasjoner med ind. registrert, og dette vurderes å være noe over halvparten av samlet populasjon på myra). Det er derfor sannsynlig at Norge har et vesentlig større ansvar for forvaltningen av huldre- 9

10 starr enn våre naboland, og dermed har vi også et stort internasjonalt ansvar for arten. Slik det ser ut nå har Norge de viktigste (kjente) forekomstene av arten i Europa og dermed også globalt. Hvis det er slik at Norge har de største forekomstene av arten globalt, er det trolig den eneste karplan- tearten med de største forekomstene i vårt land. Dette styrker argumentasjonen for at huldrestarr skal være en prioritert art i vesentlig grad. Figur 3. Huldrestarr ved Storvollen i Hattfjelldal; en av to lokaliteter med arten i Nordland. Foto: Oddmund Wold,

11 1 INNLEDNING Huldrestarr er et cm høyt og spinkelt starr som vokser i glisne til noe tette tuer i intermediær og rik minerotrof myr. Den er oppført i kategorien sårbar (VU) i gjeldende norske rødliste (Kålås et al. 2010). Arten er østlig i Norge, og utbredelsen er hovedsakelig begrenset til barskogsregionen og subalpine områder i Sørøst- Norge og Midt- Norge, med enkelte funn også i indre deler av Nordland, Troms og Finnmark. Den synes naturlig sjelden i hele sitt utbredelsesområde. De norske forekomstene av huldrestarr ligger innenfor artens kjerneområde, som er Nord- Skandinavia og de nordvestlige delene av Russland; først og fremst nordlige deler av Finland (Arons- son & Edqvist 2006, Anderberg & Anderberg 1998). Norge har et vesentlig forvaltningsansvar for den europeiske populasjonen av huldrestarr med anslagsvis 5-25 % av bestanden. Etter kartleg- gingene i 2013 bør dette revurderes, da det nå ser ut til at Norge har et langt større forvaltningsan- svar for arten enn tidligere antatt. Arten har vist fallende funnfrekvens i Norge etter 1980 og har gått ut fra de fleste kjente lokaliteter nedenfor nordboreal sone, noe som har hatt stor betydning for rødlistingen. Artsdatabanken (2010) anser drenering og gjengroing av myrer som følge av opp- hør av slått og reduksjon av beite som de alvorligste truslene mot huldrestarr. Huldrestarr vurderes som prioritert art, jf. naturmangfoldloven. Dette vil innebære at arten og et økologisk funksjonsområde omkring funnstedet som arten er avhengig av for å overleve, vil få en beskyttelse. Rikmyr er generelt artsrike miljøer og leveområde for mange rødlistede arter, hvorav flere er sjeldne. Tiltak som bedrer forholdene for huldrestarr kan derfor ha positiv effekt også for andre arter med negativ bestandssituasjon. I 2012 ble det utarbeidet et faggrunnlag for arten (Larsen & Gaarder 2012), og i dette blir det pekt på at reinventering av eldre funn og søk etter arten ut fra kjente funnsteder er viktig i vurderingen av om huldrestarr bør være en prioritert art. Fylkes- mannen i Sør- Trøndelag har ansvar for utarbeidelsen og oppfølgingen av faggrunnlaget med tilhø- rende handlingsplan, og fylkesmannen engasjerte Miljøfaglig Utredning til å foreta kartlegging og reinventering i Arbeidet bestod både i reinventering av lokaliteter med funn eldre enn 20 år (som ikke ble reinventert i forbindelse med utarbeidelsen av faggrunnlaget i 2012) og søk etter arten i kjerneområdet i Buskerud, Oppland, Hedmark og sørøstre del av Sør- Trøndelag samt i nye områder, bla. Nord- Trøndelag. Figur 4. Huldrestarr fra landets største kjente forekomst vest for Bjørkåsen på Øyerfjellet i Oppland. Foto: Bjørn Harald Larsen. 11

12 2 METODE 2.1 Eksisterende informasjon I Artskart lå det pr ca. 330 registreringer av huldrestarr. I tillegg ble det i forbindelse med utarbeidelsen av faggrunnlaget for arten funnet noen funn i litteratur som ikke er verifisert med belegg (bla. fra Troms og Hedmark), og en analyse av materialet viste at dette trolig dreier seg trolig om til sammen voksesteder (se Larsen & Gaarder 2012). I 2013 er det så langt lagt inn ett nytt funn i Artskart (Nord- Aurdal kommune i Oppland, juli 2013). Tilknyttet faggrunnlagsarbeidet i 2012 ble 35 tidligere kjente lokaliteter reinventert. Den ble gjen- funnet på 17 av disse men ble antatt utgått bare på 7 av de øvrige 18 lokalitetene uten funn. I tillegg ble huldrestarr registrert på 14 nye lokaliteter i tilknytning til annet feltarbeid utført av Miljø- faglig Utredning dette året (Larsen & Gaarder 2012). I alt 31 voksesteder for arten ble kartlagt nærmere med 5x5 m analyseruter. Resultatene fra dette arbeidet er presentert i handlingsplanen for huldrestarr (Direktoratet for naturforvaltning 2013) som fortsatt ligger ute til høring. Totalt ble det ut fra reinventeringer og vurderinger av gamle funn antatt intakte eller sannsynlig intakte lokaliteter før reinventering og nykartlegging av arten i 2013 (Larsen & Gaarder 2012). 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet foregikk i perioden Huldrestarr står lenge og slipper frøene seint, noe som gjør at den kan inventeres så lenge bakken er snøfri eller bare har et tynt snølag (noe som er spesielt gunstig da oppdagbarheten øker pga. større kontraster mellom planten og omgivelsene) i gunstige år helt fram til november. Tilsammen ble det brukt 40 dager i felt totalt over 300 timer med effektiv kartlegging. Disse fordelte seg på 3 dager i Buskerud, 18 i Oppland, 3 i Hedmark, 7 i Sør- Trøndelag, 3 i Nord- Trøndelag, 3 i Nordland og 3 i Finnmark. Det høye antall dager i Oppland skyldes en kombinasjon av at fylket har en stor andel av gamle funn, samt at det ble oppdaget et svært viktig område for arten på Øyerfjellet i Øyer kommune som ble gjenstand for ekstra grundig kartlegging. 2.3 Kartlegging og verdisetting Hovedvekten i kartleggingsarbeidet lå på reinventering av lokaliteter med siste kjente funn eldre enn 20 år. Nøyaktigheten på stedfestingen av disse varierte mye, og mange av de best stedfestede funnene ble reinventert i 2012 (Larsen & Gaarder 2012). Det ble derfor gjort en vurdering av lokali- teten på forhånd gjennom kartstudier og noen ganger også studier av flyfoto ( Ut i fra en slik vurdering ble antatt egnede myrer i nærheten av oppgitt funnsted kartlagt. I noen tilfeller omfattet dette flere større myrområder, andre ganger bare ei enkelt myr eller et mindre myrkompleks. Ved den første populasjonen av huldrestarr som ble oppdaget på en lokalitet ble det foretatt en ruteanalyse på 5x5 m, med det først oppdagete individet av huldrestarr som omtrentlig midtpunkt. Det ble notert myrtype, naturtype etter NiN- systemet, vegetasjonstype etter Fremstad (1997) og enkelte andre fysiske og økologiske faktorer, slik som helningsgrad, vannmetning, eksposisjon, torvdybde, mv. Alle karplanter ble notert og dekningsgrad anslått. I bunnsjiktet ble det bare notert relativ dominans mellom torvmoser, brunmoser og andre moser. Antall fertile strå med huldrestarr innenfor ruta ble talt opp. Pga. forvekslingsfare med andre nærstående starrarter ble ikke sterile 12

13 skudd registrert. Det ble ikke foretatt ruteanalyser etter 1. oktober pga. at mange andre arter da begynte å bli vanskelige både å få øye på og artsbestemme. Lokaliteter med forekomst av huldrestarr ble i tillegg kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i tilbudsgrunnlaget fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN- systemet og NiN- systemet), vegetasjonstype, økologi, trusler og påvirkning. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall fertile strå (med aks) og forekomstareal for hver enkelt delpopulasjon på lokaliteten. Alle forekomstene av huldrestarr funnet i 2013, ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN- håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Håndboka deler lokaliteter i kategoriene lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Lokalitete- ne er verdsatt i henhold til nye kriterier i utkast til faktaark for våtmarksmassiv (Gaarder 2013), rikmyr (Øien mfl. 2013a) og slåttemyr (Øien mfl. 2013b). Variasjonen innenfor en rute på 5x5 m viste seg å være stor på mange av voksestedene for huldre- starr. I ettertid tror vi det kunne vært mer hensiktsmessig å ha valgt et mindre areal (2x2 m eller 1x1 m). Dette kan ha ført til at enkelte arter som inngår i rutene ikke nødvendigvis vokser i samme habitat og/eller har noenlunde samme miljøkrav som huldrestarr. Det er ellers en klar svakhet i materialet at bunnsjiktet kun ble bestemt til hovedgrupper av moser. Dette skyldes at kompetanse på moser hos kartleggerne generelt ikke var god nok. Dette er særlig uheldig med tanke på at bunnsjiktet kan være viktig for å plassere myrflater i riktig vegetasjonstype og naturtype etter NiN- systemet. Huldrestarr ble ikke brukt som indikasjon på myras kalkrikhet, da noe av hensikten med analyserutene var å gi en vurdering av hvor på kalkrikhetsskalaen arten plasserte seg. Huldrestarr er listet som sårbar (VU) i rødliste for arter i Norge (Kålås m.fl. 2010). Hoveddelen av lokalitetene for huldrestarr i Norge ser ut til å ligge på intermediær og middelsrik myr i nordboreal til lavalpin vegetasjonssone. Dette er vanlige naturtyper som i forholdsvis liten grad er truet. Åpen myrflate regnes allikevel som nær truet i Norge (Moen & Øien 2012). Nedenfor nordboreal sone kan arten derimot vokse i truete naturtyper, og da helst på a) rikere myrflate i lavlandet eller b) rikere myrkantmark i lavlandet; som begge er rødlistet som sterkt truet i Norge (Moen & Øien 2011). I nordboreal sone er det også mange voksesteder som tidligere har vært slåttemyr, og arten finnes også på slåttemyr som er i hevd i dag (i Sølendet naturreservat). Disse lokalitetene går under de truete naturtypene slåttemyrflate (EN) eller slåttemyrkant (CR) (Moen & Øien 2011). Huldrestarr blir vurdert som prioritert art, jf. naturmangfoldloven. Det er utarbeidet et faggrunnlag med forslag til handlingsplan for arten (Direktoratet for naturforvaltning 2013), som fortsatt er ute på høring. 2.4 Vurdering av forekomst Både vurdering av hva som avgrenser en lokalitet og en delpopulasjon viste seg problematisk, særlig innenfor større myrkomplekser der arten forekom spredt og mer eller mindre tallrikt. Kriteriene som ble brukt er listet opp i tabell 1. Også forekomstareal og antall individer kan være problematisk å vurdere for arten, og benyttede kriterier er vist i tabell 1. Avgrensning av lokaliteten omfatter alltid et større område enn selve forekomstarea- let/forekomstarealene for huldrestarr. Arten vokser ofte i nedre del av er, der konsentra- sjonen av mer baserikt og stagnerende vann blir tilstrekkelig til at dens økologiske krav innfris. Artens økologiske funksjonsområde blir da hele myrpartiet som drenerer mot forekomstarealet. I tillegg er det tatt høyde for at arten kan finnes på ikke undersøkte deler av den samme myra med egnet habitat. Også areal omkring og nedenfor funnstedet med egnet, undersøkt areal som arten kan spre seg til er inkludert i lokaliteten (se figur 5). 13

14 Figur 5. Eksempel på avgrensning av lokalitet med huldrestarr nederst i ved Djuptjednbekken innenfor Storlægeret landskapsvernområde i Nord- Aurdal, Oppland (drenerer mot sørøst). Hele a er inkludert i lokaliteten, opp til en myrkant som dreier dreneringen mer mot sør her. Også arealene nedenfor huldrestarrfunnet (blå prikk) er tatt med pga. potensial for funn av arten. Bakgrunn: Tabell 1. Kriterier for avgrensing av lokaliteter/økologisk funksjonsområde og delpopulasjoner av huldrestarr. Parameter Kriterier Kommentar Lokalitet/økologisk funk- sjonsområde Delpopulasjon Forekomstareal Antall individer - Myrområde avgrenset av annen naturtype, som regel skog, fjell- hei eller myrkant/ myrskogs- mark. - Homogent myrområde innenfor større myrkompleks skilt av stør- re arealer med annen myrtype (fattigmyr eller ombrotrof myr mest aktuelt). - Forekomster skilt med annen naturtype, som regel myrkant (forekomst på åpen myrflate) eller åpen myrflate (forekomst i myrkant). - Klart atskilte forekomster innen- for samme naturtype (åpen myr- flate, myrkant) med avstand større enn 20 m (skjønnsmessig satt). - Areal med jevn eller spredt forekomst av huldrestarr, som regel mindre enn 5 m mellom tuene. - Angivelsen av antall individer baserer seg på antall registrerte fertile strå. - Sterile individer/strå er nesten umulig å registrere i felt pga. forvekslingsfare med først og fremst gråstarr (som imidlertid har kvassere trekantet strå). I det fleste tilfeller enkelt å av- grense, men noen steder diffuse overganger mellom to myrområ- der, kun skilt med smale belter av myrkant/myrkantskog var typiske tvilstilfeller. Dersom disse myrene var av en viss størrelse (over 5-10 daa) har de som regel blitt kartlagt som to lokaliteter. Det var vanskelig å avgrense popu- lasjoner i områder med jevn og spredt forekomst av huldrestarr, og dette måtte bli skjønnsmessig vurdert på stedet. Med svært små populasjoner kan også avstandskriteriet ha blitt avveket, for eksempel to tuer med m avstand. Oppgitt i m 2 i lokalitetsgjennom- gangen. I de fleste tilfeller er det snakk om minimumsantall da arten er lett å overse, særlig i myrkantvegeta- sjon. Dersom intervall er oppgitt, kan antallet ligge både i nedre del, øvre del og i noen tilfeller sikkert også over intervallet. 14

15 2.5 Dokumentasjon På alle lokaliteter hvor det ble funnet mer enn 10 individer ble det samlet belegg av arten, men aldri av hele planta med rot. På lokaliteter med færre planter, samt på lokaliteter med mange delpopula- sjoner, ble arten vanligvis bare fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet. Figur 6. Huldrestarr fotografert sammen med GPS vest for Bjørkåsen i Op Øyer, På lokaliteter med få individer eller i områder mange delpopulasjoner (som her), ble arten fotografert sammen med GPS som dokumentasjon i stedet for å samle belegg. Foto: Bjørn Harald Larsen. 15

16 3 RESULTATER 3.1 Reinventering av funn eldre enn 20 år Eldre funn med god stedfesting ble reinventert i tilknytning til arbeidet med faggrunnlaget i 2012, og huldrestarr ble da funnet på 17 av 38 lokaliteter (se kap. 3.3 og Larsen & Gaarder 2012). Rein- ventering av 82 eldre funnsteder i 2013 ga som resultat 42 gjenfunn (se tabell 2). På mange av lokalitetene ble det gjort funn av to eller flere delpopulasjoner, og i flere tilfeller ble det også regi- strert mange lokaliteter med huldrestarr innenfor angitt funnlokalisering uten at det med sikker- het kunne konstateres hvilken det gamle funnet stammet fra (eller om den gamle lokaliteten hadde blitt gjenfunnet). På ytterligere 14 lokaliteter antas det at forekomsten er intakt uten at den ble funnet, mens status er usikker på 9 lokaliteter. Med rimelig stor sikkerhet kan det fastslås at arten har gått ut på 9 lokaliteter, sannsynligvis på så mange som 17 lokaliteter. Tabell 2 gir en oversikt over reinventerte lokaliteter i 2013, med status pr I alt 9 lokaliteter (Bjørkestølen Op Lillehammer, Raudåni Op Øystre Slidre, Lamyra Bu Ringerike, Grønbakken ST Oppdal, Kutjønna sør ST Røros, Kutjønna nordvest ST Røros, Storvollen No Hattfjell- dal, Suossjavri Fi Karasjok og Unna Suolujavrre Fi Kautokeino) ble oppsøkt både i 2012 og 2013 enten fordi arten ikke ble funnet men med mistanke om at den kunne ha blitt oversett, for å dob- beltsjekke artsbestemmelse (eventuelt antall/forekomstareal) eller pga. anmodning fra oppdragsgi- ver i forbindelse med planlagte inngrep (som ved Kutjønna). Arten ble kun funnet på lokalitetene i Hattfjelldal og Karasjok av disse. Dette vil si at 111 lokaliteter har blitt reinventert i 2012 og 2013 til sammen. Figur 7. Fra en av de mange smale ene med spredte forkomster av huldrestarr innenfor Røssjøen naturreservat i Op Etnedal. Kartleggeren går i overgangssona mellom fastmattemyr og myrkant, hvor svært mange funn av arten ble gjort. Foto: Geir Høitomt, Huldrestarr er en krevende art å reinventere pga. sin anonyme framtoning og at den som oftest er fåtallig. Men når man begynner å lære seg økologien, kan søk avgrenses til egnet/optimalt habitat 16

17 som i mange tilfeller vil være begrenset. Vår erfaring etter å ha sjekket over 100 lokaliteter i 2012 og 2013, er at dersom man ikke finner arten etter 0,5 til 1 times søk i egnet habitat på en lokalitet, vil man ikke finne den. Unntak er på store lokaliteter med mye egnet habitat og svært liten popula- sjon (dette kan for eksempel gjelde Bervenmyra i He Stor- Elvdal og Griningsdalsmyrene i Op Vågå, der det ble lett etter arten i over 2 timer uten at funn ble gjort). I de tilfeller arten ikke ble gjenfunnet, ble årsaker til dette vurdert i felt, supplert med studier av flyfoto i ettertid. Det var ikke alltid mulig å peke på en enkelt årsak, og ofte var det snakk om en generell gjengroing forårsaket av en kombinasjon av opphørt bruk (slått og/eller beite), drene- ring/grøfting og kanskje også klimaendringer (særlig i sør- og mellomboreale områder). Men i mange tilfeller var årsaken åpenbar, der det gamle funnstedet hadde blitt dyrket eller dre- nert/grøftet, og vannhusholdningen hadde blitt radikalt endret. Også inngrep i form av vegbygging og alpinanlegg antas å ha ført til at arten har forsvunnet fra gamle lokaliteter. Tabell 2. Status for reinventerte lokaliteter med huldrestarr i Se tabell 5 for fullstendig gjennomgang av norske lokaliteter (inkludert reinventerte lokaliteter i 2012; Larsen & Gaarder 2012). Fylke/ kommune Reinventerte lokaliteter Intakte Sannsynlig intakt (miljø intakt) Sannsynlig utgått Utgått Status usikker Hedmark Trysil 1 1 Stor- Elvdal 1 1 Rendalen 1 1 Tolga 2 2 Folldal 1 1 Os Sum He Oppland Lillehammer Dovre Lom 1 1 Vågå Nord- Fron 2 2 Sør- Fron 1 1 Ringebu Øyer Gausdal Nordre Land Etnedal Nord- Aurdal 1 1 Vestre Slidre 1 1 Øystre Slidre Sum Op Buskerud Ringerike 1 1 Gol Ål Hol 3 3 Sum Bu Sør- Trøndelag Oppdal Røros Midtre Gauldal Sum ST Nordland 17

18 Fylke/ kommune Reinventerte lokaliteter Intakte Sannsynlig intakt (miljø intakt) Sannsynlig utgått Utgått Status usikker Hattfjelldal Sum No Finnmark Kautokeino Karasjok 1 1 Nesseby 1 1 Sum Fi SUM Nye lokaliteter Med utgangspunkt i en kjent lokalitet ble det søkt i nærliggende myrområder som ut fra flybildetol- king, Naturbaseinformasjon eller observasjoner i felt syntes egnet for huldrestarr. Dette ble hoved- sakelig utført i områder med store og viktige forekomster av arten, og særlig et område på Øyerfjel- let i Oppland ble høyt prioritert pga. at dette viste seg å være et kjerneområde for arten. Også enkelte andre områder med mange tidligere funn ble prioritert, slik som Sølendet i Røros kommu- ne, Stormyri i Hol, Buskerud og verneområder inntil Langsua nasjonalpark i Oppland. Figur 8. Huldrestarr ved Grunnesåa nedenfor Grunnvatnet Op Øyer. I dette området ble det funnet mange nye lokaliteter i 2013, basert på reinventering av et vagt stedfestet funn fra Foto: Bjørn Harald Larsen. Til sammen ble 61 nye lokaliteter for huldrestarr oppdaget i 2013 (med til sammen 153 delpopulas- joner og et samlet forekomstareal på nærmere 10 daa, se tabell 3). Disse fordelte seg med 5 lokali- teter i Buskerud, 48 i Oppland, 2 i Hedmark og 6 i Sør- Trøndelag. Søk ut fra kjente lokaliteter i 18

19 Hattfjelldal i Nordland og Karasjok og Kautokeino i Finnmark (på lokaliteter med funn av trilling- starr) ga ikke nye funn. Nord- Trøndelag er det eneste fylket mellom Telemark og Finnmark i de østlige delene av Norge der huldrestarr ikke er registrert. Det ble lett etter arten på rikmyrer i Snåsa og Lierne i 2013, men dette resulterte ikke i funn av arten (Lyngstad mfl. 2013, se vedlegg 1). Lierne vurderes av Lyngstad mfl. (2013) som den kommunen i fylket med best potensial for funn av huldrestarr. Tabell 3. Nye lokaliteter med huldrestarr i Norge kartlagt i Fylke/kommune Antall lokaliteter Antall del- populasjoner Forekomst- areal Kommentar Hedmark Tynset m 2 Aumdalen, nær lok. funnet i 2012 Tolga m 2 Like ved lok. funnet i 2011 Oppland Nord- Fron m 2 Alle i Sikkilsdalen, i nærheten av gamle funn Øyer m 2 Alle nordre del av Øyerfjellet Nordre Land m 2 SV for Bruvollflågen Etnedal m 2 7 lok. i Røssjøen NR Vestre Slidre m 2 Torvhusmyre, inntil gml. lok. Øystre Slidre m 2 Små forekomster, i verne- områder Buskerud Gol m 2 I nærheten av gamle lok. Ål m 2 Inntil gammel lokalitet Hol m 2 Inntil gamle lokaliteter Sør- Trøndelag Oppdal m 2 I nærheten av gamle lok. Røros m 2 I tilknytning til gamle lok. SUM m 2 19

20 3.3 Gjennomgang av norske lokaliteter Gjennomgangen er basert på funn i Artskart (Artsdatabanken 2013) dersom ikke annet er angitt, samt reinventeringer og nyfunn i 2012 (Larsen & Gaarder 2013) og 2013 (rapportert her). Navnefor- kortelser: LPG: Leif Persen Galten, GGA: Geir Gaarder, GHØ: Geir Høitomt, BHL: Bjørn Harald Larsen, FWI: Finn Wischmann, KWA: Kristin Wangen OSLO 9 belegg foreligger i samlingene fra Abildsø/Abildsømyr/Langmosen, Abildsø på tallet. Lang- mosen på Abildsø ligger nå under E6- traseen sørvest for Østensjøvannet (Sunde 2007). I tillegg finnes 3 belegg fra Christiania (uspesifisert) og ett fra Østre Aker. Trolig gjelder dette også samme vokseplass. Status: Utgått (vegbygging) HEDMARK Ringsaker: Arten ble funnet i rikmyr sør for Demmtjernet av Reidar Haugan i 1995 (NM- UiO). Lokali- teten ble reinventert av BHL med negativt resultat. Det er forholdsvis store arealer med egnet habitat for arten her, og den kan fortsatt finnes på lokaliteten som ikke synes å ha blitt utsatt for inngrep eller andre negative påvirkninger siden funntidspunktet. Godt potensial for flere voksesteder, bla. på Hedmarksvidda. Status: Sannsynlig intakt Stange: 3 belegg fra 1875/76 av Nils Bryhn fra hhv. 1) Langmyren, Romedal; 2) Romedal (begge UiB) og 3) Langmyren (NM- UiO). Det finnes tre Langmyra i Stange kommune, hvorav to i Romedal. Begge disse ble reinventert av BHL i 2012 med negativt resultat. Den ene var intakt, men var ei fattigmyr uten potensial for arten. Langmyra ved Sørbygda/Bryni hadde derimot egnede voksesteder, men store deler av myra var grøftet og gjenvokst med granskog, samt ødelagt i forbindelse med utbyg- ging av E6. En liten intakt del var egnet (våte, intermediære til middelsrike fastmatter og mykmat- ter), men arten ble ikke funnet på tross av grundig søk. Status: Utgått (grøfting/ vegbygging) Trysil: Begge funnstedene fra tidlig på tallet vurderes nå som utgåtte. Disse lå begge i mel- lomboreal sone. Det er potensial for funn lenger øst i kommunen, i subalpine områder. 1. Samlet inn fra Slåttmyra (østsiden av veien ved Gjelvaldshaugen) langs østsida av Osensjøen i 1951 av FWI. Lokaliteten ble reinventert av BHL i august 2012 med negativt resultat; utkanten av myra grøftet. Det var begrensede arealer med godt egnet habitat, og sannsynligvis har arten gått ut pga. gjengroing etter opphør av slått og grøfting i kanten. Status: Utgått (gjengroing/grøfting/opphør av slått) 2. Belagt fra Volfeltet (ca Vonmyren, Jordet) i 1951 av Hans Solberg og FWI. Hele nordre delen av Vonmyrkjølen er oppdyrket (trolig etter funntidspunktet), mindre deler i sør er grøftet. Naturbase oppgir at arten trolig fremdeles er på lokaliteten, men kilde oppgis ikke og finnes neppe. Reiso (2005) nevner arten fra Vonmyrkjølen, men lokaliteten ser ikke ut til å være oppsøkt i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen. Lokaliteten ble reinventert av BHL , og arten ble ikke funnet. Det var lite egnet habitat på myra, som var sterkt preget av inngrep (drenering) og oppdyrking. Status: Utgått (drenering/oppdyrking) Åmot: Funnet ca. 500 NV for Skramstadsætra i 1973 av Gunvor Knaben og Torbjørn Engelskjøn. Lokaliteten ble reinventert i 2012 med negativt resultat. God stedfesting gjorde at sannsynlig funn- sted ble funnet, men grundig leting resulterte ikke i funn av arten. Ingen negativ påvirkning regi- strert (mulig noe gjengroing fra kantene). 20

21 Status: Usikker Stor- Elvdal: I en kryssliste tatt av Eirik Skattum og Ole O. Moss på Bersvenmyra i Sollia er huldrestarr med. Lokaliteten ble reinventert av BHL , som på tross av grundig søk (2-3 timer) ikke fant arten. Egnet habitat dekte imidlertid store arealer, og en liten populasjon kan ha blitt oversett. Status: Sannsynlig intakt Rendalen: To intakte lokaliteter, samt potensial for flere funn både i sørvestre og nordøstre del av kommunen. 1. To kollekter ved NM- UiO og ett ved NTNU- VM stammer fra nordenden av Sølensjøen i 1907 (Olinus Nyhuus). LPG gjenfant arten ved Åroe i nordenden av Sølensjøen , og trolig er dette samme lokalitet. Galten (2012) beskriver lokaliteten som svakt hellende rikmyr, og huldrestarr stod på fast- mykmatte. Status: Intakt (2002) 2. FWI fant huldrestarr på myr ved Harrsjøvollen i 1960 (mellomboreal sone). Reinventert av BHL , som fant 19 ind. nederst på stor, slak (Kjelåsmyra nord for Harrsjøvollen) på kalkrike mykmatter (V6-12) og fastmatter (V6-11), UTM 32V (forekomstareal 20 m 2 ). Status: Intakt (2013) Figur 9. Kjelåsmyra nord for Harrsjøvollen i He Rendalen er en av svært få kjente, intakte lokaliteter i mellom- boreal sone. Arten ble her funnet av Finn Wischmann i Foto: Bjørn Harald Larsen, Engerdal: 13 innsamlinger fra kommunen ligger på Tøyen (NM- UiO), samt at det er registrert 2 funn i Artsobservasjoner. Dette ser ut til å representere minimum 11 lokaliteter: 21

22 1. Myr N for Hovdsetra: ph 6,2; 6,5, Rune Halvorsen Grundig ettersøkt av LPG med negativt resultat. Beite- og slåttemyr, beite opphørt før Galten (2012) mener det er høyst usikkert om huldrestarr finnes her fortsatt, og foreslår status usikker for lokaliteten. Riktig navn på lokaliteten er Hovden seter. Status: Usikker 2. Myr ved Steinbekktjern, FWI Reinventert av LPG 6.7., (sammen med FWI) og , uten at funn ble gjort. Fåtallig, og Galten (2012) antyder muligheten for at den kan ha gått ut pga. innsamlingen. Status: Usikker 3. Engerdal: Bjørbekkåsen rikmyr; flytetorvkant i myrputt, belagt av LPG Et par individer innimellom store mengder kjevlestarr i rik løsbunnsmyr (Galten 2002). Ikke gjenfunnet seinere (Galten 2012), som også for denne lokaliteten antyder at innsamling kan ha forårsaket at den har gått ut lokalt. Status: Intakt (2002) 4. Myr N for Bergesetra, FWI Middelsrik myr med helning mot nord. Ettersøkt meget grundig av FWI og LPG med negativt resultat (Galten 2012), samt av LPG og Østlandsavdelingen av Norsk Botanisk Forening også uten at funn ble gjort (Galten 2003). Slått og beite har opphørt, men innslaget av vier er lite. Svært liten forekomst, og innsamling kan være årsak til at den har gått ut. Status: Sannsynlig utgått (innsamling) 5. Engerdal: Stormyra V for Kjølland mykmatte i svakt hellende rikmyr, belagt av LPG Gammel slåttemyr i gjengroing, men uten annen negativ påvirkning og antatt intakt (Galten 2012). Status: Intakt (2002) 6. Nord for Granberget (Grenda) mykmatte i svakt hellende rikmyr, belagt av LPG Tre fertile ind. i vått strengstarr- taglstarr- sig (Galten 2012). Status: Intakt (2002) 7. NØ- sida av Volsjøen ved Lillebo svartmyr i strandkanten, sammen med c. laxa!, belagt av LPG fertile ind. mellom gråstarr (Galten 2012). Status: Intakt (2004) 8. Engerdal: Rødalen; S for Langsjøen fuktig rik bekkekant, belagt av LPG Funnstedet skiller seg vesentlig fra de andre i Engerdal (Galten 2012). Status: Intakt (2004) 9. Sørka, ned. del; Engerdal, kryssliste tatt av Finn Wischmann i et større område ved Femunden. Feiltolket navn, skal være Sorkåa (Galten 2012). Ettersøkt meget grundig av LPG og og uten resultat. Status: Sansynlig utgått (innsamling) 10. Funnet av LPG sør for Volltjønna Funnstedet ligger nær nr. 7. Ett eks. funnet i flyte- torvkant/svartdy i myrpytt, sammen med store mengder kjevlestarr og gytjeblærerot (Galten 2012). Status: Intakt (2010) 11. Belagt av LPG ved Granberget (vest for dyrkemarka) (32V , ). Til sam- men ca. 20 fertile strå i våt mosekant og på flytetorv med kjevlestarr, klubbestarr og gulstarr (Gal- ten 2012). Status: Intakt (2004) Samlet status: Galten (2012) vurderer at det er minst 7 intakte lokaliteter i Engerdal (lok. 5-11), mens 4 bør få status usikker (1-4), og for to av disse (Sorkåa og Bergesetra) mener han det antake- 22

23 ligvis er mer korrekt med utgått pga. innsamling. Kommunen har potensial for flere voksesteder, men mange egnede myrer er undersøkt svært grundig av Leif Persen Galten. Tolga: I alt 3 intakte og 2 sannsynlig intakte lokaliteter, alle i nordboreal vegetasjonssone. Det ble lett mye etter arten i 2011, men trolig var fokus for mye rettet mot ekstremrikmyr og ikke inter- mediære til middelsrike myrer. Godt potensial for flere lokaliteter, særlig mellom Vingelen og Dalsbygda. Figur 10. Lokaliteten med huldrestarr øst for Simavollen i He Tolga kan betraktes som en litt brei lagg i kanten av ei fattig ombrotrof myr (i høyre billedkant). Foto: Bjørn Harald Larsen, Rikmyr på vestsida av Øvre Tallsjøen (Reidar Elven og Randi Borgos ). Reinventert av BHL , som fant arten på flommyr (V7-6) og i våt, middelsrik fastmatte- og mykmattemyr sør- vest for Øver- Tallsjøen og opp mot Rødstjønna. Det ble registrert to delpopulasjoner med totalt ind. over et forekomstareal på til sammen 140 m 2 : 1) 22 ind. på flommyr med V6-11/V6-10/V7-4 (7/2/1), UTM 32 V (20 m 2 ), 2) 60+ ind. i bukkeblad/trådstarrsump 32V (120 m 2 ). Status: Intakt (2013) 2. Langs Gjera nordøst for Gjeråsen rikmyr, Reidar Haugan Ikke reinventert (funn ikke eldre enn 20 år). Status: Sannsynlig intakt 3. Belagt av Heidi Solstad og Reidar Elven fra Magnilldalen: m SØ f Magnillsetra nokså fattig, flat myr Ikke reinventert (funn ikke eldre enn 20 år). Intakt miljø. Status: Sannsynlig intakt 23

24 4. Funnet av GGA, Ulrike Hanssen og BHL på rikmyr øst for Olorsaloken i forbindelse med kommunal naturtypekartlegging (Hanssen et al. 2012). Sjekket på nytt , og det ble da funnet to delpopulasjoner på denne myra, men ingen ved funnstedet i 2011 (den nærmeste ca. 30 m unna). Arten stod på svært våte mykmatter (V6-9) nederst i (utflatende parti ut mot myrpytt), like ved en forekomst av småull (EN). Deler av forekomsten var på utilgjengelig løsbunns- myr. 1) ind. 32V (50m 2 ) og 2) 45 ind. 32V (30m 2 ). Status: Intakt (2013) 5. Simavollen øst, BHL ; i slakt hellende mellom ombrotrof fattigmyr og gjen- groende beiteskog (nærmest som en brei lagg). I alt ble 3 delpopulasjoner med til sammen ca. 250 ind. (ca. 130 m 2 forekomstareal) registrert i våt, kalkrik myrkant (V7-4) med flaskestarr og bukke- blad: 1) 70 ind. 32V (25 m 2 ) og 20 ind. 32V (1m 2 ), 2) ca. 150 ind. 32V (100 m 2 ) og 3) 7 ind. 32V (2 m 2 ). Status: Intakt (2013) Tynset: I samlingene ligger det 3 kollekter fra minst to lokaliteter i kommunen, samt at arten er rapportert fra Russa i Kvikne (1994). Den ble så funnet på 3 nye lokaliteter i 2012 i forbindelse med naturtypekartlegging. I 2013 ble ytterligere en ny lokalitet funnet i Aumdalen. Til sammen er det nå påvist 4 intakte lokaliteter i kommunen, mens en sannsynligvis er intakt og ytterligere to lokaliteter har usikker status. Det er fortsatt godt potensial for nye funn, særlig i Aumdalen og Magnilldalen. 1. Det ligger to kollekter fra Vetl- Marsjøen hos NTNU- VM; det ene fra 1941 ( ved nordenden av Vetl- Marsjøen i Kvikne ) og det andre udatert ( Vesle Marsjøen ). Ikke reinventert (tungt tilgjenge- lig); ortofoto viser intakte myrområder i nordenden av Vetl- Marsjøen (lavalpin sone). Status: Sannsynlig intakt 2. Belagt av Reidar Haugen i Magnilldalen, ved bru over Gjera nordøst for Gjermoen; rikmyr Reinventert av BHL uten positivt resultat, men ingen miljøendringer som kan tyde på at arten ikke lenger finnes her. Status: Usikker 3. Haugan (1995) oppgir et funn langs Russa ovenfor utløpet i Ya i Kvikne (trolig i 1994). Denne lokaliteten ble reinventert i 2012 av BHL uten positivt resultat. Ingen miljøendringer registrert. Status: Usikker 4. Kroktjønnan i Magnilldalen, KWA ; på intermediær, svært våt fastmattemyr øst for selve Kroktjønnan (8-10 individer). Status: Ny (2012) 5. Myr sør for Skjånnåråsen i Aumdalen, KWA ; individer i intermediær til middelsrik (myrkant). Status: Ny (2012) 6. Engevangen i Aumdalen, KWA (500+ individer); på våte fastmatter på rikmyr (V6-11), hardt beitet av storfe. Sjekket igjen av BHL som da registrerte ca. 200 ind., men myra var hardt nedbeitet og sannsynligvis var det snakk om minst like mange individer dette året. Status: Ny (2012) 7. Flobekken i Aumdalen, BHL ; nedenfor innsnevring på ekstensivt storfebeitet, slak. Det ble registrert 4 delpopulasjoner med til sammen ind., med et samlet fore- komstareal på 400+ m 2 ): 1) 33 ind. på svært våte fastmatter med flaskestarr 32V (40 m 2 ), 2) ind. i samme type miljø 32V (300 m 2 ), 3) 35 ind. i smal innsnev- ring i øvre del av myra 32V (20 m 2 ), 4) 20+ ind. på tuer i løsbunnsdam med kilde- horisont ovenfor 32V (50 m 2 ). 24

25 Folldal: I Meløyfloen naturreservat er det gjort 4 innsamlinger før 2013, og dette dreier seg trolig om samme lokalitet. I forbindelse med naturtypekartlegging i Folldal i 2013 ble Meløyfloen naturre- servat relativt grundig kartlagt, og det ble funnet en stor lokalitet med huldrestarr innenfor reserva- tet samt en stor og en liten lokalitet like utenfor. Kommunen har dermed tre kjente, intakte lokali- teter. 1. Johannes Lid fant arten både 28. og på Dalsæterfloa, mens Asbjørn Moen samlet den på rikmyr øst for Meløya i Dalsæterfloen er ei rikmyr som ligger øst for Meløya. Lokaliteten ble reinventert av BHL, som fant flere til dels store delpopulasjoner av arten på Dalsæter- floen (mellom Meløya og Dalsætra). Det er mulig at arten finnes også sør og øst for avgrenset lokalitet på Dalsæterfloen, og det er ikke sikkert at alle tidligere funn ligger innenfor lokaliteten. Rikmyrene nedenfor (sør for) Dalsætra ble undersøkt i 2013 uten at huldrestarr ble registrert. Følgende 6 delpopulasjoner ble funnet i 2013 (til sammen individer og forekomstareal 400 m 2 ): 1) 41 ind. i intermediær, våt fastmattemyr (flaskestarr strengstarr- frynsestarr- type) 32V , 2) 20 ind. i samme miljø 32V , 3) 200+ ind. i samme miljø 32V , 4) 10 ind. i samme miljø 32V , 5) 8 ind. i samme miljø 32V og 6) 7 ind. litt tørrere, inn mot myrkant 32V Status: Intakt (2013) 2. Meløyfloen NV, BHL ; flatmyr nedenfor svakt hellende. 3 delpopulasjoner med til sammen individer (forekomstareal m 2 ): 1) ind. på intermediære, våte fastmatter og mykmatter (V6-8/V6-9) 32V , 2) 1 ind. 32V og 55 ind. 32V i samme type miljø og 3) 40 ind. helt ned mot Einunna 32V Meløya sør, BHL ; lita intermediær flaskestarr- strengstarr- myr, forholdvis hardt beitet av storfe. To delpopulasjoner med til sammen 14 individer registrert (forekomstareal 5 m 2 ): 1) 12 ind. på intermediære, våte fastmatter og mykmatter (V6-8/V6-9) 32V og 2) 2 ind. noe tørrere ved 32V Os: I alt 19 objekter i samlingene dukker opp på Artskart, men dette dreier seg ikke om mer enn 11 lokaliteter: 1. Hummelfjellets nordli, Reidar Elven Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. To små myrer på utflatende partier i denne bratte lia ble undersøkt. Arealer med egnet habitat er svært begrenset, og med stor sannsynlighet har lokaliteten gått tapt som følge av inngrep knyttet til etablering av alpinanlegget her. På flatene hvor servicebygg og hytter er bygd, kan det ha vært myrarealer av en slik størrelse at de er egnet som leveområde for huldrestarr. Status: Utgått (inngrep/alpinanlegg) 2. Myr sør for Daleng i Vangrøftdalen, Reidar Elven Vurderes av Haugan (1995) som utgått pga. oppdyrking. Status: Utgått (oppdyrking) 3. Myrer nord for Litjåsen mot Ola (Torbjørn Volden og Reidar Elven ). Denne ligger trolig innenfor et myrområde som ble undersøkt i juli 2011 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. De best egnede arealene lå inntil et nydyrkingsfelt sørvest for Ola, og det er mulig at lokaliteten har gått tapt ved oppdyrking. Status: Usikker 4. Falksetrene i Vangrøftdalen, Reidar Elven Reinventert av BHL , som sjekket myrområdene fra 0,5 km sør for Falksætran til vel 1 km nord for setra uten at funn ble gjort. Store 25