Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO

Transkript

1 Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO

2 Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan, Skien, Lardal og Larvik. Til sammen utgjør også disse åtte kommunene de geografiske yttergrensene til geoparken. En UNESCO Europeisk geopark er et internasjonalt kvalitetsstempel som gir oss rettigheter, plikter og samarbeidmuligheter gjennom nettverket av andre geoparker i Europa. Besøk gjerne andre geoparker i Europa på Gea Norevgica Geoparks visjon er: Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv og vise sammenhengene mellom geologiske prossesser og vår eksistens. Gea Norvegica UNESCO European Geopark Gea Norvegica UNESCO European Geopark

3 Gea Norvegica Geopark utgjør et geologisk område av nasjonal og internasjonal toppklasse. Få steder finner man så stort geologisk mangfold med de innvirkningene dette mangfoldet har hatt på omgivelsene. Geologien har dannet forutsetninger for naturens mangfold, bosetninger, landbruk og næringsliv. Vårt fokus er derfor: Formidle geologiske prosessers betydning for samfunnet Gi kunnskap om bærekraftig bruk av naturarv Tilrettelegge regionens geologiske attraksjoner Synliggjøre regionens geologiske, historiske, kulturelle og økologiske kvaliteter Bruke kultur- og naturarven til å styrke identitet og stolthet Gea Norvegica UNESCO European Geopark Gea Norvegica UNESCO European Geopa-

4 Lunde Ulefoss Norsjø Gea Norvegica Geoparks geologi i korte trekk Svars Urtiden Ulefoss Svarstad Geologien i Gea Norvegica Geopark forteller en historie som strekker N seg over Siljan 1500 millioner år. Det eldste fjellet i Norge kaller vi grunnfjellet, og store områder med grunnfjell finner vi Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien. Her har berggrunnen Lunde vært gjennom flere lange episoder med foldinger og Skien 10 forkastninger, km med høye fjellkjeder som resultat. Disse fjellkjedene er nå slitt bort av vær og vind. Ulefoss Siljan Bergartene som i dag utgjør svabergene N i Kragerø, Bamble og Porsgrunn Porsgrunn befant seg en gang langt nede under høye fjelltopper. Skien Her ble bergartene omdannet til gneiser, granitter, amfibolitter og kvartsitter. Flere steder gir disse bergartene grunnlag for drift på råstoffer som 10 for km eksempel pukk, kvarts og jernmalm. Kragerø For 580 millioner år siden var det en meget spesiell vulkansk aktivitet Bamble på Baltika, N Porsgrunn den geologiske platen som Norge er en del av. Da var Fen-vulkanen aktiv, og vulkanen finner vi restene igjen av i Nome kommune. Fensfeltet er verdensberømt for sine vulkanske kalksteinsbergarter. 10 km Larvik Kragerø Forenklet geologisk berggrunnskart Bamble over geoparkområdet N Lunde Ulefoss Norsjø Norsjø Kragerø Lunde Svarstad Siljan PALEOZOIC Skien HYDROTHERMAL ÅRE MINERALISERING LARVIKITT, SYENITT OG GRANITT Porsgrunn HOVEDFORKASTNINGER Norsjø S K A G E R A K Farris PALEOZOIC HYDROTHERMAL ÅRE MINERALISERING LARVIKITT, SYENITT OG GRANITT HOVEDFORKASTNINGER ROMBEPORFYR LAVAER BASALTISKE LAVAER KARBONSKE SEDIMENTER S K A G E R A K KALKSTEIN, NEDRE PALEOZOISKE SANDSTEIN SEDIMENTER OG SKIFER Farr Larvik ROMB BASA KARB NEDR PROTEROZOIC FEN KA EKSPLO GNEISS GABBRO KVARTS 10 km PALEOZOIC HYDROTHERMAL ÅRE MINERALISERING LARVIKITT, SYENITT OG GRANITT Kragerø HOVEDFORKASTNINGER Bamble Larvik ROMBEPORFYR LAVAER BASALTISKE LAVAER KARBONSKE SEDIMENTER S K A G E R A K Farris NEDRE PALEOZOISKE SEDIMENTER PROTEROZOIC FEN KARBONATITT KOMPLEKS EKSPLOSJONSPIPER, BREKSJER GNEISS, AMFIBOLITT, GABBRO, GRANITT, KVARTSITT etc. PALEOZOIC HYDROTHERMAL ÅRE MINERALISERING LARVIKITT, SYENITT OG GRANITT ROMBEPORFYR LAVAER BASALTISKE LAVAER KARBONSKE SEDIMENTER PROTEROZOIC FEN KARBONATITT KOMPLEKS EKSPLOSJONSPIPER, BREKSJER GNEISS, AMFIBOLITT,

5 1.8 Nytiden Kvartær Tertiær Inn i oldtiden; kambrium, ordovicium og silur For omentrent 540 millioner år siden var Baltika et nedslitt slettelandskap. I tillegg lå Baltika, og dermed også Norge, sør for ekvator. De gamle grunnfjellsbergartene ble oversvømt av havvann, et tropisk hav som dekket hele Sør-Norge. I dette havet yrte det av liv. Her svømte det primitive blekkspruter og trilobitter, på bunnen levde brachiopodene, korallene, sjøliljene og mosdyrene. Mange av dyrene hadde kalkskall, og disse kalkskallene var med på å bygge tykke lag med kalkslam, blandet med lag av sand og leire. Dette er senere blitt presset sammen til lag med kalkstein, sandsteiner og skifer. Disse lagene finnes igjen som landemerket Rognsflauene i Bamble, brattkanten langs Frierfjorden og på østsiden mellom Porsgrunn og Skien. I Porsgrunn og Brevik er det drift på kalkstein fra denne gamle havbunnen fra ordovicium. Vulkanisme og jordskjelv i permtiden Mellomtiden Mellomalderen Kritt Jura Trias Perm Karbon I begynnelsen av permtiden var nesten alle jordplatene samlet i et kjempekontinent, Pangea. En slik konstruksjon er ikke stabil i lengden, og etter hvert begynte det nye kontinentet å sprekke opp. For om lag 300 millioner år siden begynte vårt område å revne, og et stort system av rifter utviklet seg. Dette var starten på dannelsen av Oslofeltet, et område som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Langs sprekkene utviklet det seg vulkaner. Ut av vulkanene strømmet det smeltemasse som størknet til bergarter som basalter og rombeporfyrer. Dypt nede i grunnen størknet digre masser etter hvert som syenitter og larvikitter og noen steder den grovkornede bergarten pegmatitt Oldtiden Devon Silur Ordovicium Kambrium 545 Urtiden

6 Den vulkanske aktiviteten gikk ikke pent og stille for seg, det var en urolig tid med mengder av jordskjelv og rystelser. Mindre sprekker dannet seg flere steder rundt vulkanene, og i sprekkene trengte det seg fram bergartssmelte. Varmen fra disse sprekkene førte til dannelsen av mange sjeldne mineraler, og blant geologer er Langesundsfjorden kjent for sitt store mineralmangfold. En del av mineralene er funnet for første gang i verden her, for eksempel thoritt, og dermed grunnstoffet thorium. Istider i kvartær Av ukjente årsaker stoppet oppsprekkingen av Oslofeltet opp. Det som i dag er Fastlands-Norge gikk inn i en geologisk sett lang, rolig periode. Innenfor området til Gea Norvegica Geopark kjenner vi ikke til vitnesbyrd fra noen geologiske hendelser før de store istidene setter i gang, for ca 2,6 millioner år siden. Da Svarstad oppsto en dramatisk klimaforverring, og isbreer har mer eller mindre dekket Norge Lunde i kanskje så mange som 40 istider, avløst av varmere mellomistider. Vi kjenner best til den siste store istiden, Weichsel, som startet for år Skien siden, og ikke minst perioden hvor denne isbreen smeltet tilbake. Dagens landskap er meislet ut av isbreenes aksjoner, og det jordsmonnet vi dyrker Porsgrunn i og bor på er i hovedsak dannet under og etter siste istid. Svabergene, sand og grusforekomster, Lågens elveløp og leirene i dalførene 10 km er alt rester etter storbreens virke og tilbaketrekking. N Ulefoss Norsjø Bamble Siljan Farris Larvik Forenklet kvartærgeologisk kart over geoparkområdet Kragerø S K A G E R A K Svarstad Lunde Ulefoss Norsjø Skien Siljan Hovedsaklig marin leire Fast fjell Raet Israndavsetninger der hvor breen gjorde små stopp under tilbaketrekkingen/smeltingen. N Porsgrunn Farris 10 km Larvik Bamble Kragerø S K A G E R A K Hovedsaklig marin leire Fast fjell Raet Israndavsetninger der hvor breen gjorde små stopp under

7 Ikke minst er raet, den store endemorenen som går rundt hele Skandinavia, et synlig monument fra siste istid i vårt område. Raet, med Jomfruland og Mølen, er et resultat av en kaldere periode etter at isbreen hadde begynt å smelte tilbake. For år siden ble det kaldere, isbreen vokste og ble stående ganske stille i en periode på 300 år, fra til På grunn av vekten av isen var landet vårt presset ned, og foran isbreen sto havvannet. Isen sto på havbunnen og i ishavet kalvet store isfjell. Steiner, sand, grus og leire ble skjøvet opp foran iskanten, tilført med breen og med smeltevann under breen. Det ble etter hvert mildere, iskappen smeltet igjen helt tilbake, og den store ryggen med løsmasser ble liggende igjen. Ettersom vekten av isen ble borte, reiste landet seg, raskt til å begynne med, så langsommere, en bevegelse som fortsatt pågår. Den lange ryggen nådde etter hvert havnivået, massene ble sortert av bølgene. Resultatet er de flotte rullesteinsstrendene vi finner på Jomfruland og på Mølen. Den geologiske historien er lang og spennende. Det er all grunn til å lære mer om den og ta vare på vitnesbyrdene etter de ulike verdener som er representert i geoparkområdet Mellomtiden Mellomalderen Nytiden Kvartær Tertiær Kritt Jura Trias Perm Karbon God tur! Oldtiden Devon Silur Ordovicium 495 Kambrium Elever fra Berg skole i Larvik på Mølen. 545 Urtiden

8 Fra landskap til landskap i BamBle Bamble er dominert av to typer landskap med vidt forskjellig geologisk historie. I vest dominerer det gamle grunnfjellet, mens kalksteiner overtar landskapstrekket videre østover fra Langesundshalvøya. Skillet mellom disse to bergartstypene kommer tydelig fram i terrenget og sees godt fra Rognstranda. De glatte, isskurte svabergene på Rognstranda er stort sett gamle gneiser, (ca 1.3 milliarder år gamle) og har en gang ligget dypt nede i en fjellkjede. Den stripete isskurte gneisen på Rognstranda er spektakulær og et kunstverk i seg selv.

9 Høgenhei reiser seg som en vegg opp av terrenget. Dette er kalksteiner, kittet sammen av kalkskall etter organismer som levde i havet for ca 400 millioner år siden Fra svabergene reiser det seg i øst en bratt kant med stripene horisontalt. Dette er kalksteiner som bare er rundt 450 millioner år gamle. På den tiden lå den geologiske platen som Norge er en del av, sør for ekvator og hele landet var dekket av et grunt tropisk hav med et yrende dyreliv. Skallrestene etter dette dyrelivet er i dag de kalksteinene som du blant annet kan se i brattkanten Rognsåsen på andre siden av Rognstranda. Også langs E18 gjennom Bamble dominerer denne brattkanten landskapet, for eksempel ved Høgenhei. Lokalt har disse brattkantene et eget navn: flauer. Kalksteinene som vi ser i flauene kan også sees mange andre steder i Bamble, for eksem Steinvika og på Langesundstangen. Langesundstangen

10 Vandring i kragerø på raet Kragerø har en fantastisk skjærgård med mange øyer, holmer og skjær. Bergartene som utgjør disse øyene ble dannet for over en milliard år siden. Siden er de blitt bearbeidet av mange istider for å få det skjærgårdslandskapet vi ser i dag. Ytterst i Kragerøskjærgården ligger Jomfruland og skjermer mot bølgene fra Skagerrak. På samme måte som Mølen i Larvik er Jomfruland del av en stor endemorene som går rundt hele Skandinavia, og som kalles for raet. Jomfruland er blant annet kjent for rullesteinene på utsida, de flotte sandstrendene på innsida, det mangfoldige fuglelivet, kulturlandskapet, hvitveisen om våren og landskapsvernområdet med en fantastisk eikeskog. Flyfoto: S.Dahlgren, regiongeolog Buskerud, Vestfold og Telemark Ytterst i Kragerøskjærgården ligger Jomfruland og skjermer mot bølgene fra Skagerrak.

11 På Jomfruland kan man vandre på raet og oppleve det spesielle Jomfrulandslyset. Den store innlandsisen som dekket hele Skandinavia under siste istid, sørget for å slipe og polere de mange svabergene. Flere steder på svabergene, blant annet på Stangnes helt sør i Kragerø, kan man se skuringsstriper etter at breen har beveget seg over og raspet opp fjellet med steiner som har vært frosset fast i bunnen. På Stangnes kan man også betrakte noen av de eldste bergartene i geopark området. Gneisene her er delvis smeltet om og knadd som deig gjennom flere fjellkjededannelser, noe man kan se i det flotte mønsteret av ganger og årer i svabergene. Svabergene på Stangnes er dannet for mer en 1 milliard år siden, men siden bearbeidet av mange istider.

12 Fra ishavsfjord i lardal til grønn dal Lågendalen i Lardal er en markert u-dal med elva Lågen slyngende i bunnen. Det er ikke uten grunn at Lågendalen ofte markedsføres som den grønne dalen. Jordsmonnet er svært fruktbart, takket være geologiske prosesser. Mot slutten av siste istid var Lågendalen en ishavsfjord som strakk seg helt opp mot Kongsberg. Det klare skillet mellom jordbruksområder og skogsområder i Lågendalen ligger på ca 170 meter, og er et mål på hvor høyt havet stod da Lågendalen var en ishavsfjord. Dette kalles for den marine grense. Under marin grense ligger jordbruksområdene på marin leire som ble avsatt på bunnen av ishavsfjorden. Slike marine leirer er flott dyrkningsjord. De er rike på næringstoffer, de er vannholdige og forholdsvis lette å pløye i. Flyfoto: S.Dahlgren, regiongeolog Buskerud, Vestfold og Telemark Lågendalen

13 gjetranger type Moen type Rombeporfyr er en typisk bergart i Lardal. Den strømmet utover som lava for nesten 300 millioner år siden. Lardal har bare noen få av de mange rombeporfyr-typene i Oslofeltet. Den vi ser mest av i Lardal er Gjetranger typen, som vi for eksempel kan finne i Kjærra Fossepark. Den kanskje aller vakreste av alle rombeporfyrer er Moen typen. Denne har krystallisert med stjernestruktur og finnes bare ved Moen i Steinsholt. En gruppe med turister får smake på de lokale grønnsakene.

14 Norges i nasjonalbergart larvik Norges nasjonalbergart heter larvikitt og er den dominerende bergarten i Larvik. Larvikitt er en meget populær prydstein som eksporteres til hele verden på grunn av sitt vakre blå fargespill. Landskapet i Larvik er preget av det kollete landskapet som en berggrunn av larvikitt ofte gir. Langs kysten er larvikitten skurt av isen som lå over landet under siste istid. Resultatet er de fine svabergene som dominerer Vestfoldkysten. Svenner fyr ligger idyllisk til langs Vestfoldkysten. Berggrunnen på Svenner er larvikitt.

15 Rullesteinstranda på Mølen er en del av en stor endemorene etter siste istid som kan følges rundt hele Skandinavia. I Larvik finner vi også Mølen, som er en del av en stor endemorene som går rundt hele Skandinavia. Dette er et istidsmonument i verdensklasse. På rullesteinstranda kan man finne bergarter fra store deler av Sørøst Norge. Disse ble fraktet til Mølen med store smelteelver da isen smeltet etter siste istid. Jordbruksarealene i Larvik ligger nesten utelukkende mellom raet og sjøen, og på selve raet. Larvikitt er en populær prydstein som eksporteres til hele verden.

16 Fenvulkanens hemmelighet i nome Geologisk er Fensfeltet ved Ulefoss verdensberømt. Det er restene av en gammel (ca 580 millioner år) utdødd kalksteinsvulkan. Allerede i 1921 påstod en av Norges store geologer, W.C. Brøgger, at kalksteinene ved Ulefoss hadde vulkansk opprinnelse. De bergartene han beskrev fra Nome kalte han opp etter gårder i området, for eksempel søvitt, melteigitt, vipetoitt, fenitt og rauhaugitt. Alle bergartene ble nøyaktig beskrevet, og Fensfeltet er en viktig referanselokalitet for vulkanske kalkbergarter. Denne gruppen bergarter kalles for karbonatitter. Flyfoto: S.Dahlgren, regiongeolog Buskerud, Vestfold og Telemark Fensfeltet sett fra lufta

17 Den flotte søvitten med Norsjø i bakgrunnen. Varmt vann som sirkulerte i bergartene i forbindelse med vulkanismen, oksiderte jern og farget bergartene røde. Denne rødfargen er opphavet til navnet Rødberg. I Rødberget ble det drevet gruvedrift på jern fra 1650 årene. Malmen fra Fen ble levert til Ulefos Jernværk. Også andre uvanlige kjemiske stoffer opptrer i karbonatittene. Etter andre verdenskrig ble det drevet på det sjeldne mineralet niob. Forekomsten av grunnstoffet thorium er velkjent og har vært med på å gjøre Fensfeltet godt kjent i Norge.

18 Forkastninger i porsgrunn og svakhetssoner Sør for Borgeåsen, på tvers av Frierfjorden og videre inn i Bamble ved Herre, går en stor, gammel forkastning. Dette er resultatet av en periode med jordskjelv for 300 millioner år siden. Forkastningen er tydelig der Ælva nordfra gjør en tilnærmet 90 graders sving. Her renner Ælva inn i forkastningen, og byen Porsgrunn vokste fram langs elvebreddene. Hvis man ser videre sørover, kan man se det blinke i mange større og mindre vann som alle ligger i det søkket som forkastningen har dannet i landskapet. Dette søkket kan vi følge helt ned til Kristiansand. Flyfoto: S.Dahlgren, regiongeolog Buskerud, Vestfold og Telemark Porsgrunn og Ælva sett fra lufta

19 Thoritt og grunnstoffet thorium ble første gang funnet på Løvøya i I Langesunds-Eidangerfjordområdet finnes det mange sjeldne mineraler. Mange av disse er funnet og beskrevet for første gang her, og forekomstene er kjent blant geologer i store deler av verden. Ett av mineralene er thoritt, funnet i 1828 på Løvøya. Thoritt inneholdt et til da ukjent grunnstoff, nemlig thorium, oppkalt etter den norske guden Tor. Som ellers i Grenland er mye av berggrunnen i Porsgrunn kalkstein. Kalksteinen, som forøvrig er full av fossiler, blir tatt ut til industrielt bruk av for eksempel Norcem i Brevik. Kalksteinen fra Porsgrunn blir til sement, men generelt kan kalksteinen brukes til mye annet, blant annet i plast, papir og tannpasta. Fra gruvene i Norcem

20 Skogkledde åser og nakne flåg i siljan Siljan er dominert av skogsområder med kolller omkring et sentralt dalføre, Siljandalføret. Dalføret er utformet av isbreer og istidsavsetningene har sørget for gode jordbruksarealer. På tur i Siljanmarka kan en se mange spor etter istiden, blant annet skuringsstriper, flyttblokker av forskjellig størrelse, sigdbrudd og jettegryter. De to bergartene syenitt og larvikitt dominerer berggrunnen i Siljan. Dette er bergarter som engang størknet fra smeltemasse langt nede i jordskorpa. For 300 millioner år siden var området preget av vulkansk aktivitet og store sprekker ble dannet. Denne perioden varte i om lag 50 millioner år, og resultatet er det som geologer kaller Oslofeltet. Skriua er en typisk kolle bestående av bergarten syenitt.

21 Skuringsstriper på toppen av Skriua Syenitter og larvikitter er begge såkalte smeltebergarter, men de består av ulike mineraler og har ulike egenskaper. Disse egenskapene er med på å bestemme hvordan landskapet ser ut. Når larvikitt forvitrer, gir den et betydelig næringsbidrag til jordsmonnet. Dette vises godt på plantedekket. Auenkollen består av larvikitt, og er et godt eksempel på en relativt lav og rund kolle med frodig vegetasjon. Syenitt derimot, forvitrer svært langsomt, og bidrar derfor lite til næringsinnholdet i jorda. Skriua i Siljan er en typisk kolle bestående av syenitt. Den har nakne, bratte flåg med skrinn vegetasjon som furu, einer og lyng.

22 1500 millioner års geologisk historie i skien Skien er en kommune med utrolig stort geologisk mangfold. En tur tvers over Skien-Gjerpensdalføret er en tur gjennom 1500 millioner års geologisk historie. Vest og nordvest for bysentrum ligger det gamle grunnfjellet. Dette er bergarter som er gamle, mer enn 1000 millioner år gamle, med spor etter fjellkjededannelser som skjedde for kanskje mer enn 1500 millioner år siden. I selve Gjerpensdalføret finner man en kombinasjon av marine leirer på kalksteinsgrunn. Kalksteinsryggene strekker seg i nord-sørgående retning, og de representerer havbunn dannet i et eldgammelt tropisk hav. For omlag 450 millioner år siden lå den geologiske platen Norge ligger på sør for ekvator. Kontinentplaten var for en stor del dekket av hav, og i dette havet levde mange dyr og planter. Mange dyr hadde kalkskall, og det er rester etter disse kalkskallene som bygger opp ryggene, lag for lag. På Kapitelberget er kryptkirken bygget på restene etter et korallrev fra denne tiden. Flyfoto: S.Dahlgren, regiongeolog Buskerud, Vestfold og Telemark Skien by og Gjerpensdalen sett fra lufta

23 Studenter på fossilt korallrev på Kapitelberget De marine leirene i Gjerpensdalen er dannet i en ishavsfjord for noen tusen år siden. Da den store isbreen som dekket Skandinavia for ca år siden smeltet, strømmet havvannet inn over vårt nedtrykte land. Leira er med på å gjøre jordsmonnet næringsrikt. Viktig bidragsyter til godt jordsmonn er også basaltene øst for dalen. Basaltene er lavaer som strømmet ut fra vulkaner for ca 300 millioner år siden. På disse vulkanske bergartene finner vi en frodig løvtrevegetasjon, noe som vises markant i terrenget. De antatt eldste jerngruvene i Norge finnes ved Fossum. Fra 1620 årene ble det fart i Fossum Jernverk som var basert på malm som ble tatt ut i Fossumgruvene. Foto: S.Dahlgren, regiongeolog Buskerud, Vestfold og Telemark Glasergruva

24 Besøk oss på: