Tilbakemelding på mitt opphold ved Monash University, Melbourne Australia

Transkript

1 Tilbakemelding på mitt opphold ved Monash University, Melbourne Australia Bakgrunn Undertegnede søkte om og fikk innvilget ett år som utvekslingsstudent ved Monash University i Melbourne Australia for skoleåret Denne tilbakemeldingen er en oppsummering av mine erfaringer fra dette året som utvekslingsstudent og vil forhåpentligvis være et nyttig bidrag i forbindelse med eventuelle senere utvekslinger med Monash. Jeg vil nevne at siden jeg reiste med familie, kone og to barn på hhv. 9 og 11 blir noen av mine erfaringer litt spesielle, og kan hende ikke særlig relevante for gjennomsnittsstudenten. Min tilbakemelding inneholder en del om det rent faglige ved oppholdet, men også noe "bits and bytes" ang rent praktiske ting. Denne tilbakemeldingen blir derfor en blanding av en faglig evaluering av Monash og kjekt å vite for studenten. Jeg har valgt å skrive tilbakemeldingen mye i meg- og vi-form, og lite akademisk formet. Mine erfaringer er gjort ved to av campusene i Melbourne, Clayton og Caulfield. Før avreise En faktor som skapte mye stress, men som var litt spesielt for min situasjon, var at ambassaden og staten Victoria opererte med ulike krav i forbindelse med visumsøknaden. Ambassaden krevde at våre barn hadde fått bekreftet opptak ved en australsk barneskole, mens skolemyndighetene i Victoria krevde at barna hadde visum før de fikk skoleplass! Dessverre ble dette veldig kaotisk for oss da ambassaden var lite behjelpelige, og det løste seg først etter noen telefoner til personell i Department of Education og noe nattarbeid med faks og . Kontakten med Department of Education ble opprettet via Family Advisory Service ved Monash, og det må nevnes at alle personer vi var i kontakt med i Australia var i særklasse hyggelig og hjelpsomme når vi tok kontakt. Dette gjaldt for absolutt alle kontorer og nivåer! Informasjon som ble mottatt fra Monash var meget bra, spesielt gjelder dette informasjonsboken Passport to Monash som vi fikk tilsendt. Dette heftet inneholdt rikelig og stort sett oppdatert informasjon, med mange Internettlinker og referanser. En liten detalj som jeg ba Markus Kennedy legge til i dette heftet var muligheten for å kjøpe såkalte call back kort for å benytte når man ringer hjem. Utenlandssamtaler i Australia er dyrt, og et slikt kort reduserer utgifter i forbindelse med telefonering betraktelig. Kan kjøpes i de fleste kiosker og såkalte milkbars lokalt over hele Australia. Fagvalg, undervisning og egenansvar Valg av fag for det første semesteret ble gjort via Monash sine hjemmesider på Internet. Det var en god investering å bruke litt tid på å sette seg inn i kursopplegg, fagplaner og webstruktur i månedene før avreise. Hjemmesidene til Monash er svært omfattende, og studiene er mye basert på bruk av disse sidene. I tillegg er kursopplegget noe ulikt det jeg var vant til i fra UiB. Dette er noe en bare må igjennom selv om det til tider kan virke litt overveldende. Det er også viktig å ha i bakhodet at fagene man velger bør kunne innpasses som en del av den kursporteføljen man har valgt å gjennomføre i sitt laveregrads studium her hjemme. Etter valg av fag, som ble sendt med i de papirer som gikk til MA, tok de seg av det praktiske vedrørende oppmelding til fagene. Dette var så klart når jeg kommer frem til mitt første semester. På grunn av ulike årstider var mitt 1. semester det 2. semesteret i skoleåret ved Monash.

2 Ved ankomst til Monash ble det arrangert en ukes felles innføring for alle utenlandsstudenter. Her fikk man en del veldig nyttig informasjon, og man traff sin "kolleger" og knyttet de første bånd. Selv om det ikke var pliktig oppmøte, dvs. det ble ikke ført fremmøteprotokoll, så var informasjonen som ble gitt av en slik art at en ikke bør miste denne uken. Noe sosialt ble også arrangert denne uken, og det var bl.a. en tur på byen med busstransport og en tur til en av Melbournes mest kjente dyreparker med australske dyr. Veldig bra opplegg for å bli litt kjent på en trygg måte. Underveis i studiene ble det gitt tilbud om å delta i en rekke utflukter og arrangementer som avholdes i regi av MA. Tilbud og informasjon om arrangement ble tilsendt pr fortløpende for de som meldte sin interesse for denne type aktiviteter. Et glimrende tilbud for utenlandsstudenten. Når man var meldt inn i et fag måtte man selv sørge for å melde seg på til undervisningen og tilleggsaktiviteter i forbindelse med faget via en nettservice som kalles Allocate+. Dette er noe a la vår egen Studentweb. Dette gjaldt selv om MA sørget for påmelding til fagene! Her måtte man være tidlig ute for å forsøke å sikre seg plass på forelesninger, lab-øvelser, tutorials og pracs. I motsetning til ved UiB var en stor del av disse tingene pliktige ved Monash. Ved å være tidlig ute med bekreftelsen av fagpåmeldingene kunne man få tilpasset timeplanen sin så optimalt som mulig. Fremmøte, innsats og resultat på en del av disse gruppesamlingene var en del av karakteren i faget, noe som er vel verdt å merke seg. Et annet moment man måtte passe på var tidsfristene. Påmeldingsfrister var vesentlig kortere enn ved UiB, det samme gjelder evt. bytte og kansellering av fag. Ved valg av fag til sitt 2. semester var en ansvarlig for påmelding til fagene selv, men campusene har studieveiledere som er meget kunnskapsrike og service innstilt. Et møte med en av dem i løpet av sommerperioden var et fornuftig valg. Noe en må være oppmerksom på i forbindelse med fagvalg er at alt er basert på at studentene benytter Internett, selv om det også er mulig å få gjort ting manuelt. For utvekslingsstudenter er det noe spesielt, da fagoppmelding må foregå manuelt. Monash operer med 2 kategorier utenlandsstudenter; exchange students og study abroad. Den førstnevnte kategori har noen begrensninger i bruk av nettløsningene og må melde seg opp til fagene ved å innlevere papirer til det lokale studentkontoret. På den annen side får man studentrabatt på kollektivtransport, noe ikke study abroad studentene får! Som nevnt ovenfor var undervisningsopplegget på Monash noe annerledes enn det jeg var vant til i fra UiB, men UiB er nå på vei inn et veldig lignende opplegg, og med den erfaring jeg har gjort meg vil jeg si at UiB er på riktig vei. Monash tilbyr studenten en rekke kursporteføljer hvor man påbegynner et 3-årig studium som leder frem til en bachelorgrad innen et bestemt fagfelt. Kursen er altså satt fra dag 1, og krever således en noe høyere bevissthet enn det den norske studenten tradisjonelt har måttet ha. Videre har jeg et inntrykk at disse kursporteføljene er noe mer målrettet mot spesifikke jobbkategorier, og mindre akademiske enn ved UiB. Som utvekslingsstudent hadde jeg en forholdsvis privilegert posisjon, og kunne velge nøyaktig hvilke fag jeg selv ønsket. Jeg hadde en rimelig spredning på mine fag, og ett fag var et 1. års fag valgt på basis av interesse snarere enn faglig fornuft, men på den annen side tok jeg også ett fag på master-nivå. De fleste fagene lå på 2. og 3. års nivå.

3 I Australia er det en annen vektlegging av fag enn ved UiB, og det er noe høyere krav til ett normert studium enn det er i Norge. Ved Monash hadde de fleste fag 6 credits, og 24 credits er et normert semester. Det er verd å merke seg at som study abroad eller exchange student er man pålagt å gjennomføre normerte studier av Departement for Immigration and Multicultural Affairs (DIMIA). Ved en lavere studiebelastning har studiestedet rapporteringsplikt til DIMIA, og studenten risikerer å få sitt studentvisum kansellert. Arbeidsmengden var høyere enn det jeg var vant til i fra Norge. Selve undervisningen var den samme som ved UiB og hele verden for øvrig, med felles forelesninger i forelesningssaler. Det var sjelden pliktig oppmøte på forelesninger, selv om det hendte. I tillegg til forelesningene ble det gjennomført ulike veiledningstimer i grupper i de enkelte fag. Det var tre typer gruppearbeid; tutorials, practicals og labs. I de aller fleste av disse var det pliktig fremmøte, og en del av det arbeidet man gjorde i disse gruppene ble regnet inn som en del av totalkarakteren. Videre var det obligatoriske oppgaver i alle fag, og disse talte også med i totalkarakteren. Som en avslutning på semesteret hadde man en 2 eller 3 timers eksamen. Fordelingsnøkkelen på verdien av disse ulike aktivitetene var gitt i fagbeskrivelsen og ble også gjennomgått av alle forelesere ved oppstart av faget. En typisk nøkkel var at eksamen teller 40 til 50 % av totalkarakteren, og resten utgjøres av innsatsen underveis i semesteret. På toppen av dette hadde man muligheter for å få bonuspoeng underveis dersom man presterte over kravene på en eller annen måte. For undertegnede var dette en etterlengtet og meget positiv måte å gjennomføre fag på. Mitt inntrykk av foreleserne ved Monash er at de holder et meget høyt faglig nivå og de virket oppdaterte. Ikke alle er like gode pedagoger, men det er noe alle undervisningssteder sliter med. Samtlige av mine forelesere var meget hyggelige og imøtekommende, og jeg opplevde alltid å ha en god kommunikasjon med dem. Det var mulig å få hjelp og tilbakemeldinger underveis, og de var åpne for kommentarer og forslag i tillegg til at de gjerne tok en faglig prat på tomannshånd. Rammebetingelser som forelesningssaler, datalaber, og felles anlegg hadde god standard og god tilgjengelighet. Antallet datalaber og maskiner tilgjenglig for studenter virket å være på et rimelig nivå, men midtveis i semesteret når oppgaver skulle innleveres og i eksamensperioder ble det ofte tendenser til kø på disse labene fordi mange tok med seg de avsluttende arbeidene til universitetet. I disse periodene var tilgjengeligheten på en PC noe i underkant av hva en kunne ønske. Undervisningsanlegg var rimelig tidsriktige og teknisk avanserte i tillegg til at de fungerte og foreleserne kunne bruke systemene. Forelesningssaler var greit innredet med rikelig plass i de aller fleste tilfeller. Kun i ett fag opplevde jeg at kapasiteten på en forelesningssal var alt for liten, men dette var et unntakstilfelle. Det ble opprettet flere forelesninger i dette faget og antallet studenter ble fordelt på disse forelesningene. Alt av forelesninger lå eller ble fortløpende lagt ut på fagets nettsider og kunne fritt lastes ned av studentene. En del av fagene hadde også egne diskusjonssider på nettet hvor studenter kunne drøfte problemer med hverandre og foreleser. Tilleggsfasiliteter Universitetetsbiblioteket var svært bra med et stort utvalg av litteratur, PC-er, leserom og kvalifisert stab. I tillegg fantes det et rikt tilbud av steder for å kjøpe og innta mat av alle typer og fasonger. Australiere elsker å spise hurtigmat, og tilbudet er meget bredt, om enn av en forholdsvis lav kulinarisk standard og ikke særlig sunt. Det er dog veldig rimelig å spise på

4 disse stedene. Campusene hadde også bokhandlere, kiosker, treningssentre og servicefunksjoner for f.eks. kopiering og innbinding. Siden dette var campuser lå alt rimelig samlet innenfor et begrenset område, og alt var lett tilgjengelig. Så vidt jeg kunne registrere var det også greit tilrettelagt for handikappede. For den som ønsker å være en aktiv student finnes det mange tilbud om foreninger og studentfelleskap hvor en kan bidra til fellesskapets beste. Boforhold, levekostnader og infrastruktur Melbourne er en storby som måler ca 50 km i radius og har ca 3,5 millioner innbyggere. Det er en by med store variasjoner, og et meget pent opparbeidet sentrumsområde. Standarden er jevnt over høy, og jeg registrerte ingen rene slumområder selv om det selvfølgelig er store ulikheter. Vi bodde ca 40 km fra sentrum på sørøst siden av byen i en av Melbournes mange forsteder, hvor vi leide et hus. Jeg hadde, med unntak av rent faglig samarbeid, ingen særlig kontakt med andre studenter. Mitt inntrykk er dog at de fleste studenter valgte å leie hybler eller bo i bokollektiv i umiddelbar nærhet av universitetet. Avstandene er store i denne byen, og har man ikke bil er det nesten et must å bo i nærheten av undervisningsstedet. Når det er sagt skal det også nevnes av byen har et meget godt kollektivtransporttilbud, med priser vi bare kan drømme om her i Norge. Alle typer transport, tog, buss og trikk benytter samme billettsystem, og billetter løses på tid innenfor valgte soner og kan benyttes på alle transporttyper innenfor tidsbegrensningen og sonevalget. En etter min mening genial løsning, og når prisene er rimelige og avgangshyppighet i tillegg er rimelig høy blir det et funksjonelt og reelt tilbud til de reisende. Innledningsvis nevnte jeg at jeg tok fag ved Clayton og Caulfield i mitt første semester, og disse to campusene ligger 15 minutter kjøring fra hverandre. Det går campusbuss mellom disse to stedene, og det er fullt mulig, om enn ikke praktisk å studere ved to campuser samtidig. Andre campuskombinasjoner er ikke å anbefale. Levekostnader i Australia er betydelig lavere enn i Norge, ca 1/3 til 1/2 av norsk nivå. Som student får en derfor mye igjen for pengene. Vi leide som nevnt hus og installerte oss som en familie i et australsk nabolag. Hus leies ut umøblert i Australia, og det påløp derfor en kostnad med møblering, samt at vi anskaffet oss en bil. Disse tingene ble solgt uten særlige problemer før avreise, og sett over året som helhet ble det ikke de store utgiftene. Bilen gjorde også at vi kunne reise rundt i landet for å se oss om, og vi dekket største delen av Victoria, deler av South Australia og deler av New South Wales på våre turer. Landet er som laget for å reise i og dette var kjempeopplevelser vi ikke vært foruten. I tillegg benyttet vi mye av tiden til reiser i og rundt Melbourne, og Melbourne er en by jeg absolutt kan anbefale. Våre barn gikk på en lokal barneskole, og dette var også en svært positiv erfaring. En kommentar er at man som utlending må betale en ikke ubetydelig sum for å ha barn i skole i Australia. For vår del kom det på ca Nkr for våre to barn dette året. Selv om det er fradragsberettiget på skatten betyr det en kraftig kostnad å ta barn med. Det er pålagt å ha barn i skole dersom man kommer på andre visum enn turistvisum, og dette betyr også en liten utfordring i det at skole (og derfor også boområde) må være valgt før avreise. Det kan også nevnes at dersom man har bolig hjemme som man ønsker å leie ut er det en fordel å leie ut 1. juli til 30. juni. På denne måte vil ikke leieinntekter bli skattepliktige. Konklusjon Mitt år som utvekslingsstudent ved Monash har vært en meget innholdsrik og gjennomgående flott opplevelse. Alt i fra forberedelser, mottak og gjennomføring har vært svært bra, med

5 unntak av noen få detaljer som ikke på noen måte ødelegger helheten. Monash er et universitet med gode lærekrefter, gode undervisningsforhold og et godt undervisningsopplegg, og jeg har gjort erfaringer som jeg tror jeg vil kunne dra nytte av resten av livet. I tillegg har Monash et renommé som et av Australias beste universitet og papirer derfra er da også svært gode å ha med seg. En del av undervisningsopplegget er ulikt det jeg har vært vant til i fra Norge, og etter min mening bedre enn det jeg er vant til. En annen ting jeg satt pris på ved Monash, og som jeg tror med fordel kunne vært innført i Norge er at studenten ikke i så stor grad er overlatt til seg selv i forhold til hva man vil delta på eller ikke delta på. Differansen mellom videregående skoler og universitet i Norge kan bli i største laget for enkelte, ved Monash synes jeg man hadde funnet en balanse som var fordelaktig for studenten. Ved Monash er målet å gi studenten en målrettet utdannelse fra dag én med tanke på jobb. Studier og studietiden er kostbar for studenten, og det hadde man tatt konsekvensene av. Melbourne er en veldig flott by, og Australia er et fantastisk land med mange muligheter og spennende opplevelser for alle typer mennesker. Livsstilen er veldig lik vår, levekostnader svært rimelige og menneskene er gjestfrie og varme. Avslutningsvis vil jeg få takke UiB for at jeg fikk muligheten til å være universitetets representant ved Monash University. Jeg har jobbet for å være en positiv representant for UiB, og håper at min innsats bidrar til at flere studenter ved UiB får muligheten til å være utvekslingsstudent ved Monash. Det er min anbefaling at flere får denne muligheten.