Pengepolitiske komiteer og kommunikasjon. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 15. januar 2013

Transkript

1 Pengepolitiske komiteer og kommunikasjon Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 15. januar 2013

2 Bakgrunn Bare en sentralbank i hvert land Må sammenlignes med andre sentralbanker Det er bred enighet om: Målet for pengepolitikken - prisstabilitet At sentralbanker skal være uavhengige i bruk av virkemidler for å oppnå målet At komiteer fatter pengebeslutninger At det skal være åpenhet om beslutningene 2

3 Men ingen fasit om: Hvordan komiteene skal settes sammen Hvilken arbeidsform de skal ha Hvordan åpenhet om pengepolitikken skal praktiseres Hva er forskjellene? Hva gjør Norges Bank? Hva gjør andre sentralbanker? 3

4 Premisser for delegering av pengepolitikken til en uavhengig institusjon Klart definert mål Oversiktlig gjennomføring åpenhet og effektiv kommunikasjon Må kunne evalueres i etterkant Tolkning og implementering av premissene er ikke uten utfordringer Hva er egentlig løpende inflasjon? Langt etterslep mellom virkemiddelbruk og resultat Nye sjokk i mellomtiden? Hva er den økonomiske transmisjonsmekanismen? 4

5 Hvorfor pengepolitiske komiteer? Beslutninger under betydelig usikkerhet Sikrer at enkeltpersoners særinteresser ikke får dominere Forsikring mot store feilgrep Grupper fatter ofte bedre beslutninger enn enkeltindivider Beslutninger blir basert på et bredere vurderingsgrunnlag 5

6 Den britiske sentralbanksjefen Mervyn King: The best way to make technical judgements under uncertainty is by making use of the accumulated wisdom of a committee whose members can pool their knowledge and expertise. 6

7 Hvor stor skal komiteen være? Ut fra teorien ingen riktig størrelse I praksis varierer fra land til land Det må være tilstrekkelig mangfold og erfaring blant medlemmene for verdiskapende debatt og beslutningsdyktighet Jo flere medlemmer jo vanskeligere og mer tidkrevende vil det bli å fatte beslutning Klare fordeler ved en relativt liten komité (7-9) Anne Sibert: Komiteen bør være av dinner party size 7

8 Sammensetning av pengepolitiske komiteer Komiteer kan være enten kollegiale eller individualistiske Ingen klare svar i teorien eller praksis på hva som er riktig sammensetning og arbeidsform for komiteer eller hva som er riktig arbeidsdeling mellom sentralbankens stab og komiteen Praksis varierer 8

9 Kollegial komité Konsensus, men kan være avstemning Medlemmene legger vekt på å fremstå som enige utad ingen offentlig uenighet. Banken og dens mandat har forrang, ikke personene som sitter i komiteen Konsensus bør ikke forveksles med enstemmighet graden av støtte for den vedtatte beslutningen kan variere Eksempler: Australia, Norge, ESB 9

10 Mulige fordeler og ulemper ved kollegiale komiteer Fordeler Insentiver for å lytte og lære og sammen finne gode løsninger for institusjonen det kollektive fremfor individuell prestisje Ulemper Muligheten for at et medlem kan skjule seg bak gruppen en unngår å ta ansvar og blir i realiteten en gratispassasjer 10

11 Individualistisk komité Det forventes ikke enstemmighet Beslutningene tas ved flertallsavstemning Hvert medlem står individuelt ansvarlig for sin stemme Medlemmene legger ikke vekt på å fremstå samlet utad og gjør det ikke Eksempler: Sverige, UK 11

12 Mulige fordeler og ulemper ved individualistiske komiteer Fordeler: Individuelt ansvar kan gi gode insentiver Ulemper: Sentralbanken kan risikere å snakke med mange stemmer det kan bli uklart hvilken retning pengepolitikken er tenkt å ta Blinder: Det kan bli en kakofoni av stemmer Individ foran institusjonen 12

13 Medlemmer Interne (dvs. heltidsansatte i sentralbankene, enten executive eller non-executive ) Eksempler: Sverige, Canada, USA Interne og eksterne Eksterne på heltid Eksempel: England hvor de eksterne ikke har annet ansvar enn pengepolitikken Eksterne på deltid Eksempler: Norge, Australia, Island 13

14 Interne medlemmer Mulige fordeler: Mer tid til fordyping Lik kunnskap om pengepolitikken Alle medlemmene kan følge prosessene hele veien og på nært hold Mulige ulemper: Fare for gruppetenkning Kontrollfunksjon som følger av eksterne medlemmer går tapt Hvis non-executive har muligens for god tid 14

15 Interne og eksterne medlemmer Mulige fordeler: Eksterne skaper motvekt mot det interne miljø Mer diversifisert syn, synspunkter og vurderinger Mer aktiv debatt om pengepolitikken Økt politisk legitimitet og kredibilitet Mulige ulemper Fare for at eksterne medlemmer ikke blir hørt i tilstrekkelig grad 15

16 Kommunikasjon Alle legger vekt på åpenhet og kommunikasjon, men praksis varierer: Pressemeldinger om beslutningene ulik detaljeringsgrad Regelmessige pengepolitiske rapporter Pressekonferanser etter rentebeslutninger eller pengepolitiske rapporter Taler Høringer/rapporteringer til politiske myndigheter Referater ulik detaljeringsgrad 16

17 Kriterier for god kommunikasjon Klar Ikke rom for feiltolkning Ikke upresis Effektiv Unngå at mottakeren må bruke mye tid på å finne og tolke relevant informasjon Ærlig Ekstern kommunikasjon gjenspeiler den interne beslutningsprosessen Godt byråkratisk håndverk Premisser Analyse Avveiing Konklusjon 17

18 Referater fra rentemøter Varierer fra sentralbank til sentralbank I mange tilfeller publisert etter ca. to uker Sveriges riksbank publiserer et detaljert referat med navngitte uttalelser, synspunkter og stemmegivning Mange publiserer redigerte referater med varierende detaljeringsgrad av diskusjonen eksempler: Australia, UK, USA, Island og Norge Noen publiserer ikke referater eksempler: ESB, Canada og New Zealand Med en kollegial komité kan en ikke samtidig ha referat med individuelle synspunkter (Blinder) 18

19 Navngivning varierer i referater fra rentemøter hvor beslutninger tas ved avstemning. Eksempler: Sveriges riksbank: Navngitte synspunkter og stemmegivning Bank of England og FOMC: Navngitt stemmegivning, men ikke navngitte synspunkter, Seðlabanki Íslands: Ikke navngitte synspunkter og heller ikke stemmegivning (stemmegivningen offentliggjøres en gang i året for det foregående kalenderåret) 19

20 Nytt Norges Bank Working Paper (Apel et. al 2013) Spørreundersøkelse blant medlemmene i komiteene i Norges Bank og Sveriges riksbank Medlemmene gir sterk støtte til deres respektive komitéstruktur og organisering Staben viktigere som informasjonskilde enn de andre komitémedlemmene. 20

21 Nærmere om Norges Bank Hovedstyret fatter rentebeslutningen Syv medlemmer To interne; sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen Fem eksterne (ikke heltidsansatte i banken har sitt primære virke utenfor banken) Hovedstyret har også ansvar for resten av bankens virksomhet 21

22 Nærmere om hovedstyret Kollegial komité Medlemmene står samlet bak rentebeslutningen De eksterne medlemmene kan være motvekt mot meningskulturer som eventuelt måtte oppstå i banken Har en viktig rolle i å gi tilbakemelding på kvaliteten på beslutningsgrunnlaget som bankens stab utarbeider 22

23 Åpenhet Norges Bank legger stor vekt på åpenhet Banken må stå til rette for gjennomføringen av mandatet Årsberetninger Høringer i Stortinget Norges Bank Watch Andre eksterne evalueringer 23

24 Kommunikasjon Tilpasset hovedstyrets arbeidsform Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen uttaler seg på vegne av hovedstyret Konsensusbasert Alt relevant material offentliggjøres, inkl. analyser og hovedstyrets avveiinger 24

25 Kommunikasjon forts. Pengepolitisk rapport Rapporten inkluderer en prognose ikke et løfte for styringsrenten tre år fram i tid Handlingsmønsteret for pengepolitikken er bl.a. kommunisert gjennom kriterier for en god rentebane formalisert gjennom en matematisk tapsfunksjon 25

26 Hovedstyrets vurdering Hovedstyrets reelle drøfting av pengepolitikken skjer i et 2 dagers møte 14 dager før publisering av rapporten. På bakgrunn av denne drøftingen utarbeides utkast til hovedstyrets vurdering som hovedstyrets medlemmer gir sine merknader til. Hovedstyrets vurdering publiseres i pengepolitisk rapport og er et referat fra de pengepolitiske drøftingene i hovedstyret. Hovedstyrets vurdering inkluderer en beskrivelse av utviklingstrekk som hovedstyret har festet seg ved, vurdering av situasjonen og utsikter, og beslutningen om styringsrenten og intervallet som renten bør ligge i fram til neste rapport. 26

27 Hovedstyrets vurderinger forts. Hovedstyrets vurdering er publisert i Pengepolitisk rapport og er derfor tilgjengelig på pressekonferansen som holdes etter rentemøtet Andre sentralbanker som publiserer referater fra rentemøter gjør det i de fleste tilfeller 2 (Australia, UK, Island, Sverige) eller 3 uker (US Fed) etter rentemøtene 27

28 Sagt om Norges Bank Professor John B. Taylor: Norges Bank is a remarkably transparent central bank. [I]t announces not only its most recent interest rate decision, but also the likely path for its interest rate decisions in the future. While some have criticized publishing future interest rate forecasts, the experiences in Norway and Sweden show that there are advantages of such increased transparency. 28

29 Oppsummering Det har vært store endringer i pengepolitikken internasjonalt og i Norge de siste tiårene Sentralbanker er blitt uavhengige i utøvelsen av pengepolitikken Beslutninger tas i de fleste tilfeller av komité Større åpenhet om pengepolitikken utvikles stadig Mer effektiv kommunikasjon utvikles stadig 29

30 Oppsummering forts. Det er forskjeller mellom land i organiseringen av pengepolitikken: Hvordan fattes beslutninger? Hvordan opererer beslutningskomiteene? Hvordan kommuniserer sentralbanker pengepolitikken? Ingen mønsterpraksis Forskjellene skyldes trolig ulik historie og ulike sosiale og politiske strukturer og tradisjoner Hver enkelt land har valgt en modell som det mener passer best Hvor detaljert referat avhenger i stor grad av om den pengepolitiske komiteen er kollegial eller individualistisk men store forskjeller internt i hver gruppe 30